Styremøte nr. 4/2010

Transkript

1 Styremøte nr. 4/2010 Tid: 7. og 8. oktober okt kl inkl. ettermiddagsseminar. Påfølgende middag fra kl okt kl Sted: Møterom Ørneredet, Høgskolen i Gjøvik Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 43/10 Innkalling til styremøte nr 4/ Sak STY 44/10 Saksliste... 3 Sak STY 45/10 Protokoll fra styremøtet nr. 3/ Sak STY 46/10 Tertialrapport nr 2/ Sak STY 47/10 Ny ledelsesordning ved HiG? Ansatt eller valgt rektor? Sak STY 48/10 Fokuspunkter for styret til august Sak STY 49/10 Endring av antall studieprogram innen Bachelor i ingeniørfag Diskusjonssak: Sak STY 50/10 Personal og organisasjonspolitikk Orienteringssaker: Sak STY 51/10 Campusutvikling Sak STY 52/10 Orientering om opptak Sak STY 53/10 Orientering om PIU Sak STY 54/10 Orientering om anmeldelse Sak STY 55/10 Eventuelt Gjøvik 27. september 2010 Inge Øystein Moen, Høgskoledirektør Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 1/38

2 Sak STY 43/10 Innkalling til styremøte nr 4/2010 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 4/2010 Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 2/38

3 Sak STY 44/10 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 4/2010, sakene 43/10 55/10. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 3/38

4 Sak STY 45/10 Protokoll fra styremøtet nr. 3/2010 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøtet nr 3/2010, 16 juni 2010 Saksopplysninger Forslag til protokoll for styremøte nr 3/2010 er justert i henhold til de innspill som innkom i høringsrunden. Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar protokoll for styremøte nr 3/2010 Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 4/38

5 Sak STY 45/10 Vedlegg Styremøte nr. 3/ protokoll Tid: , kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Ingegerd Palmér, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant, tiltrådte under sak 35 Lars Erik Flatø, ekstern representant, gikk under sak 42. Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig personale Geir Magne Heggen, studentrepresentant Ingvild Mælum, studentrepresentant Are Strandlie, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn./adm. personale Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Kai Jacobsen, økonomidirektør, til stede under sak 32 til 38. Gikk under sak 38. Morten Irgens, dekan IMT, til stede under sak 32 til 36. Gikk under sak 36. Roger Lian, dekan HOS, til stede under sak 32 til 38. Gikk under sak 38. Astrid Stadheim, stedfortredende for dekan TØL, til stede under sak 36 Protokoll fra møtet ført av seniorrådgiver Torunn Linneberg Beslutningssaker: Sak STY 32/10 Innkalling til styremøte nr. 3/2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 3/2010 Enstemmig vedtatt. Sak STY 33/10 Saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 3/2010 med tillegg, sakene 32-42/10 Høgskoledirektøren foreslo en tilleggssak under sak 42 Eventuelt: Evaluering av styrets arbeid. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 5/38

6 Høgskoledirektørens forslag til vedtak med hans tillegg ble enstemmig vedtatt. Sak STY 34/10 Protokoll fra styremøtet nr. 2/2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar protokoll for styremøte nr 2/2010 Enstemmig vedtatt Sak STY 35/10 Tertialrapport 2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret tar rapport pr. 1 tertial 2010 til etterretning. Enstemmig vedtatt Sak STY 36/10 Langtidsbudsjett Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar: 1. Rullert langtidsbudsjett med foreløpige rammer for budsjett 2011 som vist i vedlagte tabeller. 2. Høgskoledirektør bes om å gjennomføre en strategisk analyse av studieporteføljen til bruk ved neste rullering av langtidsbudsjett. Enstemmig vedtatt Styret er fornøyd med arbeidet med langtidsbudsjettet. Sak STY 37/10 Campusutvikling Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Høgskoledirektøren gis fullmakt til å si opp husleiekontrakten med Statsbygg for A-bygget, og forhandle videre med Industribygg AS med sikte på å bygge nytt bygg til erstatning av A-bygget innenfor de føringer som langtidsbudsjettet gir. Rektor foreslo som tillegg til vedtaket: Styret ber om å få saken til en siste vurdering før kontrakt med Industribygg AS kan inngås. Høgskoledirektørens forslag til vedtak med rektors tillegg ble enstemmig vedtatt Sak STY 38/10 Ny ledelsesordning ved HiG Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 6/38

7 Styret ber: 1. høgskoledirektøren, i samråd med rektor, om å gjennomføre en utvidet prosess for å få informert mer omkring innhold og konsekvenser av en eventuell overgang til ansatt rektor og ekstern styreleder ved HiG. Høgskolestyret vil selv være representert på deler av prosessen. 2. høgskoledirektøren om å legge vekt på å foreslå en modell med deling av praktisk ansvars- og arbeidsområde mellom rektor som øverste daglige leder og høgskoledirektør, som sikrer best mulig kontinuitet i administrativ ledelse og støtte. 3. om at saken legges fram til endelig beslutning på styremøtet 7-8. oktober. I møtet la høgskoledirektøren fram følgende nye forslag til vedtak: Styret ber: 1. høgskoledirektøren, i samråd med rektor, om å gjennomføre en utvidet prosess for å få informert og diskutert mer omkring innhold og konsekvenser av en eventuell overgang til ansatt rektor og ekstern styreleder ved HiG. Høgskolestyret vil selv være representert på deler av prosessen. 2. høgskoledirektøren om å utrede en modell med deling av praktisk ansvars- og arbeidsområde mellom rektor som øverste daglige leder og høgskoledirektør, som sikrer best mulig kontinuitet i administrativ ledelse og støtte ved en eventuell overgang til ansatt rektor. 3. om at saken legges fram til endelig beslutning på styremøtet 7-8. oktober. Høgskoledirektørens nye forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 39/10 Generelle etiske retningslinjer for ansatte ved HiG Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar Generelle etiske retningslinjer for ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. I møtet la høgskoledirektøren fram følgende nye forslag til vedtak: Styret vedtar Generelle etiske retningslinjer for ansatte ved Høgskolen i Gjøvik, og ber høgskoledirektøren innarbeide innspill fra debatten. Høgskoledirektørens nye forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 40/10 Kjøp av aksjer i Vitensenter Innlandet Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar: 1. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å inngå avtale om kjøp av aksjer for kr i Vitensenter Innlandet. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 7/38

