V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA

Transkript

1 V E R D A L M U L I G H E T S S T U D I E SNØHETTA

2 I N N H O L D INNLEDNING 4 INTENSJONER PLANSTATUS VERDAL I REGIONEN VERDAL INNTRYKK OG DISKUSJONER KVALITETER SÆRTREKK UTFORDRINGER ANALYSE 28 LANDSKAP OG BEBYGGELSE INFRASTRUKTUR AVGRENSNING, FORBINDELSER OPPLEVELSE AV GATELØP OPPLEVELSE AV SENTRUM FORTETTING OG OPPRYDDING 50 FORTETTINGSPOTENSIALE FORTETTING - FUNKSJONER FORTETTING - HØYDE TRAFIKKMØNSTER SENTRUMSOPPLEVELSE PARKERING GATEKARAKTERER GRØNTOMRÅDER SENTRUMSPLAN 66 JERNBANEROMMET 68 STRATEGI 40 IDENTITET 42 NY SENTRUMSDEFINISJON 44 NYTT BYROM FORBINDELSE, TYNGDEPUNKT, AVGRENSNING 2

3 3

4 I N N L E D N I N G MULIGHETSSTUDIE Snøhetta har blitt invitert av Verdal kommune til å lage en mulighetsstudie for Verdal sentrum. Mulighetsstudien vil legge grunnlag for kommunens videre arbeid med sentrumsplan, og bidra til å skape en felles plattform for kommunale og private initiativ i byutviklingen. Oppdraget viser at Verdal kommune, med støtte fra næringslivet og private aktører, ønsker å tenke langsiktig og helhetlig omkring utviklingen av Verdal som by. I tillegg er det et ønske om at Snøhetta ser på situasjonen med nye øyne, og gir innspill som kan løfte diskusjonene ut av den vante måten å se lokalmiljøet på, finne fokusområder for videre arbeid. Snøhetta arbeider i tverrfaglige team, som i denne oppgaven har bestått av arkitekt og landskapsarkitekt. Arbeidet har gått over en periode på ca seks uker, med befaring ved oppstart og mellompresentasjon halvveis. Denne rapporten bygger videre på innholdet i mellompresentasjonen. Arbeidet presenterer inntrykk fra møtet med byen, kvaliteter og utfordringer ved sentrum idag, og en analyse av sentrum med fokus på bebyggelse, oppholdssoner og kommunikasjonslinjer. Videre tar det for seg trafikkmønster, gatekarakterer, parkering, potensial for fortetting med bolig og handel, grøntstruktur, og sentrumsdefinisjon. AVGRENSING AV OPPGAVEOMRÅDET Sentrumsområdet som vi har jobbet med er avgrenset av ringveien i sør, øst og nord, og strekker seg til elva i vest. Hele Verdal er influensområde. Bilder fra Verdal er tatt av Snøhetta og Googlemaps. 4

5 5

6 I N T E N S J O N E R INTENSJONER Det er et overordnet mål å styrke sentrum, gi gode utviklingsmuligheter for handel og service, og attraktive boligtilbud for alle aldersgrupper. Det er behov for å utvikle en strategi for et vitalisert og konkurransedyktig sentrum, som kan møte utfordringene med handelslekkasje til nærliggende byer og deres kjøpesentre. Temaer kommunen trekker fram som viktige er bransjemiks, god tilgjengelighet, sikkerhet og tydelighet, god orientering og informasjon, trivsel og kultursatsing. Hvordan kan Verdal bli et sted folk ønsker å stoppe og ta en kopp kaffe? Må vi være som alle andre? KULTUR Verdal kommunes visjon er: Livskvalitet og vekst. Av kulturelle mål trekkes fram: - Verdal kommune er pilotkommune for universell utforming. - Innen 2020 skal teatermiljøet i Verdal være godt synlig på viktige nasjonale arenaer, og kjennetegnes ved å være mangfoldig, inkluderende og nyskapende. 6

7 7

8 P L A N S T A T U S SENTRUMSPLAN Kommunedelplan for sentrum ble sist behandlet i Det er planlagt oppstart av arbeid med ny revidering våren DEFINISJON AV SENTRUMSOMRÅDER Planen definerer sentrum til området Verdalsøra: området mellom elva, Garpa, Melan og Tinden, og innenfor en avstand på ca 400m fra kollektivknutepunktet Verdal stasjon. I tillegg til sentrum med detaljhandel finnes et lokalsenter på Ørmelen, og bransjesenter/ storhandelområde ved Kjæran, BO by`n. BOLIGUTVIKLING Bebyggelsen på Verdalsøra er avgrenset av dyrka mark på alle kanter bortsett fra mot vest hvor den er avgrenset av industriområdet. Et aktivt og positivt jordvern er en utfordring i forhold til etablering av nye områder for bolig, som lenge har blitt presset ut i dalsidene flere kilometer unna. Det legges idag opp til fortetting av eksisterende bolig- og sentrumsområder, i tillegg er regulert noen nye sentrumsnære boligområder som legger opp til høy tetthet. KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM,

