Tilstandsrapport for videregående opplæring

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune

2 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Foto: Forside øverst høyre og venstre: Tangen vgs. Forside nederst: Kristiansand Katedralskole Gimle S. 3: Sirdal vgs. S. 18: Kristiansand Katedralskole Gimle S. 30: Vennesla vgs. S. 35: Kvadraturen skolesenter S. 51 Tangen vgs. 2

3 3

4 Innhold 1. Innledning Gjennomføring Fullført og bestått innen fem år Overganger Fullført og bestått skoleåret Matematikk fellesfag Sluttet i løpet av et skoleår Fravær Opplæring i bedrift Planlagt grunnkompetanse Overgang fra grunnskolen Samlet vurdering av gjennomføring Resultater Grunnskolepoeng Eksamen- og standpunktkarakterer fellesfag Tverrfaglig eksamen Programfag realfag Andre programfag studiespesialisering Opplæring i bedrift Samlet vurdering av læringsutbytte Læringsmiljø Trivsel og fravær av mobbing Vurdering for læring Andre indikatorer på læringsmiljø Samlet vurdering læringsmiljø Ledelse og kompetanse Personalundersøkelsen Kompetanse Samlet vurdering ledelse og kompetanse Utviklingsarbeid Gode læringsprosesser Flere og raskere formidling av læreplasser Ikke bestått eller manglende vurdering Konklusjon

5 1. Innledning Tilstandsrapporten presenterer, analyserer og vurderer resultatene resultatene innenfor videregående opplæring i Vest-Agder. Rapporten er en del av det overordnete kvalitetssystemet for videregående opplæring i Agder. Rapporten tar utgangspunkt i de fire styringsområdene, gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. Hvert kapittel er tredelt etter samme mal: - Lokale mål - Resultater i form av statistikk, med tilhørende beskrivelser - Samlet vurdering av hvert styringsområde, målt opp mot resultater og beskrivelse av kvalitet. De fleste tiltakene utdanningsavdelingen og skolene arbeider med går på tvers av styringsområdene. Avslutningsvis gis det derfor en samlet presentasjon av videre utviklingsarbeid innenfor videregående opplæring. Vest-Agder har utfordringer på levekår. Videregående opplæring har en svært viktig rolle å spille i arbeidet med å forbedre levekårene i fylket, flere elever må bestå opplæringen for å kunne delta fullt og helt i arbeidslivet. Vest-Agder fylkeskommune har satt et ambisiøst mål: 77 pst av elevene fullfører og består videregående opplæring i I sin landrapport om det norske utdanningssystemet peker OECD på at Norge mangler kriterier for hva som er god kvalitet. Våren 2011 ble det gjort et arbeid med å beskrive ønsket kvalitet på videregående opplæring i Vest-Agder. Kvalitetskjennetegnene er inndelt i fire nivåer og beskriver skolenes vei til målet etter en progresjon: Nivå 1: Usystematisk Nivå 2: Forsøk på systematikk Nivå 3: Ting er satt i system Nivå 4: Systemisk opplegg. Elever og lærere opplever at systemet og lærerne faglige utøvelse av dette gir resultater OECD legger også vekt på at Norge må fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeier. Fra sentrale utdanningsforskere (Roald, Dale m.fl) tegnes samme bilde, det må bygges kompetanse på refleksjon over egen praksis. I tilstandsrapporten vil vurderingene på de fire styringsområdene bli knyttet opp mot kvalitetskjennetegnene. Både kvantitative resultater og kvalitative beskrivelser vil derfor legges til grunn for vurderingene. Vurderinger av resultatene byr på utfordringer da det er komplekse sammenhenger som skal analyseres. I de samlede vurderingene trekkes noen linjer. Tilstandsrapporten skal være et dokument til felles refleksjon. Målet er at den kan bidra til at alle gode krefter arbeider sammen med lærerprofesjonen om hvordan videregående opplæring i Vest-Agder kan bli enda bedre. Resultatene vurderes på fylkesnivå, det tas i liten grad høyde for at det er forskjeller mellom skolene og i deres elevgrunnlag. Som vedlegg til rapporten presenteres resultater for den enkelte skole. 5

6 2. Sammendrag Karakterene i Vest-Agderskolen er i hovedsak på landsgjennomsnittet. Med grunnskolepoeng rett i underkant samt mange elever med svakere forkunnskaper enn i resten av landet, er dette et tilfredsstillende resultat. Videregående opplæring i Vest-Agder holder et godt nivå. Gjennomføring 71 pst av elevene som begynte i videregående opplæring høsten 2005 hadde fullført og bestått fem år senere. Resultatet er et prosentpoeng bedre enn landssnittet, men det er et langt stykke igjen til fylkeskommunens mål om 77 pst fullført og bestått i Vest-Agder er best i landet til å la elevene følge normal progresjon i opplæringen. Dette medfører imidlertid at forholdsvis mange elever fortsetter til neste trinn uten bestått i alle fag. Disse må følges opp. Det må utarbeides rutiner og systemer for oppfølging av alle elever med stryk eller ikke vurdering i fag. Deltakelse i opplæringen er viktig for gjennomføring, og høyt fravær er den vanligste årsaken til manglende vurdering. Fraværet i de videregående skolene i Vest-Agder er høyt, og det settes inn tiltak for å endre dette. I forhold til andre fylkeskommuner finner Vest-Agder læreplass til en høy andel av elevene. Det er imdlertid fortsatt behov for flere læreplasser, spesielt innenfor helse- og sosialfag (HS), restaurantog matfag (RM) og service og samferdsel (SS). For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke følger ordinær progresjon er det utfordrende å skaffe læreplass. Læringsutbytte Eksamensresultatene varierer. Fellesfagene er gode, med resultater både i engelsk og matematikk over landssnittet. I programfag er bildet noe mindre positivt. Av utvalgene som presenteres i skoleporten er resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag samlet noe under landssnittet. På realfag i studieforberedende programfag er tendensen den samme. I en region med økende kunnskapsbasert næringsliv burde spesielt resultatene i programfag realfag vært noe bedre. Læringsmiljø Elever, lærlinger og lærekandidater trives godt på skolen og i bedrift. Andelen elever som opplever mobbing er redusert med ca. 10 pst fra 2010 til Dette er en positivt utvikling. I elevundersøkelsen er det imidlertid fortsatt 267 elever som oppgir at de blir mobbet hver måned eller oftere. Ledelse og kompetanse Personalet i de videregående skolene trives godt og ser på skolene som en attraktiv arbeidsplass. De er også godt fornøy med ledelsen på egen skole. Refleksjon og dialog rundt praksis er i økende grad en del av yrkesutøvelsen. Undervisningsevaluering innføres på alle skolene fra høsten Utviklingsarbeid Analyse og vurderinge av resultatene på styringsområdene peker ut tre retninger for arbeidet med videre utvikling av videregående opplæring. Det må holdes kontinuerlig trykk på forbedring av opplæringen, det må skaffes flere læreplasser og det må utarbeides og implementeres et system for oppfølging av elever uten bestått i fag. 6

7 2. Gjennomføring Lokale mål: - 77 pst fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år i pst av elevene fullfører og består matematikk fellesfag - Mål for overganger i videregående opplæring på områder hvor det er nasjonale mål Nasjonalt Vest-Agder Mål 2013 Mål 2013 Ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2 85,8 pst 86 pst Ordinær progresjon fra Vg2 til Vg3/lære 81,9 pst 84 pst Ordinær overgang fra Vg3 til studiekompetanse/ yrkeskompetanse/ læreplass 72,8 pst 82 pst Fullført og bestått innen fem år for et årskull er den avgjørende måleindikatoren på gjennomføring, og det viktigste styringsindikatoren for kunnskapsdepartementet. Nasjonalt er målet 75 pst i 2015, Vest-Agder har satt 77 pst. Departementet har i tillegg satt nasjonale mål om å øke andelen elever med ordinær progresjon med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i perioden 2010 til Det er rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått (KD 2011). Fullført og bestått innen fem år er, som indikator, lite egnet til å følge utviklingen innenfor arbeidet i den enkelte fylkeskommune. For å kunne si noe om utviklingen på gjennomføringsgrad har Vest- Agder valgt å bruke følgende indikatorer som kan utfylle hverandre: - Fullført og bestått. Andel elever som fullfører og består et skoleår. - Sluttet. Andel elever som slutter i løpet av skoleåret (resultat fra ) - Fravær - Opplæring i bedrift. o Antall lærekontrakter o Antall som avbryter lærekontrakter o Andel fag-/svenneprøver med ikke bestått 7

8 2.1. Fullført og bestått innen fem år Gjennomstrømming i videregående opplæring er definert som andel elever med bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid for det aktuelle opplæringsløpet (for eksempel er de fleste studieforberedende løp 3-årige, mens hovedløpet for fagbrev er 4 år). Gruppen ikke fullført inkluderer elever og lærlinger som har; o o o avbrutt videregående opplæring fullført men ikke bestått egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål, herunder også elever på grunnkompetanse. Tabell 1: Gjennomføring 2010 Tabell 2: Gjennomføring 2010 Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 71 % I skole 6. året 4 % Fullført ikke bestått 7 % Sluttet i vgo 18 % Kilde: Gjennomføringsbarometeret 12:1 Beskrivelse Resultatene på gjennomføring våren 2010 måles for elever som startet videregående opplæring i Samlet bestod 56 pst av elevene i Vest-Agder videregående opplæring på normert tid. Andelen fullført og bestått var 71 pst, uendret fra året før. Landssnittet har økt fra 69 pst til 70 pst. 8

