Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar nov Fiskesort

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 3. desember 959 Nr. 49 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 28. november 959 Også i uken som endte 28. november var fisket be;. gunstiget av forhodsvis bra værforhod i NordNorge med bra tigang på fisk i Finnmark og Troms og bra med sid spesiet i Finnmark. Langs vestkysten fra Nordmøre og sørover var værforhodene uroige og det be overveiende små fangster og små partier både av fisk, makre og skadyr. Sidefisket inn på fjordene fortsatte med omtrent samme utbytte som uken før for strekningen Buhomsråsa Stad, men mindre fiske sør for Stad, i det fisket i Sogn og Fjordane gikk tibake, men det var en de fremgang for Hordaand. Fisk m.v. utenom sid og brising. FinnmaTk: Ukefangsten be 293 tonn sajmmeniknet med 2248 tonn uken før. Det b'e brakt i and 42 t:onn torsk, 489 tonn hyse, 30 tonn sei, O tonn bro8me, 5 tonn kveite, 7 tonn fyndre, 2 tonn steinbit, 27 tonn uer, 79 tonn båkveite samt itt,reker. Lev,erpavtiet oppgis tv 288 h og tranproduksjonen ti 556 h. I fisket detok 588 båter med 2292 nann. TToms: Ukefangsten be 060 tonn mot 03 tonn uk,en før. Fangstforddingen var føgende: Torsk 740,9 tonn, s.ei 3,7 tonn, hyse 5,5 tonn, h~os,me 37,4 tonn, kveite 22,4 tonn, fyndre tonn, uer 67 tonn, steinbit 4,8 tonn, båkveite 2,5 tonn, ange 0,2 tonn, reker 8,2 tonn. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 28. nov. 959 Fiskesort Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at I at pr. 29/58 Anvendt ti Mengde I sin 0 Fiskeme f ~ g Sa ting Henging H=e og rysmg dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn = = \ Lever h. Tran 370 h. Rogn h, hvorav 284 h satet, 208 h fersk. 2 Rotskjær 859 tonn. 8 Rotskjær 6 tonn. ' Rotskjær 278 tonn. VesteTåen: F~a Bø ;medes det at seifi,sket i uken var en de vær hindret. Notfisket anses nå som av 8uttet. Ukepa'tiet :be 7 tonn. Garnfisket i Ytteregga synes å gi bra resuat, men u.tsikt,ene er usikre. Fra Andenes medes det om et ukeparti på 29,9 tonn fisk, hvorav 22 tonn sei. Det var fonhodsvis bra værfovhod, nen ikke særig fart i garnfisket etter.sei. 659

2 Nr. 49, 3. desember 959 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar28. nov. 959 Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og Sa H. Herfrysing ting engmg metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reker I att3/ nkuderer Tromsø by. Tran 2 92 h. Rogn h, herav satet 004 h, fersk h. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tifø rt Trondheim 37 tonn ejv. ttors.k, Bergen 22,tJonn. For evering i UJken ti 5. desember er det anagt to båter for ØstandetjOs,o tned 8 og 2 tonn ev. torsk. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn ev. s,måsei og.fira Hordaand 3,5 tonn ev. torsk og,5 tonn s~måsei. \IIØre og Romsda: Kistiansund N hadde i uken ferskfisktigang, ink. skadyr, på 46 tonn, hvorav 7,8 tonn torsk, 7,3 tonn ange, 9,6 tonn brosme, 9,3 tonn hyse, 5,6 tonn hå, 3,9 tonn reker, <itt hummer og divevse fiskesag. Sunnmøre og Romsda hadde dåre.ge værforhod i uken og kor.tvarige turer for fiskebåtene. Ukefangsten be 08 tonn, hvorav 25,6 tonn torsk, 8,4 tonn ~sei, tonn yr, 30,2 tonn ange, 4,8 tonn bro&me, 4,6 tonn hyse, 22,4 tonn kveite (deraw også noe Færøykveite), 2,2 tonn skate og 4, tonn hå. Sogn og Fjordane: Det var heer dårig vær og dessuten er detakesen nå mindre enn før. Det er Hte fisk å finne og~å, sies det. Ukefangs.ten be 82 tonn, hvorav 80,5 tonn pigghå samt itt torsk, hyse og kveite. MestepaPten av håen var bitt tatt på Vikingbanken. Hordaand: Ukefangsten be 73,5 tonn, hvom.v omtate 5 tonn ev. fisk samt bant annet 4,5 tonn søyd hyse,,5 tonn yr,,5 tonn bros.me og ange samt 58 tonn rund hå, som var kystfanget. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 2. november 959. Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa Hen~ Her~F,komo ogfry ; me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn wnn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite. 'i Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 7 50 h. 3 Av dette brakt i and i form av satfisk 962 tonn:): 6548 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i and i form av satfisk tonn:): tonn råfisk. 5 Tran h, rogn h, herav iset 968 h, satet 2 28 h, ti hermetikk 298 h. Rogaand: Det b,e i uken innbrakt 50 tonn fisk, hvorav 20 tonn hå. Videre be det omsatt 2 tonn å. Skagerakkysten: Det be innbvakt 25 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk hadde i uken 5 tonn.fisk. Makrefisket: Ukefangsten be 8 >tonn. Det ustadige vær har nå bevirket at festeparten av detakerne synes å ha gitt opp. Litt fisk er det ennå å finne. Håbrann: Ukefangs.ten oppgis ti 3 tonn. Skadyr: Av r,eker hadde O slofjor.den (Fjordfisk) 3,2 tonn kokte og 4,5 tonn rå, Skagerakkysten 0 660

3 Nr. 49, 3. desember 959 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 2. november 959. Fiskesorter Torsk... Sei... Lange.... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje... Hummer.. Reker... Krabbe... Annen fisk I at tonn ising og frysing tonn I Av dette ti t' heng,herme oppsa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn = I at I Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag to'nn ko~te og 6,tonn rå, &ogaand 0,5 tonn av hvert sag, Hondaand 0,5 tonn, Kristiansund N 3,9 tonn, Troms 8,2 tonn og Finnmark 3,2 tonn. Av hunmer hadde Kris,tiansund N 400 kg, Sunnmø,re og Romsda 4500 kg, Rogaand tonn, Skagerakkysten 3 tonn og Osofjorden 7800 kg. Sid og brising. Feit og småsidfisket: NordNorge: Ukefangsten be h mot h uken før. Av pavtiet be h tatt i Finnmark, nemig på Laks,efjord 2400, Porsanger 2 500, Kobbefjord 400, Snefjmd 2300, Repparfjord 5800 og Ata h. Tvoms hadde h, hvorav på Lyngen 030, Us.fjor.d I Nordand be det for Øksnes, Vesteråen fisket 70 h, for Hegeand og Saten i at h. N ondtrøndeag: Ukefangsten be h, hvotav satet 66, frosset 404, t:i hermetikk 4350 og sidoje 9563 h. BuhomsråsaStad: Det be i uken tatt ca h i SørTrøndeag, 900 Eor Non:Lmøre, ve for Rorooda_ og 300 h for Sunnmøre. Uketangtsten be 259 h feitsid og h småsid, hvora v satet 675 og 86 :h, ~t~ hemetikk O og 778, si,doje 785 og 5 95, agn 3 h feitsid samt dyrefor 567 h småsid. Sør for Stad:.iVJ.eom Stad og Be~gen utgjonde de i uken innmeldte fangster 54 h mussa og 074 h ~sid samt sør for Bergen 830 hnussa. Fjordsid: Fra Skagerakfisks dist'ikt medes det om ibndb~akt nengde i,s;i,ste uke på 3 tonn fjordsid, mens Fjordfisk hadde 25 tonn. Brisingfisket: Fra Fvedrikstad meldes det om samet tigang i siste uke på 600 skjepper tråbrising fra Skagenfetet samt 300 skj. notjbrising Era O~sofjorden, som be anvendt t,:ij ansjos. Summary. The northern districts and waters had mosty favourabe weather conditions ast week) when the unstabe weather