8 2. Høgskoledirektøren gis, i samråd med rektor, fullmakt til å inngå tilhørende aksjonæravtale og samarbeidsavtale. Forslaget til vedtak ble enstemmig vedtatt Orienteringssaker: Sak STY 41/10 Om prosjekt innlandsuniversitetet (PIU) Sak STY 42/10 Eventuelt Oppfølgingspunkter fra debatten i sak 42/10, Eventuelt: 1. Evaluering av styrets arbeid: I diskusjonen var følgende momenter framme: 1. Bærekraftighet og innovasjon - hvordan kan HiG bidra? 2. Rekrutteringsutfordringene både av fagpersonell og studenter 3. Faglig påfylling fra interne/regionale miljøer i tilknytning til styremøtene 4. Involvere alle styrerepresentantene i diskusjonene; sørg bl.a. for at nye studentmedlemmer blir godt inkludert. 5. Vurdere Powerpoint-presentasjoner i styremøtene i viktige saker, og la dekaner/stabsdirektører bidra. 6. Viktig med fokus på strategiske saker, som for eksempel PIU Disse punktene vil danne grunnlag for en sak om fokuspunkter som fremmes i første styremøte til høsten. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 8/38

9 Sak STY 46/10 Tertialrapport nr 2/2010 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Grunnlagsdokument Saksopplysninger: Tertialrapporten viser måloppnåelse i forhold til høgskolens plan for Rapporten har samme målstruktur med sektormål og virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere som KD har etablert. De fleste styringsparametere vil bare bli rapportert på årsbasis, for eksempel studiepoengsproduksjon og publiseringspoeng for forskning. Rapporten er akkumulativ, slik at tertialrapport 3 i hovedsak sammenfaller med rapportdelen i Rapport og planer ( ) som skal sendes KD 1. mars Økonomirapporteringen består av høgskolens internregnskap, oversikt over bruk av strategiske tildelinger og en risikovurdering i forhold til måloppnåelse. Internregnskapet omfatter høgskolen totalt og hver enkelt budsjettenhet. For hver enhet framgår resultatet for ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet hver for seg. Finansregnskapet er lagt ved i eget vedlegg. Dette retter seg mot KD, og er satt opp og kommentert i henhold til eksplisitte krav fra departementet. Vurdering: Sammendrag av økonomisk status med vurdering av utviklingen videre framover Status for høgskolens samlede økonomi er god pr. 2. tertial Regnskapet viste et positivt budsjettavvik på 6,744 mill.kr. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over budsjettavvikene pr. 1. tertial og prognose for hver enkelt budsjettenhet. På basis av vurderinger gitt av dekanene for avdelingene og stabsledere for FA/HiG felles, har høgskoledirektøren en samlet prognose etter 2. tertial på 6,8 mill.kr i 2010, som framkommer slik: Budsjettenhet Avvik 2.tertial 2010 Prognose 2010 Avvik 2. tertial 2009 HOS IMT TØL HiG felles FA HiG samlet Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 9/38

10 HOS hadde et positivt budsjettavvik på 0,226 mill.kr. Avdelingen har hatt lavere lønnskostnader enn budsjettert pga en situasjon med mange sykmeldte og tilsvarende refusjon for disse. Prognosen for året er at det samlede resultat vil være i balanse. IMT hadde et positivt budsjettavvik 1,206 mill.kr. Hovedårsaken er innsparing på øvrige driftskostnader og ledighet i stillinger. Prognosen for året er +0,8 mill.kr. TØL hadde et positivt avvik på 2,802 mill.kr. Dette skyldes hovedsakelig innsparing på øvrige driftskostnader. Omsetningen på bidrags- og oppdragsvirksomheten er 1,567 mill.kr lavere enn budsjettert. Prognose for året er +2,5 mill.kr. HiG felles hadde et positivt avvik på kr 2,101 mill.kr. Avviket skyldes innsparing på lønn og utsatte investeringer. Prognosen for året er +2,0 mill.kr. FA hadde et positivt avvik på 0,409 mill.kr. Dette skyldes merinntekter og ledighet i stillinger. Prognose for året er +1,5 mill.kr pga. at avsatte lønnsmidler i forbindelse med årets lønnsoppgjør er større enn den faktiske virkningen av lønnsoppgjøret. Strategiske midler: Samlet sett er det disponert 26 % av disponible strategiske midler i Prosjektene er grovt sett i rute. Følgende prosjekter er avsluttet: Forskning innen radiografi, Videreutdanning/master radiografi, Forprosjektering av paraplyprosjekt omsorg, lokalsamfunn og kommunikasjon, Omorganisering og markedsføring av masterstudiene, Kompetansemotor innlandet og Læringsbarrierer i studiet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar tertialrapport pr. 2 tertial 2010 til etterretning. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 10/38

11 Sak STY 46/10 Vedlegg Tertialrapport nr 2/2010 Se separat vedlegg Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 11/38

12 Sak STY 47/10 Ny ledelsesordning ved HiG? Ansatt eller valgt rektor? Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Diskusjonsnotat Vedlegg: Høringsuttalelse fra NTL, datert Saksopplysninger I styremøtet mars 2010 vedtok styret enstemmig i sak 16/10 Eventuelt: Styringsmodeller for HiG. Styret ber administrasjonen om et forberedende notat i lys av ny styreperiode fra 01 august 2011 og prosessen med Innlandsuniversitetet å utrede spørsmålet om valgt eller ansatt rektor og om en prorektorordning med to prorektorer ( én for forskning og én for utdanning). I neste styremøte 30. april (lukket møte, rektor og prorektor fratrådte) vedtok styret enstemmig i sak 23/10 Vurdering av ledelsesordning ved HiG bør rektor velges eller ansettes: Styret vurderer at ansatt rektor er til beste for høgskolens drift. Styret ber om at alternativ ledelsesmodell blir vurdert og drøftet i høgskolens interne organer. Beslutningsgrunnlag og innstilling legges fram på styremøtet for endelig vedtak i juni. I styremøtet 16. juni vedtok så styret enstemmig i sak 38/10 Ny ledelsesordning ved HiG: Styret ber: 1. høgskoledirektøren, i samråd med rektor, om å gjennomføre en utvidet prosess for å få informert og diskutert mer omkring innhold og konsekvenser av en eventuell overgang til ansatt rektor og ekstern styreleder ved HiG. Høgskolestyret vil selv være representert på deler av prosessen. 2. høgskoledirektøren om å utrede en modell med deling av praktisk ansvars- og arbeidsområde mellom rektor som øverste daglige leder og høgskoledirektør, som sikrer best mulig kontinuitet i administrativ ledelse og støtte ved en eventuell overgang til ansatt rektor. 3. om at saken legges fram til endelig beslutning på styremøtet 7-8. oktober. I etterkant av styremøtet har høgskoledirektør og rektor hatt 3 møter med de hovedtillitsvalgte for å drøfte hvordan en slik utvidet prosess med informasjon og diskusjon om saken best kunne gjennomføres. Det ble enighet om at dette kunne gjøres ved at vi inviterte eksterne innledere til å markedsføre de ulike løsninger på møter der alle ansatte ble invitert til å delta. Under personalseminaret på Sundvollen 12. august hadde ekstern styreleder ved Høgskolen i Bodø, professor, direktør Magnus Rindal og eksternt styremedlem HiG, rektor, professor Ingegerd Palmér innlegg til fordel for ordningen med ansatt rektor og oppnevnt ekstern styreleder. Innledningene ble etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 12/38