9 Det er forskjell mellom kjønnene. I Vest-Agder består 75 pst av jentene i løpet av fem år, mens det samme gjelder for 68 pst av guttene. Selv om flere jenter enn gutter består videregående opplæring er beståttprosenten for gutter i Vest-Agder over landssnittet, mens andelen jenter som består er under snittet. Jentene kommer inn i videregående opplæring med høyere grunnskolepoeng enn guttene. Utgangspunktet er dermed bedre for jentene, og de vil, som gruppe, ha betydelig bedre forutsetninger for å fullføre og bestå opplæringen. Underlagsmateriale viser at syv pst av årskullet har fullført, men ikke bestått, videregående opplæring. I denne kategorien er også elever med planlagt grunnkompetanse. Fire pst er i skole på sjette året. Tabell 2 viser at 18 pst har sluttet i opplæringen. Dette tallet kan være noe for høyt. Vest-Agder har få elever som slutter både i løpet av et skoleår og mellom to skoleår. Det er derfor grunn til å tro at det kan ha vært en viss grad av feilføring på elever registrert som sluttet i målingen våren Overganger Overganger beskriver progresjonen fra det ene året til det neste for elever i videregående opplæring. Resultatene på overgangsindikatorene sier ikke noe om andelen elever som består et skoleår. Tre overganger måles for hvert trinn; - Ordinær progresjon. Overgang fra Vg1 og Vg2 er overgang til et programområde på høyere nivå, mens den fra Vg3 er definert som oppnådd vitnemål, eller overgang til læreplass - Repetisjon. Overgang til et programområde på samme eller lavere nivå - Ute av utdanning. Ikke registrert i videregående opplæring i Norge neste skoleår, sluttet i overgangen mellom to trinn Eks: Ikke i vgo Vg1 Vg2 Vg1 repetisjon 9

10 Tabell 3: Mål og status for ordinær progresjon Nasjonalt Mål 2013 Nasjonalt Status 2011 Vest-Agder Mål 2013 Vest-Agder Status 2011 Ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2 85,8 pst 84,9pst* 86 pst 87,2 pst Ordinær progresjon fra Vg2 til Vg3/lære 81,9 pst 79,9 pst* 84 pst 82,3 pst Ordinær overgang fra Vg3 til studiekompetanse/ yrkeskompetanse/ læreplass Kilde: Gjennomføringsbarometeret 12:1. Foreløpige tall for * Endelig tall for 2010 Beskrivelse 72,8 pst 70,8 pst 82 pst 80,5 pst* Samlet har Vest-Agder de beste resultatene i landet på overgangsindikatorene. Elevene i Vest- Agder følger i stor grad en ordinær progresjon i videregående opplæring. For Vg1 ble over 87 pst sendt videre i videregående opplæring i Dette er betydelig over landssnittet og det fylkeskommunale målet på 86 pst. Også for Vg2 og Vg3 er Vest-Agder betydelig over snittet. Vest-Agder har høyest andel nasjonalt på overganger. En naturlig konsekvens av dette er at forholdsvis mange elever med svake forkunnskaper går videre i opplæringen. Dette kan bidra til en høyere andel elever med ikke bestått i fag, og dermed noe lavere karakternivå. For Vg3 er det da positivt at Vest-Agder har beste resultat i landet, den fylkeskommunen med høyest andel elever med oppnådd vitnemål. Tabell 4: Overgang fra vg2 yrkesfag Overgang vg2 yrkesfag Vest-Agder Nasjonalt Ordinær progresjon 72,5 67,5 - Overgang til læreplass 39,3 30,8 - Overgang til yrkeskompetansegivende 6,5 7,2 løp - Overgang til påbygging til 18,4 21,2 studiekompetanse - Overgang til studiekompetansegivende 8,1 6,5 løp på yrkesfaglige utdanningsprogram Ute av vgo et år 21,0 24,9 Repetisjon på lavere eller samme trinn 6,5 7,5 Kilde: Skoleporten 10

11 Tabell 5: Overgang vg2 yrkesfag fordeling på utdanningsprogram Kilde: Skoleporten Beskrivelse Overgang til lære Overgang til påbygg Ute av VGO Vest-Agder Nasjonalt Vest-Agder Nasjonalt Vest-Agder Nasjonalt BA 57,9 48,8 12,7 15,4 20,2 26,5 DH 37,5 22,5 18,1 28,2 12,5 25,9 EL 54,7 36,4 15,1 17,4 8,6 14,3 HS 21,1 21,5 39,0 30,8 21,1 28,1 NAT 25,0 17,8 3,1 13,7 18,8 20,8 RM 43,1 38,2 12,3 16,8 40,0 31,4 SS 27,8 25,9 27,1 33,7 32,3 31,7 TIP 56,8 46,1 7,2 9,1 27,9 29,4 Vest-Agders resultater for overganger fra Vg2 yrkesfag er gode sammenliknet med resten av landet. Det er imidlertid kun 72,5 pst av Vg2-elevene som følger normal progresjon. Av disse går i underkant av 40 pst til en læreplass og drøye 18 pst går videre til påbygg til generell studiekompetanse. 21 pst forsvinner ut av opplæringen, mens 6,5 pst går om igjen på lavere eller samme trinn. Vest-Agder er nest best i landet på å skaffe elevene læreplasser, kun overgått av Rogaland. Det er imidlertid store forskjeller mellom utdanningsprogrammene, og følgende forhold er verdt å merke seg. 1. Behovet for læreplasser er fortsatt stort, spesielt HS og SS har lav andel elever med overgang til læreplass. 2. I utdanningsprogrammene RM, SS, HS, BA og TIP er over 20 pst av elevene ute av videregående opplæring høsten etter avsluttet Vg2. Ekstra oppmerksomhet må rettes mot RM og SS, hvor over 30 pst forsvinner fra opplæringen etter Vg2. En økende andel elever på yrkesfag tar Vg3 med påbygg til studiekompetanse, hovedsakelig fordi de ikke får læreplass. Vest-Agder har lavere andel med overgang til påbygg enn resten av landet. Likevel har HS og SS over 20 pst overgang til påbygg. Selv om dette er et bevisst valg for mange elever på HS, er behovet stort for læreplasser også innenfor dette utdanningsprogrammet. Vest-Agder har i nasjonal sammenheng høy andel elever som går videre etter Vg2 yrkesfag. Det er likevel mye å arbeide videre med. Mange elever forsvinner fra opplæringen, blant annet fordi de ikke får læreplass. Andelen elever med overgang til påbygg er også for høy, noe som også illustrerer behovet for flere læreplasser. 11

12 2.3. Fullført og bestått skoleåret Vest-Agder fylkeskommune vil vurdere utviklingen i andel elever som fullfører og består et skoleår. Indikatoren er valgt for at skolene skal kunne forholde seg til resultater for de tre ulike årskullene som er i skolen dette året. Mens resultatene i skoleporten er kvalitetssikret av Statistisk Sentralbyrå, er fullført og bestått per skoleår basert på råmateriale fra VIGO. Fag som ikke er avsluttende tas også med i målingen. Andelen elever som fullfører og består et skoleår gir innsikt i kvaliteten på videregående opplæring. Indikatoren er også viktig da høyere andel fullført og bestått gjør at færre elever trenger å ta opp igjen fag som privatist. Tabell 6: Fullført og bestått skoleår Vest-Agder Nasjonalt ,6 pst 73,6 pst ,5 pst 72,6 pst ,1 pst 70,1 pst Kilde: PULS. Nasjonalt resultat er de 14 fylkeskommunene som er med i PULS. Tabell 7: VG3 - fullført og bestått studiespesialisering og påbygg Studiespesialisering Påbygg VG ,7 pst 49,8 pst ,0 pst 56,1 pst ,5 pst 69,1 pst Kilde: PULS Tabell 8: Elever uten bestått i avsluttende fag Antall elever Andel elever Matematikk fellesfag - standpunkt 208 6,3 Matematikk fellesfag eksamen 80 14,2 Norsk hovedmål - eksamen 97 7,8 Kroppsøving standpunkt 132 5,4 Prosjekt til fordypning - standpunkt 107 4,3 Kilde: PULS og skoleporten 12

13 Beskrivelse Andelen fullført og bestått per skoleår er redusert de to siste årene, fra 77,1 pst våren 2009 til 73,6 pst våren Samtidig har landsnittet økt fra 70,1 pst fullført og bestått i til 73,6 pst to år senere. Tallene er usikre, men for Vest-Agders del skyldtes dette sannsynligvis en betydelig lavere andel med fullført og bestått på vg3 studiespesialisering våren 2011 sammenliknet med de foregående år. Verdt å merke seg er at ca 50 elever fikk 1 til eksamen i norsk, en økning på drøye 20 pst fra Andre fag med høyt antall elever uten bestått er matematikk fellesfag, kroppsøving og prosjekt til fordypning, alle med en betydelig økning fra året før. Over 200 elever fikk ikke bestått til standpunkt i matematikk, 80 strøk til eksamen. Henholdsvis 132 og 107 elever bestod ikke kroppsøving og prosjekt til fordypning. Om ikke flere elever klarer å ta opp fag på et senere tidspunkt kan gjennomføringsgraden i fylket som helhet bli redusert. Dette er utfordrende problemstilling, og et nøkkelområde i arbeidet med å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Både nasjonalt og i Vest-Agder har det vært en betydelig økning i andel elever på påbygg som ikke består alle fag. De siste tre årene er antallet elever på påbygg mer enn doblet, samtidig som andelen med fullført og bestått har gått ned fra ca 70 pst til ca 50 pst. Selv om mange elever i Vest-Agder får læreplass, er det for mange som ender opp på påbygg, uten tilstrekkelige forkunnskaper til å bestå. Blant annet fikk ca 50 elever karakteren 1 til eksamen i norsk. Det må iverksettes tiltak for å følge opp denne elevgruppen Matematikk fellesfag Vest-Agder fylkeskommune har som mål at 95 pst av elevene i matematikk fellesfag skal bestå. Som vist i kapitlet over er det mange elever som stryker eller ikke får vurdering. Matematikk er obligatorisk for alle elever, slik at andelen bestått likevel er relativt høy. 93,7 pst av elevene fikk bestått til standpunkt, mens 85,8 pst av elevene bestod eksamen våren For å nå målet om 95 pst fullført og bestått i standpunkt måtte ca 16 elever (av de 207 som nå hadde 1 eller IV) oppnådd ståkarakter i faget. I forhold til landsgjennomsnittet har Vest-Agder en noe høyere andel elever som består matematikk fellesfag. 13

