SANDE KOMMUNE Planprogram PLANPROGRAM for kommuneplan

Transkript

1 SANDE KOMMUNE Planprogram PLANPROGRAM for kommuneplan Kommunestyrets vedtak 24.april 2013

2 SANDE KOMMUNE Planprogram Innhold INNLEDNING... 3 BAKGRUNN OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 FAKTAGRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK... 4 SAMFUNNSDELEN PROBLEMSTILLINGER... 5 AREALDELEN PROBLEMSTILLINGER... 6 AREALSTRATEGIER I KOMMUNEPLAN AREALDELEN UTREDNINGSPROGRAM... 9 ORGANISERING OG PROSESS FRAMDRIFTSPLAN Forside: Tegning av Britt Sonja Moen Helgesen (fra idékonkurranse blant barn i Sande)

3 SANDE KOMMUNE Planprogram INNLEDNING Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal innehold mål og strategier for utviklingen av kommunen både som lokalsamfunn og som organisasjon de nærmeste 12 årene. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Det kommunale plansystemet framgår av illustrasjonen til høyre. Kommuneplanen starter med et planprogram (PBL og 4-1), som beskriver hvilke temaer kommuneplanen skal omhandle og hvordan prosessen blir gjennomført. Forslag til planprogram skal vedtas samtidig med at kommunen kunngjør formell oppstart av kommuneplanleggingen. Forslag til planprogram kan også vedtas samtidig med planstrategien (PBL 10-1) for valgperioden. En slik framdrift ble lagt til grunn i Sande og kommunestyret vedtok planstrategi og høringsforslag til planprogram i møte 13.juni I høringsrunden innkom vesentlige merknader til planprogrammet. Kommuneplanutvalget vedtok derfor i møte 24.oktober 2012 å utsette endelig behandling av planprogrammet til våren Overordnede vurderinger av samfunnsdelen, arealscenarier og arealstrategier skal foretas før endelig behandling av planprogrammet. Som et ledd i dette gjennomførte kommunen 24.januar 2013 et planverksted, der folkevalgte, regionale myndigheter, næringslivet og interessegrupper drøftet arealscenarier for Sande mot år Forslag til arealstrategier for kommuneplan , basert på anbefalingene fra planverkstedet, legges fram som en del av planprogrammet. Samtidig er det også utarbeidet veileder for private arealinnspill, som vedlegges planprogrammet. BAKGRUNN OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Arbeidet med Sandes kommuneplan for ble av ulike årsaker sterkt forsinket. En forenklet plan med få utbyggingsområder ble vedtatt av kommunestyret 2.mai Planen inneholder imidlertid samfunns- og arealstrategier som danner grunnlag for ny planstrategi og rullering av kommuneplan. Regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) beskriver forventninger innen klima og energi, byog tettstedsutvikling, samferdsel, næringsutvikling, natur og kulturmiljø samt helse, livskvalitet og oppvekst. Sammen med statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer danner dette grunnlag for nasjonale føringer for kommunens planlegging. Nærmere informasjon om styringsdokumentene er gitt på Vestfold fylkeskommune utarbeider Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) med tidshorisont fram mot år Endelig behandling skal skje i fylkestinget 25.april I kunnskapsgrunnlaget for RPBA er det utarbeidet kommunevise temakart for landbruk, rekreasjon, naturkart og landskap. På fylkesnivå er det utarbeidet temakart for grønnstruktur, kollektivakser, næringsarealer og flomsoner/stormflo Sande vil bruke dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med kommuneplanen. Nærmere informasjon om regionale styringsdokumenter er gitt på og Kommuneplan konkluderer med at arealdelen bør få et hovedfokus i neste kommuneplanrullering. Med den vekst som forventes i Sande, legge planprogrammet til grunn at framtidig arealbruk bør vurderes i et lengre tidsperspektiv enn kommuneplanens tolvårsperiode.