13 Deretter hadde vi et allmøte 8. september på HiG der tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor Geir Ellingsrud hadde en innledning til fordel for valgt rektor og rektor som styreleder. Igjen med etterfølgende spørsmål og diskusjon. Fagforeningene ble gitt en frist til 16. september på å sende inn eventuelle nye uttalelser omkring saken utover de som tidligere er innsendt og som ble framlagt for styret 16. juni. Innen fristen hadde NTL sendt inn slik uttalelse. De oppsummerer uttalelsen slik:.. mener vi i NTL-Gjøvik at de prinsipielle argumentene som er blitt framført for en endring av ledelsesordningen ikke på langt nær er gode nok. Vi støtter den nåværende ledelsesordningen med internt styreflertall og valgt rektor. Dersom styret holder fast på sin beslutning om å endre ledelsesform, til tross for uttalt motstand fra de ansatte og deres organisasjoner, bør det først avholdes en avstemning om saken blant de ansatte ved HiG (se ellers vedlegg). I tillegg ble det avtalt at høgskoledirektøren vil avholde et formelt forhandlingsmøte med de hovedtillitsvalgte før neste styremøte omkring en eventuell overgang til ansatt rektor og ekstern styreleder. Dette i tråd med Kunnskapsdepartementets råd om saksbehandling i saken. Et slikt møte vil formelt være forhandlingsmøte, men det er ikke sentral tvistemålsbehandling i et slikt spørsmål, styret avgjør til sist selv saken. Referat fra dette møtet vil bli ettersendt. Vurdering I debatten ved HiG og i den allmenne UH-debatten har høgskoledirektøren notert følgende argumenter til fordel for hver av de to ledelseordningene: Argumenter for ansatt rektor kan være: a. -sikre at HiG får en god strategisk ledelse b. -bidra til profesjonalisering av rektorrollen c. -sikre god ledelse av HiG etter overgang fra departemental detaljstyring til mål/resultatstyring med større handlefrihet d. -sikre ryddigere forhold mellom styret og daglig ledelse ved at rektor ikke sitter i styret e. -sikre en bredere involvering i utvelgelsen av rektor gjennom ansettelsesprosess og derved også sikre legitimitet f. -sikre at styrets vedtatte utviklingslinjer for HiG videreføres g. -sikre styret påvirkning på hvem som blir rektor og derved at styret kan ivareta overordnet styringsansvar h. -sikre mulighet for kontinuitet i HiGs øverste ledelse i. -sikre at det er enhetlige, klare ansvarslinjer i HiGs ledelse j. -sikre større tilfang av rektorkandidater (lettere å finne kandidater ved ansatt ordning) Argumenter for valgt rektor kan være: a. -sikre legitimitet i organisasjonen for rektor b. -sikre ansattes innflytelse i styret gjennom rektor som styreleder c. -sikre likhet i organisering av ledelse i forhold til de to andre høgskolene i PIU-prosessen (usikkert om disse nå vil velge ansatt rektor, styrene skal drøfte saken seinere) d. -sikre egenart som norsk akademisk institusjon med sterkt kollegialt selvstyre til forskjell fra andre bedrifter og organisasjoner Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 13/38

14 e. -beholde en ledelsesordning som har fungert godt for HiG f. -hindre effekttap ved usikkerhet og uro omkring en slik omorganisering g. -sikre at rektor kan bruke sin energi på det faglige område, ikke bli for belastet med administrativ ledelse h. -sikre autonomi for HiG som UH-instititusjon og dermed å videreføre UH-sektorens rolle som uavhengig i forhold til offentlige myndigheters politikk (kunne være uavhengig til å utøve fri forskning og framføre kritiske synspunkter i samfunnsdebatten under skiftende politiske rammer, jf tradisjonen siden universitetsinstitusjonens opprinnelse i Bologna 1088) I en drøfting mellom de overnevnte argumentene avhenger konklusjonen, slik høgskoledirektøren ser det, av hvilken vekt de ulike argumentene skjønnsmessig tillegges. Ved sine tidligere vedtak i saken har styret valgt å tillegge argumentene for ansatt rektor størst vekt. Litt om prorektorer: I begge tilfellene vil det kunne ligge en mulighet for at HiG har en prorektor for forskning og en prorektor for undervisning, jf styrevedtaket mars. Ved valgt ordning kan den ene stille til valg sammen med rektor, som til nå, mens rektor oppnevner den andre. Ved ansatt rektor vil rektor oppnevne prorektor(ene). I styremøtet 16. juni heter det i pkt 2 (styret ber:) 2. høgskoledirektøren om å utrede en modell med deling av praktisk ansvars- og arbeidsområde mellom rektor som øverste daglige leder og høgskoledirektør, som sikrer best mulig kontinuitet i administrativ ledelse og støtte ved en eventuell overgang til ansatt rektor. Høgskoledirektøren fremmet dette punktet for å få klarlagt hvordan forholdet mellom en eventuelt ansatt rektor og høgskoledirektøren bør være. Høgskoledirektøren mener at dette punktet er en god presisering som vil sikre en god, profesjonell administrativ støtte til en ansatt rektor. Samtidig avklarer punktet en usikkerhet som ellers lett kan oppstå omkring høgskoledirektørens rolle framover. Det er nemlig slik at det eksisterer ulike modeller for denne rollen ved UH-institusjoner som har gått over til ansatt rektor: alt fra at stillingen er fjernet, stillingen videreføres med sterkt redusert arbeidsområde eller at stillingen beholdes som i pkt 2 lik den løsningen Høgskolen i Bodø har valgt (redegjort for av Magnus Rindal på personalseminaret). Endringene som implisitt ligger i pkt. 2 kan illustreres ved å vise hvordan dagens organisasjonskart for HiG er i forhold til hvordan det vil se ut ved ansatt rektor. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 14/38

