Orientering om planveileder for utarbeiding av kommunedelplan for etterbruk av flyplassområdet

Transkript

1 Byplan Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Plan, næring og miljø Formannskapet Bystyret Orientering om planveileder for utarbeiding av kommunedelplan for etterbruk av flyplassområdet Rådmannens forslag til innstilling Planveileder for kommunedelplan for etterbruk av flyplassområdet tas til orientering og legges til grunn for videre planprosess Sammendrag Styringsgruppen for «Ny by Ny flyplass» vedtok våren 2016 at Byplan skal utforme en planveileder for arealplanleggingen av den nye bydelen. Oppstart av dette arbeidet ble informert gjennom orienteringssak i Bystyret i oktober 2016 (RS 27/16). Denne planveilederen skal være et forberedende dokument for den kommende planprosessen i utformingen av en kommunedelplan for etterbruken av eksisterende flyplassområde. Etablering av ny sivil lufthavn skal planlegges gjennom en separat planprosess for områderegulering. Det resterende arealet til byutvikling skal planlegges gjennom kommunedelplanen (figur 1). Begge planene har oppstart parallelt høsten Planveilederen gjør rede for gjennomføringen av planprosessen steg for steg, og viser til når ulike avgjørelser bør tas i arbeidet med den nye kommunedelplanen. Blant annet beskrives det hvilke analyser og utredninger det er behov for i kunnskapsinnhentingen, og som dermed skal danne grunnlaget for hvilken arealbruk ulike områder skal ha. Planveilederen viser også til organisering av planarbeidet, og hvordan medvirkningen bør foregå blant offentlige og private aktører. Planveilederen fastslår ingen premisser eller konklusjoner, men den belyser alle relevante tema og beslutninger som må drøftes i det kommende planarbeidet.

2 Figur 1: Illustrasjon som viser de to planprosessene som skal foregå på flyplassområdet. Oppstart av planene går parallelt. Denne planveilederen gjelder for kommunedelplanen for ny bydel. Saksopplysninger Bakgrunn Siden 1952 har Bodøhalvøyas sørvestlige del fungert som hovedflystasjon for Forsvaret. Den 14. juni 2012 ble det gjort et nasjonalt vedtak i Stortinget om å avvikle Bodø Hovedflystasjon. Hovedflystasjonen skal ha sitt hovedsete på Ørland inkludert en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Dette frigir tilslutt hele den gamle flybasens arealer i Bodø til andre sivile formål. Etter beslutningen om nedleggelse av Flystasjonen har man sett på alternative muligheter for å reetablere ny rullebane siden eksisterende er i dårlig forfatning. I 2014 ble det investert i oppgradering av rullebanen, noe som utsetter behovet for ny med omtrent ti år. Dermed må Bodø lufthavn ha ny rullebane innen Dette gjøres enklest ved å parallellforskyve rullebanen 80 meter syd for å tilfredsstille moderne krav til plassering. Bodø kommune lanserte et alternativ med å flytte rullebane og ny sivil lufthavn omtrent 900 meter, helt på sydvest-spissen av Bodøhalvøya. Med dette alternativet kan Bodø bedre utnytte det gamle arealet tilhørende sivil lufthavn og Hovedflystasjonen til byutvikling. I tillegg til å få en mer sammenhengende by, vil en lufthavn i sørvest, med en dreining 8 øst-vest i forhold til dagens plassering, flytte innflygningen og støyutbredelse betydelig fra eksisterende bybebyggelse. Sistnevnte alternativ har vært ført under det prosjektet «Ny by Ny flyplass» som det foretrukne. Prosjektet startet opp for fullt 2014, og Bodø kommune har siden jobbet aktivt med å utrede begge lokaliseringsalternativene opp mot hverandre. Dette arbeidet resulterte i at Samferdselsdepartementet i 2015 ba Avinor om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av ny lufthavn i Bodø med utgangspunkt i de to alternative plasseringene. Asplan Viak og Nordic har i samarbeid med Bodø kommune utarbeidet en rapport som beskriver de to lokaliseringsalternativene og deres prissatte og ikke prissatte konsekvenser for byutviklingen i Bodø. Denne rapporten danner grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysen utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt (TØI)

3 og Møreforskning Molde på oppdrag fra Avinor. Denne analysen er nå en del av Nasjonal Transportplan (NTP) som ble vedtatt juni 2017, og som anbefaler flytting av sivil lufthavn til det sørligste lokaliseringsalternativet. Arealplanleggingen for etterbruk av flyplassområdet For å planlegge den overordnede arealbruken av eksisterende flyplassområdet er det avklart at det skal pågå to planprosesser, orientert gjennom PS 34/2017. Etter vedtak av NTP har Avinor fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet med å planlegge ny sivil lufthavn i Bodø. Bodø kommune har tilsluttet seg til Avinors gjennomføringsplan og ønske om å utarbeide en områderegulering av ny lufthavn. I henhold til foreslått gjennomføringsplan vil det bli formel planoppstart av områderegulering for ny lufthavn i siste kvartal av 2017, og planarbeidet vil bli et samarbeid mellom Bodø kommune og Avinor. Det tas sikte på å få vedtatt områdereguleringen i 2019, og i planen skal det kun reguleres for flykritiske funksjoner tilhørende lufthavndriften. Byplan har fått i oppdrag fra Ny by Ny flyplass-prosjektet om å utarbeide en planveileder som skal beskrive planprosessen for arealplanleggingen av hele det nye byutviklingsområdet der Hovedflystasjonens er lokalisert. Dette blir første steg i planleggingsfasen, og som til slutt har som mål å ende ut i en overordnet kommunedelplan, i tråd med planstrategien, og som skal vise til hvilken overordnet arealbruk de ulike delene av eksisterende flyplassområde skal ha. Planveilederen foreslår en planprosess stipulert til å pågå i en periode på omtrent 4-5 år, alt avhengig av omfanget til planarbeidet underveis. Planprosessen for kommunedelplanen vil ha oppstart i løpet av siste halvdel av Som et ledd i forberedelsene til den overordnede planleggingen skal det tas sikte på å utarbeide retningslinjer for arealplanlegging av den nye bydelen. Det er gjennomført flere workshops det siste året med representanter fra Teknisk avdeling og Næring og utviklingsavdelingen til utforming av disse. Våren 2017 ble det også avholdt en workshop med politikerne i Bodø for å innhente innspill til prosessen. Det skal også opprettes en offentlig nettside der innbyggere også kan komme med sine innspill. Til slutt skal dette settet med retningslinjer vedtas i Bystyret og være med å danne grunnlaget for, og gi retningslinjer, for planleggingen av den nye bydelen. Vurderinger Hensikten med denne saken er å orientere beslutningstakere om planveilederen som skal ligge til grunn for arealplanleggingen av det nye byutviklingsområdet. Planveilederen skal være et forberedende dokument for den kommende planprosessen. En planveileder er i utgangspunktet ikke en del av en standard planprosess, men det er i dette tilfellet vurdert som hensiktsmessig med tanke på planområdets omfang og stiller seg i forkanten av planprosessen (figur 2). Gjennom planveielederen får man på et tidlig stadium utpekt bestemte problemstillinger og vurderinger som må hensynstas i det videre planarbeidet. Planveilederen viser også til hvilke tema planprosessen skal omtale, og hvilke avgjørelser som bør tas på hvilket tidspunkt. Dokumentet beskriver en anbefalt planprosess gjennom tre hovedfaser (figur 3) fra tidlige forberedelser til ferdig planforslag. I planveilederen beskrives hvilke analyser og utredninger som bør vurderes i arbeidet med kunnskapsinnhenting, og som dermed skal danne grunnlaget for hvilken arealbruk ulike områder kan ha. Det fastslås ingen premisser eller konklusjoner, men planveilederen belyser relevante tema og beslutninger som må drøftes i det kommende planarbeidet.

4 Figur 2: Flytdiagram over en standard planprosess der tiden går fra topp til bunn med utarbeidelse av planveilederen øverst.

5 Fase Aktiviteter H2017 V2018 H2018 V2019 H2019 V2020 H2020 V2021 H2021 V2022 Intern planoppstart Samle eksisterende kunnskap Vurdere behov for ny kunnskap Engasjere konsulenter for kunnskapsinnhenting Kunnskapsinnhenting Forankre hovedprinsipper, mål og visjoner Høring av planprogram og formell planoppstart Medvirkningsopplegg Gjennomføre behovsanalyser Sammenstilling av prinsipper, behov og råd Arkitektkonkurranse/mulighetstudie Avgjøre planforslagets innhold Igangsette arbeid med grunnlagsdokumenter Igangsette konsekvensutredning Oppstart utforming av plandokumenter Offentlig ettersyn 1. utkast KDP Oppsummering av høring Offentlig ettersyn ny versjon KDP Oppsummering av høring og justere planforslaget Fremme vedtak av endelig KDP Figur 3: Forslag til en femårig framdriftsplan med nøkkelaktiviteter. Fase 2 Fase 1 Fase 3 Planveilederens disposisjon Som nevnt tar planveilederen sikte på å beskrive en utpekt planprosess, og dokumentet er oppbygd i en logisk rekkefølge. Grovt sett inneholder disposisjonen først en innledende del som beskriver dagens status for planområdet, og behovet for å drive byutvikling etter at Forsvaret har trukket seg ut av området. I tillegg omtales anbefalt organisering og framdriftsplan. Planfasen er beskrevet i tre hovedfaser. Første fase dreier seg om kunnskapsinnhenting som skal danne grunnlaget for ulik arealbruk på området. Dette gjelder både kunnskap om det fysiske miljøet, men også teori om moderne byutvikling og erfaringer fra andre deler av verden. Fase to skal gi et bilde av hovedstrukturen for planområdet. Her inngår gjennomføring av behovsanalyser for ulik arealbruk, og vurdering av hva som skal inn i det nye planområdet. Avgjørelser som for eksempel andel grøntareal, antall skoler, lokalsenterstruktur og andel næringsareal bør tas i denne fasen. Mot slutten av fase to kan trådene samles og man får et hovedbilde på eksempelvis hvor boligområdene, næringsarealene og grøntstrukturen bør ligge, og hovedstruktur for transportnettet og kobling til eksisterende bystruktur. Fasen kan avsluttes med en arkitektkonkurranse for utforming av den nye byen basert på bestemte premisser utarbeidet i denne fasen. Et vinnerforslag kan skape ramme for videre medvirkning og diskusjon. Fase to danner grunnlaget for fase tre hvor det endelig planforslaget for kommunedelplanen skal utformes. Avhengig av detaljeringsnivå skal planforslaget definere hvilken arealbruk som skal tillegges til hvilke områder, og vise hovedstrukturen på det nye byutviklingsområdet. Som en del av planforslaget skal det inngå flere temabaserte hovedplaner som skal bygge opp om utviklingen av området, og gi føringer blant annet for kvartalsutbygging, massehåndtering, sykkelveier, utbyggingsrekkefølge og grøntstruktur. Organisering Planprosessen skal munne ut i en kommunedelplan for det nye byutviklingsområdet inkludert arealet til den nye flyplassen i sørvest. Med en slik overordnet plan inngår det mange arealinteresser, og en stor del av kommunens fagkontorer vil være involvert i prosessen ved ulike

6 tidspunkt. Dette spesielt når det gjelder utredning av arealbehov og behov for ulike funksjoner inn i det nye byutviklingsområdet. Figur 4 viser forslag til organisering av planarbeidet. Hovedansvaret for utarbeiding av kommunedelplanen tilhører Byplan hvor det daglige planarbeidet skal utføres. I tillegg bør det settes opp et planteam i størrelsesorden med rullering av kommuneplanens arealdel med representanter fra Byplan som gjennom hele planprosessen vier store deler av den daglige ressursbruken til dette planarbeidet. Selv om planarbeidet dreier seg kun om arealplanlegging av en del av kommunen, tilsier omfanget med å planlegge en bydel fra grunnen at planteamet må tilføres tilstrekkelige ressurser. Det bør utnevnes en prosjektleder til å lede en gruppe av arealplanleggere hvor ressursbruken vil møtte ligge på opptil tre årsverk avhengig av stadium i planprosessen. Planteamet møtes ukentlig for å diskutere, koordinere og organisere utarbeidelsen av planforslaget til kommunedelplanen for det nye byutviklingsområdet. Planteamet for KDP ny bydel bør også jobbe tett med teamet for områderegulering av ny lufthavn, alternativt delvis overlappende. I tillegg vil det være flere sentrale personer, spesielt fra Teknisk avdeling, som vil være jevnligere involvert gjennom utformingen av plandokumenter som inkluderer veiledere og andre tilhørende temaplaner. Disse kan samles i en arbeidsgruppe, og vil bestå av fagpersoner som til daglig er involvert i planprosesser for øvrig. I en slik gruppe vil man blant annet kunne diskutere forholdene mellom ulik arealbruk og strukturen på disse. Figur 4: Foreslått organisering

7 Konklusjon Rådmannen anbefaler at planveilederen legges til grunn for kommunedelplanen for etterbruken av flyplassområdet. Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Kristoffer Seivåg Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Planveileder for utarbeiding av kommunedelplan for etterbruk av flyplassområdet <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>