4 SANDE KOMMUNE Planprogram FAKTAGRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK Befolkning Sande har over tid hatt en sterk befolkningsvekst. De siste fem årene har årlig vekst vært på over 2%. Folketallet pr 31.desember 2012 er på Befolkningsprognosene tilsier en fortsatt jevn vekst fram til 2026, da folketallet er beregnet å være nær SSBs prognose for høy vekst benyttes, dels fordi dette gir en årlig vekst på ca 2% og dels fordi prognosene ikke er korrigert for utbyggingen ved Nordre Jarlsberg Brygge. Befolkningsprognose: Vekst i ulike aldergrupper: Det beregnes vekst i alle aldersgrupper i planperioden. Antall barn i alderen 0-5 år vil vokse fra 660 til i Antall barn på skolens barnetrinn vil vokse fra 820 til 1.200, mens antall ungdomsskoleelever vil øke fra 360 til 460 i Antall eldre over 80 år vil etter prognosene være relativt stabilt de først årene ( ), men vil vokse sterkere de siste årene og passere 500 i Det understrekes at dette er prognosetall. Faktisk økning for de ulike aldersgruppene vil avhenge av tilbudet av nye boliger de nærmeste årene. Økonomi Sande kommune har frie inntekter (skatt og rammetilskudd) under landsgjennomsnittet. Forskjellen er blitt noe mindre de siste årene, i takt med befolkningsutviklingen i kommunen. Kommunens inntektsnivå innebærer stramme økonomiske rammer i forhold til tjenestetilbud og innbyggernes forventninger til dette. Kommunen har store utfordringer knyttet til investeringsbehov de nærmeste årene. Disse må hovedsakelig finansieres gjennom låneopptak, og må antas å medføre behov for tilpasninger i driftsrammer og tjenestetilbud. Kommunestyret har derfor 6.februar 2013 vedtatt økonomiprosjektet Et samfunn i utvikling, der det overordnede mål er å legge et grunnlag for framtidig god kontroll med økonomien og økonomisk handlefrihet. Folkehelse Sande har over tid hatt høyt fokus på folkehelse, levekår og trygge lokalsamfunn. Det arbeides bredt innen mange områder med tiltak som fremmer helsen både for befolkningen generelt og for spesielle grupper som barn, unge, eldre og flyktninger. Kommunestyret vedtar hvert år status og handlingsprogram for folkehelsen. Kommunehelseprofilen for Sande (Folkehelseinstituttet 2012) bekrefter at kommunen er lik eller litt bedre enn landet på mange områder (f.eks forventet levealder, arbeidsledighet, uføretrygd og personer med lav inntekt). Utdanningsnivået i kommunen er lavere enn gjennomsnittet for øvrig i landet. Forventet befolkningsvekst kommer i de aldersgruppene (unge og eldre) som har størst behov for offentlige tjenester. Det har vært en liten tendens de siste årene til en økning i antall barn som lever i familier under fattigdomsgrensen. For å kunne motvirke sosial ulikhet i helse vil det være behov for å følge utviklingen nøye og å planlegge og igangsette tiltak så tidlig som mulig. Nærmere informasjon om folkehelseprofilen er gitt på;

5 SANDE KOMMUNE Planprogram SAMFUNNSDELEN PROBLEMSTILLINGER Sandes kommuneplan for ble vedtatt i kommunestyret 2.mai I samfunnsdelen er følgende satsingsområder vedtatt: Sande som naturbasert opplevelseskommune Næring og stedsutvikling Oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur Miljø og klima Til hvert av satsingsområdene er det utarbeidet utfordringer, mål og strategier. I tillegg inneholder samfunnsdelen et avsnitt om den kommunale organisasjonen. Gjennom planprosessen er samfunnsdelen godt forankret og gjennomarbeidet. I høringsrunden var det stor tilslutning og få merknader til samfunnsdelen. Kommunestyrets drøftinger i forbindelse med planstrategien konkluderte med at det ikke er behov for en stor revidering av samfunnsdelen. Planprogrammet legger derfor til grunn at det ikke skal foretas en omfattende medvirkningsprosess om samfunnsdelen. Følgende planprosesser skal likevel gjennomføres: Visjon Sande har siden 2007 hatt visjonen Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel! I forrige planprosess ble behovet for ny visjon vurdert. Kommuneplanutvalget har i drøftingsmøte 12.desember 2012 anbefalt å opprettholde visjonen, likevel slik at det skal utarbeides en tilleggskommentar til visjonen. Mål og strategier Selv om det ikke er behov for en ny og omfattende revidering av samfunnsdelen, har drøftingene vist at det er behov for en spissing og økt presisering av mål og strategier i samfunnsdelen. På denne måten kan kommuneplanen bedre fungere som et strategisk styringsdokument for handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Kommuneplanutvalget har i drøftingsmøte 12.desember 2012 anbefalt å samordne og forenkle satsingsområder, mål og strategier, samtidig som temaene folkehelse, miljø/klima og samfunnssikkerhet innarbeides som et gjennomgående tema i hele samfunnsdelen. Til avsnittet kommunens organisasjon utarbeides mål og strategier for utvikling av organisasjonen. Sande i det regionale bildet Sande har til nå deltatt i Rådet for Drammensregionen, som i 2012 er vedtatt oppløst. Med unntak av innkjøpssamarbeidet VOIS og ordning for Miljørettet helsevern har Sande vært orientert mot Drammensregionen i alt interkommunalt samarbeid. Sande er også en del av den felles bo-, arbeids- og serviceregion som Drammensområdet representerer. Sande og Svelvik er invitert til å delta i 12Ksamarbeidet i Vestfold. Kommuneplanutvalget har i drøftingsmøte 12.desember 2012 anbefalt at kommunen er positiv til samarbeid både i Drammensregionen og i 12K. Dagens interkommunale tjenestesamarbeid videreføres og vurderes utvidet der dette er hensiktsmessig. Samfunnssikkerhet (ROS-analyse) Kommunens analyse for risiko og samfunnssikkerhet er fra Endrede nasjonale forutsetninger, ny kunnskap om klimautfordringer, utfordringer knyttet til vekst og arealbruk osv. medfører et behov for å revidere ROS-analysen. I samsvar med planstrategien vil dette skje i Til drøfting i kommuneplanens samfunnsdel: Hvordan kan satsingsområder, mål og strategier i samfunnsdelen samordnes og forenkles slik at kommuneplanen blir et strategisk styringsdokument for handlingsprogram, økonomiplan og budsjett? Hvordan kan mål og strategier for utvikling av den kommunale organisasjonen utformes?

