DigIT DoIT KommIT. Aleksander Øines, KS KommIT

Transkript

1 DigIT DoIT KommIT Aleksander Øines, KS KommIT

2 AGENDA KommIT på Kommune 2020 Felles kommunal IKT-arkitektur Felleskomponenter

3 KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut 2015 Skal i siste fase evalueres og komme fram til egnet organisasjons- og finansieringsform fra 2016 Eies av KS og styres av Programstyret bestående av kommuner, fylkeskommuner og KS Fire effektmål: Samordning i kommunesektoren utvikle standarder og felles kommunal IKT-arkitektur Samordning stat/kommune initiere og delta i nasjonale utviklingsprosesser Økt kommunal IKT-kompetanse etablere plattform for kompetanseheving Utredet framtidens utviklings- og forvaltningsenhet forberede et vedtak om dette

4 To sentrale dokumenter i rammebetingelsene til KS KommIT Digitaliseringsrundsskrivet: «Digitale, nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv». Krav og anbefalinger til digitaliseringsarbeidet: Digitaliser virksomhetens tjenester Bruk nasjonale felleskomponenter Arkitektur og standarder Gjør offentlig info. tilgjengelig for viderebruk Bruk av elektronisk faktura Informasjonssikkerhet Samordning med kommunesektoren Planlegging og styring Gevinstrealisering KS Digitaliseringsstrategi: «En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg». Tverrgående satsningsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern, taushetsplikt og info.sikkerhet Arkitektur og standardisering Sektorielle satsingsområder: Helse og velferd Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

5 Et lite, men slagkraftig sekretariat Kirsti Kierulf Programleder Lars Sverre Gjølme Kompetanse Skole og oppvekst Informasjonssikkerhet Rune Sandland Arkitektur og felleskomponenter Michael Pande-Rolfsen Plan, bygg og geodata Aleksander Øines Kommunikasjon Gevinstrealisering Camilla Glasø Helse og velferd (NOEN) VENNER: kommuner 19 fylkeskommuner 500+ kom. foretak

6 AGENDA KommIT på Kommune 2020 Felles kommunal IKT-arkitektur Felleskomponenter

7 Framtidas kommune vil gi reelt digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov.

8 Kommune 2020 animasjonsfilm er tilgjengelig på:

9 AGENDA KommIT på Kommune 2020 Felles kommunal IKT-arkitektur Felleskomponenter

10 Felles kommunal IKT-arkitektur Arkitektur skaper en slags reguleringsplan for digitalisering i norske kommuner. Fokus på felles «byggesteiner» og at retningslinjer fra arkitekturen sørger for at hver enkelt kommune benytter de beste «veiene» innen IKT, og at alle kommunene beveger seg i samme retning. IKT-arkitektur defineres som et sett prinsipper, metoder og modeller som benyttes for å realisere IKT-løsninger i en helhetlig tilnærming med kommunens organisering, prosesser og tjenesteproduksjon.

11 Felles kommunal IKT-arkitektur skal samordne kommunene til å kunne levere digitalt førstevalg Kommunene setter brukerbehovene i sentrum for å nå målet om enklere hverdag og effektiv forvaltning. Digitale løsninger følger felles krav for å kunne samhandle digitalt med felleskomponenter og registre. Felles kommunal IKT-arkitektur er grunnmuren og binder sammen behovet til innbygger og næringsliv, digitale tjenester, fagsystem og felleskomponenter.

12 Målbilde for felles kommunal IKT-arkitektur I målbildet for felles kommunal IKT-arkitektur benytter innbyggere og næringsliv digitale tjenester basert på det felles kommunale rammeverk for digitalisering. De digitale tjenestene understøttes av nasjonale og kommunale registre med grunndata, nasjonale og kommunale fellesløsninger, kommunenes fagsystemer og infrastruktur. Standarder og grensesnitt sørger for at informasjonen flyter godt.

