Program for skolebibliotekutvikling

Transkript

1 Program for skolebibliotekutvikling Hva har vi oppnådd og hvor går vi videre? Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Oslo 22. november 2012

2 millioner Grunnskolen Universitetet i Agder gjennomfører programmet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 2

3 Hva har vi oppnådd? Prosjekt i 173 skoler 105 kommuner Alle fylker Ettårige prosjekt med mulighet for å søke om ett år til Toårige prosjekt: 37 ressursskoler I alt 210 prosjekter 3

4 Skolebiblioteket som lærings- og danningsarena To søyler: Lesestimulering og leseopplæring Undervisning i informasjonskompetanse 4

5 Eksempler 5

6 Skoleeiers satsing (plan, ressurs til koordinator eller veileder) Harstad Vågå Fræna Ringsaker Nittedal 6

7 Lesing og skriving av fagtekst Borkedalen i Lillesand kommune, Holumskogen i Nittedal kommune, Os i Os kommune, Lye i Time kommune, Dingemoen i Fjaler kommune 7

8 Dingemoen skule (1-7): Fagskriving på barnesteget 8

9 Informasjonskompetanse Ekholt i Rygge, Kråkerøy i Fredrikstad, Mortensnes i Tromsø, Vågå i Vågå, Hof i Hof, Flåtestad i Oppegård, Hafslund i Sarpsborg, Stokmarknes i Hadsel 9

10 Hafslund ungdomsskole s Skolens digitale ressurser er katalogisert og har strekkode til bruk i utlånssystemet Nettbaserte informasjonskilder registrert i Fronter, kvalitetssikring 10

11 11

12 12

13 Skolebiblioteket som ressurs bruk i tilpasset opplæring Kvam i Kvam, Åsheim i Trondheim 13

14 14

15 Gutter og lesing Ajer i Hamar, Bjarkøy i Bjarkøy, Fagerholt i Kristiansand Flerspråklige barn Mortensrud i Oslo, Karasjok i Karasjok Lese- og læringsstrategier Skåredalen i Haugesund, Bud i Fræna 15

16 16

17 Skjelnan i Tromsø: «Levende tekst på digital form» 17

18 Hva sier prosjekt- og ressursskolene? Erfaringer fra midtvegs- og sluttrapportene 18

19 Skolene forteller om: Større leselyst og leseglede Økt etterspørsel etter litteratur Mer bruk av ressursene på skolebiblioteket Mer kunnskap om ulike typer tekster Mer motiverte lærere Mer aktive elever 19

20 Hva er det viktigste skolen har lært i prosjektet? At biblioteket er en ressurs som kan brukes mer i undervisningen At det må være planfestet bruk av skolebiblioteket At alle på skolen må involveres, også elevene og foreldrene At samarbeid med skolebibliotekaren kan åpne for mer varierte arbeidsmåter for elevene, og at en ekstra voksen gir rom for mer tilpasset opplæring 20

21 Det aller viktigste skolen har lært i prosjektet: At det var gunstig at rektor var prosjektleder, og at lærerne, skolebibliotekar og rektor sammen deltok på kurs. 21

22 At rektor er tett på skaper engasjement og gir tydelige signal. Byrknes barnehage og skule: Rektor må vere med i prosjektgruppa. Det er avgjerande for disponering av tid og pengar til prosjektet. Skjevik skole: «I og med at rektor har vært delaktig i arbeidet, har prosjektet fått bedre forankring i ledelsen og i skolens arbeid. Prosjektgruppa ser dette som en suksessfaktor.» Borkedalen skole: «Rektor med lærere ut på eksterne samlinger: VIKTIG! Det har vi ikke gjort før. Avgjørende for forankring, kunnskap og inspirasjon for videre arbeid! Jeg tror det er en suksessfaktor, og det er en erfaring som har overføringsverdi.» 22

23 Hva kjennetegner det gode skolebibliotekprosjektet? Forankring Plan og samarbeid Prioritering 23

24

25 Hvor går vi videre? Nettstedene og Etter- og videreutdanning Kurs og konferanser Rådgivning 25

26 Stortingsrepresentant Dagrun Eriksen, som er medlem av styringsgruppen for programmet, tok opp spørsmålet om videreføring av Program for skolebibliotekutvikling i Stortingets spørretime Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarte blant annet at: "Et av tiltakene i oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet i 2008 var at det etter endt prosjektperiode skulle gjennomføres en kartlegging av de fire årene programmet har vært i gang. Dette for nettopp å dokumentere måloppnåelsen i programmet og endringer i sektoren siden Kartleggingen vil bli foretatt i 2013 og trolig fremlagt i begynnelsen av Jeg vil ta stilling til den videre utviklingen av skolebibliotekfeltet når resultatene fra denne kartleggingen foreligger. " 26

27 Også Torbjørn Røe Isaksen har stilt spørsmål om videreføring av programmet i Stortingets spørretime,