6 SANDE KOMMUNE Planprogram AREALDELEN PROBLEMSTILLINGER Samfunnsutviklingen i Sande er preget av vekst men de disponible arealene vokser ikke. Befolkningsveksten krever nye utbyggingsområder til bolig. Ønsket om en høyere sysselsettingsandel i Sande krever nye næringsarealer. Utfordringer knyttet til økt utslipp av klimagasser, transportvekst, levekår og folkehelse, sentrumsutvikling, demografisk utvikling, samfunnssikkerhet osv. innebærer at framtidig arealbruk må planlegges nøye og på lang sikt. Jordvernet står sterkt i Sande og dyrkbar mark skal ikke bygges ned. De kryssende interesser mellom vekst og vern må finne sin løsning gjennom kommuneplanarbeidet. Kommuneplan fastsetter at utviklingsstrategien senterstruktur med fortettingsområder i nord og sør skal legges til grunn i Sande. Planen beskriver følgende arealstrategier for boligbygging: Sande sentrum styrkes som kommunens naturlige senter. Arbeid med helhetlig områdeplan startes opp. Noe utbygging i sentrumsnære boligområder tillates. Utbyggingsstrukturen i aksen Sande sentrum Selvik videreføres. I neste kommuneplan innarbeides områderegulering for et større område i Skafjellåsen. Det legges opp til et levekraftig fortettingsområde sør i kommunen gjennom Nordre Jarlsberg brygge og områdeplan for området Bjørnstad/Lyngstad Det legges opp til levekraftige fortettingsområder nord i kommunen (Kjeldås og Galleberg). I neste kommuneplan vurderes hvordan fortetting kan skje i et helhetlig perspektiv. Områder for spredt utbygging vurderes i neste kommuneplan ( PBL nr 2). Tilsvarende skal arealer til næring og fritidsbebyggelse skal vurderes i neste kommuneplan. Tidligere i planprosessen ble det åpnet for en rekke private innspill til arealdelen, uten at disse var tilstrekkelig forankret verken i overordnede arealstrategier, hos politikerne eller hos regionale myndigheter. Kommunestyret forkastet ingen innspill, men vedtok at disse skal bearbeides i henhold til en ny veileder for arealinnspill og vurderes i neste kommuneplan. Alle innspill skal vurderes i forhold til RPBA. Kommuneplan og drøftingsmøter om planstrategien konkluderer derfor med at arealdelen skal ha et hovedfokus i neste kommuneplanrullering. I dette planprogrammet legges følgende føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Arealscenarier Sande mot år 2040 Med den befolkningsvekst som forventes i Sande, bør framtidig arealbruk vurderes i et lengre tidsperspektiv enn kommuneplanens 12-årsperiode. Det vil være naturlig å knytte planprosessen til kunnskapsgrunnlag og planperspektiv i RPBA. Som et ledd i dette gjennomførte kommunen 24.januar 2013 et planverksted, der folkevalgte, regionale myndigheter, næringslivet og interessegrupper drøftet arealscenarier for Sande mot år Sammen med kommunens høringsuttalelser til RPBA danner anbefalingene fra planverkstedet grunnlag for en beskrivelse av langsiktig arealbruk i Sande. Arealstrategier i kommuneplan Med utgangspunkt i arealscenariene i Sande mot år 2040, anbefalingene fra planverkstedet samt kommuneplanutvalgets drøftinger i mars 2013 utarbeides det i planprogrammet arealstrategier for kommuneplan Forslag til arealstrategier er beskrevet nedenfor. Målsettingen er at planlagt arealbruk på kort sikt må henge sammen med ønsket arealutvikling på lang sikt. Alle private arealinnspill skal vurderes opp mot de overordnede arealstrategiene. Veileder private arealinnspill Forrige kommuneplanprosess førte til at det kom inn private arealinnspill av svært ulik karakter og kvalitet. For å gi administrasjonen og folkevalgte et bedre vurderings- og beslutningsunderlag er det ønskelig å utarbeide en veileder for arealinnspill. Gjennom veilederen vil private aktører bli bedt om å vurdere innspillet i forhold til kommunens arealstrategier, infrastruktur, kunnskapsgrunnlaget for området osv. Alle forslagsstillere fra forrige prosess skal bearbeide sine innspill i henhold til ny veileder.

