v e r d a l h ø y d e s t u d i e
|
|
- Linda Arnesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 v e r d a l h ø y d e s t u d i e S N Ø H E T T A
2 Som del av arbeidet med en helhetlig sentrumsplan, har Verdal Kommune invitert Snøhetta til å gjennomføre en høydestudien. Studien er et tilleggsarbeid til Mulighetsstudie for Verdal sentrum, utført høsten Høydestudien legger til grunn intensjonene i mulighetsstudien og den analysen som er gjort i forbindelse med den. Studien har fremfor alt hatt til hensikt å finne en overordnet og helhetlig strategi for høydebegrensninger for bebyggelsen i Verdal sentrum. Studien foreslår en rekke verktøy for fastsettelse av høyder, til videreutvikling og bruk for kommunen i hver enkelt sak. Det er langt på vei også gitt konkrete byggegrenser. H Ø Y D E S T U D I E 2 3
3 c+6 Domus c+23 c+20 Framgården c+18 c+25 c+38 Siloene c+46 Meieriet Amfi c+21 HØYDER I DAGENS SITUASJON Sentrumsbebyggelsen ligger på et lavt flatt område på ca 6 m.o.h. I nord ligger et høyere platå på ca 25 m.o.h. Den generelle høyden på bebyggelsen i sentrum er opp til 3-4 etasjer. Noen bygg markerer seg med litt mer høyde. Siloene skiller seg markant ut, med en høyde over bakken på opp til 40 meter. d a g e n s s i t u a s j o n 4 5
4 6 7
5 Fremfor å gi en jevn høydebegrensning for hele sentrum eller for soner i byen, har det vært en viktig intensjon i studien å legge til rette for variasjon og tilpasningsmuligheter innenfor hvert område og hver gate. b Som utgangspunkt er det gitt overordnede høyder for sentrum og områdene rundt. Variasjonene oppstår idet man legger til og trekker fra høyde in de ulike sonene. c a b c G E N E R E L L E H Ø Y D E R 8 9
6 a Sentrumsområdet 4 etg + loft ,0 5,0 5,0 C B Tilgrensende områder 3-4 etg ,0 5,0 5,0 C a B C Tilpasningsområder 3 etg + loft ,0 5,0 5,0 B C H Ø Y D E K A T E G O R I E R 10 11
7 Med utgangspunkt i de generelle høydene, er spesielle punkter og soner i sentrum gitt pluss og minusverdier. Pluss gir en høydeøkning på inntil 2 etasjer (6meter), mens minus gir høydetap på inntil 2 etasjer (6meter). Pluss og minus utløses av en rekke ulike faktorer, solforhold, bygningens funksjon, naboskap og posisjon i bybildet. I en områderegulering kan høydevariasjonen spesifiseres nærmere, og for de ulike situasjoner og miljøer i sentrum kan enkelte faktorer fremheves som viktigere enn andre P L U S S O G M I N U S 12 13
8 14 15
9 4 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 3-4 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 3 etg ,0 5,0 5,0 PLUSS: MINUS: 16 17
10 Småbygate Bakklandet 2etg Handlegate Nordregate 3-4 etg Handlegate Nordregate 2-5 etg t r o n d h e i m Sentrumsgate(bred) Dronningensgt 3-4 etg Bygate(smal) Brattørgata 2-5 etg Storbygate Solsiden 5-6 etg 18 19
11 Et viktig kriterium for variasjon i byggehøyder er solforhold. Verdal har generelt lav sol, og bygningenes høyder står i forhold til størrelse på uterommene. Bebyggelse bør formes slik at viktige uterom, parker og gater samt boligbebyggelse får best mulige solforhold. N Solforholdene avhenger både av bebyggelsens høyde og bredde/ areal på gaterom, parker og plasser. Solforholdene bør undersøkes og dokumenteres i hver enkelt situasjon. V Ø Nordside gate/plass Sørside S gatetun S O L F O R H O L D Nordside gate/plass Sørside 20 21
12 For bebyggelsen i sentrum er det et ønske om å oppnå variasjon i fotavtrykk og høyde av flere grunner: - for å skape et spennende gateforløp - i forhold til sol - for å unngå utbygging av store ensartede strukturer Der bebyggelsen blir lavere for å sikre at offentlige rom, parker og gateløp får tilstrekkelig sol, mister man kvadratmeter - disse kan erstattes i andre områder hvor større høyde ikke er til sjenanse, men gunstig. V N Ø V N Ø Variasjon Gatekryss er eksempel på punkter i byen hvor større høyde kan bidra til å skape større aktivitet gjennom flere brukere, samt trekke oppmerksomhet. Offentlige funksjoner, landemerker og innfartsporter til byen er andre begrunnelser som kan gi større høyde. S gatekryss S fondmotiv Gjennomsnittlig tillatt høyde? Ø N S K E O M V A R I A S J O N 22 23
13 høyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. 24 Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige orienteringspunkter, festivalarena, offentlige rom må sikres tilstrekkeadkomstsoner, skolegårder, lig gode solforhold. Dette erventeviktig soner, for å skape stasjonsområdet attraktive møteplasser etcetc og fellessoner for utendørs Høydereguleringer som opphold. sikrer gode solforhold Høydereguleringer som sikrer gode solforhold. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape en kontrast mellom bebygd og ubebygd, og samtidig tilrettelegge for (overdekte) publikumsfunksjoner i parkområdene. Høydereguleringer som sikrer gode solforhold i eksisterende og nye parkrom. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for parkene, og lavere mot sør og vest. 25