9 DEFINISJON AV SENTRUMSOMRÅDER, 2005 GRØNTSTRUKTUR,

10 V E R D A L I R E G I O N E N INNHERRED Verdal er del av Innherred, regionen innerst i Trondheimsfjorden som omfattes av kommunene Steinkjer i nord, Inderøy, Verdal og Levanger i sør, i tillegg til Frosta, Mosvik og Verran. De fire kommunene langs E6 samarbeider blant annet om markedsføring i forhold til kultur og turisme. Spesielle attraksjoner i området inkluderer Stiklestad i Verdal, Falstadsenteret i Levanger og Den gylne Omvei, Inderøy. Det er etablert et sykkel-/ turveinett fra Steinkjer til Levanger. INNHERRED SAMKOMMUNE Levanger og Verdal kommuner har etablert et samarbeid omkring utvikling av felles planverktøy. Levanger, Frosta, Steinkjer, Verdal, Inderøy, Mosvik, and Verran STIKLESTAD Stiklestad befinner seg 4 km øst for Verdalsøra. Stiklestad allè forbinder stedet med bysentrum. Nasjonalt kultursenter og Spelet om Heilag Olav er en viktig grunn til at Verdal har et stort og aktivt teatermiljø. TRONDHEIM LEVANGER VÆRNES STEINKJER VERDAL GEOGRAFI E6 og Nordlandsbanen går gjennom Verdal kommune fra nord til sør. Riksvei 72, også kalt Jämtlandsveien, går fra E6 ved Vinne og ender på riksgrensa til Sverige ved Åbo. TRONDHEIMSFJORDEN Trondheim - Verdal 95 Km Værnes - Verdal 65 Km Levanger - Verdal 12 Km Steinkjer - Verdal 30 Km 10

11 STEINKJER INDERØY VERDAL LEVANGER 11

12 V E R D A L FUNKSJONSDELING Verdal har en uvanlig tydelig geografisk funksjonsdeling. Fra vest mot øst: industri, E6, bolig, elva, sentrum, bolig, jordbruksland og fjellene i bakkant. Fra fjorden i vest fyller industrien store områder inn mot E6. Klemt mellom E6 og industri i nord ligger naturreservatet Ørin. I sør ligger Havfrueparken med gressplen og sandstrand som strekker seg sørover til Levanger. E6 skaper et tydelig skille mot boligområdet Ørmelen, som er avgrenset av elva i øst, og storhandelområdet Kjæran sør for Stiklestad Allè. Verdalselva deler den konsentrerte bebyggelsen i to. Sentrumsområdet med jernbanestasjon befinner seg øst for elva, med boligområder som strekker seg videre nordover, og jorbruksland som ligger nært inntil sentrum i nord, øst og sør. FJELL JORDBRUK SENTRUM ELVA BOLIG INDUSTRI IDENTITET Stedet er et flatt jorbruksland, dominert av Verdalsvassdraget og møtet med fjorden. De siste tiårene har industrien blitt like viktig som jordbruket. Stedet midt i Norge har vært åsted for store historiske begivenheter; røtter tilbake til steinalderen, og slaget om Stiklestad i Spelet om Heilag Olav vises hvert år på Stiklestad Friluftscene under Olsok-dagene, og er en nasjonal begivenhet. Verdal har et sterkt teatermiljø, i stor grad knyttet til Stiklestad. FJORDEN 12

13 TRONES VERDALSØRA STIKLESTAD VERDALSELVA (VERA) 13

14 I N N T R Y K K O G D I S K U S J O N E R Som førstegangsbesøkende til Verdal har vi hatt mulighet til å se stedet med nye øyne, og stille andre spørsmål enn beboerne. Vårt innstrykk av Verdal er et sammensatt og selvgrodd sted, med kvaliteter som spenner fra gode velfungerende byrom til tomrom og baksider som trekker bildet ned. Det har vært viktig for oss å være rosende for alt som er bra, og samtidig være ærlig med alt vi opplever negativt. 14