7 SANDE KOMMUNE Planprogram Grønnstruktur I kunnskapsgrunnlaget for RPBA er det utarbeidet kommunevise temakart for landbruk, rekreasjon, naturkart og landskap. På fylkesnivå er det utarbeidet temakart for bl.a. grønnstruktur. Dette kunnskapsgrunnlaget vil bli brukt i arbeidet med kommuneplanen. Med kommunens fokus på folkehelse og med den befolkningsvekst og økt bruk av arealer til boliger som påregnes, er det behov for særskilt å vurdere grønnstruktur i og nær boligområdene og sentrum samt forbindelseslinjer/grøntkorridorer mellom boligområder og større rekreasjonsområder. Med grønnstruktur menes friområder, lekeplasser, badeplasser, kyststi og andre vegetasjonspregete områder brukt til rekreasjon. Kommunen har barnetråkkregistreringer fra alle skolene og vil få dem kvalitetssikret og digitalisert. Det blir ikke utarbeidet en egen temaplan for grønnstruktur, men en del av områdene vil bli omhandlet i temaplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kystsonen og statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsonen fra 2011 har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslinjene innebærer en differensiering med strengest vernet i sentrale områder der presset på arealene er stort (Oslofjordregionen). I plan- og bygningsloven er bestemmelsen om forbud mot bygging i 100-metersbeltet strammet inn. Forbudet i 100- metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Etter retningslinjene skal kommunene i kommuneplanarbeidet vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. I kommuneplan hadde Sande ikke kapasitet til å foreta en slik vurdering og det ble ikke innarbeidet byggegrense som angitt. Dette innebærer at alle saker må behandles som dispensasjonssaker fra disse bestemmelser. I rulleringen av kommuneplanen er det derfor nødvendig at Sande foretar en fullstendig gjennomgang av kystsonen og at byggegrenser blir fastsatt i denne forbindelse. Utredningen om kystsonen gjennomføres som del av arbeidet med arealdelen og ikke som egen temaplan/kommunedelplan, jfr planstrategien. Planbestemmelser og retningslinjer I kommuneplan ble det startet opp et arbeid for å fornye og modernisere bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen. Erfaringene til nå tilsier at bestemmelser og retningslinjer fortsatt bør forbedres for at disse skal bli hensiktsmessige og forutsigbare for både kommunen og utbyggere. Til drøfting i kommuneplanens arealdel: Hvordan bør overordnede arealstrategier utformes for å dekke framtidig behov for arealer til bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse i Sande? Hvordan kan kryssende interesser mellom vekst og vern avklares i arealstrategiene? Hvilke kvaliteter vil Sande kommune ha i sine boligområder og hvordan kan denne kvaliteten sikres? Hvordan kan det sikres at private arealinnspill fremmes med tilstrekkelig kvalitet? Hvordan kan boligpolitikken bidra til at sosial ulikhet i helse i Sande reduseres? Hvordan kan kommunen gjennom fysisk planlegging tilrettelegge for at barn og unge får gode oppvekstvilkår? Hvordan bør en helhetlig og langsiktig grønnstruktur utredes og innarbeides i arealdelen? Hvordan bør kystsonen i Sande gjennomgås slik at krav til mål og byggegrenser i statlige planretningslinjer innfris, samtidig som kommunens interesser ivaretas? Hvordan bør planbestemmelsene utformes slik at disse fungerer som et hensiktsmessig styringsredskap for både utbyggere og kommunen?

