Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget. Saksliste

Transkript

1 Trøgstad kommune Møtedato: Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 19:00 Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget Forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 31/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 32/16 Årsmelding og regnskap /16 Tertialrapport /16 Plan for videre utbygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne 35/16 Sluttbehandling av reguleringsplan Fv. 123 Eidsberg grense - Havnås sentrum 36/16 Gbnr. 174/7, Sandstangen vannverk - behandling av søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet 37/16 Gbnr. 174/14 - orientering om vedtak i klagesak 38/16 Delegerte vedtak 39/16 Referatsaker

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /1104 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksnr Utvalg Type Dato 31/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll - Teknikk- og naturutvalget

3 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne Teig FE - 210, HIST - ESA 14/120 og ACOS 15/544 16/71 Årsmelding og regnskap 2015 Saksnr Utvalg Type Dato 15/16 Ungdomsrådet PS /16 Eldrerådet PS /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /16 Arbeidsmiljøutvalget PS /16 Livsløpsutvalget PS /16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad kommunes årsmelding og regnskap for 2015 godkjennes. 2. Det regnskapsmessige overskuddet på kr ,81 disponeres som følger: a. Kr ,- avsettes til fond for kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner eller etablering av nye plasser i egen kommune. b. Kr ,- avsettes til fond for kjøp og montering av pasientløftere ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter. c. Kr avsettes til fondet «Den digitale Trøgstadskolen». d. Kr til asfalt i kommunale byggefelt. e. Kr ,81 avsettes til reservefondet. Saksopplysninger: Kommunen skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning, jfr. kommunelovens 48. Det er kommunestyret som skal vedta årsregnskapet, og vedtak skal treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Videre må vedtaket angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Trøgstad kommunes regnskap med tilhørende årsmelding legges fram til politisk behandling sammen med Indre Østfold Kommunerevisjons beretning for kommuneregnskapet

4 Kontrollutvalget skal behandle «Trøgstad kommunes årsregnskap og årsberetning for 2015 kontrollutvalgets uttalelse» i sitt møte 31. mai 2016, sak 16/16. Kontrollutvalgets vedtak skulle normalt ha fulgt denne saken som vedlegg, men vil bli tilgjengeliggjort for politisk nivå så snart vedtaket foreligger. Årsmeldingen for Trøgstad kommune er utarbeidet med deltakelse fra virksomhetsledere og stab. Dokumentet følger vedlagt og må sees i sammenheng med det avlagte regnskapet for Regnskapsresultatet for 2015 er svært positivt. Kommunens samlede overskudd er på kr ,81. Driften innenfor kommunens virksomheter inkl. VAR, politisk, stab og fellesområder, viser samlet sett et mindreforbruk på 6,7 mill. kr, mot et tilsvarende merforbruk på kr i Dette er en positiv utvikling, og skyldes betydelige merinntekter som dekker opp for ekstra utgifter til drift. For øvrig skyldes overskuddet merinntekt fra skatt og rammetilskudd, lavere pensjonskostnader etter nye premieberegninger, gjenstående midler fra reserverte bevilgninger og avsetning til årets lønnsoppgjør samt reduserte utgifter til renter og avdrag. Resultatet må også ses i sammenheng med at noe av merutgiftene i drift er dekket gjennom bruk av fond. Det er de siste årene vedtatt å avsette deler av regnskapsoverskuddet til kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner, alternativt etablere nye plasser i egen kommune. Til tross for at antall eldre over 80 år går ned, er det fortsatt stort press på kommunens sykehjemskapasitet. Kommunen har inneværende år budsjettert med kjøp av 2 sykehjemsplasser finansiert av fond, mens faktisk forbruk hittil i år har vært 6 plasser. Med dagens fondsbeholdning vil det mangle ca. 1,6 mill. kr til å finansiere årets kjøp av sykehjemsplasser, forutsatt at behovet vedvarer på samme nivå resten av året. Det foreslås å sette av 5,7 mill. kr av årets overskudd til fond for å finansiere årets merforbruk og for fortsatt å ha en buffer til å øke sykehjemskapasiteten ved behov. Når det tas hensyn til egenbetalingen fra sykehjemsbeboerne forventes denne avsetningen med nåværende leiepriser og dagens fondsbeholdning å være tilstrekkelig til å dekke kommunens andel av utgifter for leie av inntil seks plasser i 2016, fire plasser i 2017 og to plasser i deler av Alternativt vil midlene kunne benyttes til en midlertidig utvidelse av sykehjemskapasiteten i egen kommune. Det er behov for flere pasientløftere ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter, og det foreslås å avsette kr av regnskapsoverskuddet til innkjøp og montering av fire nye pasientløftere. Dette er et viktig hjelpemiddel for en skånsom og sikker forflytning av pasienter, samtidig som det er et forebyggende tiltak for ansatte med tanke på belastningslidelser. Kommunestyret vedtok i juni 2014 å bevilge kr fra reservefondet til finansiering av forprosjektet «Den digitale Trøgstadskolen» (K-sak 40/14). Prosjektet ble igangsatt for å videreutvikle elevenes digitale ferdigheter, og gi like muligheter for alle elever ved at skolen låner ut PC eller nettbrett til elevene. Båstad skole er pilot, og har opparbeidet seg erfaring og kompetanse som vil bli lagt til grunn ved videreføring av prosjektet. For at hver elev skal kunne tilbys en digital enhet til bruk i opplæringen må det påregnes en årlig utgift på ca. kr For å kunne fortsette den digitale satsingen de nærmeste årene, foreslås det å avsette 2,4 mill. kr til «Den digitale Trøgstadskolen». Flere av kommunens veier, og særlig veier i gamle byggefelt, er i behov av ny asfalt. Det foreslås avsatt 1 mill. kr av regnskapsresultatet til reasfaltering på Langmo og i Kirkebyåsen, samt deler av Stranda, Svingen, Svenskedalen, Åssiden og Vassbygdaveien. Det vil i tillegg bli benyttet kr av årets vedlikeholdsmidler til dette formålet. Det resterende overskuddet i 2015, kr ,81, foreslås tilført reservefondet. Reservefondet har ved utgangen av 2015 en saldo på ca. 5,5 mill. kroner. Dette er på samme nivå som ved utgangen av 4