15 INNTRYKK UTENFRA Aker Kværner, Lotto-millionærer, Stiklestad og rånekultur er noen assosiasjoner som dukker opp. NATUR OG INDUSTRI Områdene langs fjorden er kontrastfylte - idylliske strender og parkområder like ved tung industri. 15

16 PORTER TIL VERDAL Ankomstsituasjonen er ikke bymessig. INNFART På vei inn til sentrum er det varierende om man møtes av bebyggelse eller åpne parkeringsflater. 16

17 PLASSER Minsaas plass har en fin inngangssituasjon fra Nordgata, med trær og benker. Selve plassen er derimot uten annen møblering enn uteserveringen i hjørnet. Plassen virker gold, og inviterer ikke til opphold. PLASSER Hjørnet ved baker Thomsen, den nye jernbaneparken og inngangen til Tindved er andre små og store plassrom i byen som fungerer som møteplasser. 17

18 BYGATER Starten på Vektargata og et parti i Jernbanegata er eksempler på fungerende gatesituasjoner med tosidig utadvendt bebyggelse med handel. GATETUN I SENTRUM Etableringen av sentrumsgatetun bidrar til å skape gode situasjoner i sentrum. 18

19 BAKSIDER Velfungerende gatepartier avløses ofte av baksider og ubebygde tomter. TOMROM Området bak Jernbanegata, og området sør og vest for siloene har stort potensial for fortetting 19

20 PARKER Verdal har to fine parker - Moparken som i år er 100 år, og Kvislaparken, et grøntdrag som fungerer som buffer mellom Stiklestadveien og gang- og sykkelvei. GAMLEBYEN OG ELVA Gamle Storgate på Stikket har et hyggelig trehusmiljø. Langs Verdalselva er det opparbeidet gang- og sykkelvei med forbindelse til Stiklestad, Levanger og Steinkjer. 20

21 NORDLANDSBANEN Toglinja er en barriere i sentrum. Gjerder og vegetasjon som skal dempe virkningen av toget bidrar heller til å forsterke opplevelsen av barrieren. LANDEMERKE Siloene skiller seg ut ved sin høyde og volum. Hva skjer med dem når industrien forsvinner fra sentrum? 21

22 K V A L I T E T E R TOG I SENTRUM At Verdal har tilkomst med tog gjør stedet lett tilgjengelig for pendlere og turister, og gjør Verdal godt rustet for en kollektiv og grønn fremtid. At togstasjonen ligger sentralt plassert i sentrum og ikke i utkanten gir god orientering for besøkende. GATETUN Det er etablert sentrumsgatetun i Nordgata, Johannes Bruns gate og Vektargata. Gatene er opphøyd til fortausnivå og fungerer som shared space for alle trafikkanter. Gatene har en god atmosfære, og opparbeidelsen øker opplevelsen av kontakt på tvers av gata. 22

23 GRATIS PARKERING Det er rikelig med plasser, og parkeringsvakter eksisterer ikke. En vinn-vinn situasjon både for grunneiere og kunder. NY UNDERGANG Den nye forbindelsen under jernbanen er svært godt plassert., og det er positivt at den er opparbeidet som et oppholdsareal i tillegg til at den er en forbindelse. 23

24 S Æ R T R E K K Rekka med siloer og tilhørende industrielle bygninger vest for jernbanen skiller seg ut i bybildet ved sin størrelse og form. Selv om byggene er høye og dermed kaster skygge over jernbaneområdet store deler av dagen, oppleves de som slanke og luftige på grunn av de små smettene mellom hvert bygg. Mellomrommene danner en interessant kontrast til byggenes skala. TINDVED-REKKA Deler av bygningskomplekset er allerede omdisponert til kulturrelatert næring, teaterscene og kafè. Ved å koble Verdals fysiske landemerke med en av stedets viktigste kulturelle merkevarer, teater, er et godt grunnlag lagt for videre satsing. Besøkende til Verdal opplever umiddelbart en særegen atmosfære forbundet med bygningsstrukturen. LANDEMERKE 24

25 KULTURINKUBATOR LUFTIG BYGNINGSSTRUKTUR 25

26 U T F O R D R I N G E R BAKSIDER På grunn av tomrom mellom bygg i sentrum har mange av bygningene baksider synlige mot gaterommene. 26

27 TOMROM Sentrum har tomrom i form av mellomrom mellom fungerende bygg, og store ubebygde flater. MANGLENDE KONTINUITET På grunn av innadvendte bygg og ubebygde tomter har opplevelsen av gateløpene i sentrum liten grad av kontinuitet. 27

28 A N A L Y S E Ved å se nærmere på hva Verdal er idag, vil det bli tydeligere hva stedet trenger. Det er i analysen sett på landskap, bebyggelse, trafikkmønster, program og gatekarakterer og funksjoner i sentrum. 28

29 HØYDEKURVER Største delen av Verdal ligger på en flate 6-7 meter over havet. 29

30 L A N D S K A P O G B E B Y G G E L S E MARKERT FALL I TERRENGET Nord for sentrum løfter terrenget seg over flaten. Høydeforskjellen i landskapet er skapt av Verdalselva, det gamle elveleiet gikk her. 30 BEBYGGELSE SENTRALT I VERDAL Bebyggelsen er konsentrert på begge sider av elva, i et begrenset område mellom fjorden og jordbrukslandet.

31 JORDBRUKSLAND Jordvernet skaper en grense for bebyggelsen i øst, sør og nord. TRE BARRIERER E6, Verdalselva og jernbanen er tre barrierer i Verdal som er forskjellige i karakter, men har det til felles at de må krysses på bestemte punkter. 31

32 I N F R A S T R U K T U R EKSISTERENDE VEIER Bebyggelse og veistruktur DAGENS HOVEDVEISYSTEM Fra vest (E6) ankommer man Verdal via ringveien og ny bro. Deretter fordeler trafikken seg nordover Haakon 7s allè til den vestlige delen av sentrum, eller rett fram til østre delen av sentrum. 32

33 250 M 500M 6 minutter 1000M/ 12 minutter 2000M PORTER INN TIL VERDAL I tillegg til veiadkomstene, er toget en viktig port til byen. GANGAVSTANDER Store deler av Verdal sentrum nås ved under 10 minutter gange fra en ende til en annen. 33

34 A V G R E N S I N G, F O R B I N D E L S E R Nordlandsbanen deler Verdal sentrum i to. Med sentrumsfunksjoner på begge sider har stedet i lang tid vært todelt, med planovergangen i Nordgata som eneste gangforbindelse. Kommunen har grepet fatt i barriereproblematikken, og etablert en parkmessig opparbeidet jernbaneundergang nord for stasjonen. SENTRUMSAVGRENSNING Sentrum oppleves som området innenfor ringveien og Solnedgangen 34

35 TODELT SENTRUM Nordlandsbanen som barriere FORBINDELSER Forbindelser på tvers av jernbanen 35

36 O P P L E V E L S E A V G A T E L Ø P KINO NAV RÅDHUS DOMUS GAMMELMEIERIET TINDVED VERDAL STASJON DESTINASJONER Noen av de viktigste funksjonene i sentrum. SENTRUMSGATER Gater som idag oppleves som sentrumsgater. 36

37 Sentrumsfunksjoner, tosidighet Sentrumsfunksjoner, ensidighet Sentrumsfunksjoner Bolig, tosidighet Bolig, ensidighet Grønt KONTINUITET Opplevelsen av gateløpene mangler kontinuitet. 37

38 O P P L E V E L S E A V S E N T R U M SENTRALE PUNKTER Både Minsaas plass, Baker Thomsens plass og den nye jernbaneparken nevnes som sentrale punkter i byen. 38

39 SENTRUMSKJERNE Handelssentrum strekker seg på skrå over jernbanen BAKEVJE Området syd og vest for siloene oppleves som en bakevje. 39

40 S T R A T E G I STYRKET IDENTITET Vår intensjon har vært å peke på og gripe fatt i Verdals særtrekk og kvaliteter og bruke dette som utgangspunkt for å styrke stedets identitet. En tydeligere identitet kan bidra til økt stolthet over Verdal som by, og en klarere rolle i regionen. Gjennom tydeliggjøring av Verdals identitet kan man lettere gjøre prioriteringer i planleggingen. Positive grep og gode intensjoner som allerede finnes på Verdal, beholdes og styrkes. Særegenheter som idag ikke nødvendigvis oppfattes som positive, gis en tydeligere rolle. NY SENTRUMSDEFINISJON Sentrum er idag ubalansert og med mange tomrom. Nordlandsbanen oppfattes som en barriere. Ved å løfte fram Verdals indre rom som et byrom med potensiale, samt styrke forbindelsene på tvers av jernbanen, vil sentrum bli tydeligere og sterkere. Verdal vil få et tydeligere midtpunkt, og en bedre distribusjon til delområdene. Potensialet for fortetting øker, dette vil igjen bidra til en bedre balansering av sentrumsområdet. FORTETTING OG OPPRYDDING Det er et stort potensiale for fortetting i Verdal. Økt aktivitet i de ulike delene av sentrum vil kunne skape vekst i handels- og servicenæringen og gjøre Verdal mer konkurransedyktig. Det er et ønske at det skal være tydelig når man ankommer Verdal, og at sentrumsområdet skal ha god orienterbarhet. 40

41 41

42 I D E N T I T E T LANDEMERKE Siloene er et fysisk landemerke i Verdal. Bygningsstrukturen er først og fremst forbundet med støyende og støvfylt industri, men de senere år har den fått et kulturelt innslag med Tindved. Etterhvert som industrien flytter ut av sentrum, foreslår vi å videreutvikle resten av silorekka med kultur, kulturrelatert næring og gründervirksomhet, samt bolig. JERNBANEN Det er først og fremst veldig positivt at Verdal har jernbanestasjon midt i sentrum. Selv om hyppigheten på togene hadde økt i framtida, er trafikken såpass liten at det ikke oppleves som forstyrrende i bybildet. VI anbefaler derfor å ignorere forstyrrelsen, og heller i størst mulig grad utvikle områdene inntil jernbanen til attraktive parker og byrom, hvor jernbanen er en aktiv faktor. SHARED SPACE Verdal har allerede satt shared space på agendaen gjennom etableringen av gatetun og miljøgater i sentrum. Konseptet shared space er gaterom og byrom der alle trafikkanter deler den samme plassen, uten kompleks regulering og kontroll. Det forutsettes lavt tempo, større grad av aktsomhet og gjensidig respekt mellom de ulike trafikantene. Ved å både prioritere myke trafikanter, og muliggjøre kjøring og parkering i bygatene kan Verdal sentrum øke konkurranseevnen overfor kjøpesentre i nabobyene, gjennom å skape et dynamisk og attraktivt bymiljø. Shared space 42

43 Verdal stasjon, 1920 Tindved 43

44 N Y S E N T R U M S - D E F I N I S J O N INDRE ROM - JERNBANEROMMET SOM SENTRALT BYROM I området mellom innfarten fra Stiklestad allè og Nordgata, på begge sider av jernbanen, er det åpne rom med en udefinert karakter. Rommet oppleves som en barriere mellom to deler av sentrum, ikke bare på grunn av jernbanen selv, men lagene av vegetasjon og gjerder langs denne. Rommet er delt i mange lag parallelt med jernbanen; fortau, veibane, parkering, fortau, vegetasjon, gjerder med mer. Ved å fjerne de elementene som deler rommet, bortsett fra nødvendig sikkerhetsgjerde rundt sporene, vil rommet kunne leses som ett sammenhengende byrom. Fremfor grønt som barrierer benyttes grønt som romskapende elementer rundt områder tilrettelagt for aktiviteter og opphold. STYRKING AV DELOMRÅDER Ny forbindelse over jernbanen og oppgradering av det sentrale byrommet i Verdal bidrar til en bedre balanse og bedre sammenkobling mellom de ulike delene av sentrum, som igjen gir bedre grunnlag for oppgradering og fortetting. NYE GANGFORBINDELSER Vi foreslår en ny gang- og sykkelbro over jernbanen sør for stasjonen. Forbindelsen styrker tilknytningen til siloene og fortettingsområdet rundt, som idag oppleves som en bakevje. Det planlegges for flere gode gangforbindelser mellom grøntområder i sentrum og friområder ved elvebredden. 44

45 New York, Central Park Romdannende vegetasjon av landskapsarkitekt C Th Sørensen, Danmark 45

46 N Y T T B Y R O M Rommet rundt jernbanen har definert avgrensning i øst og vest med fasadelivene langs Jernbanegata, Sørgata og silorekka. Stasjonsbygningen ligger som en paviljong midt i. NYTT ROM Ved å fjerne unødvendige barrierer dannes et langstrakt byrom sentralt i Verdal. Rommet gis et enhetlig dekke. Delen øst for jernbanen er et shared space hvor kjøring, parkering og gangtrafikk flyter i rolig tempo, med fortsatt parkdannelse i den nordlige enden. Delen vest for jernbanen er et stort parkdrag med arealer for opphold og aktiviteter knyttet til fremtidig bruk av siloene og Tindved. BYDELER I SENTRUM Sentrum består av ulike bymessige karakterer. som hver har sine kvaliteter. Byrommet bidrar til å strukturere sentrum, gir god orienterbarhet og sammenheng mellom de ulike delene, og blir det nye omdreiningspunktet i byen. DAGENS SITUASJON Siloene danner en tydelig fasadelinje vest for jernbanen. Fasaden øst for jernbanegata er oppløst lengst sør, men sterkere mot nord. 46