contiuned in western and southern districts. The Finmark andings mnounted to 293 tons of groundfish cornjjared with 2248 tons in the week ending November 2st. The catch incuded 42 tons of cod) 489 tons of haddock) 30 tons of saithe) 5 tons of haibut) 7 tons of paice) 27 tons of redfish) 79 tons of Greenand haibut and same catfish and tusk. Tr0ns had andings of 060 tons against 03 tons ast week. The more imjjortant items were 74 tons of cod) 52 tons of haddock, 22)4 tons of haibu,t) 67 tons of redfish and 37 tons of tusk. The western districts had sma groundfish andings. Thus Sunnmøre og Romsda ony 08 tons incuding 22)4 tons of haibut and Sogn og Fjordane ony 82 tons. of which 80)5 tons w.ere dogfish. The andings of groundfish) mackere) jjrawn and obster in the southern districts were modest. The fat and sma herring fisheries rendered same Makrefisket. ) Anvendese I tiden I at 9/ 4/ tonn tonn I at pr. 4/ pr. 5/ tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating...,, Hermetikk Fietering. '... ' Agn Forme Røyking Diverse t 5 I at ! ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 66

4 Nr. 49, 3. desember 959 Anvendese Mengdeutbytte av det norske fisket i at pr. 4. november 959, Lodde og Sf~d~e og i uken som endte 4. november 959. Tonn. torsk Sid Brising Krepsdyr ~~: Annet I at Av dette i uken Jan. nov. Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn I at os Av dette i uken Jan. nov o oo8 3oo Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». 2 Herav er tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 3 3 tonn satfisk. 3 Av dette tonn sjøtivirket fisk svarende ti tonn tørrfisk hectoitres through the week ending November 28th and was thttjs consid eraby smaer than ast week's andings. Northern Norw,ay had andings of hectoitres comjjared with ast week. The BuhomsråsaStad district had hectoitres and the districts south of Stad 2958 hectoitres. At Fredrikstad same trawers anded 3 20 hectoittes of sjjrat) which were sjjiced. Nye jntbikasjoner i Fiskeridirektoratets bibiotek. Samvirkekonsuentenes virksomhet 957. Utg. av FiskeridirektØren. Bergen (Årsberetning vedk. Norges fiskerier 957, nr. 2). Vintersidfisket 958. (Stor og vårsidfisket). Beretning avgitt av oppsynssjef Håkon Vikse. BGrgen 959. (Årsberetning vedk. Norges fiskerier 958, nr. 7). PraMiske fiskeforsøk 958, Utgitt av Fisker:idirektØren. Be~gen 959. (Årsberetning vedk. Norges fiskeier 958, nr. 9). Sefangsten 958. Utgitt av Fiskeridirektøren. Bergen 959. (Årsberetning vedk. Norges fiskerier 958, nr. 0). Fiskefåten 958. Utgitt av Fiskeridirektøren. Bergen 959. (Årsberetning vedk. Norges fiskeier 958, nr. 3). Pan f0 Statens fiskarfagskuar. Bergen 959. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 4, 959). Norges fiskerier 957. Fishery statistics of Norway. [Utg. av] Fiskeridirektøren. Bergen 959. (Norges off, statistikk. XI. 336). Tande, Thv.: Refeksjoner omkring Torskefiskeutvagets innstiing. (SosiaØkonomen 959, no. 3, 8, 2022). The Technoogica characteristics of peron for fishing equipment. By Peron,Varenzeichenverband, (Modern fishing gear of the word, s London 959). Teviron fisring nets. By The Teikoku rayon Co. Ltd., EdobOi Minamidori, Japan. (Moderne fishing gear of the word, s London 959). Tw,entyfive ideas to hep you sei more fish. (Can. fisherman 959, June, 233). Verheyen, F. J.: Attraction of fish by the use of ight. (Modem fishing gear of the word, s London 959). Vestnes, G.: Fish detection by asdic and echosounder. (Modem fishing gear of the word, s London 959). ''Vebster, '"' A. King: vvorking a Forida crawfish boat can pay; (Word fishing 959, no. 6, 637). 'Viencke, Pau: Moderne røkemetoder. Teori og praksis. (Tidsskr.herm, 959, ). Fetsid og småsidfisket. januar 28. november 959 FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 5/ / Lodde ti fabrikk " hl 2 Av dette 567 h ti dyrefor 662