13 Digitale tjenester baseres på brukerbehov og felles byggesteiner

14 Felles kommunal IKT-arkitektur bygger på 7 brukerbehov, 7 funksjonelle krav, 7 arkitekturprinsipper og 5 strategiske føringer

15 Strategiske føringer strategiske føringer 1 2 Digitale tjenester skal være tilgjengelige på nett for innbyggere og næringsliv Det skal være fokus på effektiv tjenesteproduksjon i alt arbeid med digitalisering Felles kommunal IKTarkitektur skal muliggjøre effektivisering Virksomhet og IKT skal gå hånd i hånd Nasjonale felleskomponenter skal utnyttes på tvers av kommune og stat

16 Kommunenes stegvise tilnærming til digitalisering

17 Felles kommunal IKT-arkitektur tilgjengeliggjøres til kommunene i form av en verktøykasse med syv rom Oppskrift på digitale tjenester som gir gevinster: Analyser av brukerbehov Beskrivelser av nye måter å jobbe på Krav til IKT-arkitektur og felleskomponenter Forslag til kravspesifikasjoner

18 Verktøykassen publiseres på KS Læring

19 Verktøykassen fylles med innhold gjennom KS KommIT-prosjekter som følger felles tilnærming med fire steg KS KommITs tilnærming til utvikling av digitale løsninger Forstå brukerbehovene Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Lage digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Kartlegge dagens og fremtidige brukerreiser for innbyggere og saksbehandlere Kartlegge dagens og fremtidige arbeidsprosesser med utgangspunkt i brukerbehovene Utarbeide digitale løsninger og/eller anskaffelsesunderlag for digitale løsninger som understøtter fremtidig tjenesteproduksjon Gjøre leveransene tilgjengelige for kommuner i en helhetlig pakke med verktøy og opplæringsmateriell

20 Eksempel på KS KommIT prosjekt: Byggesøknadprosessen i plan, bygg og geodata 1 Forstå brukerbehovene 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Fase 1 STARTE BYGGESØKNAD Fase 2 FYLLE UT SØKNAD Illustrativ brukerreise for innbyggeren Faser innbyggeren skal gjennom for å motta tjenestetilbudet Brukeropplevelse for innbyggeren 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Fase 3 SENDE SØKNAD Fase 4 MOTTA SVAR Kontaktpunkter innbyggeren har med kommunen

21 Brukerreisen kobles videre mot dagens og fremtidige arbeidsprosesser for saksbehandlere i kommunen 1 Forstå brukerbehovene Saksbehandler åpner personlig arbeidsflate Forenklet illustrasjon av arbeidsprosess 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på Saksbehandler åpner byggesøknad i fagsystemet Saksbehandler behandler søknad i fagsystemet Det blir kartlagt dagens og fremtidige arbeidsprosesser. Fremtidige arbeidsprosesser defineres med utgangspunkt i brukernes behov 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse Saksbehandler sender svar til digital postkasse

22 Fremtidige tjenesteprosesser danner grunnlag til standarder og kravspesifikasjoner for den digitale løsningen 1 Forstå brukerbehovene 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene Standarder og kravspesifikasjoner til digitale løsninger 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse

23 Standardene og kravspesifikasjonene, supplert med informasjons- og kompetansetiltak, tilgjengeliggjøres i KS KommIT verktøykasse 1 Forstå brukerbehovene Standarder og kravspesifikasjoner til digitale løsninger 2 Definere en ny måte å jobbe på som møter behovene 3 Beskrive digitale løsninger som understøtter den nye måten å jobbe på + informasjonsog kompetansetiltak 4 Tilgjengeliggjøre løsningene i KS KommIT verktøykasse

24 KS KommIT verktøykasse utstyrer kommunene med virkemidler for å levere gode digitale tjenester Verktøykassen hjelper kommunene identifisere prioriterte forbedringstiltak og gir verktøy for å implementere dem Brukerreiser Forslag til nye arbeidsprosesser Grunnlag for gevinstanalyser Veiledninger og anbefalinger Kompetanseverktøy Kravspesifikasjoner Standarder og grensesnitt

25 KS KommIT gevinstmetodikk bidrar til at kommunene får realisert gevinster fra digitaliseringsprosjekter

26 AGENDA KommIT på Kommune 2020 Felles kommunal IKT-arkitektur Felleskomponenter Kommunale Felleskomponenter Nasjonale Felleskomponenter

27 Kommunal felleskomponent SvarUt En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og som sentralisert løsning for utsending av vanlig brevpost SvarUt loggfører, overvåker og kontrollerer

28 Kommuner med avtale per 10. september Agdenes kommune Alta kommune Aure kommune Averøy kommune Bergen kommune Bodø kommune Bærum kommune Drammen kommune Eide kommune Finnmark fylkeskommune Fjell kommune Frogn kommune Frosta kommune Fræna kommune Gjemnes kommune Halden kommune Halsa kommune Hamar kommune Hemne kommune Hitra kommune Jevnaker kommune Kongsberg kommune Kragerø kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Lyngdal kommune Malvik kommune Meråker kommune Nesset kommune Nord Trøndelag Fylkeskommune Notodden kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Oslo kommune Rana kommune Rennebu kommune Rindal kommune Rollag kommune Rygge kommune Røyken kommune Sandnes kommune Selbu kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Smøla kommune Snillfjord kommune Stavanger kommune Stjørdal kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sørum kommune Telemark fylkeskommune Tingvoll kommune Tinn Kommune Troms fylkeskommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tydal kommune Vanylven kommune Ås kommune KS KommIT

29 SvarUt og Altinn

30 AGENDA KommIT på Kommune 2020 Felles kommunal IKT-arkitektur Felleskomponenter Kommunale Felleskomponenter Nasjonale Felleskomponenter

31 De nasjonale felleskomponentenes funksjonalitet Forvaltere ID-porten 1.Tilbyr autentisering av personer på sikkerhetsnivå 3 og 4. 2.Tilbyr direkte integrasjon med tjenesteeiere (andre nettsteder) 2.Totalt 70 ulike funksjoner/egenskaper som kan gjenbrukes i de ulike tjenestene Funksjoner som baseres på informasjon fra andre registre 1.Identifisere registreringsenheter (selskaper m.v.) 2.Forsyne informasjon til alle offentlige og tilknyttede registre Matrikkelen 1.Tilbyr meldingsboks, informasjonsportal og sluttbrukersystemtjenester Enhetsregisteret Folkeregisteret 1.Sikre og registrere informasjon om eiendomsopplysninger 2.Klargjøre grenser og eiendomsforhold 3.Gjør informasjonen tilgjengelig for en søker 4.Motta oppdateringer fra kommuner 1.Forsyne både offentlige og private virksomheter med informasjon 2.Registrere og identifisere innbyggere, fødselsnummere, bosted m.v. Registre med funksjonalitet på toppen

32 Forvaltere Styring De nasjonale felleskomponentenes styring Styring: Føringssettende organer/ instanser, andre føringer som lovverk Skattedirektoratet Miljøverndep., matrikkellov og forskrifter Nærings- og handelsdep. DiFis stryringslinje, ID-portens styringsog brukerråd Forvalting: drift, utvikling, iverksettere og fasilitatorer av initiativ Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

33 De nasjonale felleskomponentenes forretningsmodeller Tjenesteeier: Den som eier en enkelt tjeneste nedstrøms fra NFKene Distributør: En som bruker og evt. foredler informasjon i sitt virke Tjenesteflyt Kontantstrøm Finansierende instanser NFKer Kunder Kundenes kunder (kun relevante) Utv. Drift og forvaltning: DiFis post 22 i statsbudsjettet Drift av E-ID: post 23 i statsbudsjettet ID-porten Tjenesteeiere > autentiseringer per år Tjenesteeiere < autentiseriger per år Brønnøysundregistrene (finansieringsmodell ikke fastsatt, til vurdering) Tjenesteeiere (NAV, helsedir.,lånekassen mv.) Stortingsproposisjon 1 Enhetsregisteret Distributører Brukere bestiller utskrifter, datauttrekk mm. Bestillere (innbyggere, bedrifter mm) Kartverkets driftsbudsjett i Statsbudsjettet Matrikkelen Andre brukere Kommuner (bruker og oppdaterer matrikkelen gratis) Bestillere (innbyggere, bedrifter mm) Skatteetaten, samvirkende etater og innbyggere Folkeregisteret 8 statlige virksomheter Komersiell distributør Offentlige og private aktører

34 De nasjonale felleskomponentenes planlagte utviklingsløp ID-porten 4 nye versoner i året Endringer i teknisk plattform og driftsavtaler Støtte for personer uten fødselsnummer og utenlandske brukere Felles teknisk løsning for signering Tilpasning til mobil og nettbrett Støtte for tredjeparts innlogging (Altinn) Moden plattform : Medio 2014 Videreutvikling av SaaS: 2017 Videreutvikling av PaaS: 2017 Videreutvikling av Iaas: 2017 Bruk av skyteknologi: 2017 Enhetsregisteret Videreutvikling av elektroniske tjenester Samordnet registermelding Elektronisk utsendelse av vedtak Datakvalitet Nytt felles saksbehandlingssystem for hele br.reg. Matrikkelen 3 nye versjoner i året Ny løsning for endring av kommunegrenser Nytt API E-tinglysing Historikk (fullføres 2013) Tilrettelegging for overføring av informasjon fra skattemyndighetenes register Folkeregisteret Program For Modernisering: Hovedprosjekt Innføring av ny personidentifikator NB: Lite dokumentasjon om planlagte milepæler

35 De nasjonale felleskomponentenes avhengigheter: Enhetsregisteret Situasjonsbilde: 80% av alle kommuner og etater hadde i 2012 avtale om gjenbruk av grunndata gjennom en løsning som tilbyr gratis tilgang til grunndata ID-porten Hvordan enhetsregisteret bruker andre NFKer: Brukes til innlogging Altinn/nettbasert registrering Tilknyttede registre: Regnskapsregisteret Brukes til nettbasert registrering Konkursregisteret Revisorregisteret Aa-registeret MVA-registeret Stiftelsesregisteret Enhetsregisteret Enhetsregister et Folkgeregisteret Foretaksregisteret Matrikkelen Matrikkelen Kontrollerer adresser opp imot matrikkelen Finnes et godt etablert samarbeidsforum hvor deltakerne er: Syv tilknyttede registerene Kartverket Folkeregisteret Folkeregiste ret Oppslag/registrering av rolleinnhavere NHD

36 De nasjonale felleskomponentenes avhengigheter: Matrikkelen Situasjonsbilde: Innhold I matrikkelen oppdateres ute i landets kommuner. Det finnes tre oppdateringsklienter: ID-porten Hvordan matrikkelen bruker andre NFKer: Ingen informasjon 2 utviklet av eksterne leverandører Én gratisklient utviklet av kartverket Ingen informasjon Utveksler også data til: Posten Enhetsregisteret Enhetsregister et Har tilgang til web servicestjenesten til enhetsregisteret Kirkesogn Matrikkelen Matrikkelen Folkeregisteret Folkeregiste ret Ingen informasjon

37 De nasjonale felleskomponentenes avhengigheter: Folkeregisteret Situasjonsbilde: Vedtak fra andre offentlige myndigheter registreres basert på melding fra den aktuelle vedtaksmyndighet. ID-porten Hvordan folkeregisteret bruker andre NFKer: Ingen informasjon Ca offentlige og private virksomheter har tilgang på informasjon fra registeret. Ingen informasjon Matrikkelen Enhetsregister et Ingen informasjon Matrikkelen Adresser I folkeregisteret oppdateres gjennom daglig ajourhold fra matrikkelen Folkeregisteret Enhetsregisteret Folkeregiste ret