47 DOMUSBYEN (KOMPAKT) JERNBANEBYEN (MIKS) TINDVED (KULTUR) SENTRALT BYROM Mellom disse to fasadelinjene, og tvers over jernbanen, etableres et bygulv med park, vegetasjon, vei og parkering. KARAKTERER Sentrum er delt i tre områder med ulike karakterer. Domusbyen har den mest kompakte sentrumsstrukturen, kvartaler med handel, offentlige tilbud og bolig. Jernbanebyen har en miks av typologier og funksjoner. Tindved er påbegynt og fremtidig kulturelt tyngdepunkt. 47

48 F O R B I N D E L S E, T Y N G D E P U N K T, A V G R E N S N I N G DAGENS SITUASJON Sentrum strekker seg diagonalt over jernbanen med to tyngdepunkt for handel: Domus, Mega og Nordgata nordvest for jernbanestasjonen, og Meieriet Amfi og Jernbanegata øst for stasjonen. Sentrumsgatene ender ofte i en dead end. 48 LUKKEDE GATELØP - NY FORBINDELSE Det er et mål at sentrumsgatene skal danne et lukket system uten dead ends. Sentrumsgatene bør være tosidige - med utadrettede funksjoner på begge sider. Den foreslåtte nye forbindelsen over jernbanen bidrar til å skape et lukket system.

49 NY SENTRUMSDEFINISJON - NY AVGRENSNING Med ny forbindelse oppnås en ny sentrumsdefinisjon som er parallell med jernbanen. Sentrumsavgrensningen er utvidet fra dagens opplevelse. Den inkluderer ringveien utenom Stiklestad allè, disse foreslås som sentrumsgater. området helt ned til elva blir dermed også del av sentrum i en fremtidig situasjon. 49

50 F O R T E T T I N G O G O P P R Y D D I N G FORTETTING Innenfor et avgrenset sentrumsområde har Verdal et stort fortettingspotensial både i plan og i høyder. For å oppnå vekst i handelog servicenæringen trengs flere sammenhengende gateløp med tosidig handel på gateplan. Større utbygging i høyden gir rom for mange nye boliger i sentrum. INFRASTRUKTUR Planovergangen i Nordgata planlegges å stenges for biltrafikk på sikt. Ringveien rundt sentrum vil forflyttes nordover. Parkeringsbehovet forsøkes i størst mulig grad å dekkes opp med gateparkering. Ved innfartene er det foreslått noen åpne parkeringsplasser. Ved nybygging i sentrum legges det opp til parkering i kjeller. GRØNT Det legges vekt på å etablere bedre kontakt med elva gjennom å skape gode gangforbindelser fra Kvislaparken, jernbaneparken og Minsaas plass til parkene og promenaden ved elvebredden. 50

51 51

52 F O R T E T T I N G S P O T E N S I A L Dagens Verdal har mange store åpne områder, og mange mindre tomrom i gater i sentrum. Studien av potensial for fortetting starter med å markere alle åpne områder, uavhengig av bruk idag. Fortetting i høyden er et stort potensial. Det bør innføres generelle høydebegrensninger med få unntak - den generelle høyden kan løftes mye uten å utfordre høyden på siloene, som bør fortsette å skille seg ut med sin høyde. 52

53 ÅPNE OMRÅDER I DAGENS SI- TUASJON Illustrasjonen markerer åpne parkeringsplasser, grønt og ubenyttede områder. 53

54 F O R T E T T I N G BOLIG Markerte områder foreslås benyttet hovedsakelig til bolig. I mange situasjoner vil det være en kombinasjon av handel på gateplan og bolig i de øvre etasjene F U N K S J O N E R HANDEL Markerte områder foreslås benyttet til handel og næring, eventuelt i kombinasjon med bolig i øvre etasjer.