14 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. 26 Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan tillates høyere bebyggelse i deler området. Solforhold ivaretas gje nom variasjon, og åpenhet i krys tuasjonen. Den høyere bebyggelsen k fungere som orienteringspunk og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forh til den generelle høydebegrensn gen i området. 27
15 Kulturminner Spesialområde I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse
16 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan det tillates høyere bebyggelse i deler av området. Solforhold ivaretas gjennom variasjon, og åpenhet i kryssituasjonen. Den høyere bebyggelsen kan fungere som orienteringspunkter og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forhold til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. 30 Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gate- Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige Parker Eksisterende og nye grøntd parker og forbindelser med sær mye vegetasjon. De grønne om dene kan ha en paviljongme bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse tilpasses slik at 31 parkområde tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape
17 Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. 32 Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ sitteplasser, IdrettsplasFunksjon: ser, eksisterende Alle uteservering, og lekeplasser, fremtidige orienteringspunkter, festivalarena, offentlige rom må sikres tilstrekkeadkomstsoner, skolegårder, lig gode solforhold. Dette erventeviktig soner, for å skape stasjonsområdet attraktive møteplasser etcetc og fellessoner for utendørs Høydereguleringer som opphold. sikrer gode solforhold Høydereguleringer som sikrer gode solforhold. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest. Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes tilgang til sol ikke forringes. Det legges vekt på å skape en kontrast mellom bebygd og ubebygd, og samtidig tilrettelegge for (overdekte) publikumsfunksjoner i parkområdene. Høydereguleringer som sikrer gode solforhold i eksisterende og nye parkrom. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for parkene, og lavere mot sør og vest. 33
18 Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. rena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. av, som bid identitet og være ønsked lige tilbud, p bærekraft, n høy arkitekto Høyderegule nus, gode s omkringligge høy arkitekto Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. Pl Be fre lig til ne er id fe ut rin Ty ad ne so Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et opplevelsesrikt og behagelig gateforløp, og et bygningsmiljø i «menneskelig skala». In Fu se Al or of ad lig so fo og Til op sik Til sik ge ge m Høydereguleringer som sikrer gode solforhold og variert bebyggelse. Det tillates generelt større høyder på bebyggelsen nord for og øst for gaterommene, og lavere mot sør og vest
19 Kulturminner I bevaringsverdige områder tillates bebyggelse som ikke forringer eller forstyrrer områdenes eksisterende karakter. Ny bebyggelse blir «infill»-prosjekter i kulturhistorisk bebyggelse. Underbygge områdenes karakter og samtidig øke tetthet i sentrumsområdet Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for disse områdene. Høydereguleringer skal sikre gode overganger mellom nytt og eksisterende. Spesialområde Silorekka utgjør et spesialområde for høyhus i Verdal, da området er definert som landemerke. Det tillates ny bebyggelse i den grad denne tilfører noe positivt til områdenes eksisterende karakter som industrihistorisk område, kulturarena og Verdals landemerke. Underbygge og tilføre noe positivt til områdets eksisterende karakter, tilføre og øke brukbarheten av bygningsmassen, tilretteleggelse for utvidelse til kulturformål. Det er ikke spesifisert bebyggelseshøyder for området. Tiltak må vurderes i sammenheng med eksisterende bebyggelse. «Fyrtårn» Områder med spesifikk betydning i bybildet og funksjoner som bidrar særskilt til et levende bymiljø belønnes med «bonus» i form av ekstra tillatt byggehøyde. Funksjoner byen drar spesiell nytte av, som bidrar særskilt til byens identitet og karakter. Dette kan være ønskede bidrag til det offentlige tilbud, pilotprosjekter innenfor bærekraft, næringsetablering med høy arkitektonisk kvalitet, mm. Høydereguleringer med volumbonus, gode solforhold i forhold til omkringliggende soner og krav til høy arkitektonisk kvalitet. Gatekryss Rundt gatekryss i sentrum kan det tillates høyere bebyggelse i deler av området. Solforhold ivaretas gjennom variasjon, og åpenhet i kryssituasjonen. Den høyere bebyggelsen kan fungere som orienteringspunkter og spennende fondmotiv. Det tillates 2 etasjer ekstra i forhold til den generelle høydebegrensningen i området. Gatetun/shared space De viktigste handlegatene samt gang- og ferdselsårene i Verdal er definert som «shared space». Her foregår en hel rekke ulike aktiviteter