E6 Kåterud-Arnkvern. Utgave etter høring og offentlig ettersyn. Stange og Hamar kommune. Inneholder planbeskrivelse, planhefte og planbestemmelser

Transkript

1 REGULERINGSPLAN PLANHEFTE E6 Kåterud-Arnkvern Stange og Hamar kommune Utgave etter høring og offentlig ettersyn Inneholder planbeskrivelse, planhefte og planbestemmelser Region øst Hamar kontorsted 1. januar 216

2 Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / 1. apr. 21 Arkivreferanse: - Oppdrag: 3381 E6 Kåterud - Arnkvern. Reguleringsplan. Oppdragsleder: Olav Schou Knutsen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Konsekvensutredninger Skrevet av: Olav Schou Knutsen, Ola Branvold, Nils-Ener Lundsbakken og Aase Skaug Kvalitetskontroll: Olav Schou Knutsen, Ola Branvold, Nils-Ener Lundsbakken Forside: Asplan Viak AS Statens vegvesen Statens vegvesen Asplan Viak AS

3 Planbeskrivelse 2 FORORD Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med Hamar og Stange kommuner utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av E6 til fire felt med midtdeler mellom Kåterud i Stange kommune og Arnkvern på kommunegrensa mellom Hamar og Ringsaker kommuner. Som grunnlag for arbeidet foreligger det en vedtatt kommunedelplan for strekningen i Stange kommune fra juni 28 og fra Hamar kommune 26. november 28. Innenfor Åkersvika naturreservat ble kommunedelplanen godkjent av Miljøverndepartementet (MD) i brev datert 11. april 213. Det er nå gjennomført en fase i prosjektet der forutsetningene i kommunedelplanene er detaljert og gjennomgått på ny som grunnlag for forslag til reguleringsplan. Innenfor Åkersvika naturreservat er prosjektet detaljert i henhold til de forutsetninger som er lagt i godkjenningen fra MD 11. april 213. Samtidig har Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med Statens vegvesen og kommunene arbeidet med en plan for justering av grensene for Åkersvika naturreservat og en revisjon av forvaltningsplanen for reservatet. Som del av arbeidene er det gjennomført omfattende naturregistreringer innenfor reservatet, som også har dannet grunnlag for de forslagene som er presentert i denne reguleringsplanen. Etter at planen lå ute til høring med frist 1. juni 21 ble det i november 21 sendt ut en revisjon av planforslaget for atkomst til Midtstranda på begrenser høring med frist for å komme med merknader og innspill 7. desember 21. Etter høringsperiodene er det gjort mindre endringer på planen. Oppsummering og beskrivelse av endringene framgår av kap.3.4 i denne raporten. Forslag til reguleringsplanen med underlagsmateriale foreligger også på internett: eller Hamar 1. januar 216

4 Planbeskrivelse 3 Statens vegvesen Asplan Viak AS

5 Planbeskrivelse 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og overordnede føringer Bakgrunn og mål Overordnede føringer og rikspolitiske retningslinjer Plansituasjon Miljøverndepartementets vedtaksbrev og øvrige avklaringer Dagens situasjon i planområdet Trafikale forhold Arealbruk Trafikksikkerhet Kollektivtilbudet Geologiske og geotekniske forhold Støy Luftforurensning Planprosess og medvirkning Varsel om oppstart Medvirkning før høring og offentlig ettersyn Høring og offentlig ettersyn Endringer av planen etter offentlig ettersyn Beskrivelse av planforslaget Planområdet Tekniske forutsetninger Planforslaget Anleggsgjennomføring Plan for ytre miljø Plankart og bestemmelser Jordvernhensyn i planen Vurderte og forkastede løsninger...6 Konsekvenser av planforslaget Landskapsbilde Naturmiljø...64

6 Planbeskrivelse.3 Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturressurser Vannmiljø Støy Luftforurensning Øvrig arealbruk Risiko- og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Naturmangfoldloven ( 8-12) Konsekvenser av alternativ atkomst til Midtstranda Referanser...82 Statens vegvesen Asplan Viak AS

7 Planbeskrivelse 6 1 BAKGRUNN OG OVERORDNEDE FØRINGER 1.1 Bakgrunn og mål Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvidelse av E6 fra to til fire felt på strekningen mellom Kåterud og Arnkvern i Stange og Hamar kommune. Deler av rv. 2 (Vangsvegen) mellom Åkersvikavegen og Åker allé i Hamar kommune inngår også som del av planområdet. Planen skal legge til rette for nye kryssløsninger ved Åkersvikakrysset og Vienkrysset. Strekningen inngår i det overordnede prosjektet for firefelts E6 for strekningen Gardermoen-Biri, og delprosjektet E6 Kolomoen-Moelv. E6 er hovedforbindelsen nord-sør i landet og har stor betydning for næringsliv, bosetting og transport av varer til inn- og utland. Fram til januar 21 er det bygget ut firefelts E6 sørfra frem til Kolomoen, med unntak av en ca. 3,8 km lang strekning lengst sør på strekningen Minnesund-Labbdalen som ferdigstilles sommeren 21. Med unntak av delstrekningen mellom Kåterud og Arnkvern, jf. figur 1, foreligger det vedtatte reguleringsplaner for hele strekningen mellom Kolomoen og Moelv. Figur 1. Planområdet

8 Planbeskrivelse 7 Følgende planleggingsmål er definert for E6 Kåterud-Arnkvern basert på overordnede føringer ved utarbeidelse av kommunedelplan for strekningen: Eksisterende veg skal utvides til fire felt der dagens veg skal være en investering i en framtidig firefelts løsning. Ny E6 skal gjennom naturreservatet være et arealeffektivt anlegg. Behov for spesielle hensyn til naturverdiene i Åkersvika naturreservat er beskrevet i Miljøverndepartementets (MD) vedtak fra 11. april 213 til kommunedelplanen for E6 Kåterud- Arnkvern. Det er blant annet stilt krav om at det skal kompenseres for inngrep i naturreservatet ved å erstatte tapt areal i forholdet 1:3. Eksisterende E6 er i dag del av reservatet. I MD sitt vedtak ble det også besluttet at eksisterende vegareal ikke lenger skal være del av reservatet og skal erstattes. Deler av kompensasjonsarealene vil ligge inntil eksisterende naturreservat, resten dekkes gjennom utvidelser og fredning av tilsvarende arealer andre steder på Østlandet. For de aktuelle arealene gjennomføres det en separat fredningsprosess, dog uavhengig av planprosessen i Åkersvika. Målsettingen for utbygging av rv. 2 mellom Disen bru og Åker allé er å etablere et vegsystem som: Er transporteffektivt og sikkert. I minst mulig grad legger beslag på verdifulle arealressurser, og som skaper minst mulig konflikter i forhold til dagens arealbruk. Ivaretar mennesker og bomiljø på en miljøvennlig måte. Har estetiske kvaliteter. 1.2 Overordnede føringer og rikspolitiske retningslinjer KVU og KS1 for firefelts E6 Det er utarbeidet en overordnet konsekvensutredning (KVU) for utvikling av hele strekningen fra Gardermoen til Moelv til fire felt. Denne ble godkjent av Vegdirektoratet 14. april 24. I nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn at planlegging for utvidelse av E6 til fire felt på strekningen Kolomoen Moelv startes opp i NTP-perioden. I NTP for perioden , som ble vedtatt av Stortinget den 18. juni 213, inngår det planer for utbygging av firefelts E6 frem til Moelv. Utbygging av E6 nord for Kolomoen er prioritert i perioden etter 218. Det er vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene. Denne planen omfatter både E6 og Dovrebanen for strekningen Gardermoen Lillehammer. I fylkesdelplanen påpekes behovet for å se planer for utvidelse av E6, lokalvegsystemet og dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa i sammenheng. Regjeringen har godkjent KS1 i tilknytning til Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet i Mjøsregionen Rikspolitiske retningslinjer Følgende rikspolitiske retningslinjer har vært forutsetninger for planarbeidet: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Statens vegvesen Asplan Viak AS

9 Planbeskrivelse 8 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med retningslinjen er å synliggjøre barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, samt vurdere grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn. 1.3 Plansituasjon Kommuneplaner Kommuneplanens arealdel i Stange Gjeldende arealdel ble vedtatt i 26 og viser E6 i eksisterende trasé. Det er lagt til grunn at arealene mellom Kåterud og Sanderud vurderes som arealer til nye handelskonsepter for Hamar-regionen. Dette er også i tråd med SMAT-planen (omtalt i kap ). Arealene på vestsiden av E6 er avsatt til fremtidig offentlig bebyggelse og kontor/næring i kommunedelplan for Ottestad som ble vedtatt i 211, jf. utsnitt i figur 2. Figur 2. Utsnitt fra E6-området i kommunedelplan for Ottestad. Arealer for offentlig bebyggelse og kontor/næring er vist med hhv. rosa og lys blå farge. Turstier er også markert i kartet. Kommuneplanens arealdel i Hamar Kommuneplanens arealdel for Hamar ble vedtatt i 211 og gjelder for perioden 211 til 222. Som det fremgår av utsnittet under er det lagt inn en fremtidig gang- og sykkelveg på nordsiden av Rørosbanen. Det er ønskelig at denne skal fungere som gang- og sykkelveg mellom Hjellum og Hamar sentrum. Det er også vist en fremtidig gang- og sykkelveg på vestsiden av E6

10 Planbeskrivelse 9 gjennom Åkersvika. Nord for Åkervikakrysset er det vist en faresone for høyspentlinja som krysser E6. Det er behov for avklare krav til høyder mellom E6 og høyspentlinja med linjeeier. Figur 3. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Hamar. Fremtidige gang- og sykkelvegtraseer ved Rørosbanen og på vestsiden av E6, sør for Åker, er vist med røde prikker. Kommunedelplan for E6 i Stange Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kolomoen Hamar grense ble vedtatt i kommunen 18. juni 28 og for strekningen innenfor Åkersvsika naturreservat endelig godkjent av Miljøverndepartementet 11. april 213. Kommunestyret fattet bl.a. følgende enstemmige vedtak: Kommunestyret godkjenner kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kolomoen Hamar grense. Konsekvensutredningen anses å være tilfredsstillende utredet i forhold til godkjent planprogram og utredningsplikten i KU forskriftens 11 som oppfylt. Kommunestyret tar innsigelse fra Fylkesmannen til den del av E6 traseen som ligger i Åkersvika naturreservat til følge. Kommunedelplan for denne delen av E6 gjøres rettsgyldig ved Fylkesmannens dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika naturreservat. Kommunestyret godkjenner kommunedelplan for E6 Kolomoen Hamar grense med unntak av E6 parsell i Åkersvika naturreservat. Planbestemmelser og retningslinjer for planområdet i kommunedelplan for E6 vedtas å være de samme som gjelder for Kommuneplanens arealdel vedtatt Statens vegvesen Asplan Viak AS

11 Planbeskrivelse 1 Kommunedelplan for E6 i Hamar Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 i Hamar ble vedtatt i kommunen 26. november 28 og strekningen innenfor Åkersvika naturreservat ble godkjent av Miljøverndepartementet 11. april 213. Strekningen mellom Disen bru og Åker allé inngår også i planområdet for kommunedelplanen og ble godkjent som del av planen for E6. Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak: Hamar kommunestyre godkjenner konsekvensutredningen for kommunedelplan E6 Stange grense Ringsaker grense. Konsekvensutredningen anses å være tilfredsstillende utredet i forhold til fastsatt planprogram. Forskrift om konsekvensutredninger 11 anses for oppfylt. Kommunestyret vedtar kommunedelplan for E6 Stange grense Ringsaker grense med unntak av parsellen i Åkersvika naturreservat. Kommunestyret tar innsigelse fra Fylkesmannen til den del av E6 som ligger i Åkersvika naturreservat til etterretning. Kommunedelplan for denne delen av E6 gjøres rettsgyldig ved Fylkesmannens eventuelle dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika. Hamar kommunestyre viser til tidligere vedtak og mener at framtidig firefelts E6 bør bygges i henhold til alternativ A i planen, det vil si i eksisterende trase. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer gjelder så langt det passer foran kommunedelplan for E6. Kommunestyret vedtar at bokstaven «R» påføres plankartet i henhold til fylkesmannens merknad slik at det er tydelig at det er krav om reguleringsplan gjelder innenfor område båndlagt til vegformål, 1 m på hver side av vegtraseen. Hamar kommune anmoder om at det avholdt arkitektkonkurranse når det gjelder det videre planarbeid spesielt hva angår kryss og servicefunksjoner knyttet til krysset E6/riksveg 2. Åkervika naturreservat Fylkesmannens innsigelse Fylkesmannens innsigelse, basert på hensynet til naturverdiene førte til at det ble gjennomført mekling i saken i regi av Fylkesmannen i Hedmark den 2. mars 29. Det var ikke mulig å komme frem til en omforent løsning og saken ble derfor oversendt Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse 3. mars 29. Miljøverndepartementet fattet følgende vedtak den 11. april 213: I medhold av 2-, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 198 godkjenner Miljøverndepartementet kommunedelplan E6 fire felt, Kolomoen Moelv i Hamar kommune med alternativ A gjennom Åkersvika naturreservat. Miljøverndepartementet fastsetter at alternativ A med nødvendige tilpasninger/tiltak som omtalt i vedtaksbrevet skal legges til grunn for E6 på strekningen. Ut fra en helhetsvurdering finner Miljøverndepartementet at planleggingen kan gå videre på reguleringsplannivå og skal samordnes med departementets utarbeidelse av en kongelig resolusjon for grensejustering av Åkersvika naturreservat etter naturmangfoldloven. For reguleringsplanarbeidet med tilhørende tilleggsutredninger og miljøoppfølgingsprogram skal vilkår som følger av behandlingen av forslaget til grensejustering, samt forutsetninger i vedtaksbrevet her, legges til grunn. Miljøverndepartementets vedtaksbrev er nærmere beskrevet i kap

12 Planbeskrivelse Reguleringsplaner Det er ingen kjente konflikter mellom forslag til reguleringsplan for E6 Kåterud - Arnkvern og overlappende/tilgrensende reguleringsplaner. Aktuelle planer er beskrevet kort under. Områdereguleringsplan for Åker gård Gjeldende områdereguleringsplan for Åker gård ble vedtatt i februar 213. Planen angir areal for bebyggelse og anlegg på Åker gård, samt arealer avsatt til grønnstruktur og til vern av kulturminner og kulturmiljø. Hensynet til kulturmiljøet ved Åker er håndtert i plan for ytre miljø og i rigg- og marksikringsplanen for E6 Kåterud-Arnkvern. Reguleringsplan for Ridabu Reguleringsplan for deler av Ridabu ble vedtatt i juni 1987 og angir arealer til jordbruk (LNF), boligutbygging og forretning/kontor i områdene som overlapper og grenser inntill planområdet for E6 Kåterud-Arnkvern. Reguleringsplan for Midtstranda Gjeldende reguleringsplan for Midtstranda ble vedtatt i Planen legger til rette for etablering av plasskrevende næringsvirksomhet. Kommuneplanens arealdel viser en mer nyansert plansituasjon for Midtstranda. Der det er konflikt mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for Midtstranda gjelder kommuneplanens føringer siden den er vedtatt sist. Hamar kommune har uttrykt behov for en ny reguleringsplan for Midtstranda, noe som også omfatter tilkobling mellom nytt kryss med rv. 2 og det interne vegnettet på Midtstranda. Det er foreløpig ikke varslet oppstart av planarbeid for området Tilgrensende planer E6 Kolomoen - Kåterud Reguleringsplanen for E6 på strekningen Kolomoen - Kåterud ble vedtatt av Stange kommune 24. oktober 212. Planen legger til rette for utvidelse av E6 til fire felt iht. Statens vegvesenes dimensjoneringsklasse H8, det vil si et profil med tverrsnitt 2 meter fordelt på fire kjørebaner á 3, m, midteler og ytre skuldre på 1, m. Alle kryss skal bygges planskilte og minste avstand bør være 3, km. E6 Arnkvern-Tjernli Det er utarbeidet tre reguleringsplaner for E6 på strekningen mellom Arnkvern og Moelv i Ringsaker kommune. Strekningen som grenser inntill planområdet for E6 Kåterud-Arnkvern går fra Arnkvern til Tjernli. Reguleringsplanen for denne strekningen ble vedtatt av Ringsaker kommune 12. desember 212. Planen legger til rette for utvidelse av E6 til fire felt iht. vegvesenets dimensjoneringsklasse H8, det vil si et profil med tverrsnitt 2 meter fordelt på fire kjørebaner á 3, m, midteler og ytre skuldre på 1, m. Alle kryss skal bygges planskilte og minste avstand bør være 3, km Øvrige overordnede planer Fylkesplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) SMAT-prosjektet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Planen ble sist revidert Statens vegvesen Asplan Viak AS

13 Planbeskrivelse 12 i 29. Målet med SMAT-planen er å legge grunnlaget for gode transportløsninger, miljøvennlig utbygging og avklare arealutviklingen på Hedmarken på et overordnet nivå. SMAT-planen inneholder blant annet retningslinjer for sikring av kulturlandskapsområder, kulturmiljøer og biologisk mangfold gjennom bærekraftig bruk. Det skal legges vekt på en positiv opplevelse av landskapsverdier, arkitektoniske kvaliteter og estetikk ved innfarter og randsoner rundt tettstedene. Arealene mellom E6 og Åkershagan i Stange er angitt som næringsareal i SMAT-planen. Regional samferdselsplan Hedmark fylkeskommune har vedtatt regional samferdselsplan for perioden 212 til 221. For riksvegnettet er blant annet utfordringer knyttet til alvorlige trafikkulykker, framkommelighet, sårbarhet og omkjøringsmuligheter identifisert i planen. Planen har en overordnet målsetting om «å skape robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner bygd på effektive transportløsninger for næringsliv, kollektivreisende og gående/syklende». Mål om å unngå inngrep i viktige naturområder, og begrense inngrep i kulturminner og kulturmiljø, er også fremhevet i planen. Strandsoneplan for Mjøsa «Prosjekt strandsone» beskriver mål og visjoner for forvaltning i Mjøsas strandsone og ble gjennomført i perioden Prosjektets sluttdokument, Det gode liv ved Mjøsa, inneholder retningslinjer for planlegging og for vern og bruk i strandsona. Utvidelse av E6 er fremhevet spesielt som en høyaktuell sak som setter fokus på forvaltning av strandarealene langs Mjøsa. 1.4 Miljøverndepartementets vedtaksbrev og øvrige avklaringer Miljøverndepartementets vedtaksbrev datert 11.april 213 Miljøverndepartementets vedtak av kommunedelplanen for E6 Kåterud-Arnkvern er referert over i kapittel Med hensyn til tiltakets virkninger for naturmiljøet i Åkersvika naturreservat har departementet fremhevet at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. Dette innebærer kostnader knyttet til planlegging, utredning og gjennomføring av avbøtende tiltak. Tiltak som skal gjennomføres, og som departementet har lagt til grunn som forutsetninger for sitt vedtak, er beskrevet i vedtaksbrevet og refereres her i kortform: Av hensyn til mudderbankene skal E6 breddeutvides mot øst mellom Åker kryss og fram til nordenden av eksisterende rasteplass ved Sælid bru. Permanente dammer på østsiden som berøres skal erstattes med nye permanente dammer Det skal sikres erstatningsarealer for inngrep i Åkersvika naturreservat i samsvar med Ramsarkonvensjonens anbefaling. Tapt areal i naturreservatet skal erstattes etter forholdet 1:3 og så langt det er mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype. Det etableres terskler ved utløpene av Flagstadelvdeltaet og Svartelvdeltaet med nødvendige tiltak for å avbøte uønskede konsekvenser for fisk og planter. Det vurderes også om det er behov for terskel under Stangebrua. Det etableres et system for oppsamling og rensing av overvann/ avrenning. Det skal legges inn forutsetninger knyttet til begrensning av salting, brøyting, vegrengjøring, deponering av snø, etc. i miljøoppfølgingsprogrammet.

14 Planbeskrivelse 13 Det etableres støyskjermer i nødvendig høyde på begge sider av E6 gjennom naturreservatet. Som grunnlag for å kunne fastsette hvordan de avbøtende tiltakene konkret skal utformes, lages det en samlet vurdering av den økologiske status i hele Åkersvikaområdet. De avbøtende tiltak omtalt i Ramsarrapporten som grunnleggende for å sikre våtmarksområdets økologiske tilstand, gjennomføres. Det utarbeides en overordnet plan for de konkrete avbøtende tiltakene som en del av det videre planarbeidet. Basert på den overordnede tiltaksplanen skal fylkesmannen oppdatere eksisterende/utarbeide ny forvaltningsplan for hele Åkersvika som samvirker med miljøoppfølgingsprogrammene tiltakshaver/ Statens vegvesen skal utarbeide for E6. Det etableres oppfølgings- og overvåkingsprogrammer i samsvar med Ramsarrapportens anbefalinger. Det etableres tiltak for økt kunnskap og informasjon om naturreservatet til allmennheten Det etableres en avtale omkring fordelingen av kostnader knyttet til de tiltak som forutsettes gjennomført. Det som ikke følger av naturmangfoldloven 11 og/eller planog bygningsloven er tiltakshavers ansvar å bekoste som del av utbyggingen. Føringene i departementets vedtak er delvis fulgt opp gjennom planprosessen for E6 Kåterud- Arnkvern, og delvis gjennom en parallell prosess med grensejustering og utarbeidelse av ny forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat, i regi av Fylkesmannen i Hedmark. I reguleringsplanen er føringene fulgt opp gjennom utforming av tiltaket (plankartet), krav i planbestemmelser og gjennom beskrivelse av miljøfaglig krav og tiltak knyttet til anleggs- og driftsfasen for E6 og rv. 2 i plan for ytre miljø (YM-planen). Grenseoppgangen mellom YMplanen, kompensasjonsplanen og forvaltningsplanen for Åkersvika naturreservat er nærmere beskrevet innledningsvis i YM-planen Brev fra Samferdselsdepartementet (SD) 24. februar 214 I dette brevet henvises det til møte i SD 17. januar og til brev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Fylkesmannen i Hedmark 31. januar 214 der det presiseres at KLD legger til grunn at erstatningsarealer utover 1 daa sannsynligvis må finnes utenfor Åkersvika. Det påpekes også i brevet fra SD at de to prosesser, planprosessen i Åkersvika og grensejusteringsprosessen i forhold til vern av erstatningsarealer utenfor Åkersvika, frikobles fra hverandre Brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) datert I brev fra KMD ble det gitt ytterligere avklaringer mht. forutsetninger for planarbeidet. I brevet blir det beskrevet at KMD legger til grunn at partene kan velge å avvike fra føringene i kommunedelplanen dersom det er enighet om det, slik at det ikke oppstår innsigelser. Om en ikke oppnår enighet vil en måtte velge delløsninger som ligger i vedtaket av 11. april 213. KMDs vurdering i forhold til plan- og bygningslovens er at dersom det foreligger ny fagkunnskap som gjør at det er enighet om å endre planen, er dette innenfor den myndighet de fire involverte parter har fått delegert som plan- og innsigelsesmyndighet. Klima- og miljødepartementet er enig i denne vurderingen. Statens vegvesen Asplan Viak AS

15 Planbeskrivelse Brev fra Fylkesmannen i Hedmark datert Med bakgrunn i naturfaglige vurderinger etter registreringer i 214, og avklaringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vurderer Fylkesmannen at det totalt sett er bedre for naturverdiene knyttet til Åkersvika med en vestlig utvidelse nord for Åkersvika vegkryss. Fylkesmannen ber derfor om at det i det videre arbeidet planlegges for det. Fylkesmannen anbefaler også at det ses nærmere på en løsning for åpning av nytt løp under E6 ved Svartelvdeltaet, jf. anbefalinger i fagrapporter som ble utarbeidet sommeren 214. Formålet med dette er å tilbakeføre denne delen av deltaområdet til et mer naturlig preg og å spre vannet ut over en større del av deltaområdet.

16 Planbeskrivelse 1 Statens vegvesen Asplan Viak AS

17 Planbeskrivelse 16 2 DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET 2.1 Trafikale forhold Trafikkmønster og trafikkbelastning Trafikken innenfor planområdet er sammensatt fordi det er en blanding av lokaltrafikk og gjennomfartstrafikk. Trafikken består også av en stor andel tungtrafikk. Det er gjennomført flere registreringer av trafikkdata for E6 og rv. 2, blant annet i 212 og 214. For E6 ble det da registrert en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 13.8 sør for Åkersvikakrysset og 16. nord for Åkersvikakrysset. Fra 212 til 214 er det lagt til grunn en generell trafikkvekst på ca. 3 %, noe som er lagt til grunn for trafikktallene i figur 4 under Åker gård. Midtstranda 138 Figur 4. Trafikktall for Åkersvika vegkryss, fra registrering i 214. I 214 ble det gjennomført registreringer av svingebevegelser i Åkersvika vegkryss og inn mot Midtstranda. Registrering av svingbevegelser i Åkersvika vegkryss er vist i figur. ÅDT inn til Midtstranda framgår av figur 4.