55 GRØNT Markerte tomrom foreslås opparbeidet til parkmessige grøntområder. IKKE DEFINERT Langs Stiklestad Allè er det lav utnyttelse. Noen av tomtene er kommunale. Området vil ha godt av en fortetting, men det kan diskuteres hvilke funksjoner som skal på plass her. 55

56 F O R T E T T I N G - H Ø Y D E c+6 Domus c+23 c+20 Framgården c+18 c+25 c+38 Siloene c+46 Meieriet Amfi c+21 HØYDER I DAGENS SITUASJON Sentrumsbebyggelsen ligger på et lavt flatt område på ca 6 m.o.h. I nord ligger et høyere platå på ca 25 m.o.h. Den generelle høyden på bebyggelsen i sentrum er opp til 3-4 etasjer. Noen bygg markerer seg med litt mer høyde. Siloene skiller seg markant ut, med en høyde over bakken på opp til 40 meter. 56

57 c+6 Domus c+23 c+20 Framgården c+18 c etasjer c+25 c+38 Siloene c+46 Meieriet Amfi c+21 POTENSIALE TIL FORTETTING I HØYDEN For å etablere konkrete retningslinjer for høyder i sentrum av Verdal bør det utføres en 3d-studie. Dersom man for eksempel innfører en generell høyde på 5-6 etasjer, er dette omtrent en dobling av bygningsmassen i dagens Verdal. Siloene vil fortsatt være et tydelig landemerke. 57

58 T R A F I K K M Ø N S T E R RINGVEI - RIKSVEI Stiklestad Allè er både en del av ringveien rundt sentrum og gjennomfartsvei østover mot Stiklestad. Det er adkomster til sentrum fra denne veien, men den er ikke definert som sentrumgate. RINGVEI - BYGATE Resten av ringveien blir definert som sentrumsgater. Det er et mål om tosidig situasjon langs gatene, og det bør etableres kryss fremfor rundkjøringer. 58

59 INNFARTER TIL SENTRUM Fra ringveien er en rekke innkjøringer til sentrum. SENTRUMSOPPLEVELSE Mens ringveien mater sentrum utenfra, er det indre byrommet et indre orienteringspunkt som distribuerer ut i delområdene. 59

60 P A R K E R I N G Dagens sentrum har rikelig med åpne parkeringsplasser. Det er positivt for Verdal at det alltid er ledige plasser, men det er en utfordring for sentrum at dette tar mye plass som kunne vært bebygget, samtidig som det visuelt gir et kaotisk og lite pent inntrykk. For å oppnå både fortetting og rikelig med parkering må plassen utnyttes bedre. Få, definerte og effektive åpne parkeringsplasser ved innfartene til sentrum dekker en stor del av behovet. Gateparkering rommer mange plasser, og sikrer god tilgjengelighet til butikkene. Bil i sentrum er et aktivitetsskapende element som ikke motarbeides, men det legges vekt opp til lav hastighet og gode forhold for fotgjengere. EKSISTERENDE PARKERINGSPLASSER I dagens situasjon er det mange åpne parkeringsplasser de mange ulike steder i byen. 60

61 Nordåkern 200m x 2=50pl Jernbanegata 1 164m x 1=20pl Asbjørnsens gate 195m x 2=48pl Nordgata 2 372m x 1 =46pl Håkon den VII alle 433m x 2=108pl Vektargata Nordgata 1 180m x 1=22pl 120m x 1=15pl Sørgata 2 120m x 1=15pl Jernbanegata 2 400m x 2=100pl Sørgata 1 173m x 1=21pl Møllegata 1 200m x 1=25pl Fløytargata 300m x 2=75pl Hanskemakergata 152m x 2=38pl Møllegata 2 53m x 2=12pl FORESLÅTTE KONSENTRERTE PARKERINGSSONER Det foreslås å konsentrere åpen parkering i tre definerte plasser med strategisk plassering i sentrum. GATEPARKERING Utover dette legges det opp til utstrakt gateparkering. Foreslåtte gater benyttet til dette rommer tilsammen 1030 plasser. 61

62 G A T E K A R A K T E R E R Gatene i Verdal kan deles i to hovedtyper basert på eksisterende bredde mellom fasadelivene; en smal gate med 11m bredde og en bredere med 19m bredde. Gatesnittene viser forslag til mer konsekvent utnyttelse av de typiske breddene. Gatesnittene forutsetter toveis kjøring i alle gater. Det er lagt opp til mest mulig gateparkering. Forholdet mellom kjøring, parkering og fotgjengere i shared space situasjon må undersøkes nærmere. 62

63 SMAL GATE Snittet viser en mulig typisk gatesituasjon for mange sentrumsgater, f eks Møllegata, med gateparkering på en side. BRED GATE Snittet viser en mulig typisk situasjon i Haakon 7s gate med park på den ene siden, og tosidig gateparkering. Nordåkeren, Asbjørnsensgate og deler av Jernbanegata har også bredde nok til tosidig parkering. 63