5 2014, men utgjør ingen stor reserve med tanke på å ha evne til å finansiere ulike framtidige behov. Det er redegjort nærmere for det økonomiske resultatet i rådmannens årsberetning. Hver virksomhet har kommentert sitt regnskapsmessige resultat i årsmeldingens kap. 4 under punktet «Regnskapsmessig resultat 2015 m/ virksomhetsleders kommentarer» for hvert enkelt område. De økonomiske avvikene knyttet til kommunens tjenesteområder er oppstilt i en egen tabell som følger saken som vedlegg. Vurdering: Trøgstad kommune kan framlegge et regnskap for 2015 som viser et betydelig positivt driftsresultat; et resultat som er vesentlig bedre enn det som har vært rapportert gjennom året. Mindreforbruket kan for kommunen som helhet forklares med økte inntekter, men må også ses i sammenheng med at det er utvist stor nøkternhet i mange av kommunens virksomheter. Rådmannen anbefaler at 5,7 mill. kr av overskuddet for 2015 avsettes til fond for fortsatt å kunne finansiere behov for ekstra sykehjemsplasser, og at det avsettes kr til pasientløftere ved Trøgstadheimen bo- og servicesenter. Videre at det avsettes 2,4 mill. kr til framtidig satsing på nettbrett eller PC til elever i Trøgstadskolen, og 1 mill. kr til reasfaltering av kommunale veier. Resterende andel av overskuddet bør benyttes til å styrke reservefondet. En styrking av reservefondet vil være spesielt viktig med tanke på at kommunen slik det ser ut vil komme dårligere ut i nytt inntektssystem, dersom Trøgstad skal fortsette som egen kommune. I tillegg gjør omfanget av nye investeringer og økte utgifter til renter og avdrag at kommunen framover vil være mer sårbar for endringer i økonomiske rammebetingelser enn hva som har vært tilfelle tidligere. For øvrig anbefales det at bevilgninger til ulike formål i hovedsak behandles i sammenheng med utarbeidelse av framtidige budsjetter. På den måten får man en fullstendig oversikt over forventede inntekter og utgifter samtidig som alle virksomheters meldte behov blir gjenstand for en samlet vurdering før endelig prioritering og vedtak. Det er uansett aldri å anbefale at midler fra et overskudd benyttes til løpende drift, da dette ikke er varige inntekter. Vedlegg: TK_Regnskap_2015 TK_Årsmelding_2015 Revisors beretning 2015_Trøgstad kommune Oppsummering av utført arbeid ved regnskapsavleggelsen 2015 Regnskapsmessig avvik

6 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne Teig 16/1139 Tertialrapport Saksnr Utvalg Type Dato 16/16 Ungdomsrådet PS /16 Eldrerådet PS /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /16 Arbeidsmiljøutvalget PS /16 Livsløpsutvalget PS /16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Tertialrapport tas til etterretning. Saksopplysninger: Det vises til tertialrapport som følger saken som vedlegg. Som tertialrapporten viser er driftsnivået samlet sett for høyt sammenholdt med periodisert budsjett. Deler av merutgiftene har sin årsak i at innkjøp av varer og tjenester er betalt for hele eller halve året, og noe av merutgiftene vil bli dekket opp av økte refusjoner eller bruk av fond. To virksomhetsledere meddeler at de forventer et merforbruk, som ikke vil kunne dekkes innenfor egne budsjettrammer. Dette skyldes en kombinasjon av stort press på tjenestetilbudet og nye vedtak. Barnevernet er så vidt i balanse etter fire måneder, og evt. nye tiltak vil medføre overskridelser også på dette området. Øvrige virksomheter meddeler at de forventer å kunne levere et positivt regnskapsresultat ved årets slutt. Den økonomiske situasjonen bedres ved at kommunen ligger an til lavere utgifter enn budsjettert til årets lønnsoppgjør, og at nye beregninger fra KLP viser noe lavere utgifter til pensjon enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjettet. Økte renteinntekter og avkastning på plasserte midler bidrar positivt. Kommunen har så langt god skatteinngang, men samtidig mindre uttelling fra skatteutjevningen. Det er fortsatt tidlig på året, og vanskelig å gi sikre prognoser. Forutsatt at kjøp av sykehjemplasser i andre kommuner kan dekkes av fond og at det ikke oppstår nye behov for tjenester utover budsjett, ligger det samlet sett an til et positvit regnskapsresultat for God økonomistyring vil fortsatt ha sterkt fokus, og den økonomiske utviklingen følges tett gjennom månedlige rapporter fra virksomhetene til rådmann. 6

7 Vedlegg: Tertialrapport Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Berit Amundsen Enger FA - H34 16/268 Plan for videre utbygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksnr Utvalg Type Dato 15/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /16 Ungdomsrådet PS /16 Arbeidsmiljøutvalget PS /16 Livsløpsutvalget PS /16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune igangsetter arbeidet for videre utbygging av inntil 6 boenheter, samt fellesareal og personalbase i Skoleveien 3 på Skjønhaug. Boligene organiseres som borettslag. Det forutsettes at Husbanken innvilger investingstilskudd til prosjektet. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak av sak 92/15 er i fem punkter. Punkt 4 og 5 berører denne saken. Det heter: «4. Administrasjonen bes legge frem en plan for videre utbygging av 4-6 boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Boligene bør organiseres som borettslag sentralt på Skjønhaug og gjerne i samarbeid med aktuelle tomteeiere og boligutviklere. Planen legges frem for kommunstyret i juni

8 5. Punkt 3 og 4 følges opp av byggekomiteen.» Saksopplysninger På bakgrunn av kommunestyrets vedtak inviterte Trøgstad kommune ved ordfører til et dialogmøte Med på møtet var tre foreldre, tre representanter fra administrasjon i Trøgstad kommune, leder i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og leder i byggekomiteen. Samt tre representanter fra Husbanken. Referat fra møtet følger vedlagt. I det videre samarbeidet mellom aktuelle pårørende og kommunen, legges Husbankens veileder HB 7.B.17 til grunn ( Husbankens Dialogverktøy HB 8.E.12 vil også være et viktig verktøy i den videre prosessen ( Både før og etter møtet var det kontakt med ansatte i kommunen og foreldre/pårørende både enkeltvis og som gruppe. Administrasjon så behovet for å formalisere dette noe, slik at informasjonen ble samordnet og enhetlig. Rådmannen bestemte at Berit Amundsen Enger skulle være kommunes kontaktperson, og i møte i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne , ble Lars Petter Sanner oppnevnt som representant for interessegruppa. Det er enighet om at kommunikasjonen mellom de pårørende og kommunen skal gå gjennom disse kontaktpersonene ble det holdt et møte om videre framdrift. Her ble det drøftet mulige tomtealternativer, antall boenheter og hvem som kunne være aktuelle beboere. Avklaring om tomt vil ha stor betydning for hva og hvordan saken legges fram for kommunestyret i juni ble det avholdt et møte for interessegruppa og andre aktuelle personer. På møtet deltok hele interessegruppa (som til sammen representerer seks brukere), samt leder i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, leder i byggekomiteen og tre representanter fra administrasjon. Konklusjonen på møtet ble at de fleste ønsker å gå videre med planer for bygging på den kommunale tomten i Skoleveien 3 på Skjønhaug. Tomten er på 1500 m2 og har en utnyttelsesgrad på 40 %, den er regulert til bolig/offentlig virksomhet. Tomten ligger ved Skjønhaug skole i et område som er regulert til boliger. Vurdering Kommunen har presentert to kommunale tomter, Parkveien 10 og Skoleveien 3. I tillegg har interessegruppa fremmet to andre forslag. Det ene er det uregulert område i Gravsåsen, den andre er Festningsveien 5. Interessegruppa var tydelig på at Parkveien 10 ikke var ønskelig. Tomt på det uregulerte området i Gravsåsen vil det ta lang tid å gjøre klar for bygging. De fleste i interessegruppa synes derfor ikke den er aktuell. Når det gjelder Festningsveien 5 er tomten på 9 mål og har en kostnad på 3,8 mill. Kommunen har ingen tomtebehov nå og det er derfor ikke aktuelt for kommunen å kjøpe tomten. Det gjenstående alternativet er således Skoleveien 3. Tomten ligger sentralt på Skjønhaug, det er kort vei til butikk, og andre aktiviteter. Det er også et turterreng ned mot renseanlegget. Trøgstad kommune anser at tomtens beliggenhet er godt egnet for formålet. På møtet konkluderte pårørende til fire av brukerne med at de ville gå videre med å planlegge for bygging på Skoleveien 3. En var foreløpig usikker og avventende, mens den sjette ikke ønsket å være med videre. Samtidig kan det være andre interesserte som ikke deltok på møtet. De som ønsker å delta i byggeprosjektet må nå formelt søke kommunen om å få tildelt bolig, da det er kommunen som har tildelingsrett og -plikt. (Se HB 8.C.8 8

9 Framdrift Etter positivt vedtak i kommunestyret den 14.juni 2016 vil det arbeides videre med planlegging for bygging på Skoleveien 3. I dette ligger også planlegging for fellesareal og personalbase. Kommunes Forvaltningsteam tildeler boliger. Kommunen vil så ta kontakt med Husbanken for å arrangere et møte med aktuelle pårørende. I dette møtet vil Husbanken orientere om de ulike stadiene i den videre prosessen. Deretter vil det bli skrevet en forpliktende intensjonsavtale med den enkelte og Trøgstad kommune. Det vil også være mulig å søke Husbanken om prosjekteringstilskudd. Dette gjøres av kommunen i samarbeid med pårørende. Et slikt tilskudd kan blant annet brukes til arkitekttjenester, ikke minst med tanke på utnyttelse av tomta, utforming av bygget, skjerming og annen tilrettelegging m.m. Trøgstad kommune har mange byggeprosjekter på gang. Det er flere anbudsprosesser som skal gjennomføres og bygningsarbeid som skal følges opp. Under forutsetning av at disse prosjektene løper som planlagt vil det være mulig å ferdigstille byggingen av boligene rundt ett år fra byggestart. Vedlegg: Referat_dialogmøte_sak 92_15_ Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FE /1568 Sluttbehandling av reguleringsplan Fv. 123 Eidsberg grense - Havnås sentrum Saksnr Utvalg Type Dato 35/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret reguleringsplan for fv. 123 Eidsberg grense - Havnås med plan ID , sist revidert og med tilhørende planbeskrivelse datert og bestemmelser sist revidert