8 SANDE KOMMUNE Planprogram AREALSTRATEGIER I KOMMUNEPLAN Bakgrunn Forslag til arealstrategier for bygger på vedtatte arealstrategier i kommuneplan , kommunens arbeid med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og anbefalingene fra kommunes planverksted 24.januar 2013 (der folkevalgte, administrasjon, interessegrupper, regionale myndigheter og næringslivet deltok). I kommuneplan har kommunestyret vedtatt at følgende utviklingsstrategi skal legges til grunn for Sande kommune; Senterstruktur med fortettingsområder i syd og nord, med en utbyggingsakse fra sentrum til Selvik (over Skafjellåsen). Kommunens utviklingsstrategi er i stor grad lagt til grunn for fylkeskommunens forslag til RPBA og i planverkstedet var det stor konsensus om strategien. Forslag til arealstrategier ble drøftet i kommuneplanutvalgets møte 13.mars Befolkning og boligbehov I planverkstedet ble lagt til grunn at befolkningen vil øke til ca innbyggere i 2026 (SSB høy vekst, tilsvarer ca 2% årlig vekst). Med et gjennomsnitt på 2 personer pr husholdning vil det bli behov for ca nye boenheter. I planverkstedet ble dokumentert at det ikke er samsvar mellom husholdningenes sammensetning og i dagens boligmarked i Sande (SSB 2011). Eneboligandelen er på ca 71%, mens ca 62% av husholdningene består av 1 eller 2 personer. Fram mot 2026 må det planlegges utbyggingsarealer og gjennomføres fortettingsprosjekter for å dekke boligbehovet i Sande. Følgende beregning legges til grunn for arealstrategiene: Samlet behov for nye boenheter (basert på SSB høy vekst og gj.snitt 2 pers pr husstand) Godkjente utbyggingsområder: NJB (anslag gj.snitt 40 boenheter pr år) 520 Andre områder i kommuneplan Restbehov for nye boenheter fram mot Utenom NJB og andre godkjente områder bør det dermed gjennomføres fortettingsprosjekter og klargjøres nye arealer for utbygging av i gjennomsnitt ca 60 boenheter pr år. AREALSTRATEGI I KOMMUNEPLAN Utviklingsstrategien Senterstruktur med fortettingsområder i syd og nord, med en utbyggingsakse fra sentrum til Selvik (over Skafjellåsen), videreføres i kommuneplan For å unngå innsigelser fra regionale myndigheter vil Sande kommune ivareta hensyn til jordvernet samt tilstrebe at kommuneplanens arealdel i størst mulig grad samsvarer med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold. Minst 70% av nye utbyggingsområder bør ligge innenfor langsiktige utviklingsgrenser definert i RPBA. 1. Hovedprinsipper for boligområder 1.1 Sande sentrum styrkes som kommunens naturlige senter og som kollektivknutepunkt. Jordvernet ivaretas ved at langsiktig utviklingsgrense for sentrum ikke utvides i planperioden. I områdeplan for Sande sentrum skal det tilrettelegges for fortettingsprosjekter m.v. som gir muligheter for nye boenheter. For deler av sentrum tillates utbygging i 5-7 etasjer. Andre sentrumsnære utbyggingsområder og fortettingsprosjekter vurderes i kommuneplanens arealdel. 1.2 Utbyggingsaksen Sande sentrum Selvik videreføres og utvides. Innenfor langsiktig utviklingsgrense i RPBA gjennomføres områderegulering for nye boligområder i Skafjellåsen nord i et samarbeid med private interessenter. Andre utbyggingsområder og fortettingsprosjekter innenfor utbyggingsaksen (Dunihagen, Skafjellåsen, Bjørnstad, Lersbryggen) vurderes i kommuneplanens arealdel. En hensiktsmessig tverrforbindelse for gående og syklende fra Skafjellåsen til sentrum