18 Planbeskrivelse 17 Figur : Svingbevegelser for Åkersvika vegkryss basert på manuelle tellinger i 214. I NVDB (Norsk vegdatabank) er ÅDT på E6 nord for Vienkrysset registrert til ca kj.t./døgn (213). I tillegg er følgende trafikktall registrert på sidevegnettet til E6: Fv. 222 ved Solvang, inn mot Vienkrysset fra vest: 12.3 kj.t./døgn Fv. 116, Sælidvegen ved Hveberg:.3 kj.t./døgn Hamar kommune har fått utarbeidet en trafikkanalyse for Hamar tettsted (Cowi 213) som beskriver trafikksituasjonen på vegnettet vest for E6 i dag og fram i tid med forskjellige scenarier og ved forskjellige bomsnitt på E6. Det foreligger registreringer av sykkeltrafikk på rv. 2. Ved Disen er det maksiamalt registrert ca 7 sykler pr døgn. Det antas at tallet er noe mindre ved Midtstranda. Vinterstid reduseres tallet til mellom 3 og 6. Både E6 og rv. 2 er i dag tofeltsveger med store trafikkmengder som overstiger anbefalt nivå for denne type veger. Traseenes geometriske linjeføring er tilfredsstillende, men har ikke tilstrekkelig bredde, sett i forhold til forventet trafikkmengde målt mot vegnormalene. I tilknytning til bompengeutredningene og forslag til lokalisering av bomplassering så er det også gjennomført nye beregninger der trafikktall som grunnlag for bompengeutredningene blir gjennomgått. 2.2 Arealbruk Planområdet ligger i deler av Åkersvika naturreservat i Stange og Hamar kommune til Ringsaker grense. Åkersvika er et tydelig landskapsrom mellom slake høydedrag øst for Hamar by. I Åkersvika møtes to lave og brede daler, med Svartelva fra sørøst og Flagstadelva fra nord. Åkersvika er definert som et nasjonalt viktig våtmarksområde og har stor verdi for blant annet trekkende fugl. Arealbruken i nærområdene til vegen er sammensatt. Øst for Svartelva og nord for Midtstranda er det store, sammenhengende jordbruksarealer med løvskog i randsonen mot elvedeltaene. På Midtstranda finner vi næringsbygg med plasskrevende virksomhet. Boligområdet på Ridabu ligger øst for E6 og består for en stor del av småhusbebyggelse. Statens vegvesen Asplan Viak AS

19 Planbeskrivelse 18 De viktigste vegene i området er E6 og rv. 2. Rørosbanen følger Midtstranda og Svartelva mot sørøst. Nord for Midtstranda krysses E6 og Flagstadelva av en høyspentledning. De mest framtredende lokale terrenginngrepene er knyttet til vegfyllinger i strandsonene ved Midtstranda og langs dagens E6-trasé. For øvrig har strandlinjen en naturlig utforming. Viktige landemerker innbefatter gårdene Åker og Sælid. Vikingskipet er et blikkfang og et landemerke fra nyere tid. 2.3 Trafikksikkerhet I perioden 1. januar 24 til juni 214 har det skjedd 49 ulykker med personskader innenfor planområdet som omfatter både E6, rv. 2 og fylkesvegnettet ved Vien. Ulykkene består i hovedsak av påkjøring bakfra i kryssområder, noe utforkjøring og møteulykker uten at det er spesielle ulykkestyper som er framtredende. Ulykkene med høyest alvorlighetsgrad var møteulykker. De aller fleste ulykkene er registrert med alvorlighetsgrad «lettere skadd». Antall ulykker innenfor de ulike alvorlighetsgrad er listet opp i tabellen under. Tabell 1: Oversikt over antall ulykker med personskade innenfor planområdet (E6 og rv. 2) i perioden januar 24 til juni 214. Alvorlighetsgrad Antall Lettere skadd 4 Alvorlig skadd 2 Meget alvorlig skadd 3 Drept 4 Lokalisering av ulykkene fra siste 1-års periode er presentert i kartet på figur 6 på neste side. Den angitte fargekode i tabellen over gjenspeiler de ulike ulykkene angitt på kartet. Som det framgår av kartet er de alvorligste ulykkene i hovedsak registrert langs E6. Dette skyldes sannsynligvis høyere fart enn på sekundærvegnettet. På rv. 2 er det kun ulykker som har resultert i lettere skade, og der de i hovedsak er skjedd i eller nær kryssområdene.

20 Planbeskrivelse 19 Figur 6: Oversikt over registrerte ulykker med personskade innenfor planområdet i perioden januar 24 til juni 214. Fargen på punktene gjenspeiler alvorlighetsgraden, jfr. tabell1 på forrige side. Statens vegvesen Asplan Viak AS

21 Planbeskrivelse Kollektivtilbudet Region- og lokalbusser Rv. 2 og fv. 222 trafikkeres av regionale og lokale bussruter. Regionale ruter trafikkerer strekningen Gjøvik Hamar - Elverum (regionlinje 17) med 16 avganger i døgnet i hver retning. Ruter til Lillehammer innebærer bytte av buss i Moelv eller ved kollektivterminalen på Biri. På rv. 2 er det per i dag tosidige bussholdeplasser ved avkjøring til Midtstranda og ved avkjøring til Åker gård. Bybuss B1 og regionlinje 17 har henholdsvis 4 og 2 avganger pr time i hver retning på rv.2 I tillegg er det avganger daglig i hver retning for rutene 32, 41 og, samt en del lokale skoleruter. Ved Vienkrysset passerer to lokalbusser og to regionbusser i timen i retning Hamar sentrum på hverdager. Ekspressbusser Ekspressbusstilbudet omfatter 3- ruter med lav frekvens. Ekspressbussene tar pr. i dag ikke opp passasjerer i Hamar på veg mot Oslo og de slipper heller ikke av passasjerer fra Oslo før etter Hamar. Nærmeste ekspressbusstopp langs E6 er i krysset i Nydal, kryss nr Geologiske og geotekniske forhold Planstrekningen ligger i deltaområdene for Svartelva og Flagstadelva. Massene er morenemasser med mest silt og sand, men også leire og grus. Innslag av organiske masser forekommer også. Det kan se ut som at de største sammenhengende forekomstene av siltig leirig materiale med noe tykkelse, er nord for Åkervikakrysset og forbi Sælid bru og på Midtstranda. Det vises til rapport «Hamar E6 Kåterud Arnkvern. Datarapport profil -148 til 37, geoteknisk datarapport 11788r1, ». Resultater fra boringer viser at det kan forekomme alunskifer på deler av strekningen nord for Kåterud, og ved Vienkrysset. Fra Kåterudkrysset og fram til kryssingen av Rørosbanen ligger dybden til fjell fra terreng mellom 2 9 m og med de største dybdene i sør. Løsmassene består for det meste av faste morenemasser. Topplaget består av sandige og siltige faste masser. Sonderingene indikerer faste sandige og grusige masser i dybden. Mot Åkersvika vegkryss er dybden til fjell mellom 2 og 1 m. Grunnvannstand er antatt å følge vannstand i Åkersvika med muligheter for enkelte variasjoner over tid. Massene går over fra morene og friksjonsmasser til løsmasser med enkelte lag med silt/leire nordover. Ved Åkersvika vegkryss er det sandmasser ned til ca. m og over et 2 m lag med leirige masser. Videre ned mot fjell er det grusige friksjonmasser. I krysset viser prøver i topplaget sandig silt og siltig sand og massene i dybden er trolig variasjoner av dette med innslag av den del stein og grus i dybden. Det er også en indikasjon på at fjelloverflaten i krysset faller svakt mot vest. Rv. 2 går øst vest og krysser E6 ved Midtstranda. Løsmassene er de samme som beskrevet over for krysset, men massene mot vest er mer leirige og siltige over fjell. Nord for Åkersvika vegkryss foreligger ikke nye boringer. Eldre rapporter beskriver massene som mer finkornete med mer siltig og leirig materiale. I området ved Sælid bru består

22 Planbeskrivelse 21 løsmassene under topplaget trolig av silt og leire ned til en dybde på omkring 2 m. Høyere andel av finkornige løsmasser er registrert fram til ved Flagstadelva. Supplerende boringer er planlagt for blant annet å registrere overgangen mellom finkornige masser i sør til noe mere grove masser i retning Vienkrysset. Grunnvannstand er antatt å følge Flagstadelva på deler av strekningen. Ved Vienkrysset er dybden til fjell 13 m. Massene er morenemasser med siltig sandige masser, men også innslag av grus i dybden. Videre nordover er det begrenset dybde til fjell og massene er betegnet som grusig sandig siltig materiale. 2.6 Støy Det er gjennomført støyberegninger for dagens situasjon for områdene ved E6 og rv. 2 i forbindelse med planarbeidet. Antall berørte boliger innenfor de forskjellige støysonene i dagens situasjon er vist i tabellen under. Støysonene fremgår av x-tegninger som inngår i tegningsheftet som er vedlagt planen. Tabell 2: Opptelling av boliger med fasadenivåer i støysoner langs E6 og rv. 2, dagens situasjon basert på ÅDT år 212 og fartsgrense 8 km/t. Antall boliger Gul støysone 27 Rød støysone 22 Totalt ant. boliger innenfor gul og rød støysone Luftforurensning Vurderinger knyttet til luftforurensninger er basert til anbefalingene i T-12. Disse er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlig myndighet. Det er utarbeidet et eget notat til temaet; «E6 Kåterud Arnkvern. Behov for beregning av lokal luftkvalitet». Notatet anbefaler følgende: Langs E6 vil det ikke være behov for detaljerte vurderinger. Selv om trafikkmengden er høy, ligger vegen utenfor byområder, er uten påvirkning fra andre forurensningskilder i nærheten, og ligger ikke i områder der det er planlagt arealer brukt til utendørsopphold som f eks skoler, barnehager, helsesintitusjoner mv. Det er ikke utarbeidet luftsoneklart for Hamar kommune som tilsier at områdene er innenfor rød eller gul sone. Langs rv. 2 er det mer og tettere bebyggelse. I utgangspunktet skal det være tilstrekkelig avstand fra vegen til bygningsfasadene innenfor planområdet. Terrenget er også av en slik form at det skal være god utlufting og lite fare for ansamling av forurensing. Luftkvaliteten vurderes til ikke å være noe spesielt problem heller for rv. 2. Statens vegvesen Asplan Viak AS

23 Planbeskrivelse 22 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Varsel om oppstart Det ble varslet oppstart av planarbeid for reguleringsplanen den 19. februar 214, iht. plan- og bygningsloven Varsel om oppstart ble annonsert i Hamar Arbeiderblad og via brev til berørte grunneiere, offentlige myndigheter, lag og foreninger i Stange og Hamar kommune. Fylkesmannen i Hedmark varslet samtidig oppstart av arbeidet med grensejustering for Åkersvika naturreservat. Oppsummering og kommentarer til uttalelsene ved varsel om oppstart foreligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Et kort sammendrag av innspillene er presentert under. I tillegg foreligger det en egen rapport med en mer omfattende gjennomgang av de innkomne merknader, med forslagsstillers kommentarer og beskrivelse av hva som er tatt hensyn til eller ikke. De forhold det ikke er tatt hensyn til er begrunnet. Fylkesmannen i Hedmark påpeker at det må velges løsninger som er minst mulig arealkrevende og at inngrep i dyrka mark holdes på et minimum. Det forutsettes at overordnede føringer fra Miljøverndepartementet følges opp i prosessen. Fylkesmannen minner om krav til vurdering iht. naturmangfoldlovens 8-12, krav til ROS-analyse og at det skal kartlegges og sikres mot støy og luftforurensning. Hedmark fylkeskommune viser til at det er gjennomført kulturminneregistreringer i området i 213 og at det er gjort nye funn av automatisk fredete kulturminner. Det vil være behov for ytterligere utredninger i det varslede planområdet. Fylkeskommunen fremhever at Åkersvika vegkryss bør kunne bli et kollektivknutepunkt med overgang mellom bybuss, regionruter og ekspressbuss, og at det bør legges til rette for innfartsparkering. Det fremmes ønske om at det gjøres enkelte justeringer av plangrensa for å innlemme eller ekskludere kulturminner i planområdet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fremhever at flomfaren må vurderes spesielt. Endringer i vassdrag må dokumenteres og i det lengste unngås. Kompenserende tiltak må eventuelt beskrives. Det anbefales at det utredes alternative løsninger til breddeutvidelse mot øst ved Flagstadelva. Underkant av bruer i Flagstadelva og Svartelva anbefales lagt over nivå for 2-års flom + sikkerhetsmargin, for å hindre oppstuving ved flom og isgang. Det er viktig at eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag ivaretas. Hamar kommune påpeker blant annet at det er ønskelig å vurdere ruterkryss på Vien siden dagens avkjøring fra nord er visuelt frakoblet krysset. Det er også ønskelig at det reguleres inn rundkjøring i krysset Gåsbuvegen/Sælidvegen. Avhengigheter for fremtidig utvikling av Midtstranda i forbindelse med utforming av Åkersvika vegkryss må vurderes. Kommunen anmoder om bistand til utarbeidelse av plan for ny adkomst til Midstranda med forbindelse til interne kjøreveger. Behovet for kryssing av E6 med skiløype må ivaretas. Kommunen har forståelse for at en forsøker å unngå inngrep i naturreservatet ved etablering av bredere profil for rv. 2 Kommunen er opptatt av at sosiale og kulturelle løsninger i og rundt reservatet ikke begrenser seg til tiltak rundt E6, men foretas ut fra en helhetlig tilnærming til bruk og vern. Det er ønskelig å legge vekt på formidling av naturverdiene i området. Bedrifter, lag og foreninger som har uttalt seg til varsel om oppstart ber om at det tas hensyn til næringsvirksomheten i og ved planområdet. Det er fremhevet ønske om «kiss and ride» holdeplass ved E6. Norges lastebileierforbund ønsker at kryss og rundkjøringer utformes slik at de kan trafikeres med vogntog på 2 m.

24 Planbeskrivelse 23 Velforeninger og private har blant annet gitt innspill knyttet til planens konsekvenser for private eiendommer i området. Åker og Ener vel er bekymret for trafikkavvikling i anleggsperioden, og fremhever også behovet for gode og sikre forbindelser mellom boligområdene og sentrum for både biltrafikk, gående og syklende. Ønsket om at rv. 2 etableres i miljøtunnel mot Kåtorp er også spilt inn. 3.2 Medvirkning før høring og offentlig ettersyn Det er arrangert flere møter for berørte og publikum. Det ble arrangert et åpent møte den 11. mars 214 i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid. Statens vegvesen orienterte om planarbeidet og det ble oppfordret til å komme med innspill. Åpen kontordag ble arrangert den 17. juni 214 i Statens hus i Hamar, i regi av Fylkesmannen i Hedmark og Statens vegvesen. Alle som ønsket fikk anledning til å komme for å bli informert og stille spørsmål om E6-planene og grensejusteringsprosessen for Åkersvika naturreservat. Ny åpen kontordag ble avholdt 27. januar 21 der status i prosjektet ble presentert for publikum og deltagere fra E6 prosjektet, Fylkesmannen og Hamar kommune deltok for å kunne svare på spørsmål tilknyttet prosjektet. Dette omfattet både E6 prosjektet og grensejusteringsplan / forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat. Det er opprettet en egen nettside for prosjektet ( Akersvika/) som er oppdatert kontinuerlig med informasjon om planprosessen og grensejusteringsprosessen for naturreservatet. Det er også utgitt nyhetsbrev med jevne mellomrom for å informere om siste nytt i prosjektet. 3.3 Høring og offentlig ettersyn Planen ble sendt ut på høring 1. april 21 med frist for å komme med merknader 1. juni 21. Dette ble annonsert i Hamar arbeiderblad og på hjemmesidene til Hamar kommune, Stange kommune og Statens vegvesen. Berørte grunneiere og offentlige etater ble tilskrevet med orientering om at planen var sendt på høring. I november 21 ble en revisjon av planen for forslag til atkomst til Midtstranda sendt ut på en begrenset høring med frist for å komme med merknader 7. desember 21. Det ble avholdt åpne informasjonsmøter for publikum. mai og 16. november 21 i Hamar rådhus. Etter høringsperioden er det gjort mindre justeringer av planen. Endringer og suppleringer som er gjort etter høringsperiodene er beskrevet i kap Alle innkomne merknader er oppsummert og kommentert i en egen rapport som følger den videre behandlingen av planen. Dette omfatter også uttalelser som er mottatt i forbindelse med en begrenset høring og innspill som er mottatt mellom de to høringsperiodene. Endringene som er gjort med grunnlag i merknader og innspill til planen er beskrevet i denne rapporten. 3.4 Endringer av planen etter offentlig ettersyn Endringer av arealplan Det er kun gjort endringer av arealplanen for Hamar kommune. Følgende endringer av forslag til arealplan er foreslått etter høring: Statens vegvesen Asplan Viak AS

25 Planbeskrivelse 24 Generelt: - Tegnforklarting er supplert med avkjørselspil. Kartblad 1: - Ny støyskjerm langs høyre vegkant og rampe nord for Rørosbanen og fram til Åkersvika vegkryss - Jfr. for øvrig deler av endringer omtalt under kartblad 2 Kartblad 2: - Endring av kryss mellom rv. 2 og innkjøring til Midtstranda, samt utvidelse av planområdet på Midtstranda som følge av at planen nå viser tilknytning til internvegnettet på Midtstranda. - Innsnevring av arealene ved kryss med atkomst til Midtstranda. Naturreservatet blir mindre berørt. - Alternativ plassering av kommunal pumpestasjon på Midtstranda. - Utvidelse av veggrøft langs vestsiden av E6 nord for Sælid bru. Berører mer areal av eiendom gnr 4/bnr. 1. Kartblad 3: - Endring av formål for tursti/driftsveg langs Flagstadelva nord for Vien. - Vist støyvoll/-skjerm langs sørgående påkjøringsrampe i Vienkrysset. Kartblad 4: - Endring av formål for tursti/driftsveg langs Flagstadelva nord for Vien Endringer av bestemmelsene Presiseringer knyttet til støyskjermer og støyskjermingstiltak som er avsatt i plankartet Presisering som slår fast at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel videreføres for arealer som er avsatt til næringsformål (Midtstranda) Opplisting av kryssingsmuligheter under E6 som skal sikres gjennom utbyggingen Presisering av at det skal sikres kryssingsmulighet for gående under rv. 2 ved Disen bru Bestemmelse om turveg langs Flagstadelva nord for Vien er flyttet som konsekvens av at reguleringsformålet er endret Fri høyde over Rørosbanen er endret til 6,7 m iht. avklaring med Jernbaneverket Bestemmelsen til formålet vern av kulturminner/kulturmiljø (KV) er gjengitt i sin helhet fra gjeldende reguleringsplan for Åker gård. -. Føringer for utgraving og frigivelse av kulturminner som berøres av tiltaket er innarbeidet i bestemmelsene iht. innspill fra Riksantikvaren.

26 Planbeskrivelse Endringer av planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er endret på følgende punkter: - Kap 1.3.2, henvisning til at arealbruken for Midtstranda skal være i tråd med kommuneplanens arealdel, som sist vedtatt plan. - Nytt kap. 3.3 med beskrivelsen av høringsprosessen. - Nytt kap. 3.4 med en kort oppsummering av endringer av planforslaget, bestemmelser og beskrivelsen etter høringen. - Kap , henvisning til nyere utgave av prosjektets formingsveileder. Gjeldende formingsveileder er datert mars Kap , avsnitt med beskrivelse av løsninger for atkomst til Midtstranda er omarbeidet. Planområdet er også utvidet til å omfatte en tilknytning til internvegnettet på Midtstranda - Kap , kryssing av Rørosbanen. Fri høyde er økt til 6,7 m og det er lagt inn plass for 2 spor på Rørosbanen. - Kap , det er beskrevet en lav støyskjerm inn mot Åker gård på strekningen nord for Rørosbanen og langs rampen opp til Åkersvika vegkryss. - Kap..4, oppdatert beskrivelse av kulturminner som berøres av tiltaket, herunder oversikt over hvor det stilles krav til utgraving av kulturminner/ deler av kulturminner. - Kap..9, der beskrivelsen av konsekvenser av alternative atkomster til Midtstranda er tatt ut og flyttet til et nytt kap Nytt kap..13, med beskrivelse av konsekvenser for alternative løsninger for atkomst til Midtstranda Endringer av plan for ytre miljø (YM-plan) - Resultater fra kartlegging av phytophthora sommeren 21 er beskrevet under «Problembeskrivelse og risikovurdering». - Tiltak 7.11 innarbeidet krav om at det etableres kulvert under E6 for å føre vann fra Flagstadelva til områdene vest for E6. - Tiltak 7.19 krav om at alt hogstavfall skal transporteres til forbrenning for å unngå spredning av phytophthora. - Tiltak 7.26 kartlegging av phytophthora er gjennomført. Tiltaket endres til oppfølging i form av en visuell kartlegging langs E6 før anleggsstart. - Tiltak 8.9. Presisert nærmere hvilke vannmiljøparametere som skal måles i tilknytning til rensedammene. Statens vegvesen Asplan Viak AS

27 Planbeskrivelse 26 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Planområdet Planområdet langs E6 er i utgangspunktet avgrenset ut til 1 m byggegrense fra E6. Innenfor Åkersvika naturreservat er avgrensingen av planområdet redusert til kun å omfatte det som berøres av E6 og rv. 2, samt det areal som er nødvendig for å kunne gjennomføre utbygging av tiltaket (anleggssone). Det er gjort tilpasninger der eksisterende bebyggelse og gjeldene regulering ligger nær E6/rv. 2 og der det er behov for ulike tiltak som midleritidige deponier, grøfter, rensebassenger og anleggsveger/driftsveger for også å kunne drifte vegen. Varslet planområde framgår av figur 7 på neste side. Varslet planområdet er i ettertid justert på enkelte områder bl.a. like sør for Vien og vest for E6 på grunn av nødvendige endringer. Tiltak for myke trafikanter og eventuelle turstier som krysser E6 er innarbeidet i planen. Turstier som ligger parallelt med E6, men som ikke berører de arealene som skal reguleres til vegformål er ikke vist. Disse må etableres innenfor de rammer som revidert forvaltningsplan for Åkersvika natureservat gir. I planforslaget er det også vist forslag til støyskjermingstiltak langs E6. Boliger som ligger utenfor planområdet, der det eventuelt kan være aktuelt å gjennomføre lokale støytiltak som følge av utvidelse av E6, er avmerket på plankartet. Dette medfører at disse boligene skal vurderes nærmere i byggeplanfasen og der tiltak som bl.a. fasadetiltak, skjerming av lokale uteplasser osv. vurderes. Dette blir gjort i nært samarbeid med de berørte grunneierene. Planområdet omfatter også enkelte områder der tiltak (anleggsone) for å kunne bidra til å utvide reservatet er aktuelt. I sør starter parsellen i grensen til naturreservatet like nord for Kåterud vegkryss, i nord er plangrensen i kommunegrensen mellom Hamar og Ringsaker. Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i Miljøverndepartementets godkjenning fra april 213, jf. kap Med grunnlag i dette ble det utarbeidet et forslag om en ensidig utvidelse av E6 mot øst. Underveis i prosessen og med grunnlag i resultater fra naturregistreringene i Åkersvika, møter med NVE og innspill fra publikum i åpne møter, er det vurdert et alternativ som bl.a. medfører mindre inngrep i Flagstadelva i nordre del av reservatet. Dette innebærer at det nå foreslås et alternativ med en vestlig utvidelse mellom Åkersvika vegkryss og Vien vegkryss, mer i tråd med anbefalingene i kommunedelplanen. Løsningen med en vestlig utvidelse er avklart med Kommunal og regionaldepartementet (KRD) og Fylkesmannen, jf. brev datert henholdsvis 8. desember 214 og 18. desember 214. Denne løsningen er lagt til grunn for planforslaget.

28 Planbeskrivelse 27 Figur 7: Varslet planområdet Statens vegvesen Asplan Viak AS

29 Planbeskrivelse Tekniske forutsetninger Ny E6 skal bygges ut etter dimensjoneringsklasse H8. Vegbredde 21, meter og smal midtdeler skal legges til grunn for planarbeidet. Begge kryssene på strekningen, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset, skal være planskilte. Det legges til rette for busstopp i tilknytning til kryssene for ekspressbusser langs E6 og for overgang til lokalbusser på de tverrgående lokalvegene. Tiltak for myke trafikanter er innarbeidet i planene. Landbrukskryssinger og turvegkryssinger ivaretas ut i fra et vurdert behov. Den detaljerte beskrivesen av tiltaket er presentert i kap Som grunnlag for den konkrete utformingen av tiltakene og som premissdokument legges prosjektets formingsveileder, sist revidert mars 21, til grunn. Tekniske tilpasninger vil gjøres for følgende strekninger: Gjennom Åkersvika vegkryss og Vien vegkryss må midtdeleren breddeutvides fra 2 til 4 m for å få plass til pilarer for bruene. Nord for Vienkrysset vil grøfteskråningene ha en annen utforming enn gjennom reservatet. Gjennom naturreservatet er det krav til oppsamling av overflatevann. Dette gir grøfteprofil med bredde 33,6 meter på strekninger med fylling, jf. figur under. Figur 8: Normalprofil for E6 Vertikalkurvaturen for E6 ved kryssing over Rørosbanen er under minstekravet i vegnormalene. I tilknytning til kommunedelplanen ble det godkjent et fravik fra minstekravet av Vegdirektoratet. Avkjøringsfelt i Åkersvika vegkryss for reisende i nordlig retning forlenges pga dette sørover, slik at det begynner før høybrekket. For å opprettholde dagens linjeføring slik at vertikalkurven ikke blir mindre og uten at det blir økt inngrep i reservatet, er det nødvendig at kjørebanen for en framtidig E6 ikke heves i forhold til i dag. I kommunedelplanen ble det også gitt et fravik på kryssavstand på parsellen. For en veg med denne vegklassen så skal minimum kryssavstand være 3 km. På strekningen er avstanden mellom Kåterud og Åkersvika vegkryss ca 1,6 km, mellom Åkersvika vegkryss og Vien 1,9 km og videre til Arnkvern 2,4 km. 4.3 Planforslaget Traséløsning for E6 E6 foreslås utvidet med to nye felt mot øst fra Kåterud i sør og fram mot Åkersvika vegkryss. Herfra og videre nordover flyttes utvidelse mot vest fram til Vien. Nord for Vien utvides vegen

30 Planbeskrivelse 29 østover før utvidelsen igjen skifter side og lengst mot nord tilpasses traséen for vedtatt reguleringsplan for E6 Arnkvern Tjernli. Like nord for Kåterud vil dagens vegfylling åpnes for å øke vanngjennomstrømningen i Svartelvdaltaet. Dette er et kompensasjonstiltak for inngrep i reservatet og til erstatning for kommunedelplanens forslag om etablering av terskler, jf. brev fra Fylkesmanen i Hedmark datert Dette bygges som en rammekonstruksjon med en lysåpning på ca. 1 meter. Gjennom Åkersvika vegkryss frigjøres traséen noe fra prinsippet om ensidig utvidelse. Gjennom kryssområdet vil det være noe utvidelse til begge sider for å tilpasse kryssutformingen til en bredere midtdeler, kulturminner på begge sider av E6 og næringsbygg vest for E6. Det skal også gjennomføres sideskift fra en østlig utvidelse til en vestlig utvidelse. Utvidelse mot vest Utvidelse mot øst Figur 9: E6 gjennom Åkersvika På strekningen mellom Åkersvika vegkryss og Vien foreslås E6 utvidet mot vest for i størst mulig grad unngå inngrep i naturmiljøet på østsiden av eksisterende veg. Dette gjelder bl.a. i forhold til en kalksjø like nordøst for Åkersvika vegkryss og for å unngå å flytte Flagstadelva. Mellom Vien og Holmlund er det en østlig utvidelse for å unngå inngrep i et allerede fungerende vegsystem og støyvoll inn mot bebyggelsen nordvest for Vien. Videre opp mot Arnkvern foreslås en overgang mot vestlig utvidelse igjen for en tilpasning til vedtatt reguleringsplan for E6 i Ringsaker. Sidevalget avviker fra Miljøverndepartementets vedtak om østlig utvidelse på strekningen mellom Åkersvika vegkryss og Sælid bru, men er avklart gjennom egen prosess i regi av Fylkesmannen i Hedmark både i forhold til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljødirektoratet (Mdir), jf. brev datert henholdsvis 8. og 18. desember 214. Begrunnelsen ligger i hovedsak i naturverdiene i kalksjøen like nordøst for kryssområdet. E6 skal dimensjoneres for å tåle en 2 års flom. Dette innebærer at den må heves med 7 8 cm i forhold til dagens høydenivå nord for Åkersvika vegkryss for å tilfredsstille dette. Nivå på 2 års flom er ca. 126,66 moh (NN2). Sør for Åkersvika vegkryss og nord for Vien er høydenivået tilfredsstillende. Statens vegvesen Asplan Viak AS

31 Planbeskrivelse 3 Utvidelse mot vest Utvidelse mot øst Figur 1: Trasé nord for Vien Lokalveger og driftsveger Lokalveger, hovedveger og samleveger bygges i henhold til håndbok N1, kommunale vegnormaler og med tilpasninger i forhold til standard på eksisterende veg. Driftsveger bygges med vegbredde på minimum 4, m, med breddeutvidelse avhengig av kurveradius og kurvelengde Veg rv. 2 Riksveg 2 opprettholdes i dagens trasé, men skal bygges ut til en fire felts veg med høystandard og m bred gang- og sykkelveg (sykkelveg med fortau, 3 m + 2 m) parallelt med og sør for riksvegen. Det legges opp til en veg med H6-profil og dimensjonerende hastighet 6 km/time, noe som vil kreve særskilte sikkerhetstiltak for å hindre sammenstøt med ulike installasjoner som f. eks. trær, stolper, master mv. i tverrsnittet. Vest for Åkersvika vegkryss vil all utvidelse skje mot sør og inn mot Midtstranda. Mellom Åkersvika vegkryss og Åker allé i øst vil vegen følge dagens korridor og tilpasses det arealet som ligger mellom støyskjermen inn mot boligene ved Ridabu nord for riksvegen og Åker gård mot sør. I tråd med kommunens ønsker kan dette profilet utvikles med ensidig trerekke mellom kjørebanen og sykkelvegen og smal midtdeler jf. figur 11 på neste side. Det er forutsetning at trær i trafikkdeler ikke har eller får større stammediameter enn 1 cm når de er plantet innenfor en sikkerhetsone. Samlet nødvendig bredde vil da øke til 27, meter. Dette tverrsnittet er lagt til grunn for arealplanen. Teknsisk plan som grunnlag for reguleringsplanen har ikke detaljert vist treplanting. Dette er en detaljering som utarbeides i byggeplanen. Rv. 2 foreslås lagt på et høydenivå som tilfredsstiller 2 års flommen på 126,66 m, det samme nivået som er forutsatt for E6. I tillegg skal vegfyllinga fungere som flomverk fra Flagstadelva inn mot Midtstranda. Dette medfører at det blir nødvendig med en membran og forstrekninger av vegfyllingen ut mot reservatet.

32 Planbeskrivelse 31 Åkersvika Midtstranda Figur 11: Hovedprinsipp for normalprofil for rv. 2. Åkersvika Midtstranda Figur 12: Vurderte løsninger for plassering av vegetasjon i tverrsnittet på rv. 2. Det er sikret avkjørsel til Elvsholmen og pumpestasjon mellom rv. 2 og Flagstadelva. Det foreslås en avkjøring for driftskjøretøy med høyre av rv. 2 og høyre på. Rundkjøringene øst og vest for avkjøringene benyttes for å snu. Avkjøringene foreslås avsperret med en bom og det tillates kun atkomst for drift og vedlikehold til pumpehuset og av eiendommen på Elvsholmen. Atkomsten skal ikke være åpen for ordinære besøkende. Det legges opp til busslommer langs rampene til E6 nord for rundkjøringa i Åkersvika vegkryss. I tillegg er det busslommer langs rv. 2 vest for Åkersvikakrysset. Det er vist forbindelse for fotgjengere mellom busslommene via gang- og sykkleveg langs rv. 2. Driftsselskap for buss er kontaktet og har bekreftet at dette dekker behovet på strekningen. Langs rv. 2 er det lagt opp til sentrisk belysning samt separat belysning langs gang- og sykkleveg, jf. senere omtale Kryss Åkersvika vegkryss Det er lagt til grunn en løsning for Åkersvika vegkryss der E6 utvides i dagens trasé og rampene til rv. 2 knyttes til en stor oval rundkjøring over E6 som vist i figur 13 under. Løsningen er basert på en videreføring av kommunedelplanens løsning. Statens vegvesen Asplan Viak AS

33 Planbeskrivelse 32 Det har gjennom planprosessen vært vurdert flere alternative løsninger, som omtalt i kap Det endelige forslaget er utformet med grunnlag i avveininger mellom arealbruken rundt krysset, der det i sydøst er kulturmiljø, i sydvest næring, i nordøst boliger og i nordvest naturmiljø. Figur 13. Foreløpig planforslag Åkersvika vegkryss Kryssløsningen omfatter to brukonstruksjoner i rundkjøringen med ca 6 m lengde hver. Rundkjøringen forutsettes forankret til terreng der rv. 2 knyttes på rundkjøringen i østlig og vestlig retning. Gang- og sykkelveg langs rv. 2 krysser under den ovale rundkjøringen i kulverter/bruer i E6 som er ca., m brede og 1-3 m lange. Kulvertveggene skrås og utformes slik at det blir tilfredsstillende sikt i innerkurvene og i kryss med gangvegtilknytningene fra nord. Gang- og sykkelvegen krysser over E6 inn i rundkjøringa på en buet brukonstruksjon. Det må påregnes noe mur langs gang- og sykkelvegen og langs rv. 2 øst for E6 da det er liten plass mellom Åker gård og bebyggelsen på motsatt side av riksvegen. Rampene inn mot rundkjøringen forutsettes i hovedsak å ligge på fylling. Påkjøringsrampen mot sør må få noe mur for å begrense fyllingutslaget inn mot næringsbebyggelsen vest for E6. Muren kan deles i to mindre murer for å unngå inntrykk av en stor vegg. En mur på 1-1, m langs arealene på Midtstranda og en mur langs rampen. På arealene i skråningen foreslås beplantning som kan bidra til å redusere inntrykket av en høy vegg fra Midtstranda. Glassbygget i næringsbygget nærmest rampen forutsettes revet. Dette gir plass for at store kjøretøy kan kjøre rundt bygget.

34 Planbeskrivelse 33 Figur 14: Illustrasjon av krysset sett fra sydvest. Busslommer foreslås på rampene nord for rundkjøringen, med kobling til gang- og sykkelveg langs rv. 2 på begge sider av E6. Busslommer langs de nordvendte rampene gir mulighet for en mer fleksibel bruk i forhold til framtidig rutestruktur og gir en bedre tilknytning til busslommene langs rv. 2 for passasjerer inn mot Hamar. Per i dag er det heller ikke anledning for ekspressbusser å ta på passasjerer i retning Oslo eller slippe av passasjerer før etter Hamar. Busslommer på de nordvendte rampene kan også være tilgjengelig for eventuelle regionbusser fra øst og mot nord som ikke skal innom Hamar, eller som korresponderer med lokalruter i Åkersvika vegkryss. Figur 1: Utsnitt fra 3D-modell. Åkersvika vegkryss sett fra syd. Statens vegvesen Asplan Viak AS

35 Planbeskrivelse 34 Vienkrysset Vienkrysset vil opprettholdes i hovedsak som i dag, med mindre justeringer av på- og avkjøringsramper i tilknytning til E6. Det vil være nødvendig å bygge ny bru for fv. 116 over E6 og med ny bru for gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen skal krysse rampene der den krysser i dag, men kulvertene må av hensyn til sikt- og stigningskrav bygges om. Det skal opprettholdes en parkeringsplass for overgang bil-bil, eller bil-buss, i tilknytning til krysset. Planen gir rom for en tredobling av antall parkeringsplasser, i forhold til dagens tilbud. Antall parkeringsplasser innenfor krysset kan fordobles og i tillegg legges det opp til nye plasser øst for avkjøringsrampa fra sør ved behov. Det foreslås også noen plasser på vegvesenets eiendom langs fv. 116 øst for krysset. Figur 16. Vienkrysset. Gang- og sykkelvegen samles i felles bru med fylkesvegen over E6. Dagens parkering utvides og evt suppleres med ny i nord-øst. I dag er det busslommer langs fv. 222 nær krysset, men ikke i selve kryssområdet. I planen vises det ekspressbusstopp på nordgående akselerasjonsfelt og langs fv. 84 vest for krysset. Det anlegges busslommer på nordsiden av fv. 116 og fv. 222 og på østsiden av selve krysset. Busslommene tilknyttes gang- og sykkelvegnettet og med forbindelse til de ovenfornevnte parkeringsplassene. Adkomst til Midtstranda Det foreligger to alternative forslag til revidert plan for kryss med rv. 2 og tilknytning til internvegnettet på Midtstranda. Krysset med rv. 2 er i begge alternativer vist som en rundkjøring med diameter 4 m. Senter i rundkjøringen ligger i senter av de nye fire feltene for rv. 2. Alternativ 2 a Kryss - og internvegløsning for alternativ 2a er vist under.

36 Planbeskrivelse 3 Figur 17: Alternativ 2a for kryss- og internvegløsning på Midtstranda. Alternativet vises med en rundkjøring i kryss med rv. 2 og tar av fra rv. 2 mellom eiendommene 7/36 og 7/397 (postbygget og Tools). Traseen for atkomstvegen ligger i eiendomsgrensa mellom de to eiendommene til søndre del av 7/397 der den krysser over eiendommen og føres mot nord mellom eiendommene 7/397 (Tools) og 7/282. Nord for 7/286 (Bilxtra/Jahre motor) tilknyttes ny atkomstveg eksisterende atkomstveg, Midtstranda, i østlig retning. Ny atkomstveg avsluttes ved eiendom 7/292 (B&T Låsservice) der den knyttes til eksisterende veger videre inn mot øst/skeidar og internvegen mot sør. Gang- og sykkelveg langs rv. 2 legges mellom atkomstveg og eiendom 7/36 (postbygget). Den blir liggende tett inntil eiendommen og vil forårsake at inngangspartiene må bygges om og tilpasses gang- og sykkelvegtraseen. Det vil også være en høydeforskjell på 1, 2 m mellom gang- og sykkelveg og inngangspartiet som vanskeliggjør dagens inngangsparti. Alternativet medfører at et mindre lagerbygg på grensen mellom eiendommen 7/281 og 7/397 må rives og eventuelt erstattes med et nytt et annet sted på tomta. I tillegg vil det være nødvendig å flytte en trafostasjon som ligger på eiendom 7/387 i området ned mot jernbanen. Alternativ 2 b Kryss- og internvegløsning for alternativ 2b er vist på figur 18. I dette alternativet er krysset med rv. 2 flyttet ca. 1 meter lengre mot øst. Atkomstvegen faller med ca. 3 % de første ca. 7 meterne der den flater ut og dreier mot øst i kryss med atkomstveg til eiendommene 7/281 (Tess) og 7/36 (postbygget). Eiendom 7/397 (Tools) deles i to deler og konsekvensene av alternativet er at bygget på eiendommen må rives. Vegen dreier så i nordlig retning og tilknyttes dagens internveg på Midtstranda ved 7/286 (Bilxtra/Jahre motor) og følger samme løsning som alternativ 2a videre mot øst. Statens vegvesen Asplan Viak AS

37 Planbeskrivelse 36 Gang- og sykkelvegtraseen får en noe bedre linjeføring enn alternativ 2a og konsekvensene for et av inngangspartiene til eiendom 7/36 (postbygget) blir mindre enn i alternativ 2a. Figur 18: Alternativ 2b for kryss- og internvegløsning på Midtstranda Kollektivtrafikk Det etableres busslommer både i Åkersvika vegkryss langs E6 og langs rv. 2 like vest for Åkersvika vegkryss og i Vienkrysset. Busslommene i Åkersvika vegkryss foreslås etablert langs de nordvendte rampene og vil gi kort avstand for overgang mellom ekspressbuss og lokalvegbuss. Dette gjelder spesielt for trafikk fra nord mot Hamar. Ekspressbussene har i forhold til dagens konsesjonsvilkår ikke anledning til å ta på passasjerer fra Hamar i retning mot Oslo. Dette innebærer at det ikke blir mange som vil stå på bussholdeplassen for å vente på bussen. Busslommene vil være mer fleksible i forhold til busser som kommer fra nord i retning øst, som eventuelt for regionbusser fra nord på E6 i retning mot Elverum. For Statens vegvesen er det også viktig at det ikke tas mer areal enn nødvendig inn mot næringsbebyggelsen. Det foreslås ikke innfartsparkering tilknyttet busslommene i Åkersvika vegkryss. Dette må i tilfelle inngå som en del av en framtidig regulering av Midtstranda næringsområde. Langs rv. 2 er busslommene plassert vest for Åkersvika vegkryss med gangvegforbindelse til gang- og sykkelveg langs rv. 2 gjennom Åkersvika vegkryss. Eksisterende busslommer for østgående trafikk og som i dag ligger ved innkjøringen til Midstranda, legges ned. Busslommen for østgående trafikk flyttes ca. 2 m mot øst. For vestgående trafikk etableres det en ny busslomme like vest for Åkersvika vegkryss, i tillegg tilpasses det en ny busslomme ved innkjøringen til Midtstranda, avhengig av hvordan krysset med innkjøringen til Midtsranda utformes. Dette innebærer at de østre delene av Midtstranda får en bedre tilknytning enn i dag, mens de vestlige delene kommer noe lengre fra en busslomme for østgående trafikk fra sentrum. Begge busslommer er tilknyttet gang- og sykkelvegen gjennom krysset og med egne gangvegforbindelser mot busslommene på rampene i Åkersvika vegkryss. Etablering av

38 Planbeskrivelse 37 busslomme for sentrumsrettet trafikk, ved innkjøring til Midtstranda, forutsetter etablering av lysregulert gangfelt for fotgjengere som skal krysse rv. 2. I Vienkrysset er det foreslått busslommer langs fv. 84 nord for den vestre rundkjøringen og ved nordvendt påkjøringsrampe. Disse busslommene kan betjene ekspressbusser og regionbusser fra nord inn mot Hamar. I tillegg er det forslått busslommer like øst for den østre rundkjøringen i krysset. Disse busslommene vil kunne betjene reisende med lokalbusser. Alle busslommene er tilknyttet gang- og sykkelveg gjennom krysset og med tilknytning til parkeringsanleggene i krysset. I Vienkrysset er det i dag etablert parkeringsplasser i krysset, primært som et tilbud for overgang bil-bil, men det legges også til rette for overgang bil-buss. Dette tilbudet vil videreføres og antall plasser økes. Det er lagt til rette for nye busslommer langs påkjøringsrampen mot nord og langs fv. 84 for sørgående trafikk. Det er også forslag om busslommer langs fv. 116 inn mot østre rundkjøring i krysset Tiltak mot flom Statens vegvesen legger til grunn et dimensjonerende høydenivå med utgangspunkt i nivå for 2 års flom i Mjøsa på 126,66 m (NN2), både for E6 og rv. 2. Dette innebærer bl.a. at E6 må heves i forhold til i dag med ca. 7 cm på strekningen mellom Åkersvika vegkryss og Vien vegkryss. NVE har anbefalt Statens vegvesen å legge inn en sikkerhetsmargin på, meter for veg og 1 meter ved underkant konstruksjoner over nivået på 2 års flom. Ved å følge NVE s anbefaling vil dette innebære et ytterligere arealbeslag til veg i naturreservatet på ca 1 daa. Statens vegvesen anbefaler at nivå for 2 års flom legges til grunn for ikke å øke arealbeslaget i Åkersvika naturreservat. I hovedsak omfatter dette kun strekningen ved Sælid bru. Årsaken til at E6 ikke heves er at omgivelsene er flate, flomsituasjonen skyldes i hovedsak Mjøsflommen og det er mindre strøm i Flagstadelva når det er en flomsituasjon i Mjøsa. Flagstadelva er en isgangselv, men det inntreffer ikke samtidig som Mjøsflommen inntreffer. Bru over Svartelva har en høyde på ca. 128,7. Dette medfører at underkant bru vil ligge ca. 1 m over 2 års flomnivå. Sør for Åkersvika vegkryss tilfredsstiller høyden anbefalingene fra NVE. Vegskråning fra rv. 2 mot Flagstadelva i nord skal også kunne fungere som flomvern inn mot Midtstranda. Dette krever da at det legges membran i vegskråningen og at fyllingen sikres mot utgravinger. Eventuelle økt arealinngrep som følge av flomsikring må skje med ytterligere utvidelse inn mot Midtstranda Konstruksjoner Det skal etableres en rekke bru- og kulvertkonstruksjoner som følge av tiltaket. Det er utarbeidet egne forprosjekt for de aktuelle konstruksjonene som del av teknisk plan. Kulvert ved Kåterud, driftsundergang. Kråkholmen bru, rammekonstruksjon for søndre løp i Svartelva med lengde (lysåpning) ca 1 meter Svartelva bru, bru i E6 med lengde ca. m. Foreløpig forslag er en 3 spenns platebru i betong. Det innarbeides også løsning for tursti under brua på en underhengende stålkonstruksjon. Statens vegvesen Asplan Viak AS

39 Planbeskrivelse 38 Kryssing av Rørosbanen. Forslås som en kulvert med lysåpning på 6,7 m for jernbanen. Det foreslås en forlengelse av kulverten for også å føre en tursti langs E6 over jernbanen, jf. pkt Ny turveg/gang- og sykkelvegkulvert nord for Rørosbanen. Åkersvika vegkryss, bru for rv. 2 i krysset med E6 samt ny gang- og sykkelveg gjennom krysset, jf. beskrivbelsen i punkt Sælid bru, lengde ca. m. 3 spenns platebru i betong Vienkrysset, bru for fv. 222/116 og for gang- og sykkelveg gjennom krysset. Undergang nord for avkjøringsrampe fra nord inn mot Vien, drift og turveg. Disen bru, firefelts bru over Flagstadelva. Kulvert/bru ved Snarudholmen like sør for Arnkvern. Nødvendige murer bl.a. tilknyttet Åkersvika vegkryss og Midtstranda. Snarudholmen kulvert forlenges med tanke på drift av landbruksarealer. Kulverten har en lysåpning på b x h = x 4,7 meter. Eventuell flerbruk til skiløype betinger at kommunen gjør avtaler med berørte grunneiere om bruk av tilstøtende arealer til løypelegging i vinterhalvåret. Snarudholmen kulvert, kulvert for drift av landbruksarealer forlenges. Kulverten har en lysåpning på x 4,7 meter. Eventuell flerbruk for tursti og til skiløype betinger at kommunen gjør avtaler med berørte grunneiere om bruk av tilstøtende arealer for atkomst og til sti og løypelegging i vinterhalvåret. I forbindelse med de innledende arbeidene og i tilknytning til de foreløpige vurderinger av kompensasjonstiltak er det kommet fram at å erstatte vegfylling i Åkersvika med en kulvert inn mot Stangelandet ved Kåterud, kan være et positivt tiltak. Dette vil bidra til å øke deltaomfanget i Svartelvdeltaet og å bidra til å redusere Svartelvdeltaet som «en elv» som det i perioder i dag kan oppleves som. Dette må sees i sammenheng med vurdering av terskler som omtalt under. Som del av arbeidet med teknisk plan og reguleringsplan for E6 og rv. 2 er det i Miljøverndepartementet sin godkjenning av kommunedelplanen forutsatt etablering av terskler ved Svartelvdeltaet og i Flagstadelva ved Disen bru. Det er også forutsatt at terskel ved Stangebrua skal vurderes. Prosessen viser at det er stor skepsis til å etablere terskler, spesielt i forhold til fisk og i forhold til økt oppsamling av slam, og eventuell økt konsentrasjon av salter som følge av vegsalt og/eller andre miljøgifter fra E6. Det er derfor avklart med Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) at det ikke skal etableres terskler i reservatet Kryssing av Rørosbanen Av hensynet til inngrep i Åkersvika naturreservat har det gjennom hele planhistorikken vært et ønske om lavest mulig byggehøyde for E6 over Rørosbanen. Ved dagens konstruksjon er det en frihøyde på 6,18 meter over skinnegang. I høringsperioden er det avklart med Jernbaneverket at reguleringsplanen for E6 skal legge til rette for to spor på Rørosbanen og det er en frihøyde fra spor til underkant brukonstruksjon på 6,7 m jf. brev fra Jernbaneverket datert 1. desember 21. Det henvises til et eget notat som har vurdert alternative løsninger for kryssing av Rørosbanen datert 11. november 21, og som har dannet grunnlag for Jernbaneverkets interne behandling og konklusjon. Dette vil også tilfredsstille de krav som Jernbaneverket har for eventuelt å kunne elektrifisere Rørosbanen i dagens trasé senere. Det er i tilknytning til reguleringsplanarbeidet vurdert ulike konstruksjonstyper for ny E6-bru over jernbanen.

40 Planbeskrivelse 39 Utvidelse av eksisterende bru Bygging av ny bru for hele tverresnittet Bygging av kulvert over jernbanen Utvidelse av eksisterende bru, som kan være en konstruksjonsmessig utfordring eller bygging av ny bru krever en byggetid på mer enn 4 måneder med aktivitet nær og over banen. I tillegg vil dette kreve omfattende interimsløsninger for E6 trafikken i denne perioden og som også vil kunne påvirke jernbanetrafikken. Kulvert kan bygges som elementer som heises på plass. Dette innebærer en langt kortere anleggsperiode som kan gjennomføres i lavtrafikkperioder, noe som vil medføre reduserte ulemper med eventuelle stopp på banen. En kulvertløsning kan også gjennomføres med mindre omfattende interimsløsninger. Med grunnlag i at Jernbaneverket nå også ønsker at det skal legges til rette for to spor foreslås det to parallelle kulverter. En kulvert med plass for to spor innebærer en økt konstruksjonshøyde som igjen får konsekvenser i form av økt inngrep i natturreservatet og økt høyde på E6. Nødvendig areal for å kunne etablere to parallelle kulverter under E6 er innarbeidet i arealplanen. Det er ikke tatt stilling til nødvendig areal for en eventuell utvidelse av jernbanen utenfor det som er regulert til jernbaneformål under E6. Kommunen har ambisjoner om å bygge en sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Hjellum og Hamar by. Det forslås at denne får et gjennomløp i egen kulvert rett nord for Rørosbanen. Traseen under E6 er justert noe i forhold til tidligere forslag på grunn av Jernbaneverkets krav om plass for to spor under E6. Området med dyrka mark vest for E6, som i dag har driftskryssing av E6 parallelt med jernbanen, stenges og Fylkesmannen har i arbeidet med forvaltningsplan og grensejustering av reservatet foreslått at disse arealene omgjøres til natur Gang- og sykkelveger Det er foreslått en høystandard gang- og sykkelveg langs rv. 2 på hele strekningen mellom kryss med Åkersvikavegen ved Disen bru til Åker allé. Gang- og sykkelvegen er lagt på sørsiden av rv. 2 pga. tilknytning til næringsarealene på Midtstranda, tilknytning til gang- og sykkelveg inn mot Hamar og tilknytning øst for Åker allé. Både vest for Åkersvikavegen og øst for Åker allé ligger eksisterende gang- og sykkelveg på sørsiden av rv. 2. Det er et mål å få færrest mulige kryssinger av rv. 2 for fotgjengere. Gang- og sykkelvegen er planlagt utformet som sykkelveg med fortau. De to trafikantgruppene kan atskilles med en skrå og lav kantstein. Totalbredden er m fordelt på 3 m bred gang- og sykkelveg og 2 m bredt fortau. Gang- og sykkelvegen er vist planskilt gjennom Åkersvika vegkryss. Det er også et mål om at gang- og sykkelveger skal tilfredsstille kravene til universell utforming. I den videre bearbeidelsen av Åkersvika vegkryss gjennom byggeplanen vil det vurderes om det vil være nødvendig med en stigning på opp mot 1:12 (8%) bl.a. for å redusere omfanget på krysset og en bedre tilpasning til arealene inn mot Midtstranda. I foreliggende planforslag er stigningen på gang- og sykkelvegtraseen 6 6, %. Traséen for gang- og sykkelveg langs fv. 222 gjennom Vienkrysset, er tilpasset dagens løsning på begge sider av kryssområdet. Traseen følger om lag dagens trasé under de nordvendte rampene, men undergangene bygges om bl.a. for å oppnå tilfredsstillende sikt i innerkurvene. Gang- og sykkelvegen føres opp sammen med ny bru over E6 og ikke på egen bru som i dag. Det blir ikke foreslått tradisjonelle gang- og sykkelveger langs E6. I henhold til Statens vegvesens vegnormaler skal det ikke være parallellførte gang- og sykkelveger langs en H8 veg. Statens vegvesen Asplan Viak AS

41 Planbeskrivelse Turstier Turstier innenfor reservatet er ikke regulert. De vil fastlegges gjennom forvaltningsplanen i regi av Fylkesmannen. Reguleringsplanen inneholder turstier der disse krysser E6 eller på annen måte blir del av vegtiltaket. De aktuelle traséene og ansvarshavende for utbygging er vist på figuren på neste side. I hovedsak planlegges det tursti som krysser Åkersvika og Kråkholmene mellom Åker gård og Kåterud, parallelt med E6. Stien foreslås tilknyttet Ottestadstien i sør og Åker gård i nord, samt en gang- og sykkelveg som Hamar kommune vurderer parallelt med Rørosbanen mellom Hjellum og Hamar sentrum. Det er også vist en trase langs Flagstadelva nord for Vien i planforslaget. I tilknytning rv. 2 legges det til rette for en tursti som kan krysse under Disen bru. Turstien er ment å gi gangatkomst til natur- og kulturmiljøet på Elvsholmen. Følgende turstier forutsettes å være del av vegtiltaket: Kåterud driftsundergang Tursti over Kråkholmene med kryssing av Svartelva som del av Svartelva bru og Kråkholmen bru. Kryssing av Svartelva som del av Svartelva bru i E6. Kryssing av Svartelva som del av Kråkholmen bru: Del av tursti langs Flagstadelva nord for Vien tursti. Turpassasje under Disen bru Snarudholmen driftsundergang I tillegg viser kartutsnittet gang- og sykkelveger langs rv. 2 og langs fv. 116 gjennom Vienkrysset.

42 Planbeskrivelse 41 Figur 19. Samlet oversikt over forslag til etablering av turstier i og ved planområdet. Blå og røde tiltak bekostes av Statens vegvesen. Grønne tiltak er kommunalt ansvar. Statens vegvesen Asplan Viak AS

43 Planbeskrivelse Bomplassering Utbygging av E6 er forutsatt delvis bompengefinansiert. Stortingets godkjenning av utbyggingsprosjektet forutsetter berørte kommuners tilslutning til bl.a. takster og bomplassering. Det er utført trafikkberegninger med alternative bomplasseringer nord og sør for Vien og nord og sør for Kåterud. En innføring av bompenger kan generelt gi følgende endringer på trafikken og trafikkmønsteret: Endret destinasjonsvalg på i hovedsak innkjøp, besøk og andre reiser Økning i bruk av kollektivtransport, gang, sykkel og kompiskjøring Bortfall av enkelte reiser Endring av reiserute til aktuelle målpunkt Reiser over 1 km og godstrafikk påvirkes i mindre grad Forskjellene mellom de ulike plasseringene består i hovedsak i trafikal avvisning og overføring av trafikk til alternative ruter. De plasseringene med størst avvisning har tilnærmet parallelle ruter på lokalvegnettet og vil gi økt trafikk på disse. Effekt av bomstasjonene på trafikken på hovedvegene inn til Hamar For hovedvegene inn til Hamar ser det ut som om ny E6 med bompenger vi gi en nedgang i antall reiser på vegene som binder sammen E6 og Hamar. Hovedårsaken til dette er at bomtakstene på E6 vil gjøre at enkelte velger å benytte alternative ruter eller finner reisemål som er i Hamar i stedet for å bruke E6. En bomplassering nord for Kåterud ser ut til å påvirke trafikken på hovedvegene inn til Hamar mest, og da i hovedsak gi økt trafikk på Stangevegen fra sør. Bomplasseringene ved Vien ser ut til å gi mindre utslag på trafikkbelastningen på hovedvegene inn til Hamar. En bomstasjon på fv. 84 ved Snarud ser ut til å redusere faren for at denne vegen blir brukt som alternativ rute hvis man velger å plassere en bomstasjon på E6 nord for Vien. Det synes som om dette alternativet vil gi minst endringer av trafikkbildet på sekundærvegnettet. Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen anbefaler en plassering av bomstasjonen nord for Vien og samtidig en bom på fv. 84. Dette synes foreløpig å gi minst uønskede virkninger på lokalvegnettet Overvannshåndtering Overvannet foreslås håndtert gjennom infiltrasjonsløsninger, infiltrasjonsfilter i sidegrøft og infiltrasjonsfilter i sidehelling, i tillegg til oppsamling/pumping til rensedsammer. Det er forutsatt rensedammer før innløp til Åkersvika både fra sør og fra nord og i tilknytning til Åkersvika vegkryss. I sør er det planlagt en rensedam like nordvest for Kåterudkrysset i tilknytning til plan for E6 i Stange. I tillegg til dette er det plassert en rensedam ved Åkersvika vegkryss, for å kunne håndtere overvannet fra kryssområdene mellom E6 og rv. 2. I nord samles overflatevann i to rensedammer. En dam i tilknytning til Vienkrysset og en dam nord og øst for Vienkrysset ved Holmlund. Alle de tre foreslåtte rensedammene vil beslaglegge et areal på 2 3 m 2.

44 Planbeskrivelse 43 Overvann fra bruene i reservatet skal samles opp og føres til et rensemedium eller rensedammer. Følgende strekningsvise løsninger av overvannshåndtering er forutsatt: Kåterud Svartelva bru (profil ): Infiltrasjonsfilter i sidegrøft foreslås i områder med lengdefall på vegen (ca. 3,2 %). Det forutsette bruk av tverrgående, permeable terskler for bedre fordeling av overvannet og hindre hastighet. Grøfta dimensjoneres for års flom (+4 %). Dette betyr at terskler må legges med ca. m avstand. Vannet går i overløp når kapasiteten overskrides. Svartelva bru Jernbanekryssing (profil ). For strekning med ensidig fall inn mot midten av vegen foreslås det at overvannet samles opp i midtdeleren og pumpes til rensedam nordøst for Åkersvika vegkryss. På vestsiden vil løsningen med infiltrasjonsgrøft som for strekningen Kåterud Svartelva bru, videreføres. Det blir også anbefalt infiltrasjonsfilter på sidehelling for snøopplag (østsiden). Åkersvika vegkryss inkl. rv. 2: Det foreslås å samle opp overvann og anlegge en rensedam nordøst i kryssområdet, jfr. figur 2 under. Det etableres eget rensesystem for overvann for rv. 2 fra Åkersvika vegkryss og mot Hamar. Primært foreslås en løsning der overvannet samles opp på strekningen og føres til lukkede rensedammer som etableres innenfor nytt vegareal. Overvannet føres ut i resipient etter rensing. For kommunaltekniske anlegg etableres kulvert diagonalt gjennom kryssområdet. Figur 2: Rensedam nordøst for Åkersvika vegkryss. Statens vegvesen Asplan Viak AS

45 Planbeskrivelse 44 Fra Åkersvika vegkryss til Vienkrysset: På denne strekningen er det anbefalt infiltrasjonsfilter i sidegrøft med overløp. Dette vil være en bedre løsning innenfor reservatgrensa pga større mulighet for oppsamling av forurensning ved evt. tankbilvelt. Figur 21: Prinsipp for forslag til infiltrasjonsgrøft. Rv. 2 vest for Åkersvika vegkryss Det er begrensede muligheter for infiltrasjonslønsinger på grunn av manglende fall, samt ønsker om et gateprofil med kantstein. Det foreslås derfor en lukket løsning for denne strekningen der alt overvann føres til rensekammere. Vienkrysset grense planområde (Arnkvern): I nord etableres en rensedam sør-øst for Vienkrysset. Denne vil ta overvann fra den søndre del av strekningen, fra området i Vienkrysset og overvann fra hele det sørgående kjørefelt (vestsiden).

46 Planbeskrivelse 4 Figur 22: Plassering av rensedam sør-øst for Vienkrysset. I tillegg er det i nordre del forslått å legge en rensedam like sør for Holmlund og i søndre del av jordene øst for E6. Denne rensedammen vil ta overvann fra E6 opp mot Arnkvern. Figur 23: Rensedam mellom E6 og Flagstadelva ved Holmlund Vegbelysning E6 har i dag LED-belysning fra Dal og fram til Kolomoen. Det er planlagt en videreføring av dette belysningsprinsippet fram til Kåterud og grensen til Åkersvika naturreservat. Dette prinsippet for veglys er fortsatt et prøveprosjekt og det er per i dag fastsatt at dette skal Statens vegvesen Asplan Viak AS

47 Planbeskrivelse 46 opphøre ved Kåterud. Nord for Kåterud skal det enten etableres konvensjonell belysning eller velges løsning uten veglys. I forbindelse med registreringsarbeidene i Åkersvika ble det også gjennomført en vurdering av hvilken betydning kunstig belysning kan ha for naturmiljøet i reservatet. Denne studien konkluderte med en anbefaling om at E6 ikke bør ha vanlig vegbelys på denne strekningen. Det forberedes for konvensjonell belysning i planen. Det anbefales likevel at LED-belsyning forlenges til gjennom Åkersvika naturreservat eller ingen belysning. Sidevegnettet skal ha veglys. For rv. 2 er det foreslått sentrisk belysning med 8 m høye master. Det foreslås også egen belysning med lavere master for gang- og sykkelveg. Enkelte elementer kan markeres med effektbelysning. Dette gjelder f.eks. stabburene på Åker gård og bruene i Åkersvika vegkryss Utforming av sidearealer Store deler av sidearealene langs E6 etableres med slake gresskledte infiltrasjonsgrøfter med bredde,3 m. Utenfor denne sonen er det i hovedsak gresskledte skjæringer og fyllinger med helning 1:2. Innenfor dagens reservatareal er fyllingene prosjektert med helning 1:1,. Disse bratte steinfyllingene vil revegeteres med stedlige toppmasser. Det vil være en fordel om skråningene får varierende helning slik at fyllingsfoten får et variert og naturlig forløp som tilpasser seg linjene i landskapet. Dette avklares i forvaltgningsplanen i regi av Fylkesmannen. Fyllinger mot dyrka mark er prosjektert med helning 1:2, men kan med fordel utformes som utslakede arealer (1:7 eller slakere) som kan tas i bruk som jordbruksarealer etter istandsetting. Dette må i tilfelle avtales med den enkelte berørte grunneier. Arealene innenfor den ovale rundkjøringen i Åkersvika vegkryss vil oppleves sett ovenfra for de som ferdes på gang- og sykkelvegbrua. Det foreslås planting av stauder og busker i et organisk mønster som tar igjen naturens variasjon i våtmarksområdet. Det benyttes stedegne arter som f.eks. mandelpil, sverdlilje, kattehale, skogburkne og diverse grasarter med prydverdi. Bilder av aktuelle planter er vist på figur under. Figur 24: Stedegne arter som finnes i Åkersvika.

48 Planbeskrivelse 47 I kryssområdene og langs rv. 2 foreslås en mer kultivert vegetasjonsbruk med treplanting og etablering av busker/stauder. Rv. 2 skal ha et urbant preg. Det er sikret at rabattene på begge sider av sykkelvegen med fortau er brede nok til treplanting og det er planlagt sekvenser med trerekker som ivaretar utsyn mot Åkersvika og samtidig intimiserer sonen for myke trafikanter. Den naturlige elvebreddevegetasjonen langs Flagstadelva søkes bevart i størst mulig grad Viltgjerder Statistikk i hjorteviltregisteret (21) viser at strekningen nær Vien, både nord og sør for krysset, er mest utsatt for viltpåkjørsler. I perioden 2 til 21 er det registrert 11 påkjørsler av rådyr og én påkjørsel av elg på en strekning på m nord og sør for krysset. På øvrige deler av parsellen er det kun registrert enkelte spredte påkjørsler i samme periode. Ny E6 er planlagt for hastighet opp til 1 km/t. Konsekvensene av en eventuell viltpåkjørsel vil øke sammenliknet med dagens situasjon. Sannsynligheten for viltpåkjørsel vil også kunne øke siden viltet vil bruke lengre tid og vil bli mer stresset ved kryssing av en firefelts veg med midtdeler, sammenliknet med dagens tofeltsveg. For å redusere denne risikoen planlegges det å etablere tosidig viltgjerde på 2, m fra Arnkvern i nord til Flagstadelva, nord før Sælid bru, i sør. Nord for Vienkrysset etableres viltgjerdet på vestsiden av støyvollen mellom E6 og fv. 84. Viltgjerdet plasseres i utgangspunktet ved fyllingfoten utenfor sikringssonen på minimum 1 m fra hvitstripa. På strekninger der det er aktuelt å etablere slake jordbruksfyllinger plasseres gjerdet på toppen av fyllinga, minimum 8 m fra hvitstripa på E6. For å minimere inngrep i naturreservatet planlegges det ikke etablering av viltgjerde sør for Sælid bru. På denne strkeningen skal det føres opp en støyskjerm på ca. 1 m på toppen av en bratt vegfylling (1:1,). Dette vil ha en avvisende effekt på viltet gjennom reservatet. Det planlegges ikke særskilte viltkryssinger over/under E6 på strekningen mellom Kåterud og Arnkvern. Det foreligger imidlertid planer for etablering av slike kryssinger på tilgrensende parseller i Stange og Ringsaker. Viltet vil kunne krysse der E6 går på bru over Svartelva og Flagstadelva (Sælid bru) Grunnforhold/geotekniske tiltak Det foreligger tre rapporter som omtaler de geotekniske forholdene på strekningen. Rapportene omhandler strekningene: Kåterud Rørosbanen Åkersvika vegkryss Åkersvika vegkryss Arnkvern Kåterud Rørosbanen Området er preget av faste løsmasser med små dybder til fjell. Løsmasser på den aktuelle delstrekningen er elveavsetning og morene og da som oftes av velsortert grus og sand. I den søndre del av strekningen viser lagdelingen typiske sand-/siltmasser over et lag med grusige masser, stedvis morenemasser. Vegfyllingen består av grovere fyllingsmasser. Fjelloverflaten er forholdsvis flat og ligger mellom kote 114 til kote 121. Det er registrert noe alunskifer ved søndre del av Svartelva bru. Det er antatt alunfjell i begrenset utbredelse og under grunnvannstand. Statens vegvesen Asplan Viak AS

49 Planbeskrivelse 48 Da løsmassene er forholdvis åpne og faste er det forventet små setninger og forholdsvis rask setningsutvikling. Det er bl.a. gjennomført en setningsbergening med 8 m sprengsteinsfylling som tilsier setninger på 4 cm i grunnen under fyllingen og 3 cm i sprengsteinsfyllingen. Ved Svartelva bru er fyllingen lavere og setningene blir dermed mindre. Fylling inn mot brukar bør legges ut før bygging av brua slik at setningene inn mot en stiv konstruksjon reduseres mest mulig. Nord for Svartelva bru er det også små dybder til fjell, og selve fjelloverflaten er relativt flat og ligger mellom kotene 123 nær Svartelva bru og kote 128 ca 4 meter lengre nord. Området for øvrig er preget av faste løsmasser der lagdelingen viser typiske sand/siltmasser over et lag med grusige og stedvise morenemasser over fjell. Rapporten beskriver konkrete tiltak mht. utbygging av tiltaket. Åkersvika vegkryss Området er preget av variereinde dybder til fjell med økende fjelldybde i vestlig retning. Fra opprinnelig terreng er det registrert 2 1 m ned til fjell. Fjellkotene i området varierer mellom 111 og 131. Det bør imidlertid bores til fjell for en detaljert kartlegging av fjelloverflaten når endelig fundamentplan foreligger. Løsmassene på vestsiden i retning Midtstranda har et større innhold av silt og leire enn massene sør for Åkersvikakrysset. Det er registrert alunskifer i søndre del av krysset med hoveddelen av fjellkoten under kote 12. Alunfjellet vil ligge under grunnvannstand. Riksveg 2 For rv. 2 viser strekningen over Midtstranda viser noe større dybde til fjell. Det er boret til mellom og 2 m under terreng. Selve fjelloverflaten faller inn mot et bunnpunkt midt på strekningen og varierer fra kote 14 til kote 116. Området er preget av grovere løsmasser med et større siltig lag ved kote 12. Lagdelingen under topplaget viser typikse sand/siltmasser over et siltlag. Videre er det registrert et lag med grusige masser, stedvis morenemasser over fjell. Det er ikke registrert alunfjell inn mot Midtstranda. Det blir forventet små setninger da tilleggsbelastningene synes å være små. Eventuelle støttemurer mot Midtsranda kan trolig fundamenteres uten spesielle tiltak. Åkersvika vegkryss Vien sør På strekningen den første kilometeren og innenfor dagens reservat er området preget av store dybder til fjell. Fra opprinnelig terreng er det boret mellom 9 og 27 m ned til fjell. Fjelloverfalten er relativt flat og ligger mellom kote 98 og kote 117. Området er preget av finkornige løsmasser til stor dybde. Lagdelingen viser typiske sand/siltmasser over et siltig og muligens leirig lag med stor mektighet. På denne strekningen er telefarlighetsgraden fra T1 til T2. Da løsmassene er forholdvis finkornige til stor dybde er det forventet moderete setninger. Det er beregnet setninger i grunnen på opp mot 1 cm ved 3, m høye fyllinger. Det er ikke registrert alunfjell på strekningen. Ny konstruksjon ved Sælid bru antas og måtte fundamenteres med pæler til fjell både for landkar og midtsøyler.

50 Planbeskrivelse 49 Vien sør Arnkvern På strekningen videre mot Arnkvern viser løsmassene i hovedsak faste grusige, sandige masser. Lagdelingen er noe varierende med løsmassemektighet på mellom 1 12 m. Fjellkoten stiger generelt i nordlig retning. Topplaget består av sandig materiale med telefarlighetsklasse T2 T4. Ved Vienkrysset viser tidligere undersøkelser at det er små dybder til fjell, med en flat fjelloverflate på kote Alunskifer er registrert sporadisk på strekning med høyest konsentrasjon ved Vienkrysset. Ved Vienkrysset må østsiden av ny veg trolig undersprenges på en kortere strekning da fjellet ligger svært grunt. Dette kan være utfordrende med tanke på at det er registrert alunskifer i området. Planlegging og tiltak før dette gjennomføres er nødvendig Trafikksikkerhetstiltak På grunnlag av en eventuell trafikkvekst som følge av at E6 finansieres med bompenger har Statens vegvesen i samarbeid med Hamar kommune utarbeidet en trafikksikkerhetsplan med forslag til avbøtende tiltak for lokalvegnettet i Hamar. Foreslåtte tiltak varierer fra små trafikksikkerhetstiltak til større investeringer på lokalvegnettet. Konkrete forslag er beskrevet i TS-plan Støytiltak Det er utført støyberegninger iht. gjeldende regelverk angitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/212. Vurderinger er utført med støtte i veileder til nevnte retningslinje, M-128/214. Støyberegningene for fremtidig regulert situasjon er basert på dimensjonerende hastighet på 1 km/t langs E6 og 6 km/t langs rv. 2. Det er foreslått en del skjermingstiltak til reguleringsplanen, oppsummert i tabell 3 under. Støykotekartene som angir beregningsresultatene er vist i vedlegg X11 og X12. Det vil etableres støyskjerm med høyde på ca. 1 m på begge sider av E6 gjennom Åkersvika naturreservat, samt inn mot Åker gård langs østsiden av E6 og avkjøringsrampen til Åkersvika vegkryss nord for Rørosbanen. Det etableres en tilsvarende skjerm mot naturreservatet på nordsiden av rv. 2, mellom Åkersvika vegkryss og krysset ved Åkersvikavegen (Jula). Dette vil fjerne en del av hjulstøyen inn i reservatet. Det endelige høydenivået på støyskjermen må optimaliseres i byggeplanfasen. Støyskjermingen kan løses med ulike materialer. For de lave støyskjermene mot reservatet er gabioner et alternativ med god støyabsorberende effekt. Gabioner vil også ha et nøytralt og dempet uttrykk som glir inn i landskapsbildet. Skjermer i cortenstål, glass/plexiglass, naturstein, betong og tre har også vært diskutert. Disse materialene er ikke støyabsorberende. En nærmere vurdering av refleksjonsegenskapene til valgte materiale anbefales utført i en mer detaljert fase. For å skjerme boligbebyggelsen på Ridabu er det foreslått etablert støyskjerm på ca. 2, m langs påkjøringsrampen for norgående trafikk i Åkersvika vegkryss. I arealplanen er det vist og avsatt plass for å kunne etablere støyvoll/-skjerm med høyde på 3 3, m langs sørgående påkjøringsrampe. Høyde og type skjerm må vurderes i sammenheng med hvilke lokale støyskjermingstiltak som velges for de boligene som blir berørt vest for Statens vegvesen Asplan Viak AS

51 Planbeskrivelse Vienkrysset. En langsgående skjerm langs påkjøringsrampen vil ikke alene kunne løse hele støysituasjonen for disse boligene. Dette er tiltak som først konkretiseres i forbindelse med byggeplanene. Eksisterende støytiltak som skjerm ved Vien, voll mellom E6 og fv. 84 og voll sør for Holmlund opprettholdes og forbedres i enkelte tilfeller i tillegg til skjerm langs rv. 2 inn mot Ridabu Reguleringsplanen beskriver hvilke boliger som vil bli vurdert for støytiltak ved utbygging av veganlegget. Disse boligene er markert i plankartet. Tabell 3: Oppsummering av langsgående skjermingstiltak. Sted Tiltak X-tegning Sør for Åkersvikakrysset Langsgående skjerm, høyde 1, m X11 Nord for Åkersvikakrysset Langsgående skjerm, høyde 1, m X11 Langs vestre avkjøringsrampe, Åkersvikakrysset Langsgående skjerm, høyde 1, m X11 Langs østre påkjøringsrampe Åkersvikakrysset Langsgående skjerm, høyde 2, m X11 Voll på vestside av E6, nord for Vienkrysset, m høyde relativt til skulderkant, eksisterende voll. X12 Voll mellom E6 og gården Holmlund mot vest nord for Vien Eksisterende voll flyttes motr vest. X12 Rv. 2 vest for Åkersvikakrysset Rv. 2 øst for Åkersvikakrysset Langsgående skjerm mot naturreservatet, høyde 1, m Varierende høyde, erstatter gammel skjerm X11 X Anleggsgjennomføring Områder for anleggsgjennomføring omfatter både permanent regulerte vegarealer og midlertidig regulerte anleggsområder. Midlertidig regulering omfatter følgende kategorier/områder: I hovedsak vil tilgangen til anleggsområdet foregå fra eksisterende E6 og ved at det bygges rundkjøringer i traseen. Dette bidrar til å holde fartsnivået lavt, noe som har hatt god effekt på parsellene lengre sør. En sone langs framtidig veg og framtidige konstruksjoner, samt private veger som kan være aktuelle for anleggstrafikk vises. Sonen langs ny veg skal være tilgjengelig for nødvendig anleggsarbeid, som transport og løsmasseavdekking. Sonen er på det smaleste 1 m bred og større der det er særlige behov for tilkomst (konstruksjoner osv). Områder det eksisterende veg fjernes og arealet tilbakeføres til naturområder eller landbruk (jorbruk), med en naturlig tilslutning til tilgrensede arealer.

52 Planbeskrivelse 1 Områder for anleggsrigg, mellomlagring av masser og andre tiltak som er nødvendige for anleggsgjennomføringen. Områdene settes i stand etter at anlegget er ferdigstilt. Pga. at dette anlegget sannsynligvis må gjennomføres i samme tidperiode som anleggene sør og nord for denne parsellen, søkes det å samkjøre de største riggområdene med arbeidene for de tilstøtende parseller. Krav til istandsetting av arealene etter endt anleggsdrift er fastsatt i reguleringsbestemmelsene og er vist i plan for ytre miljø (YM-plan) og i rigg- og marksikringsplan. Det er antatt ca. to års anleggsdrift for parsellen mellom Kåterud i sør og Arnkvern i nord. Deler av strekningen kan istandsettes tidligere hvis dette er hensiktsmessig for det totale anleggsarbeidet. Det er innarbeidet restriksjoner i planen for anleggsarbeidene i våtmarksområdene, for å unngå anleggsvirksomhet i den viktigste hekkeperioden og gjennomføre mest mulig av anleggsarbeidet på lavvann. I tilknytning til alle brukonstrukjsoner er det foreslått å etablere lokale omkjøringer slik at byggingen av brukonstruksjoner kan skje mest mulig uhindret fra øvrig trafikk. Lokale riggområder forutsettes etablert på eksisterende E6 i begge ender av den aktuelle konstruksjonen. Forslag til omlegging av E6 for Svartelva bru og Sælid bru er vist på figurene under som er hentet fra Y-tegningene. Gjennom Åkersvika vegkryss er det forutsatt at ny E6 skifter side fra østlig til vestlig utvidelse i forhold til eksisterende E6. Dette krever at det etableres langt mer omfattende interimsløsninger både for trafikk på E6 og rv. 2. Forslag til faseplan for de første fasene er vist på figur 2 og 26 under. Figur 2: Forslag til faseplan for Svartelva bru og Sælid bru. Omkjøringsveger for anleggsfasen er markert med blått. Følgende tre hovedetapper for utbygging av krysset foreslås: 1) E6-trafikk opprettholdes på eksisterende E6, føres inn på avkjøringsrampa mot rv. 2 og gjennom ny rundkjøring med rv. 2. Ny forbindelse mellom E6 og rv. 2 bygges midlertidig nordøst for krysset, for trafikk både på E6 og rv. 2. Rv. 2-trafikken føres inn mot Hamar på eksisterende rampe vest for krysset. Arbeidet i kryssområdet kan skje uhindret. Det er også vist en egen trase for gang- og sykkelveg skilt fra E6 og rv. 2-trafikken. Både rv 2 og E6 krysset planskilt. Statens vegvesen Asplan Viak AS

53 Planbeskrivelse 2 2) I neste fase føres trafikken på rv. 2 over på den ene brua i den nye rundkjøringen. Rv. 2 trafikk går på traseen for næværende rv. 2. All E6-trafikk og trafikk til/fra Hamar fra E6 føres gjennom en midlertidig rundkjøring i E6. I denne fasen gjennomføres utbygging av rampene nord for krysset, samt tilknytning til eksisterende E6 sør for krysset. 3) Som en siste fase bygges avkjøringsrampen fra sør inn i krysset, sammen med en ferdigstillelse av gang- og sykkelveg gjennom kryssområdene. Figur 26: Forslag til faseplan for utbygging av Åkersvika vegkryss. Omkjøringsveger for anleggsfasen er markert med blått. Ved utbygging av Vienkrysset forutsettes det at fv. 84 tas i bruk for midlertidig omkjøring og at det etableres en forbindelse også for nordgående trafikk mellom fv. 84 og E6. Jf. figur 27. I hovedsak er det lagt opp til at E6 skal kunne bygges ut uten at det etableres store og midlertidige omlegginger av E6-trafikken. Ved å bygge nye nordgående felt for E6 først, kan trafikk overføres til de to nye feltene, mens eksisterende E6 oppgraders. Noe interimløsninger og kryss med E6 i plan kan være aktuelt for å få lagt om trafikken. I hovedsak kan anlegget nord for Vien gjennomføres i følgende etapper: 1) Legge nye VA-ledninger øst for E6 2) Etablere nye nordgående felt 3) Oppgradering av eksisterende E6. Figur 27: Forslag til anleggsgjennomføring ved Vien. Omkjøringsveger for anleggsfasen er markert med blått.

54 Planbeskrivelse 3 Gjennomføring av anlegget vil ikke kunne detaljeres før byggeplan og senere eventuelt utbygging skal skje. Dette vil derfor måtte detaljeres mer i senere planfaser. 4. Plan for ytre miljø Det er utarbeidet en egen plan for hvordan hensynet til ytre miljø skal ivaretas i videre planlegging og i anleggsfasen. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til dokumenterte verdier og interesser i planområdet. Planen angir oppgaver som må gjennomføres i tilknytning til byggeplanen, dvs. prosjekteringsoppgaver, og tiltak som må i legges til grunn ved anleggsgjennomføring og som vil bli innarbeidet i kontraktsgrunnlaget til entreprenør. Planen redegjør for mål og krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema og interesser: Støy Vibrasjoner Luftforurensning Landskap Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Naturmiljø Vannforurensning, grunnforurensning og forurenset grunn Naturressurser/ jordvern Massehåndtering og massetransport Materialvalg og avfallshåndtering Klima og energibruk (med miljøregnskap/livssyklusanalyse) Det er utarbeidet en rigg- og marksikringsplan som vedlegg til planen for ytre miljø. Denne planen består av kart over vegtiltaket og anleggsområdet, og gir føringer for anleggsarbeidet iht. tiltakene som er beskrevet i plan for ytre miljø. Det er blant annet definert en ytre inngrepsgrense for anleggsarbeidet og enkelte lokaliteter med stor verdi for natur- eller kulturmiljø er vist som områder som skal sikres mot inngrep. Planen for ytre miljø er tiltakshavers premiss- og styringsdokument, men legges også ut på høring og offentlig ettersyn sammen med reguleringsplanen. Den har også en funksjon som dokumentasjon overfor berørte myndigheter og allmenheten om hvilke miljøpremisser, rutiner mm som skal følges. Planen for ytre miljø ivaretar kravet til miljøoppfølgingsplan. Planen for ytre miljø, med tilhørende rigg- og marksikringsplan, er et dynamisk dokument som vil bli revidert i byggeplanfasen. Det vil også bli utarbeidet en egen ytre miljøplan for driftsfasen. 4.6 Plankart og bestemmelser Det er i planen regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Landbruks-, natur- og friluftslivsområder Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Hensynssoner (jf. pbl og 11-8) Bestemmelsesområder (midlertidig anleggsområde) Statens vegvesen Asplan Viak AS

55 Planbeskrivelse 4 Sonen for midlertidig anleggsområde fjernes administrativt fra plankartet etter at anleggsarbeidet er avsluttet og underliggende arealformål vil da gjelde. Støytiltakene er beregnet etter metodikken i støyretningslinjen (T-1442/ 212). Det er forutsatt etablert følgende støytiltak langs vegen: Tosidig støyskjerm langs E6, og på nordsiden av rv. 2, gjennom Åkersvika naturreservat. Støyskjerm langs påkjøringsrampe for nordgående trafikk ved Åkersvika vegkryss for å skjerme bebyggelse på Ridabu. Skjerm med høyde ca 2, m Skjerm, tilsvarende dagens, langs rv 2 inn mot bebyggelsen på Ridabu. Bygninger som skal vurderes for støytiltak i neste planfase er nærmere redegjort for kapittelet «konsekvenser av tiltaket». Liste over berørte framgår av støyrapporten som vedlegg til forslag til reguleringsplan. Byggegrense til E6 settes til 1 m fra senterlinjen i nærmeste kjørebane. For fylkes- og kommunale veger vil veglovens bestemmelser og retningslinjer gjelde. Byggegrense til jernbanen er fastsatt i Jernbaneverkets tekniske regelverk og er 3 meter fra spormidt. Det tillates ikke nye boenheter innenfor byggeforbudssonene. Gjenoppbygging etter eventuell brann eller naturskade, samt tilbygg, vil kreve dispensasjonssøknad til kommunen fra byggeforbudet. Det er utarbeidet egen plan for ytre miljø i tilknytning til planarbeidet. Denne skal sørge for at relevante miljøtiltak beskrevet i planen ivaretas i anleggsfasen. Det er videre utarbeidet en rigg- og marksikringsplan som gir føringer for gjennomføring av anleggsarbeidet ved utbygging av ny firefelts E6. Rigg- og marksikringsplanen gir føringer for følgende forhold: Massehåndtering Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmede arter Fastsette inngrepsgrenser rundt verdifulle naturmiljølokaliteter og kulturminner Stille krav til avbøtende tiltak for naturmiljøet ved utforming av veganlegget, inkludert sidearealer, herunder prinsipper for revegetering. Planbestemmelsene regulerer videre forholdet til kjente automatisk fredete kulturminner. Dersom det gjennom anleggsarbeidet gjøres nye funn som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Potensiale for konflikt med eksisterende private vann- og avløpsanlegg skal kartlegges gjennom registreringer av disse før anleggsstart. Dersom anleggsarbeidet kan skade slike anlegg skal det utarbeides en plan for erstatning av anlegg og beredskap for midlertidig vannforsyning i anleggsfasen. Dersom anleggsarbeidet medfører inngrep i dreneringsanlegg i dyrka mark skal anlegget reetableres/erstattes fortløpende etter inngrepet i anleggsperioden. I forholdet til flom skal alle bekkeløp og bekkegjennomføringer dimensjonereres for vannføringer tilsvarende 2 års nedbørsintensitet med en sikkerhetsmargin på 2 %. Kjørebanen på E6 legges over nivå for 2-års flom for Mjøsa (kote 126,66 moh NN2). For arealer avsatt til bebyggelse vil bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner videreføres. For arealer avsatt til samferdselformål er utforming nærmere beskrevet i teknisk plan som følger plansaken. Spesielt for kryssing over Rørosbanen er angitt en minimums frihøyde på 6,18 meter i tråd med dagens forhold.

56 Planbeskrivelse I planen er det avsatt arealer til naturvern i Åkersvika. Arealet er båndlagt som naturreservat iht. naturmangfoldloven 37. Det må ikke gjennomføres tiltak som forringer verneverdiene i området og bruken er regulert i verneforskriften for Åkersvika naturreservat. Mål og retningslinjer for forvaltningen av området er beskrevet i forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat. Det er vist fire ulike hensynsoner i plankartet; høyspentlinjer, flom, kulturmiljø og kulturminner. Innenfor faresone i forbindelse med kraftlinjer tillates satt opp og driftet kraftlinjer. Eventuelle tiltak innenfor dette området skal godkjennes av linjeeier. Innenfor hensynsone flom skal bygninger, installasjoner og vegtiltak planlegges og utformes slik at de kan tåle en 2-års flom uten vesentlige skader. Dette skal dokumenteres gjennom søknad om byggetillatelse eller reguleringsplan.ved gjennomføring av tiltak innenfor hensynssonen for kulturmiljø skal det så langt det er mulig unngås tiltak som reduserer verneverdien til kulturminnene i sonene. For hensysone kulturminner er området fredet iht. kulturminneloven. Det tillates ikke inngrep innenfor området. I områder som er markert som bestemmelsesområder (midlertidige anleggsområder) tillates det gjennomføring av nødvendig anleggsarbeid for utbygging av ny firefelts E6 og rv. 2. Føringer for anleggsarbeidet er angitt i plan for ytre miljø og rigg- og marksikringsplanen. Det er knyttet rekkefølgekrav til ulike enkeltelementer i planen. Støytiltakene, gang- og sykkelveger, pendlerparkering og kollektivholdeplasser skal etableres og ferdigstilles samtidig med selve veganlegget. Vegenes sidearealer skal opparbeides i henhold til føringer i o- tegninger og i rigg- og marksikringsplanen og stå ferdig senest et år etter at veganlegget er tatt i bruk. 4.7 Jordvernhensyn i planen Jordvernhensyn er søkt i varetatt i planen på flere måter. E6 utvides til fire felt med smal midtdeler også utenfor Åkersvika naturreservat. Ved skråningsutslag mot dyrket mark er det en helning på 1: ut til viltgjerde og sikkerhetssonen, deretter er det en skråning på 1:2. I forslag til arealplan er det avsatt områder for anleggsområde for om mulig å kunne erstatt 1:2 skråning med 1:7 skråning slik at områdene kan dyrkes inn til viltgjerdet. Dette må i de aktuelle tilfellene avtales med grunneier. Dette omfatter bl.a. arealene øst for Holmlund. Matjord som må fjernes er forutsatt disponert på den eiendom jorda tas fra. Dermed reduseres risiko for å spre ugras og plantesjukdommer, samtidig som ressursen utnyttes. Et tiltak av mer kompenserende art er mulighter for bruk av overskytende matjord eller jordmasser til bruk til supplering av skrinne områder eller heve områder som er spesielt flomutsatt, slik at arealene ikke lenger er like utsatt for flom. Kartlegging av muligheter for dette må skje i byggeplanen og i henhold til de rammer som forvaltningsplanen for Åkersvika naturreservat gir rom for. Dette kan være aktuelt for arealene øst for E6 like nord for Åkersvika vegkryss. Dette må også avtales konkret med aktuelle grunneiere. Bruk av viltgjerder på dyrket mark kan også være arealkrevende. Bruk av viltgjerde i et kulturlandskap er begrunnet i følgende forhold: Statens vegvesen Asplan Viak AS

57 Planbeskrivelse 6 Trafikksikkerhet. Ny veg vil bli skiltet med 1 km/t og stor trafikk vil øke konfliktpotensiale. Viltgjerde er påkrevd på strekninger der det ikke er belysning. Belysning gjennom Åkersvika naturreservat er ikke anbefalt pga forhold til naturmiljøet. Viltgjerder som sådan vil ikke øke arealbeslaget. På dyrket mark vil viltgjerder settes opp 8 m fra hvit stripe eller 6 m fra skulderkant. Viltgjerdet står da innenfor sikkerhetssonen på 1 m fra hvit stripe og ikke utenfor som er normalt. Store deler av sikkerhetssonen er også å oppfatte som dreneringssone og består av drenerende masser og filtermasser som er masser som ikke kan dyrkes. Dette er forhold som tjener både veg og landbruket som nabo til veg. Ved Vienkrysset er det behov for å utvide antall parkeringsplasser. Nye parkeringsplasser er foreslått på vegarealene innenfor krysset og på arealene like øst for avkjøringsrampe fra sør framfor arealene nordøst for krysset der det ligger bedre til rette for dette, bl.a. i forhold til tilknytning til busslommen på nordvendte påkjøringsrampe. Det er heller ikke anbefalt å bygge om Vienkrysset til et tradisjonelt ruterkryss, jf.pkt bl.a. pga inngrep av dyrket mark. 4.8 Vurderte og forkastede løsninger Det vises bl.a. til oppsummering fra idéseminar vedr. Åkersvsika vegkryss og til forprosjektet datert 29. september Høy og lav E6 gjennom Åkersvika På ideseminar for Åkersvika vegkryss framkom det en ide om å heve E6 gjennom kryssområdet og å legge rv. 2 ned på terreng som var det opprinnelige løp for rv. 2 før E6 ble bygget gjennom området. Dette er vurdert sammen med flere mulige løsninger for kryss med rv. 2. Dette arbeidet er presentert i notat «Åkersvika vegkryss, vurderinger av løsninger», Asplan Viak 16. juni 214. For å heve E6 ble det sett på følgende løsninger: Den løsningen som ble vurdert krevde en bru på ca. 32 m. Brua ble vurdert som en skråstagbru, der den midterste delen var på 14 m. Dette for å få plass til kryss mellom ramper og rv. 2 under E6. Gang- og sykkelvegen krysser rampene i plan. Alternativt vil traseen for gang- og sykkelvegen medføre en betydelig økning av høydene for E6, alternativ for G/Strafikken. Øst for E6 vil rv. 2 gå inn en 6 7 m dyp sjakt inn mot Åker gård og bebyggelsen på Ridabu. I ovenfornevnte notat ble det konkludert med at E6 bør følge dagens trasé også vertikalt. Dette ble bl.a. begrunnet med følgende: Gående og syklende må krysse rampene i plan noe som vil gi den minst trafikksikre løsningen. Det knyttes stor usikkerhet til anleggsgjennomføringen for denne linjen, ved at høyden for både E6 og rv. 2 skal endres i sin nåværende trase. Dette vil sannsynligvis kreve

58 Planbeskrivelse 7 langt mer omfattende og kompliserte interimsløsninger, bl.a. for rv. 2 og det vil også kreve større inngrep i reservatet. Prisen for dette alternativet vil være 1 2 mill. kr. mer enn de øvrige alternativene som følge av en lang firefelts bru for E6. Trase for høy eller lav E6 følger også tett opp mot utforming av Åkersvika vegkryss, der ulike løsninger er beskrevet i samme notat. Figur 28: Illustrasjon av høy E Østlig/vestlig trase for E6. Det har vært vurdert både en vestlig og en østlig utvidelse av E6 gjennom prosessen. Kommunedelplanen anbefalte en østlig utvidelse fra Kåterud til Åkersvika vegkryss, videre mot Vien en vestlig utvidelse og nord for Vien en østlig utvidelse igjen. Inn mot Arnkvern er det forutsatt en tilpasning til vedtatt trase i Ringsaker, med en vestlig utvidelse. På strekningen sør for Åkersvika vegkryss og nord for Vien har det ikke vært stilt spørsmål om begrunnelsen for en østlig utvidelse av E6 fra kommunedelplanen. Dette kom også fram i forprosjektet datert 29. september 214, og er således videreført i reguleringsplanen. Mellom Åkersvika vegkryss og Vien er det vurdert både østlig og vestlig utvidelse samt kombinasjoner av hvilken side av eksisterende E6 de ny feltene bør etebaleres. I Miljøverndepartementets vedtak 11. april 213 ble det fastsatt at utvidelse av E6 må skje mot øst mellom Åkersvika vegkryss og Sælid bru. Nord for Sælid bru kan Statens vegvesen selv anbefale hvilken side utvidelsen skal skje mot. Etter anbefalinger fra bl.a. NVE gikk Statens vegvesen inn for å skifte side nord for Sælid bru for å unngå inngrep i Flagstadelva og kulturminner like nord for grensa til naturreservatet. Med grunnlag i de registreringer av naturmiljøet i reservatet ble det i desember 214 anbefalt at E6 bør utvides mot vest også mellom Åkersvika vegkryss og Sælid bru bl.a. pga kalksjø like øst for dagens E6 like nord for Åkersvika vegkryss. Basert på brev fra Fylkesmannen 18. desember 214 er det nå lagt til grunn en forutsetning om en vestlig utvidelse mellom Åkersvika vegkryss og Vien. Statens vegvesen Asplan Viak AS

59 Planbeskrivelse 8 Vestlig utvidelse Østlig utvidelse Figur 29: Alternativ trasé mellom Åkersvika vegkryss og Vien Løsninger for Åkersvika vegkryss I notat «Åkersvika vegkryss, vurderinger av løsninger» er flere løsninger for Åkersvika vegkryss vurdert, bl.a.: 1. Kompaktløsning med E6 gjennom kulvert. Denne løsningen vil kreve en kulvert for E6 på ca. 8 m og med en kulvert på 6 m for gangog sykkelveg vil en kunne oppnå den mest gunstige linjeføringen for gang- og sykkelvegen gjennom krysset. Dette er ikke et ønsket alternativ fra Hamar kommune da man ser at trafikanter på E6 vil kunne oppfatte kjøringen gjennom kulverten som trang og at det dermed vil være et element som ikke vil være positivt for oppfattelsen av Hamar-området og Åkersvika naturreservat. I og med at gang- og sykkelvegen får eget plan gjennom krysset vil dette medføre at rv. 2 må heves og ca. 4 m i forhold til dagens nivå for rv. 2. Rv. 2 får en brattere stigning fra vest og ligger noe høyere mot øst, noe som også medfører noe anleggstekniske utfordringer. Alternativet er ikke anbefalt videreført. 2. Kompaktløsningen med fristilt gang- og sykkelveg, Rundkjøringen er foreslått som to buede platebruer. Diameteren i rundkjøringen reduseres til ca. 9 m. Løsningen innebærer gang- og sykkelvegkryssing i eget plan med linjeføring i en egen trase sør for krysset som tilfredsstiller krav i håndbøkene. Brua for gang- og sykkelvegen på ca. 14 m vil kunne benyttes som identitetsskaper for krysset. Anleggsteknisk er det ingen spesielle store utfordringer knyttet til dette alternativet. Fristilling av gang- og sykkelvegen medfører imidlertid betydelige inngrep i næringsområdet på Midtstranda og deler av bebyggelsen for Skeidar forutsettes revet. Dette alternativet anbefales heller ikke videreført Vienkrysset Et tradisjonelt ruterkryss, der avkjøringsrampen fra nord trekkes ned mot krysset, er vurdert bl.a. gjennom forprosjektet datert 29. september 214. Dagens situasjon er etter vår mening et velfungerende kryss. En av forutsetningene for planarbeidet er at E6 skal utvikles med grunnlag i eksisterende veg. Nordover fra Vien er det lagt til grunn at eksisterende E6 skal inngå som de to sørgående feltene i en framtidig firefelts veg. Krysset fungerer bra med hensyn

60 Planbeskrivelse 9 til trafikkavvikling og det er ikke registrert at eksisterende situasjon er spesielt ulykkesbelastet eller har spesielle vedlikeholdsmessige utfordringer. I kommunedelplan for firefelts E6 ble det vurdert flere alternativer til utforming av Vienkrysset, bl.a. med hensyn til aktuelle alternativer for E6. Det ble også her vurdert en løsning der Vienkrysset utformes som et vanlig ruterkryss. Den gang ble krysset anbefalt opprettholdt som i dag bl.a. pga. følgende forhold: En slik løsning vil kreve mer forbruk av dyrket mark. Ombygging av krysset vil medføre et økt arealforbruk av dyrka mark på ca. 3-4 daa. Økte kostnader. En ombygging av Vienkrysset er vurdert å koste ca. 2 mill kr mer enn å beholde dagens kryss. Dagens kryss fungerer godt for den trafikantgruppen den skal betjene. Det er ikke et ønske at Vienkrysset skal overta økt andel av innfartstrafikken fra nord mer enn den gjør i dag. Åkersvika vegkryss skal fortsatt være hovedkrysset til Hamar. Økt stigning for deler av gang- og sykkelvegen inn mot Hamar. Deler av strekningen vil få stigningsforhold på opp mot 8 prosent. Dette er også kommentert i vår rapport med tilbakemelding til varsel om planoppstart og forprosjekt som er vedlagt planen. Løsningen er ikke anbefalt videreført Østlig kontra vestlig utvidelse ved Holmlund Det er vurdert en utvidelse av E6 mot vest før avkjøringsrampen til Vien fra nord. Det ble anbefalt å ikke gå videre med en slik løsning bl.a. av hensyn til støyforholdene ved Holmlund. Dette innebærer også en geometrisk utforming som vanskeligere kan tilpasses en linjeføring i tråd med økt dimensjonerende hastighet. En løsning med utvidelse mot vest vil heller ikke gi noe merkbar endring i forbruk av dyrket mark. Statens vegvesen Asplan Viak AS

61 Planbeskrivelse 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET.1 Landskapsbilde Både E6 og rv. 2 utvides til veganlegg med stor bredde. I tillegg anlegges viltgjerder, vegrekkverk, viltgjerder og støyskjermer som gjør veglinjene til mer markerte linjer i det åpne landskapsbildet. Figur 3: Oversiktsbilde av E6 og rv. 2 i det åpne landskapet i Åkersvika. Kråkholmene Over Kråkholmene utvides vegen mot øst. Eksisterende lauvvegetasjon på denne siden går tapt. Vegutvidelsen utgjør en forsterkning av den kunstige forbindelsen mellom holmene, med bratte skråninger. Vegfyllingene er prosjektert med helning 1:1, og vil revegeteres med stedlige toppmasser. Det etableres ny Kråkholmen bru og Svartelva bru utvides. Dette bidrar til større åpenhet mellom holmene. Figur 31: E6 over Kråkholmene.

62 Planbeskrivelse 61 Åkersvika vegkryss Krysset er lokalisert på samme sted som dagens kryss for rv. 2 og E6. Kryssets linjeføring er strammet opp, med mer kompakte ramper og en stor, elliptisk rundkjøring som er hevet over E6. Det totale arealet som beslaglegges av rampene er redusert i forhold til i dag. Den elliptiske rundkjøringen har en lengde på ca 13 m, og vil ligge høyt og være dominerende. Det har vært en målsetning at krysset skal bli et landemerke som annonserer avkjøring til Hamar. Gang- og sykkelvegbrua er foreslått utformet med et markant stag. Figur 32: Åkersvika vegkryss sett fra E6 nordover. Figur 33: Annonsering av Hamar med skilt og en markant bru, Statens vegvesen Asplan Viak AS

63 Planbeskrivelse 62 Figur 33: Perspektiv fra gang- og sykkelvegbrua over E6 i Åkersvika vegkryss (sett mot Ridabu). Åkersvika- Vien I dette flate våtmarksområdet hvor vannflaten danner organiske former, vil den økte vegbredden og økte høyden på vegbanen medføre at skalaen på vegtiltaket øker og den stive veglinjens påvirkning på landskapsbildet blir stor. Vien- Arnkvern Nord for Vien ligger vegtiltaket tett på Flagstadelva og vil medføre inngrep i kantsonen over en strekning på ca 3 m. Ved Holmlund etableres en støyvoll med lengde ca 4 m og topphøyde, m over vegbanen. Denne vollen blir dominerende sett fra vegen og medfører store inngrep i sidearealene. Figur 34: Utsnitt av situasjon langs E6 med voll mot Holmlund (sett nordover).

64 Planbeskrivelse 63 Rv. 2 Åkersvikavegen Rv. 2 utvides til 4 felt med midtrabatt. Det foreslås romslige grøntrabatter mellom vegbanen og sykkelvegen med fortau. Det foreslås også en romslig grøntrabatt mellom sykkelvegen og næringsområdet på Midtstranda. Dette gir rom for etablering av trerekker som vil bidra til å gi rv. 2 et urbant preg. Figur 3: Prinsippsnitt av rv. 2 med mulig treplanting. Figur 36: Åkersvika vegkryss sett fra rv. 2 mot Ridabu. Reiseopplevelse Det skal etableres støyskjermer med høyde ca 2, m mot bebyggelsen på Ridabu. I tillegg skal det etableres lave støyskjermer (høyde ca 1, m) langs E6 i reservatet og langs rv. 2 mot reservatet. Disse skjermene vil begrense utsynet mot reservatet noe, men den lave høyden kombinert med stor vegbredde vil gjøre vegrommet åpent og følelsen av kontakt med det omkringsliggende landskapet vil være god, jf. utsnitt fra 3D-modellen i figur 37. Statens vegvesen Asplan Viak AS

65 Planbeskrivelse 64 Figur 37: Utsnitt sett fra førersete nord for Åkersvika vegkryss..2 Naturmiljø Tiltakets konsekvenser for naturmiljøet i Åkersvika naturreservat har vært sentralt i behandlingen av kommunedelplanen. I Miljøverndepartementets vedtaksbrev er det stilt krav til håndtering av denne tematikken spesielt i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Det har blant annet vært krav om en omfattende naturmiljøkartlegging i reservatet og at det gjennomføres en parallell prosess med utarbeidelse av en plan for avbøtende kompenserende tiltak knyttet til E6-utbyggingen. Dette innebærer bl.a. utvidelse av reservatet for å kompensere for inngrepet som tiltaket innebærer. En nærmere beskrivelse av disse føringene er presentert i kap Resultater fra kartleggingen av naturverdiene i Åkersvika naturreservat, som ble gjennomført sommeren 214, foreligger som selvstendige fagrapporter. Den økologiske statusen er utredet gjennom kartlegging av sedimenter, bunndyrfauna, planteplankton, vegetasjon, vannkjemi, fiskefauna og fugl i randområdene til Åkersvika. Fuglelivet i Åkersvika er kartlagt gjennom systematiserte fugletellinger fra 1974 til i dag. Kartleggingen er gjennomført for reservatet som helhet. Det vises for øvrig til notat av Wold (214) med oppsummering av hvilke rødlista arter og naturtyper som er registrert innenfor planområdet for ny E6/rv. 2, samt vurdering av effekter av tiltaket. En kort oppsummering er presentert under. Rødlistearter (vegetasjon) Tiltaket vil ha negative påvirkninger på naturmiljøet både i anleggs- og driftsfasen. Det har vært en føring for planarbeidet å redusere omfanget av permanente tiltak i reservatet. Det kan imidlertid ikke unngås inngrep over enkelte lokaliteter der det er registrert rødlistearter. Enkelte forekomster av busttjernaks (NT), trefelt evjeblom (NT), vasskrans (EN) og småslirekne (NT) vil sannsynligvis utgå ved utbyggingen mellom Kåterud og Åker. Nord for Åkersvika vegkryss

66 Planbeskrivelse 6 vil i tillegg forekomster av tuestarr (NT), kranstusenblad (NT), korsandemat (NT) og mandelpil (VU) være truet av inngrep. En forekomst av bleikfiol (VU) ved dagens avkjøringsrampe for sørgående trafikk i Åkersvika vegkryss er også truet av inngrep. Dette er den eneste registreringen av arten i Åkersvika i senere tid og det er derfor en risiko for at arten utryddes lokalt gjennom E6-utbyggingen. Det er aktuelt å forsøke å sikre denne forekomsten i anleggsperioden. Gjennom rigg- og marksikringsplanen er det også stilt krav til at forekomsten med tuestarr, som bygges ned nordøst for Åkersvika vegkryss, skal flyttes til området som skal restaureres til våtmark ved fotballbana ved Ridabu. Økologi Områdene som vil bli utsatt for permanente eller midlertidige inngrep er en del av et aktivt innlandsdelta med et dynamisk, komplekst og variert natursystem. Mosaikken av ulike våtmarksmiljøer/naturtyper er i seg selv en viktig del av naturmiljøet langs vegen. Tiltaket vil medføre inngrep i naturtyper som kulturmarksvåteng og starr- /sumplokaliteter i strandsonen. Opparbeidelse av midlertidige anleggsveger og arealer for massehåndtering vil kunne ha en negativ påvirkning på disse naturtypene, utover det som inngår i permanent inngrep. I rigg- og marksikringsplanen for tiltaket er det derfor gitt føringer for tilbakeføring og istandsetting av anlegsområdene. Det er en målsetting å kunne reetablere det varierte vegetasjonsbildet i disse områdene. På bakgrunn av de naturfaglige vurderingene i prosjektet legges det opp til å åpne et nytt løp for Svartelva under E6 mellom Kråkholmene og Kåterud. Dette vil bidra til å gjenopprette noe av den opprinnelige deltadynamikken i området. Vannstrømmen fra Svartelva vil dele seg i to løp og gi grunnlag for økt sedimentering i Åkersvika vest for E6. Dette vil igjen kunne gi økt bunndyrproduksjon i området og økt næringstilgang for vadefugl. Utbygging av ny firefelts E6 og rv. 2 vil ikke påvirke tilgangen til gytearealer for fisk i Åkersvika i nevneverdig grad. Ved etablering av nytt løp for Svartelva må det legges til rette for fiskevandring her ved utforming av bunnforhold. Samlet vurdering Tiltaket er beregnet til å innebære permanente og midlertidige arealbeslag på henholdsvis 126 og 111 daa i Åkersvika naturreservat. Avbøtende og kompenserende tiltak for naturmiljøet, i form av bl.a. utvidelse av Åkersvika naturreservat, er nærmere beskrevet i «Overordnet plan for kompensasjon og avbøtende tiltak i Åkersvika naturreservat» (Fylkesmannen i Hedmark 21). Spesielle hensyn for å begrense påvirkningen på naturmiljøet ved vegutbyggingen er beskrevet nærmere i plan for ytre miljø med tilhørende rigg- og marksikringsplan (jf. kap 4.). Forutsatt at føringene i kompensasjonsplanen og planen for ytre miljø gjennomføres vurderes tiltakets konsekvenser for naturmiljø til å være på et akseptabelt nivå..3 Nærmiljø og friluftsliv Det er ikke nærmiljøfunksjoner i form av skoler eller barnehager i umiddelbar nærhet til planområdet. Ved rv. 2 er det dagligvareforretning, kiosk og minibank som har betydning for nærmiljøet på Ridabu. Planen innebærer ikke tiltak som vil medføre spesielle ulemper for disse funksjonene. Turveg-, gang- og sykkelforbindelser som er viktige for nærmiljøet, krysser E6 flere steder. Åkersvika er en del brukt i friluftslivssammenheng i forbindelse med blant annet fugletitting, fiske og padling. Nedenfor boligområdet på Ridabu/Sagenga ligger det en balløkke som bærer preg av lite bruk og som planlegges å bli restaurert til våtmark. Lekeplasstilbudet på Ridabu er Statens vegvesen Asplan Viak AS

67 Planbeskrivelse 66 vurdert til å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom øvrige lekeplasser og idrettsanlegg i området. Sør for Vienkrysset går det en tidligere skiløypetrasé som krysser under E6 i en kulvert. Skiløypa har ikke vært opparbeidet de siste årene og kulverten er ofte fylt med slam og vann. Fremtidig løsning for turvegforbindelser i tilknytning til planområdet er beskrevet nærmere i kap Gjennom reguleringsplanen opprettholdes mulighetene for å krysse på tvers av E6 med både turvegtraseer og skiløype. Dette gjelder bl.a. turvegtrasé langs Rørosbanen mot Hjellum, tursti under Disen bru og tursti langs Flagstadelva nord for Vienkrysset. Muligheten for å krysse E6 med skiløype kan ivaretas under Sælid bru for så å krysse Flagstadelva på isen eller ved at skiløpere går via Vienkrysset til fots. En ny tursti over Kråkholmene vil forankres i forvaltningsplanen for Åkersvika naturreservat. I reguleringsplanen er det satt av areal til å etablere kryssinger for turstien over Kråkolmen bru og Svartelva bru/kulvert. Dette vil legge forholdene bedre til rette for friluftsliv i form av rekreasjon, fugletitting og fiske i Åkersvika. Det planlegges samtidig å tilgjengeliggjøre kulturmiljøet og kulturminnene i området ved Åker gård og Kråkholmene med bl.a. informasjonsskilt langs turstien. Selv om disse tiltakene ikke er en del av reguleringsplanen er det tiltak som muliggjøres gjennom E6-prosjektet. Gang- og sykkelveger opprettholdes gjennom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Det legges også til rette for gangatkomst under Disen bru til Elvsholmen. Utvidelse til firefelts E6 vil kunne oppleves som noe negativt for nærmiljøet på Ridabu og ved Vienkrysset. Økt hastighet og trafikkmengde vil gi økte støynivåer i boligbebyggelsen. Avbøtende tiltak i form av skjerming langs vegen og lokale tiltak ved enkeltboliger skal gjennomføres iht. krav i støyretningslinjen T Foreløpige støyberegninger og aktuelle støyskjermingstiltak er nærmere beskrevet i kap og.7. Vegtiltaket vil i seg selv kunne oppleves som en barriere mellom bebyggelsen på Ridabu og Hamar sentrum. Samtidig legges det til rette for en mer effektiv trafikkavvikling på rv. 2, som igjen vil gi mindre kø og bedre adkomst til boligområdene..4 Kulturmiljø I forbindelse med planarbeidet for E6 er det gjennomført nye kulturminneregistreringer i området. En oversikt over automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, samt beskrivelse av status og konsekvens/oppfølging er presentert på kart i figur 38 og i Tabell 4. Angitt oppfølging er i henhold til føringer gitt i brev fra Riksantikvaren datert De viktigste automatisk fredete kulturminnene som ligger innenfor planområdet er markert i kartutsnitt i figur 38. Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, som ikke berøres av utbyggingen, er angitt med båndleggingssone med tilhørende hensynssone/sikringssone i plankartet. Kulturminner eller deler av kulturminner som blir berørt av enten permanent arealbeslag eller midlertidig inngrep i anleggsfasen er markert med bestemmelsesområde. Det stilles krav til utgravning av kulturminnene innenfor disse arealene før anleggsarbeidet for ny E6 kan starte. For to av kulturminnene (Kråkholmen og Lunden) er det planlagte tiltaket i berøring med sikringssonen rundt kulturminnet. Her stilles det krav til overvåking og eventuelle nødvendige utgravinger i anleggsfasen.

68 Planbeskrivelse 67 Nausttufta Bosetting/ aktivitetsområde 1768 Elvsholmen E6 Dyrkingsspor 117 Åker gård 1321 Gravminne 243 E6 Dyrkingsspor 1169 Figur 38: Kulturminnelokaliteter ved ny E6 og rv. 2 er markert med lilla skravur. Lokaliteter som ligger innenfor planområdet er markert med id-nr. og type kulturminne. Statens vegvesen Asplan Viak AS

69 Planbeskrivelse 68 Tabell 4: Oversikt over kulturminner og form for oppfølging ved utbygging av E6 iht. brev fra Riksantikvaren datert ID-nr. Type kulturminne Påvirkning Oppfølging (Kråkholmen) Gravfelt Delvis inngrep i sikringssonen i anleggsperioden. Overvåking og nødvendige utgravninger i anleggsfasen. 117 Dyrkingsspor «Lunden» Delvis inngrep i sikringssonen i anleggsperioden Struktur fra folkevandringstiden 1768 Bosetting og aktivitetsområde 1321 (Åker gård) Bosetting og aktivitetsområde Delvis permanent inngrep, delvis midlertidig inngrep i anleggsperioden. Delvis inngrep i anleggsperioden. Delvis inngrep i anleggsperioden og noe permanent arealbeslag i sikringssonen Dyrkingsspor Nærføring. Ikke direkte inngrep. Ingen Overvåking og nødvendige utgravninger i anleggsfasen. Utgravning av deler av lokaliteten er påkrevd før anleggsarbeidet kan starte. Utgravning av deler av lokaliteten er påkrevd før anleggsarbeidet kan starte. Utgravning av deler av lokaliteten er påkrevd før anleggsarbeidet kan starte. 243 (Børstad) (Flakstad nordre) (Snarud) Gravminne Nærføring. Ikke direkte inngrep. Ingen Kullfremstillingsanlegg Ikke inngrep. Ingen Kullfremstillingsanlegg Lokaliteten vil inngå i permanent massedeponi. Kulturminnet kan fjernes uten vilkår om utgravning. Det er også gjennomført en registrering og kulturvernfaglig vurdering av nyere tids kulturminner i området (Hedmark fylkeskommune 214). Utbygging av ny firefelts E6 og rv. 2 vil ikke medføre direkte inngrep i nyere tids kulturminner. Tiltaket vil imidlertid kunne påvirke denne type lokaliteter/miljøer gjennom økt støy, nærføring og barrierevirkninger/ landskapsendringer som bl.a. Elvsholmen langs rv. 2 inn mot Hamar.. Naturressurser En oversikt over permanente og midlertidige inngrep i dyrka mark og skogarealer er presentert i tabellen under. Tabell : Arealberegning av permanente og midlertidige inngrep i dyrka mark og skogarealer. Basert på kartgrunnlag Ar. Arealtype Permanent inngrep (daa) Midlertidig inngrep i anleggsfasen (daa) Fulldyrka jord Innmarksbeite 1 Skog 112 6

70 Planbeskrivelse 69 For å redusere det permanente arealbeslaget i dyrka mark kan det vurderes å etablere slake fyllinger ut fra E6 (f.eks. 1:7) slik at det kan dyrkes over fyllingene i etterkant. Slike tiltak forutsetter tilgang på masser og gjøres eventuelt etter avtale med den enkelte grunneier. Det er fastsatt en inngrepsgrense for anleggsgjennomføringen, men deler av anleggsarbeidet vil måtte gjennomføres på dyrka mark. Kjøring med anleggsmaskiner vil kunne forringe verdien av disse arealene noe som følge av jordpakking. Aktuelle avbøtende tiltak for å redusere påvirkningen fra anleggsarbeidet skal vurderes. Det forutsettes at grøfter og dreneringsanlegg i dyrka mark erstattes av tiltakshaver etter inngrep. Vekstjord som fjernes i anleggsfasen, skal lagres og tilbakeføres som markdekke på samme eiendom. Det planlegges å etablere massedeponi i et jordbruksareal vest for E6, lengst nord i planområdet. Matjordslaget skal rankes opp i anleggsfasen og tilbakeføres over deponiet i etterkant. Forutsatt at tiltaket gjennomføre på en faglig forsvarlig måte vil ikke dette redusere verdien av jordbruksarealet..6 Vannmiljø Vannmiljøet i Åkersvika naturreservat ble kartlagt av NIVA sommeren 214. Det ble målt relativt høye konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i Åkersvika. Med unntak av målinger som er gjennomført i dammen nord-øst for Åkersvika vegkryss så ble det ikke registrert høye saltkonsentrasjoner (Bækken m. fl. 214). Anlegget som skal etableres for å håndtere overvann fra veganlegget er beskrevet i kap Forutsatt at anlegget bygges ut som planlagt, og at det gjennomføres jevnlige målinger av vannkvaliteten ved veganlegget, vil ikke tiltaket få negative konsekvenser for vannmiljøet i planens influensområde. I plan for ytre miljø stilles det krav om at det skal benyttes optimale metoder for vegsalting slik at miljøpåvirkningen blir minst mulig..7 Støy Tabell 6 angir en oversikt over hvor mange boligbygninger som må vurderes videre for lokale tiltak på byggeplannivå. I tillegg vil det være to barnehager, fem lekeområder, en bygning for omsorgsboliger og en bygning som er registrert som «annet bofellesskap» innenfor gul støysone. Tabell 6: Oppsummering av boligbygninger med fasadenivåer som ligger innenfor støysonene.dagens situasjon med trafikktall for år 212 og fartsgrense på 8 km/t, samt regulert situasjon med fremtidige trafikktall for år 24 og hastighet på 1 km/t. Dagens situasjon Regulert situasjon Gul støysone Rød støysone En del av boligene vil ha støynivå ned mot nedre grenseverdi for gul støysone og vil sannsynligvis utgå mht. behov for fasadetiltak ved en mer detaljert vurdering på byggeplannivå. Statens vegvesen Asplan Viak AS

71 Planbeskrivelse 7 Boliger som har utendørs støynivå i området L DEN - 7 db vil sjeldent få problemer å tilfredsstille innendørs støykrav iht. NS 817 ved en normalt vedlikeholdt fasade. Slike boliger vil sannsynligvis ikke ha behov for fasadetiltak, men dette må avklares nærmere i byggeplanfasen. Det vil det være omtrent 232 boliger i regulert situasjon som vil få fasadenivåer helt mot nedre sjikt av gul støysone, ved L DEN 7 db eller lavere. Materialvalget for skjermingstiltakene fastsettes i en mer detaljert fase. I utgangspunktet er skjermer satt som absorberende i støyberegningene. Ved større åpne områder forventes ikke forskjellen absorberende/reflekterende å utgjøre en stor forskjell, men dette anbefales utredet nærmere, ved valg av endelig materiale. Det følger med en egen støyrapport som vedlegg til reguleringsplanen og som omtaler temaet langt mer inngående. Som vedlegg til denne rapporten følger det også med en oversikt og liste med hvilke eiendommer som blir berørt og hvilke støynivå den enekelte berørte eiendommen kan forventes å få..8 Luftforurensning Basert på de vurderingene som er gjort i notatet «E6 Kåterud Arnkvern. Behov for beregning av lokal luftkvalitet», så vurderer vi det slik at det ikke skal være nødvendig med noen utredning av luftkvalitet langs E6. Det foreligger ikke luftsoneklart for Hamar kommune som tilsier at områdene er innenfor rød eller gul sone. Langs rv. 2 er det mer og tettere bebyggelse. I utgangspunktet skal det innenfor planområdet være tilstrekkelig avstand fra vegen til bygningsfasadene og terrenget er også av en slik formasjon at det skal være god utlufting og lite fare for ansamling av forurensing. Vi vurderer luftkvaliteten til ikke å være noe spesielt problem heller for rv. 2 innenfor planområdet. For videre planlegging av rv. 2 bør det imidlertid, av hensyn til «føre var prinsippet» i første omgang gjennomføres en utredning av luftkvalitet uten beregninger. Det bør da gjennomføres en gjennomgang av sjekkpunkter som grunnlag for videre vurderinger i tilknytning til planarbeidet for rv Øvrig arealbruk Beregninger av arealbeslag i Åkersvika naturreservat er presentert i kapitler om naturmiljø og naturressurser. Utover dette åpner planen for utvidelse av rv. 2 som medfører noe inngrep i arealer som er avsatt som næringsområder på Midtstranda. Adkomst til Midtstrandaområdet er vist med ny rundkjøring på rv. 2 med to alternative løsninger, jf. kap.13 der konsekvenser for alternativ atkomst til Midtstranda er beskrevet. På østsiden av E6, sør for Vien åpnes det for å kunne utvide kapasiteten for pendlerparkering ved Vienkrysset. Driftsvegen her vil også kunne fungere som adkomstveg til jordbruksarealene mellom E6 og Flagstadelva i dette området. Arealbruk i form av midlertidig arealbeslag er vist med skravur for anleggs- og riggområder i plankartet. Føringer for tilbakeføring og istandsettng av terrenget i disse arealene etter endt anleggsfase er nærmere beskrevet i planen for ytre miljø og i rigg- og marksikringsplanen for tiltaket. Skravuren for midlertidig anleggsområde fjernes administrativt etter anleggsfasen og underliggende arealformål vil da gjelde.

72 Planbeskrivelse 71 Innenfor byggegrensa på 1 m fra E6 tillates ikke nye boenheter. Det er åpnet for unntak fra denne bestemmelsen for tiltak innenfor to eksisterende gårdstun (merket L2 i plankartet)..1 Risiko- og sårbarhet For å identifisere risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til reguleringsplanen for E6 Kåterud - Arnkvern er det utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for tiltaket. Analysen ivaretar plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse for planområdet ( 4-3) og er utarbeidet iht. NH814 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging (211). Arbeidet med ROS-analysen har pågått parallelt med planprosessen for reguleringsplanen. Det ble arrangert ROS-samling den 27. januar 214 med deltakere fra Statens vegvesen, Hamar kommune, Stange kommune, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og HiAs. Sjekkliste for aktuelle hendelser ble gjennomgått og det ble utarbeidet en foreløpig ROSanalyse. Det er også utarbeidet en miljørisikoanalyse som en del av plan for ytre miljø. Denne har vært lagt til grunn for utarbeidelse av den ordinære ROS-analysen. Den 3. september 214 ble det avholdt samling med nødetatene, herunder Sykehuset Innlandet, Politiet og Hedmark brannvesen. Den siste ROS-samlingen ble arrangert den 27. januar 21. Risikoreduserende tiltak er beskrevet i ROS-analysen. Enkelte tiltak er lagt til grunn for utarbeidelse av reguleringsplanen og andre tiltak vil bli fulgt opp i hhv. byggeplan-, anleggseller driftsfasen for prosjektet. De viktigste hendelsene som er identifisert i analysen er beskrevet under. ROS-analysen foreligger i sin helhet som et eget vedlegg til reguleringsplanen..1.1 Hendelser med naturrisiko I anleggsfasen er det identifisert risiko for hendelser knyttet til løsmasseskred, elveflom og for avdekking av alunskifer. Det er imidlertid ikke store skråninger eller spesielt sårbar virksomhet i nærheten slik at konsekvensen vil være mindre alvorlig ved hendelser. Føringer for håndtering av alunskifer er beskrevet i YM-planen. For driftsfasen er det spesielt hendelser knyttet til flom og økt årsnedbør som er fremhevet i analysen. Ny E6 er planlagt å ligge over nivå for 2-års flom og overvannsystemet dimensjoneres for 2 års nedbørsintensitet, samt en sikkerhetsmargin..1.2 Hendelser i sårbare områder Tiltaket vil innebære midlertidige og permanente inngrep i Åkersvika naturreservat, med arealer som har stor verdi for biologisk mangfold. Avbøtende og kompenserende tiltak fremgår av Overordnet plan for avbøtende og kompenserende tiltak i Åkersvika naturreservat. Tiltak for å begrense konsekvensene av anleggsarbeidet er beskrevet i plan for ytre miljø med tilhørende rigg- og marksikringsplan. Det er flere automatisk fredete kulturminner ved anleggssonen. Kjente kulturminner skal merkes med alpingjerde i anleggsfasen for å unngå inngrep..1.3 Hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Det er identifisert risiko for hendelser knyttet til trafikkavvikling i anleggsfasen, herunder fremkommelighet for utrykningskjøretøy. E6 kan om nødvendig avlastes ved å legge til rette Statens vegvesen Asplan Viak AS

73 Planbeskrivelse 72 for omkjøring på lokalveger. Etablering av firefelts veg vil i seg selv gi bedre fremkommelighet for utrykningskjøretøy i driftsfasen. Det etableres åpninger i midtdeler på rv. 2 for å sikre fremkommelighet ved kø..1.4 Hendelser knyttet til virksomheten Anleggsarbeidet vil kunne føre til økt støybelastning til omgivelsene. Det vil også være risiko for forurensning til terreng og vassdrag, samt luftforurensning i form av støv fra anleggsvirksomheten. Grenseverdier i støyretningslinjen, T-1442, skal legges til grunn for anleggsarbeidet. Det er også fastsatt grenseverdier for luftforurensning (støv-/partikkelinnhold i luft)..11 Konsekvenser i anleggsperioden.11.1 Driftsforstyrrelser Til byggingen av E6 stilles det som krav at trafikken skal avvikles innen E6-korridoren med begrenset bruk av andre veger. Hovedprinsippet på E6 blir å redusere vegbredden med tung fysisk sperre for å gi nødvendig uforstyrret arbeidsplass til utvidelse av profilet, i tillegg til at eksisterende trafikk kan ferdes på eksisterende veg uten å komme i direkte konflikt med anleggsarbeidene. En slik løsning innebærer redusert hastighet forbi de anleggsparsellene som til enhver tid er i drift. Eventuelle sprengningsarbeider kan være en utfordring ettersom det må forutsettes at det må skje uten trafikk forbi sprengningsstedet. Det antas at tiden fra trafikken stoppes på E6 til den settes i gang igjen vil kunne være i størrelsesorden 1 3 minutter. Tidspunkt for sprengning planlegges nøye og i den grad det er mulig tilpasses perioder med liten vegtrafikk. Det er imidlertid antatt svært lite sprengningsarbeider slik at dette ikke vil skape noe stort problem. God trafikantinformasjon blir svært viktig både slik at trafikantene med rimelig sikkerhet kan planlegge sine reiser Støy i anleggsperioden Det er en del bebyggelse langs anleggskorridoren og det må forventes at denne tidvis utsettes for noe mer støy i byggeperioden. Erfaringsmessig vil informasjon om dette bidra til å begrense opplevde ulemper. Særlig støyende operasjoner/aktiviteter må varsles til berørte. Det er også viktig med regelmessig informasjon om anleggsarbeidene, spesielt forestående arbeider Konflikter med lokal trafikk, skoleveger mm Anleggstrafikken vil stedvis ha negative konsekvenser i forhold til lokaltrafikken selv om det vesentligste av virksomheten skjer i de respektive traséene for veg og bane. Der anleggstrafikken kommer i konflikt med skoleveger vil det måtte etableres fysiske tiltak evt. i kombinasjon med skoleskyss hvis ikke tilstrekkelig sikre løsninger på eksisterende vegnett kan tilbys.

74 Planbeskrivelse 73 Det vil bli lagt særlig vekt på å skille anleggsområdene fra øvrig trafikk med sikte på både å ivareta myke trafikanter i lokalmiljøet, og også skape sikre arbeidsplasser på det enkelte anleggsområdet. I prosjektorganisasjonen vil ansvaret for løpende oppfølging av trafikksikkerheten i anleggstida bli tillagt E6-prosjektets trafikksikkerhetsingeniør Landskap Konsekvenser for landskapsbildet i anleggsperioden er knyttet til eksponering. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet vil berøre større areal enn det fremtidige veganlegget. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at det vil sikre skjermvegetasjon langs anleggsområdet der dette er mulig. Anleggsområdene må holdes ryddige..11. Nærmiljø og friluftsliv I anleggsfasen vil det bli støy fra anleggsarbeider og -trafikk som kan påføre beboerne langs E6 økte plager. Det vil også kunne bli støy- og støvplager ifm. anleggsarbeider. E6 som en visuell og fysisk barriere kan bli forsterket. I anleggsfasen vil konsekvensene knytte seg til midlertidig økt trafikk på lokalvegnettet. Økt trafikk vil kunne oppleves negativt i boligområder og i friluftsområder. Den vil også i perioder kunne øke trafikkfaren for gående og syklende på lokalvegene. De viktigste tiltakene i anleggsfasen vil være trafikksikkerhet for gående og syklende og å sikre berørte boligområder mot reelle farer og opplevde ulemper, samt opprettholde viktige ferdselsårer for gående/syklende Kulturminner og kulturmiljø Ved gjennomføring av anleggsarbeidet er det behov for anleggsaktivitet/-trafikk inntill enkelte automatisk fredete kulturminner ved Kråkholmene og ved Åker gård. Ved inngrep i sikringssone eller båndleggingssoner skal dette først godkjennes av kulturminnemyndighetene. Stabburene ved Åker gård er vurdert til å være noe utsatt for skade under anlegget (Hedmark fylkeskommune 214). Det er vurdert å være en viss fare for setningsskader på bygg som følge av f.eks. grunnvannsendringer i anleggsarbeidet. Risikoen for dette er størst ved inngrep i terrenget ved Åker gård. Det er stilt krav om å plassere rystelsesmåler ved Stabburene i anleggsfasen. Ved istandsetting av terrenget ved dagens avkjøringsrampe ved Åkersvika vegkryss, skal det tas spesielle hensyn til kulturmiljøet ved Åker gård Naturressurser Utbyggingsfasen vil kunne medføre særskilte konsekvenser for naturressursene. Dette gjelder først og fremst de delene av planen som berører dyrka mark. Drift av et anlegg av denne dimensjonen, med rasjonell avvikling av et høyt trafikknivå, krever midlertidig regulering av et areal som i de fleste tilfeller vil overstige arealet som permanent beslaglegges. Arealer til mellomlagring av masser, riggområder mm berører dyrka mark. Det forutsettes at Statens vegvesen Asplan Viak AS

75 Planbeskrivelse 74 landbruksareal som beslaglegges i anleggsfasen, men ikke på permanent basis, tilbakeføres etter at anleggsperioden er over. Det er også viktig at jord forvaltes uten risiko for spredning av ugras og plantesykdommer. Matjord må derfor fortrinnsvis disponeres på samme eiendom som den tas fra, og på en måte som bidrar til jordforbedring, bedre arrondering osv. I den grad trafikkavvikling i forbindelse med anleggsfasen tar i bruk vegstrekninger som er benyttet av landbruket, vil dette medføre driftsmessige ulemper. Ved ombygging av kryss og overganger vil tilgjengeligheten til vesentlige driftsarealer i en periode være begrenset, noe som er negativt Naturmiljø og vannmiljø Uhell i anleggsfasen i form av f.eks. større utslipp av olje eller drivstoff til vassdrag utgjør en stor risiko siden en slik hendelse vil ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet. Ved gjennomføring av anleggsarbeid i hekkeperioden er det risiko for negativ påvirkning på fuglelivet. I forbindelse med massehåndtering og revegetering er det en risiko for spredning av fremmede arter, åkerugras og plantesykdommer. Det kan påtreffes alunskifer i forbindelse med gravearbeider. Det er også en risiko for at masser som skal benyttes i restaurering av verdifulle naturtyper blir håndtert feil. Graving og utfylling i og ved vann medfører risiko for partikkelutslipp som kan være uheldig for fisk og andre vannlevende organismer. Det er etablert et sett med kvalitetskrav og tiltak i plan for ytre miljø for å unngå eller redusere negative konsekvenser for naturmiljø i anleggsfasen. Tiltakene er konkretisert i rigg- og marksikringsplanen for anleggsarbeidet som er vedlagt YM-planen Massebalanse Det er foretatt en masseberegning av tiltaket med varianter basert på digitale kartgrunnlag og det konstruerte VIPS-prosjektet for å få fram for en foreløpig oversikt over masser som fyllingsbehov og utgravingsbehov i forhold til prosjektet. Beregningene er basert på teknisk plan. Beregningene omfatter E6, ramper og sekundærveger. Vegetasjonsdekke i områder for rigg og deponi er også medregnet. Totalt er det er beregnet et underskudd i kvalitetsmasser til fylling/forsterkningslag på ca. 623 m 3 og det er beregnet et overskudd på løsmasser som må deponeres på ca. 14 m 3. Massedeponier som det kan hentes kvalitetsmasser fra er ikke konkretisert. En mulighet er at kvalitetsmasser til overbygning kan hentes fra Statens vegvesens deponi av kvalitetsmasser ved Sørli, like sør for Kolomoen vegkryss. Beregningsdetaljer Omregningsfaktorer fra prosjekterte anbrakte masser (PAM 3 ) og fra prosjekterte faste masser (PFM 3 ) til løsemasser, er ihht. prosesskode 1.

76 Planbeskrivelse 7 Tabell 7: Massetabell fylling FYLLING PAM 3 Faktor Løse m 3 Vegfylling 2 1,4 3 Bakkeplanering (inkl voller) 1 1,1 16 Forsterkningslag 77 1,4 178 SUM Masser til bakkeplaneringen hentes delvis fra løsmasseskjæringer i linja. Tabell 8: Massetabell skjæring SKJÆRING PFM 3 Faktor Løse m 3 Jord 9 1,1 99 Matjord 23 1,1 23 Veg. dekke 2 1,1 22 Fjell 1,6 8 SUM Deponibehov for vrakmasser (PAM3) 2 1,1 22 Jordmasser kan benyttes i bakkeplanering. Matjordlaget disponeres i linja og tilbakeføres til respektive eiendommer. Vegetasjonsdekket fjernes og deponeres. Fjellmassene benyttes til fyllinger og masseutskiftning. Dette innebærer at det er relativt lite masser som trengs fraktes til et massedeponi Massedeponi Det er avsatt et areal til permanent massedeponi nord-vest i planområdet (sør for Arnkvern). Deponiet vil fungere som en bakkeplanering i dyrka mark og det er etablert føringer for tilbakeføring av matjordslaget etter endt anleggsfase. Toppmasser i anleggssonen skal i utgangspunktet tilbakeføres for å legge til rette for revegetering. Disse massene rankes opp midlertidig innenfor anleggssona. Det er også avsatt et areal for midlertidig massedeponi i reguleringsplanen, øst for E6 og sør for Rørosbanen. Dette arealet kan benyttes som «reserveareal» for midlertidig lagring av toppmasser som skal tilbakeføres etter at anleggsarbeidet er over. I tillegg er det flere gamle grustak nord-øst for Arnkvern som kan benyttes og klargjøres som deponiområder..12 Naturmangfoldloven ( 8-12) Som det fremgår av naturmangfoldlovens 7 skal det ved forvaltning av fast eiendom presenteres en vurdering av prinsippene i lovens Overordnet beslutning om trasévalg for firefelts E6 mellom Kåterud og Arnkvern ble tatt gjennom Miljøverndepartementets endelige Statens vegvesen Asplan Viak AS

77 Planbeskrivelse 76 vedtak i saken som er uttrykt i vedtaksbrevet datert Som grunnlag for vedtaket ble det presentert en redegjørelse iht. naturmangfoldlovens En supplerende vurdering av tiltaket iht. naturmangfoldloven er presentert her med henvisning til bl.a. planen for kompensasjon og avbøtende tiltak for Åkersvika naturreservat og Statens vegvesens plan for ytre miljø. Lovteksten er referert i kursiv. 8 krav til kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I Miljøverndepartementets vedtaksbrev til kommunedelplanen (beskrevet i kap ) ble det understreket at det er behov for å supplere kunnskapsgrunnlaget om naturmiljøet i Åkersvika naturreservat. Det er derfor gjennomført en relativt omfattende kartlegging av naturmiljøet paralellt med reguleringsplanprosessen. Følgende tema er kartlagt nærmere: Naturmiljø, vegetasjon og flora (Wold 214) Vannvegetasjon (Mjelde 214) Fugler i flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat (Bekken 214) Åkersvika som funksjonsområde for fisk (Johnsen m. fl. 214) Kjemisk og biologisk tilstand, herunder vannkvalitet, sedimenter, bunndyr og planteplankton (Bækken m. fl. 214) Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet en litteraturstudie (Follestad 214) Konsekvensene for naturmiljøet ved realisering av tiltaket («effekten av tiltaket») er beskrevet nærmere i kap..2 og.11.8, med henvisning til relevante dokumenter. Kunnskapsgrunnlaget om naturmiljøet i vegens influensområde vurderes til å være tilstrekkelig for å vurdere konsekvensene av tiltakene som planen åpner for. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Virkningene av tiltakene som planen åpner for er beskrevet overordnet i denne planbeskrivelsen (kap..2 og.11.8), med henvisning til øvrige dokumenter som bl.a. notat av Wold (214a) om rødlista arter og naturtyper, med vurdering av konsekvenser for naturmiljøet. Det er noe usikkerhet knyttet til hvilke virkninger tiltaket, inkludert anleggsarbeidet vil ha i form av forstyrrelse på fuglelivet og andre deler av naturmiljøet i området. I plan for ytre miljø, som er vedlagt reguleringsplanen, er det derfor lagt inn begrensninger for anleggsarbeidet i Åkersvika naturreservat i tråd med føre-var-prinsippet. Eksempler på dette er at hogst skal gjennomføres utenom hekkeperioden. Avbøtende og kompenserende tiltak er nærmere omtalt i kompensasjonsplanen.

78 Planbeskrivelse 77 1 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Våtmarksområdet i tilknytning til Åkersvika naturreservat har blitt utsatt for en rekke større og mindre utbygginger. En relativt stor andel av det opprinnelige våtmarksområdet er bygget ned. Utfylling og utbygging på Midtstranda, langs Rørosbanen, Stangevegen (fv. 222), Vangsvegen (rv. 2), E6 og Vikingskipet er eksempler på tiltak som har bidratt til å redusere omfanget av deltaområdet. Åkersvika påvirkes også av vannstandsreguleringene i Mjøsa som gir unaturlige sesongmessige variasjoner i vannstanden i store deler av området. Utbygging av dobbeltsporet jernbane og videre utbygging på Espern-området i Hamar og på Åkershagan i Stange er tiltak som vil kunne gi ytterligere påvirkning på området i nær framtid. Summen av inngrep i området har utvilsomt påvirket økosystemet i Åkersvika. De faglige vurderingene som er gjort i tilknytning til kartleggingsarbeidet i 214 peker imidlertid i retning av at hovedstrukturene i området er relativt stabile. Årlige fugletellinger viser at bestandene av vadefugl har hatt en nedgang siden 6- og 7-tallet. I hvilken grad dette skyldes nedbygging og økt menneskelig påvirkning i området, er noe usikkert. Nedgangen har imidlertid vært større for Åkersvika enn for landet for øvrig. Dette kan også skyldes redusert næringstilgang som følge av mindre utslipp fra jordbruket i området. Miljøverndepartementet påpekt betydningen av at hensynet til samlet belastning må tillegges stor vekt i den videre behandlingen av saken. Det er stilt krav om at arealbeslag i naturreservatet, som følge av E6-utbyggingen, skal erstattes av nye verneområder i forholdet 1:3. Dette kravet er ivaretatt gjennom grensejusteringsprosessen for Åkersvika naturreservat og prosess for utvidelse av Nordre Øyeren naturreservat i Akershus. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver, Statens vegvesen, har bekostet naturfaglig kartlegging og utredning som er gjennomført paralellt med reguleringsplanprosessen. Følgende avbøtende tiltak er innarbeidet i planene for ny E6 og vil bekostes av tiltakshaver: Åpning av nytt løp for Svartelva under E6 ved Kråkholmene. Vestlig utvidelse av E6 nord for Åkersvika vegkryss, av hensyn til naturverdiene i kalksjøen øst for E6 i dette området og for å begrense inngrep i Flagstadelva. Etablere system for oppsamling og rensing av overvann fra E6 gjennom Åkersvika naturreservat. Etablering av tosidig støyskjerm langs E6 gjennom Åkersvika naturreservat Det er lagt til grunn et smalt tverrprofil på ny E6 gjennom Åkersvika naturreservat, for å minimere inngrep i reservatet. Tiltak som beskrevet i plan for ytre miljø, inkludert restriksjoner og føringer for anleggsarbeidet. Miljøovervåking i anleggs- og driftsfase. Kostnader knyttet til restaurering av våtmark og andre tiltak, i forbindelse med utvidelse av Åkersvika naturreservat, fordeles mellom Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hedmark. Statens vegvesen skal dekke kostnader forbundet med grunnerverv og erstatning til grunneiere ved utvidelse av Åkersvika naturreservat. Statens vegvesen Asplan Viak AS

79 Planbeskrivelse miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Gjennom prosessen med utarbeidelse av reguleringsplanen er det gjort flere tilpassinger av traseen av hensyn til registrerte naturverdier. Nord for Åkersvika vegkryss er det valgt en vestlig utvidelse av E6 av hensyn til naturverdiene i kalksjøen øst for E6 i dette området, og for å begrense inngrep i Flagstadelva. Det vises for øvrig til plan for ytre miljø der det er beskrevet tiltak for å unngå eller begrense skader på naturmiljøet gjennom videre planlegging og gjennomføring av anleggsfasen..13 Konsekvenser av alternativ atkomst til Midtstranda.13.1 Generelt Konsekvenser av etablering av firefelts E6 og ny rv. 2 er beskrevet i den opprinnelige planbeskrivelsen for tiltaket datert 1. april 21. I dette avsnittet beskrives konsekvensene av alternativ 2a og 2b for kryssløsning ved Midtstranda som grunnlag for å vurdere den beste løsningen. Vurderingene begrenses til konsekvenser der det er vesentlig forskjell mellom alternativene som kan ha betydning for valg av løsning. Det vises også til rapport «Atkomst til Midtstranda. Endring av forslag til reguleringsplan» datert 22. oktober 21 som var grunnlag for en begrenset høring. For typiske KU-tema som landskapsbilde, naturmiljø (ekskl. arealinngrep i reservatet), nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, vannmiljø, støy og luftforurensning vil det ikke være nevneverdige forskjeller i konsekvenser mellom alternativene. I anleggsperioden vil det imidlertid måtte påregnes noe ulemper for nærmiljøet i form av støy og transport knyttet til riving av bygningen på gnr/bnr 7/397 (Tools-bygget) dersom alternativ 2b legges til grunn. De endringene som foreslås i dette notatet medfører ikke behov for endringer i de opprinnelige forslag til bestemmelser for planen Arealinngrep Arealer Midtstranda Arealinngrep for de eiendommene som blir berørt av ny atkomstveg til Midtstranda, inkludert ny atkomstveg på Midtstranda, er satt opp i under. I tillegg er det satt opp en økning av arealinngrep som følge av de 2 aktuelle alternativene for atkomst til Midtstranda.

80 Planbeskrivelse 79 Tabell 9: Beregning av arealinngrep (m 2 ) fordelt på berørte eiendommer ved alternativ 2a og 2b. Eiendom m 2 inngrep i alternativ 2a m 2 inngrep i alternativ 2b Totalt Økning i forhold til opprinnelig planforslag Totalt Økning i forhold til opprinnelig planforslag Grunnerverv 7/36, areal /281, areal /397, areal /286, areal 9 9 7/282, areal /287, areal /292, areal Sum innløsning av bygg (7/281) ca. 2 ca. 2 (7/397) Forholdet til Åkersvika naturreservat Begge alternativer vil berøre deler av Åkersvika naturreservat. Det er samme naturtyper som bl.a. deler av Flagstadelva og vegskråning ned mot elva. Forskjellen ligger i hovedsak på arealene i alternativ 2a ligger noe mer vest enn i alternativ 2 b. Det totale arealet som bli berørt i alternativ 2a er 1, daa, mens det i alternativ 2b er 1,69 daa Trafikale hensyn Løsningen for fremføring av gang- og sykkelveg langs rv. 2 fremstår som noe dårligere i alternativ 2a enn i alternativ 2b. Gang- og sykkelveg er en del av hovedtraséen for syklende mellom sentrum og bebyggelsen på bl.a. Ridabu og Hjellum. Det er derfor et overordnet mål at traseen skal være så rettlinjet som mulig og mest mulig fri for hindringer. Løsningen i alternativ 2a har en krappere kurvatur rundt rundkjøringa ved innkjøringen til Midtstranda og rundt det nordøstre hjørnet på næringsbygget på eiendom 7/36 enn alternativ 2b. Atkomstvegen for alternativ 2b blir ca. 6 m kortere enn i alternativ 2a. Dette er etter vår mening ubetydelig. I både alternativ 2a og 2b må store biler gjennom 3 krappe kurver for å komme til de østre delene av Midtstranda. Kurvene er dimensjonert for store kjøretøy og det er ingen vesentlige forskjeller ved alternativene. Linjeføringen for trafikk til de østre deler av Midtstranda blir imidlertid noe forverret i forhold til dagens løsning. I forhold til trafikale hensyn mener vi at alternativ 2b er noe bedre enn alternativ 2a. Dette i hovedsak pga linjeføringen til gang- og sykkelvegen i kryss med rv.2. Statens vegvesen Asplan Viak AS

81 Planbeskrivelse Arealbruk Sammenliknet med alternativ 2b vil alternativ 2a innebære at et større areal (del av eiendom 7/397) vil bli «inneklemt» mellom vegene på hver side av den nye internvegen på Midtstranda. Denne løsningen (2a) vil dermed kunne innebære noe mindre fleksibilitet mht. fremtidig bruk av arealet. Dersom alternativ 2b velges vil arealene (søndre del av eiendom 7/397) mellom ny internveg og Rørosbanen kunne utnyttes til næringsformål. En forutsetning for dette er imidlertid at jernbaneverket godkjenner tiltak for vegformål innenfor den generelle byggegrensen på 3 m fra jernbanen. Det er ikke mulig å forutse alle fremtidige muligheter for arealbruk, og behovene knyttet til dette, for det aktuelle arealene som bl.a. 7/387. Dette må også vurderes i en helhetlig sammenheng for Midtstrandaområdet. Selv om gjenværende areal har begrenset verdi som næringsareal vil det f.eks. kunne beplantes og ha en verdi som en «grønn lunge» på Midtstranda og gi en markering av innkjøring til området..13. Konsekvenser for næringseiendommene I dette avsnittet har vi oppsummert de konkrete konsekvensen for den enkelte eiendommen som følge av de to alternativene. Arealtallene er oppgitt i kap Følgende synes å være konsekvens av de ulike alternativene: Eiendom 7/36: o Inngang til bygget inn mot rv. 2 (mot nord) og mot øst må bygges om. o Tiltakene berører parkeringsareal og manøvreringsareal foran inngangspartiet. Eiendom 7/281: o Alternativ 2 a berører noe av eiendommens arealer i øst, og vil begrense manøvreringsmuligheter på arealene. o Alternativ 2 a frigir ca. 12 m 2 av det som i dag er atkomstveg til de vestre delene av Midtstranda. Eiendom 7/397: o Ved alternativ 2a vil kjøreporten mot vest måtte stenges. Portene kan eventuelt betjenes av langsgående parkering langs internvegen. o Ved alternativ 2a vil det også bli lengre atkomstveg til eiendommen. Besøkende må kjøre rundt bygget for å komme inn mot inngangspartiet. o Ved alternativ 2b må hele bygget rives Oppsummering En oppsummering av konsekvensvurderingen for de to alternativene til kryss- og internvegløsning på Midtstranda er presentert i tabellen på neste side.

82 Planbeskrivelse 81 Tabell 1: Oppsummering av konsekvenser av de to alternativene til kryss- og internvegløsning Alternativ 2a Alternativ 2b Arealinngrep 793 m 2 67 m 2 Bygninger 1 stk - ca 2 m 2 1 stk ca 117 m 2 Arealinngrep i reservatet 1 m m 2 Trafikale hensyn Dårligst løsning Beste løsning Arealbruk Alt. 2a gir noe mindre fleksibilitet. Statens vegvesen Asplan Viak AS

83 Planbeskrivelse 82 6 REFERANSER Asplan Viak E6 Kåterud Arnkvern. Behov for beregning av lokal luftkvalitet. Notat datert Asplan Viak Åkersvika vegkryss, vurderinger av løsninger. Notat datert Bekken, J Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat. Bækken, T., Edvardsen, H., Eriksen, T. E., Hostyeva, V., Mjelde, M., Løvik, J. E., Rognerud, S. og Skjelbred, B Kjemisk og biologisk tilstand i Åkersvika naturreservat i 214. Undersøkelser i forbindelse med utvidelse av E6. NIVA rapport Cowi E6 Kåterud-Arnkvern. Trafikale konsekvenser av alternative plasseringer av bomstasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave 211). Grunnteknikk AS. 21. Hamar E6 Kåterud Arnkvern. Datarapport profil -148 til 37, geoteknisk datarapport 11788r1. Datert Foldestad, A Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet en litteraturstudie. NINA-rapport 181. Fylkesmannen i Hedmark. 21. Overordnet plan for avbøtende og kompenserende tiltak. Hedmark fylkeskommune. 29. Fylkesplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT). Hedmark fylkeskommune Utbygging av E6 til firefelts motorveg, Kåterud-Arnkvern. Nyere tids kulturminner. Bygninger, veger og landskap. Registrering og kulturvernfaglig vurdering. Hjorteviltregisteret. 21. Hjorteviltregisterets fallviltdatabase. Lokalisert her : Johnsen, S. I., Museth, J. og Dokk, J. G Vurdering av Åkersvika som funksjonsområde for fisk. NINA-rapport 174. Miljøverndepartementet. 28. Rundskriv om barn og planlegging, T2/28. Miljøverndepartementet Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat. Brev datert Mjelde, M. Vannvegetasjon i Åkersvika 214. NIVA. Rambøll. 21. E6 Kolomoen Biri, trafikknotat og bompengevurderinger. Regional samferdselsplan , Hedmark fylkeskommune. Statens vegvesen E6 Kåterud Arnkvern. Reguleringsplan forprosjekt datert Strandsoneplan for Mjøsa, 28. Wold, O. 214a. Naturmiljø, vegetasjon og flora: rødlista arter og naturtyper innenfor planområdet. Reguleringsplan for E6 Kåterud-Arnkvern. Statens vegvesen.

84 Planbeskrivelse 83 Wold, O. 214b. Temarapport naturmiljø, vegetasjon og flora. Reguleringsplan for E6 Kåterud-Arnkvern. Statens vegvesen. Statens vegvesen Asplan Viak AS

85 Planbeskrivelse 84 VEDLEGG Bestemmelser for strekningene i Stange og i Hamar. Arealplan for E6 mellom Kåterud og Arnkvern. Separate vedlegg: - Oppsummering avmerknader fra varsel om oppstart av reguleringsplan, E6 Kåterud-Arnkvern. - Teknisk plan - Støyrapport med oppsummering av berørte eiendommer - Plan for ytre miljø - Risiko- og sårbarhetsanalyse - Oppsummering av innkomnemerknader etter høring av forslag til plan

86 Planbeskrivelse 8 Statens vegvesen Asplan Viak AS

87 STANGE KOMMUNE PLAN NR REGULERINGSBESTEMMELSER FOR E6 KÅTERUD-ARNKVERN Dato: Sist revidert: Plankart er datert: Plankart sist revidert: Planen opphever del av/plan nr. Vedtatt av kommunestyret i møte.. sak nr.: Vedtak:... Ordfører

88 1 REGULERINGSFORMÅL Området er regulert til følgende formål (jf. pbl. 12-): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur V Kjøreveg VA Annen veggrunn, tekniske anlegg Grønnstruktur GV Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftslivsområder NV Naturvern Hensynssoner (jf. pbl og 11-8) H32 Faresone, flomfare Bestemmelsesområder (midlertidig anleggsområde) 91 Anleggs- og riggområder Sonen for midlertidig anleggsområde fjernes administrativt fra plankartet etter at anleggsarbeidet er avsluttet og underliggende arealformål vil da gjelde. 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Støy Alle boliger langs ny veg skal ha utendørs støynivå under Lden og innendørs støynivå under LpAeq24h 3 db. For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene får et støynivå som overskrider disse verdiene skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Kravene til innendørs støynivå kan ikke fravikes. Eiere av bolig der de økonomiske og praktiske konsekvensene med å innfri dette kravet er åpenbart urimelig, tilbys innløsning av eiendommen. Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørs støynivå fravikes. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfintlige bruksformål sikres tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Støygrenser angitt i tabell 4 og 6 i støyretningslinjen (T-1442/ 212) skal legges til grunn for anleggsfasen. Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs veg som er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal ferdigstilles før ny veg tas i bruk. Det skal etableres tosidig støyskjerm på 1, m langs E6 gjennom Åkersvika naturreservat 2.2 Byggegrenser Byggegrense til veg er 1 m fra senterlinjen i nærmeste kjørebane langs E6. Det tillates ikke nye boenheter innenfor byggeforbudssonene. Gjenoppbygging etter eventuell brann eller naturskade, samt tilbygg, krever dispensasjon fra byggeforbudet.

89 2.3 Plan for ytre miljø og rigg- og marksikringsplan Tiltakshaver skal sørge for at relevante tiltak som er beskrevet i plan for ytre miljø (YM-plan) innarbeides i kontrakt med entreprenør for E6-utbyggingen. YM-planen oppdateres ved behov i senere faser. Tiltakshaver skal sørge for at det foreligger en rigg- og marksikringsplan som gir føringer for gjennomføring av anleggsarbeidet ved utbygging av ny firefelts E6. Rigg- og marksikringsplanen skal bl.a. gi føringer for følgende forhold: Massehåndtering Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmede arter Inngrepsgrenser rundt verdifulle naturmiljølokaliteter og kulturminner Krav til avbøtende tiltak for naturmiljøet ved utforming av veganlegget, inkludert sidearealer, herunder prinsipper for revegetering. Inngrepsgrensa for anleggsarbeidet skal fastsettes i rigg- og marksikringsplanen og merkes fysisk med alpingjerde i anleggsfasen. 2.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturminneavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. 2. Inngrep i private VA-anlegg og dreneringsanlegg i landbruket Private vann- og avløpsanlegg skal kartlegges før anleggsstart for E6 Kåterud-Arnkvern. Dersom anleggsarbeidet kan skade slike anlegg skal det utarbeides en plan for erstatning av anlegg og beredskap for midlertidig vannforsyning i anleggsfasen. Dersom anleggsarbeidet for ny E6 medfører inngrep i dreneringsanlegg i dyrka mark skal anlegget reetableres/erstattes fortløpende etter inngrepet i anleggsperioden. 2.6 Overvann og flom Alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjonereres for vannføringer tilsvarende 2 års nedbørsintensitet med en sikkerhetsmargin på 2 %. Kjørebanene på E6 skal ligge over nivå for 2-års flom for Mjøsa. 3 AREALFORMÅL (pbl 12-) 3.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-2.ledd nr. 2) Ny E6, 1 Areal for ny firefelts motorveg med tilhørende kryss er benevnt V1. Vegen skal utformes som angitt i teknisk plan. Innenfor området tillates etablert konstruksjoner og nødvendige installasjoner, etter gjeldende tekniske krav Annen veggrunn tekniske anlegg, Innenfor områder avsatt til annen veggrunn tillates nødvendige skjæringer, fyllinger, rensedammer og andre tekniske installasjoner i tilknytning til veganlegget. Bevaring av eksisterende vegetasjon, sideterrengsbehandling og revegetering skal så langt mulig utføres som vist i o-tegningene og iht. rigg- og marksikringsplanen for tiltaket.

90 3.2 Grønnstruktur (pbl ledd nr. 3) Vegetasjonsskjerm, GV Vegetasjonsskjerm mot framtidig bebyggelse ved Kåterud skal opparbeides når området bebygges. Det tillates ikke oppført bebyggelse eller konstruksjoner i området. Nærmere detaljer fastsettes i reguleringsplan for ny næringsbebyggelse på Kåterud. Området skal være privat. 3.3 Landbruks-, natur- og friluftslivsformål (pbl ledd, nr. ) Naturvern, NV Arealet er båndlagt som naturreservat iht. naturmangfoldloven 37. Det må ikke gjennomføres tiltak som forringer verneverdiene i området. Bruken av området er regulert i verneforskriften for Åkersvika naturreservat. Mål og retningslinjer for forvaltningen av området er beskrevet i forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat. 4 HENSYNSSONER (pbl 11-8 jf. 12-6) 4.1 Faresone flom, H32 (pbl 11-8, 2. ledd, pkt. a) Innenfor fareområdet skal bygninger, installasjoner og vegtiltak planlegges og utformes slik at de kan tåle en 2-års flom uten vesentlige skader. Dette skal dokumenteres i forbindelse med søknad om byggetillatelse eller reguleringsplan. BESTEMMELSESOMRÅDER (pbl 12-7) I områder som er markert som bestemmelsesområder (midlertidige anleggsområder) tillates det gjennomføring av nødvendig anleggsarbeid for utbygging av ny firefelts E6. Ved tiltak innenfor Åkersvika naturreservat kreves det dispensasjon fra verneforskriften for reservatet før anleggsarbeidet kan starte. Anleggsarbeidet skal gjennomføres iht. føringer i plan for ytre miljø og rigg- og marksikringsplan. Etter avsluttet anleggsperiode og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av veganlegget, skal området i sin helhet arronderes og tilpasses tilliggende arealer, slik at overganger og terrengformasjoner blir så naturlige som mulig. Skravuren for bestemmelsesområdet kan fjernes fra plankartet administrativt etter at anleggsperioden er over. 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl ledd nr. 1) 6.1 Støytiltak Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs veg som er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal ferdigstilles før ny veg tas i bruk. 6.2 Istandsetting av sidearealer Fyllinger, grøfter og arealer som er avsatt som midlertidig anleggsområde skal istandsettes i henhold til føringer i rigg- og marksikringsplan senest ett år etter at veganlegget er tatt i bruk. 6.3 Tursti Det skal anlegges tursti vest for E6, mellom Åker og Kåterud, som en del av anleggsarbeidet for ny E6. Turstien skal ferdigstilles senest ett år etter ferdigstilling av ny firefelts E6.

91 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR E6 KÅTERUD-ARNKVERN Arkivopplysninger: PlanID: Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: Plankart Datert: Sist revidert: Bestemmelser Datert: Sist revidert: Planbeskrivelse Datert: Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Saksnr.: Møtedato: <Her gjengis teksten i vedtaket i sin helhet> Planen opphever deler av arealplan: Ingen <evt. erstattes med planid og plannavn> Vedtatt: <Dato> Kommunestyrets vedtak bekreftes: ordfører

92 1 REGULERINGSFORMÅL Området er regulert til følgende formål (jf. pbl. 12-): Bebyggelse og anlegg B Boligbebyggelse BO Offentlig eller privat tjenesteyting BN Næring BK1 Avløpsanlegg BK2 Forretning/Kontor/Industri Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur V Veg V1 Kjøreveg Vgs Gang- sykkelveg VA Annen veggrunn, tekniske anlegg VP Pendler-/innfartsparkering J Jernbane VK Kollektivholdeplass Grønnstruktur GP Park GT Turveg GT/V Turveg/Veg Landbruks-, natur- og friluftslivsområder L Landbruk LN LNF, natur NV Naturvern KV Vern av kulturmiljø eller kulturminner Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone SN Naturområde i sjø med tilhørende strandsone Hensynssoner (jf. pbl og 11-8) H32 Faresone, flomfare H37 Faresone, høyspenning H7 Bevaring, kulturmiljø H73 Båndleggingssone etter kulturminneloven Bestemmelsesområder (midlertidig anleggsområde) 91 Anleggs- og riggområder Sonen for midlertidig anleggsområde fjernes administrativt fra plankartet etter at anleggsarbeidet er avsluttet og underliggende arealformål vil da gjelde. 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Støy Alle boliger langs ny veg skal ha utendørs støynivå under Lden og innendørs støynivå under LpAeq24h 3 db. For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene får et støynivå som overskrider disse verdiene skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Kravene til innendørs støynivå kan ikke fravikes. Eiere av bolig der de økonomiske og praktiske konsekvensene med å innfri dette kravet er åpenbart urimelig, tilbys innløsning av eiendommen. Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørs støynivå fravikes. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfintlige bruksformål sikres tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Side 2 av 7

93 Støygrenser angitt i tabell 4 og 6 i støyretningslinjen (T-1442/ 212) skal legges til grunn for anleggsfasen. Bygninger som skal vurderes for lokale støytiltak, er angitt på plankartet og listet opp i vedlegg 1 til støyrapporten. Bygningene ligger både innenfor og utenfor planområdet. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Etablering av støyvoll/støyskjerm langs påkjøringsrampe for sørgående trafikk ved Vienkrysset vurderes i sammenheng med lokale støytiltak. Lekeareal som skal vurderes for lokale støytiltak i byggeplanen er markert i figur 4- i støyrapportens kapittel Støygrense framkommer i kommuneplanens generelle bestemmelse 2.9. Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs veg som er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal ferdigstilles før ny veg tas i bruk. Følgende støytiltak langs vegen er forutsatt: Tosidig støyskjerm på 1, m langs E6 gjennom Åkersvika naturreservat og delvis opp langs ramper på Åkersvika vegkryss. Ensidig støyskjerm på 1, m på nordsiden av rv. 2, gjennom Åkersvika naturreservat og frem til og med rundkjøring ved Åkersvikavegen. Støyskjerm på 2, m langs påkjøringsrampe for nordgående trafikk ved Åker vegkryss. Støyvoll mellom E6 og gården Holmlund. Opprettholde eksisterende støyvoll mellom E6 og fv Byggegrenser langs offentlig veg Byggegrense til veg er 1 m fra senterlinjen i nærmeste kjørebane langs E6. For fylkes- og kommunale veger gjelder veglovens bestemmelser og retningslinjer. Byggegrense til jernbanen er fastsatt i Jernbaneverkets tekniske regelverk. Det tillates ikke nye boenheter innenfor byggeforbudssonene. Gjenoppbygging etter eventuell brann eller naturskade, samt tilbygg, krever dispensasjon fra byggeforbudet. 2.3 Plan for ytre miljø og rigg- og marksikringsplan Tiltakshaver skal sørge for at relevante tiltak som er beskrevet i plan for ytre miljø (YM-plan) innarbeides i kontrakt med entreprenør for E6-utbyggingen. YM-planen oppdateres ved behov i senere faser. Tiltakshaver skal sørge for at det foreligger en rigg- og marksikringsplan som gir føringer for gjennomføring av anleggsarbeidet ved utbygging av ny firefelts E6. Rigg- og marksikringsplanen skal bl.a. gi føringer for følgende forhold: Massehåndtering Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmede arter Inngrepsgrenser rundt verdifulle naturmiljølokaliteter og kulturminner Krav til avbøtende tiltak for naturmiljøet ved utforming av veganlegget, inkludert sidearealer, herunder prinsipper for revegetering. Inngrepsgrensa for anleggsarbeidet skal fastsettes i rigg- og marksikringsplanen og merkes fysisk med alpingjerde i anleggsfasen. 2.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturminneavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Side 3 av 7

94 2. Inngrep i private VA-anlegg og dreneringsanlegg i landbruket Private vann- og avløpsanlegg skal kartlegges før anleggsstart for E6 Kåterud-Arnkvern. Dersom anleggsarbeidet kan skade slike anlegg skal det utarbeides en plan for erstatning av anlegg og beredskap for midlertidig vannforsyning i anleggsfasen. Dersom anleggsarbeidet for ny E6/ rv. 2 medfører inngrep i dreneringsanlegg i dyrka mark skal anlegget reetableres/erstattes fortløpende etter inngrepet i anleggsperioden. 2.6 Overvann og flom Alle bekkeløp og elvegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 2 års nedbørsintensitet med en sikkerhetsmargin på 2 %. Kjørebanene på E6 og rv. 2 skal ligge over nivå for 2-års flom for Mjøsa. 3 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSFORMÅL (pbl 12-) 3.1 Bebyggelse og anlegg Eksisterende boligbebyggelse, B Bestemmelser i følgende reguleringsplaner videreføres for arealer som er avsatt til boligbebyggelse: Reguleringsplan for Ridabu 1 (plan id: 71V) Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Vangsvegen fra Disen bru til st. Olavs gate (plan id: 2MVE) Offentlig eller privat tjenesteyting, BO Bestemmelser i følgende reguleringsplaner videreføres for arealer som er avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting: Områdereguleringsplan for Åker gård (plan id: 43639) Næring, BN Bestemmelsene i gjeldene arealplaner videreføres for arealer som er avsatt til næringsformål, dvs. kommuneplan for Hamar For eiendom 7/397 i reguleringsplan alt. 2A fastsettes tomteutnyttelsen til BRA=26 m Forretning/kontor/industri, Bk2 Bestemmelser i følgende reguleringsplaner videreføres for arealer som er avsatt til kombinert formål forretning/kontor/industri. Reguleringsplan for områdene ved Sagvegen (plan id: 84) 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-2.ledd nr. 2) Ny E6, 1 Areal for ny firefelts motorveg med tilhørende kryss er benevnt 1. Vegen skal utformes som angitt i tekniske tegninger datert Innenfor området tillates etablert konstruksjoner og nødvendige installasjoner, etter gjeldende tekniske krav. Det skal sikres krysningsmulighet under E6 for gående, eventuelt i kombinasjon med skiløyper, følgende steder: Svartelva bru Undergang ved Åker gård, nord for Rørosbanen Åkersvika vegkryss Sælid bru Vienkrysset Undergang ved Snarud Side 4 av 7

95 3.2.2 Ny riksveg 2, 2 Areal for ny rv. 2 er benevnt 2. Vegen skal utformes som angitt i tekniske tegninger datert Innenfor området tillates etablert konstruksjoner og nødvendige installasjoner, etter gjeldende tekniske krav. Det skal sikres krysningsmulighet for gående under rv. 2 ved Disen bru Driftsveg, V6 Vegen skal benyttes som driftsveg for adkomst til rensedam og kommunalt VA-anlegg ved Flagstadelva Annen veggrunn tekniske anlegg, Innenfor områder avsatt til annen veggrunn tillates nødvendige skjæringer, fyllinger, rensedammer og andre tekniske installasjoner i tilknytning til veganlegget. Bevaring av eksisterende vegetasjon, sideterrengsbehandling og revegetering skal så langt mulig utføres som vist i o-tegningene og iht. rigg- og marksikringsplanen for tiltaket Gang- og sykkelveg, gs2 Det tillates kombinert bruk av gang- og sykkelvegen til hhv. gang- og sykkelveg og adkomstveg for boliger Gang- og sykkelveg, gs3 Det skal sikres overganger mellom gang- og sykkelvegen og næringsområdet på Midtstranda Teknisk infrastruktur/ turveg, /GT Det tillates opparbeidelse av kombinert driftsveg, bredde 4 m, for VA-anlegg og turveg innenfor området Jernbane, o_j Det skal sikres en fri høyde over Rørosbanen på minimum 6,7 m. 3.3 Grønnstruktur (pbl ledd nr. 3) Turveg, o_gt Det kan opparbeides en turveg med bredde 1,8 m innenfor området Park, GP Det skal tas spesielt hensyn til kulturmiljøet ved Åker gård ved inngrep i terrenget i området. Landskapet og vegetasjonen skal bevare sin karakter. Begrensninger og føringer for anleggsarbeid i området skal avklares med kulturminnemyndighetene. 3.4 Landbruks-, natur- og friluftslivsformål (pbl ledd, nr. ) Landbruk, L L2 Innenfor felt merket L2 tillates utbygging innenfor eksisterende tun Naturvern, NV Arealet er båndlagt som naturreservat iht. naturmangfoldloven 37. Det må ikke gjennomføres tiltak som forringer verneverdiene i området. Bruken av området er regulert i verneforskriften for Åkersvika naturreservat. Mål og retningslinjer for forvaltningen av området er beskrevet i forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat Vern kulturminner/kulturmiljø, KV Området omfatter landbruksområder som skal drives etter en landbruksfaglig forsvarlig måte og vise aktsomhet mot kulturminner. Driftsplanen må innhente godkjenning fra kulturminnemyndighetene. Side av 7

96 Oppføring av bygninger kan ikke finne sted, men midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg samt etablering av midlertidige parkeringsplasser, kan tillates dersom det kan gis godkjenning fra kulturminnemyndighetene. 4 HENSYNSSONER (pbl 11-8 jf. 12-6) 4.1 Faresone høyspenningsanlegg, H37 (pbl 11-8, 2. ledd, pkt. a) Innenfor faresone i forbindelse med kraftlinjer tillates satt opp og driftet kraftlinjer (HF). Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier. 4.2 Faresone flom, H32 (pbl 11-8, 2. ledd, pkt. a) Innenfor fareområdet skal bygninger, installasjoner og vegtiltak planlegges og utformes slik at de kan tåle en 2-års flom uten vesentlige skader. Dette skal dokumenteres i forbindelse med søknad om byggetillatelse eller reguleringsplan. 4.3 Bevaring kulturmiljø, H7 (pbl 11-8, 2. ledd, pkt. c) H7 Hensynssonen er opprettet i tilknytning til automatisk fredete kulturminner med følgende idnr: 32782, 117, 1768,1321, 1169, 243 og Formålet med hensynssonen er å sikre området rundt kulturminnet. Det er ikke tillatt å gjennomføre tiltak som kan skade, ødelegge, tildekke eller på annen måte føre til utilbørlig skjemming av kulturminnet. Tiltak i hensynssonen utover den regulerte arealbruken må forelegges Hedmark fylkeskommune for godkjenning. H7_2 Hensynssonen er opprettet for å markere bygningsmiljøer med middels eller høy verneverdi som nyere tids kulturminne. Kulturminnemyndighetene skal varsles ved planlegging av riving, oppføring av nybygg eller vesentlig endring på bygninger innenfor hensynssonen. 4.4 Båndleggingssone kulturminner, H73 (pbl 11-8, 2. ledd, pkt. d) Arealet er automatisk fredet iht. kulturminnelovens 4 og 6. Formålet med båndleggingssonen er å sikre kulturminnet og området rundt. Båndleggingssonen er vist for automatisk fredete kulturminner med følgende id-nr: 32782, 117, 1768,1321, 1169, 243 og Det er ikke tillatt å gjennomføre tiltak som kan skade, ødelegge, tildekke eller på annen måte føre til utilbørlig skjemming av kulturminnet, med mindre det er gitt tillatelse til dette av kulturminnemyndighetene. Tiltak i båndleggingssonen må forelegges Hedmark fylkeskommune for godkjenning. BESTEMMELSESOMRÅDER (pbl 12-7) I områder som er markert som bestemmelsesområder (midlertidige anleggsområder) tillates det gjennomføring av nødvendig anleggsarbeid for utbygging av ny firefelts E6 og rv. 2. Ved tiltak innenfor Åkersvika naturreservat kreves det dispensasjon fra verneforskriften for reservatet før anleggsarbeidet kan starte. Anleggsarbeidet skal gjennomføres iht. føringer i plan for ytre miljø og rigg- og marksikringsplan. Etter avsluttet anleggsperiode og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av veganlegget, skal området i sin helhet arronderes og tilpasses tilliggende arealer, slik at overganger og terrengformasjoner blir så naturlige som mulig. Skravuren for bestemmelsesområdet kan fjernes fra plankartet administrativt etter at anleggsperioden er over. Side 6 av 7

97 Før iverksetting av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminnene/del av kulturminnene id 1766, 1768 og 1321, markert som bestemmelsesområde # 1, #3 og #4 i plankartet. Det skal foretas overvåking/eventuelle nødvendige utgravninger av sørvestre del av sikringssone til «Lunden» id 117, bestemmelsesområde #2, der anleggsområde strekker seg inn, og østre sikringssone til id på Kråkholmen, der støyskjerm er planlagt oppført. Automatisk fredet kulturminne, avmerket som bestemmelsesområde #, kan fjernes uten vilkår om arkeologisk utgravning. Det skal tas kontakt med Hedmark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes. 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl ledd nr. 1) 6.1 Støytiltak Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs veg som er markert på plankartet og beskrevet i planbeskrivelsen, skal ferdigstilles før ny veg tas i bruk. 6.2 Istandsetting av sidearealer 6.3 Tursti Fyllinger, grøfter og arealer som er avsatt som midlertidig anleggsområde skal istandsettes i henhold til føringer i rigg- og marksikringsplan senest ett år etter at veganlegget er tatt i bruk. Det skal anlegges tursti vest for E6, mellom Åker og Kåterud, som en del av anleggsarbeidet for ny E6. Turstien skal ferdigstilles senest ett år etter ferdigstilling av ny firefelts E Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveger i tilknytning til kryss ved E6 skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med E6. Gang- og sykkelveg langs rv. 2 skal opparbeides og ferdigstilles parallelt med tilgrensende strekning på rv Parkering Parkeringsplasser for pendlerparkering, mellom avkjøringsrampe og E6 i Vienkrysset (P1), skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med det øvrige veganlegget. 6.6 Kollektivholdeplasser Kollektivholdeplasser ved rv. 2 og ved ramper i Åker vegkryss og Vienkrysset (VK) skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med det øvrige veganlegget. Side 7 av 7

98

99 / /1 23/ / /1 H32 1 H32 12 NV 12 NV 12 47/ GV / / /1 13 / /28 21/43 13 PBL. 12- AREALFORMÅL 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 1 - Kjøreveg - Annen veggrunn, tekn. anl. 3. Grønnstruktur GV - Vegetasjonsskjerm. Landbruks-, natur og friluftsområder NV - Naturvern 12-6 HENSYNSSONER H32 - Faresone, flomfare 12-7 BESTEMMELSESOMRÅDER Bestemmelseshjemmel 91 - Anlegg- og riggomr. Planens begrensning Reguleringsplan formålsgrense Regulert støyskjerm Eiendomsgrense Naturverngrense Eksisterende tursti Foreslått framtidig tursti Kulturminner Bygninger der støytiltak skal vurderes 2 m 1:1 / A2 Forslagsstiller: Statens vegvesen (SVV) REGULERINGSPLANFORSLAG (detaljregulering) med bestemmelser Dato: E6 Kåterud - