- Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ

Transkript

1 Er samstyring svaret? - Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ Tone Marie Nybø Solheim, kons Områdedirektør forskning, innovasjon og digitalisering

2 Innbyggerforventninger.l kommunen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og rea Bl Tilbyr alle relevante tjenester digitalt Tilpasser tjenestene Bl mia behov Gjør det enkelt og intuibvt å finne fram Kommuniserer på et klart språk Gjenbruker opplysninger om meg Tilbyr meg enkel Blgang Bl alt mia anliggende med kommunen Gir meg reell kontroll på egne data Misbruker ikke informasjon om meg

3 Forventninger fra innbyggere og næringsliv

4 Hva snakker vi om? 428 kommuner ansaae ca 200 ulike systemer pr kommune

5 KS digitaliseringsarbeid ü Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren ü KommIT: Program for IKTsamordning i kommunesektoren ut 2015 ü KS interessepolibske posisjoner på digitaliseringsområdet

6 6 tverrgående satsingsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokument-håndtering Personvern og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering 3 sektorielle satsingsområder: Helse og velferd Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

7 KommIT Samordning i kommunesektoren utvikle løsninger, standarder og felles kommunal IKT-arkitektur Samordning stat/kommune inibere og delta i nasjonale utviklingsprosesser Økt kommunal IKT-kompetanse etablere playorm for kompetanseheving Utrede frambdens utviklings- og forvaltningsenhet forberede et vedtak om deae

8

9 KS - behov for økt satsing på samordning U[ordringene vi står overfor på digitaliseringsområdet krever samordning av hele offentlig sektor. VikBge Bltak må bli gjennomført i en koordinert samhandling mellom stat og kommune på områder der kommunesektoren er sterkt involvert. Vi ser at samhandling mellom staten og kommunal sektor på digitaliseringsområdet forutseaer at: Nasjonale felleskomponenter blir lagt Bl reae for kommunal bruk Staten involverer kommunal sektor i sine satsninger og strategier Kommunal sektor etablerer mekanismer for å ivareta sine interesser i samarbeidet med staten KS Hovedstyre

10 Direktoratets forslag Bl styrket gjennomføring

11 «Målet er økt gjennomføringsevne En styringsmodell som tar hensyn Bl det formelle ansvaret aktørene har hver for seg Aktørene styrer nasjonal utvikling samlet der det er hensiktsmessig»

12 «Styringsmodellen må utvikles over Bd og ta utgangspunkt i en videreføring av de arenaene og den strukturen som er etablert i NUFA og NUIT samt styringsgruppen for «Én innbygger - én journal». Det vikbgste bidraget er viljen hos aktørene Bl å prioritere helhetlig, noe prosessen i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten har vist at sektoren har.»

13 KS og kommunesektorens innspill

14 U[ordringene for kommunal sektor Behov for styrking og utvikling Samordning og integrasjon Anskaffelse av stabile og sikre systemer Sikre god samhandling og kommunikasjon internt og ut mot sentrale samarbeidspartnere Bilde: event.dnd.no

15 Vi trenger KompaBble systemer som kan sikre nødvendig kontakt og samhandling på individ og strukturnivå Felles forpliktende rammeverk som avklarer styring, innhold, lovverk og økonomi for IKT i kommunesektoren Felles rammeverk for alle sektorer av kommunenes virksomhet Kompetanseutvikling og styrking i kommunene Økt standardisering og nasjonal ledelse av IKT-området

16 Intensjonen «Vi vurderer det som nødvendig at det fra sentralt hold utvikles en helhetlig, koordinert og styrket satsing. Vi vil fremheve at deae må gjøres i samarbeid med sikte på samstyring, fremfor at staten ensidig skal styre alt. SamBdig vil det være vanskelig å oppnå gode løsninger uten god koordinering. Det kan derfor vær nødvendig å benyae en form for sentral dirigering i et samstyringsregime.»

17 Finansiering «Forutsetningen må være kostnadsberegninger av ulike type kostnader, fullfinansiering av nye oppgaver, og at betydelige kostnader Bl etablering av felles løsninger dekkes av staten. Det bør etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering eaer type akbvitet.»

18 ForskrihsfesBng «Det er vanskelig å se behovet for et hjemmelsgrunnlag knyaet Bl digitalisering av tjenester hvis det er gode modeller for samstyring. Ulempen med et hjemmelsgrunnlag for tvang kan være direkte statlig styring på innretningen av kommunale oppgaver uten at Bd, kompetanse og ressurser blir Blstrekkelig ivaretaa. En annen ulempe kan være at hensynet Bl lokale variasjoner ikke blir Blstrekkelig vurdert og taa hensyn Bl.»

19 Organisering HOD Direktoratet for e-helse «Strukturen sikrer beslutninger og gjennomføring. Det vikbgste er at IKT-utvikling skal understøae kommunale tjenester, og det lokalpolibske handlingsrommet fremdeles må være stort Bl å u[orme tjenester eaer kommunens behov.» ehelse styret Strategiutvalg ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring Fagutvalg ehelse helsefag, arkitektur, standarder Styringsgruppe helsenorge.no Styringsgruppe FIA Styringsgruppe nn

20 «De som i aller minst grad deltar, er kommunene, og særlig de små» «KommunepoliBkere går seg ohe bort i villfarelsen at det er verdifullt å bestemme noe fordi de har muligheten» - feilslutning når avisen synes å mene at digitaliseringen vil gå raskere om staten overstyrer - evalueringen av Difi understreket neaopp at staten selv sliter med å samordne egne etater