10 Sammendrag: Saken gjelder sluttbehandling av reguleringsplan for fv. 123 Eidsberg grense Havnås. Formålet med planen er å forbedre dekkelevetiden på fv. 123 ved å grøfte, hogge skog, fjerne fjellknauser og forsterke vegens kjørebane og kanter. Planforslaget inneholder nødvendige sidearealer for hogging av trær og grøfting. Reguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for å bedre fundamentering og dekkelevetid på fv.123 og anbefales derfor vedtatt. Saksopplysninger: Statens vegvesen har, på oppdrag for Østfold fylkeskommune, laget en strategisk vedlikeholdsplan for fylkesvegnettet, med henblikk på å forbedre dekkelevetiden på fylkesveger i Østfold. Planen tar for seg hvilke veier som har størst behov for større utbedringer før man legger ny asfalt, og fylkesveger klassifisert som regionale og lokale hovedveger prioriteres. Fv. 123 er klassifisert som lokal hovedveg, og den skal, i henhold til den strategiske vedlikeholdsplanen, utbedres i Den strategiske vedlikeholdsplanen ble behandlet av fylkestinget 17. juni Strekningen er i underkant av 4 km lang. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter, er det ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av hele fv Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, på vegne av Østfold fylkeskommune og består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med ROS-analyse. Totalt reguleres 24 dekar til kjøreveg og 37 dekar til annen veggrunn-grøntareal. Det legges opp til å regulere innntil 5 meters bredde på hver side av eksisterende vei. I tillegg blir et mindre areal regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag der Risbråthebekken krysser fylkesveien. Planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningslovens 3-7, etter avtale, og i nært samarbeid med planmyndigheten Trøgstad kommune. Statens vegvesen er derfor ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen for sluttbehandling i kommunestyret. Høring/merknader Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. oktober 2015, og det ble holdt et åpent informasjonsmøte på Havnås skole den 4.september. Det kom inn 6 innspill etter varsel om oppstart av planarbeidet. Sammendrag av innspillene med kommentarer fra Statens vegvesen er samlet i kapittel 8 i Planbeskrivelsen. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn/høring i perioden 14. mars 29. april Det ble holdt åpen kontordag på Havnås skole 13. april. I løpet av høringsperioden kom det 10 nye innspill til planarbeidet. Høringsuttalelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVE førte til endringer i planbestemmelser og plankart. Det redegjøres nærmere for dette i saksutredningen. Vedlagt saken følger et merknadshefte med sammendrag av uttalelsene ifm. offentlig ettersyn/høring samt Statens vegvesens og rådmannens kommentarer til disse. Planforslaget forutsetter ikke rivning eller innløsing av boliger langs vegen, og dagens bolig- og markavkjørsler opprettholdes stort sett uendret. Vegvesenets intensjon er at eksisterende 10

11 markavkjørsler, som ikke er vist med avkjøringspiler i plankartet, skal kunne beholdes etter nærmere avtale med grunneierne. Planforslaget til rette for nødvendig grunnerverv slik at de planlagte opprustningsarbeidene kan finne sted. Endringer etter offentlig ettersyn: Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde følgende faglige råd i sitt høringsinnspill: 1. Det bør i planbeskrivelsen tydeliggjøres hvilke vurderinger som er gjort med tanke på målet om å redusere forbruket av dyrka mark. 2. Det blir anbefalt at det etableres en reguleringsbestemmelse om at hensynet til redusert forbruk av dyrka mark skal legges til grunn ved utforming av fyllinger. 3. Det bør også vurderes en bestemmelse om at matjorda på de arealene med dyrka mark som blir beslaglagt skal bevares. Som en konsekvens av miljøvernavdelingens faglige råd ble det tatt inn en ny planbestemmelse 3 f: «f) Landbruk Det må tas nødvendig hensyn til at kvaliteten på dyrka mark som er midlertidig beslaglagt i anleggsperiode ivaretas. Matjorda som berøres skal tas av, lagres tilfredsstillende og tilbakeføres til arealet etter anleggets avslutning. Overskytende masser etter anlegget fra dyrket mark skal tilbakeføres til grunneier, og brukes ved nydyrking eller jordforbedring på arealer med allerede dyrket mark.» NVE har ingen merknader til planen bortsett fra at vassdraget på plankart nr. 5 burde vært merket av med blå farge og i Arealformålet på plankartet burde vært avmerket som «sjø- og vassdrag». Innspillet fra NVE førte til endringer i plankartet i tråd med anbefalingene. Som konsekvens av dette ble det også nødvendig med et tillegg til planbestemmelsene 2: «Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl nr. 6) Friluftsområde i sjø og vassdrag» Vurdering: Konsekvensutredning Plan- og bygningsmyndigheten har i forbindelse med oppstartsmøte for reguleringsarbeidet redegjort for at tiltakene i planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Dette er begrunnet med at eksisterende vei ligger inne i kommuneplanens arealdel. Landbruk Opparbeidelse grøfter og utvidelse av veiskuldre vil medføre at noe landbruksareal vil gå tapt. Tap av dyrka mark er beregnet til 8,2 dekar. Dette må anses å være en relativt liten avgang for å oppnå en stor gevinst i form av forbedring av dagens veilegeme. 11

12 Naturmiljø/biologisk mangfold Det er ikke kartlagt spesielt verdifullt naturmangfold i umiddelbar nærhet til veien. Deler av veien ligger i nærheten av Hæra, som i Miljødirektoratets Naturbase er kartlagt som en svært viktig naturtype. Planområdet kommer ikke til å berøre disse verdiene. Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Det er ikke registrert viktige turstier eller opplevelsespunkter innenfor planområdet. Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. Kulturminner Det er ingen registrerte fredete kulturminner, som har behov for særlig vern, i planområdet. Trafikkmessige konsekvenser Planen innebærer ingen endring i trafikkforholdene. Planen vil imidlertid gi en mer trafikksikker strekning for bilistene, ved at trær hogges og fjellknauser fjernes. Nevnte tiltak vil forbedre sikten på strekningen, både med tanke på sikt til andre kjøretøy, til myke trafikanter og eventuelle viltkryssinger. Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. På begge sider av fylkesvegen blir det noen strekninger med lave bergskjæringer. Oppfylling av løsmasser opp mot berget vil bli godt tilpasset de terrengformene som landskapet har på stedet, og skjæringen vil derfor gli godt inn i omgivelsene når det gror til med naturlig vegetasjon langs berget. Støy Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart. Dette tiltaket utløser ikke støytiltak. Naturmangfoldloven Planforslaget er vurdert på bakgrunn av 8 12 (LOV nr 100), og rådmannen kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag på grunn av føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. På bakgrunn av disse vurderingene kan ikke rådmannen se at tiltaket vil medføre så stor miljøbelastning i området at det ikke kan gjennomføres. Konklusjon og anbefaling Reguleringsplanen vurderes å utgjøre et godt grunnlag for å bedre fundamentering og dekkelevetid 12

13 på fv.123 og anbefales derfor vedtatt. Vedlegg: Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Situasjonsplan Vurdering av høringsutalelser med rådmannes kommentarer Dokumentsamling - annonse - brev og uttalelser 13

14 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud GBNR - 174/7, FA - L42 16/155 Gbnr. 174/7, Sandstangen vannverk - behandling av søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet Saksnr Utvalg Type Dato 36/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Trøgstad kommune dispensasjon fra samme lovs 11-6 rettsvirkninger av kommuneplan, jf. planbestemmelse nr. 26 og 27 og arealformålet (friområde) for tilbygg, nybygg og utvidelse av eksisterende anlegg på Sandstangen vannverk i tråd med innsendte tegninger og situasjonsplan. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Før det kan gis rammetillatelse må det gjennomføres en kartlegging av de sårbare artene i området for å avklare eventuell konflikt med de omsøkte tiltakene. Dersom det oppdages konflikt skal avbøtende tiltak vurderes i samråd med miljøvernmyndigheten. Det vil bli stilt krav om at tilbygg og nybygg skal holdes i en avdempet farge slik at dette ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet. Saksopplysninger: Søknaden Plan- og bygningsavdelingen har mottatt en søknad fra Norconsult, datert , med oppdaterte opplysninger fra På vegne av Trøgstad kommune søkes det om tillatelse til utvidelse av Sandstangen vannverk. Utvidelsen består i utvidelse/tilbygg av eksisterende fordelingsstasjon, nye pumper, ny nettstasjon og endring av eksisterende brønnhus. Det vises for øvrig til søknaden som er vedlagt saken. Beskrivelse av eiendommene og planstatus Området er uregulert. Gjeldende plangrunnlag er kommuneplan vedtatt Arealformålet er friområde med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Den omsøkte eiendommen ligger innenfor 100-metersbeltet mot Øyeren der det er innført bygge- og deleforbud, jf. plan- og bygningsloven 1-8 (forbud mot tiltak i strandsonen),

15 rettsvirkninger av kommuneplan, jf. bestemmelse nr. 26 (byggeforbudet) og nr. 27 (forbud mot privatiserende eller skjemmende innhegninger og stengsler). Planretningslinje 27 angir at «i hensynssonene rund Sandstangen skal tiltak forholde seg til kulturmiljøet og historien kulturminnene bærer». Begrunnelse Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv med rådmannens påfølgende kommentar. Sandstangen vannverk gir vann til hele Eidsberg og Trøgstad kommune, og vil være reservevannkilde for Askim kommune. Sandstangen er en grunnvannskilde av så god kvalitet at rensing av vannet ikke er nødvendig. Kostnadene ved etableringen er lave. Kapasiteten i vannkilden er så høy at antallet installasjoner kan holdes på et minimum. Tiltakene er plassert slik at de ikke vil legge beslag på arealer som benyttes som badeplasser. En utvidelse på Sandstangen medfører små ulemper i forhold til å etablere nytt vannverk med fullrenseteknologi. Grunnvannet under Sandstangen er en fantastisk fornybar naturressurs som samfunnet bør utnytte. Rådmannens kommentar Søknaden er i strid med gjeldende plan og det må søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i kommuneplanbestemmelse nr. 26, forbudet mot oppføring av privatiserende stengsler i bestemmelse nr. 27 og fra arealformålet friområde med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Nabovarsling Det er foretatt nabovarsling etter plan- og bygningsloven Det er kommet 2 merknader som er kommentert av søker og rådmannen. Rådmannens kommentarer i kursiv. Merknad fra Karl Kure av 14/ Kure fremmer i sin merknad et forslag til løsning som vil kunne gjøre en utvidelse av bygningene på Sandstangen unødvendig. Dette kan ifølge Kure gjøres ved at vann fra Øyeren pumpes opp til morenemassene i Monaryggen for deretter å bli infiltrert gjennom morenemassene og tas opp igjen til videre behandling og fordeling. En slik løsning vil spare Sandstangen for videre utbygging. Kure forutsetter at omfanget av en eventuell utbygging på Sandstangen gjøres så skånsomt og lite som nødvendig. Som nabo har han ingen innvendinger mot utbygging dersom dette alternativet velges. Søkers kommentar Hvor Eidsberg kommune skal ha uttak av vann for befolkning og næringsliv har vært gjenstand for diskusjon, og før Sandstangen ble valgt som uttakssted for drikkevann, har det vært vurdert flere lokaliteter, bl.a. Monaryggen. Resultatet av vurderingene rundt Monaryggen var at denne lokaliteten ikke hadde tilstrekkelig kapasitet og god nok kvalitet. Det ble derfor vurdert at når en likevel skal pumpe vann opp fra Øyeren til Tosebygda, vil den beste løsningen være å benytte grunnvann fra Sandstangen. Vannet som tas ut fra Sandstangen, innehar så god kvalitet at det kan benyttes som drikkevann uten spesielle renseteknikker. Det vil derfor være god ressursutnyttelse å pumpe 15

16 grunnvannet fra Sandstangen til Eidsberg via Tosebygda. Rådmannens kommentar I dagens situasjon virker det lite realistisk å pumpe overflatevann fra Øyeren til Mona for rensing i morenene. Merknad fra Cecilie Teige og Arnhild Arnegaard av 6/ Teige og Arnegaard sendte e-post med en momentliste som listet opp viktige momenter for ivaretakelse av Sandstangen. Som vedlegg til e-posten lå filmen «Tangen på tur», en reisebeskrivelse fra Sandstangen og utvalgte opplevelser som finnes på stedet. Fra momentlisten er det trukket frem at Sandstangen er et viktig kulturhistorisk sted som må tas vare på. Teige og Arnegaard mener at nye tiltak og fremmede bygninger vil uthule området som det viktige kulturhistoriske stedet Sandstangen er i dag. Sandstangen er, i tillegg til å inneha kulturhistorie, også et turistmål, rekreasjonsarealer og friområde. Et «fyr» vil, etter deres mening, fremstå som et fremmedelement på stedet. Søkers kommentar: Vi har forståelse for at Teige/Arnegaard, som leietakere og oppvokst på stedet, er opptatt av utviklingen av Sandstangen. Et hvert byggetiltak på Sandstangen vil være en ny situasjon. Nå har Trøgstad kommune hentet drikkevann til kommunens befolkning fra Sandstangen i mange år, og slik sett er det ikke en ny virksomhet som etablerer seg på stedet. Utvidelsen av fordelingsstasjonen er begrenset i areal og plassert i en skråning som ikke er et naturlig oppholdssted. Tilbygget til fordelingsstasjonen er planlagt å være lik eksisterende fordelingsstasjon med hensyn til estetikk og utseende. Utbyggingen av fordelingsstasjonen er begrenset og beskjeden. Vi mener at nettopp det at vannet som pumpes opp på Sandstangen er så rent må sees på som et tillegg til de attraksjonene som finnes på stedet i dag. At vannet er så rent akkurat her bør heller trekkes frem som noe positivt, og noe som Sandstangen kan være stolt av. Det rene vannet som pumpes opp er en historie om naturen og kvartærgeologien som også hører hjemme på Sandstangen. Nå har det vist seg at det foreløpig ikke er behov for etablering av brønn 4. Denne fjernes derfor fra søknaden, og prosjektet er dermed redusert slik at det kun blir satt opp ett nytt pumpehus formet som et tårn. Grunnen til at formen på brønnhuset/pumpehuset er foreslått som et tårn er at flomhøyden i Øyeren er såpass høy. Kritiske tekniske installasjoner må plasseres over flomvannstand, og dette gjør at brønnhusene får den høyden som foreslått. Vi mener at tiltakene det er søkt om nå er moderate og at de vil kunne være et supplement til den natur- og kulturhistorien som finnes på Sandstangen i dag. Rådmannens kommentar Rådmannen er enig med Teige og Arnegaard i at det er viktig å ta vare på Sandstangen både som friområde, turistmål og kulturhistorisk sted og mener at det vil være mulig å kombinere dette med en nødvendig utvidelse av vannverket. Tiltakets plassering Omsøkt plassering og størrelse er vist på tegninger, kart og bilder som er vedlagt søknaden. Vei, vann og avløp Eksisterende forhold vil ikke bli endret ved en eventuell dispensasjon. 16

17 Uttalelse fra andre myndigheter Det er innhentet uttalelser fra Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling: I brev datert skriver Ole Martinsen, på vegne av miljøvernavdelingen, at området primært burde vært underlagt en reguleringsplan før det tillates ytterligere tiltak. Ved en eventuell dispensasjonsbehandling vil de anbefale at det først gjennomføres en kartlegging av de sårbare artene i området for å avklare eventuell konflikt med det omsøkte tiltaket. Det bør deretter vurderes om tiltaket (ved ev. konflikt) kan tilpasses naturverdiene på stedet med tanke på trasé og/eller anleggsmetoder. De anbefaler også kommunen om å vurdere å sette vilkår om at forekomsten av den fremmede arten rynkerose skal fjernes fra stedet. Ved en eventuell dispensasjon mener miljøvernavdelingen at det også bør stilles vilkår om materialbruk, bygningsmessige arbeider og fargevalg slik at bebyggelsen ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet. Østfold fylkeskommune har ikke svart på kommunens henvendelse innen fristen på 4 uker. Vurdering etter naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget) Søknaden er vurdert etter naturmangfoldlovens 8 til 12. Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Miljødirektoratets databaser. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6 fra Artsdatabanken, Miljødirektoratets database Miljøstaus.no om kulturlandskap, friluftsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er prioriterte arter, spesielle naturtyper, utvalgte kulturlandskap og statlig sikra friområde der Sandstangen vannverk ligger. 9. (føre-var-prinsippet) For å bedre kunnskapsgrunnlaget ytterligere foreslår rådmannen at det gjennomføres en kartlegging av de sårbare artene i området for å avklare eventuell konflikt med de omsøkte tiltakene. Dersom det oppdages konflikt skal avbøtende tiltak vurderes i samråd med miljøvernmyndigheten. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etter Rådmannens oppfatning vil ikke tiltaket få negativ effekt på naturmangfoldet dersom vilkårene i dispensasjonsvedtaket følges opp. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Rådmannen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 17

18 Vurdering etter kulturminneloven Området er sjekket ut mot tilgjengelige databaser fra Kilden. Trøgstad kommune er ikke kjent med at det finnes registrerte kulturminner i nærheten til den omsøkte plasseringen. Vi minner likevel om aktsomhetsplikten, jf. Lov om kulturminner 8 (2). Samlet vurdering: Det søkes om tillatelse til utvidelse av Sandstangen vannverk på eiendommen Gbnr. 174/7. Tiltaket er i strid med gjeldende arealplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. I kommuneplanen er området avsatt til friområde med hensynssone for bevaring av kulturmiljø og det omsøkte tiltaket ligger innenfor 100-metersbeltet mot Øyeren der kommunen har innført byggeforbud. Kommuneplanen er vedtatt I 2011 og er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommuneplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven: Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Bestemmelsen inneholder to kumulative vilkår i annet ledd, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Hensynet bak arealformålet i kommuneplanen er at området skal benyttes - slik bruken er i dag: til friluftsformål. Samtidig må det tas i betraktning at dagens bruk også er vannforsyningsanlegg for Eidsberg og Trøgstad kommuner og har vært det i mange år. Hensynet bak byggeforbudet i 100-metersbeltet er å bevare strandsonen mest mulig ubebygd og 18

19 tilgjengelig for allmennheten. I denne konkrete saken søkes det om dispensasjon fra arealformålet og byggeforbudet for utvidelse av et eksisterende vannforsyningsanlegg som allerede er av betydelige dimensjoner og viktighet. Rådmannens vurdering er at det omsøkte tiltaket ikke setter hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra vesentlig til side. Dette blant annet på bakgrunn av at området har vært benyttet til vannforsyningsanlegg i mange tiår, og at den planlagte virksomheten ikke vil skille seg fra dagens virksomhet på stedet. Hensynene som er fremhevet i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse er blant annet prinsippene om åpenhet, medvirkning, universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Det er rådmannens vurdering at ingen av disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, og vilkåret i pbl annet ledd første punktum anses dermed som oppfylt. Det må da, i henhold til pbl andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelene ved tiltaket er, ifølge søker, at en utvidelse av Sandstangen vannverk vil føre til at hele Eidsberg og Trøgstad kommunes vannbehov vil bli dekket langt frem i tid samtidig som Sandstangen vil bli reservevannkilde for Askim kommune. Videre vil man med små investeringer oppnå en betydelig kapasitetsutvidelse som ikke legger beslag på noen av de arealene som er viktige for badelivet. Grunnvannet under Sandstangen er en fantastisk fornybar naturressurs som samfunnet bør utnytte. Ulempene med en dispensasjon vil være at det oppføres bygninger og anlegg som strider mot planog bygningslovens Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag og mot byggeforbudet i LNFområdet, jf Rettsvirkninger av kommuneplanens arealdel. Etter en samlet vurdering er det, etter rådmannens oppfatning, en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon. Dette begrunnes med de samfunnsmessige fordelene ved utvidelsen av vannverket som vil gi langsiktige gevinster for flere kommuner i regionen Indre Østfold. Pbl 19-2 annet ledd andre punktum anses dermed oppfylt. Fylkesmannen i Østfold har uttalt seg positivt til en dispensasjon i saken på vilkår som er forsøkt inntatt i rådmannens innstilling. Miljøvernavdelingens forslag til vilkår om at den fremmede arten Rynkerose skal fjernes fra området tas derimot ikke til følge. Forekomsten har etter rådmannens oppfatning ingenting med det omsøkte tiltaket å gjøre. Dette vil dermed være et vilkår som ikke vil være juridisk holdbart jf. Ot.prp. nr. 56 ( ) Pbl side 102 om at vilkår skal kompensere for ulemper o.l. som dispensasjonsvedtaket ellers kan medføre. Merknadene fra naboer eller andre berørte parter er forsøkt tatt hensyn til så langt det er mulig innenfor rammene av dispensasjonsvedtaket. Konklusjon Rådmannen mener etter dette at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. I henhold til planog bygningsloven 19-2, kan det gis dispensasjon for utvidelse av Sandstangen vannverk på gbnr. 19

20 174/7 som omsøkt på de vilkår som fremgår av forslag til vedtak. Videre saksgang Saken går tilbake til administrasjonen som fatter delegert vedtak i byggesaken der tekniske og miljømessige krav til tiltaket blir ivaretatt. Vedlegg: Fasader fordelingshus Plan snitt og fasader Vedlegg B1 - Dispensasjonssøknad Vedlegg D2 - Situasjonskart revidert Gbnr 174/7 - Sandstangen - Uttalelse - søknad om dispensasjon for utvidelse av Sandstangen vannverk Vedlegg C4 - Nabomerknad Kure Vedlegg C5 - Nabomerknad Teige og Arnegaard 20

21 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - L42, HIST - ESA 14/364, GBNR - 174/14 14/920 Gbnr. 174/14 - orientering om vedtak i klagesak Saksnr Utvalg Type Dato 37/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Teknikk- og naturutvalget tar saken til orientering. Saksopplysninger: Saken gjelder Trøgstad kommunes vedtak av , hvor det ble innvilget dispensasjon for oppføring av bod og platting på fritidseiendommen med gbnr. 174/14. Eieren Hilde Mørk klaget på ett av vilkårene i dispensasjonsvedtaket som medførte krav om riving av et uthus på en nærliggende festetomt, som hennes familie har festerettighet til. Teknikk- og naturutvalget behandlet klagen i sitt møte den , og fant at det ikke var grunnlag for å ta klagen til følge. Vedtaket ble opprettholdt, og saken oversendt Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Østfold stadfester kommunens vedtak i brev av Brevet er vedlagt saken. Vedlegg: Gbnr 174/14 - Vedtak i klagesak om vilkår knyttet til dispensasjon 21

22 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /1104 Delegerte vedtak Saksnr Utvalg Type Dato 38/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Listen over delegerte vedtak tas til orientering. Saker: 50/16 - Gbnr 95/6 - Kroksundveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - utestue 51/16 - Svar søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gbnr 131/1 52/16 - Gbnr 66/3 - Totorpveien 31 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg 55/16 - Gbnr 126/61 - Kirkebyåsen 37 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - garasje 56/16 - Gbnr 158/299 - Blåbærstien 14 - Oppføring av bolig og garasje 57/16 - Gbnr 125/1 - Sentvetveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - riving av eksisterende driftsbygning og oppføring av nytt landbruksbygg 58/16 - Gbnr. 128/70, Måstadveien Behandling av søknad om tillatelse til avkjørsel fra kommunal vei 59/16 - Gbnr. 101/4 - behandling av søknad om fradeling av skogteig fra landbrukseiendom 60/16 - Gbnr 63/14 - Idrettsveien 10 - Igangsettingstillatelse til grunnarbeider og landskapsutforming- ny barneskole 61/16 - Gbnr 139/21/22/28 - Båstadveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett- Garasje 62/16 - Gbnr 76/3 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett- riving og fasadeendring 63/16 - Gbnr 105/7 - Langsrudåsen Tillatelse til tiltak- oppføring av garasje 64/16 - Gbnr 158/ Igangsettingstillatelse for oppføring av 6 leiligheter 65/16 - Gbnr 28/81 - Grav industrifelt 13 - Tillatelse til tiltak - lagerbygg 66/16 - Gbnr. 28/8 - Midlertidig brukstillatelse for rehabiliterte areal i eksisterende bygg 67/16 - Svar på søknad om tilskudd til drenering av jordbruket - Gbnr 85/1 68/16 - Gbnr 130/1 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Hytte - riving av dukkestue 69/16 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gbnr 30/3 70/16 - Gbnr 2/4 - Gravstjern/Festningsveien - tillatelse til tiltak- oppføring av brygge 71/16 - Gbnr 43/19, feste nr Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, redskapsbod 22

23 72/16 - Gbnr 152/12 - Bukkeholmen - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, tilbygg til fritidsbolig og flytting av uthus 73/16 - Gbnr 55/1 - Totorpveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg til driftsbygning 74/16 - Svar på søknad om dispensasjon fra kravet om 10 års jordleieavtale- Gbnr 164/1 75/16 - Svar på søknad om spesielle miljøtiltak - Gbnr 55/7 - Nygård 2 76/16 - Gbnr 158/327 - Blåbærstien 10 - oppføring av gjerde 77/16 - Gbnr 63/198 - Åssiden 82 - tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av carport 78/16 - Gbnr 158/331 - Blåveisstien 3 - tillatelse til tiltak - oppføring av bolighus 79/16 - Gbnr 139/10 - Båstadveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - garasje 80/16 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gbnr 139/14 81/16 - Gbnr 28/78 - Industriområde Grav 9 - Tillatelse til tiltak - Oppføring av kontor - og lagerbygning 82/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket-gbnr 22/4 83/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Gbnr 100/1 84/16 - Svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Gbnr 18/2 85/16 - Gbnr 126/4 Båstad Tre- tillatelse til oppsetting av lagerbygg Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /1104 Referatsaker Saksnr Utvalg Type Dato 39/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. 23