9 SANDE KOMMUNE Planprogram avklares i kommuneplanens arealdel. Nye utbyggingsområder skal legge til rette for at en kollektivakse/ring over tid kan etableres fra sentrum via NJB, Skafjellåsen og Østbygdaveien. 1.3 Boligområder i Sande syd ivaretas gjennom; - Nordre Jarlsberg Brygge videreføres med i gjennomsnitt ca boenheter pr år. - Selvikåsen/Lyngstad vurderes i kommuneplanens arealdel som en framtidig boligreserve. - Nye boliger i Bergerområdet vurderes i felles planlegging med Svelvik kommune. 1.4 Boligområder i Sande nord ivaretas gjennom; - Utbyggingsområder og fortettingsprosjekter vurderes i kommuneplanens arealdel. Utbyggingsområder som kan knyttes til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur prioriteres. - Området Ekeberg i retning Kjeldås skole vurderes særskilt. 1.5 Områder for spredt utbygging vurderes i begrenset omfang i kommuneplanens arealdel i samsvar med plan- og bygningslovens nr Nye boligområder skal ha en differensiert boligmasse. 1.7 Sammensetningen av nye boenheter i Sande fram mot 2026 bør anslagsvis bestå av 80% konsentrert bebyggelse (blokk, terrassehus, rekkehus, flermannsbolig m.v.) og 20% eneboliger. 1.8 Når alle forhold ligger til rette for det, og krav i plan og bygningslov med forskrifter oppfylles, skal søknader om endring fra fritidsbolig til helårsbolig imøtekommes. 2. Hovedprinsipper for næringsområder 2.1 Hanekleiva defineres som regionalt næringsområde og skal bl.a. dekke Drammensregionens behov for arealer til arealkrevende næringsvirksomhet. 2.2 Hanekleiva næringsområde utvides ikke i kommuneplan Dersom nyetableringer krever det, vil området ved senere kommuneplanrulleringer utvides mot pukkverket i Hanekleiva. 2.3 Økt areal for handels- og servicenæringen vurderes i områdeplan for Sande sentrum. 2.4 Mindre næringsområder og fortettingsprosjekter i andre deler av kommunen vurderes i kommuneplanens arealdel. 3. Hovedprinsipper for fritidsboligområder 3.1 I planperioden legges det ikke til rette for nye større områder for fritidsboliger i kystsonen. 3.2 Fortettingsprosjekter i eksisterende fritidsboliger i kystsonen kan tillates. 3.3 I kommunens skogsområder (Kalmo, Suluvann m.v.) kan større områder for fritidsbolig vurderes dersom alle forhold ligger til rette for det. AREALDELEN UTREDNINGSPROGRAM Etter PBL 4-2 skal kommuneplanen ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og samlede virkninger. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen vil bestå av flere deler: En generell del som er innarbeidet i planbeskrivelsen Ulike temakart Verdi- og konsekvensvurdering av alle nye utbyggingsområder Utredningstema Ved utlegging av arealdelen til offentlig ettersyn skal planbeskrivelsen gi en beskrivelse av planforslagets samlede virkninger for miljø og samfunn. For de ulike utredningstema vil vurderingene baseres på kjent kunnskap gjennom nasjonale, regionale og lokale faglige databaser, som Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Riksantikvaren ( NGU, miljøstatus.no, Arealis, Askeladden, Skog & Landskap, nasjonal vegdatabase osv. I forbindelse med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som bli lagt til grunn for vurderingene. Dette gjelder temakart pr kommune; Temakart for landbruk Temakart for naturkart Temakart for rekreasjon Temakart for landskap

10 SANDE KOMMUNE Planprogram I RPBA er det videre fylkesvise temakart for bl.a. grønnstruktur, kulturmiljøer, rekreasjon, landskap, befolkning/kollektiv, gang/sykkel, næring og flomsoner, som vil bli lagt til grunn for vurderingene i kommuneplanen. For følgende utredningstema vil kjent kunnskap gjennom databaser m.v. bli lagt til grunn: Landskap Naturmangfold og biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Kulturminner og kulturmiljø Klima, energi og miljø, herunder havnivåstigning Kjent kunnskap vil bli supplert med lokal kunnskap og faglig skjønn. For følgende utredningstema vil kjent kunnskap suppleres med nye utredninger og vurderinger: Samfunnssikkerhet: Parallelt med kommuneplanen skal Sande i 2013 i samsvar med planstrategien revidere overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunen. Samtidig foreligger ny NGI-rapport om lav områdestabilitet (kvikkleire) og lokalstabilitet i Sande sentrum. For alle områder under marin grense vil det bli vurdert hvordan kommunen i plan og bestemmelser kan sikre nødvendig sikkerhet i arealplaner og byggesaker. Samfunnssikkerhet blir også et viktig tema i konsekvensvurderingen av private arealinnspill. Transportbehov og trafikksikkerhet: Trafikale forhold og muligheter for redusert transportbehov er et utredningstema i arealdelen. Arealstrategiene tilsier at nye utbyggingsområder skal legge til rette for at en kollektivakse/ring over tid kan etableres fra sentrum via NJB, Skafjellåsen og Østbygdaveien. Samtidig skal kommunen i 2013 i samsvar med planstrategien revidere trafikksikkerhetsplanen for Sande. Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse: Folkehelse er et gjennomgående tema i både samfunnsdelen og arealdelen. Med utgangspunkt i kjent kunnskap om rekreasjon, naturverdier, landskap og fylkets temakart for grønnstruktur vil kommunens grønnstruktur i og nær boligområder og sentrum samt forbindelseslinjer/grøntkorridorer mellom boligområder og større rekreasjonsområder bli et utredningstema i kommuneplanen. Kunnskap finnes i kommunens barnetråkkregistreringer, søknad som Trygt Lokalsamfunn samt vedtatt plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det vil bli utarbeidet eget temakart for grønnstruktur i Sande. Kystsonen: Med bakgrunn i et omfattende utredningsarbeid hadde Sande tidligere definert retningslinje for RPR-strandsone, senest inntegnet i kommuneplan Denne er ikke godkjent som byggegrense i medhold av Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsonen (2011). En fullstendig gjennomgang av kystsonen og fastsetting av byggegrenser blir derved et utredningstema i kommuneplanen. att i denne forbindelse. Det vil bli utarbeidet eget temakart for kystsonen i Sande. Forurensing og støy: Kommunen har ikke gode data for forurensing og støy. I samarbeid med berørte instanser vil støysoner langs veg og bane bli utredet i kommuneplanen. Sammen med lokale data om forurenset grunn vil støy og forurensing bli vurdert ut fra faglig skjønn. Støy og forurensing blir også viktige tema i konsekvensvurderingen av private arealinnspill. Barn og unges oppvekstvilkår: Lekeområder for barn og unge er delvis kartlagt i forbindelse med barnetråkkundersøkelser. I tillegg vil kommunens oversikt over lekeplasser og grønne områder bli benyttet. Kommunens plan for God oppvekst rulleres med en årlig handlingsplan og vil bli vektlagt. Det nyvalgte ungdomsrådet skal aktiviseres i planprosessen og vil sammen med barnerepresentanten ivareta barn og unges interesser i planarbeidet. Barn og unges oppvekstvilkår er også et viktig tema i konsekvensvurderingen av sosial infrastruktur (kommunale tjenester).