samtidig: handel, servering, arbeid, trafikk, opphold mm. 36 Tilrettelegge for gode solforhold i gaterommene slik at disse inviterer til opphold og aktivitet. Tilrettelegge for variasjon i bebyggelsens fotavtrykk og høyde for et Plassrom Plassrom Plassrom defineres Beskrivelse: Byens eksisterende som alle offentog fremtidige lige rom i Verdal; møteplasser torg, aktivitetssomå sikres tilstrekkelig ner, gårdsrom, godeamfi, solforhold. sitteplasser, Dette er viktig for idrettsog å skape aktivitetsplasser, attraktive fellessoner forlekeplasser, uteservering, utendørs opphold. orienteringspunkter, festivalarena, Typer: Plasser, skolegårder, adkomstsoner, Torg, Aktivitetssoventener, gårdsrom, soner, stasjonsområdet scenerom/amfi mm. ++ Funksjon: sitteplasser, Idrettsplas Parker Eksisterende og nye grøntdrag, parker og forbindelser med særskilt mye vegetasjon. De grønne områdene kan ha en paviljongmessig bebyggelse. Parkers tilstøtende bebyggelse må tilpasses slik at parkområdenes 37
20 GATEKRYSS PARKER PLASSROM KULTURMINNER SPESIALOMRÅDE KULTUR / INDUSTRIMINNE GATETUN/SHARED SPACE RINGVEI «FYRTÅRN» 38 39
21 40 41
22 42 43
23 44 45
24 46 47
25 n o r d g a t a / v e k t a r g a t a 48 49
26 j e r n b a n e r o m m e t 50 51
27 j e r n b a n e r o m m e t 52 53
28 j e r n b a n e r o m m e t 54 55
29 m o t v e k t a r g a t a 56 57
30 58 59
31 h a n s k e m a k a r g a t a, m o t n o r d 60 61
32 62 63
33 j e r n b a n e g a t a, m o t s ø r 64 65
34 Høydekategori A (se s ) Høydekategori B (se s ) Høydekategori C (se s ) Bevaring Spesialområde landemerke Minus-soner (inntil -6m/2etg) Pluss-soner (inntil +6m/2etg) P L A N O M R Å D E R I 3 D 66 67
35 68 69
36
Byutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerUtdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging
DetaljerSTJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLAN ID 1-251
MAI 2016 STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLAN ID 1-251 OMRÅDEGJENNOMGANG, BOLIGER KONSEKVENSER OG FORSLAG TIL TILTAK Versjon 2 ADRESSE Madsø Sveen Arkitekter BEDDINGEN 14 TRONDHEIM
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerVarsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerSol- skygge og utnyttelse
Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist
DetaljerReguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.
Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
DetaljerHøringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn
Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan
DetaljerGjeldene planer Nytorget
Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan
DetaljerG K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa
1 B C A Planområdet Magasinparken. Felt BB1, BB2 og BB3 ligger ca 600 meter sørvest for Ski stasjon og sentrum, på vestsiden av jernbanelinjen. D BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa E BB1 Vognhall Utnyttelse er
DetaljerHøydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
DetaljerUteservering - Aktivitet i sentrum
Uteservering - Aktivitet i sentrum Behov og ønsker om: Bedre løsninger for uterom for servering Gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til omgivelsene Funksjonelle løsninger for å forlenge sesong
DetaljerBeskrivelse av planlagt utbygging
Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt
DetaljerAnbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter
Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)
DetaljerVedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING
1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Åsvegen 15-17, gnr./bnr. 32/60, 32/57, 32/133 og 32/25, Skogn, Levanger kommune Reguleringsplankart datert: 14.02.2014 Reguleringsbestemmelser datert: 14.02.2014
DetaljerKOMMUNEDELPLAN VERDAL SENTRUM
KOMMUNEDELPLAN VERDAL SENTRUM Dialogkonferanse 9. april 2013 Oppstart av planprosess Øivind Holand LITT PLANTEORI Satsingsområder Oppvekstmiljø Folkehelse Omsorg for alle Næringsutvikling Kultur for alle
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerFigur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag
3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien
DetaljerSTEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS
STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September 2016 A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS NESODDEN OPPLEVER TILFLYTNING FRA OSLO SAMTIDIG ØNSKER SENIORER Å BLI BOENDE PÅ NESODDEN ETTER
Detaljertil utredning om studentboliger på Prestebekken med fokus på miljø, økologi og byggehøyder
VLGG til utredning om studentboliger på Prestebekken med fokus på miljø, økologi og byggehøyder utarbeidet av RW og Økolog hristian Mong ato: 04.10.2011 for Prestebekken S c/o ico iendom S og Kruse Smith
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/5716-12 Dato: 02.02.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.02.2019
DetaljerH v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?
