Ny by - ny flypass: Utredning av alternativer for byutvikling ved bygging av ny flyplass i Bodø

Transkript

1 Utvikling Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Ny by - ny flypass: Utredning av alternativer for byutvikling ved bygging av ny flyplass i Bodø Sammendrag Regjeringen har gitt Avinor i oppdrag å utarbeide en samfunnsøkonomisk analyse for ny flyplassløsning i Bodø, hvor også ikke-prissatte virkninger skal analyseres. Analysen skal ta hensyn til at de to alternativene gir ulike muligheter når det gjelder byutvikling. Analysene skal inneholde nytte og kostnader for perioden Nyttekost-analyse av byutviklingsalternativer er ikke gjort tidligere og metodisk krevende å gjennomføre innenfor rammen av Rundskriv 109/14 og «Veileder for samfunnsøkonomiske analyser.» Alternativ 0 er å bygge nytt rullebanesystem ca. 80 meter parallelt av eksisterende. Alternativ 1 er å bygge ny flyplass ca. 900 meter lenger syd - ca. 2 km. diagonalt fra dagens flyplassterminal - og dreie rullebanen 8 grader mot øst. Avinor ba Bodø kommune utarbeide scenarier for byutvikling frem mot 2065 for de to flyplassalternativene. Bodø kommune engasjerte Asplan Viak og Nordic Architects m.fl., til å bistå i å utvikle byutviklingsscenariene og beregne utbyggingskostnader for områdene. Utredningen vil inngå som en del av grunnlaget for Avinors samfunnsøkonomiske analyse. Arbeidet har skjedd i godt samarbeid med Avinor og Forsvarsbygg/Skifte eiendom. Av utredningen fremgår alternativenes fordeler og ulemper tydelig. Alt. 1 er kvalitativt og kvantitativt den mest hensiktsmessige løsningen i et byutviklingsperspektiv. Avinor har sendt utredningen til ekstern kvalitetssikring og samfunnsøkonomisk beregning. Dette har utløst behov for en tilleggsanalyse for alt. 0. Dette er primært knyttet til flystøyproblematikk og at rapporten ikke spesifiserer plassering av boliger i fase 4, hvilket ikke gir et tilfredsstillende grunnlag for kost/nytteberegninger. Rådmannen vil komme tilbake til bystyret med en ny sak når tilleggsanalysen foreligger.

2 Saksopplysninger 14. juni 2012 vedtok stortinget at Bodø Hovedflystasjon skal avvikles og at nasjonens nye kampflyvåpensystem F-35 - skal konsentreres på Ørlandet. I tillegg skal det etableres en fremskutt operasjonsbase på Evenes. I perioden frem til avvikling av flystasjonen, vil Forsvaret fortsatt opprettholde en vesentlig grad av aktivitet på flystasjonen i Bodø. NATO-oppdraget Quick Reaction Alert (QRA,) vil løses på F-16- plattformen tentativt til 2022/23. Deretter vil gjenværende forsvarsaktivitet inne på flyplassområdet begrense seg til 330-skvadronen. I 2014 gjennomført Forsvaret en levetidsforlengelse av eksisterende rullebane. Dette medfører en anslått forlenget levetid med lav operativ risiko i 7 år, og med behov for nytt rullebanesystem innen år. Løsningen gir ikke restlevetid ut over 15 år. Når Forsvaret har flyttet fra flystasjonsområdet, vil det frigjøres omfattende arealer til sivile formål behandlet Stortinget Meld. St. 26 Nasjonal transportplan I kapittel slås det fast at det i planperioden skal startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø meddelte regjeringen i en pressekonferanse på Bodø lufthavn at det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av ny lufthavn i Bodø mottok Bodø kommune svar fra SD på brev sendt vedrørende saken. I brevet ble kommunen orientert om oppdraget og at den skal involveres i arbeidet.16.3 mottar Avinor sitt oppdragsbreve fra SD. Avinor gjennomfører 2 arbeidsmøter med Bodø kommune, representert ved. rådmann, ordfører, byplansjef, utviklingsdirektør og prosjektleder. Møtene finner sted 23.3 og I og mellom møtene ble det utarbeidet en skisse til arbeidsopplegg for oppdraget gjennomførte Avinor møte med SD for å gjennomgå opplegget. Frist for leveranse blir satt til 1.5, men leveranse skjer først 4.5 pga. av helligdag og helg. Etter interne drøftinger i prosjektgruppen og administrativ ledelse, besluttes det, i sak 6/15, i den administrative styringsgruppen at det skulle lyses ut et anbud om bistand til å utarbeide byutviklingsscenariene gjøres tilbudsåpning og 24.6 orienteres Asplan Viak om at deres tilbud er antatt. Tirsdag 30.6 gjennomføres oppstartsmøte og workshop 1, hvor fremdriftsplan og rammen for oppdraget avklares nærmere. I forkant av dette har administrasjonen gjort et omfattende forarbeid. Det vært gjennomført flere workshoper og møter i arbeidet med rapporten. Deltagere i dette arbeidet har vært representanter fra prosjektgruppen, ekstraressurser fra byplan, byplansjefen og utviklingsdirektøren. Endelig versjon av rapporten ble levert Det er nå igangsatt et arbeid med en tilleggsanalyse for alternativ 0