11 SANDE KOMMUNE Planprogram Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud: Teknisk og sosial infrastruktur er en viktig forutsetning for utbygging av nye områder. Også for kommunens økonomi er dette viktig. Nye byggeområder må etableres slik at de i minst mulig grad belaster kommunens økonomi. I samsvar med planstrategien skal kommunen hovedplaner for hhv vann og avløp revideres og ny hovedplan for samferdsel utarbeides i Planstrategien sier videre at Sande skal utrede en strukturplan for skoler og barnehager parallelt med kommuneplanen. Teknisk og sosial infrastruktur er også viktige tema i konsekvensvurderingen for nye utbyggingsområder. Temakart I kommuneplan ble det utarbeidet følgende temakart: Temakart for reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Temakart for faresoner Temakart hensynssoner for kulturminner Temakart støy Det skal foretas en ytterligere vurdering om eldre reguleringsplaner skal oppheves. I temakart for reguleringsplaner vil det derfor foretas nødvendige justeringer. Øvrige temakart vil bli revidert. Følgende nye temakart skal utarbeides: Temakart for kystsonen Temakart for grønnstruktur I tillegg skal det vurderes en digitalisering av barnetråkkregistreringene. Videre vil kommunevise temakart i RPBA bli lagt til grunn for vurderingene i kommuneplanen. Dette omfatter temakart for hhv landbruk, rekreasjon, naturkart og landskap. Verdi- og konsekvensvurdering av alle nye utbyggingsområder Private arealinnspill skal fremmes i henhold til ny veileder. Alle områder vil spesielt bli vurdert i forhold til kommunens arealstrategier og langsiktige utviklingsgrenser i RPBA. For gjennomføring av arealstrategiene legges følgende til grunn: Fortetting i Sande sentrum vises gjennom områdeplan for sentrum. For Skafjellåsen nord stilles krav om områdeplan. For Sande nord, aksen sentrum-selvik (utenom Skafjellåsen nord) og for Berger avklares nye områder gjennom private arealinnspill. For nye utbyggingsområder skal det lages det en verdi- og konsekvensvurdering. Det gjelder også for eventuell spredt bebyggelse i LNF-områdene. Hvor omfattende og detaljert utredningen av enkeltområder bør være, er avhengig av størrelsen på den aktuelle utbyggingen og antatte virkninger for miljø og samfunn i det aktuelle området. I samsvar med MDs veileder vil konsekvensene av endret arealbruk fastsettes ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (virkningen) av tiltaket. Vurdering av verdi og omfang/virkning skal baseres på kjente registreringer, faglig skjønn, befaringer og andre kjente opplysninger. Følgende tema skal vurderes: Miljø: Forurensning/klima Støy Jord- og skogbruksressurser Naturmangfold og biologisk mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Samfunn: Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Transportbehov Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur (kommunale tjenester, barn/unges oppvekstvilkår m.v.) Arealstrategi og tettstedutvikling Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse. Alle nye utbyggingsområder skal vurderes i forhold til hvert tema.. Følgende metodikk benyttes ved vurderingen av områdene:

12 SANDE KOMMUNE Planprogram Verdi; Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område er. Verdien angis med en tre-delt skala: * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi Omfang; Med omfang menes en vurdering av hvilken virkning/endring et tiltak har for miljø og samfunn i forhold til et 0-alternativ, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging. Omfanget angis med en fem-delt skala: Stort negativt omfang Middels negativt omfang Lite eller intet omfang Middels positivt omfang Stort positivt omfang Konsekvens; Med konsekvens menes en avveining mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Konsekvensene av et utbyggingsområde framkommer ved å sammenstille områdets verdi med utbyggingens omfang. For hvert enkelt område vil det i utredningen bli utarbeidet egen side med kort beskrivelse, kartutsnitt og konsekvensvurdering. Det vil bli fastsatt nærmere kriterier for vurderingene av verdi og omfang. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller omfang skal det heller ikke føres opp noen vurdering. I veilederen for private arealinnspill vil forslagsstilleren bli bedt om å vurdere områdets verdi og omfang i forhold til utredningstemaene. I sin endelige KU vil kommunen kvalitetssikre de private vurderingene og foreta en samlet vurdering av konsekvensene av et utbyggingsområde. ORGANISERING OG PROSESS Etter PBL 4-1 skal planprogrammet også beskrive planprosess med frister og deltakere, opplegg for medvirkning (spesielt i forhold til berørte grupper) og organisering av planarbeidet. I samsvar med praksis i Sande legger planprogrammet opp til at planarbeidet ledes av kommuneplanutvalget (formannskapet) som politisk styringsgruppe. På administrativt nivå er det ønskelig å aktivisere rådmannens ledergruppe som en administrativ styringsgruppe. Det legges opp til et prosjekt som vist på skissen. Prosjektorganiseringen bygger på prinsipper som nå er fastsatt for tverrfaglige oppgaver og utredninger i kommunen, og skal sikre økt tverrfaglighet og bedre kvalitet i utredningen. I kommuneplanens samfunndel skal det kun foretas en spissing av mål og strategier. I samsvar med kommuneplanutvalgets drøftinger legges det ikke opp til et medvirkningsopplegg for samfunnsdelen. Planprogrammet legger ellers opp til følgende medvirkning: Arealscenarieprosjektet Sande mot år 2040 ble gjennomført som et planverksted 24.jan 2013 med deltakelse fra folkevalgte, administrasjon, regionale myndigheter, næringslivet og interessegrupper.

13 SANDE KOMMUNE Planprogram I samsvar med Planportal Vestfold gjennomføres det møter med regionale myndigheter når en foreløpig planskisse foreligger og når forslag til kommuneplanens arealdel sendes på høring. Barnerepresentanten vil delta i møtene. Ytterligere møter med regionale myndigheter gjennomføres ellers etter behov. Det gjennomføres to ordinære åpne folkemøter, henholdsvis når en foreløpig planskisse foreligger (november 2013) og når forslag til kommuneplanens arealdel sendes på høring (mars 2014). Det nyvalgte ungdomsrådet aktiviseres i planprosessen og skal sammen med barnerepresentanten ivareta barn og unges interesser i planarbeidet. I planprosessen vurderes i tillegg behovet for særskilte medvirkningsopplegg for andre grupper. Formell høring og offentlig ettersyn gjennomføres i henhold til PBLs bestemmelser. FRAMDRIFTSPLAN Planprogrammet legger opp til at samfunnsdelen i kommuneplan skal vedtas endelig i kommunestyrets første møte i 2014 (februar). Arealdelen i kommuneplan skal vedtas endelig av kommunestyret oktober Hoveddelen av planarbeidet med arealdelen må derved gjennomføres høsten Forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes ut på høring i september Forslag til kommuneplanens arealdel sendes ut på høring i februar For private arealinnspill legges opp til følgende framdriftsplan: Arealstrategier og ny veileder vedtas som del av planprogrammet. Frist for private arealinnspill settes til 15.august Dette omfatter både revidering av tidligere arealinnspill og helt nye arealinnspill. Planprogrammet legger dermed opp til en framdriftsplan som vist på neste side. Kilder: Kommuneplan for Sande kommune Planstrategi for Sande kommune Planportal Vestfold - kommuneplanprosesser Forslag til regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) Rundskriv T-1491 Kommuneplanens arealdel Rundskriv T-1492 Kommuneplanprosessen samfunnsdel Rundskriv T-1493 Konsekvensutredninger Temahefte DSB 11 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Vedlegg: Veileder for private arealinnspill

14 SANDE KOMMUNE Planprogram Aktivitet M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Planstrategi Planprogram; Planprogram - førstegangsbehandling Høring planprogram Møte regionnivå Planprogram - andregangsbehandling Samfunnsdel; Vurdere visjon Sande i det regionale bildet Presisering mål og strategier Samfunnsdel - førstegangsbehandling Høring samfunnsdel Behandling av høringsuttalelser Samfunnsdel - endelig behandling KST Kunngjøring/informasjon Arealdel; Planverksted Scenarier arealbruk "Sande mot år 2040" Arealstrategier Veileder for private arealinnspill Revidering ROS-analyse Tidligere/nye arealinnspill (iht veileder) KU private arealinnspill Planskisse Møte med regionnivå Folkemøte KU, utredninger iht planprogram Grønnstruktur Kystsonen Vurdering og anbefaling arealdel Arealdel - førstegangsbehandling Høring arealdel Møte med regionnivå Folkemøte Behandling av høringsuttalelser Evt mekling innsigelse Arealdel - endelig behandling KST Kunngjøring/informasjon