15 Valgt rektor Høgskolen i Gjøvik Gjøvik University College Organisasjonskart / Organization Chart 03 mars 2010 Høgskolestyret University College Board Besluttende organ Decision-making bodies Studienemnd/ Programme Committee Klagenemnd/ Appeals Committee Skikkethetsnemnd Suitability Assesment Board Tilsettingsråd/ Appointment Board Tilsettingsutvalg/ Appointment Committee - - Rådgivende organ Advisory bodies Arbeidsmiljøutvalg/ Occupational Safety and Health Committee Læringsmiljøutvalg/Education Committee Studiekvalitetsutvalg/ Study Quality Committee Likestillingsutvalg/ Equal Opportunities Committee FoU-råd/ R&D Board Organ / Bodies Dekan Dean Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Faculty of Health, Care and Nursing -- Seksjoner / Sections Seksjon for sykepleie/section for Nursing Seksjon for helse og samfunn/section for Health and Society Seksjon for radiografi/section for Radiography Senter for omsorgsforskning/section for Social Welfare Research Dekan Dean Avdeling for informatikk og medieteknikk Faculty of Computer Science and Media Technology -- Seksjoner / Sections Norwegian Information Security Lab Media Technology Lab Norwegian Color Lab Rektor/prorektor Rector/prorector Høgskoledirektør University College Director Studie- og forskningsdirektør Director of Academic Affairs Økonomidirektør Director of Finance Personaldirektør Director of Human Resources IKT-leder ICT Director Dekan Dean Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Faculty of Technology, Economy and Management -- Seksjoner / Sections Seksjon for maskin, elektro og økonomi/ Section for Economics, Electrical and Industrial Technology Seksjon for bygg, geomatikk og realfag Section for Civil Engineering, Geomatics and Natural Sciences Bibliotekleder Library Director Stab / Staff Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 15/38

16 Ansatt rektor Høgskolen i Gjøvik Gjøvik University College Organisasjonskart / Organization Chart 03 mars 2010 Høgskolestyret University College Board Besluttende organ Decision-making bodies Studienemnd/ Programme Committee Klagenemnd/ Appeals Committee Skikkethetsnemnd Suitability Assesment Board Tilsettingsråd/ Appointment Board Tilsettingsutvalg/ Appointment Committee - - Rådgivende organ Advisory bodies Arbeidsmiljøutvalg/ Occupational Safety and Health Committee Læringsmiljøutvalg/Education Committee Studiekvalitetsutvalg/ Study Quality Committee Likestillingsutvalg/ Equal Opportunities Committee FoU-råd/ R&D Board Organ / Bodies Dekan Dean Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Faculty of Health, Care and Nursing -- Seksjoner / Sections Seksjon for sykepleie/section for Nursing Seksjon for helse og samfunn/section for Health and Society Seksjon for radiografi/section for Radiography Senter for omsorgsforskning/section for Social Welfare Research Dekan Dean Avdeling for informatikk og medieteknikk Faculty of Computer Science and Media Technology -- Seksjoner / Sections Norwegian Information Security Lab Media Technology Lab Norwegian Color Lab Rektor/prorektor Rector/prorector Høgskoledirektør University College Director Studie- og forskningsdirektør Director of Academic Affairs Økonomidirektør Director of Finance Personaldirektør Director of Human Resources IKT-leder ICT Director Dekan Dean Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse Faculty of Technology, Economy and Management -- Seksjoner / Sections Seksjon for maskin, elektro og økonomi/ Section for Economics, Electrical and Industrial Technology Seksjon for bygg, geomatikk og realfag Section for Civil Engineering, Geomatics and Natural Sciences Bibliotekleder Library Director Stab / Staff 3. Litt om mulig prosess videre vedr eventuelt ansatt rektor Det bør, etter høgskoledirektørens mening, nedsettes et innstillingsutvalg som lager forslag til innstilling for styret, som så ansetter. Innstillingsutvalget kan bestå av: Eksternt styremedlem (leder) utpekt av styret Internt styremedlem utpekt av styret Høgskoledirektør Studentrepresentant utpekt i fellesskap av styrets studentrepresentanter og Studentparlamentets leder Dekan utpekt av dekanene i fellesskap 2 representanter utpekt felles fra fagforeningene Her er innspill til utlysningstekst for ansatt rektor (bygger bl.a. på tilsvarende tekst fra Bodø). Generelle tekster om Høgskolen i Gjøvik, søknadsfrist med mer kommer i tillegg: Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 16/38

17 Rektor er institusjonens øverste leder med ansvar for institusjonens samlede virksomhet (jf Lov om universitet og høyskoler 10-4). Høgskolen i Gjøvik søker en lydhør og engasjert leder som kan være en samlende kraft internt, og som evner å etablere og styrke et godt samarbeid med institusjonens studenter, samt med FoUinstitusjoner og samfunns- og næringsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For stillingen kreves høy vitenskapelig kompetanse, solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og internasjonal erfaring. Kjennskap til Prosjekt Innlandsuniversitetet og til Innlandsregionen er en fordel. Personlig egnethet tillegges avgjørende vekt. Rektor får støtte av høgskolens administrasjon, som ledes av høgskoledirektøren. Rektor fastsetter høgskoledirektørens ansvar og oppgaver. Stillingen gjelder for en åremålsperiode på fire år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fire år (merknad til styret: dette er en lovbestemt begrensning). Lønn etter avtale. Etter åremålets utløp tilbys fast vitenskapelig stilling ved Høgskolen. Etter et eventuelt prinsippvedtak om overgang til ansatt rektor vil høgskoledirektøren lage en sak med detaljer mht endringer av ansvars- og arbeidsbeskrivelser med utgangspunkt i de tekstene vi i dag har for rektor, prorektor, høgskoledirektør og dekaner. Andre eventuelle detaljer ved en overgang vil da også komme. Eventuelt også et forslag til endelig utlysningstekst, dersom styret ikke ønsker å behandle den ferdig nå. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar 1 Høgskolen i Gjøvik går over til ansatt rektor som Høgskolens øverste leder fra 1. august 2011, med tilhørende oppnevnt styreleder. 2 Høgskoledirektøren bes om å fremme en sak om nødvendige endringer i arbeids- og ansvarsbeskrivelser. (og enten) 3 (a) Høgskoledirektøren bes om å fremme en sak om detaljer omkring utlysning og ansettelse av rektor. eller (b) Forslaget til utlysningstekst og innstillingsutvalg vedtas. Som eksternt styremedlem og leder for utvalget foreslås: (fremmes av styret i møtet) Som internt styremedlem foreslås: (fremmes av styret i møtet) Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 17/38

