MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/6 Innhold Budsjettavviksanalyse januar - februar budsjettendring Unntatt off. PS 14/7 Investeringsbudsjett rebudsjettering fra 2013 PS 14/8 PS 14/9 Høringsuttalelse - reservasjonsrett for fastleger i Steinkjer kommune Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap PS 14/10 Orientering om avsluttet samarbeidsprosjekt Flyktningetjenesten - Voksenopplæringen og NAV Steinkjer PS 14/11 Søknad om statstilskudd til stillinger til styrking av barnevernstjenesten 2014 Orienteringssaker: Orientering fra NAV Steinkjer om økonomisk sosialhjelp v/enhetsleder May Beate Haugan Presentasjon av ny barnevernsleder Lene Vibeke Rønning Benthe Asp hovedutvalgsleder Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /6 Hovedutvalg oppvekst og kultur /10 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /13 Formannskapet Kommunestyre BUDSJETTAVVIKSANALYSE JANUAR FEBRUAR 2014 BUDSJETTENDRING Arkivsaksnr: 2014/2020 Klassering: Saksbehandler: Øystein Larsen Trykte vedlegg: Budsjettavviksanalyse januar februar 2014 datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det gjøres følgende endringer i kommunens budsjett for 2014: a. Endringer i kommunens driftsbudsjett med grunnlag i Budsjettaviksanalysen datert Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett Rådmannen felles Utgift Inntekt Netto Personaltjenesten Utgift Inntekt Netto Økonomitjenesten Utgift Inntekt Netto IKT - og kontorstøttetjenesten Utgift Inntekt Netto Plan og utredningstjenesten Utgift Inntekt Netto SUM RÅDMANNEN - ENDRING Utgift Inntekt Netto Side5

6 Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett Avd oppvekst felles Utgift Inntekt Netto Steinkjer voksenopplæring Utgift Inntekt Netto SUM AVDELING OPPVEKST - ENDRING Utgift Inntekt Netto Avd helse felles Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet NAV sosiale tjenester Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet arbeidssentralen Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet legevakt- og legetjenester Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet barnevern Utgift Inntekt Netto SUM AVDELING HELSE - ENDRING Utgift Inntekt Netto Avd samfunnsutvikling felles Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet VTP Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet utbygging Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet eiendom Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet sentralkjøkken Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet bibliotek Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet flyktninge og aktivitetjenesten Utgift Inntekt Netto Side6

7 Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett Tjenesteenhet landbruk Utgift Inntekt Netto SUM AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING - ENDRING Utgift Inntekt Netto Avdeling omsorg felles Utgift Inntekt Netto Tjenesteenhet sykehjem Utgift Inntekt Netto SUM AVDELING OMSORG Utgift Inntekt Netto Diverse felles Utgift Inntekt Netto SUM FELLESOMRÅDET Utgift Inntekt Netto SUM KOMMUNEN TOTALT Utgift Inntekt Netto b. Endret finansiering av egenkapitalinnskuddet i KLP Forsikring ved bruk av disposisjonsfondet Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett interne finansieringstransaksjoner Inntekt Finansinnt Netto Side7

8 c. Endringer som følge av tilbakeføring av momskompensasjon til VTP Oppr Utg opp Utg ned Nytt budsj Innt ned Innt opp budsjett VTP Utgift Inntekt Netto Samfunnsutvikling Netto Diverse felles Utgift Inntekt Netto Sum fellesområdet Torunn Austheim rådmann Side8

9 Saksopplysninger: Saksopplysninger når det gjelder gjennomgang av kommunens driftsbudsjett er gitt i vedlagte budsjettavviksanalyse. Forslag til endringer i kommunens budsjett med grunnlag i dette følger av innstillingens pkt. a Kommunen betaler årlig egenkapitalinnskudd til KLP Forsikring. Budsjettert beløp for 2014 er kr ,- og føres over kapitalbudsjettet med finansiering fra ubundet investeringsfond d.v.s. eiendomsfondet (egenkapitalinnskuddet må finansieres med bruk av egne midler ikke bruk av lånemidler). Så langt har det vært mulig å finansiere egenkapitalinnskuddet med bruk av ubundet investeringsfond. Pr har ubundet investeringsfond ikke innestående midler noe som betyr at egenkapitalinnskuddet må finansieres på annen måte. Alternativene er: - bruk av disposisjonsfondet - frigjøre midler innenfor drift gjennom aktivitetstilpasninger. Frigjorte midler overføres kapitalbudsjettet Med henvisning til øvrige budsjettutfordringer (jfr. pkt. a i innstillingen) foreslår rådmannen bruk av disposisjonsfondet. Endring av kapitalbudsjettet går fram av innstillingens pkt. b Med virkning fra og med 1.januar 2013 opphevet Stortinget fritaket for beregning av merverdiavgift for arbeid på veg. Dette betyr at enhet VTP fra og med 2013 fikk en ekstra utgift på 25 % på sitt driftsbudsjett knyttet til utgifter på vegvedlikehold sommer og vinter. Tilsvarende merkostnad har belastet enhet Utbygging når det gjelder investeringsprosjekter på vegsektoren, og arbeid knyttet til dette. Kommunen får refundert den ekstra merverdiavgiften gjennom kompensasjonsordningen for mva. Men pga refusjonsstrukturen i kommunen inntektsføres alle inntektene fra refusjonsordningen på fellesområdet. De økte utgifter som følge av mva føres på de enkelte enheter. For kommunen som helhet blir det ingen merutgift. For å rette opp denne skjevbelastningen mellom ansvarsområder ble det i egen sak flyttet budsjettmidler fra fellesområdet til enhetene VTP og Utbygging. I opprinnelig budsjett for 2014 er det ikke hensyntatt tilbakeføring slik som nevnt ovenfor. Rådmannen legger derfor opp til at dette (gjelder driftsbudsjettet) "fanges opp" gjennom foreliggende sak. Endringene går fram av pkt. c i innstillingen. Side9

10 BUDSJETTAVVIKSANALYSE OG HMS-RAPPORT JANUAR FEBRUAR 2014 Steinkjer kommune STRINKJER åpen, lys og glad Side10

11 INNLEDNING Rådmannen viser til kommunens økonomireglement som inneholder bestemmelser om tertialrapporter. I følge reglementet skal formannskapet og kommunestyret behandle følgende budsjettavviksanalyser: Budsjettavviksanalyse Budsjettavviksanalyse Budsjettavviksanalyse Budsjettavviksanalyse Regnskap / årsmelding Formannskap Kommunestyre februar mai mai / juni sept. sep/okt november april april Foreliggende rapport er utarbeidet på grunnlag av data ultimo februar 2014 når det gjelder økonomiske vurderinger og 4. kvartal 2013 når det gjelder sykefravær. TOTALT DRIFT A: Økonomisk oversikt Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over rapportene fra avdelinger pr februar 2014: AVEIR1NG Rådmannen inkl tjenester Avde Iing oppvekst Avdeling helse Avdeling samfunnsutvikling ÅRSEIUDSJETT Felleson-rådet AWIK I % Ugi ft ,13 Y Inntekt ' -0,75 % Netto o o,009' Ikgift ,26 5' Inntekt ' - 7,98 0/ Netto æ ,509' Utgift Inntekt ' 283 Y Ne(to / Utgift ,0)9' Inntekt Avdeling omsorg AWIK FORRAG AWIK ETTER 11LTAK 11LTPX ' -0,079' Netto ocey Ugi ft ' Inntekt Netto o 1,279' - 6,599' 0,0)9( Ugi ft ,0)9' Inntekt ' 0,03 Y Netto (108 o 0,03 / B: Kommentarer Prognosen for 2014 ved utgangen av februar viser et negativt avvik i underkant av 7,3 mill kroner for kommunen totalt sett før tiltak. Årsakene til avviket er i all hovedsak knyttet til utgiftssiden og er nærmere beskrevet under de enkelte avdelingers kommentarer. 3 Side 11

12 Det er utarbeidet forslag til tiltak for inndekning av prognosert avvik. Summen for disse fremgår i oversikten ovenfor, og tiltakene er beskrevet nærmere i kommentarene fra avdelingene. En stor del av prognosert avvik, omkring 5,2 mill kroner, er knyttet til barnevernstjenesten, og avdelingene er pålagt tiltak for og bidra til inndekning av dette avviket. Dette gjør at enkelte avdelinger i tabellen ovenfor fremstår med tiltak som isolert sett for avdelingen gir mindreforbruk. Totalt sett for kommunen er det også avvik som dekkes opp av tilsvarende inntektsøkning Dette har i stor grad sammenheng med prognoserte vikarutgifter med refusjon fra NAV og andre områder, og da spesielt innenfor avdeling oppvekst. C: HMS Steinkjer kommune har i perioden 2010 til 2012 hatt et relativt stabilt sykefravær rundt 9 %, hvor korttidsfraværet har utgjort omkring 2 % av dette. Det totale sykefraværet for 2013 viser en relativt betydelig økning opp til 9,7 % samlet fravær, og det er innenfor langtidssykefraværet at økningen har kommet. Den negative utviklingen forsterkes av en sammenligning av f:jerdekvartal i 2012 og 2013, hvor fraværet har økt fra 9,3 % til 10,4 %. Selv om fraværet samlet sett har økt, er det ulikt om og i hvor stor grad det har økt i de forskjellige avdelingene. Dette er omtalt nærmere under hver enkelt avdelings kommentarer. Grafen nedenfor viser utviklingen i sykefravær i perioden : SykefraværSteinkjerkommunei % Langtids Korttids Side 12

13 DE ENKELTE AVDELINGER 11* Rådmannen inkl. støttetjenester A: Økonomisk oversikt B: Kommentarer Området rådmannen med stabstjenester rapporterer pr februar uten avvik. Det er fra Steinkjer kommune i budsjett 2014 lagt inn en forutsetning fra kommunestyret om en reduksjon i utgiftene ved IKT. Dette sammen med de store utfordringene Inn-Trøndelag IKT har hatt det siste året, gjør at det vil bli fremmet egen sak for styret for Inn-Trøndelag IKT rundt eksisterende drift. Ev budsjettmessige konsekvenser av dette vil bli lagt frem for politisk behandling i de enkelte samarbeidskommuner. 5 Side13

14 C: Tiltak Området har ikke eget avvik, men har innarbeidet tiltak for å bidra til inndekning av kommunens samlede avvik. Totalt er det innarbeidet en reduksjon i utgiftene innenfor området med kr Dette dekkes gjennom en generell reduksjon av driftsutgiftene med kr innenfor hver av de fire interne tjenestene, samt rådmannens fellesområde. D: HMS Gjennomsnitt 2011 Gjennomsnitt 2012 Gj ennomsnitt 2013 jerde kvartal 2012 jerde kvartal 2013 Kommentarer: Sykefraværet innenfor rådmann m/stab er lavt, noe det har vært over tid. En sammenligning av fierde kvartal 2012 og 2013 tyder ikke på noen vesentlige endringer innenfor dette området som i tillegg til ansatte i de interne tjenestene også omfatter lærlinger i hele kommunen og tillitsvalgte. 6 Side14

15 21* Avdeling oppvekst A: Økonomisk oversikt 13ENESTEENIFIET AWIK AWIK % Tabellen fortsetter på neste side... Side15

16 B: Kommentarer Avdelingen rapporterer med et samlet avvik i underkant av 1,9 mill kroner. Hovedårsaken til dette er avvik innenfor avdelingens fellesområde og skyldes følgende: Tilflyttede elever med særlige behov og elever med nye sakkyndige vurderinger om spesialundervisning ved enkelte skoler (ca kr ). Overforbruk spesialundervisning barnehage pga. nye sakkyndige vurderinger vår 2014 (ca kr ) Bortfall av øremerket skoletilskudd til flyktningebarn (ca kr ). Tilskuddet er nå innbygget i integreringstilskuddet til kommunen som inntektsføres på fellesområdet. I tillegg til de avvikene som er skissert ovenfor er det usikkerhet rundt en del forhold som må følges nøye gjennom året. Dette gjelder følgende områder: Refusjon for fosterbarn i andre kommuner (ord.underv, spesialunderv., støttetjeneste) Antall barn med særlige behov i barnehage (spesialpedagogisk hjelp og styrking) Tilskudd til private barnehager: o Opptak av barn i forbindelse med hovedopptak o Endringer, evt. merinntak, i løpet av året o o Etterberegning av tilskuddssatser for tilskudd til private barnehager Det er forutsatt at nedleggelse av Labbetuss familiebarnehage og reduksjon av 1 avd. ved Granstubben barnehage ikke medfører merinntak ved andre barnehager. Refusjon til andre kommuner for barn bosatt i kommunen som benytter barnehageplass i andre kommuner. De fleste enhetene rapporterer uten avvik, eller med mindre avvik som de selv må dekke innenfor rammen i løpet av året. To enheter har imidlertid større avvik som kommenteres særskilt: Mære skole rapporterer med i overkant av kr i avvik knyttet til høyere forbruk korttidsvikar enn budsjettert og behov for innleie av ressurser knyttet til enkeltelev våren Nordre Kvam barnehage rapporterer med avvik i størrelsesorden kr som følge av utvidet barnegruppe og merutgifter på lønn. 8 Side16

17 C: Tiltak Det foreslås følgende innsparingstiltak for og dekke inn avdelingens eget prognosert overforbruk pr februar 2014: Budsjettjustering mellom avdeling oppvekst og fellesområdet i tilknytning til systemendringen rundt skoletilskudd flyktningebarn kr Overforbruk ved Mære skole dekkes inn av skolen selv høsten 2014 gjennom bl.a. tilbakeholdelse av ressurser til fast lønn høsten 2014 kr Øvrig inndekning gjøres gjennom ytterligere reduksjon av årsverk (inntil fire årsverk) høsten 2014, alternativt generelle innsparingstiltak ved enhetene. Avdelingen vil avvente prognoseringen for april/mai før konkrete tiltak iverksettes. Ev innsparingstiltak som da effektueres vil måtte legges frem til politisk behandling i hovedutvalg for oppvekst og kultur. I tillegg til tiltak for og dekke inn eget avvik foreslås det følgende tiltak for og bidra til inndekning av kommunens samlede avvik med totalt kr : Utsettelse av ny stilling som logoped voksne til Denne stillingen er finansiert av avdeling helse og oppvekst sammen, og totalt vil denne utsettelsen gi en innsparing lik kr pr avdeling. Generell reduksjon av driftsutgifter i avdelingens fellesområde med kr D: HMS Gjennomsnitt ,2 % 5,8 % 8,0 % Gj ennom snitt ,3 % 5,6 % 7,9 % Gj ennom snitt ,2 % 6,7 % 8,9 % jerde kvartal ,6 % 5,9 % 8,5 % jerde kvartal ,3 % 6,1 % 8,4 % Kommentarer: Sykefraværet ved avdelingen er relativt stabilt i underkant av 8 % i perioden , men i 2013 er det en betydelig økning opp til 8,9 %. Økningen er i sin helhet knyttet til langtidsfravær. Ser en nærmere på tjenesteenhetene innenfor avdelingen så vil en se at sykefraværet er betydelig høyere i skolene enn i barnehagene. Totalt har barnehagene et samlet fravær i 2013 lik 6,4 % som er en betydelig nedgang fra Ser en nærmere på skolene så er det totale fraværet i ,0 %, men svinger mellom skolene fra 2,0 % til over 16 %. 9 Side17

18 33* Avdeling helse A: Økonomisk oversikt B: Kommentarer Avdeling for helse prognoserer et avvik på om lag 5,2 mill kroner. Dette beløpet skyldes økte kostnader i barnevernet. I hovedutvalg for helse og omsorg sin behandling av detaljbudsjett 2014 var det allerede skissert et avvik innenfor barnevernstjenesten i 2014 på 2,3 mill kroner som følge av nye tiltak høsten Etter den tid er det foretatt ytterligere omsorgsovertakelser som gjør at avviket knyttet til omsorgsovertakelser har økt til i overkant av 3,1 mill kroner. Det ligger innenfor dette en forventning om økte kostnader ut over allerede igangsatte tiltak i underkant av 1 mill kroner som er inkludert i prognosen. I tillegg til utgiftsøkningen innenfor barnevernet ser en at det budsjetterte anslaget i budsjett 2014 i refusjoner fra BUF-etat er for høyt sammenlignet med de reelle saker en har i dag som utløser refusjon. Avdelingen felles har allerede i opprinnelig budsjett innarbeidet vakanser i stillinger for kommuneoverlege og folkehelsekoordinator store deler av året for å kunne holde budsjettet. Medfinansiering av sykehusene er prognosert uten avvik pr februar. Trenden de siste månedene i 2013 var et lavere forbruk enn tidligere, noe som medførte enn innsparing på dette området i Så langt er det kun utgiftsført akontobeløp i Dette gjør at en ikke har grunnlag for og vurdere om trenden fra 2013 fortsetter også i 2014, og har med utgangspunkt i dette valgt og prognosere i balanse på dette området. De andre enhetene i avdelingen prognoserer i balanse ut fra forbruket pr februar samt ev kjente utgifter. 10 Side 18

19 C: Tiltak Det er innenfor avdeling helse skissert innsparingstiltak på til sammen kr for å redusere avdelingens prognoserte overforbruk: Utsette økning av stilling som kreftsykepleier til (kr ) Utsette stilling som logoped voksne til , jfr. avd oppvekst (kr ) Utsette stilling som kommunelege i 100 % til (kr ) Vakanse folkehelsekoordinator i perioden (kr ) Reduksjon psykiatrisk sykepleier NAV med 1 årsverk fra (kr ) Reduserte utgifter medfinansiering sykehusene (kr ) Reduserte driftsmidler barnevernstjenesten (kr ) Økt inntjening egenandeler turnusleger (kr ) Økt salg av tjenester arbeidssentralen (kr ) Generell innsparing avdelingens fellesområde (kr ) Reduksjon i ressurs kreftsykepleier, logoped, folkehelsekoordinator og kommuneoverlege vil ikke gi utfordringer i forhold til medarbeidere som må omplasseres. Konsekvensen blir at planlagte igangsatte tjenester utsettes noe i forhold til vedtatt budsjett. Reduksjon i stillingsressurser psykiatrisk sykepleier, vil gi nedbemanning og redusert tjenesteyting. Her vil stillingsreduksjoner kunne føre til økte behov for tjenester i andre enheter og avdeling for omsorg. Spesielt bekymringsfullt er dette i forhold til målgruppen som har utfordringer innen rus og psykiatri. Det gjelder eksempelvis innbyggere i alderen år, som klarer å stå i utdanning eller arbeid fordi de får tett oppfølging av psykiatritjenesten. Ventelisten vil bli lengre, og tjenesten kan ikke ta koordineringsoppgaver i samme omfang som før. Det var en positiv trend mht medfinansieringskostnader på slutten av Legger en denne utviklingen til grunn også for 2014, vil det være mulig og redusere utgiftene på dette området sammenlignet med budsjett Innsparing på driftsmidler i barneverntjenesten vil trolig måtte tas på poster som ikke har direkte med plasseringsutgifter å gjøre. Generelle innsparingsmidler tas gjennom økt inntjening egenandeler turnusleger ved enhet legevakt og legetjenester på kr , gjennom økt inntjening ved rehabilitering og kvalifisering, tjenesteenhet arbeidssentralen på kr og gjennom generell innsparing på kr ved fellesområdet D: HMS ef r Gjennomsnitt 2011 jennomsnitt 2012 Gjennomsnitt 2013 jerde kvartal 2012 jerde kvartal ,3 % 5,2 % 7,3 % 4,7 % 7,6 % 1,6 % 1,6 % 1,4 % 1,7 % 1,8 % 11 Side 19 6,9 6,8 8,7 6,4 9,4 % % % % %

20 Kommentarer: Avdeling helse har hatt et relativt lavt sykefravær over tid, men i 2013 er det en betydelig økning i langtidssykefraværet. Det er relativt stor forskjell mellom enhetene i avdelingen og fraværet varierer mellom 4 og 10 %. Utviklingen i fravær fjerde kvartal 2012 og fierde kvartal 2013 forsterker den utviklingen totaltallene for 2013 viser. 45* Avdeling samfunnsutvikling A: Økonomisk oversikt 12 Side20

21 B: Kommentarer Avdelingen rapporterer et merforbruk på kr i februar. Dette skyldes at et forsikringsoppgjør på enhet VTP ble regnskapsført to ganger i 2010/2011 og derfor må utgi fts føres i Det ligger en viss usikkerhet knytta til behovet for reparasjoner på overføringsledning av gass fra Tranamarka til Guldbergaunet. Det leveres pr i dag ikke gass, og det arbeides med å avklare hva årsaken til dette er. Ved behov for reparasjon på ledningen vil dette medføre en mindre overføring til driftsfond enn budsjettert. C: Tiltak Avdelingen har et samlet prognosert avvik på kr Dette dekkes inn gjennom omdisponering innenfor enhet som har avviket. Enheten har ikke reserver til uforutsette utgifter og vil følgelig måtte redusere aktiviteten noe for å sikre inndekning Avdeling samfunnsutvikling foreslår innsparingstiltak for kr som bidrag til kommunens totale avvik. Dette tas gjennom en generell reduksjon av driftsmidlene ved avdelingens enheter. D: HMS Kommentarer: Avdelingen har de senere årene hatt et litt varierende sykefravær, men til tider har det vært relativt høyt. I 2013 er sykefraværet igjen høyt, og har økt fra 9,2 % i 2012 til 10,4 % i Også innenfor denne avdelingen svinger fraværet betydelig mellom enheten, og i 2013 har enhetene et totalt sykefravær fra 2 til 18 prosent. De enhetene som har størst fravær følges nøye og tiltak i samarbeid med BHT videreføres. 13 Side21

22 51* Avdeling for omsorg A: Økonomisk oversikt B: Kommentarer Avdeling for omsorg prognoserer i balanse. Avdelingen har nye ressurskrevende brukere som medfører merforbruk på fastlønn og variabel lønn i drift på tjenesteenhetene. Inntekter for ressurskrevende brukere på felles området må sees i sammenheng med disse kostnadene, men samtidig må alle tjenestesteder ha en målrettet styring ved bruk av innleie ved fravær. Dette for at avdelingen skal være tryggere på og komme ut i balanse. Alle enhetene har et høyt aktivitetsnivå med mange brukere og pasienter med et omfattende tjenestebehov. Det arbeides målrettet med å kunne yte tjenester som er forsvarlige og lovpålagte innenfor de tilgjengelige ressursene i avdelingen. C: Tiltak Avdelingen rapporterer uten avvik totalt sett. Det er imidlertid avvik på tvers av enhetene i avdelingen som gjør det nødvendig med en budsjettjustering mellom disse enhetene. Dette er avvik knyttet til merutgifter ressurskrevende brukere som dekkes opp av merinntekter på avdelingens fellesområde. Det foreslås i avdeling omsorg tiltak innenfor en total ramme på 1,3 mill kroner for å redusere kommunens totale avvik. Dette gjøres gjennom en utsettelse av etablering nye sykehjemsplasser tilsvarende en budsjettinnsparing på 1 mill kroner, samt innsparing av lønnsmidler innenfor tjenesteenhet sykehjem med kr Side22

23 D: HMS Kommentarer: Avdeling bistand og omsorg har fortsatt et høyt sykefravær, men utviklingen her er positiv fra 2012 til Det totale fraværet i 2013 er redusert med 0,5 prosentpoeng fra foregående år, og dette relaterer seg til mindre langtidsfravær. Ser en på utviklingen i fjerde kvartal 2013 mot samme kvartal i 2012 er utviklingen noe foruroligende, og det vil være av stor interesse og se hvordan tallene i 2014 utvikler seg. 8* Fellesområdet A: Økonomisk oversikt B: Kommentarer Fellesområdet prognoserer uten avvik pr februar Beregningene av økte inntekter eiendomsskatt 2014 er nå ferdige, og disse viser en svikt i inntektene sammenlignet med budsjett 2014 lik 1,3 mill kroner. Dette relaterer seg til eiendomsskatt for næringseiendommer, verker og bruk. 15 Side23

24 Endelige befolkningstall pr gir et folketall i Steinkjer på innbyggere (økning på 163 innbyggere i 2013). Dette er et høgere tall enn det som hittil er lagt til grunn ved beregning av kommunens frie inntekter for Tidligere beregninger tilsa 3 mill. kroner i mindre frie inntekter som følge av lavere folkevekst i Steinkjer kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette ble også lagt til grunn i kommunestyrets vedtak når det gjelder frie inntekter i budsjett Reviderte beregninger av frie inntekter 2014 med grunnlag i endelig folketall i kommunen pr viser at av det opprinnelige trekket på 3 mill. kroner kan oppjusteres med 0,8 mill. kroner. Totalt vil dette gi en negativ differanse i størrelsesorden kr Erfaringene de senere årene viser en sterkere skattevekst på landsbasis enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Dette har også gitt utslag på de frie inntektene i Steinkjer kommune. En har i prognosen for februar valgt å legge til grunn en merinntekt også i 2014 (d.v.s. kr ), og rapporterer med dette uten avvik innenfor ansvaret skatter og rammetilskudd. Når det gjelder de øvrige ansvarene innenfor fellesområdet rapporteres det uten avvik. C: Tiltak Området har ikke egne avvik, men det er med utgangspunkt i regnskapstallene for 2013 foreslått en økning av refusjon merverdiavgift med kr som inndekningsbidrag i det totale avviket. INVESTERING Kommunens økonomireglement stiller på samme måte som driftsbudsjettet også krav til avviksrapportering når det gjelder investeringsbudsjettet. Rapportene for investeringsbudsjettet skal i utgangspunktet følge samme tidsplan som driftsbudsjettet. I tillegg skal "For investeringsprosjekter skal framdriften og økonomiske forhold kommenteres. Investeringsprosjekter som er avsluttet skal fremlegges for kommunestyret." Det er svært liten bevegelse på investeringsregnskapet pr februar noe som ikke gir grunnlag for rapportering av avvik på dette tidspunktet, samt at rebudsjettering av investeringsmidler ikke er foretatt ennå. Denne saken legges frem til behandling i kommunestyret i mars. Med utgangspunkt i dette utarbeides det ikke budsjettavviksanalyse innenfor investeringsområdet i februar. Denne rapporteringen utsettes til rapportering i mai, og vil deretter følge samme rapporteringstidspunkt som drift. Når det gjelder investeringsprosjekter som er avsluttet og fremleggelse for kommunestyret, vil dette bli innarbeidet i kommunestyresak om rebevilgning av investeringsmidler fra 2013 til Steinkjer, 28. februar 2014 Torunn Austheim rådmann 16 Side 24

25 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /7 Hovedutvalg oppvekst og kultur /9 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /14 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/1758 Klassering: 153 Saksbehandler: Øystein Larsen INVESTERINGSBUDSJETT REBUDSJETTERING FRA 2013 Trykte vedlegg: - Oversikt rebudsjetterte investeringsprosjekter fra Oversikt avsluttede investeringsprosjekter Regnskap avsluttede investeringsprosjekter 2013 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det gjøres følgende rebudsjetteringer fra 2013 til investeringsbudsjett 2014: Side25

26 7011 Steinkjer kapell og krematorium Telefoni Felles IKT - Serverkapasitet Felles IKT - Core switch Felles IKT - Backup offsite Felles IKT - Fjernnettløsning Felles IKT - Servere og backup DIFI - Felles AD og arbeidsflate IKT IKT - infrastruktur Steinkjer Rådhus - nødstrømaggregat Inn-Trøndelag IKT - konvergert løsning datasenter IKT og kontorstøttetjenesten - IKT skole/barnehage Utstyr og garasje v/ Arbeidssentralen Digitale kartverk Utskifting maskiner sentralkjøkkenet Utskifting av parkeringsautomater ENØK kommunale bygg Ploger, skjær og strøutstyr Driftskontrollanlegg Brannstasjonen omlegging Rehabilitering og ombygging Løsbergvegen, fylkesv 260 til Jotrongen Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Jådåren,Tessem - Westerhus - Klæth Henning kirke-vedkvam-okstad Brannstasjonen omlegging Ølvegata rehab og separering Følling renseanlegg, rehabilitering Driftskontrollanlegg Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Liavegen i Tranabakken, avløp Løsbergveien, et. 2 ved Løhaugveien Ølvisheim rehabilitering vva Ola Fives veg - rehabilitering Trananmarka containere Gassanlegg Tranamarka, oppgradering Gjenbrukstorg Semsøra,Snåsa Nye brønner gassanlegg Idrettsanlegg Trifolium Labyrint Holmen i Steinkjerelva Steinkjer stasjonsområde Amfi - stasjonsområdet Sørsileiret gangveg Figga - Jæktbyen Fortau Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Hyllbrua - Skillegrind, kv nr Bredbånd Elvereng bru i Ogndal Kårbergvegen, Hamrumsåsen Trafikksikkerhetstiltak Side26

27 4779 Skilting for fartssone i sentrum Heistadkrysset ombygging Ølvegata rehabilitering og separering Ølvisheim rehabilitering vva Vådalsgrenda Øvre Bakkeveg, vva Løsbergveien et. 2 ved Løhaugveien Ølvisheim rehabilitering vva Tegelverksveien ved Poppellunden, et Bjerkem - Såsegg Ola Fives veg - rehabilitering Gate/adresseskilting Fagerheim skole - byggeprosjekt Steinkjer skole Utstyr bibliotek Utfasing oljekjeler Teigen bofellesskap - utbgging Sykkelfelt Kongens gt - Skolegata Økonomitjenesten - utvikling Agresso styringssyste Eiendom - salg av Sem skole Eiendom - salg av "Flekstad" skole Utbygging - gatelysplan del Utbygging - gatelysplan del Utbygging - gatelysplan del nettpost Arkivprosjekt Planlegging/prosjektering nye barnehager Helse - elektronisk meldingsutveksling Utbygging - oppgradering Ogndal skole Samfunnsutvikling - trafikksikkerhet Egge og Ognda Sikringstiltak Rådhuset Brann Mære skole Omsorg - Integrasjon Agresso - Capitech Beitstad skole - naust Omsorg - mobil omsorg Helse - oppgradering HSPRO Skarpnes skole Kvam skole Byafossen, ny 4 avd. barnehage Sannan barnehage, utvidelse m/ 4 avd Mære skole opprusting Utbygging - oppgradering Egge barneskole 2012/ Kvam og Byafossen skoler solskjerming Utbygging - oppgradering Ogndal skole Kjesbu - Bodom Vannledning Bjerkem- Såsegg, vann Strandvegen, elva til Torggt. vann Svedjanvegen nederst, vann Håkkadalsbrua-Otto Sverdr veg,(vann) Heggesåsen h.basseng, utbedring Side27

28 7108 Nord for Asphaugen 1.etappe, vann Sør for Mære b.skole, overf.ledn vann Nord for Kvam sentrum, 1.etappe vann Kongens gt sør/hint-aksen øst for K.gt Strandvegen, elva-torggt avløp Svedjanvegen nederst, avløp Bergtrøvegen, avløp Håkkadalsbrua-Otto Sverdr.veg,avløp Løsberga renseanlegg, lufrensing Kulvert stasj.området vest for j.banen Kvam-Flekstad, overf.ledning avløp Kongens gt. sør/hint-aksen øst for K.gt, avløp Garasjeanlegg Tranamarka Utvidelse mathall Hjullaster renovasjon (gebyrfin.) Renovasjonsbil Renovasjon - nedgravde containere Nyanlegg parker Nytt kunstgress Svedjanveien, nederst Strandvegen, avløp elva-torggt Håkkadalsbrua - Otto Sverdrups veg Bergtrøvegen Tranaskogvn fra Trana alle Elveneget, Guldb.aunet 1.etappe Busslomme Ogndalsvn, utenf O2-huset Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt Utbedring trerekke Kongens gt, Sannan Busslomme ved Egge barneskole Busslomme ved Ogndal skole SUM REBUDSJETTERING Steinkjer kommune opptar lån i 2014 på 74,23 mill kroner ut over vedtatte låneramme i K-sak 13/ Følgende investeringsprosjekter er ferdigstilt og avsluttet i 2013: Side28

29 1132 Egenkapitalinnskudd 1133 Div. tomte/eiendomssalg 3740 Hjelpemidler og utstyr, institusjon 3741 Bil, boliger for funksjonshemmede 4134 Renholdsmaskiner 5615 Radone Utbedring brannstasjon 4154 Kostemaskin Sem - Følling 4283 Reinsvatnet vannb.anl, nytt filter 4286 Overføringsledning sør for Hamrum - et Sprova mot Namdalseid et Arnungvegen - Egge gård 4296 Nesset, vest for Leksdalsvatnet 4297 Følling, nord for Langhammer 4299 Dalbygda, et.2, Oppdal-Jønnem 4353 Gusthaugen - Markstein, Stod 4356 Diverse nyanlegg og separering avløp 4358 Følling - avløp sone Løsbergvegen, fv Jotrongen 4362 Arnungvegen - Egge gård 4366 Øvre Bakkeveg, vva 4371 Sjøfartsgata sør 4457 Glassigloer 4458 Renovasjonsbeholdere 4746 Gangbru stasjonsområdet 4763 Høvdingvegen øst for Brynjevegen 4775 H.K.Foosnæs veg, sørvendt 4780 Infanterivegen, 120 m 4781 Øvre Bakkeveg, vva 4782 Nerhåven 4783 Støa bru, fysisk stenging 4787 Gangvei Helgesveien v/byafossen skole 4788 Steinkjer torg, utbedring fuktskader 4789 Kvam skole - gangveg, fortau mm 4804 Liavegen i Tranabakken, vann og avløp 4806 Utskifting sluseventiler Søndre Egge 4811 Sjøfartsgata sør 5024 Salg div boligtomter 5369 Egge Ungdomsskole - byggeprosjekt 5388 DMS Inntrøndelag 5584 Lokaler DMS 5515 Utstyr helse og rehabilitering 5799 Parsell 18/ Elvenget I og II 5835 Lydanlegg Dampsaga 5863 Strømstans Steinkjer Rådhus høst Sannan skytebane - kjøp av eiendom 5895 IKT og kontorstøtte - teknisk utstyr møterom rådhus 5936 Oppvekst - Steinkjer U - kjøp av bil 7002 Binde skole 7102 Furuhaugen boligfelt (vann) Vålen 7109 Homnesskogen, utskiftn.vannledning 7402 Furuhaugen boligfelt, avløp 7411 Dambakkvegen - nye avløpskummer 7863 Dambakkvegen, Lerkehaug 4152 Renovasjonsbil Skarpnes skole, rundkjøring Side29

30 4. Det gjøres følgende budsjettendring av investeringsmidler i 2014 Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Oppr budsj Utg opp Utg ned Rev budsj Hjullaster renovasjon Renovasjonsbil mathall Renovasjon - nedgravde containere Renovasjonsbil Avsluttede investeringsprosjekter 2013 med merforbruk dekkes inn samlet av avsluttede investeringsprosjekter 2013 med mindreforbruk. 6. Regnskap for avsluttede prosjekter, jfr. vedlegg, tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Side30

31 Saksopplysninger: I KRD sin veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap er bl.a. budsjettering av investeringsregnskap omtalt. Her fremkommer det bl.a. at investeringsbudsjettet er ettårig, noe som medfører at prosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt det året de opprinnelig er budsjettert må rebudsjetteres påfølgende år. En slik praksis ble innført i Steinkjer kommune i 2011, hvor de politiske organer så snart regnskapet for foregående år er avlagt får seg forelagt en sak om rebudsjettering og avslutning av investeringsprosjekter. I Steinkjer kommunes økonomireglement er dette nedfelt i punkt hvor det heter Investeringsprosjekter som ikke blir igangsatt i budsjettåret eller som drar uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderes på nytt i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Kommunestyret skal vedta årlige rebudsjetteringer av prosjekter som ikke ble ferdigstilt i året de var budsjettert og som skal videreføres påfølgende år. I tillegg til bestemmelsene omkring rebudsjettering av prosjekter mellom år, er det i økonomireglementet også omtalt hvordan sluttregnskap for de enkelte prosjekter skal håndteres: Det skal utarbeides sluttregnskap for ethvert investeringsprosjekt. Dette gjelder også selv om kommunen selv ikke er byggherre, men setter bort prosjektet til andre aktører. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret senest 1 år etter at overtakelsesforretning har funnet sted, eller når ansvar og risiko er overført. Sluttregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Dekking av udekket/disponering av udisponert gjøres i forbindelse med årsavslutningen av investeringsregnskapet. I dette saksfremlegget er det vedlagt oversikter over forslag til rebudsjetterte og avsluttede investeringsprosjekter. I tillegg er det lagt ved regnskap for hele prosjektperioden for de avsluttede prosjektene. Saksvurderinger: Vedlagte oversikter viser hvilke prosjekter som foreslås rebudsjettert og hvilke prosjekter som avsluttes. Årsaken til rebudsjettering av prosjekter er at prosjektene er påbegynt/utsatt, men ikke ferdigstilt. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning vedtok i møtet følgende omfordeling av budsjettmidler: Endret budsjett Prosjekt 7701 Garasje Tranamarka kr Prosjekt 4462 Utvidelse mathall - kr Prosjekt 4152 Renovasjonsbil kr Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtok i sitt møte en fordeling av budsjettramme 2013 til opprusting av skolebygg slik: Mære skole kr Egge barneskole kr Ogndal skole kr Kvam skole kr Byafossen skole kr Side31

32 Begge disse vedtakene er hensyntatt og innarbeidet i forslaget til rebudsjettering på de vedtatte prosjektene. Enkelte prosjekter er rebudsjettert med negative beløp. Dette er prosjekter som er videreført i budsjett 2014 og som av ulike årsaker har hatt behov for å forsere noen av kostnadene til Den negative rebudsjetteringen medfører at budsjettrammen for 2014 blir tilsvarende mindre. Innenfor IKT-området er investeringsprosjektene rebudsjettert med samme prosjektnummer og samme formål som i Innenfor dette området er det imidlertid behov for en omdisponering av den totale budsjettrammen for 2014, samt rebudsjetteringen fra Denne omdisponeringen vil imidlertid bli fremmet som egen sak. Prosjektene 4151-hjullaster renovasjon 2011 og 4155-renovasjonsbil 2013 er avsluttede prosjekter, og har til sammen et mindre forbruk på til sammen kr I tillegg er det et restbudsjett på kr knyttet til mathall (prosjekt 4462) som ikke realiseres. Det er behov for og styrke prosjekt renovasjon nedgravde containere og prosjekt 4156-renovasjonsbil 2014 ut over budsjett 2014 og foreslåtte rebudsjettering fra Med utgangspunkt i dette rebudsjetteres restbeløpene på prosjekt 4151, 4155 og 4462 til 2014 til disse to prosjektene. Totalt sett rebudsjetteres det et beløp lik kr Det er tidligere år vedtatt låneopptak til finansiering av disse, men etter som også finansiering nå er knyttet til et år av gangen vil finansiering av de rebudsjetterte prosjektene måtte gjøres på nytt. All rebudsjettering finansieres ved bruk av lån, dvs totalt 111,13 mill kroner. I og med at kommunen pr (avlagte regnskap) har ubrukte lånemidler lik kr 36,9 mill kroner vil det være behov for et låneopptak lik kr i tillegg til det låneopptaket som allerede er vedtatt i k-sak 13/77. Behovet for økt låneopptak forklares slik: Pr hadde kommunen ubrukte lånemidler på om lag 98 mill. kroner. Dette beløpet gjenspeiler om lag summen av etterslepet innenfor investeringsbudsjettet. KomRev har ved flere anledninger pekt på størrelsen på de ubrukte lånemidlene og med grunnlag i retningslinjer fra KRD stilt krav om å benytte alle ubrukte lånemidler til finansiering av årets investeringer før det tas opp nye lån. Dette ble tatt til følge når låneopptaket for 2013 ble gjennomført. De ubrukte lånemidlene ved utgangen av 2013 utgjør ca. 36 mill. kroner. Dette får som konsekvens at de rebudsjetterte investeringsmidler fra 2013 til 2014, i dette tilfellet ca. 111 mill. kroner mangler finansiering, fordi mesteparten av de ubrukte lånemidler er disponert i 2013 (til reduksjon av låneopptaket i 2013). Derav følger at kommunestyret må fatte vedtak om økt låneopptak. I 2014 vil rådmannen gjennom tertialrapportene rapportere på investeringsbudsjettet og følge utviklingen i bruk av investeringsmidler. Med stor sannsynlighet vil situasjonen bli lik foregående år, nemlig at ikke alle investeringsprosjekter som fremkommer i 2014 etter rebudsjetteringen blir gjennomført. Reelt sett er det derfor sannsynligvis ikke behov for økt låneopptak ut over det som allerede er vedtatt (i des. 2013) i opprinnelig budsjett Opplåning i 2014 vil uansett ikke skje før til høsten og med grunnlag i oppdaterte anslag på forbruk innenfor investeringsbudsjettet. I vedlegg til saken følger også oversikter over avsluttede investeringsprosjekter Noen av disse gjelder kun året 2013, mens andre har hatt lengre varighet. I tillegg til en oversikt over sum utgifter i prosjektperioden sammenlignet med sum budsjett i perioden, er det vedlagt et totalregnskap for prosjektperioden på detaljnivå. Dere vil av oversikten se at enkelte prosjekter avsluttes med overforbruk, mens andre avsluttes med mindreforbruk. For et par år siden var det krav om at hvert enkelt prosjekt skulle ha detaljert finansiering. Dette ble imidlertid endret slik at investeringsprosjektene har samlet investering. I 2013 fremlegges det et regnskap hvor alle investeringsprosjekter er finansiert fullt ut, dvs investeringsregnskapet legges frem uten underdekning. Dette betyr imidlertid ikke at alle prosjekter isolert sett er innenfor den budsjettramme som er stilt til rådighet for prosjektet, noe dere vil se av vedlagte oversikter. Side32

33 Samlet sett er de avsluttede investeringsprosjektene med overforbruk lavere enn de med mindre forbruk, og det tilrås for 2013 at prosjektene med overforbruk dekkes inn av de med mindreforbruk uten at enkelte prosjekter kobles direkte opp mot hverandre. Fra og med 2014 innføres det tettere rapporteringsrutiner knyttet til investeringsprosjektene som gjør at eventuelle prognoserte og faktiske avvik innenfor investeringsprosjektene avdekkes mere løpende, og gis gjenstand for en vurdering om endring i ramme. Disse rapportene vil følge de ordinære budsjettavviksrapportene for driftsbudsjettet fra mai Side33

34 Investeringsprosjekter rebudsjettering til Proejekt Regnskap 13 Rev budajatt Avvlic Beløp Kommentsr 1127 KIrkellg Fellesrad, utlån o Prosjekt 1127, 5829 og 7011 sees under et - netto rebudsjetteres på KIrkellg Fellesråd - rehab. krematoriet Prosjekt 1127, 5829 og 7011 sees under et - netto rebudsjetterespå SteInkfer kapeil og krematorlum o Prosjekt 1127, 5829 og 7011 sees under et - netto rebudsjetterespå Telefoni Rest rebudsjetteres til nytt prosjektnummer prosj Felles IKT - SewerkapasItet Felles IKT - Core switch Felles I KT - Backup offslte Felles IKT - FjemnettløsnIng o loo (1(8) 1605 Felles IKT - Servere og backup DIFI - Felles AD og arbeidsflateikt IKT - Infrastruktur Overforbruk rebudgetteres tll nytt prosiektnummer prosj Stelnkjer Rådhus - nødstrømaggregat Inn-Trøndelagucr- konvergert løsning datasenter o Dcrog kontorstøttetjenesten - IKT skole/barnehage Utstyr og garasje v/ Arbeldssentralen DIgItale kartverk UtskIftIng maskiner sentralkjøkkenet UtsklftIngav parkeringsautomater ENØK kommunale bygg Ploger, skjær og strøutstyr Overforbruk rebudsjettares tll nytt prosjektnummer prosj Driftskontrollanlegg Brannstasjonen omlegging RehabiliterIng og ombygging Løsbergvegen, fylkesv 260 tll lotrongen Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Jådåren,Tessem- Westerhus - Klæth Henning kirke-vedkvam-okstad Brannstasjonen omlegging Ølvegata rehab og separering FøllIng renseanlegg, rehabilltering Driftskontrollanlegg Nedre Mølleveg, Guldbergaunet Uavegen I Tranabakken, avløp OCO Løsbergvelen, et. 2 ved Løhaugvelen ØMshelm rehabillteringwa OCO Ola Flves veg - rehablittering Trananmarka contalnere Side34

35 4460 Gassanlegg Tranamarka, oppgradering Gjenbrukstorg Sameara,Snåsa Nye brønner gassanlegg Idrettsanlegg Trifollum LabyrInt Holmen I StelnkJerelva Steinkler stasjonsområde Amfl - stasjonsområdet Sørsllelret gangveg FIgga -Jæktbyen Fortau Nedre Melleveg, Guldbergaunet Hyllbrua - SkIllegrInd,kv nr Bredbånd Elvereng bru 1 Ogndal Rebudsætt rest benyttes ikke 4773 Kårbergvegen, Hamrumsåsen TralIkksikkerhetstIltak SIdItIng for fartssonelsentrum COO Helstadkrysset ombygging Ølvegata rehabillteringog separering Ølvlshelm rehabilltering vva Vådalsgrenda Øvre Bakkeveg, vva lalsbergvelen et. 2 ved Lehaugveien famshelm rehabillteringwa Tegelverksvelen ved Poppellunden,et BJerIcem- Såsegg C) Ola Flves veg - rehabilltering Gate/adresseskIltIng Fagerhelm skole - byggeprosjekt $ StelnIder barneskole - byggeprosjekt Netto prosjekt 5371 og 7005 rebudsjetteres på StelnIder skole OCO Netto prosjekt 5371 og 7005 rebudsætteres på Utstyr blbllotek UtfasIng oljeldeler Telgen bofellesskap- utbgging Sykkelfelt Kongens gt - Skolegata $ ØkonomItJenesten - utvikling Agresso stringssyste Eiendom - salg av Sem skole Elendom - salg av "Flekstad" skole Utbygging - gatelysplan dell 850 COO Utbygging - gatelysplan del Utbygging - gatelysplan del nettpost Arldvprosjekt Side35

36 C fordeles Jfr huo fordeles Ifr huo mlnus forbruk fordeles jfr huo minus overforbruk fordeles Ifr huo mlnus forbruk fordeleslfr huo minus forbruk knIng 80% finastert felles. Mangler dekning 20 % - rebudsjetteres TInglysningsutsifter påløper12014 rebudsjetteres HUMNT mlnus forbruk 2013 Omdisponeres til prosjekt 7702 og sln helhet OmdIsponeres til prosjekt 7702 og sin helhet OmdIsponeres til prosjekt 7702 og sln helhat Side36

37 7801 Nyanlegg parker Nytt kunstgress Svedjanvelen, nederst Strandvegen, avløp elva-torggt Håkkadalsbrua - Otto Sverdrups veg Bergtrøvegen Tranaskogvn fra Trana alle' Elveneget, Guldb.aunet Letappe Busslomme Ogndalsvn, utenf 02-huset Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt Utbedring trerekke Kongens gt, Sannan Busslomme ved Egge bameskoie Busslomme ved Ogndal skole SUM REBUDSMTERING Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /8 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/612 Klassering: G21/&13 Saksbehandler: Eivind Steen HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER I STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Interpellasjon fra Grete B. Mollan (Ap) med Ordførerens svar, behandlet i Kommunestyret Utrykte vedlegg: Høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune ser ikke behov for å endre nåværende lovgivning og etablerte praksis. Hensynet til den enkelte leges etiske overbevisning er tilstrekkelig ivaretatt gjennom gjeldende praksis, og Steinkjer kommune vil ikke åpne for reservasjonsrett mot henvisning til svangerskapsavbrudd. Ut i fra prinsipielle betraktninger bør slike føringer i etiske spørsmål avklares av Stortinget, og ikke i den enkelte kommune. Torunn Austheim rådmann Side43

44 Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt høringsforslag ut til landets kommuner om endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven samt Pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet er å gi hjemmel til forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger. Reservasjonsmuligheten vil kun gjelde for henvisning til svangerskapsavbrudd, ikke andre fastlegeoppgaver som prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Det er knyttet en rekke vilkår opp mot reservasjonsmulighet: Kommunen skal godkjenne en avtale om reservasjon. Kvinner skal være sikret at de får tilbud om bistand fra annen fastlege senest neste virkedag. Fastlegen skal informere sine listepasienter direkte om reservasjonen, og kommunens øvrige innbyggere skal informeres via kommunens informasjonskanaler. Kommunen kan si opp avtalen om reservasjon dersom forholdene endrer seg og det oppstår vansker med å skifte til annen fastlege for kvinner som ønsker det. Kommunen kan også si opp avtalen dersom det oppstår andre problemer med å gi kvinnene det helsetilbud de har krav på. Kvinner har pr i dag rett til å framsette begjæring om svangerskapsavbrudd direkte til sykehuset. Denne retten vil også videreføres ved eventuell endring av lover og forskrifter. Gjeldende rett har så langt vært klar. Det har ikke vært åpnet for mulighet til at fastleger kan reservere seg mot oppgaver som hører inn under fastlegeordningen. Gjeldende praksis fra Helsetilsynet har også vært klar. I de få kommuner fastleger likevel har nektet å henvise til svangerskapsavbrudd, har Helsetilsynet oppfordret til å finne praktiske løsninger, og ikke lagt seg på noen sanksjonslinje. Den norske legeforening fattet i 2013 landsstyrevedtak om å støtte muligheten for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til svangerskapsavbrudd. Saksvurderinger: Steinkjer kommune er ikke kjent med at spørsmål om reservasjon mot å henvise til svangerskapsavbrudd har vært reist blant fastleger i Steinkjer. Statistikk på svangerskapsavbrudd sier at det årlig utføres bortimot 60 inngrep på kvinner fra Steinkjer. Steinkjer kommune har 20 fastleger, og det gjøres i gjennomsnittlig tre henvisninger pr år pr fastlege. Omfanget er dermed svært lite sammenliknet med andre fastlegeoppgaver. Spørsmålet om reservasjonsrett vil få liten endring i legers praksis i Steinkjer pr i dag. Dersom Steinkjer kommune skulle komme i en situasjon hvor en fastlege ikke vil henvise til svangerskapsavbrudd, så vil kvinnen kunne få tilbud om dette hos annen lege ved samme kontor. Spørsmålet om reservasjon dreier seg om en dypt grunnfestet overbevisning hos noen ytterst få leger. Det anslås fra Helsetilsynet at det i 2013 har vært omlag 16 fastleger på landsbasis som ikke har villet henvise til svangerskapsavbrudd. Det vurderes på denne bakgrunn ikke å være behov for å endre nåværende lovgivning og etablerte praksis. Hensynet til den enkelte leges etiske overbevisning er tilstrekkelig ivaretatt gjennom gjeldende praksis, og Steinkjer kommune vil ikke åpne for reservasjonsrett mot henvisning til svangerskapsavbrudd. Side44

45 Behandling i Kommunestyre : Interpellasjon fra Grete Bækken Mollan (Ap): Interpellasjon - nei til reservasjonsrett for fastleger i Steinkjer Helseministeren foreslår i et høringsnotat tirsdag 21. januar å endre loven slik at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Dagens abortlov ivaretar helsepersonells rett til å reservere seg mot å delta eller utføre abortinngrep og assistert befruktning til lesbiske, og dette er helt riktig mener jeg. De kan reservere seg mot det å utføre eller assistere ved abort og assistert befruktning, men de kan i dag ikke reservere seg mot å henvise til dette. Leger har heller ikke rett til å reservere seg mot prevensjon, slik en hører at det praktiseres i enkelte kommuner. Det er helt uakseptabelt, slik jeg ser det, at kvinner i en livskrise, som en uønsket graviditet er, ikke får hjelp av hensyn til legens private meninger. Kvinners rett til selvbestemt abort er lovfestet, men utfordres nå av regjeringen. Reservasjonsretten er slik jeg ser det en begynnelse på en uthuling av loven og et skritt i ønsket retning for abortmotstanderne. Jeg mener at vi skal ha et likeverdig helsetilbud over hele landet, samme hvor du bor, samme hvem du er, samme hva slags helsesituasjon du er i. Da må vi ta hensyn til pasientens beste, ikke fastlegens beste. Jeg og Arbeiderpartiet vil la kvinnene beholde den retten de har til å få hjelp hos sin fastlege. Her i Steinkjer kommune sier kommunelegen at han ikke kjenner til at fastleger har signalisert at de ønsker en reservasjonsrett. Men det har heller ikke vært et tema som er diskutert i kollegiet, slik at en kan ikke gi korrekt status på dette pr. i dag. Vi i Arbeiderpartiet er bekymret for at debatten om reservasjonsadgang har skapt usikkerhet om kvinnens rett til å fremsette krav om å få utført abort. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Vi er opptatt av at innbyggerne i Steinkjer kommune skal kjenne til de lokale forhold rundt spørsmålet og vi ønsker derfor at Kommunestyret fatter et vedtak om sitt syn på saken. Vi ønsker en debatt om temaet velkommen i Kommunestyret gjennom denne interpellasjonen. Spørsmål til Ordføreren: Mener Ordføreren at Steinkjer kommune skal si nei til reservasjonsrett for fastleger? Hva må Steinkjer kommune gjøre for å sikre at gravide kvinner i Steinkjer får den veiledning de trenger slik at de av samfunnet ikke settes i en sårbar situasjon? Spørsmålet ble besvart av ordfører Bjørn Arild Gram (Sp): Ordfører Bjørn Arild Gram besvarte interpellasjonen som følger: Ordfører! Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av januar ut høringsforslag om endringer i Helseog omsorgstjenesteloven samt Pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet er blant annet å gi hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger. Jeg understreker at det dreier seg om det som er definert som en reservasjonsmulighet, ikke en reservasjonsrett slik interpellasjonen omtaler det. Reservasjonsmuligheten vil kun gjelde for henvisning til svangerskapsavbrudd, ikke andre fastlegeoppgaver. Det er også knyttet en rekke vilkår opp mot en slik reservasjonsmulighet: Side45

46 Kommunen skal godkjenne en avtale om reservasjon. Kvinner skal være sikret at de får tilbud om bistand fra annen fastlege senest neste virkedag. Fastlegen skal informere sine listepasienter direkte om reservasjonen, og kommunens øvrige innbyggere skal informeres via kommunens informasjonskanaler. Kommunen kan si opp avtalen om reservasjon dersom forholdene endrer seg og det oppstår vansker med å skifte til annen fastlege for kvinner som ønsker det. Kommunen kan også si opp avtalen dersom det oppstår andre problemer med å gi kvinnene det helsetilbud de har krav på. Kvinner har pr. i dag rett til å framsette begjæring om svangerskapsavbrudd direkte til sykehuset. Denne retten vil også videreføres ved eventuell endring av lover og forskrifter. Gjeldende rett har så langt vært klar. Det har ikke vært åpnet for mulighet til at fastleger kan reservere seg mot oppgaver som hører inn under fastlegeordningen. Gjeldende praksis fra Helsetilsynet har også vært klar. I de få kommuner fastleger likevel har nektet å henvise til svangerskapsavbrudd, en kartlegging fra Helsetilsynet i 2011 viste at det i Norge ble rapportert 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd i primærhelsetjenesten, så har Helsetilsynet oppfordret til å finne praktiske løsninger, og ikke lagt seg på noen sanksjonslinje. Kommunelegen har ingen kjennskap til at spørsmål om reservasjon mot å henvise til svangerskapsavbrudd har vært reist blant fastleger i Steinkjer. I høringsnotatet drøftes forholdet mellom menneskerettighetene og legers samvittighetsgrunner på den ene siden, og hensynet til pasientenes lovbestemte rettigheter på den andre. Det konkluderes med at den foreslåtte reservasjonsmuligheten, basert på de premissene som jeg nettopp har redegjort for, balanserer hensynet til fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, og at helsetjenester skal gis på en måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner. Begrepet "samvittighetskonflikter knyttet til liv og død" er i høringsnotatet relatert til spørsmålet om abort, men også spørsmålet om aktiv dødshjelp dersom den saken skulle bli aktuell i Norge, mens det er presisert at det ikke gjelder foreskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dette var en kort redegjørelse for noe av det mest relevante i høringsnotatets innhold. Så til mine vurderinger. Jeg vil først si at jeg registrerer den sterke debatten om saken. Det kan være naturlig, sett med utgangspunkt i de prinsipielle spørsmålene som reises, men samtidig kan man også få et inntrykk av at saken har blitt noe av en ingrediens i et partipolitisk markeringsspill. Uavhengig av de motivene som måtte ligge bak, vil jeg gi tydelig uttrykk for at jeg mener at dette er en sak som ikke bør tilligge den enkelte kommune å avgjøre. Jeg er for et større lokalt selvstyre, og vel har kommunene ansvaret for fastlegeordningen, men saken framstår likevel som et forsøk på å skyve fra seg ansvaret for å avklare et tydelig standpunkt nasjonalt, fordi saken også er omgitt av ideologiske og etiske resonnement som skaper utfordringer i samarbeidet mellom partier. Saker som bygger på avveininger mellom internasjonalt anerkjente menneskerettighetsprinsipper som samvittighets- og religionsfriheten og "de begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter" bør avklares i det norske Stortinget. I begrepet "andres rettigheter og friheter" ligger blant annet tilgangen til helsetjenester uten diskriminering på grunn av kjønn. Interpellanten spør om ordføreren mener at Steinkjer kommune skal si nei til reservasjonsrett for fastleger. Jeg legger til grunn for mitt svar at spørsmålet er om hva jeg mener om en reservasjonsmulighet, slik den er beskrevet i høringsnotatet. Kommunelegen har i innspill til meg blant annet skrevet at: Statistikk på svangerskapsavbrudd sier at det årlig utføres bortimot 60 Side46

47 inngrep på kvinner fra Steinkjer. Vi har 20 fastleger, dvs. gjennomsnittlig tre henvisninger pr år pr fastlege. Omfanget er dermed svært lite sammenliknet med andre fastlegeoppgaver. Rent medisinsk og praktisk oppfattes derfor denne saken å være lite relevant. Om Steinkjer kommune skulle komme i en situasjon hvor fastlege ikke vil henvise til svangerskapsavbrudd, så vil kvinnen kunne få tilbud om dette hos annen lege ved samme kontor. En vurderer denne saken i all hovedsak å dreie seg om etikk og politikk. Spørsmålet om reservasjon dreier seg om noe langt dypere enn fastlegens «personlige meninger». For de ytterst få leger dette gjelder, så handler det om en dypt grunnfestet overbevisning. Det må ellers legges til at de aller fleste fastleger føler en sterk lojalitet til sine pasienter, og videre til kommunen som oppdragsgiver. Yrkesetikken sier klart at personlige meninger ikke skal ha noen innvirkning på den helsehjelp pasientene får. En ser intet behov for å endre nåværende lovgivning og etablerte praksis. En ser samtidig heller ikke at forslaget til ny lovgivning vil medføre noen praktiske problemer for Steinkjer kommune. Gravide kvinner i Steinkjer vil uansett få nødvendig helsehjelp, råd og veiledning innenfor rammene av fastlegeordningen. Saken handler om de vurderinger og avveininger jeg har gjort rede for. Ett sted må man sette en grense for hva den enkeltes overbevisning skal gi rom for. Selv om spørsmålet beskrives som veldig avgrenset i omfang, virker det naturlig for meg at man setter denne grensen ved å kunne reservere seg mot å utføre selve inngrepet, ikke at man reserverer seg mot en henvisning til et inngrep. Om det likevel skulle bli besluttet en slik reservasjonsmulighet nasjonalt, og jeg mener altså at det er riktig nivå for å gi bestemmelser om dette, så vil de beskrevne premissene i høringsnotatet gi Steinkjer kommune frihet til å praktisere dette slik at gravide kvinner i Steinkjer uten ytterligere hindringer kan få henvisning til svangerskapsavbrudd. Det er et omfattende høringsnotat som er sendt ut, med et innhold som strekker seg langt utover de momentene jeg kan redegjøre for i dette korte svaret. Høringsfristen er satt til 30. april, og alle landets kommuner er blant høringsinstansene. Det er naturlig at kommunen avgir høringsuttalelse. Saken vil bli forelagt Hovedutvalget for helse og omsorg den 11. mars, og kommunestyret kan da sluttbehandle en høringsuttalelse fra Steinkjer kommune i møtet den 26. mars. Side47

48 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /9 UTREDNING INSTITUSJONSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER I BOFELLESSKAP Arkivsaksnr: 2014/2256 Klassering: H00/&32 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen og Ingeborg Laugsand Trykte vedlegg: Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap til orientering. a) Det legges fram en sak til hovedutvalgets møte i mai 2014 med konkret lokalisering av de vedtatte 10 nye sykehjemsplassene i b) Det legges fram en sak til hovedutvalgets møte i august 2014 om omdefinering av 8 omsorgsboliger i Strandveien til bofellesskap for personer med psykiatriske diagnoser. c) Det legges fram en sak til hovedutvalgets møte i oktober 2014 om forslag til utbyggingsplan for Skjeftejordet bofellesskap. Steinkjerbygg AS bes allerede nå iverksette forprosjekt for videreutvikling av Skjeftejordet bofellesskap. Torunn Austheim rådmann Side48

49 Saksopplysninger: Fremlagte utredning avklarer fremtidens behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap i Steinkjer. Med bakgrunn i nåsituasjonen, beregnet befolkningsframskriving samt nasjonale utredninger omkring bl.a. demensproblematikk og utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse viser utredningen kommunens samlede behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap. Alt sett i sammenheng med kommunens totale satsing på helse og omsorg i denne perioden, bl.a. opprettholdelse av nivået på hjemmebaserte tjenester, fortsatt satsing på forebygging og rehabilitering og ikke minst velferdsteknologi. Som bakteppe for utredningen ligger flere politiske saker og vedtak: Sak 11/153 Kommunestyret Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan har følgende verbalpunkt for drift: a) Det er behov for å styrke kapasiteten i omsorgen framover, jfr. Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester. Det avsettes derfor midler til oppstart av de nye plassene på Teigen høsten 2012, og til nye sykeheimsplasser høsten Rådmann bes om å se på økonomiske konsekvenser av eksternt kjøp av sykehjemsplasser kontra drift i egen regi. I denne prosessen bes rådmann også å innlede nødvendig dialog med Lukas stiftelsen, for vurdering av eventuell bruk av Betania Sparbu. Vedtaket er forankret i kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester som ble vedtatt i kommunestyret med følgende satsningsområder: - Sykehjemsplasser - Demensomsorgen - Boligstruktur - Forebygging og mestring I samme plan skisserer avdelingen 3 mulige alternativer for å øke antallet sykehjemsplasser med 10: - Utbygging ved Steinkjer sykehjem. - Endret bruk av areal ved Egge helsetun ved å flytte ut Gluggen bofellesskap til andre lokaler. - Kjøp av sykehjemsplasser hos Lukas stiftelsen, Betania Sparbu. Den vedtatte Økonomiplan følger opp satsningen på sykehjemsplassene med opprettelse av 10 nye sykehjemsplasser fra høsten 2014 med 3 mill. kr og fra 2015 med 8 mill. kr. Sak 12/44 Hovedutvalg for helse og omsorg Økonomiske konsekvenser av eksternt kjøp av sykehjemsplasser kontra drift i egen regi: HHO tar saken til orientering og ber om at det i løpet av 2013 fremlegges konkret forslag til lokalisering av 10 nye sykehjemsplasser. Anbudsmateriale for kjøp av 10 sykehjemsplasser utarbeides nå. Sak 37/2013 Kommunestyret Inn-Trøndelag helsehus: "Utredningene har avklart at Helsehuset ikke kan utvikles i bygningsmassen til Egge helsetun. Dette får konsekvenser for hvor kommunen skal utvide kapasitet i eldreomsorgen i årene framover. Det vil blant annet være naturlig at nye langtids somatiske sykehjemsplasser blir lagt til det som da etter hvert blir ledig kapasitet ved Egge helsetun. Kommunen har imidlertid behov for økt sykehjemskapasitet før et ferdigstilt helsehus kan frigjøre lokaler ved Egge helsetun. Rådmannen bes derfor om å inngå forhandlinger med Lukasstiftelsen, med sikte på å kjøpe midlertidig kapasitet ved Betania Sparbu tilsvarende 10 sykehjemsplasser senest fra høsten 2014, jfr. også Økonomiplanen. Rådmannen skal gjennomgå hvordan den samlede kapasiteten av omsorgsplasser i kommunen skal brukes og utvikles i årene framover. Denne gjennomgangen må også innehold en vurdering av om bruken av Betania Sparbu kan økes i framtida" Sitat fra Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan vedtatt : I økonomiplanen for er det lagt inn 10 nye sykehjemsplasser kostnadsberegnet til 3 mill i 2014 (med oppstart i september) og 8 mill i I vedtaket i k-sak 13/34 (økonomidokumentet 2014) er det understreket at kapasiteten i omsorgen skal økes med 10 nye sykehjemsplasser i budsjett Side49

50 I budsjettet for 2013 ble det gjort effektiviseringstiltak ved Egge Helsetun som innebar omdisponering av 6 rehabiliteringsplasser til sykehjemsplasser. Dette betyr at det gjenstår etablering av 4 sykehjemsplasser for å oppfylle vedtatt kapasitetsøkning. En ytterligere kapasitetsøkning på sykehjemsplasser forutsettes innfridd ved kjøp av plasser ved Betania. Det er en rekke usikkerhetsmomenter i tilknytning til fremtidig omsorgsplasser og både Helsehus og utvikling av Skjefteområdet vil påvirke det fremtidige behovet for samlet kapasitet i omsorgen. Den seneste tidens dialog med helseforetakene har avdekket at de vil redusere omfanget av sengekapasiteten ved DMS fra 12 til 8 intermediære senger allerede i Det anses derfor riktig, på nåværende tidspunkt, å avvente etableringen av de resterende 4 nye sykehjemsplasser gjennom kjøp av plasser ved Betania. En evt endring av avtalen med Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag om antallet intermediære senger vil tvinge frem alternativ utnyttelse av areal og ressurser ved Egge Helsetun. I budsjettet for 2014/økonomiplanen for er det derfor tatt høyde for å styrke sykehjemskapasiteten med 4 plasser uten at det foreløpig er definert lokalisering. Kostnaden er beregnet til 2 mill pr år. Kommunestyret vil for øvrig gi følgende merknader og føringer: Rådmann har i budsjettforslaget lagt inn ressurser til 4 nye sykehjemsplasser fra årsskiftet. Kommunestyret holder fast på ambisjonen om å etablere til sammen 10 nye sykehjemsplasser i løpet av Det legges derfor inn ressurser til de resterende 6 sykehjemsplassene fra høsten Rådmannen bes om å sluttføre forhandlingene med Lukasstiftelsen, med sikte på en midlertidig etablering av de nye plassene ved Betania Sparbu. Befolkningsprognosene viser at det vil være store behov i omsorgen videre framover de neste tiårene. Steinkjer kommer til å ha ytterligere behov for sykehjemsplasser og bofellesskap. Rådmannen bes om å vurdere en forsert utbygging på Skjeftejordet, i kombinasjon med flytting av de døgnbaserte tjenestene ved Ogndal eldresenter. Utbyggingen kan skje i to byggetrinn eller som en samla utbygging. Rådmannen bes også om å vurdere muligheten for å frigjøre areal til flere sykehjemsrom ved Steinkjer sykehjem. Behovet for økte ressurser må i tilfelle også vurderes. Det bes om at begge sakene fremmes så raskt som mulig til Hovedutvalg for helse og omsorg. Omsorgsutfordringene kan samtidig bare møtes dersom det tilrettelegges godt for at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. Utbyggingen av døgn- og institusjonsbasert omsorg vil også lette handlingsrommet i den hjemmebaserte omsorgen. Rehabilitering skal være en egen, identifiserbar og ambisiøs virksomhet i den kommunale tjenesteytingen, men samvirket mellom rehabilitering og omsorgstjenesten må styrkes for å legge best mulig til rette for at brukerne kan klare seg lengre hjemme. Kommunen må blant annet satse sterkere på såkalt hverdagsrehabilitering. Kommunestyret viser også til Økonomiutvalgets vurderinger når det gjelder egenbetaling for tjenester, og til arbeidet i Velferdsprosjektet i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Kommunestyret ber Hovedutvalg for helse og omsorg følge opp disse spørsmålene for videre konkretisering og mulig gjennomføring. Arbeidet med denne utredningen har pågått parallelt med framlegging av Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan og sak om Inn-Trøndelag helsehus. Da det ikke foreligger noen endelige vedtak i helsehussaken, er det valgt å skissere flere ulike alternativer for kapasitetsutvidelser når det gjelder institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap. Arbeidsprosessen for utredningen er inndelt i to faser; 1. Fase en besto i å beskrive og analysere behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger ivaretatt av omsorgssjefens arbeidsgruppe. 2. Fase to besto i å innlemme kapitler og stoff fra utredningen om "Rehabilitering i Inn-Trøndelag" ivaretatt av helsesjefens arbeidsgruppe. Omsorgssjef og helsesjef har sammenfattet disse utredningene og sluttførte arbeidet. Side50

51 Saksvurdering: Utredningen sier noe om behovet for nye institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap i perioden Kapasitetsøkningen er sett i sammenheng med kommunens totale satsing på helse og omsorgstjenester. Parallelt i denne prosessen foregår en utredning om Inn-Trøndelag helsehus. For å få et helhetlig bilde av omsorgsboligutfordringene er det nødvendig å analysere behov for plasser for ulike grupper som vil ha behov for både institusjonsplasser (korttids- med og uten rehabilitering) og langtidsplasser og plasser med HDO. I tillegg til gruppen eldre omhandler dette særlig voksne med funksjonsnedsettelse, personer innenfor rus- og psykiatriomsorgen og funksjonshemmede i alle aldre. Utfordringsbildet med den nye eldregenerasjon, demografiutvikling og økt forekomst av demens er sentralt i denne utredningen. Lovgrunnlag, nasjonale føringer og brukermedvirkning må hensyntas. Nasjonale føringer sier også noe om knappheten på helsearbeidere i framtiden, og samlokalisering og større tjenestesteder er nødvendig i forhold til å gjøre det mindre sårbart med hensyn til bemanning og kompetanse. Utredningen konkluderer med satsning på to store sykehjem i Steinkjer i framtiden: Egge helsetun og Steinkjer sykehjem. I tillegg prioriteres Skjeftejordet bofellesskap for utbygging av nye omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO). Det foreslås en samlet økning med 50 nye sykehjemsplasser i perioden Andel institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og eldre er 12,1 % i 2012 (Landsgjennomsnittet for sammenlignbare kommuner er 16,6 %). Ved kapasitetsøkning som foreslått stipuleres tilsvarende andel å være på ca. 10 % i 2024 og ca. 11 % i I samme periode foreslås en samlet økning med 22 nye omsorgsboliger i bofellesskap. Andel beboere i boliger med HDO som er 80 år og eldre er 13,9 % i 2012 (Landsgjennomsnittet for sammenlignbare kommuner er 10,4 %). I forhold til kapasitetsøkningen som foreslås vil andelen fortsatt være på 13,9 % i Framdriftsplan forutsetter en økning av tilbudet innenfor rehabilitering og opprettholdelse av nivået på hjemmebaserte tjenester. Det foreslås en økning med 6 rehabiliteringsplasser i Inn-Trøndelag helsehus. De siste 20 årene har endringene i den kommunale omsorgssektoren i stor grad vært knyttet til veksten i tjenestemottakere under 67 år. Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten. Med bakgrunn i at Steinkjer kommune tilstreber å ha "bredde" i tilbudet og en BEON-profil med fokus på at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem, anses opprettholdelse av dekningsprosenten på institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap å være riktig. Rådmann tilrår at hvert tiltak som blir prioritert i framdriftsplan i utredningen blir lagt fram som egen sak når det gjelder innhold og økonomi. Det forutsettes også gjennomført ROS-analyse før iverksettelse, jfr. kommunens rutiner i forbindelse med endringsprosesser. Side51

52 2014 Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap En utredning av Steinkjers samlede behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap sett i sammenheng med kommunens totale satsing på helse og omsorg i perioden Side52

53 Innhold 1 Innledning Sammendrag Lovgrunnlag og nasjonale føringer Ansvarsområdet til helse og omsorgstjenesten er regulert etter: Utfordringsbildet Generelle utfordringer i befolkningen Eldregruppene Den nye eldregenerasjonen Forekomsten av demens Hele livsløpet Helse- og omsorgstrappa Enkelte nøkkeltall fra KOSTRA Lokale føringer Forskning Dagens tjenester og oppgaver i Steinkjer Institusjonsplasser i kommunen Hvem er pasienten i institusjon? Omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO) Hvem er beboeren i bofellesskap? Omsorgsboliger med hjemmetjenester Hvem er beboeren i omsorgsboliger med hjemmetjenester? Framtidig behov for institusjonsplasser Framtidig organisering og lokalisering for å imøtekomme behovet Egge helsetun Steinkjer sykehjem Stod sykehjem Lukas stiftelsen, Betania Sparbu Framtidig behov for omsorgsboliger i bofellesskap med HDO Framtidig organisering og lokalisering for å imøtekomme behovet Bofellesskap for personer med psykiatriske sykdommer Bofellesskap for personer med demens Bofellesskap for voksne med funksjonsnedsettelser Bofellesskap for funksjonshemmede Side53

54 10 Økonomi Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Driftskostnader bemanning i turnus Samfunnsøkonomisk gevinster jfr. sak etablering av Inn-Trøndelag helsehus Samlokalisering og kvalitetsforbedring Økt tverrfaglig innsats og intensiv oppfølging Kompetanseheving Telemedisin Konklusjon Side54

55 1 Innledning "Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv" Ordtak Fremlagte utredning avklarer fremtidens behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap i Steinkjer. Med bakgrunn i nåsituasjonen, beregnet befolkningsframskriving samt nasjonale utredninger omkring bla demensproblematikk og utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse viser utredningen kommunens samlede behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap. Alt sett i sammenheng med kommunens totale satsing på helse og omsorg i denne perioden, bla opprettholdelse av nivået på hjemmebaserte tjenester, fortsatt satsing på forebygging og rehabilitering og ikke minst velferdsteknologi. Som bakteppe for utredningen ligger flere politiske saker og vedtak: Sak 11/153 Kommunestyret Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan har følgende verbalpunkt for drift: a) Det er behov for å styrke kapasiteten i omsorgen framover, jfr. Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester. Det avsettes derfor midler til oppstart av de nye plassene på Teigen høsten 2012, og til nye sykeheimsplasser høsten Rådmann bes om å se på økonomiske konsekvenser av eksternt kjøp av sykehjemsplasser kontra drift i egen regi. I denne prosessen bes rådmann også å innlede nødvendig dialog med Lukas stiftelsen, for vurdering av eventuell bruk av Betania Sparbu. Vedtaket er forankret i kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester som ble vedtatt i kommunestyret med følgende satsningsområder: - Sykehjemsplasser - Demensomsorgen - Boligstruktur - Forebygging og mestring I samme plan skisserer avdelingen 3 mulige alternativer for å øke antallet sykehjemsplasser med 10: - Utbygging ved Steinkjer sykehjem. - Endret bruk av areal ved Egge helsetun ved å flytte ut Gluggen bofellesskap til andre lokaler. - Kjøp av sykehjemsplasser hos Lukas stiftelsen, Betania Sparbu. Den vedtatte Økonomiplan følger opp satsningen på sykehjemsplassene med opprettelse av 10 nye sykehjemsplasser fra høsten 2014 med 3 mill. kr og fra 2015 med 8 mill. kr. Sak 12/44 Hovedutvalg for helse og omsorg Økonomiske konsekvenser av eksternt kjøp av sykehjemsplasser kontra drift i egen regi: HHO tar saken til orientering og ber om at det i løpet av 2013 fremlegges konkret forslag til lokalisering av 10 nye sykehjemsplasser. Anbudsmateriale for kjøp av 10 sykehjemsplasser utarbeides nå. Sak 37/2013 Kommunestyret Inn-Trøndelag helsehus: "Utredningene har avklart at Helsehuset ikke kan utvikles i bygningsmassen til Egge helsetun. Dette får konsekvenser for hvor kommunen skal utvide kapasitet i eldreomsorgen i årene framover. Det vil 3 Side55

56 blant annet være naturlig at nye langtids somatiske sykehjemsplasser blir lagt til det som da etter hvert blir ledig kapasitet ved Egge helsetun. Kommunen har imidlertid behov for økt sykehjems kapasitet før et ferdigstilt helsehus kan frigjøre lokaler ved Egge helsetun. Rådmannen bes derfor om å inngå forhandlinger med Lukasstiftelsen, med sikte på å kjøpe midlertidig kapasitet ved Betania Sparbu tilsvarende 10 sykehjemsplasser senest fra høsten 2014, jfr. også Økonomiplanen. Rådmannen skal gjennomgå hvordan den samlede kapasiteten av omsorgsplasser i kommunen skal brukes og utvikles i årene framover. Denne gjennomgangen må også innehold en vurdering av om bruken av Betania Sparbu kan økes i framtida" Sitat fra Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan vedtatt : I økonomiplanen for er det lagt inn 10 nye sykehjemsplasser kostnadsberegnet til 3 mill i 2014 (med oppstart i september) og 8 mill i I vedtaket i k-sak 13/34 (økonomidokumentet 2014) er det understreket at kapasiteten i omsorgen skal økes med 10 nye sykehjemsplasser i budsjett I budsjettet for 2013 ble det gjort effektiviseringstiltak ved Egge Helsetun som innebar omdisponering av 6 rehabiliteringsplasser til sykehjemsplasser. Dette betyr at det gjenstår etablering av 4 sykehjemsplasser for å oppfylle vedtatt kapasitetsøkning. En ytterligere kapasitetsøkning på sykehjemsplasser forutsettes innfridd ved kjøp av plasser ved Betania. Det er en rekke usikkerhetsmomenter i tilknytning til fremtidig omsorgsplasser og både Helsehus og utvikling av Skjefteområdet vil påvirke det fremtidige behovet for samlet kapasitet i omsorgen. Den seneste tidens dialog med helseforetakene har avdekket at de vil redusere omfanget av sengekapasiteten ved DMS fra 12 til 8 intermediære senger allerede i Det anses derfor riktig, på nåværende tidspunkt, å avvente etableringen av de resterende 4 nye sykehjemsplasser gjennom kjøp av plasser ved Betania. En evt endring av avtalen med Helse Midt- Norge og Helse Nord-Trøndelag om antallet intermediære senger vil tvinge frem alternativ utnyttelse av areal og ressurser ved Egge Helsetun. I budsjettet for 2014/økonomiplanen for er det derfor tatt høyde for å styrke sykehjemskapasiteten med 4 plasser uten at det foreløpig er definert lokalisering. Kostnaden er beregnet til 2 mill pr år. Kommunestyret vil for øvrig gi følgende merknader og føringer: Rådmann har i budsjettforslaget lagt inn ressurser til 4 nye sykehjemsplasser fra årsskiftet. Kommunestyret holder fast på ambisjonen om å etablere til sammen 10 nye sykehjemsplasser i løpet av Det legges derfor inn ressurser til de resterende 6 sykehjemsplassene fra høsten Rådmannen bes om å sluttføre forhandlingene med Lukasstiftelsen, med sikte på en midlertidig etablering av de nye plassene ved Betania Sparbu. Befolkningsprognosene viser at det vil være store behov i omsorgen videre framover de neste tiårene. Steinkjer kommer til å ha ytterligere behov for sykehjemsplasser og bofellesskap. Rådmannen bes om å vurdere en forsert utbygging på Skjeftejordet, i kombinasjon med flytting av de døgnbaserte tjenestene ved Ogndal eldresenter. Utbyggingen kan skje i to byggetrinn elle som en samla utbygging. Rådmannen bes også om å vurdere muligheten for å frigjøre areal til flere sykehjems rom ved Steinkjer sykehjem. Behovet for økte ressurser må i tilfelle også vurderes. Det bes om at begge sakene fremmes så raskt som mulig til Hovedutvalg for helse og omsorg. Omsorgsutfordringene kan samtidig bare møtes dersom det tilrettelegges godt for at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. Utbyggingen av døgn- og institusjonsbasert omsorg vil også lette handlingsrommet i den hjemmebaserte omsorgen. Rehabilitering skal være en egen, identifiserbar og ambisiøs virksomhet i den kommunale tjenesteytingen, men samvirket mellom rehabilitering og omsorgstjenesten må styrkes for å legge best mulig til rette for at brukerne kan klare seg lengre hjemme. Kommunen må blant annet satse sterkere på såkalt hverdagsrehabilitering. Kommunestyret viser også til Økonomiutvalgets vurderinger når det gjelder egenbetaling for tjenester, og til arbeidet i Velferdsprosjektet i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Kommunestyret ber Hovedutvalg for helse og omsorg følge opp disse spørsmålene for videre konkretisering og mulig gjennomføring. 4 Side56

57 Arbeidet med denne utredningen har pågått parallelt med framlegging av Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan og sak om Inn-Trøndelag helsehus. Da det ikke foreligger noen endelige vedtak i helsehussaken, har vi valgt å skissere flere ulike alternativer for kapasitetsutvidelser når det gjelder institusjonsplasser og omsorgsboliger. Arbeidsprosessen for utredningen er inndelt i to faser; 1. Fase en besto i å beskrive og analysere behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger ivaretatt av omsorgssjefens arbeidsgruppe. 2. Fase to besto i å innlemme kapitler og stoff fra utredningen om "Rehabilitering i Inn- Trøndelag" ivaretatt av helsesjefens arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen som har arbeidet med utredningen i forhold til sykehjemsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap er: Omsorgssjef Iren Hovstein Haugen (leder) Tjenesteenhetsleder sykehjem Brit Eli Holan Nordal Tjenesteenhetsleder hjemmetjenesten sør Hilde Ertsås Jensen Tjenesteenhetsleder hjemmetjenesten nord Inger Grete Kvam Nordseth Tjenesteenhetsleder boliger for funksjonshemmede Marthe Solnes Persgård Tjenesteenhetsleder bolig og tildelingskontoret Solveig Kleven Hovedtillitsvalgt NSF Anne Beth Hallstrøm Brukerrepresentant fra Eldres råd Solveig Opheim Fagkonsulent Elin Jegersen Økonomikonsulent Torstein Vikan Psykiatrisk sykepleier NAV Ellin Rennan har deltatt i et møte Arbeidet med utredningen om "Rehabilitering i Inn-Trøndelag" var organisert som en del av utredningen om Inn-Trøndelag Helsehus. Denne arbeidsgruppen besto av: Helsesjef Ingeborg Laugsand (leder) Rådgiver Johanne Rossebø Tjenesteenhetsleder dag og døgnrehabilitering Marit Strugstad Kommuneoverlege Eivind Steen Tjenesteenhetsleder legevakt og legetjenesten Karin Grøttum Tjenesteenhetsleder DMS Inn-Trøndelag Inger Risan I tillegg kom helse og omsorgslederne i Inn-Trøndelag med innspill til dette arbeidet underveis i prosessen. Omsorgssjef og helsesjef har sammenfattet disse utredningene og sluttførte arbeidet. 5 Side57

58 2 Sammendrag Utredningen sier noe om behovet for nye institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap i perioden Kapasitetsøkningen er sett i sammenheng med kommunens totale satsing på helse og omsorgstjenester. Parallelt i denne prosessen foregår en utredning om Inn-Trøndelag helsehus. Rapport om Inn-Trøndelag Helsehus er behandlet i kommunestyret sak 72/2013, og skal legges fram til politisk behandling i de samarbeidende kommunene i mars Et endelig vedtak om etablering av Helsehus vil ha stor innflytelse på beliggenhet og kostnad til de evt. nye institusjonsplassene og omsorgsboligene i bofellesskap i Steinkjer. I denne saken er behovet for avlastningsplasser for barn og unge holdt utenfor. Kommunen har egen institusjon, Avlastningsboligen inklusive avtaler med hjemmeavlastere, som nyttes til dette formålet. Denne tjenesten beregnes å ha arealmessig kapasitet tilstrekkelig til å møte framtidens behov hos målgruppen. For å få et helhetlig bilde av omsorgsboligutfordringene er det nødvendig å analysere behov for plasser for ulike grupper som vil ha behov for både institusjonsplasser (korttids- med og uten rehabilitering) og langtidsplasser og plasser med HDO. I tillegg til gruppen eldre omhandler dette særlig ressurskrevende yngre brukere, voksne med funksjonsnedsettelse, personer innenfor rus- og psykiatriomsorgen og funksjonshemmede i alle aldre. Utfordringsbildet med den nye eldre generasjon, demografiutvikling og økt forekomst av demens er sentralt i denne utredningen. Lovgrunnlag, nasjonale føringer og brukermedvirkning må hensyn tas. Nasjonale føringer sier også noe om knappheten på helsearbeidere i framtiden, og samlokalisering og større tjenestesteder er nødvendig i forhold til å gjøre det mindre sårbart med hensyn til bemanning og kompetanse. Utredningen konkluderer med satsning på to store sykehjem i Steinkjer i framtiden: Egge helsetun og Steinkjer sykehjem. I tillegg prioriteres Skjeftejordet bofellesskap for utbygging av nye omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO). Det foreslås en samlet økning med 50 nye sykehjemsplasser i perioden Andel institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og eldre er 12,1 % i 2012 (Landsgjennomsnittet for sammenlignbare kommuner er 16,6 %). Ved kapasitetsøkning som foreslått stipuleres tilsvarende andel å være på ca. 10 % i 2024 og ca. 11 % i I samme periode foreslås en samlet økning med 22 nye omsorgsboliger i bofellesskap. Andel beboere i boliger med HDO som er 80 år og eldre er 13,9 % i 2012 (Landsgjennomsnittet for sammenlignbare kommuner er 10,4 %). I forhold til kapasitetsøkningen som foreslås vil andelen fortsatt være på 13,9 % i Framdriftsplan forutsetter en økning av tilbudet innenfor rehabilitering og opprettholdelse av nivået på hjemmebaserte tjenester. 6 Side58

59 Det foreslås en økning med 6 rehabiliteringsplasser i Inn-Trøndelag helsehus, hvorav 2 plasser planlegges kjøpt av Verran kommune. De siste 20 årene har endringene i den kommunale omsorgssektoren i stor grad vært knyttet til veksten i tjenestemottakere under 67 år. Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten. Med bakgrunn i at Steinkjer kommune tilstreber å ha "bredde" i tilbudet og en BEON-profil med fokus på at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem, anses opprettholdelse av dekningsprosenten på institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap å være riktig. Utredningen er ikke konkret på økonomi. Dette må administrasjon komme tilbake til når det foreligger vedtak i Helsehus-saken. Hvert enkelt tiltak som er foreslått i denne saken må derfor behandles grundigere gjennom egne saker som fremmes senere. 3 Lovgrunnlag og nasjonale føringer 3.1 Ansvarsområdet til helse og omsorgstjenesten er regulert etter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" fra Lovens formål er særlig å: forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. "Lov om folkehelsearbeid" fra sikrer at kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. "Lov om pasient og brukerrettigheter" og "Nasjonal helse- og omsorgsplan ( )". "Forskrift om en verdig eldreomsorg " (Verdihetsgarantien) ble vedtatt Dette er en rettighetsforskrift, som er implementert i kommunens serviceerklæringer for de ulike tjenestetilbudene. "Samhandlingsreformen", Stortingsmelding 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid: Helse og omsorgstjenesten må organiseres slik at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. 7 Side59

60 "Morgendagens omsorg", Stortingsmelding 29 ( ) Meldingen har tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet Omsorgsplan 2020 er en del av stortingsmelding 29, og er en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer: Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot Morgendagens omsorgstjenestebrukere med ressursorientert perspektiv. Morgendagens omsorgsfellesskap med et pårørende program, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger (sitat fra Morgendagens omsorg): "Det foregår en spennende utvikling i kommunene, der sykehjemsrommene begynner å ligne fullverdige boliger og dagens omsorgsboliger bygges sammen og blir benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Snart ser vi ikke lenger forskjell på moderne små sykehjemsenheter med høy bostandard og lokale bo- og service sentra med egne boliger. Kommunens omsorgstjeneste dekker også hele livsløpet fra barnebolig til sykehjem." Fra IS-1/2013 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 Kommunene skal ha et tydeligere og større ansvar for habilitering og rehabilitering. Det innebærer blant annet økt kapasitet, større faglig bredde og god brukermedvirkning. Gjennom de økonomiske insentiver som ligger i reformen, har kommunene nye muligheter til å prioritere habilitering og rehabilitering. De mindre kommunene oppfordres til å samhandle for å sikre nødvendig kompetanse og robuste tilbud. Pasienter og brukere som har et potensial i å forbedre sitt funksjonsnivå må få tilbud om målrettet rehabilitering. Det er nødvendig med samhandling på tvers av fag og sektorer. Samhandling mellom helse og utdanning er særlig sentralt innen habiliteringstilbudet til barn og unge. Både kommuner og helseforetak skal ha synlige koordinerende enheter med god forankring og tydelige funksjonsbeskrivelser i tråd med nytt lovverk. Økt bruk av individuell plan og koordinator er fortsatt et nasjonalt mål. De nasjonale føringene tilsier at kommunen må forvente at flere syke skal håndteres utenfor sykehus, og at satsning på rehabilitering og ny teknologi med innovative arbeidsmetoder i hjemmetjenesten, samt gode samarbeidsrelasjoner med frivilligheten er framtiden for helse og omsorgstjenesten. 8 Side60

61 4 Utfordringsbildet 4.1 Generelle utfordringer i befolkningen Tall fra registrert samhandlingsaktivitet fra Helsedirektoratet viser for Steinkjer kommune, at det er aldersgruppen år som har hyppigste kontakter (innleggelser og poliklinikk) i sykehuset. Denne aldersgruppen utløser også mest DRG-poeng. Den samme tendensen ser man også i aldersgruppen år. Aldersgruppen år har den tredje høyeste kostnad og frekvens i sykehuskontakt. Kommunal medfinansiering i perioden januar september 2012 og Antall kontakter (både innleggelser og konsultasjoner) i fordeling i aldersgrupper i Steinkjer: Endring Endring % 0 år ,00 8,2 % 1-5 år ,00-0,9 % 6-12 år ,00-7,3 % år ,00 12,8 % år ,00-17,1 % år 2 793, ,0 128,00 4,6 % år 4 336, ,0-514,00-11,9 % år 3 085, ,0-123,00-4,0 % år 1 283, ,0-96,00-7,5 % >90 år ,00 11,8 % Alle , ,00-671,00-5,0 % Dette tallmaterialet gir kommunen en mulighet til å se nærmere på bakgrunnen for situasjonen, analysere den og vurdere tiltak slik at de aldersgruppene med flest antall kontakter med sykehuset får god nok oppfølging i kommunens tjenester. Kommunale forebyggings- og rehabiliteringstiltak vil være en aktuell satsing mot denne målgruppen. Folkehelseprofilen for Steinkjer 2013 utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, viser blant annet at kommunen har høyere andel av psykiske symptomer og lidelser plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet overvekt (menn på sesjon) røyking kvinner (ved første svangerskapskontroll) uføretrygdede under 45 år barn med enslig forsørger eldre over 80 år enn landet forøvrig. Dette gir også kommunen en del utfordringer innen helse og omsorgsfeltet. Det vil være god økonomi i å satse på forebygging og rehabilitering for å redusere utfordringer i å delta aktivt i samfunnet for disse målgruppene. 9 Side61

62 Steinkjer har generelt en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,4 prosent av befolkningen pr tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 15,4 prosent og 13,3 prosent. Kilde: SSB 4.2 Eldregruppene I figuren under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Figur 1 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Steinkjer kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke i de neste årene - utviklingen vil imidlertid flate ut etter I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene og en relativt kraftig vekst etter Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke i de neste årene Den nye eldregenerasjonen Det er selvfølgelig riktig at den sterke veksten i tallet på eldre om noen år kan gi dagens kommunale omsorgtjenester flere og mer krevende oppgaver. Men det er også slik at den nye eldregenerasjonen lever lenger fordi den har bedre helse og kan møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. De nye eldre har både høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre funksjonsevne enn noen tidligere eldregenerasjon. De er også mer teknologivante og vil bestemme mer på egen hånd Forekomsten av demens Demensplan 2015 "Den gode dagen" sier det vil være en fordobling i antall personer med demenslidelser i de neste 35 årene, og denne utviklingen vil være en av de største utfordringene for den kommunale omsorgsektoren. 10 Side62

63 Tabellen under viser framskriving av forekomsten av demens i Steinkjer kommune. Alder år år år år år år Sum: Tabellen er hentet fra SSB-Statistikkbanken og bygger på middeltallene MMMM (middles vekst etc.) Forekomsttallene for demens baseres på Rotterdamstudien, Ott. et al Ca. 50 prosent av personer med demens er hjemmeboende. Demens er den vanligste årsak til innleggelse og langvarig opphold i sykehjem. I Steinkjer kommune har ca. 80 % av pasientene i sykehjem en demensdiagnose. Kommunen vil ha behov for flere nye omsorgsboliger i bofellesskap for demente og sykehjemsplasser jfr. forventet utvikling i økning i antall personer med demens. Det tilbudet som tilbys til denne brukergruppen må differensieres, da de har ulike behov i forhold til trygghet og skjerming i sykdomsforløpet. Statistikken viser forventet prognose fra 65 år. Det er en økende andel yngre demente mellom år. Disse trenger et avlastningstilbud som er tilrettelagt for dem, slik at deres pårørende får et regelmessig pusterom i hverdagen. Denne utviklingen er ekstra krevende for omsorgstjenesten. Kunnskapen om demenssykdommene er i stadig utvikling. Samtidig står omsorgen for personer med demens overfor både muligheter og utfordringer, men også dilemma. Kommunen er avhengig av både ressurser til investeringer og drift for å lykkes med demensomsorgen. En personsentrert tilnærming er nødvendig, med fokus på felles målformuleringer og bruk av forskning og erfarings basert kunnskap. Veien til god demensomsorg går gjennom dyktiggjøring og involvering av medarbeiderne. 4.3 Hele livsløpet De siste 20 årene har endringene i den kommunale omsorgssektoren i stor grad vært knyttet til veksten i tjenestemottakere under 67 år. Omsorgstjenestene er ikke lenger bare eldreomsorg, men dekker nå hele livsløpet. Nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert setter sitt preg på og bidrar til fornyelse av hele helse- og omsorgstjenesten. Økningen i antall yngre med psykiatridiagnoser medfører at kommunen må ha flere tilpassete omsorgsboliger i bofellesskap med personale som kan gi trygghet og boveiledning. Brukeren får en mer aktiv rolle i eget liv som gir meningsfulle hverdager. Engasjement og mestring er helsefremmende. 11 Side63

64 Kommunen har flere voksne funksjonshemmede med store omsorgsbehov som er hjemmeboende. Det forventes at flere av dem vil være søkere til et bofellesskap med HDO før de blir 65 år. Omsorgsboliger for denne "yngre gruppen" må planlegges, slik at de ikke bare gir god helse, men ivaretar behovene på en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell, psykisk eller eksistensiell art. Rehabiliteringstjenesten i kommunen har en klar målsetting om å gi gode pasientforløp fra skade, sykdom og funksjonsfall som er oppstått, samt motvirke/forsinke behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Innbyggere som trenger kartlegging av funksjon og medisinsk behandling i rehabiliteringsprosessen store deler av døgnet, får et kortvarig eller lengre opphold i sengepost med intensiv tverrfaglig oppfølging med bakgrunn i egne ønsker og behov. Målet er å kunne være sjølhjulpen og kunne mestre dagliglivet på en bedre måte. Utskriving planlegges i samarbeid med pårørende og aktuelle tjenester. Ofte vil et tilbud om trening i dagsenteret være en mellomstasjon samtidig med at trening og tilpassing i heimen følges opp, før den enkelte anses å ha hatt et kvalitetsmessig godt rehabiliteringsforløp og nådd sine mål. 12 Side64

65 4.4 Helse- og omsorgstrappa Helseavdelingen og omsorgsavdelingen arbeider målrettet for at tjenestemottakerne skal få tjenester på riktig omsorgsnivå. Bolig og tildelingskontoret gjør alltid en samlet vurdering av bistandsbehovet i saksvurderingen før tildeling av omsorgsbolig/institusjonsplass. I prosessen vurderes behov for rehabilitering før vedtak om omsorgsboliger eller institusjonsplasser fattes av tverrfaglig inntaksteam. For å utnytte BEON-prinsippet (Beste effektive omsorgsnivå) er kommunen helt avhengig av en fortsatt god kapasitet på korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser og en godt kvalifisert hjemmetjeneste og omsorgsboliger med HDO. En fast plass i sykehjem tildeles personer med omfattende medisinske helseplager som trenger kontinuerlig behandling og pleie. Langtidsopphold i sykehjem er det høyeste omsorgsnivået i kommunen, og terskel for å få tildelt en langtidsplass i sykehjem er svært høy. Samhandlingsreformens intensjon er at sykdom skal forebygges og at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor. Forventet brukerutviklingen med flere 90 åringer og økningen i personer med en demens diagnose gir kommunen store utfordringer med hensyn til kapasitet på både institusjonsplasser, hjemmetjenester og omsorgsboliger i bofellesskap de kommende årene. 13 Side65

66 4.5 Enkelte nøkkeltall fra KOSTRA 2012 Omsorg Steinkjer Nord-Tr. Gruppe 13 Landet u/oslo Korr. brutto utgift pr. bruker Årsverk pr. bruker 0,39 0,45 0,48 0,48 Brukere under 67 år - i hjemmetjen. pr innb i institusjon 16,3 % 7,7 % 13,4 % 10,6 % Antall institusjonsplasser og beboere i boliger med HDO i % av innbyggere 80 år og over Institusjonsplasser 12,1 % 16,0 % 16,6 % 18,4 % Andel beboere i boliger med HDO 13,9 % 15,0 % 10,4 % 10,6 % Andel av aldersgruppen som mottar hjemmetjenester pr innb år år og over Korr. brutto utgift pr. bruker i hjemmetjenesten Brukerbetaling til praktisk bistand i % av brutto driftsutgifter 2,0 % 1,3 % 1,2 % 1,4 % Andel av aldersgruppen som bor i institusjon år 1,3 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 80 år og over 10,2 % 12,3 % 12,6 % 13,8 % Brutto utgift pr. bruker Andel plasser på tidsbegrenset opphold 24,7 % 16,8 % 18,9 % 16,4 % Brukerbetaling i institusjon i forhold til brutto driftsutgifter 15,1 % 12,8 % 13,5 % 13,8 % Andel ensengsrom 96,2 % 93,9 % 93,1 % 93,2 % *Institusjon er inkl. døgnrehabilitering, avlastningsboligen barn og unge og Steinkjers andel i DMS Kommentarer Steinkjer har lavere kostnader pr. bruker enn sammenlignbare kommuner. Kommunen har langt færre institusjonsplasser, men mer boliger med HDO. Slås institusjon og HDO sammen er det fortsatt en lavere dekning enn sammenlignbare kommuner. Det er da naturlig at kommunen gir forholdsvis mer hjemmetjenester, men trass i det lavere brutto utgift pr. bruker. De brukerne som får plass i institusjon er de med størst behov og det krever derfor nok og kvalifisert personell. Pleieutgiftene pr. bruker er litt høyere enn gj.snitt i Nord-Trøndelag, men godt under sammenlignbar gruppe (gr.13). Dette kan bla ha sammenheng med at terskelen for innleggelse er svært høy og at beboerne dermed krever tett oppfølging og pleie av ansatte med høy kompetanse. Kostnadene reflekterer kommunens valg. Institusjonsplasser er det klart dyreste alternativet, mens HDO.plasser blir langt rimeligere og dette synliggjøres gjennom KOSTRA-tallene. 14 Side66

67 5 Lokale føringer Steinkjer hadde prosjekt Eldre' 90 som la føringene for dagens helse og omsorgstjeneste. Kommunen har en godt organisert rehabiliteringstjeneste med dag og døgntilbud, hjemmetjeneste (hjemmesykepleie og hjemmehjelp), herunder en innebygget satsing på heldøgns omsorg (HDO) i bolig og bofellesskap. Dette botilbudet er ment å være på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Viser til utfordringsbildet jfr Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en total sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet. (Beste effektive omsorgs nivå). Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret med følgende satsningsområder: Sykehjemsplasser Demensomsorgen Boligstruktur - Forebygging og mestring. Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering : Rehabilitering som virksomhetsområde er et vidt felt; det spenner over somatisk og psykisk helse, rehabilitering av rusmiddelavhengige, arbeidsrettet rehabilitering og sosialt liv. Utøvelsen er av tverrfaglig karakter, og bygger på evne til samhandling. Tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten kan bedre den enkeltes funksjon og mestring, redusere eller utsette sykmelding, redusere behov for pleie- og omsorgstjenester, institusjonsplasser eller spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med utarbeidelse av den nye Kommuneplan videreføres begge disse kommunedelplanene, og satsningsområdene vil være de samme som i perioden Det vises til Utredning til Inn-Trøndelag helsehus, Rehabilitering i Inn-Trøndelag nå og i framtiden. Denne utredningen beskriver Rehabiliteringstjenesten ved Egge helsetun som har en sentral rolle for utsette behovet for omsorgstjenester i Steinkjer kommune. Prosjekt "Velferdsteknologisk laboratorium ved Egge helsetun" er også en satsning for framtiden. Samhandlingsreformen ble innført fra Den forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avdeling for omsorg og avdeling for helse samarbeider tett i forbindelse med de nye oppgavene som overføres kommunen, og gjennom etablering av DMS har kommunen blitt styrket i kompetanseoppbyggingen i forhold til å ta imot stadig mer kompetansekrevende pasienter. 15 Side67

68 6 Forskning Administrasjonen anser det som viktig å ta vise til forskning både for å belyse betydningen av og dokumentere effekten av rehabilitering som tiltak for å utsette behovet for institusjonsplass. Rehabilitering er et viktig element i tjenestetilbudet i kommunen, samtidig med hjemmebaserte tjenester og et tilstrekkelig omfang av somatiske korttids- og langtidsplasser i institusjon. A. Rapport IS-0365 utført av Rambøll på oppdrag fra Helsedirektoratet: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø: Om tildeling av tjenestene: Rapporten sier at det vil være en fordel å gi egne vedtak på rehabilitering, heller enn at rehabilitering spesifiseres i vedtak om pleie og omsorg. Utfordring med at rehabilitering i hjemmet kommer inn under vedtak i pleie og omsorg, kan være at ansatte utfører ordinære pleie- og omsorgstjenester, med fokus på pleie snarere enn rehabilitering. Kartlegging av tjenestebehov: For å kunne tilby et rehabiliteringstilbud som er i tråd med brukernes funksjonsnivå og behov, er det essensielt at det gjennomføres kartlegginger. Gjennom kartlegginger kan man få et riktigere bilde av brukernes funksjonsnivå, kognitive evner, samt vedkommendes egne forventninger, ønsker og mål for innsatsen, og således ha et bedre grunnlag for å sette inn konkrete tjenester. Dette danner grunnlaget for brukernes tilfredshet med tilbudet, og påvirker motivasjon og resultat av rehabiliteringen. Utfordringer knyttet til utførelsen av tjenesten: Tilbudet som rehabilitering i hjemmet er i de fleste kommuner tidsbegrenset. Flere kommuner har lagt opp en modell hvor ansatte i hjemmesykepleien skal videreføre arbeidsmåten etter at rehabiliteringsteam har trukket seg ut. Dette har i enkelte tilfeller vist seg å være krevende, da ansatte i pleie- og omsorgstjenesten tradisjonelt har et fokus på pleie og det å yte hjelp, og ikke på at brukeren skal utføre oppgavene selv. Det viser seg også krevende å sikre at de ansatte i disse tjenestene har god nok kunnskap og kompetanse på rehabilitering. Personellet i tjenesten har hovedfokus på pleie, noe som medfører det at det er personavhengig hvorvidt de fortsetter med rehabiliteringsoppgavene. B. Samorganisering av sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser: Forskning ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved UIO har undersøkt effekten av rehabilitering av 300 eldre over 65 år med hjerneslag, lårhalsbrudd eller kroniske lidelser. Resultatene viser at de som ble rehabilitert i eget døgnbasert kommunalt senter økte funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halvparten så lang tid sammenlignet med eldre som ble rehabilitert i korttidsplasser ved seks ulike sykehjem. Pasienter med rehabiliteringsbehov som får behandling ved rehabilitering sengepost har kortere pasientforløp, får høyere funksjonsevne og har mindre behov for sykehjemsplass og hjemmetjenester enn pasienter som rehabiliteres på sykehjem. Totalt gir åtte rehabiliteringsplasser, som kan behandle 128 pasienter i året, en besparelse på over 10 millioner kroner for kommunen. 16 Side68

69 Halvannet år etter behandlingen har rehabiliterings-pasientene over 30 prosent lavere behov for sykehjemsplass enn det nasjonale gjennomsnittet. "Dette er det vi på forskerspråk kaller høysignifikante tall", sier Johansen. Med andre ord, tallene er til å stole på. Rehabilitering etter "Presteløkkamodellen" gir eldre mulighet til å bo hjemme lenger og i større grad klare seg selv. Modellen vil demme opp for det økte behovet for sykehjemsplasser som kommer med eldrebølgen. C. Arendal kommune, rehabiliteringsprosjektet " Om å sette seg mål": Arendal kommune gjennomførte i perioden april 2011 til desember 2012 rehabiliteringsprosjektet "Om å sette seg mål". Prosjektet ble støttet med midler fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjektet var at kommunen hadde en hypotese om at rehabiliteringspasienter ble sendt hjem med hjelpetiltak i hjemmet i stedet for rehabilitering, og at rehabiliteringstilbudet i hjemmet ikke var godt nok. Brukere som var med i prosjektet var voksne/eldre som enten hadde vært inneliggende i sykehus på grunn av skade eller ervervet sykdom, fastlege mistenkte begynnende funksjonsfall eller brukere med begynnende behov for hjemmetjenester. Disse brukerne fikk målrettet rehabilitering i hjemmet av et tverrfaglig rehabiliteringsteam. Resultatene i prosjektet viser at brukere som var tildelt flere uketimer med hjemmesykepleie før intervensjon, greide seg godt uten eller med sterkt redusert hjelpebehov etter gjennomført rehabilitering. En oversikt fra prosjektet viser at 24 brukere fikk redusert sitt behov for hjemmetjenester tilsvarende kroner for en 6 måneders periode. For en periode på 3 år er sparte kostnader beregnet til 5,2 mill. kroner. D."Å vente på sykehjemsplass" er tittelen til doktorgradsavhandlingen til Aud-Mari Fjelltun, UIT fra Fokus i denne studien var eldre som ventet på sykehjemsplass i en nordnorsk kommune, og deres pårørende. Det ble ikke funnet tidligere forskning om deres situasjon. Det var tidligere vurdert at disse eldre trengte sykehjemsplass, men mangel på sykehjemsplasser medførte at de måtte klare seg hjemme med hjelp av familie og hjemmetjeneste. Selv om hjemmetjenesten var innom dem opp til fem ganger i døgnet, opplevde flere pårørende at de hadde et 24 timers omsorgsansvar og en veldig vanskelig livssituasjon. E "Omsorgsbelastningen til pårørende som har partnere med KOLS eller demens" er tittelen til doktorgradsavhandlingen til Bente Nordtug, HINT Bakgrunn for studien er at forekomst av KOLS og demens øker. Samtidig blir det færre sykehjemsplasser og mindre tilgang på helsepersonell. Pårørende får dermed større omsorgsoppgaver. Sammenliknet med KOLS-gruppa, brukte demensgruppa mange flere og ulike former for offentlig hjelp. Jo større omsorgsbelastning, dess mer offentlig hjelp. I hjelpetiltak for par som rammes av KOLS eller demens synes det ønskelig å ta hensyn til kjønnsforskjeller i tillegg til ulikhetene i omsorgsbelastning og mental helse. Tiltak mot sosial tilbaketrekking fra familie og venner, kan lette omsorgsbelastningen. 17 Side69

70 7 Dagens tjenester og oppgaver i Steinkjer Avdeling for omsorg administrerer følgende tjenester: Lovpålagte oppgaver: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), langtidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap, avlastningsopphold, kommunale boliger, matombringing, støttekontakt i boliger for funksjonshemmede og omsorgslønn. Ikke lovpålagte oppgaver: Trygghetsalarm og dagtilbud (i samarbeid med avdeling samfunnsutvikling og avdeling helse) Bolig- og tildelingskontoret har ansvaret for saksbehandling av alle søknader på tjenester i omsorgsavdelingen. Oppfølgings ansvar jfr. tildelte tjenester har følgende enheter: Hjemmetjenesten nord hjemmetjenester i seksjonene Beitstad, Kvam og Egge. Hjemmetjenesten sør hjemmetjenester i seksjonene Sentrum 1, Sentrum 2, Skjefte og Sparbu Boliger for funksjonshemmede (BFF) hjemmetjenester i seksjonene Sentrum, Lungsenget/Slalåmsvingen og Fergeland/Skjeftelia/Trøa. Sykehjem institusjonsplasser ved Steinkjer sykehjem, Stod sykehjem og Egge helsetun, somatisk enhet/gluggen bofellesskap. Lukas stiftelse Betania Sparbu - kjøper tjenester: 22 sykehjemsplasser og 8 plasser i omsorgsboliger for psykiatri Døgnrehabiliteringstilbud tildeles foreløpig av egen enhet, men dette er nå foreslått lagt inn under Bolig- og tildelingskontoret fra Avdeling for helse administrerer i tillegg følgende tjenester av betydning for institusjons- og omsorgsboligbehovet: Dag- og døgnrehabilitering, hvor kommunens rehabiliteringstjenester unntatt rusområdet er lokalisert til Egge Helsetun med både dagsentertilbud med grupper, individuell oppfølging og en sengepost med 9 plasser. (15 plasser fram til 1. september 2013). Tjenesteenheten har også ansvar for ledelse av 10 driftsavtaler med fysioterapeut og ivaretar hørsels- og synskontaktfunksjonen i kommunen gjennom avtale med Hjelpemiddelsentralen i Nord- Trøndelag. Utvikling i antall tjenestemottakere: Brukerutvikling tjenester Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Trygghetsalarm Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap Omsorgslønn Antall pasienter i sengepost rehabilitering Antall pasienter i dagtilbud rehabilitering Antall pasienter dagtilbud hørselskontakt Antall pasienter dagtilbud synskontakt Side70

71 Avslag på søknader om omsorgstjenester Antall brukere er bare delvis med på å belyse utviklingen i tjenestebehov. Erfaringen er at mange av pasientene har mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Kommunen har fått økte oppgaver etter innføringen av Samhandlingsreformen. Bolig og tildelingskontoret har ansvaret for organisering av mottak av henvendelser fra sykehusene i forbindelse med Samhandlingsreformen. De erfarer en økning i arbeidsmengden. Dette gjelder kvalitetssikring av alle meldinger og videreformidling av informasjon til aktuelle tjenestesteder. Samt saksutredning i saker der pasienten trenger et i tilbud i kommunen. Gjennomsnitt for antall henvendelser hver måned i 2012 var 69 pasienter. Antall meldte pasienter fra sykehusene som har behov for rehabilitering-/omsorgstjenester: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft har kommunen fått en bedre oversikt over hvilke pasienter som til en hver tid er utskrivningsklare fra sykehusene. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor. Kortere liggetid for innbyggerne i kommunen på sykehusene (2010: 4,5 døgn, 2011: 3,9 døgn og 2012: 3,7 døgn) medfører et økt behov for institusjonsplasser. Dette gir utfordringer i forhold til fordeling av institusjonsplasser også. Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene blir prioritert, men det må alltid sees opp mot pasienter i hjemmet som trenger plasser, slik at man kan unngå sykehusinnleggelse. I perioder er det ikke tilgang på ledige plasser, da de som ligger på korttidsplassene er for syke til å reise hjem. Dette medfører at det dannes køer av utskrivningsklare pasienter i sykehus, rehabilitering og DMS. Syke pasienter som er hjemme får heller ikke et tiltrengt korttidsopphold, og det kan medføre sykehus innleggelse. Pårørende som trenger avlastning fra sine store omsorgsoppgaver blir for slitne, da de må vente for lenge for å få et avlastningsopphold. På grunn av dette står de selv i fare for å bli så slitne at de får behov for omsorgsplass. Det har vært en bekymringsfull utvikling i 2013 på etterspørsel etter langtidsplasser i institusjon, og flere hjemmeboende personer med demens burde ha hatt et tilbud med døgntilsyn. For å sikre forsvarlig helsehjelp for disse pasientene har hjemmetjenesten måtte øke hyppigheten for tilsyn, i enkelte tilfeller er dette ikke en god nok helsehjelp over tid. En økning med 10 nye sykehjemsplasser fra høsten 2014 vil redusere disse utfordringene jfr. vedtatte økonomiplan Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved sykehuset: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Side71

72 Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved DMS: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum 2013* *fakturagrunnlag Kompleksiteten i pasientenes helsetilstand gjør at kommunen ikke har hatt et tilbud som har gjort det mulig å ta hjem pasientene kjapt nok. Det er hovedsakelig mangel på somatiske institusjonsplasser, som er årsaken til at pasientene har blitt liggende for lenge i sykehus eller DMS. Når behovet for plasser vurderes, må kommunen se etterspørselen over tid. Sett i en større sammenheng antas antallet plasser å være tilstrekkelig selv om det innebærer at kommunen i korte perioder ikke kan ta imot enkeltpasienter som skal skrives ut eller hjemmeboende med behov for plass. 7.1 Institusjonsplasser i kommunen Status pr Sykehjem: Ant. plasser Merknader: Steinkjer sykehjem 63 plasser Egge helsetun, somatisk 20 plasser Egge helsetun, døgnrehabiliteringen 9 plasser Stod sykehjem 29 plasser Betania, Lukas-stiftelsen 22 plasser Kommunen kjøper tjenester Sum: 143 plasser Antallet sykehjemsplasser ble økt fra 128 sykehjemsplasser til 134 i tilknytning til at 6 plasser ble omdefinert fra rehabiliteringsplasser til sykehjemsplasser pr Bakgrunnen for endringen var et klart behov for å øke antallet sengeplasser og et effektiviseringskrav ved Egge helsetun. Endringen innebærer økt tilgang på somatiske institusjonsplasser, men ingen samlet økning av antallet institusjonsplasser. Endringen resulterte i flere institusjonsplasser men færre senger til bruk i rehabiliteringsøyemed. Det har i gjennomsnitt vært 8 personer på søkerlista til hvert inntak til rehabilitering etter Det er gitt avslag på 5 søknader. Øvrige pasienter har fått plass i sykehjemsenheter eller takket nei til opphold. Antallet rehabiliteringsplasser er et sentralt tema i tilknytning til sak om etablering av Helsehus. Det synes klart at omfanget av rehabiliteringsplasser kan virke preventivt på behovet både for somatiske plasser og etterspørsel etter hjemmebaserte tjenester. Jfr. kap 6 om forskning. 20 Side72

73 7.1.1 Hvem er pasienten i institusjon? Korttidsopphold i sykehjem og bofellesskap Formål: Bevare og øke muligheten for å fungere bedre i hverdagen Vurdering av funksjonsnivå og omsorgsnivå. Oppfølging, observasjon og behandling i forhold til helsetilstand Kriterier: Behov for plass i sykehjem / eldresenter for observasjon, behandling, tilsyn og omsorg. Det skal være et klart mål for oppholdet. Korttidsopphold er ofte vurderingsopphold for å kartlegge behov og tiltak framover. Har akutt behov for døgnpleie Har behov for en overgangsordning ved utskrivelse fra sykehus Har behov for å få kartlagt videre hjelpebehov ved observasjon og utredning Trenger opptrening/vedlikeholdstrening Trenger sosial stimulering Behov for å forebygge langtidsinnleggelse Sviktende sosialt nettverk, isolasjon Funksjonssvikt Pleie ved livets slutt Korttidsopphold i rehabilitering Formål: Personer med funksjonsnedsettelse skal bedre eller opprettholde sitt funksjonsnivå, slik at de kan klare seg selv best mulig i hverdagen, og bo hjemme så lenge som mulig. Rehabiliteringsopphold skal bidra til at brukeren skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Kriterier: Personer som på grunn av funksjonsproblemer har behov for intensiv, tverrfaglig, målrettet og tidsavgrenset rehabilitering. Personer som trenger oppfølging etter sykdom, skade eller som et lkøft for å kunne fungere bedre fysisk, psykisk og sosialt. Tilrettelegging og trening på å bo i egen bolig. Kartlegging og utredning i forhold til rett hjelp på riktig omsorgsnivå. Ha behov for koordinerte tverrfaglige tjenester og videre oppfølging etter utskrivning gjennom samarbeidsmøter, individuell plan og ansvarsgrupper. Langtidsopphold i sykehjem Formål: Gi et forsvarlig heldøgns helsetilbud, pleie og omsorg. Oppfølging og observasjon av helsetilstand. Tilby et variert og tilstrekkelig kosthold, og tilpasset hjelp ved måltider. Skjerming i institusjon / tilbakeholdelse i institusjon Gi lindrende behandling og verdig død. Kriterier: Har behov for heldøgns pleie- og omsorg på grunn av omfattende medisinske helseplager og som trenger døgnkontinuerlig hjelp med pleie- og omsorgsbehov. Har behov for tilgjengelig sykepleiekompetanse hele døgnet. Har behov for daglig oppfølging i forhold til ernæring Klarer seg ikke i eget hjem ved bruk at hjemmebaserte tjenester. 21 Side73

74 Trenger sosial stimulering. Sviktende sosialt nettverk, isolasjon. Omfattende funksjonssvikt. Omsorg ved livets slutt. Avlastningsopphold i sykehjem og bofellesskap Formål: Gi pårørende mulighet til nødvendig ferie og fritid. Gi brukeren mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig. Utsette behov for langtidsopphold. Kriterier: Gjelder pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i heimen, slik at de kan få nødvendig fritid og ferie, og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Institusjonsopphold i DMS Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Steinkjer er vertskommune for DMS Inn- Trøndelag. Senteret er etablert ved Egge Helsetun med 14 intermediære senger og 4 øyeblikkelig hjelpsenger. Formål: Fokus på mobilisering av pasienten mens den medisinske behandlingen pågår. Gi lindrende behandling til kreftpasienter. Fokus på gode pasientoverføringer fra DMS til heimen eller kommunal institusjon. Kriterier: Pasienter som overføres fra sykehus til DMS skal være medisinsk stabile, med en klar diagnose der videre behandlingsopplegget er dokumentert i epikrisen. 22 Side74

75 7.2 Omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO) Status antall pr Bofellesskap for eldre og voksne med funksjonsnedsettelse Skjeftejordet bofellesskap Teigen bofellesskap Gluggen bofellesskap Steinkjer eldresenter, bofellesskapet Hamrum eldresenter, bofellesskapet Ogndal eldresenter, bofellesskapet Beitstad eldresenter, bofellesskapet Kvam eldresenter, bofellesskapet Antall Sum 105 Bofellesskap for funksjonshemmede Rønning bofellesskap Fergeland bofellesskap Slalåmsvingen bofellesskap Lundsenget bofellesskap Trøa bofellesskap Tunet bofellesskap Bofellesskap psykiatri 16 Skjeftelia bofellesskap 8 Haugen gård (Kjøper plasser Betania, Lukas-stiftelsen) 8 Sum omsorgsboliger i bofellesskap med HDO Hvem er beboeren i bofellesskap? Eldre: Flere er over 90 år når de flytter inn i bofellesskap ved eldresentrene. Noen er begynnende demente, og de opplever stor utrygghet ved å bo hjemme, men fungere i hverdagen under tilsyn. De har ikke behov for døgnkontinuerlig medisinsk oppfølging av helsepersonell, og er derfor ikke aktuelle for langtidsplass i sykehjem. Voksne med funksjonsnedsettelse: Voksne funksjonshemmede år er en økende gruppe i bofellesskapene. De har nedsatt funksjonsevne p.g.a. for eksempel MS, hjerneslag, nevrologiske sykdommer og skader etter langvarig rusmisbruk, tidlig demens o.a. Noen av disse har respiratorbehandling. Personer med demenssykdom: En økende andel av befolkningen får demens. De fleste bor hjemme til det ikke lengre er forsvarlig p.g.a. at de blir en fare for seg selv og/eller andre. De kan gå ut uten å kle seg etter været og de har vansker med å orientere seg. Mange glemmer å spise og ivareta sin personlige hygiene, noe som medfører en forverret helsetilstand. Omgang med elektriske apparater og vedfyring som kan medføre brannfare. Det er en økende andel yngre demente mellom år, disse trenger et avlastningstilbud som er tilrettelagt for dem, slik at deres pårørende får et regelmessig pusterom i hverdagen. Et slikt tilbud kan ligge i tilknytning til allerede eksisterende bofellesskap. Personer med psykiatriske diagnoser: Det meldes behov fremover for et botilbud for brukere med psykisk lidelse som kan være i kombinasjon med rusproblemer. Disse har behov for tettere oppfølging av fast personell i en 23 Side75

76 periode. De trenger boveiledning og oppfølging i forhold til å få struktur på hverdagen i forbindelse med arbeid og skole. Funksjonshemmede: De fleste beboerne her er psykisk utviklingshemmet med varierende grad av funksjonsnedsettelse. Andre er fysisk funksjonshemmet med store bistands behov. Flere beboere har sammensatte lidelser som f.eks. letter psykiskutviklingshemming, bokstavdiagnoser (ADHD, ADD), psykiatri og rus. 7.3 Omsorgsboliger med hjemmetjenester Status antall omsorgsboliger pr Omsorgsboliger ved eldresenter (med fast personell) 136 Omsorgsboliger for funksjonshemmede (med fast personell) Hvem er beboeren i omsorgsboliger med hjemmetjenester? Beboerne i disse omsorgsboligene mottar hjemmetjenester etter individuelle behov jfr. enkeltvedtak. Brukergruppen vil være den samme som nevnt under punkt 7.2.1, men de har et lavere omsorgsnivå enn de som bor i bofellesskap med HDO. Kommunen har tilstrekkelig tilgang på denne type omsorgsboliger, da det i perioder er ledige omsorgsboliger ved eldresentrene i distriktene. Det er stor utbygging i privat regi av leiligheter med livsløpsstandard i sentrum og enkelte bygder. En slik utvikling medfører at innbyggerne i Steinkjer kommer til å bo lengre i egen bolig, selv om de får sviktende helse. Omsorgsutfordringene i framtiden vil kreve at kommunen har god kapasitet på hjemmetjenester. Denne utredningen omhandler derfor ikke framtidig behov for omsorgsboliger uten HDO. 24 Side76

77 8 Framtidig behov for institusjonsplasser Avdelingene helse og omsorg arbeider målrettet for at tjenestemottakerne skal få tjenester på riktig omsorgsnivå. En fast plass i sykehjem tildeles personer med omfattende medisinske helseplager som trenger kontinuerlig behandling og pleie. Langtidsopphold i sykehjem er det høyeste omsorgsnivået i kommunen, og terskel for å få tildelt en langtidsplass i sykehjem er svært høy. Etterspørsel etter sykehjemsplasser er, i perioder, høyere enn hva som er tilgjengelig, og har medført at utskrivningsklare pasienter har blitt liggende for lenge på sykehus og DMS. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor, og sykdom skal forebygges. Forventet brukerutvikling med flere 90 åringer og økningen i antall personer med en demens diagnose, gir kommunen store utfordringer med hensyn til kapasitet på både institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap med HDO de kommende årene. Inn-Trøndelag samarbeidet innenfor helse og omsorg vil ganske sikkert videreutvikles de nærmeste årene. Det kan f.eks være aktuelt å samarbeide om sykehjemsplasser for de mest utforende pasientene med demens- / psykiatridiagnoser. Denne utredningen har valgt å definere kommunens egne behov uten å vurdere organisasjonsmessige /driftsmessige fellesløsninger. Velferdsteknologi er et sentralt tema i Morgendagens omsorg. Det skisseres et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Det vil være nødvendig å ta i bruk ny teknologi i de nye sykehjemsplassene som planlegges. Hensyntatt demografiutfordringer (4, 10 og 20 år fram i tid) og demensproblematikk og en utvikling av kapasiteten på hjemmebaserte tjenester i takt med brukerutviklingen vurderes fremtidig behov for sykehjemsplasser å kunne dekkes gjennom en opptrapping som vist under. En slik opptrapping vil sikre at den prosentvise dekningen av sykehjemsplasser opprettholdes i takt med forventet demografiutvikling, men vil ikke øke omfanget av institusjonsplasser. Dette vil innebære en fortsatt høy terskel for å få institusjonsplass, noe som vurderes riktig med tanke på den BEON-profil Steinkjer har fokusert på siden Eldre 90. Allerede vedtatt og framtidig behov for sykehjemsplasser: Vedtatt 10 nye sykehjemsplasser i 2014 Behov for 10 nye sykehjemsplasser i 2018 Behov for 10 nye sykehjemsplasser i 2024 Behov for 24 nye sykehjemsplasser i 2034 Alt 1: Kan være aktuelt å ha en kombinasjonsordning med kjøp av evt. ledige plasser ved DMS og midlertidig kjøp av plasser ved Betania Sparbu. Steinkjer som vertskommune er i forhandlinger med Alt 1: Kan lokaliseres i framtidig ledige lokaler ved Egge helsetun jfr. vedlegg til rapport Inn- Trøndelag helsehus. Helsehus med rehabilitering og DMS vil kunne frigjøre totalt 20 sykehjemsplasser ved Egge Helsetun. Alt. 1: Kan lokaliseres i et nybygg ved Steinkjer sykehjem. Samtidig anbefales det å flytte de 29 sykehjemsplassene ved Stod sykehjem til dette nybygget. Det betyr en samlet utbygging på 39 Alt 1: Kan lokaliseres i et nytt byggetrinn ved Steinkjer sykehjem. 25 Side77

78 HNT om antall intermediærplasser ved DMS. Disse to alternativene må sees i en økonomisk sammenheng i forhold til tilgjengelige ressurser for 10 sykehjemsplasser. Alt 2: Kan være aktuelt å kjøpe 10 plasser midlertidig hos Lukas stiftelsen Betania Sparbu til lokalene ved Egge helsetun blir ledige eller nybygg ved Steinkjer sykehjem er ferdigstilt. Alt 2: Kan lokaliseres i et nybygg i tilknytning til Steinkjer sykehjem (størrelse på utbygging avhengig av vedtak om Inn-Trøndelag helsehus og evt. lokalisering av dette helsehuset) Behov for 6 nye døgnplasser for rehabilitering institusjonsplasser. Disse framskrivningstallene baserer seg på demografiutviklingen 4, 10 og 20 år fram i tid. Etter at kommunedelplanen for omsorg ble vedtatt i 2011 har det fremkommet flere alternativer som vil kunne påvirke den samlede arealutnyttelsen i kommunen og dermed også kostnadsbildet i forhold til sykehjemsplasser. En realisering av et fremtidig Inn-Trøndelag helsehus og helsehusets lokalisering vil være med å påvirke, hvor Steinkjer kommune har mulighet å opprette nye sykehjemsplasser. Arealene som benyttes av Dag og døgnrehabilitering og Inn-Trøndelag DMS i dag, er derimot godt egnet for drift av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap. I vedtatt årsbudsjett 2014 er det lagt inn ressurser til 10 nye sykehjemsplasser fra høsten Det skisserer en mulig løsning for plassering av nye sykehjemsplasser i 2014 i tilknytning til DMS, hvis det blir en endring i avtalen med Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag om antallet intermediære senger. Rådmann bes også om å sluttføre forhandlingene med Lukasstiftelsen, med sikte på en midlertidig etablering av nye sykehjemsplasser ved Betania Sparbu. Uavhengig av lokalisering av Inn-Trøndelag helsehus anbefaler denne utredningen, at kommunen satser på å samle sine sykehjemsplasser ved to sykehjem henholdsvis Steinkjer sykehjem og Egge helsetun innen Kommunen må utnytte de samlede ressursene og kompetansen innenfor tjenesteenhet sykehjem. Det er en kjent nasjonal utfordring at tilgangen på helsearbeidere vil bli enda mer krevende i framtiden. I tillegg vil samhandlingsreformen fordre spesialkompetanse for å kunne ivareta pasientene godt nok. Slik kompetanse må utnyttes på en mest mulig effektiv måte og det har tjenesteenhet sykehjem størst mulighet for å lykkes med ved å bygge sterke og attraktive fagmiljø. Kommunen vil ha behov for 6 nye døgnplasser for rehabilitering uavhengig av Helsehussaken jfr. forskning kap Side78

79 8.1 Framtidig organisering og lokalisering for å imøtekomme behovet Egge helsetun Antall plasser sykehjemsplasser 10 plasser i omsorgsboliger for demente 9 plasser rehabilitering 16 plasser ved DMS Inn-Trøndelag Følgende er beskrevet i vedlegg til rapport Inn-Trøndelag helsehus: Avdeling for omsorg drifter allerede somatisk seksjon ved Egge Helsetun med 20 sykehjemsplasser og 10 omsorgsboliger i bofellesskap for personer med demens. Helsetunet er godt egnet for nye sykehjemsplasser og nye omsorgsboliger i bofellesskap for demente. Dagens areal til DMS med 14 pasientrom, kontorer, medisinrom, skyllerom, lager, møterom og fellesareal trenger ingen oppgradering for å benyttes som fremtidig sengepost med sykehjemsplasser. I denne fløyen inngår også 4 pasientrom som benyttes av Døgnrehabiliteringen i dag. Kommunen kan her lokalisere en sengepost med enerom til 18 pasienter. To av rommene er av en slik størrelse at de kan benyttes som to-sengs rom, hvis det er behov. Samtidig med de nye sykehjemsplassene vil kommunen ha behov for flere nye omsorgsboliger i bofellesskap for demente. Det tilbudet som tilbys denne brukergruppen må differensieres, da sykdommen ofte utvikler seg slik at de har ulike behov i forhold til trygghet og skjerming. Lokalene til dagrehabiliteringen og hvilerommene til døgnrehabiliteringen er godt egnet til ombygging til 6 omsorgsboliger i bofellesskap. Oversikt over etterbruken av evt. ledige lokaler ved Egge helsetun: I dag: DMS 14 pasientrom (derav mulighet til 2 dobbeltrom) Felles areal til bespisning og tv-stua Vaktrom, legekontor, kontorer, medisinrom og skyllerom Møterom Døgnrehabiliteringen 4 pasientrom i DMS fløy Dagrehabiliteringen inkl 3 hvilerom for døgnrehabilitering Døgnrehabiliteringen 2 treningsleiligheter i sokkelen Helse Nord-Trøndelag Dialyse, røntgen og poliklinikker I fremtiden: Sykehjem 14 pasientrom (derav mulighet til 2 dobbeltrom) Hele arealet kan benyttes uten ombygging Sykehjem 4 pasientrom Ikke behov for ombygging Ombygging til 6 omsorgsboliger i bofellesskap for demente inkl. vaktrom for personalet 2 akutte omsorgsplasser for korttids- /avlastningsopphold for de som ikke trenger kontinuerlig tilsyn. Ikke behov for ombygging. Hjemmetjenesten nord, seksjon Egge Vaktrom /arbeidsrom, medisinrom, lager, spiserom, samt kontorer for leder og merkantil Dagens areal for dialyse må tilpasses til vaktrom/arbeidsrom. Behov for å sette opp en delingsvegg. 27 Side79

80 I rapport om Inn-Trøndelag helsehus er det også, beskrevet et alternativ hvor helsehuset legges til Egge helsetun. Avdeling for omsorgs somatiske sykehjemsplasser og Gluggen bofellesskap må i så fall flytte ut. Dag og døgnrehabilitering i framtiden: Det kan ut fra forskning, sentrale myndigheters signaler i samhandlingsreformen og i helse- og omsorgstjenesteloven som gir kommunene et sørge-for-ansvar, være fornuftig å legge seg på 15 rehabiliteringsplasser i det nye helsehuset samt tilbud om dagrehabilitering individuelt og i grupper som også inkluderer bruk av basseng. Dette også med bakgrunn i de erfaringene Steinkjer kommune har med drift av 15 plasser inntil september i Økt satsing på hverdagsrehabilitering vil være i tråd med myndighetenes mål. Dette forutsetter ressurser med rehabiliteringskompetanse. Mer målretta bruk av alle korttidsplassene i kommunen kan også være et virkemiddel. Større grad av tildeling for hjemmeboende i treningsleiligheter med velferdsteknologisk utprøving. Enda bedre tilrettelegging for å nå mål om rehabilitering i en sengepost med fokus på å gjenvinne tapte funksjoner, vil kunne ivaretas på en god måte i et framtidig helsehus. Spesifikk tildeling av rehabilitering i tjenester i hjemmet har også god effekt. Jf kap 6. Forebyggende rehabilitering med et femdagers opphold før heimetrening i et par måneder og så et 5 dagers opphold for kartlegging og evaluering (5 + 5 døgn). Økt fokus på rehabilitering i hjemmetjenestene. Verran kommune signaliserer at de trenger en til to sengeplasser rehabilitering i helsehuset. Inderøy og Snåsa er mer avventende, og etablerer egne tilbud i kommunen Steinkjer sykehjem Antall plasser i sykehjemsplasser + 5 midlertidige plasser i dobbeltrom ( ) Tomteområdet sørvest for Steinkjer sykehjem må holdes tilgjengelig for framtidig utbygginger ved Steinkjer sykehjem. I et 20 års perspektiv skisseres to utbyggingstrinn. Størrelsen på utbyggingene er avhengig av om og hvor det planlagte helsehuset etableres. Det er flere faktorer som er avgjørende for å utvikle ett "stor-sykehjem" på Nordsileiret. Kvalitet, kompetanse og beliggenhet er nøkkelordene. Utvikling av robuste kompetansebaser er nødvendig for framtidens sykehjems struktur. Kommunen har allerede rekrutteringsutfordringer til sykepleiere og helsefagarbeidere i vikariater. Avdelingen ser at dette i økende grad også gjelder for faste stillinger. Det forventes å være mer attraktivt å knytte til seg sykehjemsleger ved større fagmiljø. 28 Side80

81 Etterspørselen etter sykehjemsplasser er størst i sentrum. Det forventes at denne utviklingen vil vedvare jfr. flyttemønstre med stor utbygging av boligblokker i sentrum. Bolig og tildelingskontoret erfarer at stadig flere som får plass ved Stod sykehjem eller Betania sykehjem søker om overflytting til Steinkjer sykehjem. Disse søknadene blir behandlet i inntaksteam, men slik situasjon er i dag er det ikke mulig å innfri alle ønsker. Utredningen anbefaler ikke videreføring av dobbeltrom ved Steinkjer sykehjem, da det ikke har vært mulig med full utnyttelse av denne kapasitetsøkningen fra Pasientenes helsetilstand er avgjørende om de kan dele rom med andre. Anbefalingen begrunnes videre med at rommene er små, at det er en klar forventning fra søker og pårørende om at det skal tildeles enerom og at mange er så dårlige når de blir tildelt plass at det blir for krevende både for pasient og ansatte å ha to på samme rom Stod sykehjem Antall plasser i sykehjemsplasser Stod sykehjem består av en bygningsmasse med 3 byggetrinn i 1978, 1984 og Sykehjemmet har behov for omfattende rehabilitering for å tilfredsstille dagens standard bygningsteknisk og standard på beboerrom. Jfr. Eiendomsenhetens tiltaksplan for vedlikehold er det stipulert en kostnad på 9,6 mill. kr Denne utredningen konkluderer med at en mest mulig effektiv drift og beste kvalitet på tjenestene i sykehjem vil være å samle tjenestetilbudet ved to store sykehjem i kommunen. Det skisseres derfor en mulig utfasing av Stod sykehjem med flytting av ressursene til Steinkjer sykehjem fra Det betyr at eiendomsenheten og avdelingen må ha en gjennomgang om hvilke tiltak i vedlikeholdsplan som er nødvendig for å sikre bygget, evt.om hva skal utsettes i forhold til standardheving av beboerrom. Etterbruken av Stod sykehjem vil være avhengig av behovet for omsorgsboliger eller trygghetsboliger i distriktene i framtiden. Det er mulig å vurdere en renovering for ombygging av deler av bygningsmassen. Funksjonsnivået til evt. beboere her må være på et nivå hvor de greier seg med hjemmetjenester/servicetilbud på dagtid, men uten nattevakt. En av grunnene til avvikling av Stod sykehjem vil være forventet rekrutteringsutfordringer i framtiden og nødvendigheten av å lage større kompetansebaser for det høyeste omsorgsnivået i kommunen Lukas stiftelsen, Betania Sparbu Antall plasser i sykehjemsplasser 8 plasser i omsorgsboliger for psykiatri Steinkjer kommune kjøper 22 sykehjemsplasser og 8 plasser i bofellesskap hos Lukas stiftelsen, Betania Sparbu i dag. Kommunen kan ha behov for å kjøpe midlertidige nye plasser ved Betania Sparbu for en kortere periode i påventa av ledige lokaler ved Egge helsetun eller nybygging ved 29 Side81

82 Steinkjer sykehjem. Det anbefales ikke å gå inn for en utvidelse av dagens avtale for en lengre periode. En Helsehussatsing vil innebære frigjorte arealer ved Egge Helsetun i et omfang som forutsetter at kommunen blir "selvforsynt" med institusjonsplasser. Utredningen konkluderer med at gjeldende avtale med Lukas stiftelsen Betania Sparbu videreføres på dagens nivå. Brukermedvirkning står sterkt i omsorgstjenesten. Etterspørselen etter sykehjemsplasser er klart størst i sentrum og derfor må tilbudet utvides der. Kommunen har startet forhandlinger med Lukas stiftelsen for kjøp av midlertidige plasser for en tidsavgrenset periode. 9 Framtidig behov for omsorgsboliger i bofellesskap med HDO Avdelingen forutsetter at eksisterende bofellesskap ved eldresentrene i Beitstad, Kvam, Teigen, Steinkjer og Sparbu videreføres som i dag. Det samme gjelder dagens bofellesskap i tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede. Ogndal eldresenter vurderes avviklet og beboere flyttes til nybygg i tilknytning til Skjeftejordet bofellesskap. Demografiutviklingen med økningen i personer med demens diagnose tilsier at kommunen må styrke kapasiteten i antall omsorgsboliger i bofellesskap for demente. Det er flere stadier i utviklingen av demens sykdommen. Når brukeren kommer til det punktet at han er utrygg i eget hjem og ikke kan ta vare på seg selv, må kommunen kunne tilby en omsorgsbolig i bofellesskap. Kommunen har de senere årene sett en utvikling at voksne med funksjonsnedsettelse pga av bl.a. nevrologiske sykdommer søker seg til bofellesskap. De har ofte svært redusert funksjonsevne, og stort behov for kompetente helsearbeidere til å utføre pleie og omsorgsoppgaver. Denne brukergruppen profilerer også på det sosiale å bo sammen i et bofellesskap. Omsorgsavdelingen har allerede lagt til rette for denne brukergruppen ved en fløy ved Skjeftejordet bofellesskap. Det er god ressursutnyttelse for kommunen å legge til rette for flere slike bofellesskap. Senere års utvikling med større etterspørsel etter bofelleskapsplasser for personer med psykiatrisk diagnose tilsier at kommunen må utvikle dette tilbudet. Denne brukergruppen trenger trygghet og boveiledning for en periode, før de kan flytte til egen bolig å greie seg selv. 30 Side82

83 Framtidig behov for nye omsorgsboliger i bofellesskap med HDO: Gradvis omdefinering av ledige omsorgsboliger i Strandvegen til bofellesskap for 8 personer med psykiatriske diagnoser som trenger boveiledning og tilsyn Alt. 1 6 nye bofellesskapsplasser for personer med demens ved Egge helsetun (ombygging). Ved etablering av Helsehus. Gradvis omdefinering av de 16 trygghetsboligene ved Skjeftejordet bofellesskap til omsorgsboliger med HDO for demente. Alt.2 6 nye bofellesskapsplasser for personer med demens: Nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap med 32 plasser dvs. 10 beboere flyttes fra Gluggen bofellesskap og 16 beboere flyttes fra Ogndal eldresenter. Alt.3 (forutsetter at Alt.1 blir gjennomført) Nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap med 32 plasser dvs. 16 beboere flyttes fra Ogndal eldresenter og 16 nye bofellesskapsplasser som kan benyttes som trygghetsboliger inntil det er ressurser til å bemanne dem som omsorgsboliger med HDO. I perioden 2024 til 2034 vil alle bofellesskap på eldresentrene ha behov for renovering for å tilfredsstille forventet standardkrav. Ikke vurdert pga. usikkerhet mht flyttemønster i kommunen 9.1 Framtidig organisering og lokalisering for å imøtekomme behovet Bofellesskap for personer med psykiatriske sykdommer Kommunen har behov for flere omsorgsboliger i bofellesskap for personer med psykiatriske sykdommer allerede fra Omsorgsnivå i psykiatri foreslås løst som følger: Hjemmeboende med hjemmesykepleie eller ambulerende team Ett nytt bofellesskap i et av punkthusene i Strandveien Haugen gård, bofellesskap for psykiatri ved Betania sykehjem 31 Side83

84 Skjeftelia bofellesskap ( har ikke fast nattevakt) Institusjonsplass i sykehjem for alvorlige psykiatriske lidelser, jfr. evt. behov for tvangsvedtak. Det erfares at flere av de psykiatriske brukerne har behov for målrettet oppfølging i et bofellesskap for en periode på 2 3 år, hvor de får tett oppfølging med boveiledning, tilrettelegging og tilsyn. Målet vil være at de deretter kan flytte til egen bolig. Det foreslås gradvis omdefinering av ledige omsorgsboliger i ett av punkthusene i Strandvegen til bofellesskap for 8 personer med psykiatriske diagnoser. Stabilitet og forutsigbarhet er sentralt for denne brukergruppen, og det vil være nødvendig å ha en fast bemanning på dagtid i bofellesskapet. Avdelingen må se på muligheten for å omdefinere egne ressurser til en oppstart for et mindre antall brukere i 2014, og deretter arbeide for kartlegge ressursbehovet for Økonomiplan Enhet boliger for funksjonshemmede har allerede et egnet vaktrom i Strandvegen, som kan brukes for personalet Bofellesskap for personer med demens Bofellesskap for personer med demens er den boformen som det er størst etterspørsel etter. Økningen i antall personer med demenslidelser er en av de største utfordringene for den kommunale omsorgssektoren. Ca. 50 % av alle demente bor utenfor institusjon. En demenssykdom gir svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds- og tidsorientering og forståelse for rom og retning. Optimale rammebetingelser er små bogrupper i et oversiktlig fysisk miljø med få beboere (4-8 beboere jfr. Demensplan 2015 "Den gode dagen") og et stabilt personale med nødvendig kompetanse. Det bør også legges til rette for sosialt fellesskap og direkte tilgang til tilpassede uteareal. På grunn av forventet utvikling av flere som får diagnosen demens, må kommunen prioritere utbygging av 6 nye plasser i bofellesskap fra Det er flere usikkerhetsmomenter, hvor dette nye bofellesskapet skal etableres. I denne sammenhengen er det også avgjørende hva som skjer i forhold til etablering av Inn-Trøndelag helsehus Gluggen bofellesskap utvidelse og ombygging omsorgsboliger i bofellesskap Alt. 1 Gluggen bofellesskap ved Egge helsetun har 10 plasser pr i dag. Det foreslås en utvidelse med 6 nye bofellesskapsplasser for personer med demens (ombygging). Forutsetningen for etablering her er at Dag og døgnrehabilitering flytter ut. En slik løsning gir mulighet for å utvikle en enda større kompetansebase for denne brukergruppen på Egge helsetun, og det vil være mulighet til å etablere mer robuste turnuser i ferier og helligdager. 32 Side84

85 Skjeftejordet bofellesskap utvidelse og nybygging omsorgsboliger i bofellesskap Alt.2 6 nye bofellesskapsplasser for personer med demens: Nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap med 32 plasser gir mulighet for etablering av større fag miljø og mer effektiv drift med 6 nye plasser for demente, 10 beboere flyttes fra Gluggen bofellesskap og 16 beboere flyttes fra Ogndal eldresenter. Dette er et godt alternativ dersom Helsehuset etableres ved Egge Helsetun. Alt.3 (forutsetter at Alt.1 blir gjennomført) 16 nye bofellesskapsplasser som kan benyttes som trygghetsboliger inntil det er ressurser til å bemanne dem som omsorgsboliger med HDO. Nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap med 32 plasser dvs. 16 beboere flyttes fra Ogndal eldresenter. Kommunen må effektivisere tjenesteytingen, og avdeling for omsorg har tidligere foreslått i sak HHO å konsentrere den kommunale tjenesteytingen i større boenheter med større fagmiljø og bedre utnyttelse av personalressursen. Avdelingen foreslår at et av tiltakene vil være utbygging av Skjeftejordet bofellesskap, og flytting av beboere fra Ogndal eldresenter (de som bor i hovedbygningen ved eldresenteret i dag) til et nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap. Steinkjer kommune leier bygnignsmasse til Ogndal eldresenter av Steinkjerbygg AS. Hovedbygningen ved Ogndal eldresenter består av 12 omsorgsboliger med HDO (derav 5 i ett bofellesskap) og 1 korttidsrom i dag. Det er 15 omsorgsboliger utenom hus i tilknytning til eldresenteret. De har også tilgang til HDO. Ved avvikling av Ogndal eldresenter vil beboerne som bor i hovedbygningen, få tilbud om flytting til nybygg ved Skjeftejordet bofellesskap. Eller evt. høyere omsorgsnivå i kommunen, hvis det blir vurdert slike behov utfra faglig forsvarlighet. Det er uhensiktsmessig utforming og størrelse på leilighetene ved Ogndal eldresenter, spesielt de i bofellesskapet. Brukerne som bor i bofellesskapene blir stadig dårligere, og trenger mer rom for å kunne bevege seg pga. hjelpemidler. Det er ikke plass til sykehusseng i soverommene i bofellesskapet. Konsekvensen er unødig slitasje på ansatte pga. vanskelig å tilrettelegge for gode arbeidsforhold og HMS-tiltak. Det planlegges at de 15 beboerne som bor i de frittstående leilighetene på tunet ved eldresenteret mottar sine hjemmetjenester jfr. enkeltvedtak som før, men tjenestene vil bli ytet fra hjemmesykepleien (inkl. nattpatruljen) og hjemmehjelpene i sentrum. Det vil bli gjort en grundig saksutredning i forhold til behovet for helsehjelp til disse brukerne, og vurdert om de har behov for annet botilbud med HDO. Kommunen er opptatt av at tryggheten til brukerne skal ivaretas i en evt. framtidig flytteprosess. Tjenesteenhet hjemmetjenesten sør vil få en mye mer rasjonell drift med å avvikle Ogndal eldresenter som eget tjenestested med HDO. Det er bare 800 meter mellom Ogndal eldresenter og Skjeftejordet bofellesskap, men avstanden er allikevel for stor til å få til samdrift i forhold til heldøgns turnus. Personalressursen ved eldresenteret vil bli omorganisert til Skjeftejordet bofellesskap og hjemmetjenesten i sentrum. Hvordan denne ressursen fordeles vil bli bestemt ved oppstart ny organisering, da det vil være avhengig av funksjonsnivået til de beboerne som flytter til Skjeftejordet og hvem som blir boende i omsorgsboligene på tunet ved eldresenteret. Målet vil være en bedre 33 Side85

86 utnyttelse av den totale personalressursen ved enheten. Større turnuser er erfaringsvis mer robuste ved ferier, høytider og fravær, og tiltaket er med på å sikre stabil og faglig god drift. Kompleksiteten i helsetilstand til dagens beboere ved Skjeftejordet bofellesskap og brukerne i hjemmetjenesten i sentrum gjør at ressursen må omfordeles, hvis ekstra innleie skal unngås. Avdelingen foreslår en økning til 32 nye omsorgsboliger i bofellesskap ved Skjeftejordet. Et nybygg på størrelse med dagens bygg. Det vil være å bygge for framtiden i sentrum, da etterspørsel etter omsorgsboliger med HDO er forventet størst der. Ved nybygging ved Skjeftejordet bofellesskap må kommunen ta høyde for at dagens muligheter med ny velferdsteknologi går inn i byggeprosjektet. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, men som blir en del av hverdagen i fremtiden. Omsorgsavdelingen vil komme tilbake til kostnadene i forhold til personalressurs for 6 nye omsorgsboliger i bofellesskap og driften for et nybygg ved Skjeftejordet i Økonomiplan Bofellesskap for voksne med funksjonsnedsettelser Avdeling for omsorg har valgt å samle såkalt voksne med funksjonsnedsettelse (også benevnte som yngre, da de er mellom år) som har stort omsorgsbehov ved en fløy med 8 omsorgsboliger i Skjeftejordet bofellesskap. Dette for å gi gruppen et botilbud med trygghet og høg fagkompetanse i forhold til brukernes alder og komplekse helsetilstander. Et nybygg ved Skjeftejordet vil også gi mulighet til å utvide tilbudet til denne brukergruppen enten ved å tilpasse eksiterende bygg eller legge til rette for dem i nybygget. Kommunen har flere hjemmeboende med stort omsorgsbehov som det forventes vil være aktuelle søkere til et bofellesskap med HDO før de blir 65 år, og da vil det være nødvendig å ha flere slike omsorgsboliger tilgjengelige. Det er viktig at omsorgsboligene for brukergruppene som har en demensdiagnose og de som har en annen funksjonsnedsettelse ikke blir boende i samme etasje på Skjeftejordet. De har ulikt behov for ro, skjerming og aktivitet Bofellesskap for funksjonshemmede Fergeland bofellesskap utvides fra 4 omsorgsboliger til 9 omsorgsboliger, og det planlegges innflytting medio mai Trøa bofellesskap avvikles og de 3 beboerne flytter til Fergeland, samtidig får avdelingen økt kapasiteten med 2 omsorgsboliger med HDO. Kommunen har fortiden ledige omsorgsboliger i bofellesskap for funksjonshemmede. Bolig og tildelingskontoret har oversikt over framtidige søkere til denne type bofellesskap, og det forventes at kommunen har tilgjengelig bolig ved behov. Kommunen er også kjent med at et privat initiativ der foreldre til funksjonshemmede barn og unge er interessert i en sentrumsnær tomt, hvor de planlegger å bygge et privat bofellesskap. Det planlegges ingen videre utbygging av bofellesskap i kommunal regi for denne brukergruppen på nåværende tidspunkt. 34 Side86

87 10 Økonomi 10.1 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse og omsorgstjenester. Tilskuddet tildeles kommunen gjennom Husbanken. De maksimale tilskuddssatsene for 2013 er følgende: For omsorgsboliger kr og for sykehjemsplasser kr innenfor en maksimal anleggskostnad på kr Det vises til rapport Inn-Trøndelag helsehus i punkt som viser at effekten av å omdisponere DMS og rehabiliteringsarealene til sykehjems rom og bofellesskap gir mindre kostnader enn nybygg Driftskostnader bemanning i turnus Driftskostnadene i forhold til bemanning vil være den største utfordringen for alle nye tiltak. Tabellen nedenfor viser kostnadene for ulike vakttyper for helt år. Type vakt Lønn inkl. sosiale Dag Aften Natt Samfunnsøkonomisk gevinster jfr. sak etablering av Inn-Trøndelag helsehus Det er vanskelig å tallfeste effekten av all rehabilitering i kroner og øre, men det foreligger en del forskningsrapporter som viser klar økonomisk gevinst både ved rehabilitering i sengepost, dagtilbud og rehabilitering i heimen. Det er også et klart mål at etablering av Inn-Trøndelag helsehus skal gi samfunnsøkonomisk gevinst: Samlokalisering og kvalitetsforbedring Mindre tidsbruk til transport og forflytning av ansatte i den tverrfaglige samhandlingen. Komprimert og samordna tjeneste innenfor et gitt tidsrom Samlokalisering gjør at ansatte lettere kan "finne hverandre" og oppklare evt. misforståelser evt. avklare ting som gjør at det er lettere å gå videre i en oppfølging Økt tverrfaglig innsats og intensiv oppfølging Et lærings- og mestringssenter vil kunne gi nye brukergrupper et bedre tilbud som bidrar til økt mulighet for å kunne være sjølhjulpen, komme tilbake til arbeidslivet, og eller videreføre et påbegynt utdanningsløp. Eksempel på dette er unge pasienter med psykiske problemer, trafikkskader ol, kreftpasienter, demente og kolspasienter. Det vises til forskningsresultater og rapporter i kap 5. Her dokumenteres det en klar økonomisk innsparing i pleie og omsorgstjenester ved både doktoravhandlingen til Inger Johansen og rehabiliteringsprosjektet i Arendal. Inger Johansens forskning viser at åtte rehabiliteringsplasser, som kan behandle 128 pasienter i året, gir en besparelse på over 10 mill. kroner for kommunen. 35 Side87

88 I kap 6 dokumenteres det at rehabiliteringstjenesten ved Egge Helsetun hadde 150 utskrivinger i 2012, og at 30 % av disse klarte seg uten hjelp ved utskriving jf Johansens forskning. Tallene i kap 6 viser også at tjenesten ga rehabiliteringstilbud på dagtid til vel 800 innbyggere hvor gjenvinning- og vedlikehold av funksjoner var resultatet. I følge Arendalprosjektet gir en slik tverrfaglig innsats redusert behov for pleie og omsorgstjenester og store kostnadsbesparelser Kompetanseheving FoU-aktiviteter og forskning i helsehuset vil bidra til at tjenestene som jobber der vil prøve ut nyere og mer samfunnsøkonomiske måter å drive tjenestene på. Et eksempel på dette kan være videre utvikling av velferdsteknologiske løsninger som vil være et alternativ til økt etterspørsel etter pleie- og omsorgspersonellhender i framtiden. Samlokalisering av tjenestene vil gi mulighet for felles kompetanse og felles tilnærming mindre prøving og feiling i tjenestene som rettes mot befolkningen. Tjenestemottakerne vil i større grad være motivert for og klare over "veien mot mål" Telemedisin Her ligger det en innsparingsgevinst i at flere fagtjenester slipper å dra til lokalsykehus evt regionsykehus for å samhandle rundt oppfølgingen av pasienter som skal overføres til/behandles i kommunen. Livskvalitet = mestring i hverdagen. Dette gir bedre helse og mindre behov for offentlige tjenester. Satsing på samhandling og forebygging skal hindre sykmeldinger, uførepensjon og sykehusinnleggelser evt. behov for spesialisthelsetjenester. Dette vil spare kommunene for medfinansieringsutgifter og stønader fra NAV. Vedtak i Helsehussaken vil muliggjøre en konkretisering av fremdrift og dermed også kostnadsberegninger. 11 Konklusjon Denne utredningen forsøker å se inn i framtiden, og skissere kommunens behov for kapasitetsøkning på ulike typer institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap med HDO i et langtidsperspektiv fra Dagens kunnskap om forventet demografi utvikling i kommunen og nasjonale føringer i forhold til knapphet på helsearbeidere er hensyntatt. Behovet for økning i antall døgnplasser for rehabilitering er også tatt med i denne utredningen, slik at den totale kapasiteten på institusjonsplasser i kommunen blir sett under ett. Foreløpig er det ingen konkrete nasjonale retningslinjer om hvilket rehabiliteringstilbud kommunene skal ha i framtida, men Tjenesteavtale 2 som er inngått mellom kommunene og helseforetaket tydeliggjør kommunenes ansvar pr. i dag. 36 Side88

89 Hvert tiltak som prioriteres i tabell nedenfor, vil måtte legges fram som egen sak når det gjelder innhold og økonomi. Det forutsettes også gjennomført ROS-analyse før iverksettelse, jfr. kommunens rutiner i forbindelse med endringsprosesser. Forslag til tiltak i prioritert rekkefølge: Årstall Tiltak: Økonomi: nye faste sykehjemsplasser jfr. vedtatt Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan nye sykehjemsplasser er lagt inn i vedtatt Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan Gradvis omdefinering av ledige omsorgsboliger i Strandvegen til bofellesskap for 8 personer med psykiatriske diagnoser som trenger boveiledning og tilsyn nye døgnplasser for rehabilitering. Gradvis tilpasning innenfor tilgjengelige ressurser i Legges fram som egen sak for HHO i august Behov for økte ressurser legges fram i forbindelse med Økonomiplan Kostnadsoverslag og drift vil fremgå i sak om Inn-Trøndelag helsehus, samt i økonomiplan Kapasitetsøkning med 10 nye sykehjemsplasser. Enten ved Egge helsetun eller ved nybygg Steinkjer sykehjem. Legges fram som egen sak, når det er tatt en avgjørelse i forhold til Inn- Trøndelag helsehus. Kostnadsoverslag for investeringer og drift legges inn i økonomiplan Kapasitetsøkning med 6 omsorgsboliger i bofellesskap for demente. Enten ved Egge helsetun eller Skjeftejordet bofellesskap Legges fram som egen sak, når det er tatt en avgjørelse i forhold til Inn- Trøndelag helsehus. 37 Side89

90 4. Utbygging ved Skjeftejordet bofellesskap og avvikling av Ogndal eldresenter. Kapasitetsøkning med 12 trygghetsboliger som senere kan omgjøres til HDO. Kostnadsoverslag for investeringer og drift legges inn i økonomiplan Kapasitetsøkning med 10 nye sykehjemsplasser som kan lokaliseres i et nybygg ved Steinkjer sykehjem. Samtidig anbefales det å flytte de 29 sykehjemsplassene ved Stod sykehjem til dette nybygget. Legges fram som egen sak. Kostnadsoverslag for investeringer og drift legges inn i økonomiplan Det betyr en samlet utbygging på 39 institusjonsplasser. 2. Gradvis omdefinering av de 16 trygghetsboligene ved Skjeftejordet bofellesskap til omsorgsboliger med HDO for demente. Legges fram som egen sak. Kostnadsoverslag for investeringer og drift legges inn i økonomiplan I perioden 2024 til 2034 vil alle bofellesskap på eldresentrene ha behov for renovering for å tilfredsstille forventet standardkrav Kapasitetsøkning med 24 nye sykehjemsplasser som kan lokaliseres i et nytt byggetrinn ved Steinkjer sykehjem. Legges fram som egen sak i samarbeid med huseier Steinkjerbygg AS Legges fram som egen sak. Kostnadsoverslag for investeringer og drift legge inn i økonomiplan Side90

91 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /10 Hovedutvalg oppvekst og kultur /11 Arkivsaksnr: 2013/5526 Klassering: F03/F04 Saksbehandler: May Beate Haugan ORIENTERING OM AVSLUTTET SAMARBEIDSPROSJEKT FLYKTNINGETJENESTEN - VOKSENOPPLÆRINGEN OG NAV STEINKJER Trykte vedlegg: Prosjektrapport samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs, dat Rådmannens forslag til vedtak: Samarbeidsprosjektet mellom Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og NAV om å få flere flyktninger i fast arbeid - tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side91

92 Saksopplysninger: NAV Steinkjer har deltatt i et samarbeidsprosjekt med Flyktningetjenesten, Voksenopplæring og videregående skole. Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om bedre resultater i introduksjonsordningen, med å få flere deltakere over i jobb etter endt program. Dette ønskes oppnådd igjennom metodeutvikling for samarbeid og utvikling mellom Flyktningetjenesten, voksenopplæringen, videregående skole og NAV. I dag er flyktningene overrepresentert blant de ledige. Samtidig er det mangel på arbeidskraft spesielt innen service- og handelsnæringen i Innherredsregionen. I prosjektet skulle det utvikles et service- og handelskurs med en kombinasjon av teori og praksisplasser i ordinært arbeidsmarked. Antall deltakere skulle ligge på ca. 15, hvor Flyktningetjenesten og NAV gikk inn med halvparten av plassene hver. Fra midten av juni ble det ansatt prosjektleder som ble lønnet med prosjektmidler fra IMDI ut året. Kurset startet opp i august og løp ut året Målet var at kursdeltakerne skulle komme over i et ordinært arbeidsforhold. Saksvurderinger: Resultater etter service- og handelskurset. Utgangspunktet for kurset var en modell de hadde prøvd ut i Lillehammer med en kombinasjon av yrkesrettet teori og praksis. Deltakerne kom fra både introduksjonsprogram og NAV. Det ble i juni holdt informasjonsmøte hos Flyktningetjenesten om yrkesrettet salgs- og servicekurs, og deltakerne i introduksjonsprogrammet fikk søke om å være med på kurset. For å finne deltakere fra NAV, ble veilederne kontaktet. Prosjektleder fikk ei liste over aktuelle kandidater som ble ringt opp og innkalt til intervju. Utvelgelse av deltakere på yrkesrettet kurs ble gjort på grunnlag av norsknivå og intervjurunder som skulle finne deltagere som var motiverte. Målet for denne delen av prosjektet var å få 100 % av deltakerne ut i jobb ved prosjektslutt. Noen kan kanskje si at det var høye ambisjoner, men med klart budskap til arbeidsgivere, og god innsats fra kursdeltakerne burde det være mulig. Underveis har det vist seg at personlige egenskaper til deltakerne, og varierende motivasjon for praksisplass til arbeidsgivere, har gjort mål om jobb vanskelig. Så kommer definisjonen av jobb inn. Det er vanskelig å få fast og 100 % jobb i bransjen. Resultatet er derfor delt inn i tre grupper. Gruppe 1 er de som har fast tilknytting til praksisplassen de har vært på etter kurset. Det vil si fast jobb, eller faste vakter fra % stilling. Der har vi 8 stk. Det må nevnes at en av disse har fått 100 % jobb hos Trønderbilene, men får muligens ikke starte i jobben før 2015 grunnet nye bestemmelser i forhold til kjøreseddel. Det jobbes med denne saken høyere opp i systemet. Gruppe 2 er de som har fått tilbakemelding om at de kan brukes som tilkalling ved behov, og sesongarbeid. Der har vi 3 stk. Gruppe 3 er de som har fått beskjed om å fortsette med videre jobbsøking. Der har vi 3 stk. Av 14 stykker som fikk kursbevis er 8 stykker i en eller annen form for fast jobb, 3 går på tilkalling og 3 er helt uten jobb. Erfaringer etter gjennomføring av yrkesrettet kurs er at det styrker samhandlingen mellom etatene. Det jobbes mot et felles mål som går på jobb eller videreutdanning. Etatene jobber tett, og man får et tett Side92

93 samarbeid med brukerne. Kursleder konsentrerer seg om 16 brukere, og får man mange av disse ut i jobb etter endt kurs, må det kalles suksess. Det bør også være tett oppfølging av kursdeltakere etter endt kurs for å sikre videre aktivitet og ev. jobbsøking. Denne erfaringen vil NAV ta med i det videre arbeidet med gruppen. Samarbeidsrutiner En del av prosjektet var å se på samarbeidet mellom de ansvarlige instansene. For å få litt mer innblikk i de daglige rutinene har prosjektleder hatt kontorsted på NAV. Det har også vært deltakelse i en del internmøter på Flyktningetjenesten tirsdager, og månedlig møter med Voksenopplæringa. Prosjektleder har også vært til stede under noen kartleggingssamtaler og individuelle plansamtaler for de som har vært med på kurs. Det har gitt et godt innblikk i hvordan ulike instanser tenker, og hvordan de ser på samarbeidet. Det har også vært et fellesmøte mellom de involverte sektorene for å drøfte samarbeidet i høst. Det er utarbeidet gode samarbeidsavtaler og rutinebeskrivelser i Steinkjer kommune mellom Flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV. Blir alle punkter fulgt og gjennomført, vil ting fungere bra. Det er identifisert noen punkter som NAV kan ha et forbedringspotensiale i. Dette tas med inn i det videre samarbeidet mellom aktørene. Side93

94 2013 Prosjektrapport, samarb eidsrutiner og yrkesrettet kurs Haugdal,LenaKristinFjesme Steinkjerkommune Side94

95 Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 1 Side95

96 Innledning-bakgrunn for prosjektet... 3 Bakgrunn for prosjektet Bedre samarbeid... 3 Yrkesrettet salgs og service kurs... 3 Målgruppe :... 4 Overordnede mål :... 4 Metode... 4 Deltakere... 5 Organisering... 5 Oppstart av prosjektet... 6 Situasjonen i dag... Feil! Bokmerke er ikke definert. Samarbeidsavtale... Feil! Bokmerke er ikke definert. Samarbeidsavtale mellom NAV Steinkjer og Steinkjer kommune om deltakere i introduksjonsprogram... 7 Rutiner for samarbeid mellom NAV Steinkjer, flyktningetjenesten og voksenopplæringen om deltakere i introduksjonsprogrammet Gjennomføring av prosjektet... 9 Samarbeidsrutiner... 9 Yrkesrettet salgs og service kurs Resultat : Sammendrag Samarbeidsrutiner Salgs og service kurs Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 2 Side96

97 Innledning-bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet. Bedre samarbeid Steinkjer kommune har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre tjenestetilbudet fra Flyktninge- og aktivitetstjenesten og voksenopplæringen, ovenfor flyktninger. Kommunen har dessuten inngått samarbeidsavtale med NAV Steinkjer, som innebærer tettere samhandling om kvalifisering av flyktningene. Erfaringene fra denne felles innsatsen viser at det fortsatt er rom for å videreutvikle samarbeidet ytterligere gjennom å utvikle og innarbeide felles metodikk og etablere flere felles kontaktpunkt for saksbehandlere. Velfungerende verktøy og kommunikasjon er en forutsetning for god flyt i all tjenesteproduksjon, samhandling og kompetanseutvikling. I dagens situasjon hindres flyt i samhandlingen mellom prosjektaktørene av at aktørene har ulike verktøy, prosedyrer og rutiner, og få felles kontaktpunkter. I tillegg til intern samordning mellom enheter i Steinkjer kommune og NAV vil vi gjennomgå samarbeidsrutiner og kontaktpunkt mellom eksterne aktører. Dette omfatter Steinkjer videregående skole og flere næringslivsaktører. Yrkesrettet salgs og service kurs Parallelt med ovenstående punkt, skal det settes opp et yrkesrettet salgs og servicekurs. Det skal foregå i tidsrommet 26/8-13/ Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 3 Side97

98 Målgruppe : Utvikling av felles verktøy og møtepunkt vil omfatte medarbeidere ved enheter i kommunen, NAV Steinkjer, Steinkjer vg skole og privat næringsliv som alle er ansvarlig/medaktører for kvalifisering og formidling til arbeid. Nye opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap skreddersys etter flyktningenes behov. Overordnede mål : Samordning av tjenestene og mer yrkesrettet opplæring forventes å gi bedre resultatoppnåelse i kvalifiseringen av flyktningene. Flyktningene skal oppleve det totale tjenestetilbudet som helhetlig, forutsigbart og gjenkjennelig, samt yrkesrettet. Metode Faglig og organisasjonsmessig rutinebygging må foregå på tjenestenivå på tvers av prosjektets samarbeidsaktører. Eksempel på praktisk tilnærming er å ha felles handlingsplaner og mål, felles kontaktpunkt og samarbeid om kursutvikling, -ledelse og undervisning. Vi vil derfor benytte følgende arbeidsmetoder for å oppnå samhandling internt og med våre eksterne samarbeids partnere : Gjennomgang av interne rutiner og behov for felles kontaktpunkt. Strategisk bruk av individuell plan (IP), dvs. samlet plan for oppfølging og mål for den enkelte flyktning. Gjennomgang av våre rutiner for samhandling med eksterne aktører med tanke på mest mulig stabil tilgang på praksisplasser, mentorer, faddere og faglige kursinstruktører. Sterkere fokus på arbeidsmarkedets behov i all kurs og opplæringsvirksomhet. Utvikling og gjennomføring av arbeidsrettet opplæring i norsk og samfunnsfag med utgangspunkt i ovenstående.prosjektet : Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 4 Side98

99 Deltakere Flyktninge- og aktivitetstjenesten i Steinkjer Steinkjer Voksenopplæring NAV Steinkjer Steinkjer vg skole Steinkjer Næringsforum Organisering Prosjektgruppe : Prosjektleder : Lena Haugdal Voksenopplæringen : Terje Kjøsnes Steinkjer videregående : Bente Skåren NAV : Anders Røsegg Flyktningetjenesten : Turid Eian Steinkjer Næringsforum : Leif Hjulstad Styringsgruppe : NAV : May Beate Haugan Steinkjer Kommune : Gunvor Aursjø Flyktningetjenesten : Turid Eian Voksenopplæringa : Eva Løe Steinkjer Videregående : Ove Morten Haugan Prosjektleder/Sekretær : Lena Haugdal Arbeidsgruppe : Voksenopplæringa : Martin Henning Storli Steinkjer videregående : Bente Skåren NAV : May Britt Søraunet Prosjektleder : Lena Haugdal Styringsgruppemøter skal avholdes før og etter prosjektet. Vi har hatt 4 prosjektgruppemøter i perioden for oppfølging og framdrift i prosjektet. Arbeisgruppa har hatt jevnlige møter gjennom prosjektperioden med fordeling av arbeidsoppgaver, gjennomgang og evaluering etter hvert. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 5 Side99

100 Oppstart av prosjektet Samarbeidende instanser startet opp prosjektet i mai med ansettelse av prosjektleder, og å definere veien videre. Lena Haugdal ble ansatt som prosjektleder 8. juni Prosjektgruppen etablerte seg i møte 14. juni 2013 med gjennomgang av søknad/tildeling og rolle- og ansvarsfordeling. Prosjektet fikk et tilsagn på fra IMDI, og alle enheter bidrar med sin andel for å få det gjennomført. Prosjektet tar for seg følgende : 1. Gjennomgå strukturer, rutiner og verktøy hos voksenopplæringen, flyktningetjenesten og NAV med tanke på samordning. 2. Gjennomgå behov for kontaktpunkt mellom samarbeidspartnerne og med eksterne aktører. 3. Utvikle arbeidsrettet kurs innen varehandel og serviceyrker, rekruttere deltakere og gjennomføre kurset. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 6 Side100

101 Situasjonen i dag Samarbeidsavtale mellom NAV Steinkjer og Steinkjer kommune om deltakere i introduksjonsprogram Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen : Flyktningetjenesten (Steinkjer kommune) skal : Ha ansvar for å organisere et heldags og helårig introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting, tilrettelegge for introduksjonsprogram iht. lovens 3 til personer som er i målgruppen, jfr 2.1 og 2.2 Ha ansvar for at kartlegging og utarbeiding av individuelle planer blir gjennomført. Kartleggingsskjema og individuell plan skal oppdateres og oversendes NAV når de er samarbeidspartnere. (jfr. rutinebeskrivelse). Ha ansvar for etablering og oppfølging i språktreningsplass (språkpraksis) og arbeidspraksis når dette er en del av programmet. Ha ansvar for å koordinere ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Informere NAV om vedtatte planer for bosetting og integrering av flyktninger i kommunen, samt gi halvårsvis informasjon om den aktuelle bosetting og antatt behov for bistand fra NAV. Voksenopplæringen skal : Ha ansvar for opplæring i Norsk og samfunnsfag, grunnskoletilbud til rettighetselever. Ha ansvar for faglig oppfølging i språktreningsplass (språkpraksis). NAV skal : Delta i informasjonsprogrammet for deltakere på introduksjonsprogram for å informere om arbeidslivet, arbeidsmarkedet og de tjenester NAV kan formidle den enkelte, etter kommunens/flyktningetjenestens bestilling. Ha faste kontaktpersoner som deltar på samarbeidsmøter med flyktningetjenesten og voksenopplæringa. Overta ansvaret for videre oppfølging av deltakere som har behov for tiltak etter avsluttet program. Delta i utforming og gjennomføring av enkeltdeltakeres program (jfr. rutinebeskrivele). Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 7 Side101

102 Rutiner for samarbeid mellom NAV Steinkjer, flyktningetjenesten og voksenopplæringen om deltakere i introduksjonsprogrammet. Informasjonsmøter Arbeidslivskunnskap (kunnskap om hva som kreves av den enkelte for å komme i jobb, og formelle/uformelle regler og koder på en arbeidsplass) Arbeidsmarkedet/stillingsmarkedet/arbeidskraftsbehovet NAV s tjenester og tiltak samt når disse kan og bør anvendes ovenfor deltakerne. Faste samarbeidsmøter hver 2. måned Løpende orientering om målgruppa, deltakere i utdanningsrettet løp og arbeidsrettet løp. En oversikt over hvor deltakere står i forhold til å komme i jobb. Hvilke deltakere som har behov for tiltak/oppfølging/bistand. Hvilke deltakere som har behov for veiledningssamtaler med NAV. Hvilke som er aktuelle for overføring til NAV som arbeidssøkere. Konkret avklaring av veileder i NAV. Veiledning samtale med NAV Ved behov gjennomføres en veiledingssamtale med NAV når deltakeren har utarbeidet sitt program mål for et arbeidsrettet løp. Deltaker, programrådgiver og kontaktperson fra NAV deltar. Tema er tiltak i programtida, ansvar og frister. Registrering av deltakere i introduksjonsprogrammet i Arena NAV skal registrere deltakere i introduksjonsprogrammet i Arena når deltakerne får oppfølging fra NAV i form av behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidsrettet tiltak eller annen innsats fra NAV. Overføringssamtale etter endt program Overføringssamtalen med NAV-veileder skal avholdes minimum tre måneder før sluttdato for introduksjonsprogram. I denne samtalen skal deltakeren, programrådgiver (lærer), delta for å sikre målsettingen av videre tiltak i tråd med deltagerens mål og behov. Etter overføring har NAV ansvar for avklaringer, veiledingssamtaler og tiltak. Det skal være en kontakt mellom flyktningetjenesten og NAV 30 dager etter overføringssamtalen for å høre hvilke tiltak som er kommet i gang. Oppfølging i etterkant av overføringssamtalen med NAV Dersom bruker ikke er registrert i Arena, må bruker registreres via selvbetjentløsningen enten på kontoret eller hjemme. NAV kontrollerer at vedkommende står som arbeidssøker. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 8 Side102

103 Gjennomføring av prosjektet Samarbeidsrutiner Det er utarbeidet gode samarbeidsavtaler og rutinebeskrivelser i Steinkjer kommune. Blir alle punkter fulgt og gjennomført vil ting fungere bra. En del av prosjektet er å se på samarbeidet mellom de ansvarlige i prosjektet. For å få litt mer innblikk i de daglige rutinene har prosjektleder hatt kontorsted på NAV. Det har også vært deltakelse på en del intermøter på Flyktningetjenesten tirsdager, og månedlig møte med Voksenopplæringa. Prosjektleder har også vært til stede under noen kartleggingssamtaler og individuelle plansamtaler for de som har vært med på kurs. Det har gitt et godt innblikk i hvordan ulike instanser tenker, og hvordan de ser på samarbeidet. Det har også vært et fellesmøte for å drøfte samarbeidet i høst. Noen punkter som kan være verdt å se nærmere på : Kartlegging : Hva ligger i kartlegging? I samtaler med NAV og Flyktningetjenesten ble det avdekket ulike definisjoner av kartlegging. Den begrepsavklaringen var nyttig å ha en kommunikasjon rundt. Flyktningetjenesten har utvidet karleggingen litt. Noe som gjør at man kanskje nærmer seg NAV sin definisjon av karlegging. Med en god individuell plan i tillegg vil NAV stå sterkere i den jobbes som skal gjøres ved overføring. Det bør vurderes om kartleggingsskjema bør være en del av dokumentasjonen som skal være med i overføringsmøtene med NAV. Det står litt uklart i samarbeids og rutinebeskrivelsen. Det er tatt grep for bedre forberedelser før samarbeidsmøte mellom FT, VO og NAV. Bedre rutiner for utveksling av informasjon mellom programveilederne, og samarbeidsmøter mellom VO og FT i forkant. Mulig NAV bør inn tidligere for å bevisstgjøre kandidaten på et tidlig stadium i forhold til jobb. Egenvurderingsskjema 6 mnd før overføring kan være en løsning. Kanskje kan NAV også være med på kartleggingssamtaler og IP samtaler for de det gjelder. Et tett samarbeid rundt det med individuell plan vil være nyttig i overgangen til NAV. Har de vært med og sagt A, er det enklere å være med å si B. Nav sitter med god kompetanse på arbeidsmarkedet, og kan være en god bidragsyter til å finne den rette språkpraksis. Det å være mere involvert i livet på de ulike kontorene kan også være nyttig. Internmøter ol. Det er snakk om bruk av ressurser, men tror mye kunne vært spart med å være mere samkjørt. Eksterne aktører kan også med fordel dras inn i introduksjonsprogram på et tidlig stadium. Karrieresenteret er en aktør som kunne vært mer brukt for individuell rådgiving i større grad. Mange bør være klare for jobb etter 2 år, ikke starte prosessen da. Kanskje bør karrieresenteret ha en dag pr mnd på flyktningetjenesten? Det ideelle hadde vært et eget flyktninge- team hos NAV. Flyktningene utgjør 5% av befolkningen, men 20% av arbeidsledigheten. Altså en prioritert gruppe på samme linje som ungdommer. Det bør kunne løses på samme måte som ungdomsteamet jobber målrettet mot ungdommer. Det jobbes med tilgang til Visma flyktning for utvalgte NAV ansatte. Dette gir de som jobber med flyktninger på NAV noe av den informasjonen de kanskje savner om bruker. Nærmere samarbeid om bruken av praksisplasser har også kommet opp som et tema. Et nytt prosjekt som går på kartlegging av praksisplasser i Steinkjer kommune med en felles Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 9 Side103

104 database kunne vært en løsning. Dette ville ført til at vi blir oppfattet som profesjonelle opp mot næringslivet. Mange arbeidsgivere gir tilbakemelding om at det spørres fra mange hold. Oppfølging på arbeidsplassen kan også være mangelfull. Skal næringslivet møte oss profesjonelt må vi også opptre profesjonelt. Et samarbeid i denne saken ville vært det ideelle. Litt i forhold til samarbeidet med Steinkjer videregående skole vil jeg også nevne, selv om det kanskje ikke skal være en stor del i akkurat dette prosjektet. Tidligere praksis viser at et 0-te år kan være nyttig for en del av flyktningene. Det kan være utfordrende for mange å starte et videregående løp rett fra VO. Ser også at dette kan være et kostnads spørsmål. Mye frustrasjon kunne vært unngått for både elever og lærere ved en glidende overgang. Mere/bedre samarbeid og overgangsmøter mellom VO/FT og ST.vg skole har også kommet opp som et tema. Dette er ikke noe jeg i prosjektet har fokusert mye på, men det kan nevnes. Nå kan det kanskje sies at yrkesrettet kurs i noen tilfeller kompenserer for det nevnte o-te året. Flere yrkesrettet kurs : Jobben med yrkesrettet kurs styrker samhandlingen mellom etatene. Det jobbes mot et felles mål som går på jobb eller videreutdanning. Etatene jobber tett, og man får et tett samarbeid med brukerne. Kursleder konsentrerer seg om 16 brukere, og får man mange av disse ut i jobb etter endt kurs må det kalles suksess. Det bør også være tett oppfølging på kursdeltakere etter endt kurs. For å sikre videre aktivitet og ev. jobbsøking. Yrkesrettet salgs og service kurs Utgangspunktet for kurset var en modell de hadde prøvd ut i Lillehammer med en kombinasjon av yrkesrettet teori og praksis. Deltakerne kom fra både introduksjonsprogram og NAV. Det ble i juni holdt informasjonsmøte hos Flyktningetjenesten om yrkesrettet salgs og servicekurs, og deltakerne i introduksjonsprogram fikk søke om å være med på kurset. For å finne deltakere fra NAV, ble veilederne kontaktet. Prosjektleder fikk ei liste over aktuelle kandidater som ble ringt opp og innkalt til intervju. Utvelgelse av deltakere på yrkesrettet kurs ble tatt på grunnlag av norsknivå og intervjurunder som gikk en del på det med motivasjon. Når det gjelder kjønnsfordeling, var det litt vanskelig å få rekruttert nok kvinner. Kombinasjonen få kvinner til intervju, og at de kanskje var litt lite motiverte til og ut i jobb, gjorde at det kun ble med 2 kvinner. Det var lite problem å finne praksisplasser. Deltaker fikk selv medbestemmelse når det gjaldt ønske om type praksisplass, og det virket som de fleste var fornøyd med arbeidsplassene sine disse månedene. Det ble kommunisert klart til arbeidsgiverne at det var ønske om jobb som var motivasjon for praksis og deltakelse. Bedrifter som har vært behjelpelige med praksisplasser er : Spar sentrum, Rema 1000 Amfi, Tollpost, XXL, Biltema, McDonalds, Jysk, Elkjøp Levanger, Inderøy videregående skole, Coop Extra Nordsia og Coop Prix Verran. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 10 Side104

105 Kurset startet 26. august 2013 med 16 deltakere. 14 menn og 2 kvinner. I desember var vi 14 stk igjen. 13 menn og 1 kvinne. Fordelingen mellom deltakere fra introduksjonsprogram og NAV var 50/50. De startet umiddelbart med tre dager praksis fra første uke. Teori foregikk på Steinkjer Videregående mandag og torsdag. Den ble fordelt med 5 timer fra voksenopplæringa, 3 timer Steinkjer Videregående, 2 timer fra NAV og to timer fra prosjektleder og næringsliv. Noen av temaene i den teoretiske delen var : Service og kommunikasjon. Nettverksbygging. CV/søknad. Arbeidskultur/tidsbegrepet. Foretningside /markedsplan Økonomi Organisering og arbeidsfordeling. Eksterne forelesere fra Innovasjon Norge, McDonalds, Karrieresenteret, Handel og kontor, Ida Westerhus Deltakelse ved jobbmesse Evaluering av teori fra deltakerne : De føler de har fått mer kunnskap og erfaring om arbeidslivet Mer motivert Blitt bedre til å samarbeide med andre Kan mer om lover og regler i Norge De kunne tenkt seg et lengre kurs, og kanskje en mnd med språktrening før de skal ut i praksis Mer teori Mer trøndersk Noen betraktninger fra kurs deltakerne : «Det er et veldig bra kurs, og vi setter høy pris på hva dere gjør for oss» «Jeg synes alt går bra. Vi trenger mere tid til å trene på språk» «Jeg trives veldig bra med dette kurset. Jeg håoper å få fast jobb etterpå» «Jeg vil gjerne lære mer fra Videregående bok og trøndersk, ford i jeg er skuffet på praksis. Innbyggerne/kundene snakker mer trøndersk enn bokmål» Evaluering av teori fra prosjektleder : Strengere rutiner på presist oppmøte. Alle bør få oppmøteskjemasom skal signeres både på skole og arbeidsplass. Og synlige konsekvenser hvis de ikke møter opp. Dette på timenivå. Ta noen leksjoner i organisering av papir helt i begynnelsen av kurset. Vise dem hvordan de kan organisere alt i en perm. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 11 Side105

106 Det kunne vært en tanke og kjørt kurset over en litt lengre periode. De fleste deltakerne var inne i en god utvikling språkmessig, og kunne hatt nytte av videre utvikling fram mot språktester i februar og mai. Videre var tilbakemeldinger fra de som underviste at de ikke kunne ha den fremdriften på undervisninga som var tenkt grunnet nivået. Med to måneder til hadde vi kanskje kommet i mål i forhold til planlagt pensum. Det er vanskelig å si noe konkret om det hadde forbedret sjansen for jobb etter endt kurs, men noe av tilbakemeldingene fra arbeidsgivere er at norsk nivået må opp før de fungerer optimalt på arbeidsplassen. Noen av de eksterne foreleserne var nyttige, andre var kanskje litt lite engasjerende. Bedre kartlegging av kursdeltakerne i forkant av kurset. Resultat: Målet for denne delen av prosjektet var å få 100% av deltakerne ut i jobb ved prosjektslutt. Noen kan kanskje si at det er store ambisjoner, men med klart budskap til arbeidsgivere, og god innsats fra kursdeltakerne burde dette vært mulig. Underveis har det vist seg at personlige egenskaper til deltakerne har gjort jobb vanskelig, og motivasjonen til arbeidsgivere for praksisplass har vært ulike. Så kommer definisjonen av jobb inn. Det er vanskelig å få fast og 100% jobb i bransjen. Jeg har derfor delt resultatet inn i tre grupper. Gruppe 1 er de som har fast tilknytting til praksisplassen de har vært på etter kurset. Det vil si fast jobb, eller faste vakter fra % stilling. Der har vi 9 stk. Det må nevnes at en av disse har fått 100% jobb hos Trønderbilene, men får muligens ikke starte i jobben før 2015 grunnet nye bestemmelser i forhold til kjøreseddel. Det jobbes med den saken høyere opp i systemet. Gruppe 2 er de som har fått tilbakemelding om at de kan brukes som tilkalling ved behov, og sesongarbeid. Der har vi 3 stk. Gruppe 3 er de som har fått beskjed om å fortsette med videre jobbsøking. Der har vi 2 stk. Av 14 stk som fikk kursbevis er 9 stk i en eller annen form for fast jobb, 3 går på tilkalling og 2 er helt uten jobb. Resultat I en form for fast jobb Tilkalling Uten jobb Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 12 Side106

107 Sammendrag Samarbeidsrutiner Det foreligger gode samarbeidsavtaler og rutinebeskrivelser imellom deltakerne i prosjektet. Ting kunne helt klart vært gjort bedre i forhold til å følge rutinebeskrivelsen, og det jobbes bra i etatene med saken. Vi har også fått avdekket litt ulike oppfatninger omkring det med kartlegging. Det er forskjellige definisjoner av begrepet og omfanget, men god dialog vil øke forståelsen for hvordan ting blir gjort. Flyktningetjenesten har utvidet kartleggins- spørsmålene, og de bør bli sendt med sammen med andre papirer i overgangsmøtet. Hva som skjer i NAV i rundt det med egne flyktningeteam gjenstår å se, men det jobbes godt med saken i egen arbeidsgruppe. Man kan helt sikkert dra fordeler av tettere samarbeid, og målrettet jobbing. Når det gjelder flyktningetjenesten sitt program Visma flyktning vil Gunvor Aursjø ta kontakt med kommunens IKT tjeneste og få ordnet opp i dette. Det meste av tilgjengelig informasjon om bruker ligger på dette programmet. Noe som vil lette jobben for NAV sin del om de kommer over i det systemet. Salgs og service kurs Mye er gjort bra, og en del kunne helt sikkert vært gjort bedre i dette kurset. Ut ifra at det er første gangen noe slikt er gjennomført, må vi si oss fornøyd med resultatet. Det er en vanskelig bransje å få 100% fast jobb i. Mange jobber i små stillinger, og får mye tilkallingsvakter. 9 stk (65%) i en eller annen form for fast tilknytning til arbeidsplassen må vi si oss fornøyd med. Det kunne vært moro og sett hvordan situasjonen er f.eks i mai? 3 stk(20%) har fått tilbakemelding om at de kan brukes som tilkalling og sesongarbeid. Kun 2 stk(15%) står helt uten jobb etter kurset. De 5 i siste grupper er overført til veiledere i NAV. Det er diskutert tiltak som blir satt i verk på ny-året. Det er viktig at den gode flyten de er inne i både i forhold til aktivitet og språk blir opprettholdt. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 13 Side107

108 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /11 Arkivsaksnr: 2014/2195 Klassering: 233 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg SØKNAD OM STATSTILSKUDD TIL STILLINGER TIL STYRKING AV BARNEVERNTJENESTEN 2014 Trykte vedlegg: 1. Rundskriv RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Søknadsskjema - Satsing på kommunalt barnevern Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune søker om 1 stilling til etablering av interkommunal akuttberedskap for kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer, jmf. søknad, vedlegg 2, med Steinkjer kommune som vertskommune for tilskuddet. Steinkjer kommune søker om statstilskudd til tilsammen 3 nye stillinger til styrking av kommunens barneverntjeneste i Torunn Austheim rådmann Side108

109 Saksopplysninger: Steinkjer kommune har fått statstilskudd til 1,25 nye stillinger i barneverntjenesten fra april 2011 og ytterligere 2 nye stillinger fra april Stillinger som det tidligere er gitt statstilskudd til videreføres. For 2014 er det øremerket midler til ytterligere opptrapping av stillinger i barneverntjenesten, 150 på landsbasis. Nord-Trøndelag har fått midler til 4,2 nye stillinger fra Der vises til vedlegg 1, Rundskriv side 1 om bakgrunn og målsetting for tilskuddet. Søknadsfrist for kommunen var Tildeling av midler til stillinger skjer fra Fylkesmannen, til kommunen. Kravene til politisk behandling av søknaden må være oppfylt før utbetaling av tildelte midler skjer. Midlene fordeles etter kriterier beskrevet i vedlegg 1, punkt 5.2 og 7.1. Stillinger til akuttberedskap er ikke spesifikt nevnt i rundskrivet vedrørende tilskuddsordningen, men Staten ønsker å stimulere til interkommunalt samarbeid på barnevernområdet. Pr. i dag er barneverntjenesten i Steinkjer ikke involvert i interkommunalt samarbeid, ut over samarbeid i INVESTkommunene om felles fagprogram. Steinkjer kommune er av Fylkesmannen bedt om å administrere eventuelt tilskudd til 1 ny statlig stilling til etablering av interkommunal akuttberedskap for kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer. Vakta planlegges etablert i samarbeid med Barnevernvakta i Trondheim. Værnes-regionen, dvs. kommunene Stjørdal, Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag, kjøper vakttjeneste fra Trondheim. Namdalskommunene ønsker foreløpig ikke å delta i vaktsamarbeid i Nord-Trøndelag. Det vil bli søkt midler til kompetanse- og samhandlingstiltak innen fristen, , og med tildeling Det er aktuelt å søke om midler til videreføring av prosjektet Oppvekst i Steinkjer. Saksvurderinger: Å benytte en del av statstilskuddet til akuttberedskap vil gi en sårt tiltrengt mulighet til å komme i gang med en døgnkontinuerlig vaktordning. Dette vil gi barn i krise større sikkerhet, lette samarbeidet mellom barneverntjenesten og nødetatene og gi avlastning for medarbeidere og ledere i barneverntjenesten. Steinkjer kommune har fortsatt vansker med å oppfylle myndighetskravene i barnevernloven når det gjelder tidsfrister for arbeid med undersøkelser, kapasitet til iverksetting av forebyggende tiltak i heimer, tiltaksplaner og evaluering avhjelpetiltak, omsorgsplaner og oppfølging av barn i fosterheimer. I Steinkjer er det mange gode forebyggende tiltak for barn og unge. Det er også mye samhandling på tvers av tjenester. Alvorlighetsgrad og kompleksitet i barnevernssakene er likevel fortsatt økende og kommunen har hatt mange akuttplasseringer og omsorgsovertakelser pga. omsorgssvikt, dvs. fysiskepsykiske- og seksuelle overgrep og vanskjøtsel, der forebyggende tiltak ikke er nok, eller der de er kommet for sent. Det trengs flere virkemidler for å snu utviklingen. Terskelen for iverksetting av tiltak i barneverntjenesten er høg. Mer enn 50 % av undersøkelsessakene henlegges. Det er behov for økte personellressurser i det forebyggende arbeidet i heimer. Tiltak i regi av barneverntjenesten er avhengig av tilstrekkelig saksbehandlerkapasitet, og det søkes derfor om statstilskudd til 1 stilling for saksbehandler. Det søkes også om 2 nye stillinger for tiltakskonsulent som skal utføre tiltaksarbeid i heimer i samarbeid med andre fagtjenester. Side109

110 Side110

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Side119

120 Side120