3 Vurderinger Utredningen slår fast at bygging av ny flyplass helt ut i sjøkanten i syd åpner en enestående mulighet for å konsentrere Bodøs videre byutvikling på Bodø-halvøya. Når deler av flyplassområdet frigis, vil området gi plass for byens behov for nye boliger og arbeidsplasser over 50 år. I utredningens alternativ 1 vises hvordan man kan legge opp en slik byutvikling med plass til boliger og arbeidsplasser. Det er i rapporten antatt at 20 % av boligbyggingen vil foregå spredt i øvrige deler av byen. Dette forholdstallet er opprettholdt i begge alternativer for å gjøre det metodisk konsistent. Stor befolkningsvekst krever mer konsentrerte byer Bodø har i dag innbyggere og det er regnet med at folketallet i løpet av kommende 50 år vil stige til Det er i dag arbeidsplasser. Dette vil øke med Den eldre delen av befolkningen vil øke fra 9 % til 15 %. Dette stiller kommunen overfor nye utfordringer ikke bare med økt omsorgstilbud, men med tilrettelegging av gode bomiljø for ulike grupper. Stilt overfor disse utfordringene og overordnede mål om redusert klimagassutslipp, blir det nødvendig å tenke nytt i byutviklingen. Fremtidens byer må bygges konsentrert, slik at det blir korte avstander mellom alle hverdagens gjøremål, mindre behov for reiser og mulighet for et kollektivtilbud som reduserer behovet for å bruke bil. Konsentrert by med økt mulighet for sosialt liv, stiller krav til kvalitet i bomiljøet, et utbygget servicetilbud og gode møteplasser og rekreasjonsområder. I alternativ 1 er det vist hvordan en kompakt byutvikling på det tidligere flyplassområdet kan bli en naturlig forlengelse av det sentrale Bodø sydover mot Saltfjorden. På begge sider av en akse fra Bodø sentrum og til nytt tyngdepunkt i syd, bygges bymessige nabolag. Sentralt på denne aksen utvikles et næringsområde for kunnskapsbasert virksomhet, forskning og undervisning. Boligområdene rammes inn av brede, grønne drag. I øst videreutvikles grøntdraget fra Bodøsjøen over Rønvikjordene og opp til Bodømarka. I vest bygges det opp et bredt grøntdrag fra Saltfjorden i syd over Hernesryggen til Hammervika i nord. De grønne dragene blir viktige, både som rekreasjonsområder, som grønne lunger rundt den tette byen, og som klimaskjermer som demper vinden gjennom området. Det er innenfor dette området at den smarte byen kan utvikles.

4 I forbindelse med ekstern kvalitetssikring har området for kunnskapsintensiv næringsliv blitt flyttet noe sørover og boliger flyttet nordover, slik at scenariet holder seg innenfor «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)» Ny havn og store næringsområder Den vestre delen av det tidligere flyplassområdet reserveres for havn og næringsvirksomhet. Byen har mangel på næringsområder og spesielt på tomter som kan møte fremtidige muligheter for ny næringsetablering. Ved Langstranda er det mulighet for et stort industriområde som kan være attraktivt for ny virksomhet som trenger sjøkontakt, f.eks. foredling av sjømat eller Offshore tilknyttet industri og service. Når flyplassen flyttes, åpnes også mulighet for å anlegge ny havn på Langstranda. Arealene i Rønvikleira vil på sikt bli for små og en ny havn åpner muligheter for å videreutvikle Bodøs rolle som knutepunkt for godstransport. Hvis det legges godsspor ut til området, kan det utvikles et komplett, intermodalt knutepunkt. Ved den nye havna kan det tilbys betydelige landside arealer. Beliggenhet mellom ny havn og ny lufthavn kan bli meget attraktivt for logistikkbedrifter. Separate gang- og sykkelveier Fra Bodø sentrum forlenges Hernesveien, Hålogalandsgata og Bankgata over mot den nye byen og oppgraderes for gang- og sykkeltrafikk helt ut mot Saltfjorden i syd. Den smarte byen er tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk som første prioritet. Egne traséer innbyr til å gå eller sykle. Et finmasket kollektivnett Hålogalandsgata og Bankgata blir også viktige akser i et kollektivnett som kan legges så tett at alle kan nå en holdeplass innenfor 300 meter. De nye busslinjene trekkes videre utover til ytre byområder. Dette gir god tilgjengelighet til de mange arbeidsplassene som kan bygges ut på det tidligere flyplassområdet. Finmasket kollektivnett med hyppige avganger blir mulig fordi byen blir kompakt.

5 I alternativ 0 vises mulighetene for byutvikling hvis flyplassen etablere 80 meter parallelt av dagens plassering. Rullebanen sideforskyves 80 meter, men den sivile delen av lufthavnen forblir der den er boliger: Utsikt mot Saltfjorden, men belastet med flystøy Flystasjonens område ut mot Saltfjorden kan bli et boligområde med mange kvaliteter. Avstanden til sentrum blir mye lengre enn i alternativ 0 og det bør derfor bygges så konsentrert at det blir tilstrekkelig grunnlag for egne skoler og å drive et effektivt kollektivtilbud. Hvis det i gjennomsnitt bygges 8-10 boliger pr. dekar, kan det bli plass til boliger i dette området. Hele dette boligområdet vil ligge i gul flystøysone. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene kan tillate boligbygging, men i den delen av gul sone som kommer nærmest inn mot rød sone (dvs. mellom Lden 57 db og Lden 62 db), vil det erfaringsmessig bli vanskelig å oppfylle støyretningslinjens krav til maksimalstøy på uteområdene. Det vil måtte vurderes hvor vidt det er riktig å planlegge så store boligområder i en støybelastet sone. Denne problematikken er en viktig årsak til behovet for en tilleggsanalyse. Boligområdet er langt og smalt og bebyggelsen vil følgelig bli som en «bånd-by», med lange avstander og mye trafikk. Det er antakelig ikke mulig å redusere bilkjøring like mye i dette alternativet som i alternativ arbeidsplasser Områder som kan frigis til bebyggelse, men som blir liggende i rød støysone, kan med fordel utnyttes til næringsbebyggelse primært lager og industri, fordi områdene ligger litt perifert i byen. I deler av disse områdene har Forsvaret bebyggelse som kan vurderes for etterbruk for f.eks. industri eller lager. Næringsområdene i alternativ 0 er til sammen 430 dekar. Dette kan gi plass til arbeidsplasser. På papiret er dette, sammen med eksisterende arealreserve, tilstrekkelig areal, men byen vil mangle areal som er egnet for etablering av større virksomheter. Attraktiv strandsone Strandsonen langs Saltfjorden har potensial for å bli et attraktivt friluftsområde for hele byen og det vil bli mulig å anlegge en kyststi fra Bodøsjøen, rundt hele Hernesskagen og forbi Langstranda til Bodø sentrum. Veinett og kollektivnett Området betjenes med en samlevei langs rullebanen og stikkveier ned til boligene. Kombinasjon av busslinjer som følger samleveien til sentrum og lokal busslinje gjennom boligområdene gir god flatedekning og hurtig fremføring, men befolkningsunderlaget blir ikke stort nok til å drive et like godt kollektivtilbud som i alternativ 1. Videre utbygging på dyrka mark, i perifere områder eller som fortetting i sentrum boliger på Flystasjonens område vil dekke boligbehovet frem til midtveis i perioden For videre utbygging er det vist utbygging av 3100 boliger på Rønvikjordene. Dette er velegnet boligområde som vil dekke boligbehovet frem mot 2055, men utbyggingen vil skje på dyrka mark. Videre frem mot 2065, vil Bodø ha en underdekning på ca boliger. I rapporten er ikke det skissert noen løsning for disse boligene. Dette inngår nå som en del av arbeidet med tilleggsanalysen.

6 Konklusjon Bærekraftig byer handler om byer som er gode å leve, arbeide og bevege seg i, der det samtidig skjer en positiv økonomisk verdiskaping og der klimagassutslippene reduseres. I understående tabell er det to byutvikligsalternativene sammenstilt og vurdert opp mot de tre viktigste aspektene i en bærekraftig byutvikling: sosial utvikling, miljømessig og økonomisk utvikling Bærekraftig byutvikling Alternativ 1: Med ny flyplass Alternativ 0: Med dagens parallellforskjøvet flyplass SOSIALE ASPEKT Kompakt by Bomiljø og mangfold Sosiale arenaer Møteplasser og knutepunkt En kompakt by vil bedre kunne legge til rette for kort reisevei mellom bolig, næring og handel, samt parker og rekreasjonsområder. Høyere befolkningstetthet vil tilrettelegge for et mer variert bomiljø og dermed en mer sammensatt befolkningsgruppe (integrering). Urbant kvaliteter med flere møteplasser og sosiale knutepunkter Videreføring av båndbyprinsippet gir større avstand mellom bolig, næring og handel, skole etc. Lavere befolkningstetthet. Adskilte boligområder kan gi mer segregert befolkningssammensetning Suburbane kvaliteter, noe mer spredte møteplasser MILJØMESSIGE ASPEKT Arealbeslag Transportbehov Sykkelvennlig Godstransport Blå-grønne strukturer Lokalklima Mer effektiv arealbruk. Utvikling av allerede utbygde arealer. Markagrensen berøres ikke Mer effektiv transportsystem gir mindre privattrafikk og mindre utslipp. Effektivt, finmasket kollektivsystem Topografi (flat) og korte avstander er egnet til å oppnå høy sykkelandel. Gir mulighet for å etablere ny havn på Langstranda som kan koples opp på ny lufthavn Tilrettelegger for blå-grønne arealer Noen boliger i vindutsatte områder. For å dekke framtidig boligbehov kan dyrka jord eller Bodømarka måtte bli vurdert å tas i bruk. Mindre bidrag til utvikling av Bodø sentrum. Større vekst i randsone. Spredt bosetting, mer privatbilisme. Lengre avstander innbyr i mindre grad til økt sykkelandel. Begrenset mulighet for havneutvikling i Rønvikleira Bevarer kysten i syd Noen boliger i vindutsatte områder.

7 Støy Energiforbruk Energiforsyning Stasjonært energibehov ØKONOMI Verdiskapning Kostnadseffektivitet (Investering og drift) Sosial infrastruktur Vegetasjon som skjermer Som følge av at rullebanen er flyttet lenger mot øst, berøres færre eksisterende boliger av flystøy. En del nye boliger rammes av støy Mulighet til klimanøytral by. Bedre forutsetninger for å redusere klimagassutslipp. Lettere å etablere smarte løsninger som bildeling og sentrale parkeringsplasser Utbygging av fjernvarme kan bli mer kostnadseffektiv Avhengig av ambisjonsnivå. Plusshus kan i dag oppnås for nesten alle bygningskategorier. Mer utfordrende for kompakt bebyggelse Godt potensial for næringsutvikling 20 % lavere investeringsbehov på vei og teknisk infrastruktur enn alt 0 20 % lavere driftskostnader for kommunal vei Høyt investeringsbehov både alternativ 1 og alternativ 0 Rullebanen ligger mellom boligområdene. Dette resulterer i at flere eksisterende og de fleste nye boliger berøres av flystøy Mindre kompakt by gir større transportbehov og høyere biltetthet. Vanskeligere å redusere klimagassutslipp. Utbygging av fjernvarme kan bli mindre kostnadseffektiv Avhengig av ambisjonsnivå. Begrensede utviklingsmuligheter 20 % høyere investeringsbehov på vei og teknisk infrastruktur enn alt 1 20 % høyere driftskostnader for kommunal vei Rapporten viser at Bodø står overfor betydelige arealutfordringer i de kommende tiårene. Dersom byen skal ha en bærekraftig utvikling av dagens flyplassområde være det viktigste grepet for å oppnå dette. I alt. 0 står vi overfor krevende miljømålkonflikter hvor blant annet klimagassutslipp, jordvern og markavern vil stilles opp mot hverandre. Rådmannen kommer tilbake til bystyret med en egen sak om tilleggsanalysen. Saksbehandler: Daniel Bjarmann-Simonsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør

8 Trykte vedlegg: Utredning: «Ny by ny flyplass: Alternativer for byutvikling ved bygging av ny flyplass i Bodø» Utrykte vedlegg: Kostnadsoverslag etter Anslagsmetoden alt. 0 Kostnadsoverslag etter Anslagsmetoden alt. 1 Møtereferater styringsgruppen, adm. styringsgruppe og prosjektgruppen for perioden Bodø kommunes brev til Statsministerens kontor, m.fl. departementer Svarbrev fra SD til Bodø kommune Oppdragsbrev fra SD til Avinor Notat arbeidsopplegg Avinor mai 2015