18 Sak STY 46/10 Vedlegg 1 Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 18/38

19 Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 19/38

20 Sak STY 48/10 Fokuspunkter for styret til august 2011 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksopplysninger: I styremøte nr , under sak STY 42/10 Eventuelt, diskuterte styret fokus for styrearbeidet for kommende år. 6 oppfølgingspunkter ble satt opp som grunnlag for oppfølging i styremøte nr Vurdering: Fokuspunktene bør kunne være overordnede punkter som styret og høgskoledirektøren tar med seg ut inneværende styreperiode. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar følgende 6 fokuspunkter ut inneværende styreperiode (til august 2011): 1. Bærekraftighet og innovasjon - hvordan kan HiG bidra? 2. Rekrutteringsutfordringene både av fagpersonell og studenter 3. Faglig påfylling fra interne/regionale miljøer i tilknytning til styremøtene 4. Involvere alle styrerepresentantene i diskusjonene; sørge bl.a. for at nye studentmedlemmer blir godt inkludert 5. Vurdere Powerpoint presentasjoner i styremøtene i viktige saker, samt invitere dekaner og stabsdirektører til å bidra. 6. Viktig med fokus på strategiske saker, som for eksempel PIU Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 20/38

21 Sak STY 49/10 Endring av antall studieprogram innen Bachelor i ingeniørfag. Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Sammendrag: Som en konsekvens av ny rammeplan for ingeniørutdanning nasjonalt, og arbeidet med strategisk studieportefølje ved Høgskolen i Gjøvik, er Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) og Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) i gang med å vurdere sin studieportefølje. HiG ønsker å redusere antall studieprogram innenfor bachelorutdanninger i ingeniørfag, og i stedet tilrettelegge for studieretninger innen programmene bygg, maskin, elektro og data. Antall utdanningsmuligheter og fagområder vil ikke bli redusert, men flere studenter vil bli tatt opp på fellesprogram med felles fagplan, før de etter hvert velger studieretning. Endringen vil i praksis gjelde Bachelor ingeniørfag bygg og Bachelor i ingeniørfag maskin. På denne måten reduseres 13 studieprogram til 7. Saksopplysninger: Høgskolen i Gjøvik utdanner ingeniører innenfor data, bygg, elektro og maskin. Da søkertallene til ingeniørutdanningene innenfor byggfag ble dårligere, ble det i 2006 besluttet å øke fra ett studieprogram i byggfag til fire; Bygg- konstruksjon, Bygg prosjektstyring og ledelse, Bygg landmåling og Bygg - vann- og avløpsteknikk. Dette som et forsøk på å øke rekrutteringen. Fra 2009 ble det vedtatt ny bachelorutdanning innenfor ingeniørfag maskin. Da ble Bachelor i LEAN Manufacturing opprettet i tillegg til den eksisterende Bachelor i industriell design. Innenfor Bachelor i ingeniørfag elektro er det allerede ett studieprogram med fire studieretninger. Når det gjelder Bachelor i ingeniørfag data, har dette hele tiden vært ett studieprogram. HiG har i ulike studieprogram innenfor bachelor i ingeniørfag, de fleksible, fireårige studieløpene inkludert. Høsten 2010 er Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning ute på høring, med frist for høringsuttalelse 1. november. I tillegg er Nasjonale retningslinjer og indikatorer for ingeniørutdanning under utarbeiding. Forslagene innebærer flere radikale endringer for ingeniørutdanningen. Som grunnlag for denne styresaken sier forslaget til ny rammeplan at universiteter og høyskoler selv fastsetter sine studieprogrammer og studieretninger i ingeniørfag ( 4). I forslaget til nasjonale retningslinjer framkommer det at det skal være minimum 40 studiepoeng i ulike emner mellom studieretninger. Vurdering: HiGs studieprogram innen Bachelor i ingeniørfag bygg, viser at dagens tre studieprogram har tilnærmet felles første studieår og at Konstruksjon, samt Prosjektstyring og ledelse har de to første årene felles. Landmåling har kun første året felles med de to andre. Dette betyr at det blir 60 studiepoengs forskjell mellom studieretningene Konstruksjon og Prosjektstyring og ledelse, mens det er studiepoengs forskjell mellom studieretning Landmåling og de to nevnte. Studieprogrammet Vann- og avløpsteknikk gjennomføres ikke dette studieåret. Erfaringene fra Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 21/38

22 dagens tre studieprogram i ingeniørfag bygg er at svært mange studenter søker overflytting fra et studieprogram til et annet før de er kommet ordentlig i gang med utdanningen, fordi de i utgangspunktet kjente for dårlig til innholdet i de ulike alternativene. Høgskolen mener at studentene vil ha bedre grunnlag for å velge studieretning etter å ha kommet i gang med studiet og blitt kjent med fagområdene. Målet er at dette også skal øke studentgjennomstrømningen på ingeniørutdanningen. Erfaringene fra Bachelor i ingeniørfag elektro, som allerede har fire studieretninger, er at dette ikke ser ut til å være noen problem. Studentene har her de to første årene tilnærmet felles, mens studentene velger studieretning først for det siste året. En annen grunn til at HiG nå ønsker færre studieprogram er at dette vil gi større fleksibilitet når det gjelder studieretninger. Studentene starter på ett av fire studieprogram og velger deretter studieretning. Valg av studieretninger kan være konjunkturavhengig og variere over tid avdelingene kan dermed legge opp til gjennomføring av de ulike studieretningene litt etter behov, uten å måtte avlyse et helt studieprogram. Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) vil med denne endringen få færre studieprogramansvarlige. De frigjorte fagressursene vil nå får mer tid avsatt til å videreutvikle, kvalitetssikre og følge opp studieprogrammene og fagplanene. Studieretningsemnene vil bli ivaretatt av emneansvarlige. Igangsettelse av studieretningsemnene vil være avhengig av et tilstrekkelig antall studenter. Ny rammeplan for ingeniørutdanning krever total omlegging av emneportefølje og fagplaner, og gir nye muligheter for organisering av helhetlige program og studieretninger tilpasset framtidens behov. Utvikling av fire helhetlige studieprogram nå, vil forhåpentligvis gi HiG ingeniørutdanninger med høy gjennomstrømning og større fleksibilitet når det gjelder studieretninger. Et ankepunkt mot den foreslåtte endringen er at det kan gå ut over rekrutteringen. Vi vil arbeide aktivt i markedsføringen for å unngå dette, blant annet ved snarlig å avgjøre hvilke studieretninger som er aktuelle slik at disse kommer klart fram i neste års studieportefølje, i studiebrosjyren og i Søkerhandboka på web. Studieprogram BA ingeniørfag 2010: Foreslåtte studieprogram i BA ingeniørfag fra 2011: 1 Bachelor i ingeniørfag - data Bachelor i ingeniørfag - data 1 2 Bachelor i ingeniørfag - elektro Studieretninger: 1. automatisering 2. elektronikk 3. teleteknikk 4. elkraft Bachelor i ingeniørfag - elektro Aktuelle studieretninger: 1. automatisering 2. elektronikk 3. teleteknikk 4. elkraft 2 3 Bachelor i ingeniørfag maskin, industriell design 4 Bachelor i ingeniørfag - maskin, LEAN Manufacturing 5 Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjon 6 Bachelor i ingeniørfag bygg, landmåling 7 Bachelor i ingeniørfag bygg, prosjektstyring og ledelse 8 Bachelor i ingeniørfag bygg, vann - og Bachelor i ingeniørfag - maskin Aktuelle studieretninger: 1. industriell design 2. LEAN Manufacturing Bachelor i ingeniørfag - bygg Aktuelle studieretninger: 1. konstruksjon 2. landmåling 3. prosjektstyring og ledelse 4. (vann - og avløpsteknikk)* Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 22/38 3 4

23 avløpsteknikk 9 Bachelor i ingeniørfag elektro, elkraft. Fleksibel utdanning. 10 Bachelor i ingeniørfag maskin, industriell design. Fleksibel utdanning. 11 Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjon. Fleksibel utdanning. 12 Bachelor i ingeniørfag bygg, prosjektstyring og ledelse. Fleksibel utdanning. 13 Bachelor i ingeniørfag bygg, vann - og avløpsteknikk. Fleksibel utdanning. *tilbys for tiden ikke Bachelor i ingeniørfag elektro Studieretning: Elkraft. Fleksibel utdanning. Bachelor i ingeniørfag maskin Studieretning: industriell design. Fleksibel utdanning. Bachelor i ingeniørfag bygg. Fleksibel utdanning. Aktuelle studieretninger: 1. konstruksjon 2. prosjektstyring og ledelse 3. (vann - og avløpsteknikk)* Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1) Høgskolestyret vedtar: Bachelor i ingeniørfag tilbys fra høsten 2011 med flg. 4 studieprogram: Bachelor i ingeniørfag bygg, Bachelor i ingeniørfag data, Bachelor i ingeniørfag elektro, Bachelor i ingeniørfag maskin. 2) Videre tilbys flg. 3 fleksible studieprogram i Bachelor i ingeniørfag: Bachelor i ingeniørfag bygg, Bachelor i ingeniørfag elektro, Bachelor i ingeniørfag maskin. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 23/38

24 Sak STY 50/10 Personal og organisasjonspolitikk Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Diskusjonsnotat Sammendrag: HiG har i noe tid arbeidet med et utkast til personal- og organisasjonspolitikk som diskusjonssak i styret. Vedlagt følger et forslag til slike retningslinjer. Personaldirektøren har vektlagt å få til et utkast som i store trekk er samkjørt med HiL. Personaldirektøren har aktivt brukt ledergruppens medlemmer til å gi innspill til utformingen. Styret fikk selv en presentasjon av styremedlem Ingegerd Palmér i styremøte vedrørende hennes erfaringer omkring kjønnsbalansert rekrutteringspolicy. Innspill fra presentasjonen og debatten er forsøkt innbakt. Saken legges frem til diskusjon i styret for å få innspill til videre bearbeiding og forankring mot fagorganisasjonene. Endelig vedtak om HiGs nye personal- og organisasjonspolitikk vil bli fastsatt av høgskoledirektør i samråd med rektor. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 24/38

25 Vedlegg til Sak STY 50/10 UTKAST/SKISSE TIL DISKUSJON/INNSPILL Om overordnet personal- og organisasjonspolitikk ved Høgskolen i Gjøvik Innledning Den overordnede personal- og organisasjonspolitikken bygger på høgskolens visjon og verdigrunnlag som er formulert slik: Et anerkjent universitetscampus innen teknologi, helse og omsorg. HiGs verdigrunnlag er definert slik: HiG forplikter seg til en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive utdanning, forskning, kunnskapsformidling og innovasjon. HiG ønsker å yte faglig kvalitet og sikre samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hensikten med en overordnet personal- og organisasjonspolitikk er å gi retning for organisasjons-, leder- og medarbeiderutviklingen ved høgskolen og hvordan den støtter opp om høgskolens mål og primærvirksomhet. Den skal også gi grunnlag og retning for videre arbeid med øvrige delpolitikkområder. Personalpolitikken er en overbygning for personalområdets hovedområder, slik som organisasjonskultur, ledelse, kompetanseutvikling, rekruttering, lønnspolitikk, helse, miljø og sikkerhet, likestilling, livsfasepolitikk, organisasjonsutvikling/ omstilling og medbestemmelse/samhandling. Hvert område omhandles/vil bli omhandlet nærmere i mer detaljerte dokumenter. Medarbeiderskap og lederskap Å videreutvikle HiG som en velfungerende organisasjon krever et godt samspill mellom medarbeidere og ledere. På høgskolen er alle medarbeidere, men noen medarbeidere har et lederansvar. Medarbeiderskap er dermed en fellesnevner for å utvikle høgskolen sammen. Et godt medarbeiderskap kjennetegnes av; åpenhet og tillitt samarbeid og felleskap arbeidsglede og engasjement ansvarlighet og handlingsevne; det vil si frihet under ansvar fleksibilitet Medarbeiderskap handler om hvordan medarbeidere forholder seg til arbeidsgiver, kollegaer og studenter samt utførelse av arbeidsoppgaver. HiGs lederskap handler om: å styre, organisere og planlegge skape en kultur som er preget av åpen dialog, gode beslutninger og medansvar Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 25/38

26 tilrettelegge for motivasjon, engasjement, endring og relasjonsorientering stimulere og støtte medarbeidere i deres arbeid Det blir viktig å utvikle et godt medarbeiderskap så vel som godt lederskap. Disse forutsetter og påvirker hverandre og utvikles best sammen, - og ikke hver for seg. Det gode medarbeiderskap og lederskap har en avgjørende betydning for hvordan høgskolen fungerer med hensyn til effektivitet, kvalitet og arbeidsmiljø. HiG`s personal- og organisasjonspolitikk bygger på et aktivt medarbeider- og lederskap. Hva overordnet personal- og organisasjonspolitikk omhandler Innledning - se side 1 vedrørende HiGs visjon og verdigrunnlag samt forslag til øvrig innledning Etikk (link til høgskolens Etiske retningslinjer OBS linkene er ikke aktive i dette utkastet) Medbestemmelse og medvirkning - Gjennomføre opplæring i Hovedavtalen og Tilpasningsavtale for alle ledere og tillitsvalgte (link til Tilpasningsavtalen) - En operativ personalpolitikk forutsetter medvirkning fra de tilsatte. Samarbeidsordninger mellom ledelsen og tillitsvalgte er derfor organisert både sentralt ved høgskolen og på avdelingsnivå. For så vidt gjelder informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter vises til Tilpasningsavtalen - Ledere med fagansvar skal legge til rette for at alle ansatte, vitenskapelige og teknisk/administrative, har faglige møteplasser, hvor alle ansatte oppfordres til å komme med innspill og ideer - Ledere med personalansvar skal sørge for at det årlig gis tilbud om medarbeidersamtaler for alle ansatte, for å sikre individuell innflytelse. Det utarbeides felles mal som brukes i medarbeidersamtalene Likestilling og likeverd (link til høgskolens Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering) - øke rekrutteringen av kvinner til ledende administrative stillinger, utdanning, forskning og undervisning, - sikre at kvinner og menn gis like muligheter til å gjøre karriere ved høgskolen - ha en lønnspolitikk som gjenspeiler likelønn mellom kjønn i sammenlignbare stillinger - minst 40 % representasjon fra hvert kjønn i råd og utvalg - øke andelen kvinner i faste stillinger som førsteamanuensis og professor Organisere, styre, planlegge og lede virksomheten (link til Strategisk plan for HiG ) - Videreutvikle en felles organisasjonskultur bygd på det verdigrunnlaget som er lagt i strategiplanen - Det må utvikles og tilbys obligatorisk lederutviklingsprogram som sikrer gjenkjennelse av ledelse i hele organisasjonen, og programmet må tilpasses ulike lederfunksjoner. Toppledelsen er ansvarlig for programmet - Det må ellers legges til rette for å velge en karriere som leder ved høgskolen. Karriere og kompetanseplaner er viktige i medarbeidersamtaler Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 26/38

27 - Det sentrale nivå har ansvar for utforming av personalpolitiske retningslinjer, definere premisser og tilrettelegge kvalitets, og rapporteringssystemer (link til høgskolens kvalitetssystem) Bygge omdømme Utvikle kultur og arbeidsmiljø - Høgskolen skal ha et hovedfokus på at alle arbeids-, ansvars- og fagområder har like rettigheter etter dette punkt i forhold til arbeidsforhold og kompetanseutvikling, uavhengig av om det er vitenskapelige eller teknisk/administrativt ansatte - Oppfølging av IA-avtalen - Individuell fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen ut fra arbeidstakerens særskilte behov - Videreføre og utvikle jevnlige HMS-undersøkelser - Årlige medarbeiderundersøkelser, jf pkt under medbestemmelse - Høgskolens Personalklubb sørger for ulike velferdstiltak som bidrar til å skape en felles identitet for alle medarbeidere. Klubben er bredt sammensatt med representanter fra ulike avdelinger/seksjoner, og det blir hvert år avsatt velferdsmidler i henhold til de sentralt foreslåtte satser Tiltrekke og rekruttere nye medarbeidere - Høgskolens rekrutteringspolitikk må gjenspeile både faglige, organisatoriske og personalmessige oppgaver og utfordringer. De vurderinger som gjøres før utlysing av en stilling må ta utgangspunkt i høgskolens langsiktige planer og målsettinger - Høgskolen har pr ansatte (ca 250 årsverk), herav 81 over 55 år. Alle universiteter og høgskoler har omtrent de samme aldersmessige utfordringene, dvs at vi kommer til å konkurrere ved tilsetting av fagpersoner. Hig må drive en offensiv rekruttering der vi får frem høgskolens fortrinnsom arbeidsplass sammen med regionale fortrinn, herunder aktive fagmiljø - Omstendelige tilsettingsprosesser, bla med sakkyndige komiteer, gjør at vi kan miste dyktige personer underveis i prosessen - Problemer i dag med tilstrekkelig rekruttering av professorer/førsteamanuenser samt en del administrativt ansatte med høyere utdanning - Bruke rekrutteringsprosessen til å styrke likestilling (link inn her) innen stillingsgrupper der denne er skjev. Virkemidler som moderat kjønnskvotering, og i enkelte tilfeller også radikal kvotering eller øremerking av stillinger må kunne diskuteres - Utarbeide en tiltaksplan for tilrettelegging for å rekruttere arbeidstakere som er spesielt godt kvalifisert eller i stillinger det er vanskelig å få besatt - Legge til rette for at medarbeidere på personalseksjonen får økt sin kompetanse innen rekrutteringsfaget - Benytte forskjellige personalpolitiske virkemidler for å sikre rekruttering innen markedsutsatte fag. Dette kan være fleksibilitet ved lønnsfastsetting, tilsetting på kvalifiseringsvilkår eller andre kompetansehevingstiltak, hjelp til å skaffe bolig og barnehageplass, hjemmekontor, tilrettelegging av velferdsordninger ut fra personalets behov i forskjellige faser i livet med mer Introdusere nye medarbeidere - Utarbeide et introduksjonsprogram som sikrer at nye medarbeidere raskt blir integrert i høgskolens verdiskapning og i eget arbeidsmiljø Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 27/38

28 - Utarbeide et eget skjema for mottak av nye medarbeidere med oppfølgingspunkter før tiltredelse, ved tiltredelse, den første uken og i prøveperioden på seks måneder Utvikle medarbeidere, herunder kompetanseheving - Alle medarbeiderne må stimuleres til å videreutvikle sin kompetanse gjennom arbeidet. Den enkeltes ønsker må tillegges vekt. Leder har ansvar for at kompetanseheving skal være tema i medarbeidersamtaler - Det skal utvikles individuelle kompetanseplaner. Den enkelte leder må kartlegge sine medarbeiders samlede kompetanse og tenke strategisk ved enhetens totale kompetanseheving - Dersom HiG har behov for viktig kompetanse innen et felt, kan en ansatt få helt eller delvis fri med lønn i en begrenset periode for å tilegne seg denne kompetansen. Lønn må dekkes ved enheten der den ansatte er tilsatt. Det vil da bli pålagt bindingstid. - Personalansvarlig skal påse at ansatte deler sin kompetanse med sine kolleger, også etter at de har deltatt i kompetansehevingstiltak, kurs med mer Følge opp og tilrettelegge for medarbeidere, herunder livsfasepolitikk - Livsfaseorientert personalpolitikk innebærer at arbeids- og velferdsordninger tilrettelegges ut fra personalets behov i forskjellige faser av livet. Formålet er økt trivsel og effektivitet til beste for både den enkelte og for institusjonen - Det bør utvikles virkemidler som gjelder småbarnsforeldre hjelp til barnehageplass, fleksibel arbeidstidsordning (f.eks hjemmekontor) - Fra og med det året medarbeideren fyller 55 år skal planer og eventuelt tilretteleggingsbehov i forhold til senyrkefasen være en del av medarbeidersamtalen og dokumenteres i oppsummeringsnotatet/handlingsplanen etter samtalen - De sentrale seniorpolitiske retningslinjene åpner for at det kan innrømmes ytterligere 6 dager med tjenestefri med lønn utover de fastsatte 8 dagene - Andre forhold kan for eksempel være: Vurdere muligheter å endre arbeidsoppgaver etter ønske/behov, kombinasjon av arbeid og pensjon, tilbud om kurs/individuell veiledning i forhold til pensjonsspørsmål med mer Lønne og belønne medarbeidere - Lønn er høgskolens viktigste personalpolitiske virkemiddel til å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifisert personale. HiG har som hovedmål å tilby lønn som sikrer at høgskolen har den nødvendige kompetanse til å løse sine oppgaver og mål (link til Lønnspolitisk plan) - Det må fortsatt være fokus på likestillingsaspekter i lønnspolitikken - Høgskolen skal ha økt kunnskap om internasjonal, nasjonal og lokal lønnspolitikk - Høgskolen skal arbeide for å synliggjøre andre fordelaktige arbeidsforhold enn lønn, så som stabilitet, velferdstilbud, stor frihet og innflytelse på egen arbeidssituasjon, stolthet over egen arbeidsplass, lite turnover, lavt sykefravær med mer Avslutte medarbeidernes arbeidsforhold - Tilsettingsforholdet avsluttes med en oppsummeringssamtale Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 28/38

