REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent

Transkript

1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner og å sikre åpent areal til trafikk- og parkområder. 1.2 Formingsprinsippet universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utbygging. Dvs. utforming av utearealer, offentlig veg, bygg, og atkomst mellom områdene, jfr. tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 10-1, 2 og PLANOMRÅDET 2.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert T 1381, nov fra Miljøverndepartementet er grunnlag for beskrivelse av planinnholdet. 3 FELLESBESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDENE 3.1 Generelt Bebyggelse og uteareal skal ha en terrengtilpassing og en arkitektonisk utforming slik at estetiske hensyn ivaretas både i forhold til seg selv og de omliggende arealene Ved utforming av bygg skal det legges vekt på: a. Estetikk: visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser. b. Arkitektur: tilfredstille både praktiske og følelsesmessige behov. c. Byggeskikk: både beskrivende - hva som faktisk bygges og normgivende kvalitet i gode byggverk Minimum siktlinje i atkomst til det enkelte byggeområde settes til 2 x 10 m regnet fra innerkant fortau/veg. Side 1 av 5

2 3.1.4 Til det enkelte byggeområde skal det føres fram offentlige lednings- og kabelanlegg. Fjernvarme og gass kan også føres fram til det enkelte område Innenfor byggeområdene må det være minst 4,5 boliger pr. dekar bruttoareal. I kombinerte byggeområder kan boligtallet reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av bygningsmassen som er henholdsvis bolig eller næring. 3.2 Søknad om byggetillatelse. Søknad om tillatelse til tiltak etter plan og bygningsloven skal omfatte hele byggeområde. Dersom alle berørte grunneiere ikke er enige om tiltaket, skal det utarbeides bebyggelsesplan. I søknaden skal det redegjøres for: - bygningenes utforming etasjeantall, høyder, utnyttelse og bruk samt sol og skyggeforhold. - intern opparbeidelse av gang- og kjøreveger, sykkel- og bilparkering og feller utearealer. - avkjørsel/-er og atkomstforhold. - forbindelser til eksterne gangstrukturer kvartalslekeplasser og kollektivtransport. - lysmaster, skilt, gjerder, forstøtningsmurer og støyforhold med støyreduserende tiltak. - avfallshåndtering 3.3 Bruk Virksomheter som etter kommunens vurdering urimelig forstyrrer omgivelsene med f. eks. støy, rystelser, støv, lukt og lys tillates ikke. 3.4 Miljø Utearealer skal opparbeides med mest mulig grønne arealer og minst mulig tette flater. Det skal legges til rette for avfallssortering/oppbevaring av avfall. Området skal være lett tilgjengelig for henting av avfall. 3.5 Parkering Det skal etableres min. 1,3 bilplass pr. bolig og 1,5 bilplass pr. 100 m 2 annet formål. Parkering skal fortrinnsvis være under terreng og bebyggelse. 3.6 Utearealer og lek Minste uteoppholdsareal (MUA) er 25 m 2 pr. bolig. 15 m 2 av arealet kan være på terrasser. Sandlekeplasser på min. 150 m 2 skal anlegges i hver boliggruppe med fra 4 til 25 boliger. I boliggrupper spesielt beregnet på eldre kan sandlekeplassen erstattes av tun med sittegrupper. Innenfor byggeområde B 2 skal det avsettes areal til kvartalslekeplass. Side 2 av 5