14 2.4. Sluttet i løpet av et skoleår Indikatoren forteller hvor stor andel av elevene som sluttet i opplæringen etter 1. oktober Tabell 9: Sluttet Beskrivelse Vest-Agder har få elever som slutter i videregående skole. Andelen på 3,5 pst er lavest i landet, og utgjorde ca 220 elever. Skolene gjør en svært god jobb med å beholde elevene i opplæringen. Dette gode arbeidet må drives videre. Underlagsmaterialet viser at like mange elever slutter på Vg2 og Vg3 til sammen som på Vg1. Dette er elever som har fullført et eller to skoleår, men mest sannsynlig uten bestått eller uten vurdering i et eller flere fag. Hvordan kan disse elevene i større grad følges opp for å ha mulighet til å bestå skoleår, og dermed fullføre og bestå videregående opplæring? På Vg3 går halvparten av elevene som slutter på påbygg til studiekompetanse Fravær Elevenes tilstedeværelse i undervisningen er avgjørende for elevenes resultater. Arbeid for å redusere fraværet er derfor en viktig del av arbeidet som gjøres ute på skolene. Tabell 10: Fravær skoleår Snitt fravær Vest-Agder Nasjonalt Vest-Agder Nasjonalt Dager 9,1 8,3 7,7 8,8 Timer 25,7 21,0 25,6 24,8 Samlet 12,8 11,3 11,4 12,3 Kilde PULS. Nasjonalt resultat er de 14 fylkeskommunene som er med i PULS 14

15 Beskrivelse Fraværstallene i Vest-Agder har variert noe de siste årene. Skoleåret var fraværet i gjennomsnitt 9,1 dager og 25,7 klokketimer. For var snittet 7,7 dager og 25,6 klokketimer. Sammenliknet med de nasjonale resultatene har Vest-Agder noe høyere fravær skoleåret , mens det var lavere året før. Grunnlagsmaterialet viser økningen er konsentrert på få elever som har et svært høyt fravær. Mange av disse står i fare for å slutte i opplæringen. For skolene vil det alltid være en avveining om elevene skal registreres som sluttet eller om skolen skal strekke seg for å beholde elevene innenfor opplæringen. Det reelle fraværet er høyere enn statistikken viser. Det er en kjensgjerning at fravær ofte underrapporteres. Mange skoler arbeider godt for å følge opp elevenes fravær. Det er imidlertid mulig at oppfølgingen til en viss grad er overlatt den enkelte lærer, uten at skolene har felles rutiner og systematikk i oppfølgingen. Ordensreglementet for videregående skoler slår fast at elevene skal gi beskjed ved fravær. Tilstedeværelse er en viktig faktor i arbeidet med å få elevene til å bestå. Det må arbeides enda mer systematisk for å redusere fraværet Opplæring i bedrift Lærlingeordningen er en del av den ordinære videregående opplæringen. Lærlingene avslutter opplæringen med en fag- eller svenneprøve. Personer som ikke er inne i ordinær videregående opplæring, men har fem års praksis, kan også gå opp til fag- eller svenneprøve. Disse kalles praksiskandidater. Tabell 11: Lærekontrakter Løpende per Totalt antall nye Hevede/endrede per år 107 (6 pst) 84 (4,7 pst) 119 (5,8 pst) 15

16 Tabell 12: Fag- og svenneprøver ikke bestått Praksiskandidater Lærlinger Totalt Totalt antall prøver Ikke bestått 19 (5 pst) 12 (4,5 pst) 92 (12 pst) 65 (7,9 pst) 111 (9,6 pst) 77 (7 pst) Beskrivelse Det samlede antallet lærekontrakter er gått noe ned de siste to årene, fra 1931 i 2009 til 1664 i Antall nye kontrakter er stabilt fra til Som påpekt tidligere i kapitlet er det nødvendig å skaffe flere læreplasser i fylket. Antall avlagte fag- og svenneprøver økte i Vest-Agder fra 1093 i 2010 til 1145 i Det er en betydelig økning i antall praksiskandidater som avlegger prøven, mens antallet lærlinger er redusert. At færre lærlinger går opp til fagprøve gir grunn til ettertanke. Fylkeskommunen har ikke statistikk på antall lærlinger som aldri går opp til fagprøven. Det må settes i gang et arbeid som gir en systematisk oversikt over hva som skjer med ungdom som har opplæring i bedrift, både i forhold til normal progresjon og innenfor de fem årene som offisiell statistikk beregner ut fra. Antall og andel lærlinger og praksiskandidater med ikke bestått har økt i samme tidsrom. Det er spesielt verdt å merke seg at 12 pst av lærlingene ikke bestod til fagprøven, en økning på 50 pst fra Planlagt grunnkompetanse Mange elever har ikke fullverdig vitnemål som endelig mål, men arbeider for planlagt grunnkompetanse. Elevene har reduserte læreplanmål og egen individuell oppfølgingsplan. Planlagt grunnkompetanse kan organiseres på ulike måter. Elevene kan få opplæring innenfor ordinære eller tilrettelagte grupper. Tilrettelagte grupper har opplæring rettet mot hverdagsliv- eller arbeidslivstrening. I tillegg finnes en egen ordning som skal kvalifisere elever til arbeid uten bistand/trygd, såkalt "grunnkompetanseløp". Kunnskapsdepartementet har under utarbeidelse indikatorer som kan måle hvorvidt elevene når planlagt kompetanse. Et sentralt punkt er riktig registrering av elevene i skoleadministrative systemer. Utdanningsavdelingen vil følge opp dette i henhold til retningslinjene som kommer fra nasjonalt hold. 16

17 2.8. Overgang fra grunnskolen Tabell 13: Andel elever med overgang fra grunnskole til vgs Vest-Agder 96,2 % 97,0 % 96,6 % 95,6 % Nasjonalt 96,6 % 96,6 % 96,8 % 96,1 % Kilde: Kunnskapsdepartementet: Gjennomføringsbarometeret Beskrivelse I Vest-Agder går i underkant av 97 pst av elevene fra grunnskolen direkte over i videregående skole. Andelen er omtrent den samme som i resten av landet. Resultatene er relativt stabile over tid Samlet vurdering av gjennomføring Kvalitetskjennetegn: Gjennomføring Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Skolen har mangelfulle rutiner og systemer for å fange opp elever som står i fare for å falle ut av skolen. Skolen forsøker å arbeide systematisk for å kartlegge, fange opp og veilede elever i faresonen, og tilrettelegger opplæringen slik at elevene kan arbeide mot realistiske mål. Skolen følger opp elever i faresonen på et tidlig tidspunkt. Elever, foresatte og samarbeidspartnere opplever at skolen og skoleeier har god kompetanse og erfaring med å veilede og hjelpe elever som står i fare for å falle ut av skolen. Alle skolens elever får studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Skoleporten: PULS: - Gjennomføring (kun fylkesnivå) - Andel sluttet - Progresjon skoleår - Antall fullført og bestått per trinn - Antall uten bestått eller mangler vurdering i fag - Antall sluttet Elevene i Vest-Agder følger i svært stor grad ordinær progresjon i videregående opplæring. I tillegg er det få elever som slutter i de videregående skolene. Det gjøres en svært god jobb på individnivå, og skolene lykkes i stor grad i å beholde elevene i opplæringen. Samtidig er andelen fullført og bestått ikke like god, muligens som en konsekvens av det gode arbeidet som gjøres med å beholde elevene i skole. Nivået settes til mellom 2 og 3. 17

18 Mange elever i Vest-Agder får læreplass. Det er imidlertid fortsatt for mange elever som forlater videregående opplæring etter Vg2 på yrkesfag, spesielt innenfor HS, RM, SS og TIP, hovedsakelig fordi de ikke får læreplass. HS har spesielt lav andel elever med overgang til læreplass. For noen elever er dette et bevisst valg, de vil ta påbygg til generell studiekompetanse. Andre ønsker læreplass, men får det ikke. I Vest-Agder er det et uttalt mål å få flere elever til å ta studiekompetanse. Det er likevel ikke hensiktsmessig at et økende antall elever fra yrkesfag går videre på påbygg siden dette er en krevende linje med høy andel ikke bestått. I løpet av de tre siste årene er antall elever på påbygg mer enn doblet. Vest-Agder sender mange elever videre i opplæringen. Elevene følger vanlig progresjon i betydelig større grad enn i resten av landet, og har gjort dette de siste årene. I tillegg slutter få elever. Dette innebærer både konsekvenser og utfordringer. Flere elever med svakere forkunnskaper vil være i videregående oppfølging, noe som vil kunne føre til flere ikke bestått i fag. Dette støttes av at kun 56 pst av elevene består videregående opplæring på normert tid. Mange elever sendes videre i opplæringen uten bestått, og i mindre grad enn ellers i landet lykkes de å ta opp igjen fag de ikke har bestått. Systematikk og gode rutiner i oppfølgingen av den enkelte elev med ikke bestått i fag er en forutsetning i dette arbeidet. Fraværet i Vest-Agder er høyt. Tilstedeværelse er spesielt viktig for i arbeidet med å bestå fag, ikke minst når andelen elever med ordinær progresjon er spesielt høy. Det må derfor være rom for å konkludere med at større systematikk i det fraværsforebyggende arbeidet, flere læreplasser samt følge opp elever og lærlinger uten fullført og bestått skolefag kan gi Vest-Agder gode muligheter til å forbedre andelen fullført og bestått innen fem år. 18

19 3. Resultater Lokale mål: - Eksamensresultatene i norsk, matematikk og engelsk fellesfag, og på tverrfaglig eksamen er over landsgjennomsnittet - 30 pst fullført og bestått meget godt på fag-/svenneprøve - Minst 250 elever fullfører og består fordypning i matematikk på høyeste nivå hvert år I tilstandsrapporten er følgende resultatindikatorer obligatoriske: Matematikk 1P og 1T studieforberedende og yrkesfag, standpunkt og eksamen Matematikk 2P studieforberedende, standpunkt og eksamen Norsk hovedmål studieforberedende og yrkesfag, standpunkt og eksamen Matematikk 1T-Y og 1P-Y yrkesfaglig, standpunkt og eksamen Engelsk studieforberedende og yrkesfag, standpunkt og eksamen For alle indikatorene benyttes karakterskala fra 1 til 6. P er betegnelsen på den varianten av matematikk som er praktisk rettet. Eksamen i fellesfagene matematikk med unntak av 1PY -, norsk og engelsk er utarbeidet sentralt. Eksamen i programfag er utarbeidet lokalt, dvs for region sørvest som består av Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Grunnskolepoeng Elevenes resultater fra grunnskolen er den faktoren som har mest å si for elevenes resultater i videregående opplæring Tabell 14: Grunnskolepoeng Vest-Agder 39,6 39,2 39,1 Nasjonalt 39,9 39,9 39,5 Kilde: Skoleporten Beskrivelse Over tid har grunnskolepoengene i Vest-Agder vært noe under landsgjennomsnittet. Våren 2011 var grunnskolepoengene noe høyere enn de foregående årene. Forbedringen skyldes i hovedsak resultatforbedring i Kristiansand. 19

20 3.2. Eksamen- og standpunktkarakterer fellesfag Tabell 15: Fellesfag eksamensresultater Kilde: Skoleporten Tabell 16: Standpunktkarakterer fellesfag Kilde: Skoleporten 20

21 Beskrivelse Resultatene i matematikk både i standpunkt og til eksamen må kunne sies å være gode. Kun eksamen i matematikk 1T er under landssnittet med en tidel, de andre fagene er på landssnittet eller bedre. Resultatene i engelsk er også gode, spesielt eksamen på yrkesfag peker seg ut med godt resultat. Dette skyldes delvis uttrekk av et parti fra media og kommunikasjon. Resultatet ville imidlertid uansett vært godt. Kun i norsk er resultatene noe under landssnittet. På studieforberedende utdanningsprogram faller eksamensresultatene både i hovedmål og sidemål to tideler mer enn landssnittet i forhold til standpunktkarakterene. For norsk hovedmål må dette kunne sies å være viktig informasjon, ettersom alle elever er oppe til eksamen i faget. Det er likevel en utfordring at mange elever ikke består fellesfag. Gjennomføringskapitlet pekte på at over 200 elever fikk karakteren 1 eller ikke vurdering i de ulike matematikkfagene. Tross dette er andelen som består høyere bestått enn i resten av landet. Både nasjonalt og i Vest-Agder har det de siste tre årene vært en økning i antall elever som får karakteren 1 i norsk. Dette skyldes i hovedsak økt andel stryk på påbygg til generell studiekompetanse. 52 elever på påbygg i Vest-Agder bestod ikke norsk eksamen våren Utfordringene rundt påbygg er også skissert i gjennomføringskapittelet. Snittkarakterene i ulike fag vil kunne forbedres betydelig om flere elever lykkes i å bestå Tverrfaglig eksamen Tabell 17: Tverrfaglig eksamen Kilde: Skoleporten 21

22 Tabell 18: Andre større tverrfaglig eksamen Vest-Agder Nasjonalt BA: Klima-, energi- og miljøteknikk 3,8 3,6 DH: Design og arkitektur 4,0 4,1 DH: Interiør og utstillingsdesign 4,4 3,9 RM: Matfag 4,0 3,9 HS: Barne- og ungdomsarbeiderfag 4,6 4,0 TIP: Kjøretøy 3,6 3,4 Kilde: PULS. Nasjonalt nivå er de fylkeskommunene som er med i PULS. Beskrivelse Resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag kunne samlet sett vært bedre. Elenergi og salg, service og sikkerhet har som året før resultater over landssnittet. De resterende eksamensresultatene er til dels betydelig under landssnittet, flere av dem er blant de svakeste nasjonalt. Resultatene som fremstilles i skoleporten er hentet fra den eksamen som har flest elever innenfor et utdanningsprogram. Det var derfor nødvendig å vurdere resultater fra andre tverrfaglig eksamen som har et betydelig antall elever med gjennomført eksamen. Flertallet av disse eksamensresultatene er betydelig bedre enn det nasjonale snittet, slik at skoleporten ikke gir et helt riktig bilde av resultatene på tverrfaglig eksamen i fylket Programfag realfag Et av vedtakene i forbindelse med fjorårets tilstandsrapport var at det skal utarbeides en egen realfagsrapport. Næringslivet har stort behov for kompetanse innenfor realfag, og videregående opplæring må møte dette behovet. Derfor presenteres sentrale realfagsresultater spesielt i rapporten. Betegnelsene R1 og R2 brukes om realfagsmatematikk på henholdsvis Vg2 og Vg3, mens S1 og S2 er matematikk for samfunnsfag på Vg2 og Vg3. 22

23 Tabell 19: Eksamen programfag realfag Kilde: Skoleporten Tabell 20: Elever på R2 - studiespesialisering Antall elever Andel elever 12,0 pst 16,1 pst 12,1 pst 10,4 pst Kilde: Skoleporten Beskrivelse De fleste eksamensresultatene i programfag realfag avviker med en til to tideler i forhold til landsgjennomsnittet, med et flertall av resultatene under snittet. Det er ønskelig med enda bedre realfagsresultater, kanskje spesielt for R2 realfagsmatematikk på Vg3. Antall elever på høyeste nivå i matematikk varierer noe fra år til år. Skoleåret var det 239 elever som valgte R2. 21 elever strøk til eksamen, slik at totalt 218 elever bestod faget. Høsten 2011 var det en betydelig reduksjon i antall elever som valgte faget. Det ser ikke ut til å være noen klare endringstrender i løpet av de 3-4 siste årene, til tross for flere nasjonale satsinger på realfag. Det er et godt stykke igjen for å nå målet om 250 elever som fullfører og består det vanskeligste nivået i matematikk. Høsten 2012 blir det lagt fram en egen analyse av tilstanden for realfagene i Vest-Agder. Der vil karakterutvikling, andel fullført og bestått, andel som velger fagene, med mer utdypes. Oppfølging av funnene i rapporten kan danne grunnlag for mer målrettet satsing i realfag, både i forhold til andel elever som består fellesfaget og for motivasjon til videre fagvalg av realfag. Kanskje kan det være behov for å tenke mer kreativt i markedsføring av faget, og i enda større grad spille på lag med næringslivet? 23

24 3.5. Andre programfag studiespesialisering Tabell 21: Andre programfag Kilde: Skoleporten Beskrivelse Resultatene i andre programfag på studiespesialisering er gode. Kun tre fag er under landssnittet, mens de resterende er på snittet eller over Opplæring i bedrift Tabell 22: Fag- og svenneprøve Praksiskandidater Lærlinger Totalt Bestått (68 %) 748 (65 %) Bestått meget godt 86 (32,4 pst) 105 (27,6 pst) 182 (22,0 pst) 181 (23,7 pst) 268 (25 pst) 286 (24 pst) Ikke bestått Sum Vest-Agder

25 Beskrivelse Resultatene på de avlagte fag-/svenneprøvene i løpet av 2011 var noe svakere enn i Det har vært en liten reduksjon i andelen bestått og bestått meget godt, og en tilsvarende økning i andelen ikke bestått. Andelen lærlinger med resultatet bestått meget godt er i underkant av 24 pst, mens det for praksiskandidater er på snaue 28 pst. Målet på 30 pst fullført og bestått meget godt ble ikke nådd Samlet vurdering av læringsutbytte Kvalitetskjennetegn: Læringsutbytte Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Elevene presterer dårligere enn forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Det er mange underytere blant elevene. Elevene presterer som forventet/i underkant av forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Elevene presterer som forventet/i overkant av forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Elevene presterer bedre enn forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Dette preger læringsmiljøet. Skoleporten: PULS: - Karakterer - Karakterer - Elevenes forutsetninger Eksamensresultatene kan deles i tre hovedområder; fellesfag for henholdsvis yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, programfag på studiespesialisering og tverrfaglig eksamen yrkesfag. Resultatene i fellesfag er over landssnittet for matematikk og engelsk, både på yrkesfag og studieforberedende, mens norsk er under. For programfag studiespesialisering er resultatene noe blandet. Realfag er samlet under landsgjennomsnittet, mens de andre fagene med resultater som er offentliggjort i skoleporten ligger over snittet. Resultater fra tverrfaglig eksamen som er presentert i skoleporten, er under det nasjonale snittet, men dette bildet justeres noe når resultater på andre tverrfaglige eksamen tas med. Samlet er eksamensresultatene i Vest-Agder tilnærmet resten av landet, mens inntakspoengene ligger noe under landssnittet. Elevene i Vest-Agder har også noe svakere forkunnskaper i møtet med neste årstrinn i opplæringen enn elever i resten av landet. Det er derfor grunnlag for hevde at elevene presterer som forventet eller i overkant av deres tidligere læringserfaringer, nivå 3. 25

26 4. Læringsmiljø Lokale mål - Mobbing følges opp umiddelbart etter gjeldende retningslinjer - Alle elever og lærlinger får faglig tilbakemelding og deltar i vurdering av eget arbeid I tilstandsrapporten deles læringsmiljø i to hovedområder: 1. Elevenes psykososiale miljø, med følgende indikatorer a. Trivsel b. Trivsel med lærerne c. Mobbing på skolen 2. Vurdering for læring, med følgende indikatorer a. Kunnskap om mål og krav b. Tilbakemelding c. Faglig veiledning d. Egenvurdering Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat, med unntak for mobbing der lav verdi er positivt resultat. Indikatorene kunnskap om mål og krav, tilbakemelding og egenvurdering ligger ikke i skoleporten, men er egne indekser i Utdanningsdirektoratet rapportportal for brukerundersøkelser Trivsel og fravær av mobbing Tabell 23: Trivsel og fravær av mobbing Kilde: Skoleporten 26

27 Beskrivelse Elevene i videregående skole i Vest-Agder Fylkeskommune trives svært godt på skolen, både sosialt og med sine lærere. Resultater på henholdsvis 4,4 i sosial trivsel og 3,9 i trivsel med lærerne er best i landet, riktignok sammen med andre fylker. Det er verdt å merke seg et betydelig sprik i elevenes svar på spørsmålene som ligger til grunn for trivsel med lærerne. Elevene opplever lærerne som svært hyggelig, snitt 4,3, mens de i mindre grad opplever at lærerne gir dem lyst til å arbeide med fagene, snitt 3,5. Indeksen på mobbing er på samme nivå for alle fylker, 1,3. Både i Vest-Agder og nasjonalt oppgir flere gutter enn jenter at de blir mobbet. Mobbing er mer utbredt på yrkesfaglige enn på studiespesialiserende utdanningsprogram. Dermed viser resultatene minst mobbing på Vg elever i Vest-Agder oppgir at de blir mobbet hver måned eller oftere. Dette er en reduksjon på 20 elever fra Flere elever har besvart elevundersøkelsen i 2011, og den reelle reduksjonen i andelen elever som opplever at de blir mobbet er derfor på ca 11 pst. Studiespesialisering, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk er utdanningsprogrammene hvor flest elever oppgir at de blir mobbet. Utdanningsprogram for studiespesialisering har flest elever, slik at andelen elever som opplever mobbing er lav. Mobbing og andre former for krenkende atferd skal ikke forekomme i videregående opplæring i Vest-Agder. Fylkeskommunen arbeider intensivt for for å forbygge dette, blant annet ved implementering av plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø Vurdering for læring Elevvurdering har et dobbelt formål. Sluttvurdering skal dokumentere elevens kompetanse ved slutten av opplæringen, mens underveisvurdering/faglig veiledning skal bidra økt læring. Det forutsetter at elevene får vite hva de skal lære, får tilbakemelding på hva de kan og hva de bør gjøre for å komme videre. I tillegg skal de delta i vurderingen av eget arbeid og egen faglig utvikling. Tabell 24: Vurdering for læring Vest-Agder 2011 Nasjonalt Kunnskap om mål og krav 3,7 3,7 2. Tilbakemelding 2,5 2,6 3. Faglig veiledning 3,0 3,0 4. Egenvurdering 2,8 2,7 Kilde: Elevportalen 27

28 Beskrivelse Resultatene på vurdering for læring er ikke gode nok, hverken i Vest-Agder eller nasjonalt. På indikatoren kunnskap om mål og krav har det funnet sted en betydelig forbedring de siste årene, fra 3,4 i 2009 til 3,7 i Elevene vet i større grad hva de skal lære. En årsak til forbedringen kan være prosjektet Bedre vurderingspraksis, som i perioden satte fokus på nettopp dette. På de andre indeksene er resultatene uendret de siste årene. Forskjellene i resulatene for hhv. yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram er betydelige på indikatorene tilbakemelding, tre tideler, og faglig veiledning, fem tideler. Disse indikatorene inneholder spørsmål om hyppighet, hvor ofte eleven får tilbakemelding og faglig veiledning. Elever på yrkesfag arbeider mye praktisk, i mindre grupper. Programfagenes omfang er minimum 5 uketimer, og læreren har derfor mye tid sammen med elevene. Dette gir gode muligheter for jevnlig og tett oppfølging. Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram har flere fag med få uketimer og dermed mange lærere. Dette gjør det vanskelig for elevene å bruke svaralternativet flere ganger i uken på indikatorene tilbakemelding og faglig veiledning. Flertallet av elevene oppgir at de får tilbakemelding og at de blir bedt om å vurdere eget arbeid i noen, mange eller alle fag. Over 2000 elever velger imidlertid svaralternativene i svært få eller ingen fag. Det er fortsatt en betydelig vei å gå før en god vurderingspraksis er etablert for alle elever, men det er grunnlag for å tro at de fleste elevene får gode tilbakemeldinger og blir spurt om hva de selv synes om arbeidet sitt. Dette blir imidlertid gjerne en del av den uformelle samtalen mellom lærer og elev, og eleven oppfatter det ikke som egenvurdering. En viktig oppgave de neste årene vil være å skape felles forståelse mellom elever og lærere for hva en vurderingssituasjon er, og at vurdering kan være både formell og uformell. Systematisk underveisvurdering er ganske nytt i skolen, og praktiseres foreløpig ikke fullt ut av alle lærerne Andre indikatorer på læringsmiljø Tabell 25: Andre læringsmiljøindikatorer Kilde: Skoleporten 28

29 Beskrivelse Skoleporten inneholder betydelig flere indikatorer, ikke prioritert i tilstandsrapporten. Vest-Agder er på snittet eller over i alle disse Samlet vurdering læringsmiljø Kvalitetskjennetegn: Sosial trivsel/mobbing Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Skolens trivselsfremmende arbeid og arbeid når det gjelder rus, mobbing og voldsproblematikk preges av tilfeldighet og lite systematikk. Skolen arbeider målrettet med trivselsfremmende tiltak. Det er nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering. Skolen arbeider med å etablere rutiner for god oppfølging av rus, mobbing og voldsproblemer. Skolens trivselsfremmende tiltak er en integrert del av skolehverdagen. Mobbing, vold og trakassering håndteres etter gjeldende retningslinjer. Elevene er trygge og trives på skolen. De viser omtanke og respekt for hverandre i skolehverdagen, og bidrar på denne måten til å skape et inkluderende læringsmiljø. Dette synliggjøres både i fellesarealer og læringssituasjoner. Elevundersøkelsen - Sosial trivsel - Trivsel med lærer - Mobbing Undervisningsevaluering Vest-Agder nærmer seg ønsket kvalitet på det psykososiale læringsmiljøet Det er imidlertid fortsatt elever som opplever mobbing. Kvalitetsbeskrivelsen over er ikke nådd før alle elever er trygge og trives på skolen. Tilsyn med fylkeskommunens praktisering av opplæringslovens kap. 9a, som ble gjennomført høsten 2011, viste at skolene mangler skriftlige rutiner på oppfølging av det psykososiale læringsmiljøet. Samlet settes nivået til 3. Elever som sliter med å tilpasse seg skolen, og kan stå i fare for å slutte, står bak en betydelig del av den mobbingen som forekommer i Vest-Agderskolen. Fokuset på å holde vanskelige elever på skolen kan derfor gi negative effekter for andre elever. Det bør drøftes hvordan det bør arbeides videre med denne elevgruppen for å holde dem på skolen uten at dette medfører ulempe for andre elever. Lærlingeundersøkelsen gjennomføres kun hvert andre år, og ble ikke gjennomført i Opplæringskontorene har mottatt hver sin rapport som analyserer resultatene fra lærlingene som hører inn under kontoret. Seksjon for fagopplæring følger opp fjorårets resultater i den årlige samarbeidssamtalen med opplæringskontorene. Satsingsområder for videre kvalitetsutvikling vil derfor kunne variere fra bransje til bransje. 29

30 Kvalitetskjennetegn: Vurdering for læring Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk. Sluttvurdering baseres i liten grad på de samlede kompetansemålene. Skolen har satt tydelig fokus på vurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Sluttvurdering baseres i noen grad på de samlede kompetansemålene. Lærerne forteller elevene hva de skal lære og gir tilbakemeldinger på deres faglige kompetanse. De gir veiledning på videre utvikling, og engasjerer elevene i vurderingen av eget arbeid. Sluttvurdering baseres på de samlede kompetansemålene. Elevene opplever at vurdering for læring er tilpasset deres forkunnskaper. De nyttiggjør seg tilbakemeldingene slik at læringsmiljøet er preget av motivasjon og elevdeltakelse. Elevundersøkelsen - Kunnskap om mål og krav - Faglig veiledning - Faglig støtte - Mestring - Egenvurdering Undervisningsevaluering De fleste skolene har satt fokus på vurdering, men svært mange elever opplever at de fire prinsippene for god underveisvurdering praktiseres i for liten grad. Det er imidlertid grunnlag for å anta at de elevene som får god og tilpasset underveisvurdering klarer å nyttiggjøre seg råd og tilbakemeldinger. På området vurdering for læring vurderes derfor kvaliteten i Vest-Agderskolen til å være i mellom nivå 2 og nivå 3. 30

31 5. Ledelse og kompetanse Lokale mål - Alle skolene har høyt læringstrykk i personalet. - Alle skoleledere har formell lederutdanning. - Skoler og lærebedrifter gjennomfører systematisk og planlagt kompetanseutvikling Personalundersøkelsen Våren 2011 gjennomførte personalet på alle de videregående skolene en personalundersøkelse utarbeidet og analysert av Læringslaben. Tabellen under viser tre av 12 områder i den kvantitative undersøkelsen, dvs. syn på ledelsen, attraktivitet og læringstrykk. Tabell 26: Læringstrykk, attraktivitet og ledelse Vest-Agder (10-11) Nasjonalt Læringstrykk 2.1 Trykk på refleksjon og fornyelse K3 2,76 2, Trykk på planlegging og vurdering K2 2,86 2, Trykk på gjennomføring K1 3,55 3,51 4. Attraktivitet 4.1 Fagfeltets attraktivitet 4,31 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,22 4,18 7. Syn på ledelsen 7.1 Vurdering av ledelsen 3,00 2, Gjennomføring av medarbeidersamtale 1,18 1, Dialogiske tilbakemeldinger 4,56 4,66 Kilde: Læringslabens personalundersøkelse. Nasjonalt nivå er kun tre fylker; Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Verdiskalaene varierer: Læringstrykk og attraktivitet 1-5. Syn på ledelsen: Vurdering av ledelsen 1-4, gjennomføring av medarbeidersamtale 1-2, dialogiske tilbakemeldinger 1-6. Beskrivelse Samlet er resultatene i Vest-Agder på landssnittet. Utvalget er lite slik at det er mest hensiktsmessig å se kun på resultatene i Vest-Agder. 31

32 Variabelen syn på ledelsen har fått grønn farge på to av tre indikatorer. Personalet er fornøyd med ledelsen. Samtidig viser de faktiske tallene at dialogisk tilbakemelding får mye høyere skår enn pkt 7.1, som viser samlet vurdering av utviklingsarbeid, konflikthåndtering, tydelighet, støtte og samsvar mellom ord og handling Dette illustrerer hvordan fargekodingen er relativ og gis verdi etter hvor vanskelig det er å oppnå gode resultater blant de deltakende fylkene. På spørsmålet om arbeidsplassens attraktivitet svarer personalet positivt. Både i farge og tall viser undersøkelsen at personalet er tilfredse ikke bare med fagfelt, men også arbeidssted. Læringstrykk dreier seg om hvilke forventninger organisasjonen har til at medarbeiderne utøver profesjonell kompetanse. Erling Lars Dale har utviklet følgende teori bak spørsmålene: K1: Kompetansen på første nivå handler om å gjennomføre undervisningen. Læreren i kommunikasjon med eleven tilpasser undervisningen til elevens læreforutsetninger. K2: Kompetanse på andre nivå innebærer planlegging og vurdering av gjennomføring av opplæringen. Læreren samarbeider med kolleger innenfor hvert læringssted. K3: Kompetanse på tredje nivå handler om profesjonelle læreres evne og vilje til refleksjon. Det vil si at skolen utforsker seg selv ved å beskrive, fortolke, analysere og forklare hendelser og fenomener knyttet til opplæringen. Spørsmålene om læringstrykk på disse tre kompetanseområdene dreier seg da om kollegers forventninger til den enkelte lærer. Tallverdiene viser at det er størst trykk på god gjennomføring, mens trykket både på planlegging i fellesskap og på refleksjon og fornyelse er svakere. Vest-Agder oppnår imidlertid grønt på K3. Dette viser at refleksjon og fornyelse i fellesskap er det mest krevende nivået og at det ikke er vanlig praksis på alle skoler ennå Kompetanse Beskrivelse Ansvaret for lærernes kompetanseutvikling er fordelt på tre aktører; den enkelte skole, fagforum og utdanningsavdelingen. Skolene har ansvar for kompetanseheving for eget personale med utgangspunkt i forbedringsområder som avdekkes i skolens styringsdata. Fagforum har ansvar for faglig kompetanseutvikling på tvers av skoler. Utdanningsavdelingen legger til rette for kompetanseutvikling på grunnlag av nasjonale føringer, på tvers av skoler og fagområder. Fagforum Ca. 900 lærere fikk faglig kompetanseheving i Av disse deltok ca. 600 på samlinger i regi av fagforum. Det er etablert fagforum i 20 fag, og alle gjennomførte minimum en fagdag i løpet av skoleåret Ansvaret for fagforum er fordelt på skoler med sterke fagmiljøer, og faglærere fra alle skolene inviteres til samlingene. Ettersom skolene har få felles elevfrie arbeidsdager er det en utfordring å finne dager som passer for alle, og deltakelsen bærer preg av dette. Etter innføringen av en sjette planleggingsdag, arbeides det med å etablere en felles fagforumsdag for alle de videregående skolene. 32

33 Etter- og videreutdanning 22 lærere gjennomførte videreutdanning, med omfang studiepoeng, skoleåret Til sammen lærere deltok i etterutdanning, dvs. kompetansetiltak som ikke gir studiepoeng, i Kompetansetiltak som varer over tid og omfatter refleksjon og praksis har større effekt enn enkeltstående kurs. Lærernes undervisningsplikter gjør det imidlertid vanskelig å delta i omfattende etterutdanningstiltak av lærerne i etterutdanning deltok på en-dagskurs. 110 deltok på tiltak som varte 5 dager eller mer. Formålet med kompetanseutvikling er å styrke elevenes læring på lang sikt. Når lærerne tas bort fra undervisningen for å delta på kompetansetiltak kan imidlertid resultatet bli svekket læring på kort sikt. Vurdering for læring Gjennom satsingen vurdering for læring har 32 lærere, 5 avdelingsledere og 11 instruktører fått kompetanseheving gjennom forpliktende deltakelse i et lærende nettverk. Deltakerne har hatt jevnlige samlinger der de delte kunnskap og erfaringer, fikk ny kunnskap og utviklet verktøy og metoder for læringsfremmende vurdering. Deltakerne ble fulgt tett opp, og alle melder om endret praksis som følge av kompetansehevingen. Lærerne har tett kontakt med egen rektor, og deltakerne har formidlet kunnskap og erfaringer på personalsamlinger Skolelederutdanning I Vest-Agder har de fleste rektorene og en del avdelingsledere formell utdanning i ledelse. Utdanningen spenner fra mastergrad til varierende antall studiepoeng. Det viktigste tiltaket i 2011 har vært deltakelsen i det nasjonale rektorprogrammet som gjennomføres av Bedriftsøkonomisk Institutt. 16 rektorer og avdelingsledere har gjennomført utdanningen, og to er i gang i andre runde. Det er store forventninger til utøvelse av ledelse, og rektorprogrammet tar opp de sentrale temaene for god ledelse som kompetanse innfor styring og administrasjon, lederrollen, samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere samt elevens læringsresultater og læringsmiljø. Skoler som har hatt flere deltakere på rektorutdanningen, melder om positiv utvikling i lederteamet. 33

34 5.3. Samlet vurdering ledelse og kompetanse Kvalitetskjennetegn: Skoleledelse - pedagogisk ledelse Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Skolens pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet, skippertak og av enkeltpersoners initiativ. Skolen forsøker å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Egne resultater presenteres for personalet. Skolens pedagogiske utviklingsarbeidet følger sentrale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål. Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning. Skolen er i forkant av faglig og pedagogisk utvikling. Personalundersøkelsen - Arbeidsfellesskap - Læringstrykk - Individuelt handlingsrom - Attraktivitet - Rolleforventninger - Felles mål - Syn på ledelsen - Elevenes evner og forutsetninger - Mål- og planfokus - Kriteriebasert vurdering Kilde: Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring, Vest-Agder fylkeskommune 2011 I styringsdialogen med skoleeier viser de fleste skolene i Vest-Agder systematikk i det pedagogiske arbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Det synes som personalet er kjent med skolens mål og prioriteringer, og skolene er i utvikling når det gjelder å sette resultatmål og analysere egne resultater. Samtidig viser personalundersøkelsen at det er krevende å utvikle et lærende fellesskap hvor det er tid og rom for både samarbeid og refleksjon om utvikling. Skoleledelsen må stå for en pedagogisk ledelse der kollegaene har en felles visjon og en kollektiv ansvarsfølelse. Skolene i Vest-Agder er forskjellige, men samlet vurderes de til å være mellom nivå 2 og 3 på kvalitetstegnet for pedagogisk ledelse. 34

35 Kvalitetskjennetegn: Skoleledelse personalledelse og kompetanseutvikling Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Skolens personaloppfølging preges av tilfeldigheter og lite systematisk arbeid. Skolen gjennomfører medarbeidersamtaler, og alle medarbeidersamtaler følges opp av leder. Lederne har oversikt over personalets kompetanse. Konflikter håndteres etter fastlagte rutiner. Skolen er preget av en tydelig rolleforståelse i alle ledd. Dette resulterer i at alle ansatte bruker sin kompetanse målrettet. Leder har en tydelig forventning om utvikling. Skolekulturen er utviklingsorientert, og ledelsen legger til rette for kompetanseheving. Lærerne opplever at skolens mål og prioriteringer er førende for all kompetanseutvikling og ledelse. Det foregår en kontinuerlig oppfølging av skolens personale og ansvarsområder. Personalundersøkelsen - Arbeidsfellesskap - Individuelt handlingsrom - Attraktivitet - Rolleforventninger - Felles mål - Helse, miljø, sikkerhet - Syn på ledelsen - Organisering av skoledagen Kilde: Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring, Vest-Agder fylkeskommune 2011 Personalundersøkelsen viser at skolelederne i høy grad følger opp personalet i dialogiske tilbakemeldinger, men at de kan bli bedre når det gjelder gjennomføring av formelle medarbeidersamtaler. Konflikthåndtering og utviklingsorientert kultur er en faktor i synet på ledelsen, og det får en middels tallverdi i personalundersøkelsen. Mulighet for kompetanseutvikling er en faktor i arbeidsplassens attraktivitet, og lærerne i Vest-Agder gir høy skåre på denne variabelen. Ledelsen har ansvar for at skolen blir en lærende organisasjon og at den enkelte skolen blir et sted der læreren kan utvikle sin grunnleggende kompetanse. Lærerens profesjonelle kompetanse er en forutsetning for at opplæring kan inngå i arbeid med kvalitetsforbedring. Samlet vurdering av personalledelsen på skolene viser et nivå mellom 2 og 3, men også på dette kvalitetskjennetegnet er skolene forskjellige. 35

36 6. Utviklingsarbeid Basert på analysene og vurderingene skiller tre områder seg ut i arbeidet med å nå 77 pst fullført og bestått: 1. Gode læringsprosesser hos elever og lærere 2. Flere og raskere formidling av læreplasser. 90 pst avklares før sommeren 3. Oppfølging av elever i fare for ikke å bestå eller ikke få vurdering i fag, samt elever som allerede har strøket eller ikke fått vurdering 6.1. Gode læringsprosesser Vurdering for læring. God underveisvurdering og faglig veiledning har avgjørende betydning for elevenes læring. I vil Vest-Agder fylkeskommune videreføre prosjektet vurdering for læring. Fokus settes på å utvikle en god vurderingspraksis innenfor studiespesialisering. Arbeidsformen med kompetanseheving gjennom forpliktende deltakelse i et lærende nettverk med jevnlige samlinger fortsetter. Elevenes psykososiale miljø. Høsten 2011 gjennomførte Fylkesmannen i Vest-Agder tilsyn med Vest-Agder fylkeskommune på området Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø (Opplæringsloven kapittel 9a). Tilsynet avdekket at skolene ikke har gode nok rutiner på dette området. Utdanningsavdelingen har i forbindelse med tilsynet utarbeidet dokumentet Plan for skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Planen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk om elevenes psykososiale miljø, og omhandler tema som forebyggende tiltak mht elevenes skolemiljø, retningslinjer for håndtering av mobbing samt årshjul for skolemiljøarbeid. Planen skal implementeres på alle skolene skoleåret Elevundersøkelsen 2012 inneholdt spørsmål knyttet til digital mobbing og seksuell trakassering. Dette vil gi en bredere forståelse av hva slags form mobbing har, og dermed gi bedre muligheter til forebygging. Undervisningsevaluering. Refleksjon og vurdering av praksis skaper ny læring, og forbedret undervisning. Fra høsten 2012 skal alle skolene innføre elevvurdering med sikte på å forbedre undervisningen i fag, såkalt undervisningsevaluering. Dette er en del av arbeidet med å utvikle og forbedre undervisningspraksis hos lærerne. Utdanningsavdelingen, rektorene, organisasjonene og elevorganisasjonen har i fellesskap utviklet en rammeplan for undervisningsevaluering. Planen gir noen felles føringer for alle skolene, men den enkelte skole har stor grad av frihet i gjennomføringen av evalueringen. Ledere, lærere og elever på den enkelte skole skal i fellesskap utforme og gjennomføre undervisningsevalueringen. 36

37 Vurdering av undervisning omfatter også vurdering fra leder, såkalt "skolevandring" og kollegaveiledning. Det bør vurderes å innføre en helhetlig tilnærming til god undervisningspraksis på alle skolene. Kvalitetsvurderinger og felles refleksjon. Profesjonelle læreres evne og vilje til refleksjon og utvikling av egen praksis er avgjørende for opplæringen. Refleksjon over praksis må også gjøres på systemnivå. Den enkelte skole må vurdere egen kvalitet ut fra kriterier på god praksis på ulike områder. Kvalitetskjennetegnene beskriver kvalitet i Vest-Agderskolen på ni områder. Det er et mål at alle skolenene skal vurdere egen kvalitet opp mot kvalitetskjennetegn i løpet av PULS vil være det elektroniske verktøyet som benyttes til dette Flere og raskere formidling av læreplasser. Samfunnskontrakt for flere læreplasser. 16. april 2012 ble det inngått avtale mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet om å øke antallet læreplasser med 20 pst innen For Vest-Agders del vil dette bety en økning fra dagens 850 læreplasser til ca 1000 i Det skal blant annet etableres et eget Norges-kart som viser utviklingen i fylkene på ulike virksomhetsområder. Arbeidet er naturlig nok i en startfase og vil konkretiseres mer utover året. Prosjekt til fordypning. Økt gjennomføring og tidlig avklaring av læreplass er sentrale mål i satsingen på faget prosjekt til fordypning, PTF, som ble etablert i I perioden fram til juni 2013 vil åtte koordinatorer drive utviklingsarbeid på skoler med yrkesfaglig programområde. Noen tema for arbeidet vil være organisering av faget på skolen, vurderingskriterier, lokale læreplaner og gjennomføring av praksis for elever. Samarbeid med lokalt næringsliv er sentralt for at målsettingen med prosjektet skal lykkes. Elevorganisasjonen har engasjert seg i PTF og bidrar med innspill Ikke bestått eller manglende vurdering NyGIV er et treårig prosjekt ut 2013 som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet er todelt overgangsprosjekt og oppfølgingsprosjektet. Hovedfokus er styrking av de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og regning for de 10 pst svakest presterende elevene. For elever som ikke fortsetter eller slutter i opplæringen skal 37

38 oppfølgingstjenesten (OT) følge opp med henblikk på å sikre kompetansegivende tiltak for OT elevene. I forlengelsen av NyGIV kan det bli en utfordring å sikre tilstrekkelig læreplasser både for elevene som kan gå mot full kompetanse og de som går mot grunnkompetanse Yrkesretting av fellesfag. Som en del av NyGIV-satsingen arbeides det gjennom prosjektet Fellesfag Yrkesretting Relevans (FYR) for å utvikle yrkesrettede undervisningsopplegg i engelsk, norsk og matematikk på yrkesfag, og for å etablere nettverk for å utvikle og spre kompetanse på yrkesretting i eget fylke. De nasjonale sentrene for lesing, skriving, matematikk og fremmedspråk bidrar på nasjonalt nivå. På fylkesnivå er det opprettet knutepunktskoler som skal lede dette arbeidet. I Vest-Agder er Vennesla videregående skole knutepunktskole. Tre lærere her er frikjøpt 25 pst hver for å gjøre dette arbeidet. Plan for FYR legges fram for rektorene, som må forplikte seg ift hvordan de øvrige skolene skal bidra i dette arbeidet. Fravær. Fraværet i Vest-Agder er høyt. Mange skoler arbeider godt for å følge opp fravær. Elevenes plikt til å melde fra om eget fravær ved første dag er nedfelt i det felles ordensreglementet for de videregående skolene. Det kan derfor være nødvendig å systematisere fraværsforebygging og fraværsoppfølging på fylkesnivå System for oppfølging av elever uten bestått eller manglende vurdering i fag. Svært mange elever går videre eller fullfører opplæringen uten å ha fullført og bestått. Høsten 2012 skal det utarbeides klare strukturer og rutiner for hvem som har ansvaret for oppfølging av den enkelte elev uten bestått i fag Intensivkurs som forberedelse til ny eksamen vil bli et sentralt område i dette systemet. Fylkeskommunen har allerede tilbud om intensivopplæring for elever med karakteren 1 eller ikke vurdering i matematikk eller naturfag. I 2011 bestod 34 av de 44 elevene som fullførte intensivkurset. 179 elever ble invitert, mens 62 elever meldte seg på. Det må være mulig å få enda flere elever til å delta. I 2012 er invitasjon gått ut til alle elever som har strøket eller ikke fått vurdering i matematikk og naturfag i perioden fra kunnskapsløftet ble innført. Samarbeid med grunnskolen. Elevenes resultater fra grunnskolen er den faktoren som har størst betydning for elevenes resultater i videregående opplæring. Flere kommuner har etterspurt hvordan det går med elevene etter at de forlater grunnskolen. Gjennom PULS kan grunnskolene få vite hvordan det gikk med deres elever på hvert trinn i videregående opplæring. På den måten kan grunnskolene korrigere og utvikle egen praksis, samtidig som de tar større ansvar for elevene de overleverer til videregående opplæring. 38

39 9. Konklusjon Karakterene i Vest-Agderskolen ligger omtrent på landsgjennomsnittet, muligens litt i underkant. Indikatorer på gjennomføring viser at i Vest-Agder har 71 pst av et årskull fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Samtidig har fylket høyest andel elever som følger ordinær progresjon i opplæringen, samt lavest andel elever som slutter. Dette innebærer at forholdsvis mange elever ikke har tilstrekkelig forkunnskaper i møte med opplæringen. Med inntakspoeng i underkant av det nasjonale snittet og forholdsvis mange elever med svake forkunnskaper er karakterene tilfredsstillende. Skolebidraget i Vest-Agder er bra. Resultatene illustrerer betydelige utfordringer. Mange elever uten tilstrekkelige forkunnskaper i møte med et nytt trinn innebærer en betydelig andel elever uten bestått i fag. At elevene går et årstrinn på nytt vurderer fylkeskommunen som lite hensiktsmessig. Analysene og vurderingene av videregående opplæring peker derfor på tre helt klare oppgaver dersom målet om å nå 77 pst fullført og bestått skal nås: 1. Gode læringsprosesser. Skolens hovedoppgave er læring, og læreren er den sentrale kunnskapsformidleren. Skolenes opplæringspraksis er god, men det bør være et kontinuerlig trykk på utvikling av opplæringen hos alle aktører i undervisningssektoren. Refleksjon over praksis og egen kvalitet er et viktig bidrag for en bedre undervisningspraksis. 2. Læreplasser. De fleste elever i yrkesfag i Vest-Agder får læreplass. Det er likevel for mange elever som forsvinner ut av videregående opplæring etter Vg2. Det er også for mange som havner på påbygg til generell studiekompetanse. Flere læreplasser er en forutsetning for å kunne møte disse utfordringene. Prosjekt til fordyping er et sentralt tiltak i dette arbeidet. Fra høsten skal også samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet implementeres, med sikte på å skape 20 pst flere læreplasser innen Fullført og bestått. Mange elever består ikke fag. Det må etableres et system for tett oppfølging av denne elevgruppen. Her må ansvar for og innhold i oppfølgingen tydeliggjøres. Vest-Agder har i større grad enn resten av landet ungdommene i et årskull innenfor videregående opplæring. Dette gir også muligheter. Alle aktørene i Vest-Agderskolen; politikere, administrasjon, skoleledelse og lærerne, må arbeide sammen for en stadig bedre skole. De tre oppgavene nevnt over er sentrale i dette arbeidet. 39

40 Vedlegg: Skolesider Skolesidene inneholder inntakspoeng og profiler for den enkelte skole. Profilen dekker utvalgte indikatorer på gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø. Den enkelte skole sammenliknes nasjonalt med de utdanningsprogrammene den selv har. Påbygg defineres som eget utdanningsprogram Følgende indikatorer er tatt i bruk: - Inntakspoeng på de ulike utdanningsprogrammene hentet fra PULS - Eksamensresultater hentet fra skoleporten o Fellesfag Norsk studieforberedende. Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 2PY påbygg o Programfag Internasjonal engelsk - språkfag Politikk og menneskerettigheter - samfunnsfag Matematikk R2 - realfag Tverrfaglig eksamen på de ulike utdanningsprogrammene - Gjennomføring hentet fra PULS o Fullført og bestått skoleåret o Fravær - Læringsmiljø hentet fra elevportalen o Sosial trivsel o Faglig veiledning Indikatorer med fem eller færre resultater presenteres ikke. For et par av de minste skolene er det få eller ingen eksamensresultater med tilstrekkelig antall elever. Da er andre fag som gjenspeiler skolens utdanningsprogram trukket inn. Noen skoler har ikke hele løpet på et utdanningsprogram. F.eks har Byremo kun studiespesialisering på vg1. Da er studiespesialisering på alle trinn en del av referanserammen. Resultater hentet fra skoleporten og elevportalen, er offisielle tall. Resultater fra PULS er rådata, og kan ha usikkerhetsmarginer. Inntakspoengene er hentet fra skoleåret Skulle det blitt helt korrekt måtte inntakspoeng både på Vg1, Vg2 og Vg3 de tre siste skoleårene blitt presentert, da eksamensresultatene er hentet fra alle tre årstrinnene. Dette ville vært lite hensiktsmessig. Inntakspoengene er i hovedsak ganske stabile på skolene fra et år til et annet. Selv om unntak kan forekomme er hensikten å gi et bilde av elevgruppen på de ulike utdanningsprogrammene på den enkelte skole sett opp mot elevgruppene på tilsvarende utdanningsprogram i Vest-Agder og nasjonalt 40

41 Byremo videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon Inntakspoeng Vg : BA HS ST TIP Byremo 36,9 38,6 47,8 29,7 V-A 31,9 34,1 43,8 30,9 Nasjonalt 31,0 34,0 44,2 31,3 Indekser Norsk hovedmål yrkesfag Byggteknikk Fullført og bestått skoleår Fravær dager Sosial trivsel Faglig veiledning Indeks Byremo Nasjonalt Norsk hovedmål yrkesfag 103 3,5 3,4 Byggteknikk 116 4,4 3,8 Fullført og bestått skoleår ,9 74,6 Fravær dager 83 12,6 10,8 Sosial trivsel 98 4,2 4,3 Faglig veiledning 110 3,3 3 Nasjonalt snitt på hver indikator =

42 Kristiansand katedralskole Gimle Utdanningsprogram: Studiespesialisering, idrettsfag, helse- og sosialfag, service og samferdsel Inntakspoeng Vg : ID HS SS ST KKG 45,3 34,7 31,8 44,2 V-A 44,2 34,1 31,8 43,8 Nasjonalt 41,9 34,0 32,5 44,2 Indekser Indeks KKG nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 110 3,4 3,1 Matematikk 1P 100 2,4 2,4 Internasjonal engelsk 115 3,8 3,3 Politikk og MR 100 3,2 3,2 Matematikk R2 94 3,2 3,4 Salg, service og sikkerhet 94 3,4 3,6 Fullført og bestått skoleår ,5 75,8 Fravær dager 83 12,6 10,8 Sosial trivsel 102 4,4 4,3 Faglig veiledning 97 2,8 2,9 Nasjonalt snitt på hver indikator =

43 Kvadraturen skolesenter Utdanningsprogram: Studiespesialisering, helse- og sosialfag, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, påbygg Inntakspoeng Vg ST EL HS TIP påbygg Kvadraturen 36,6 39,7 33,4 31,4 38,7 V-A 43,8 39,4 34,1 30,9 37,7 Nasjonalt 44,2 36,5 34,0 31,3 37,4 Indekser Bakgrunnsdata Indeks Kvadraturen Nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 81 2,5 3,1 Matematikk 1PY yrkesfag 114 3,3 2,9 Matematikk 2PY påbygg 108 2,7 2,5 Internasjonal engelsk 88 2,9 3,3 Politikk og MR 88 2,8 3,2 Matematikk R2 94 3,2 3,4 Elenergi 105 3,9 3,7 Helsearbeiderfag 95 3,8 4 Industriteknologi 100 3,8 3,8 Fullført og bestått skoleår 94 68,3 72,8 Fravær dager 66 14,2 10,6 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 Faglig veiledning 107 3,2 3 Nasjonalt snitt på hver indikator =

44 Lister videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering, musikk, dans, drama, bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, service og samferdsel, medier og kommunikasjon, påbygg Inntakspoeng Vg BA DH EL HS MDD MK RM SS ST TIP påbygg Lister 30,1 32,8 38,3 35,3 44,0 41,8 31,3 36,0 44,5 31,6 37,1 V-A 31,9 33,7 39,4 34,1 47,1 42,9 31,3 31,1 43,8 30,9 37,7 Nasjonalt 31,0 33,2 36,5 34,0 46,0 41,1 31,7 32,2 44,2 31,3 37,4 Indekser Bakgrunnsdata Indeks Lister nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 87 2,7 3,1 Matematikk 1PY 117 3,4 2,9 Matematikk 2PY påbygg 104 2,6 2,5 Internasjonal engelsk 100 3,3 3,3 Matematikk R2 71 2,4 3,4 Eleneregi 86 3,2 3,7 Byggteknikk 103 3,9 3,8 Helsearbeiderfag 90 3,6 4 Industriteknologi 92 3,5 3,8 MK ,2 Kokk- og servitørfag 92 3,4 3,7 Salg, service og sikkerhet 106 3,8 3,6 Fullført og bestått skoleår 98 71,7 73 Fravær dager ,5 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 Faglig veiledning Nasjonalt snitt på hver indikator =

45 Mandal videregående skole Utdanningsprogram: Idrettsfag, studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, service og samferdsel, påbygg Inntakspoeng Vg : BA DH EL HS ID RM SS ST TIP påbygg Mandal 31,8 31,9 41,9 31,2 37,8 28,3 32,3 44,0 27,9 35,9 V-A 31,9 33,7 39,4 34,1 43,9 31,3 31,1 43,8 30,9 37,7 Nasjonalt 31,0 33,2 36,5 34,0 42,1 31,7 32,2 44,2 31,3 37,4 Indekser Bakgrunnsdata Indeks Mandal nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 94 2,9 3,1 Matematikk 2PY påbygg 116 2,9 2,5 Matematikk 1PY 124 3,6 2,9 Matematikk R ,4 3,4 Elenergi 116 4,3 3,7 Byggteknikk 92 3,5 3,8 Helsearbeiderfag 90 3,6 4 Industriteknologi ,8 Kokk- og servitørfag 95 3,5 3,7 Salg, service og sikkerhet 119 4,3 3,6 Fullført og bestått skoleår ,6 72,6 Fravær dager 118 9,4 11,5 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 Faglig veiledning ,9 Nasjonalt snitt på hver indikator =

46 Sirdal videregående skole Utdanningsprogram: Idrettsfag Inntakspoeng Vg : ID Sirdal 43,2 V-A 43,9 Nasjonalt 42,1 Indekser Norsk hovedmål stud.forb Matematikk S1 Treningslære Fullført og bestått skoleår Fravær dager Sosial trivsel Faglig veiledning Bakgrunnsdata Indeks Sirdal Nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 87 2,7 3,1 Matematikk S ,2 3 Treningslære 106 3,4 3,2 Fullført og bestått skoleår 97 79,1 81,3 Fravær dager 41 25,1 10,2 Sosial trivsel 100 4,5 4,5 Faglig veiledning ,9 Nasjonalt snitt på hver indikator =

47 Søgne videregående skole Utdanningsprogram: Naturbruk, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, påbygg Inntakspoeng Vg : DH NAT TIP Påbygg Søgne 29,0 35,3 29,1 35,9 V-A 33,7 35,3 30,9 37,7 Nasjonalt 33,2 34,2 31,3 37,4 Indekser: Bakgrunnsdata Indeks Søgne Nasjonalt Norsk hovedmål stud.for 71 2,2 3,1 Matematikk 2PY påbygg 92 2,3 2,5 Naturforvaltning 81 3,5 4,3 Fullført og bestått skoleår 93 57,7 61,9 Fravær dager 92 14,5 13,4 Sosial trivsel 102 4,4 4,3 Faglig veiledning 103 3,2 3,1 Nasjonalt snitt på hver indikator =

48 Tangen videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk, medier og kommunikasjon, restaurant- og matfag, studiespesialisering med formgivingsfag, studiespesialisering Inntakspoeng Vg : BA DH MK RM ST Tangen 32,4 35,5 44,8 32,3 41,8 V-A 31,9 33,7 42,9 31,3 43,8 Nasjonalt 31,0 33,2 41,1 31,7 44,2 Indekser: Bakgrunnsdata Indeks Tangen nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 106 3,3 3,1 Matematikk 1PY yrkesfag 100 2,9 2,9 Byggteknikk 89 3,4 3,8 Frisør 84 3,1 3,7 Medier og kommunikasjon 98 4,1 4,2 Kokk- og servitørfag 95 3,5 3,7 Fullført og bestått skoleår ,4 Fravær dager 60 15,1 10,8 Sosial trivsel 102 4,4 4,3 Faglig veiledning 107 3,1 2,9 Nasjonalt snitt på hver indikator =

49 Vennesla videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering, helse- og sosialfag, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel, medier og kommunikasjon, påbygg Inntakspoeng Vg : EL HS MK SS ST TIP Påbygg Vennesla 37,8 34,2 40,9 29,5 44,5 33,1 38,4 V-A 39,4 34,1 42,0 31,1 43,8 30,9 37,7 Nasjonalt 36,5 34,0 41,1 32,2 44,2 31,3 37,4 Indekser: Bakgrunnsdata Indeks Vennesla Nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 103 3,2 3,1 Matematikk 1P yrkesfag ,9 Matematikk 2PY påbygg 124 3,1 2,5 Internasjonal engelsk 112 3,7 3,3 Politikk og MR 116 3,7 3,2 Matematikk R ,7 3,4 Helsearbeiderfag 98 3,9 4 Industriteknologi 95 3,6 3,8 MK 90 3,8 4,2 Salg, service og sikkerhet 103 3,7 3,6 Fullført og bestått skoleår ,1 73,6 Fravær dager ,1 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 Faglig veiledning 97 2,9 3 Nasjonalt snitt på hver indikator =

50 Vågsbygd videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering, musikk, dans, drama Inntakspoeng Vg : MDD ST Vågsbygd 47,9 47,7 V-A 47,1 43,8 Nasjonalt 46,0 44,2 Indekser: Bakgrunnsdata Indeks Vågsbygd Nasjonalt Norsk hovedmål stud.forb 106 3,3 3,1 Matematikk 1P 92 2,2 2,4 Engelsk stud.forb 108 3,9 3,6 Matematikk R2 97 3,3 3,4 Internasjonal engelsk ,3 Politikk og menneskerettigheter 113 3,6 3,2 Fullført og bestått skoleår ,5 78,7 Fravær dager 106 9,1 9,7 Sosial trivsel 102 4,5 4,4 Faglig veiledning 104 2,9 2,8 Nasjonalt snitt på hver indikator =

51 51

52 1. 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand Sentralbord: