Skape en by hvor moderne bruk av tre blir en del av byens positive egenart

Transkript

1 Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 1 av 29

2 INNHOLD DEL 1 INNLEDNING Bruk /status side Bakgrunn Visjn Målsetting Prsjektarbeid DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE Innledning side Knstruksjn Eksteriør Interiør Utmhus Hva er løst av utfrdringer DEL 3 BRUK AV BIOENERGI 3.1 side 9 DEL 4 VIRKEMIDLER 4.1 Generelt side Plan g bygningslven 4.3 Arkitektknkurranser 4.4 Utbyggingsavtaler 4.4 Infrmasjn / kmpetanse DEL 5 RETNINGSLINJER 5.1 Generelle retningslinjer side Retningslinjer fr bruk av tre til byggeri g til ppvarming 5.3 Bydel / større byggeprsjekt m/ kart DEL 6 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I EGNE BYGG 3.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter side 26 DEL 7 LITTERATUR / REFERANSER side 28 DEL 8 VEDLEGG 8.1 Prtkll fra KS-møte side 29 Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 2 av 29

3 DEL 1: INNLEDNING 1.1 BRUK / STATUS Denne veilederen frutsettes å kunne gi økt kunnskap m bruk av tre samt muligheter/ pririteringer mht den videre utvikling av Elverum sm den mderne trebyen i Innlandet. Veilederen sammen med freslåtte retningslinjer, gir en anbefaling sm gjennm videre innarbeiding i kmmunale arealplaner (kmmuneplan, reguleringsplan) kan bli et juridisk redskap fr gjennmføring. Veilederen skal være retningsgivende fr regulerings- g bebyggelsesplaner g brukes aktivt i frbindelse med byggesaker g i nødvendig grad ppdateres ettersm det kmmer ny kunnskap m bruk av tre g evt. nye grep/ pririteringer mht stedsutviklingen. Statkraft Lysaker 1.2 BAKGRUNN Nasjnale g reginale satsinger legger vekt på å utvikle tre sm byggemateriale. Økt bruk av tre har en psitiv relasjn til temaet bærekraftig utvikling g miljø. Det er basert på en frnybar ressurs, g er et CO2 nøytralt materiale. Undersøkelser har vist at de er en klimamessig gevinst ved vergang fra betng til massivtre. Det er ingen frmelle hindringer i Tekniske frskrifter (TEK) fr bruk av tre i fleretasjes byggverk i bymilljø med hensyn til brann. Det er ei nasjnal målsetting å øke trefrbruket pr. innbygger fra 0,55 m3 til 0,75 m3. Dette innebærer at tre i økende grad må benyttes i byene. Det er en frventning m at dette følges pp lkalt. Viken skg- Glass- g trefasade, dagslys Kmmunestyret vedtk i møte 14. desember 2006, iverksetting av et prsjekt fr å synliggjøre hvrdan kmmunale virkemidler kan fremme utviklingen av byen Elverum gjennm mderne bruk av tre. Målsetting fr prsjektet er innarbeidet i denne veilederen (se nedenfr). Videre ble det frmulert følgende resultatmål fr prsjektet: Strategi fr bruk av tre i egne bygg Hvrdan g i hvilken grad kmmunen gjennm planverk g retningslinjer skal stille krav til private g andre ffentlige utbyggere med hensyn til materialbruk Fra skle i Osl Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 3 av 29

4 g krav til ppvarming. 1.3 VISJON Skape en by hvr mderne bruk av tre blir en del av byens psitive egenart. 1.4 MÅLSETTING Lerk i Sametinget Utvikle Elverum sm den mderne trebyen i Innlandet. Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre preger bebyggelse g anlegg. Være fregangskmmune i å ta i bruk tre sm byggemateriale g til ppvarming. 1.5 PROSJEKTARBEID Midtbyen - stål, hulldekke g limtre Arbeidet med veilederen er ledet av ei styringsgruppe bestående av rådmann Guri Ulltveit Me, stabssjef Irene Evenstad Midtlund g eiendmssjef Ingebrigt Henningsen. Ei prsjektgruppe bestående av skgbrukssjef Erik Stenhammer (leder), virksmhetsleder plan Kjell Magnar Kynsveen, saksbehandler byggesak Jan Frårsveen, saksbehandler Kari Lintft (delvis), virksmhetsleder eiendm Hans Erik Skari (delvis) daglig leder TreFkus AS Aasmund Bunkhlt, prsjektleder Trefylket Tre Andre Sines g landskapsarkitekt Per Anders Rundflen i Arkitektbua AS har stått fr praktisk utarbeiding av tekst g illustrasjner. Midtbyen - stål, hulldekke g limtre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 4 av 29

5 DEL 2 BRUK AV TRE I URBAN BEBYGGELSE 2.1 Innledning Økt fkus på miljø g bærekraft har gitt økt etterspørsel etter trebaserte løsninger. Tre er et frnybart byggemateriale med gde miljøegenskaper. Tre har lavt energifrbruk i prduksjn, har lang levetid, er CO2-nøytralt g bidrar til gdt inneklima. Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger, lyd, brann g byggesystemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Bruk av tre i urban bebyggelse mfatter hvedmrådene: Knstruksjn Eksteriør Interiør Utmhus Ryalimpregnert fasade - htell 2.2 Knstruksjn Tre i knstruksjner kan brukes på flere måter. Dette kan fr eksempel være: Standard bindingsverkknstruksjn Limtre bæreknstruksjn med in-fill elementer Trebasert mdulbyggeri Bygge knsepter basert på massivtre Knsepter i kmbinasjn med andre materialer Tre i knstruksjner gir brede arkitektniske muligheter. Samtidig gir bruk av tre et lett byggeri. Dette kan være en frdel ved bygging på dårlig grunn g ved påbygginger i høyden. Samtidig gjør treets lette vekt at man må være spesielt ppmerksm i frhld til lydprblematikk. Bruk av tre i fleretasjes byggeri er fullt ut frsvarlig i frhld til branntekniske frhld. Inn fill- Viken senter Bardufss 2.3 Eksteriør Massivtre i Opaker knferansesenter Bruk av tre i eksteriører mfatter i første rekke: Kledninger g fasader Tak Spesielle detaljer Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 5 av 29

6 Bruk av tre i kledninger har lang tradisjn i småhus i Nrge. De siste årene har gså bruken av trekledning i større bygg blitt mer vanlig. Tre i kledninger brukes gjerne i kmbinasjn med andre materialer. Dette bidrar til å skape både kntraster g sammenhenger i prsjektene g i mgivelsene mkring. Tre, mur, betng g glass brukt g utnyttet på frnuftige måter, bidrar til å skape spennende g arkitektnisk interessante byrm g mgivelser. Fra gammelt var det hvedsakelig gran g furu sm ble brukt i kledninger. Nå ser man tendens til at stadig flere treslag blir tatt i bruk. Dette gjelder i første rekke eik, sp g lerk, men gså andre utenlandske treslag sm red western cedar blir brukt i ulike sammenhenger. Alle treslag har sine spesifikke egenskaper g kvaliteter sm man må være ppmerksm på ved bearbeiding, mntering g behandling. De ulike treslagene har ulike egenskaper, men egenskapene varierer gså innen hvert treslag (kjerneved eller yteved) eller hvrdan de er behandlet. Fasadeeksempel Fasadeeksempel Trekledninger mfatter ikke bare vanlige rektangulære brd, men gså spesialiteter sm trespn. Disse finnes i en rekke kvaliteter g utførelser. Bruk av tre på tak mfatter i første rekke spesialprduserte brd sm er tilpasset bruken. Flisfasade 2.4 Interiør Bruk av tre i interiører mfatter fr eksempel: Vegger Himlinger Gulv Innredninger Bruk av tre innvendig bidrar til gde rm g innvendige miljøer med hensyn til innemiljø g inneklima. Tre har gde egenskaper i frhld til utjevning av temperatur g fuktighet. Videre gir bruk av tre, gjerne sammen med andre materialer, gde muligheter til å skape gde g funksjnelle rm. Tre bruk i interiører setter fte krav til verflatebehandling. Dette kan være ut fra behv/ønske m vedlikehld, rengjøring, farger g estetiske frhld. I denne sammenheng er det gså et peng å utnytte bredden av egenskaper de ulike treslagene representerer. I dag brukes en rekke frskjellige treslag sm gran, furu, bjørk, eik, sp, ask g r. Treslagenes egenskaper viser str variasjn i frhld til styrke, hardhet, taktilitet g det rent visuelle. Det er viktig å velge rett Bjørkefiner - kntrbygg Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 6 av 29

7 treslag g rett kvalitet til rett bruk. 2.5 Utmhus Bruk av tre utmhus mfatter byggeri mellm bygninger g knstruksjner. Dette kan fr eksempel være: Prter Gjerder Dekker Skilt Bruk av tre utmhus bidrar i første rekke til å skape gde byrm g mgivelser. Tre er i denne sammenheng fte et ppmykende materiale eller et materiale sm bidrar til å skape særpreg g identitet. Bruk av tre utmhus mfatter i første rekke treslag sm gran, furu, lerk g eik. Videre vil utmhus bruk fte gjøre bruk av impregnert eller behandlet tre. Dette finnes i en rekke ulike varianter g kvaliteter. Skillevegg Lahti Tremur v/ Innbygda skle 2.6 Hva er løst av utfrdringer? Brann I løpet av de siste 10 årene har bruk av tre i fleretasjes hus g knstruksjner utviklet seg betydelig. Dette skyldes i hvedsak vergang til funksjnsbaserte frskrifter sm ikke legger spesielle begrensninger på bruk av tre. Dette har medført mfattende utviklingsarbeid i frhld til løsninger g knsepter g tre kan brukes på ulike måter i alt byggeri i segmentet 3-7 etasjer. Bruk av sprinkleranlegg er gså et strategisk tiltak sm vil bidra til økt sikkerhet fr bygget g trygghet fr bebere ttalt sett. Bærende treknstruksjner kan gjøres like brannsikre sm enhver annen bæreknstruksjn. Hvedmmenter når det gjelder tre g brann: Tre er et meget bra materiale gså brannteknisk Tre brenner, vi vet hvrdan g kan treffe de nødvendige tiltak Tre har gd brannmtstand: med lav innbrenningshastighet (0,7-0,8 mm pr. min) frkulling av verflater gde restegenskaper Tre sm kledning g verflate: gde egenskaper i seg selv brannimpregnert trevirke er gså en mulighet kan kmbineres med sprinkler Gardermen - betng, stål g limtre Opaker knferansesenter Lyd Siden tre er et lett materiale vil det raskere kunne settes i svingninger enn tyngre materialer. I bygg der det stilles spesielt strenge lydkrav kan tre med frdel kmbineres med andre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 7 av 29

8 materialer. Her finnes det mange gde kmbinasjnsmuligheter. Lydkrav mellm etasjeskiller kan gså løses sm rene treløsninger, da med tiltak på enten verside eller underside. Statikk Tre brukt i knstruksjn i mderne byggeri har få eller ingen begrensninger. Tre kan brukes i alt fra stre haller til fleretasjes bygg enten det er bliger eller næringsbygg. I frhld til statikk er tre en velprøvd materiale g det finnes etter hvert en rekke beregningsprgrammer fr knstruksjner. Samtidig er tre et lett materiale g dette må det blant annet tas hensyn til i frhld til bygging i stre høyder. Sentrale mmenter i frhld til stre bygg fr øvrig er frankring, avstiving, knutepunkter g trykkfrdeling ved eventuelle stre laster. Vedlikehld Bruk av tre i bygg krever sm alle andre materialer mtanke i frhld til vedlikehld. Tre brukt ute eller inne kan enten brukes ubehandlet, impregnert eller verflatebehandlet på ulike måter. Uansett på hvilken måte tre brukes er det viktig med riktig utførelse g gd detaljering samt knstruktiv trebeskyttelse. Ubehandlet tre brukt ute krever minimalt vedlikehld hvis de rette materialkvalitetene blir brukt g den tekniske utførelsen er riktig. Impregnert tre har vedlikehldsintervaller på inntil 20 år avhengig av type impregnering. Hvis man velger å verflatebehandle tre vil maling -, lje- eller beistype avgjøre vedlikehldsbehvet. De fleste leverandører av verflatebehandlinger garanterer vedlikehldsintervaller på mellm år. Industriell verflatebehandling vil være å fretrekke. Leiligheter - Sundsvall Knkurranseevne Det har de siste årene vært en mfattende utvikling av ny teknlgi sm har gitt nye muligheter. Fkus på teknlgiske løsninger, lyd, brann g trebaserte systemer har gitt økt effektivitet g knkurranseevne. Ved prsjektering av større trebygg er det viktig at det prsjekteres sm et trebygg helt fra starten. På den måten vil prsjekteringen fregå på treets premisser slik at løsningene blir mest mulig knkurransedyktig, avhengig av den kvalitet på bygget sm ønskes. Western Red Cedar impregnert Ubehandlet kjerneved furu - Rena leir Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 8 av 29

9 DEL 3 BRUK AV BIOENERGI I dag har Nrge et kraftunderskudd. Oppvarming av bygninger med andre frnybare energikilder sm jrd, vind, sl g bienergi vil redusere dette underskuddet. Fr Elverum er det særlig bienergiressursene sm er av betydning. Utnytting av alternative frnybare energikilder kan gi ny næringsutvikling samtidig sm det gså bidrar til reduksjn av den glbale ppvarmingen. Aktiv hldning til å nytte bienergi i eksisterende g nye bygg i kmmunen vil derfr være et gde. Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Energifrsyning skal her vurderes i et livsløpsperspektiv. Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. Ved utbyggingsavtaler g frhåndsknferanser fr bygge-tiltak skal energifrsyning behandles sm tema. Kartillustrasjn: Knsesjnsmråde fjernvarme Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarme gjelder egen vedtekt fr tilknyting til fjernvarmeanlegget i Elverum. Vedtekten innebærer at følgende tiltak skal ha mulighet til å nytte fjernvarme: Nybygg av enhver kategri større enn 300 m 2 BRA (bruksareal). Ved rekkehus g lignende regnes summen av rekken/enhetene sm ligger samlet. Tilbygg g hvedmbygning av større areal enn 300 m 2 BRA. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 9 av 29

10 4.1 Generelt DEL 4 VIRKEMIDLER Det sentrale lvverket fr å gjennmføre et større løft med utstrakt bruk av tre i bygg g anlegg er Plan- g bygningslven. Følgende nivåer gir muligheter til å angi målsettinger, rammer, retningslinjer g juridiske bestemmelser: Kmmuneplan (samfunns-, arealdel) Kmmunedelplan (tema-/ arealplan) Regulerings- / bebyggelsesplan Denne veilederen bør brukes aktivt i frbindelse videre planarbeid / byggesaker. Arkitektknkurranser g utbyggingsavtaler kan gså benyttes fr å utvikle g sikre gjennmføringen av trebyprsjekter. Fr å lykkes i arbeidet med Trebyen må det satses på infrmasjn g kmpetanseheving. Det er viktig at flk flest skjønner hva dette dreier seg m samt at viktige nøkkelpersner blir inspirert g evner å se mulighetene. 4.2 Plan- g bygningslven PLANPROGRAM Planprgrammet skal definere rammene i reguleringsplanen g det anbefales at en bruker planprgramfasen aktivt til å klargjøre ambisjnene / mulighetene fr å få inn bruken av tre både sm byggemateriale g sm energiråstff. Her tas med eksempler fra planprgrammene fr reguleringsplanene fr Terningmen g Nrdm: Terningmen (desember 2006): Estetikk g materialbruk - Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette, ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 10 av 29

11 reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Energikilder - Bebyggelsen innenfr mrådet bør tilrettelegges fr bruk av vannbåren varme. Metder fr energi effektiv utnytting, g evt. bruk av andre miljøvennlige energikilder bør i tillegg vurderes. Nrdm (januar 2007): Annnsert tekst i frbindelse med eiendmssalg - Krav m bestemmelser sm sikrer bebyggelse med frm g uttrykk sm er estetisk akseptabelt, sm er innfartsvegen verdig g sm kan frhlde seg til frventet framtidig bebyggelse på sørsiden av Hamarsvegen. Oppfrdre til benyttelse av treelementer. Sammenlignbare reguleringsfrhld lenger vest kan være premissleverandør fr vlum g utnytting. Idéskisse Smartclub med bligbebyggelse ver - Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings-/ branntekniske hensyn eller prsjektøknmi. Mål fr prsjektet, kmmunens ønsker: - Bruk av treelementer KOMMUNEPLAN / KOMMUNEDELPLAN Allerede i kmmuneplanens samfunnsdel kan en angi målsettinger m bruk av tre. Eksempel: Utvikle et sentrum der mderne bruk av tre preger bebyggelse g anlegg. Gjennm kmmuneplanens arealdel kan en ytterligere gi retningslinjer fr bruk av tre samt priritere bydeler, mråder g prsjekter hvr en ønsker en spesiell utvikling / materialbruk. Eksempel: (Sakset fra Planprgram fr Kmmunedelplan fr Vestad nrd Revidert ): Vestad nrd - en selvstendig bydel i sentrum. Sm del av sentrum, bør Vestad nrd være en del av helheten, samtidig sm mrådet har sin egen identitet g Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 11 av 29

12 selvstendige funksjn. Sm målsetning fr Vestad freslås: Vestad nrd skal: ha bliger g uterm med miljøvennlig, framtidsrettet g gd estetisk utfrming ha en bærekraftig byutvikling med fkus på gjenbruk g frnybare energikilder REGULERINGSPLAN / BEBYGGELSESPLAN Reguleringsbestemmelser I MD veileder fr regulerings-/ bebyggelsesplaner (Tidligere T- 1381, nå i elektrnisk versjn se link i referanseliste) står det under pkt 3.2.2: Utdrag: Planleggingen skal sikre estetiske hensyn. Kmmunen skal ved behandling av byggesøknader se til at bebyggelsen får en gd frm g materialbehandling, g at bygninger i samme byggeflukt eller gruppe får en harmnisk utfrming. Det kan i plan således stilles krav til utvendige farger, herunder farge på tak g til materialbruk mv etter nærmere vurdering av behvet. Dersm kmmunen har utarbeidet verrdnede retningslinjer fr estetiske g frmmessige frhld, vil retningslinjene være et viktig grunnlag fr utfrming av bestemmelser til den enkelte plan. Fasadeeksempel Nedenfr er det tatt inn et knkret frslag (Terningen Arena) til reguleringsbestemmelser fr priritert mråde/ bydel/ tmt hvr en ønsker utstrakt bruk av tre sm byggemateriale. Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Under utbyggingsfrmål: I byggesaker skal det knyttes en beskrivelse av de byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i reguleringsbestemmelsene x. Ryalimpregnert fasade - Rica Nidelven FORHÅNDSKONFERANSE Benytte frhåndsknferansen til å gi aktuelle tiltakshavere nyttig innputt både m kmmunens ambisjner samt nytting infrmasjn m bruk av tre. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 12 av 29

13 4.3 Arkitektknkurranser Arkitektknkurranser kan være et egnet virkemiddel dels fr å belyse et mrådes ptensial eller fr å få utviklet spennende g nyskapende bebyggelse. Knkurranseprgrammet med beskrivelse av utfrdringene blir her et viktig element. Eksempel fra arkitektknkurransen i frbindelse med Terningen Arena (se vedlegg). 4.4 Utbyggingsavtaler Arkitektknkurranse Siriskjær Utbyggingsavtaler er etter hvert blitt en vanlig måte å finansiere nødvendig infrastruktur sm må på plass sm en knsekvens av tiltaket. Dette kan gså gjelde tiltak utenfr selve planmrådet. Eksempel: Behv fr finansiering av br hvr en samtidig stiller krav m bruk av tre. Behv fr etablering av viktige felles løsninger fr utmhus møbleringselementer. 4.5 Infrmasjn / kmpetanse Kjerneved furu, Svartlamen Infrmasjn g kmpetanseheving er et sentralt virkemiddel fr å få gehør g gjennmslagskraft i alt utviklingsarbeid. Nen gde råd g muligheter: Arrangere seminarer i samarbeid med trenæringen g andre naturlige samarbeidspartnere. Ta i bruk tilgjengelig infrmasjn Aktiv bruk av kmpetansemiljøer Mduler Ålesund Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 13 av 29

14 DEL 5: RETNINGSLINJER TRE SOM BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR ELVERUM 5.1 Generelle retningslinjer Trebyen skal utvikles innenfr definerte sner / bydeler sm ledd i byfrnyelse / ny byutvikling. Bevaringsverdige bygningsmiljøer (histriske / arkitektniske / antikvariske bevaringshensyn) bør ha egne retningslinjer sm ivaretar intensjn med bevaringen (eksempel etterkrigs-arkitektur rundt Strgata, miljøer med gammel trehusarkitektur). Kmmunen har i dag en egen estetisk veileder fr sentrumsbebyggelsen i selve Leiret samt en egen Gatebruksplan fr sentrumskjernen. Det bør vurderes m en i gatebruksplanen skal ta inn spesielle treelementer (le-/vente møbel, infrmasjnstavler, etc.) sm kan bli gjenkjennende elementer rundt i trebyen. Allerede ved ankmsten til byen bør en få en påminnelse m at her er bruk av tre i fkus. Tre kan g bør ikke brukes ver alt. En bør priritere bygg hvr en ikke er bundet av arkitektniske / bevaringsmessige hensyn sm tilsier at utstrakt bruk av tre vil være feil. Limtre/ trearkitektur Elverum Aut Tre g glasstak I mange tilfeller kan detaljer, deler av bygg, mellmbygg g lignende være i tre mens bygget fr øvrig er i andre materialer (stål, glass, betng, pusset / malt, teglstein etc). Videre bør en priritere prsjekter hvr utstrakt bruk av tre vil være hensiktsmessig g øknmisk knkurransedyktig (ikke nødvendigvis billigst) mht estetikk, bruk, drift g vedlikehld. Trebasert mdulbyggeri Følgende retningslinjer bør legges til grunn ved priritering av mråder / prsjekter fr ny mderne trebebyggelse: 1) Priritere større sentrumsnære bydeler med strt ptensial fr nybygg / frtetting (eks. Vestad, Trgmrådet) 2) Priritere prestisje-/ signal-/ kulturbygg med str signaleffekt (eks. Terningen Arena, biblitek). Eikefasade Gardermen Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 14 av 29

15 3) Priritere elementer / prsjekter sm er gdt synlige i bybildet (langs hvedgater, gjennmfartsveger, rundt viktige ffentlige samlingsplasser, eks. Smartclub, infplasser). Nedenfr g i kartvedlegg er det freslått pririterte mråder / prsjekter sm bør vurderes sm satsingsmråder fr mderne trebruk. Gammelbruplassen, nytt bligkmpleks i Elverum 5.2 Bruk av tre til byggeri g til ppvarming Følgende sjekkliste/ retningslinjer freslås ved prgrammering av nye byggeprsjekter: Sjekkliste Hvrdan er beliggenhet, karakter / status fr bygget mht de generelle retningslinjene fr priritering av trehusbebyggelse (se pkt 5.1 fran)? Ligger aktuelt byggeprsjekt sm del av et vedtatt bevaringsmråde (histrie, arkitektur) eller er det andre frhld sm tilsier en spesiell materialbruk / arkitektur? Vil bruk av tre i bærende knstruksjner være hensiktsmessig fr aktuelt bygg? Bruk av tre i interiør g eksteriør vurdert mht byggekstnader, drift g vedlikehld? Retningslinjer fr bruk av tre Engasjere knsulenter med kmpetanse på mderne trebebyggelse g miljøriktige løsninger. Fr større prsjekter/ prestisjeprsjekter kan arkitektknkurranser være riktig fr å få belyst mulighetene. Trebyen skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan / møblering av uterm inkl infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Retningslinjer fr bruk av Bienergi Energifrsyning g bruk av tre skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi. Nye bygninger større enn 300 m2 skal planlegges med vannbåren varme. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m2 skal dette vurderes. Spn-glass g kledning - Viken senter Galleri 5.3 Priritert bydel / større byggeprsjekt Med bakgrunn i retningslinjer/ sjekkliste pkt 5.2 er det her satt pp en liste ver bydeler g større byggeprsjekter hvr utstrakt bruk av tre bør pririteres. Dette gjelder både allerede mer eller mindre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 15 av 29

16 vedtatte prsjekter, men gså innspill på nye mråder sm bør vurderes i samme kategri. Oversiktskart ca 1: Frslag til pririterte bydeler / mråder fr utvikling av trebyprsjekter : Område 1: Vestad Område 2: Terningen Arena Område 3: Nrdm Område 4: Østerdalsprten Område 5: Trget med mkringliggende mråder Område 6: Sagåa / Prestmyra Område 7: Nrsk Skgmuseum / Glmdalsmuseet Område 8: Inf-plasser Område 9: Bruer ver Glmma, Jernbanen g Rv 3 (ikke vist på kart) Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 16 av 29

17 1) VESTAD Kart 1 : Sentrale deler av Vestad er en bydel sm gjennm arkitektknkurranse (se illustrasjn på frside) g frslag til kmmunedelplan er frbehldt en utvikling med utstrakt bruk av tre. Området inkl Impregneringstmta vest fr jernbanen, utgjør en sammenhengende bydel med rm fr ny bebyggelse. Det finnes eksisterende bebyggelse med kvaliteter sm det bør tas hensyn til i den videre planlegging. Fr ny bebyggelse på Vestad skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Bebyggelse langs Jernbanegata Knsentrert bligbebyggelse Erhvervsbebyggelse Gangbr ver Glmma g eventuelt nye frbindelser ver jernbanen 2) TERNINGMOEN / TERNINGEN ARENA Dette er stre ffentlig byggeprsjekter hvr bruk av tre er en av de viktige frutsetningene. Terningen Arena er en viktig del av innfallsprten til Elverum g vil være et signalbygg fr den mderne trebyen Elverum (jfr. Kap 5.1 punkt 2 g 3). Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 17 av 29

18 Freløpig er det satt følgende frutsetninger fr å sikre trebruken på mrådet (jfr. reguleringsplan): Planprgram Terningmen: Estetikk g materialbruk: Sm innfallsprt til Elverum er det viktig at bebyggelsen innenfr mrådet får en gd estetisk utfrming, g med en bymessig fasade mt Rv 3/25. Når det gjelder materialvalg er det ønskelig at Hedmark fylkeskmmunes målsetting m økt bruk av tre i byggverk følges pp. Det kan legges pp til dette, ved at kriterier fr materialbruk vurderes tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder Flerbruksanlegget bør en vurdering av bruk av tre tas inn sm en del av ppdragsbeskrivelsen til idéknkurransen. Perspektiv Jacbsen Reiten Marchall arkitekter AS Reguleringsbestemmelser Terningen Arena: Fellesbestemmelse x: Gjennm målrettet bruk av trevirke i nye bygninger skal mrådet framstå med vesentlig innslag av mderne bruk av tre. Utbyggingsfrmål x: I byggesaker skal det knyttes en beskrivelse av de byplanmessige, arkitektniske g estetiske kvaliteter sm skal ivaretas under planlegging, prsjektering g utbygging av mrådet. Beskrivelsen skal utdype hvrdan bruk av treverk ivaretar intensjnene i regulerings- bestemmelsene x. Tilsvarende prinsipper bør legges til grunn fr fremtidig utbygging på Terningmen Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 18 av 29

19 Kart 1: ) NORDMO-TOMTA (SMARTCLUB) Området er en viktig del av innfallsprten til Elverum g er en næringstmt i kmbinasjn med leiligheter. Området ligger ut mt Hamarveien vis a vis Terningmen (jfr. Kap 5.1 punkt 3). Kmmunen har gitt følgende føringer fr utbygging av mrådet: Frslag bebyggelse Krav ved utlysing av knkurranse m tmteutnyttelse: Krav m bestemmelse sm sikrer bebyggelse med frm g uttrykk sm er estetisk akseptabelt, sm er innfartsvegen verdig g sm kan frhlde seg til frventet framtidig bebyggelse på sørsiden av Hamarvegen. Det ppfrdres til å benytte bebyggelse med treelementer. Sammenlignbare reguleringsfrhld lenger vest kan være premissleverandør fr vlum g utnytting. Planprgram: Frslaget fra N1 arkitekter består av et strt frretningsareal på bakkeplan (Smart Club) g med bliger g grøntareal på taket. Prsjektet er lansert med mderne arkitektur g en intensjn m vesentlig bruk av tre. Tre skal være hvedmateriale. Fr næringsbebyggelsen kan andre materialer benyttes dersm trebaserte knstruksjner viser seg uhensiktsmessig ut fra bygnings-/ branntekniske hensyn eller Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 19 av 29

20 prsjektøknmi. Mderne bruk av tre er en generell frutsetning fr utbygging av mrådet. Perspektiv N1 Arkitekter MNAL 4) ØSTERDALSPORTEN (Utvidelse Grindalsmen) Innenfr mrådet planlegges nye byggemråder frbehldt div. servicevirksmhet rettet mt de vegfarende. Sm navnet tilsier er dette en viktig del av byen Elverums nye ansikt ( prten ). Dette blir fr tilreisende g fr gjennmgangstrafikk gjennm Østerdalen g til Trysilfjellet, det første møtet med trebyen g Østerdalen. Deler av arealet er allerede regulert til næring, mens resten av mrådet er freslått satt av til næringsfrmål. Kart 1: På Østerdalsprten skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 20 av 29

21 Nye bygg langs hvedferdselsveger. Fr vegserviceanlegg/ infplass langs Terningåa. Fr å synliggjøre trebyen Elverum i sentrale vegknutepunkt, bruer mv. Vegvesenet utfrdres til å videreføre sin trebrukstradisjn. 5) TORGET MED OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Trget med mkringliggende mråder peker seg ut sm et satsingsmråde dels pga sentral beliggenhet g dels pga et vesentlig innslag av gammel bevaringsverdig trehusbebyggelse (Lundgaard, Gråberg-kvartalet). Området innhlder ulike typer bygningsmiljøer g flere av disse innehlder knkrete planer fr nybygg. Området består av kvartaler med temmelig ulikt preg g ulikt utgangspunkt fr en videre byutvikling med ny trehusarkitektur. I dette tilfellet vil mderne bruk av tre kunne være en brubygger mellm eksisterende trehus g nye bygg. Kart 1: Delmråder / miljøer: Ungdmssklen / Nysted. Ungdmsklen er et større skleanlegg hvr limtre g glass er benyttet i sammenknytningen mellm t murbygninger. Det er vedtatt utvidelse av ungdmsklen. Nysted er et gammelt gårdstun med pprinnelig bebyggelse. Fr Ungdmssklen / Nysted skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 21 av 29

22 Nye bygg Sammenknytning av bygg Gråbergkvartalet ligger på vestsiden av trvet, g grenser i nrd mt Elverumshallen. Kvartalet har eldre trehusbebyggelse. Fr Gråbergkvartalet skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Nye bygg Sammenknytning av bygg Mart nsenteret kvartalet med bussterminalen ligger øst g nrd fr trvet. Eksisterende bebyggelse er bygd pp etter krigen. Det er planlagt utvidelse i nrd ved bussterminalen. Fr påbygg g ny bebyggelse bør det vurderes mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer fr: Nye bygg På-/tilbygg Sammenknytning av bygg Lærerhøysklen har bebyggelse i mur med treinnslag. Det freligger ingen knkrete planer fr utbygging av mrådet, men mrådet er sentrumsnært g har plass fr ny bebyggelse. Fr eventuelt ny bebyggelse på Lærerhøysklen skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Nye bygg Sammenknytning av bygg Shelltmta er en sentral tmt mellm trvmrådet g den pprinnelige trehusbebyggelsen i Strgata. Tmta er et bindeledd mellm ny g gammel bebyggelse. Det er gjennmført en idéknkurranseknkurranse fr utnyttelse av tmta. Ved utfrming av det nye bygget skal tre være et viktig bindeledd mellm gammel g ny bebyggelse. Markus/ Lkket er bindeleddet mellm gammel trehusbebyggelse på trvet g etterkrigsbebyggelsen i Strgata. Ved ny på bebyggelse Markus/ Lkket bør mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer vurderes. Lunkekvartalet ligger ekspnert mellm Glåmbrua g Strgata. Eksisterende bebyggelse er etterkrigsbebyggelse g mbygd Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 22 av 29

23 fabrikklkale. Ved ny bebyggelse i Lunkekvartalet bør mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer vurderes. 6) SAGÅA / PRESTMYRA (tidligere Ydalir grustak) Området er et grustak sm er satt av til skle, barnehage g bliger i kmmuneplanen. Her står en fritt til å frme / planlegge en ny situasjn. Bruk av tre bidrar til gdt inneklima g bør være et viktig element ved bygging av nye skler, barnehager g knsentrert bligbebyggelse. Innenfr mrådet freslås alle bliger ppvarmet med fjernvarme. Fr den delen av mrådet sm ligger mellm RV 25 g ny planlagt veg (se kart) skal mderne bruk av tre i kmbinasjn med andre materialer benyttes fr: Skler g barnehager Knsentrert bligbebyggelse (ver 2 etasjer) Kart 1: I dette mrådet skal alle ffentlige bygg g den nærmeste bligbebyggelsen (inntil 4 etasjer) bygges i tre samt tilrettelegges fr ppvarming med bienergi. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 23 av 29

24 7) NORSK SKOGMUSEUM / GLOMDALSMUSEET Disse 2 museums-mrådene passer fint inn i knseptet Trebyen Elverum både pga den histriske tradisjnen mht bruk av tre, men gså sm ekspnenter fr mderne bruk av tre i frbindelse med ptensielle nye byggemråder i nærmrådet. Delmråde 1: Museumsmrådene Dette gjelder regulerte arealer fr museenes aktivitet g innhlder bla planlagt magasin i heltre på Glmdalsmuseet. Nrsk skgmuseum har en klar fkus på nyskapning mht bruk av tre. Delmråde 2: Nye byggemråder nrd fr Nrsk Skgmuseum g på Prestegårdsjrdet. Nrd fr Nrsk Skgmuseum er det lansert planer fr htell / vernattings bedrift. Ny bebyggelse på Prestegårdsjrdet skal utfrmes sm en treattraksjn med mderne bruk av tre, fr å være et supplement til øvrige pplevelser ved museet. Kart 1: Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 24 av 29

25 8) INFO PLASSER Det freslås etablert 2 infrmasjnsplasser langs innfartsveger i aksen øst vest til Elverum. Disse skal innhlde infrmasjnstavler (tredesign) med bla infrmasjn m trebyen Elverum. Disse freslås lagt til: Rv. 3 i vest v/ Terningåa ved den framtidige Østerdalsprten. Rv. 25 i øst i mrådet avkjøringene til Starmen g Hernes. I dag er det infrmasjnstavler i frbindelse med rasteplass Rv 3 v/ Svingen v/ Midtskgen g rasteplass ved Rv 20 ved Skjefstadfssen. Eksisterende g nye inf-plasser skal utvikles med treelementer/-design g infrmasjn m trebyen. 9) BRUER OVER GLOMMA, JERNBANEN OG RV3 Det freslås ny akse fr gang- g sykkelvei fra ungdmssklen til Terningen Arena. Aksen vil knyte bydelene Leiret g Vestad tettere sammen både fr brukerne av de ulike anlegg g fr beberne. Følgende bruer skal utføres i tre: Ny bru ver Glmma mellm idrettsplassen g Terningen skanse Ny bru ver jernbanen ved Elverum stasjn Ny bru ver Rv. 3 til blig- g industrimrådene i nrdvest Ny bru ver Rv. 3 mellm Nrdmtmta g Terningen Arena Realiseringen kan sikres gjennm utbyggingsavtaler fr anlegg både på øst g vestsiden av Glmma. Hengverksbru Klkkerfssen Platebru Skråstagbru egnet fr lange spenn. Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 25 av 29

26 DEL 6: RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TRE I EGNE BYGG 6.1 Retningslinjer fr bruk av tre g bienergi i kmmunale byggeprsjekter Bruk av tre gir en betydelig miljøgevinst jfr. St. melding nr 34 Nrsk klimaplitikk. Kmmunen er en str byggherre g det er viktig at kmmunen går fran med et gdt eksempel ved å bruke tre i egne bygg. Bygg, bygging g energifrsyning skal vurderes i et livsløpsperspektiv. Elverum kmmune ønsker å følge pp fylkestingsvedtak av m bruk av tre i egne bygg. Innen knsesjnsmrådet fr fjernvarmenettet gjelder egen vedtekt fr tilknytning til fjernvarenettet sm sikrer fleksible energiløsninger fr bygg ver 300m2. Galleri I alle egne bygg utenm knsesjnsmrådet ønsker Elverum kmmune å velge løsninger sm sikrer mulighet fr fleksible energiløsninger slik at: Ved prsjektering g utføring av byggverk skal det gjøres ei livsløpsvurdering der det stilles krav til miljøvennlig materialbruk, bruk av frnybar energi, energieffektive bygg g vannbåren varme. Takdetaljer Ved planlegging av alle nye kmmunale bygg skal det utredes et alternativ der tre nyttes sm hvedmateriale (bærende knstruksjner g kledning). Energifrsyning g bruk av tre skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi. Ryalimpregnert fasade idrettshall Ved ppstart av planarbeid/ frhåndsknferanse skal det rienteres m kmmunens føringer fr bruk av tre, samt avklares hvrdan dette eventuelt skal følges pp. Følgende retningslinjer skal benyttes ved prgrammering av nye kmmunale byggeprsjekter: Midtbyen - stål, hulldekke g limtre Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 26 av 29

27 Bruk av tre Fr alle kmmunale bygg skal det utredes et alternativ der tre nyttes sm hvedmateriale. I utredningene skal det brukes knsulenter med trekmpetanse. Innhente infrmasjn fra relevante kmpetansemiljøer. Trebyen Elverum skal gså synliggjøres gjennm gatebruksplan / møblering av uterm inkl. infrmasjnselementer g kunstnerisk utsmykning. Energi I alle nye kmmunale bygggeprsjekt større enn 300 m2 skal det installeres varmeanlegg sm er frberedt fr fjernvarme eller annen miljøvennlig varmekilde. Ved rehabilitering av bygg ver 300 m2 skal installasjn av anlegg fr vannbåren varme vurderes. Aktuelle kmmunale prsjekter: - Servicebygg sm biblitek mv - Sjukehjem - Skle, barnehager - Idretts/helsebygg - Kntrbygg Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 27 av 29

28 DEL 7: LITTERATUR / REFERANSER Aktuell litteratur Håndbk massivtre, 6 hefter, utgitt av Treteknisk Håndbk fleretasjes hus, 6 hefter, utgitt av Byggfrsk Håndbk mekaniske trefrbindelser, utgitt av Treteknisk Fkus på tre nr 8, Tre g miljø, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 20, Massivtre, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 22, Utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 23, Overflatebehandling av utvendig kledning, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 27, Trebaserte knstruksjnselementer, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 30, Ubehandlede trefasader, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 32, Fleretasjes trehus, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 36, Tre g lyd, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 37, Tre g brann, utgitt av Treteknisk g TreFkus Fkus på tre nr 41, Tradisjnsbasert trebruk Fkus på tre nr 42, Tradisjnsbaserte byggemetder Kmpetansemiljøer / webadresser Aktuelle referanseprsjekter Midt-byen, Trndheim, kmbinert nærings- g bligprsjekt, 5 etasjer, limtre bæreknstruksjn, trekledning, Svartlamen, Trndheim, bligblkk, 5 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Inre Hamnen, Sundsvall, bligblkk, 6 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Viken senter, Bardu, psykisk helseinstitusjn, limtre bæreknstruksjn, massivtre mduler, trekledning, Vøyenenga skle, Bærum, ungdmsskle, bæreknstruksjn i limtre, trekledning, Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 28 av 29

29 Opaker gård, Grue, htell/knferansesenter, 3 etasjer, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Dvrehytta, Dvre, turisthytte, massivtre bæreknstruksjn, trekledning, Nylandshagen, Ålesund, bligblkk, 4 etasjer, 40 mduler, 16 leiligheter, ryid=1190&prductid=5239&page=1 DEL 8: VEDLEGG 4.1 Prtkll fra KS-møte P.A.R Elverum kmmune i samarbeid med TreFkus, Trefylket g Arkitektbua as Side 29 av 29