5 Nr. 49, 3. desember 959 Posk søken etter nye fiskefeter. Ut tondet. FØgende herom gjengis fra «.Vord :Fishings» novemberutgave: «På grunn av en markert nedgang i de batiske fiskerier i de siste år har Poen vendt oppmerksomheten mot søking etter nye fjerne fiskefeter. For tiden tar Poen noe omkring tonn i ØstersjØfanget fisk og ca tonn fanget i Nordsjøen og angs norskekysten. Det svære nybyggingsprogrammet for fiskefartøyer og det faktum at den første av en ny serie fabrikkskip er kar ti å tre inn i produksjonen kommende år, betyr imidertid at disse ta sannsynigivs vi bi Økt. I virkeigheten har Poen panagt innen 965 å iandbringe tonn pr. år, og om ag det dobbete av denne mengde ti år deretter. Det vi si at Poen får kapasitet derti, hvis fisken kan finnes. Ved siden av Østersjøen og NordsjØen er Poen interessert i det nordige og sentrae Atanterhav. Men tidigere i år avseite «Jan Tureski» fra Gdynia.på en forsøkstur for prøving av muighetene for bruk av bunntrå angs kysten av VestAfrika. Under fiske på banker utfor Port Etienne be det tatt om ag 0 tonn fisk av forskjeige sorter i Øpet av fire dagers fiske, og dette be betraktet som veykket nok ti å gjøre turen umaken verdt. I øpet av mai fant nok en tur sted, nemig ti Labradorbankene. Tre ojeførte damptråere på 500 tonn dødvekt tok de. Mesteparten av redskapene og utstyret be evert av ØstTyskand, som også tibød tekniske råd. Turen tok 3 døgn og fangsten be om ag 200 tonn uer. Årets tredje ekspedisjon skue avseie i jui på en tre måneders tur ti Biskayabukten og skue utføæs av en 79 fots kutter med størjefiske for Øye. Resutatene av tumn er fremdees ukjent». Posk sidefiske. I novemberutgaven av «\Tord Fishing» medes det at sjs «Puaski», som i år be ombygget ti basisskip for fiskefartøyer, ha:r returnert ti Gdynia fra første tur ti Not~dsjØfetene medbringende tønner satet sid. Et annet skip sjs «Kaszuby» hodt på å ta imot en de fisk fra fåten i Øpet av september, mens det den ikke tok be evert ti basen i Sunderand. I august ian,dbrakte den poske fiskefåte i at tonn fisk, hvorav statseide firmaer hadde tonn, kooperative 33 tonn og private fiskere 837 tonn. Sid fm NordsjØbankene utgjorde majoriteten eer tonn av fangstmengden. KjØen ti den tredje av en serie fabrikktråere på 200 tonn d.w. be strukket i Gdynia 8. mai. De to første av denne serie er beægnet for evering ti USSR, mens den tredje ska over;tas av Damor havfiskeseskapet i Gdnya. Dette skip, som vi bi det første av en serie på 5 for posk havfiske, vi bi overevert i 960. N.. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF.3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 4. november be det i hoandske havner ciandbrakt 8 62 tnr. satsid mot tnr. i tisvarende uke i fjor. Siden.fisket begynte har det vært innbrakt tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og tnr. tomsid i at tnr. mot tnr. i fjor samtidig. Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk i oktober 959. Oktober J anuarjoktober Tonn S.frs. Tonn S.frs. Norge.. 90, , Danmark 23, , VestTyskand.. 36, , Frankrike.... 3,5 I , BegiajLuxemb... 0, , Itaia , 287, Nederand , ; Tota !:!0, , Tota , , Dessuten kom fm Norge i oktober 26, tonn annen fisk ti en verdi av s.frs Det britiske fiske i januarseptember 959. IfØge offisiee oppgaver be det i januarseptember 959 brakt i and i Engand og waes av bitiske fiskere i at tonn fisk utenom skadyr. Av dette var tonn tatt i Barentshavet, tonn ved BjØrnøya og Spitsbergen og tonn ved norskekysten. Ti samme t~d i fjor var det tatt 34 78'7 tonn i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og tonn ved norskekysten. Av fangsten på de nevnte fet i 959 besto tomi av torsk mot tonn ti samme tid i 958. Nytt prissystem for fisk på Grønand betyr brudd med 200 år gammet prinsipp. «Dq.nsk fiskeritidende>> (20. WV,embfr) oppyser at d~t_. januar innføtes et het nytt prissystem me<:n:t grønhmdske fiskere og Den kongeige grøtandske Ha,de. Det brytes nied et 200 år gammet prinsipp, idet prisene fremtjdig varieres at etter everingstid og årstid. Hitti. har man ha'tt enhetspris for hee Grønand. Med eet nye ptissyst~n tar inan hensyn ti produksjonsomkostningene og. aneggenes kapasitet sik at. forhodene mer nærmer seg det frie ma.rked. Fiskerne får høyere pris ved å føre sin fisk ti steder, hvor det,er gode produksjonsanegg f. eks. Sukkertoppen og Hosteinborg, og dessuten får de høyere pris om vinteren, fo.rdi etterspørseen da er størst. E.n regner med at dette system vi fremme utvikinge på Grønand og i det ange Øp bidra ti å konsentrere fiskerinæringen på derti skikkete steder, sannsynigvis også ti å fremme produksjonen som hehet. OLAF THUESTAD A/S Hat~gesund Teiegr.adr.: SILD Teefon: Kontor 6030 Privat 06,345,205,705 Kommisjon og Megerforretning 663

6 Nr. 49, 3. desember 959 Det finnes ca. 000 egentlge ervervsfiskere på Grønand, men avtaen får betydning for mange fere, idet ca. ytterigere 3000 grønende e driver fiske som sesongbeskjeftigese. De grønandske fiskeristeder inndees fra, janua;r 960 i fire kategorier etter deres omkostningsstruktur. De små steder får samme pris som hitti, mens det ved stedene med rasjonee anegg gis høyere pr:user. Sesongtiegg innføres for både torsk, steinbit og reker. Dessuten ytes årsbonus for større mengder av torsk og steinbit. Nærmere informasjoner om ny gresk hekkfiskende fabrikktråer. I novemberutgaven av det greske fiskeritidsskriftet «Aeia» oppyses det, at det nyig opprettede Fiet Co. Ltd. (Sea products fishing and p,rocessing Company S.A.) har betrodd skipsverftet Beiard and Crighton A.S, i Ostende, Begia byggingen av det hekkfiskende fabrikkskip «Argo». Dette fartøy vi få en engde o.a. på 75 m, engde m.pp. 67 m, bredde 2,9 m, dybde i riss 9,4 m og dypgående 9 fot samt bruttotonnasje over 2000 tonn. I ovennevnte fartøy, som vi få fustendig dieseeektrisk fremdriftsmaskineri, vi det bi instaert diesemotorer på 2500 hk. Det er imidertid foreøpig ikke endeig besuttet hvorvidt det engeske fabrikat «Mirrees» eer det tyske «Deutz» vi bi foretrukket. Med hensyn ti frysemaskineri og fryseriutstyr vi antageigvis J. E. Ha Ltd., Dartford, Kent, Engand bi everandør. Dette maskineri får en produksjonsevne av Fgsjh, Frysekapasiteten bir 30 tonn pr, 24 timer og agringskapasiteten 600 tonn. SørAfrikasfiskerier og fiskeindustri. Det peagiske fiske utenfor kysten av SørVestAfrika og SØr Afrika har i år gitt et resutat som ventes å overstige :rekordåret 958. Fisket be.for SørAfrikas vedkommende avbåst den 4. august ved midnatt. Det var da oppfisket i at «short» tonn som fordeer seg med tonn pichard, tonn maasbanker og tonn makre. Fisket utenfor SørVest Mdka skue vært avbåst 0, oktober da man gjorde regning med å ha nådd kvoten på tonn puss qen midertidige ekstrakvote på tonn. De feste hennetikk~ fiskeme og fiskeojefabrikker i ',Yavis Bay beregnet imidertid at de ikke v;ie være i stand ti å nå sine individuee kvoter innen den datum, og fisket be av den grunn utstrakt ti 3. oktober. Det er ingen grunn ti å tvie på at kvoten på tonn ikke vi bi nådd, og dette ta i tiegg ti fangstresutatet fra SørAfrikakysten og en antatt fangst av tonn fisk tatt med <traw og tonn tatt med ine skue som suttresutat gi mer enn tonn. Dette er tonn mer enn i 958. Fsket på SørAfrikakysten be avbåst 4 dager før det var beregnet etter at fiskeridirektøren hadde mottatt rapporter om at den oppfiskede pichard be merkbart mindre og viste tegn på tidig gyting. En særegenhet ved årets fiske er den høye fangst av pichard og forhodsvis ave fangst av maasbanker som er den aveste siden 947. Det er også bemerkesesverdig at det angt overveiende fiske har foregått i farvannet sønnenfor Cape Town. Man regner at 95 ps t. av pichard'en er tatt der av en fåte på omkring 50 båter som ti des har hatt fere timers «seias» ti feltet. Det har vært antydet i tidigere rapporter at man har ite kjennskap ti pichard'en og maasbanker'ens bevegeser, men at det antas at de er avhengige av svingninger i havets temperatur. De sener,e års forskning synes å ha godtgjort at dette er korrekt, og Divicion of FiJsherJes har på bakgrum av de temperaturmåinger som har vært foretatt forsøkt å forutsi kommende års fangst. At beregningen for 959 å tonn under det endeige resutat er forkart med at måingene året i forveien be foretatt over en høstmåned, i stedet for tre. De måinger som har funnet sted i år ska tyde på at året 960 vi gi en «reasonaby good» fangst. Handesavtae IsandSovjetSamvedet. Forberedene drøfteser. Handesavtaen som be satt opp høsten 956 meom Isand og SovjetSamvedet utøper ved utgangen av dette år. Fra isandsk side ba man aerede i september om at nye fo.rthand :U.nger måtte innedes snarest, men SovjetSamvedet har hitti ikke besvart henvendesen. Man venter imidertid at forhandingene vi begynne snart. Som en forberedese ti forhandingene har de sovjetiske myndigheter invitert en de ~sandske embetsmenn og importører, som for Øyebikket opphoder seg i Moskva. Bant de innbudte er veidirektør Sigu.rdur Johansson, ingeniør Pa Sigurdsson for Statens eektrisitetsstyre, og biimportører. Herrene ska studere mui~hetene for å kjøpe tungt maskineri og annet utstytr i forbindese med veibygging og hydroeektriske prosjekter etc. Da visestatsminister Mikoyan meoman,det på Kefavik fypass den 7. november, på vei ti Mexico, uttate han seg b. a. om samhandeen meom de to and. Bant de tistedeværende var statsråd Gyfi Gisason, ekspedisjonssjef Jonas Haraz og fere journaister. Mikoyan sa at den store hande meom Isand og SovjetSamvedet var sett på med uvennige øyne i VestEuropa og U.S.A., og han spurte hvordan isendingene så på det, Gyfi Gisason og Jonas Haraz svarte, at andenes hande var stor og variert og i det hee tatt fordeaktig for isendingene, og de håpet den vær det samme for SovjetSamvedet. Da Mikoyan spurte om isendingene hadde noe å kage over, svarte de at forskjeige vanske U.gheter kom på tae i visse tilfee. For eksempe trengte isendingene å importere mange soter tømmer, men kun små mengder av hver sovt, men russerne hadde ofte vanskeig med å eksportere det. Mikoyan tok krit:ukken med godt humør og sa smiende at kritikken vær god, og han a ti at russerne arbeidet stadig med å forbedre sine handesspørsmå, for ekseme kjemper de nå mot overdrevent byråkmti. På spørsmå om SovjetSamvedet vie kjøpe mer fisk hvis Isand hadde kommunister med i regjeringen, svarte Mikoyan, at sew om vi mener at kommunister er best egnet ti å styre, har vi kjøpt fisk fra Isand uten at kommunistene har vært representert i regjeringen. Senere i samtaen sa Mikoyan at Isand burde kjøpe et russisk fy, maken ti det han kom med. Statsråd Gisason svarte at hvis SovjetSamvedet vi kjøpe mer Etabert 909 A s Hafdan Nagegaard ~~;:,~ :::d BERGEN Kjøper Tørrt'i&k Satt=isk Sid Rogn 8 :Jqo Haugesund Ti tjeneste 664

7 Nr. 49, 3. desember 959 isandsk fisk, vie Isand gjerne kjøpe et sikt fy. Mikoyan svarte: «Der eksisterer ingen «hvis» hva det angår». Eers uttate han i denne forbindese: «Vi kjøper sid hos dere og dere kjøper vodka hos oss. Disse varer går godt sammen.» SovjetSamvedets import av fisk og fiskeprodukter. Den nyig utkomne statistiske oversikt over SovjetSamvedets utenrikshande i 958 innehoder en rekke interessante oppysjinger mn importen av fisk og fiskeprodukter. Det fremgår av oversikten at importen av fisk og fiskeprodukter sank fra 98,6 miioner ruber i 957 ti 88,3 miioner ruber i 958.!morten av sat sid sank fra 40,7 ti 29,8 miioner mber og importen av frossenfisk fra 47,6 ti 35,7 miioner ruber. Importen av fisk og fiskeprodukter har i de siste fire år utviket seg sik: Fisk og fiskeprodukter, mi. mber 79,3 92,7 98,6 88,3 Satsid , 44, 40,7 29,8 Frossen fisk.. 33,9 43,3 47,6 35,7 Fisk.. 3,2 3,0 7,0 2,2 Kaviar....,9 2,2 2,5 2,3 Intporten av sat sid har voummessig sunket meget sterkt de siste tre år: Sat sid, tusen tonn ,6 84,6 69,3 54,3 Herav ~ra: Norge.. 5,9 55,3 32,8 39,3 Isand.. 8,7 6, 6,2 2,2 Danmark 2,3 4,2 6,6 0,8 Hoand ,0 4,3 0, Engand ,7 4,7 3,6 2,0 Statistikken gir ingen nærmere spesifikasjon av hva som går inn under gruppen «satet sid». Verdien av satsidimporten fra Norge i 958 er oppgitt ti 7,8 miioner ruber (ca. 454 ruber pr. totm), mens verdien av itnporten fra Isand er oppgitt i 0, milioner mher (ca. 820 ruber pr. tonn). Forkaringen på denne store verdiforskje pr. tmm er at Isands eksport i det at vesentige bestfur av satet isandssid (sommersid) som på ae markeder oppnår en betydeig høyere pris enn den satede stor og vårsid Norge eksporterer. Imp.ar.ten av frossenfisk fordeer seg sik: Norge.... Isand ,0 25, ,0 28, , 4,9 3,5 25,4 Heer ikke gmppen «frossenfisk» er nærmere spesifisert. Tisyneatende er det ti stede en stor prisforskje meom norsk og isandsk frossenfisk. Verdien av de 4,9 tusen tonn norsk frossenfisk som er importert i 958 er såedes oppgitt ti,9 miioner ruber (ca. 383 ruber pr. tonn), mens verdien av de 25,4 tusen tonn isandsk fr.ossenfisk er oppgitt ti 33,8 miioner ruber (ca. 332 mber pr. tonn). Forkaringen på denne verdiforskje er at den isandske eksport består av frossen torske og uerfiet som oppnår en høy pris. Den norske eksport av fossenfisk består derimot for størstedeen av frossen sid som seges