H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? R e s u l t a t e r f r a p r o s j e k t E r i g o Ringerike Næringsforening Monica Odden Myklebust 19. Juni 2018
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRATSBERG BRYGGE MED ODDE
REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRATSBERG BRYGGE MED ODDE REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelsene er endret etter bystyrets vedtak den 12.11.09 (sak 83/09). 1. PLANOMRÅDET Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor
DetaljerByggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer
Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:
DetaljerSentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer
Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Arkitektonisk idé Transformasjon, vern og utvikling Et påbygg på Sentralbadet byr på utfordringer i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Bygget i
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
DetaljerP R O S E S S T O M T
PROSESS TOMT Olavshallen Solsiden Nyere Boligområde TOMTAS PLASERING Royal garden Nidelva Viktig trafikkåre Sentrum- Østbyen Kjøpmannsgaata Vernede bryggerekker Trondheim torg 850 m Solsiden 350 m Bakklandet
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerGARDERMOVEGEN 29b - 33
GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker
Detaljermad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,
1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet
Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/858 RAMMSMOEN-KVARTALET - 1. GANGSBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet 10.03.2016 Vedlegg 1. Planbeskrivelse, plan-id R85b, datert
DetaljerREGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim
REGULERINGSPLAN Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 30.04.2009 1 Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 30.10.2008 Siste revisjon
DetaljerUtredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg 2.5.4.1 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag..3 1. Innledning.3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...4
DetaljerPark Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER
Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan
DetaljerMetodikk og verktøy for byutvikling
Metodikk og verktøy for byutvikling Knut J. Kaspersen, arkitekt Byplan, Bodø kommune Brønnøysund 27. mars 2014 Planer er vårt verktøy Hvordan bruker vi planverktøyet for målrettet byutvikling i Bodø? Kommuneplanens
DetaljerUtredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:
Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerVedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak...
1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Møllegata 17, gnr. 19/ bnr. 210, Verdal Reguleringsplankart datert : 25.06.2013 Reguleringsbestemmelser datert : 25.06.2013 Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerREGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,
REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerHamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407
Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid
DetaljerSøknad om endring av reguleringsplan 022 Skårer syd
Lørenskog kommune ved reguleringsavdelingen Deres ref.: V1801 Vår ref.: 19890 Sted, Dato: Oslo, 13.02.2019 Søknad om endring av reguleringsplan 022 Skårer syd Bakgrunn Gjeldende regulering Utsnitt av gjeldende
DetaljerKDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
DetaljerKlage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.
Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage
DetaljerVedtatt av Levanger kommunestyre i møte den..., sak... 1 AVGRENSNING
1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Åsvegen 15-17, gnr./bnr. 32/60, 32/57, 32/133 og 32/25, Skogn, Levanger kommune Reguleringsplankart datert : 18.03.2014 Reguleringsbestemmelser datert : 18.03.2014
DetaljerMCB OPPFØLGING ILLUSTRASJONSPLAN SHARED SPACE
MCB OPPFØLGING ILLUSTRASJONSPLAN SHARED SPACE 28.02.2014 NORDNES Diagram 1. Den blå steinen - Det gule tunet Gatetunet har arbeidsnavnet Det gule tunet. Ambisjonen er å skape et byrom med tydelig nærvær
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerTOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse
TOMT Plan 0566 - Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase Konseptanalyse Innhold INNLEDNING 4 SENTRUMSPLANEN 5 TEMA TIL VURDERING 6 ALTERNATIV A 7 ALTERNATIV B 8 ALTERNATIV C 9 ANBEFALING 10 INNLEDNING
DetaljerDetaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957
2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen
DetaljerGLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke
GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,
DetaljerMindre reguleringsendring for område Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune.
05.08.2019 Mindre reguleringsendring for område Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune. I henhold til PBL 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan søkes det om endring av gjeldende
DetaljerBestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum
Bestemmelser til reguleringsplan for Nordkjosbotn sentrum Dato: 07.09.18 I I medhold av plan- og bygningsloven 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med
DetaljerPresentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.
Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. 1. Bakgrunn for presentasjonen og for planforslaget 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN 217 OG 219, AVISHUSENE
DRAMMEN KOMMUNE Saksnr Arkivkode / arealplan-id Sist datert Vedtaksdato Sak XX/XXXX PLAID 162 16. september 2010 XX. XXXX XXXX XX/XX FORSLAG TIL: BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FOR BUSKERUDVEIEN
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerFastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning.
Byrådssak 1338 /14 Fastsetting av planprogram. Bergenhus, gnr. 165, bnr. 555 m.fl., Dikkedokken. Arealplan-ID 63850000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. ASRO ESARK-5120-201333746-50 Hva saken gjelder:
DetaljerSaksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/2139-17 Dato: 11.03.16 113/428 m. fl. Nedre Storgate 61, 61b og Engene 74 - Detaljreguleringsplan
DetaljerPlanbestemmelser SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl.
Planbestemmelser 5041 - SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl. Arkivsak: 11/2156 Arkivkode: PLANR 5041 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR SNIKVEGEN 85 gnr. 123/8 mfl. Godkjent i Karmøy kommunestyre 11.12.2014. Disse
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV RÅDHUSPLASSEN STATHELLE
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV RÅDHUSPLASSEN STATHELLE PLAN ID 0814 309 Sist revidert: 03.01.2019 Det regulerte området er vist med reguleringsplangrense på plankart datert 20.12.2018
DetaljerTrysil sentrum Reguleringsplanbestemmelser 1
Reguleringsplanbestemmelser 1 Egengodkjent av Trysil kommunestyre 20.06.03 i PS-026/03 Rettet i samsvar med kommunestyrets godkjenning av detaljplan for flomvoll den 15.10.04 og fylkesmannens behandling
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerSjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.
Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
Detaljervedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3
vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared
DetaljerPlanbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN
Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Arkivsak: 08/3882 Arkivkode: PLANR 2034 Sakstittel: PLAN NR. 2034 - BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Godkjent i HTS 03.09.2009 sak 146/09. Disse
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den
ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene
DetaljerV E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA
V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA 09-2011 I N N H O L D INNLEDNING 4 INTENSJONER PLANSTATUS VERDAL I REGIONEN VERDAL INNTRYKK OG DISKUSJONER KVALITETER SÆRTREKK UTFORDRINGER ANALYSE 28
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM
REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
Detaljer3.3 Avkjørsler Det tillates avkjørsler som anvist med piler i plankartet. Avkjørsler skal ha nødvendig sikt 2 x 10 m.
STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2505, Reguleringsplan for deler av området avgrenset av E39, Oscar Wistings gate, Svend Foyns gate og Haugåsveien, Hillevåg bydel. Datert: 01.12.2014 1 Formål Formålet
DetaljerSandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet
Sandvika sentrum øst områderegulering Formannskapet 14.2.2017 Bedømmelseskomiteens anbefaling lagt fram for formannskapet i januar 2013 Formannskapet 14.2.2017 1. Det bør tilrettelegges for høy utnyttelse
DetaljerOMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER
Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerDetaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER
Detaljregulering av Bøleråsen Senter _Byggehøyder_ side 1 av 6 BYGGEHØYDER Eiendom: BØLERÅSEN SENTER,GNR.107, BNR.697, BØLERÅSEN, SKI KOMMUNE Utarbeidet av: STEIN HALVORSEN AS sivilarkitekter MNAL for
DetaljerMARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS
AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan
Saksframlegg HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar Mulighetsstudie
DetaljerUtvikling av Otta som regionsenter Åpent møte
Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda
DetaljerMARVIKSLETTA - OMRÅDEPLAN. 2 GANGS OFFENTLIG ETTERSYN.
PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200905574 Arkivnr, O: PLAN: 1247 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Sak nr. Byutviklingsstyret 21.06.12 145/12 Byutviklingsstyret
DetaljerKonseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep
Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande September 2015 Robuste grep 1 Tilbake til byen Vi har bodd tett før, uten å bo kjedelig. Utbygging av mindre enheter innenfor faste rammer. Byen gror med varierte
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
Detaljer