64 G R Ø N T O M R Å D E R DAGENS SITUASJON Verdal har kontinuerlig gang- og sykkelvei i grøntdrag langs elva. Elvebredden har kontakt med en park, Moparken, og et grøntområde i forlengelsen av Nordåkeren (Solnedgangen). I tillegg er Kvislaparken et viktig grøntområde langs Stiklestad allè, i overgangen mellom sentrum og jorbruksland. Det er også grønt langs jernbanen og Sørgata. NYE GRØNTOMRÅDER OG FORBINDELSER Ved elvebredden bør det sikres et område til park, lek og opphold. Jernbanerommet blir et byrom med grønne områder. Minsaas plass kan gjerne få innslag av grønt. Det foreslås beplantning i et område ved Meieriet Amfi. Grøntstrukturen foreslås i tillegg styrket med forbindelser mellom grønne områder i sentrum og ned til elva. 64

65 EKSISTERENDE OG NYE GRØNTOMRÅDER Det foreslås nye grønne områder i jernbanerommet, ved Meieriet Amfi og langs elvebredden. GRØNTFORBINDELSER Grønne områder langs elva forbindes med grønne områder i sentrum. 65

66 S E N T R U M S P L A N 66

67 SNØHETTA OSLO AS 1:5000 MULIGHETSSTUDIE VERDAL ILLUSTRASJONSPLAN EKSISTERENDE BYGNING NYE BYGNINGSVOLUMER OMRÅDE OG YTRE AVGRENSNINGER PARKERINGSPLASS STORE INNFARTSPARKERINGER RINGVEG RIKSVEG VEGSTANDARD MED RUNDKJØRINGSAVKJØRINGER RINGVEI BYGATE GATEUTFORMING MED VANLIGE KRYSSV SENTRALT BYROM SHARED SPACE ROMDANNENDE VEGETASJON PARKER 67

68 J E R N B A N E R O M M E T 68

69 69

70 P R O G R A M ENHETLIG DEKKE Det etableres et sammenhengende bygulv mellom fasadene langs jernbanegata og fasadene på siloene og i Søndre gate. Sikkerheten rundt jernbanen er ivaretatt ved inngjerding. Området øst for jernbanen fungerer som shared space. Nyanser i dekket markerer soner for parkering, kjøring og fortau. NY BRO OVER JERNBANEN En ny gang- og sykkelbro sør for stasjonen gir bedre forbindelse mellom stasjonsbyen og Tindved-byen. Barrieren som jernbanen er krysses nå med en tetthet nesten tilsvarende en kvartalsstruktur. PARK, UTSERVERING OG UTENDØRS SCENE Området mellom undergangen og skateparken opparbeides som en fleksibel park, med grønne plener, tredekker, møblering, og mulighet for ulike aktiviteter; uteservering for Tindved, bocciabaner og utendørs forestillinger som film, teater og konserter. En utendørs scene vil kunne være et godt supplement til teatervirksomheten ved Tindved. BMX- OG SKATEPARK Verdal har et aktivt bmx- og skatemiljø, og det har lenge vært ønske om en utendørs park. Området mellom siloene og jernbanen er romslig, har en røffhet som passer til formålet, og blir enda lettere tilgjengelig med ny bro. Parken benytter seg av elementer i det eksisterende industrielle miljøet; eksisterende jernbanespor fungerer som rails. For eventuell innendørs park foreslås den lave hallen til mølla. 70

71 71 PARK PARK HANDEL OG BOLIG KULTUR OG NÆRING JERNBANEPARKEN UNDERGANG PARK HANDEL TINDVED AMFI ENHETLIG BYGULV - SHARED SPACE KORNSILO (EVT KONTOR) BMX- OG SKATEPARK KORNSILO (EVT BOLIGER) UNGDOMSHUS GANG- OG SYKKELBRO

72 NEDLAGTE JERNBANESKINNER SOM RAILS Danny Macaskill s Industrial Revolutions GJENBRUK AV JERNBANESPOR OG INDUSTRIELEMENTER Naturpark Südgelände, Berlin 72

73 GJENBRUKTE INDUSTRILOKALER Arena, Berlin SHARED SPACE 73

74 BYROM MED AKTIVITETER FOR ALLE ALDRE ROMSKAPENDE GRØNT C Th Sørensen, Danmark 74

75 GJENBRUK AV JERNBANESPOR OG INDUSTRIELEMENTER BYROM MED AKTIVITETER FOR ALLE ALDRE 75

76 SKATEPARK Grønland, Oslo SKATEPARK Grønland, Oslo 76

77 SKATEPARK Grønland, Oslo SKATEPARK Grønland, Oslo 77

78 78 SKATEPARK, NYTT BYROM I VERDAL

79 79