ti en angt avere pris. Det har i SovjetSamvedet vært sogt en de engesk og kinesisk frossenfisk i de siste årene, men dette er ikke kommet med i importstatistikken. Under varegruppen «fisk» har det vært importert fra Iran, Mongoia og Kina. Særig er Kina bitt en stadig viktigere evera,ndør. Importen derfr:a har utviket seg sik: 955 Fisk, tusen tonn , , ,4 8,7 Verdien er steget fra,3 miioner ruber i 955 ti 0,6 mi Lioner ruber i 958. En de av denne varegruppen omfatter utvisomt frossenfisk etter som det, som nevnt, seges kinesisk frossenfisk på det sovjetiske marked. Itaias innførse av fiskevarer januaraugust 959. Satvannsfisk: August Jan.aug. Fisk, fersk og frossen. kg kg Tota Danmark Norge Nederand Japan Satfisk (baccaa o. ign.). Tota Danmærk Frankrike VestTyskand Isand Norge Tørrfisk. Tota Isand Norge Sid, sa tet, røket, tørket. Tota Nederand Storbritannia EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer yppetig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S SER GEN ALEXANDER & WOOD (IMPORTERS) LTD. ~~;d~9i~~e!c';~ Ae sorter fersk og frossen fsk 665

8 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i 957 og 958. Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in 957 and 958. Fiskesorter og sagsag Species and saes organiszations ising og fersk Av dette ti Of which for bruk frysing henging sating fresh freezing drying sating consumption her oppmeti maing sering reduction canning agn ba it Fiskesorter Species Å Ee.... Lodde Capein.... Laks, sjøaure Samon, traut.... Kveite Haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Fatfish, other.... Båkveite Greenand haibut.... Brosme Cusk.... Hyse Haddock..... Skrei Spawning cod.... Loddetorsk Finmark cod.... Annen torsk God other Hvitting Whiting.... Lyr Poack.... Sei Saithe....'.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling... ~. Skreiever Liver, spawning cod... Loddetorskever Liver, Finmark cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe.... Skreirogn Roe spawning cod.... Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring..... Småsid Sma herring.... Fjordsid Fjordherring.... Tråsid Traw herring.... Isandssid Iceandic herring.... Brising Sprat.... Makre Mackere Pir Young mackere.... Makrestørje Tuna.... Tobis Sandee.... U er Redfish.... Steinbit Woffish.... Horngje Gaifish.... Breifabb Angejish.... Pigghå Dogfish.... Håbrann Pm beage.... Skate, rokke Skate, rqy.... Krabbe Crab.... Hummer Lobster.... Sjøkrebs Norwqy obster.... Reker Deep water prawn.... Annen fisk Fish, other.... Annen ever Liver, other..... Annen rogn Roe, other... Akkar Squid.... _.;.... Tang og tare Seaweed, dried ;... I at Tota... :.... Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rogaand Fiskesagsag SfL.... Hordaa:pd Fiskesasag. ;.... Sogn og Fjordane Fiskesasag.. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag.... Norges Råfiskag.... Norges Makreag S fl.... Håbrandfiskernes Sasag.... Norges Levendefiskag S/L.... Noregs Sidesasag..... Sid og Brisingsas:get.... Isandssidfiskernes Forening... Feitsidfiskernes Sagsag.... OJ:nsatt utenom sagsagene.... I at Tota.... Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn = ~~6 2 4~~ 2 9~i Mi 9~g 97i = = \ ' ' o 9 5o9 365 o o 854 I9o s_ ' i ~6~ ~ ~~~! g~g ~~i o 8 = = 2 3BI , ~~~ ~~~ ~~ ~~~ ~~~ ~g~, ~~ f~~' ~~g, = = ~~~ 6 6~~ i~~~~ ~!t6 4j J '} ~' 08! 2 8n 25~ i6 65~ ~~ ~ = = = ) O J23885J J J ~~ , j626 75f j J