38 De nasjonale felleskomponentenes avhengigheter: ID-Porten Situasjonsbilde: Består av: MinID BankID BuyPass Commfides MinID står for 97% av alle innlogginger Er nødt til å dekke behovene til tjenesteeiere da ID-porten inngår som en del av deres tjenesteproduksjon ID-porten Enhetsregisteret Hvordan ID-Porten bruker andre NFKer: Enhetsregister et Del av felles plattform for tjenesteproduksjon. Derfor avhengigheter på de fleste omr. Ingen informasjon Gir tilgang til mer enn 200 offentlige tjenester, samt en del kommersielle Matrikkelen Matrikkelen Ingen informasjon Folkeregisteret Folkeregiste ret Henter ut data om adresser

39 De nasjonale felleskomponentenes avhengigheter: Altinn Situasjonsbilde: Per 2012: 39 statlige etater (inkl. Kommuner og fylkeskommuner) bruker Altinn for å drifte sine skjemaer. ID-porten Relasjon til andre NFKer: Del av felles plattform for tjenesteproduksjon. Derfor avhengigheter på de fleste omr. Benyttes mest av næringslivet, men også privatpersoner 3,5 millioner unike brukere har registrert profil i Altinn 160 millioner digitale skjemaer er sendt gjennom Altinn siden starten Inneholder 429 digitale skjemaer og tjenester Enhetsregisteret Matrikkelen Matrikkelen Enhetsregister et Bruker informasjon for styring av rettigheter/tilganger i Altinn Ingen informasjon Folkeregisteret Folkeregiste ret Ingen informasjon

40 Forvaltere Finansieringsproblematikk: Altinn og ID-porten har to ulike forvaltere, Difi må finansiere alt samarbeide til felles prosjekter Forskjellige forvaltere Del av felles plattform Br.reg. har ingen bevilgning til felles prosjekter: Folkeregisteret Finansieringsproblematikk hvor DiFi må finansiere samarbeid Enhetsregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

41 Forvaltere Finansieringsproblematikk: Det er ikke klarhet i hvem som skal betale for samarbeide om nasjonale felleskomponenter 3. Hvordan finansiere? Kartverkets oppgave? Forskjellige forvaltere Økt behov for finansiering (eks. Driftskostnader, utviklingskostnader) Dersom økt samspill mellom matrikkelen og NFKer Del av felles plattform Br.reg. har ingen bevilling til felles prosjekter: Finansieringsproblematikk hvor DiFi må finansiere samarbeid Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

42 Forvaltere Samarbeidsproblematikk: Fagmiljøenes prioriteringer må inkluderes i utformingen av samarbeid mellom NFKene Disse må også hensyntas! De er avhengig av tilgang på informasjon fra NFKer på en forutsigbar måte Fagmiljøer Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

43 Forvaltere Samarbeidsproblematikk: Det mangler felles målbilder for NFKene. Den enkelte forvalter styrer utviklingen Disse må også hensyntas! Det mangler felles målbilder: De er avhengig av tilgang på informasjon fra NFKer på en forutsigbar måte Den enkelte forvalter styrer utviklingen Fagmiljøer Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

44 Forvaltere Samarbeidsproblematikk: Det er mangelfull kommunikasjon rundt utviklingsplaner for NFKene Fagmiljøer Disse må også hensyntas. De er avhengig av tilgang på informasjon fra NFKer på en forutsigbar måte Det mangler felles målbilder: Den enkelte forvalter styrer utviklingen Mulig manglende kommunikasjon om utviklingsplaner: Nyhetsbrev om beslutninger er ikke nok Fører til mye dobbelt utvikling, Eks: sikker post / meldingsboks altinn Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Nasjonale felleskomponenter

45 Vi tenker digitalt, jobber nasjonalt og gjennomfører lokalt!