29 Sak STY 51/10 Campusutvikling Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksopplysninger: På bakgrunn av styrevedtak i Sak STY 37/10 Campusutvikling, startet forprosjektarbeidet for Kallerudbygg 7 (nytt A-bygg) opp I perioden fram til er det gjennomført programavklaringer i forhold til de berørte avdelinger på høgskolen. Det er utarbeidet et forslag til romprogram og skisse til fordeling av dagens funksjoner. Skissen viser hvordan de ulike avdelingers funksjoner kan fordeles i nybygget, fløy C og D i H-bygget. Romprogrammet vil bli presentert for brukerrepresentantene i møte Byggherre er ansvarlig for at det noe seinere vil bli utarbeidet et notat som viser hvordan bærekraftighet og universell utforming skal ivaretas i nybygget. Det videre prosjekteringsarbeid er planlagt å gå fram til Kostnader for flytting av inventar og utstyr fra gamle til nye lokaler er beregnet til 1,0 mill.kr. Saken kan tidligst legges fram for høgskolestyret for beslutning i desember. Ønsket ferdigstillelse er skolestart For øvrig hadde høgskoledirektør og økonomi- og driftsdirektør et møte med Statsbyggs regiondirektør, eiendomsdirektør og forvalter. Statsbygg orienterte om planer for oppstart av rehabilitering av fasade og tak på B-bygg i november Vi presiserte at Statsbygg har påtatt seg kontraktsfestet ansvar for å opprettholde samme standard som ved opprinnelig overtagelse av leiekontrakt. Videre orienterte vi Statsbygg om våre samarbeidsplaner med Industribygg om utbygging av nytt A-bygg. Statsbygg opplyste at de nå likevel ønsket å komme med et nytt tilbud på ombygging/rehabilitering av A-bygget. Vurdering: Høgskoledirektøren er fortsatt av den mening at Industribygg sitt forsalg vil være best for oss. Imidlertid kan det være interessant å få se hva Statsbygg nå vil tilby. Dersom Statsbyggs tilbud, mot formodning, utkonkurrerer Industribygg vil vi måtte ta høyde for å refundere planleggingskostnader til Industribygg. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 29/38

30 Sak STY 52/10 Orientering om opptak 2010 Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Tabell med ja-svar og oppmøtetall for 2009 og 2010 Sammendrag: Styresak STY 28/10 Orientering om søkertall i april, viste at HiG også i 2010 har en økning i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak (SO). De endelige tallene viser at det i alt ble 1043 førsteprioritetssøkere via SO i 2010, mot 963 førsteprioritetssøkere i Opptelling av søkere til lokalt opptak, viser at økningen fortsetter også her; 910 i år mot 847i Dette gir en økning på 8,3 % via SO og 7,4 % via lokalt opptak. Totalt en økning i antall førsteprioritetssøkere på 7,9 %. I løpet av 2010 har 1244 studenter takket ja til studieplass ved HiG, mot 1188 i fjor nye studenter har møtt til utdanningene ved HiG i løpet av året, mot 1081 i Det er en økning på nesten 3 % i oppmøte blant studenter fra Samordna opptak, mens studenter fra lokalt opptak har en nedgang i oppmøte på litt over 2 % fra i fjor. Ingeniørfagene har nedgang i oppmøtetall i høst, mens økonomi - og ledelsesutdanningene viser solid framgang både i antall ja-svar og oppmøte. Det er en svak nedgang i oppmøte til IT-fagene og nesten 10 % mindre oppmøte på medieutdanningene i forhold til i Master i informasjonssikkerhet har en økning i oppmøtet fra fjoråret, noe som er svært gledelig. Helsefagene har godt oppmøte, særlig kan framheves masterutdanningene og sykepleierutdanningen. Tabellen viser en oversikt over ja-svar og oppmøte for årsstudier, bachelorutdanningen, videreutdanninger og masterutdanninger i 2009 og Antall førsteprioritetssøkere er utelatt, da disse i all hovedsak ble lagt fram i sak 28/10 Orientering om søkertall. Saksopplysninger og vurdering: Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) hadde samlet sett en økning i antall førsteprioritetssøkere; fra 700 studenter i fjor til 722 i år. Via Samordna opptak øker antall oppmøte i år med nesten 21 %, mens lokalt opptak har en nedgang på 12 %. Antall ja-svar fra SO økte med over 25 % fra i fjor. Da takket 412 studenter ja til studieplass, mens i år var antallet 433. Likevel ser vi en svak nedgang i oppmøtetallene fra 2009, fra 382 til 376 studenter. Nedgangen er særlig merkbar innen ingeniørfag, hvor det møtte nesten 50 færre ved studiestart i år enn i fjor, en nedgang på 26 %. Til fleksibel ingeniørutdanning møtte 25 i år mot 50 i Bachelor i ingeniørfag maskin, LEAN Manufacturing får også en oppstart med svært få studenter, idet kun 5 studenter har møtt. Tross denne nedgangen i år, er det viktig å ha i minne at årets oppmøtetall på ingeniørutdanningene er høyere enn i 2008; da møtte 133 studenter mot 139 i år. Finanskrisen og store endringer i arbeidsmarkedet var nok viktige årsaker til fjorårets formidable økning av søkere og oppmøte til ingeniørutdanningen ved HiG. Styremøte nr. 4/2010 Høgskolen i Gjøvik Side 30/38