3 3.7 Byggehøyder, utnyttelse og byggegrenser Største tillatte byggehøyde er angitt på plankartet som bh mønehøyde og kt kotehøyde. Antall etasjer er vist i parentes. 5. etasje og den øverste av 2 angitte etasjehøyder skal være inntrukket. Enkeltelementer som kraner, piper, tårn, og mindre deler av bygninger kan tillates utover denne byggehøyden. Største tillate tomteutnyttelse (% TU) er vist på plankartet. % TU skal reknes som et gjennomsnitt av det enkelte byggeområde. Bruksareal under terreng regnes ikke med i % TU. Der det ikke er angitt byggegrense gjelder formålgrensen som byggegrense. 3.8 Ubebygde del av tomta Arealene skal gi en estetisk tiltalende utforming. Lagring som er til sjenanse for tilliggende bebyggelse eller fellesområder skal skjermes. Det kan plantes høystammede trær mellom 0,5 m og 2 m fra offentlige vegarealer. Et høystammet tre kan plantes innenfor hver siktlinje for den enkelte avkjørsel. Treet skal til en hver tid være beskåret i en høyde på 2.5 m. Fri høyde over kjørebanen må være minst 4,2m. Innen en sone på 2m langs fylkesveger/gang/sykkelveger langs fylkesveg, kan Statens vegvesen sette krav til utforming av beplanting, og om nødvendig, fjerne beplanting som er til fare eller ulempe for trafikken. 3.9 Støy Områdene og virksomhet i alle områdene skal skjermes mot støy etter gjeldende statlige krav (Miljøverndepartementets rundskriv T8/79). For byggeområder langs jernbanen skal det redegjøres for støy i bebyggelsesplanen/byggesøknaden. Ved søknad om tillatelse skal det redegjøres for støyforhold både ute og inne. Fysiske støytiltak skal i hovedsak være fasadetiltak og vises i søknad om tillatelse. 4 OMRÅDE FOR BOLIG, FORRETNING OG KONTOR (BFK) 4.1 Bruk og utforming Området skal brukes til bolig, forretning eller kontor, til ett, to eller alle formål. Etasje mot gate skal nyttes til forretning eller kontor. Mindre produksjonsbedrifter/håndverksbedrifter kan tillates innenfor områdene for forretning og kontor. disse må i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot reguleringsbestemmelsenes punkt 3.3. Det kan ikke etableres kjøpesenter med bruksareal over 3000m 2, jf. Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Side 3 av 5

4 5 OMRÅDE FOR BOLIG, FORRETNING, KONTOR OG BENSINSTASJON 5.1 Bruk og utforming Bestemmelsene under punkt 4.1 gjelder, men i tillegg gjelder: Boliger innenfor området skal ha kjøreadkomst fra regulert veg mot nord. Egen gangadkomst, atskilt fra næringsdelen skal etableres til Langgata. 6 OMRÅDE FOR BOLIGER/OFFENTLIG VIRKSOMHET 6.1 Bruk og utforming Området skal nyttes til boliger, med det vil også kunne etableres legekontor, tannlegekontor, offentlig administrasjon, varelager, parkering etc. 7 OMRÅDE FOR BOLIG 7.1 Bruk og utforming Område skal brukes til boliger. Mindre deler av bygningen kan brukes til annet formål som for eksempel frisør, legekontor etc. 8 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 8.1 Trafikkområde Områdene skal opparbeides som gater med fortau etter detaljplaner som viser høyder, bredde mm. Det skal utarbeides egne planer for: a) Rundkjøring i krysset Langgata/Grønholsvegen, jf. pkt. 2 på plankartet b) Torget/Lagårdsvegen, jf. pkt. 3 på plankartet c) Jernbanens trafikkområde (utarbeides av Jernbaneverket) Planene skal være godkjent av utvalg for tekniske saker og næring før opparbeidelse igangsettes. Dersom planene berører staten eller fylket sine veganlegg, skal planene også godkjennes av Statens vegvesen. Side 4 av 5

5 9 FRIOMRÅDE PARK 9.1 Bruk og utforming Området skal opparbeides med vegetasjon o.a. til arealer for opphold, rekerasjon, lek og gang- og sykkelforbindelser. Det kan tillates mindre bygninger og anlegg som øker områdenes visuelle eller funksjonelle kvaliteter som friområde. Det skal tillates nødvendige tekniske anlegg som nettstasjoner og lignende Områdene kan brukes til uteområde for barnehage så lenge denne er i drift. 10 REKKEFØLGEKRAV 10.1 Fellesareal for lek (sandlekeplass og annet uteoppholdsareal) skal ferdigstilles før boliger kan tas i bruk Rundkjøring i krysset Langgata/Grønholsvegen skal etableres før omkjøringsveg blir åpnet for trafikk Langgata kan innsnevres fra 6,5 m til 5,5 m etter at omkjøringsveg er etablert og Langgata er nedlagt som fylkesveg. Arealet på sørsiden av gata kan da utnyttes til utvidet fortau/grøntareal, jf. punkt 1 på plankartet. Side 5 av 5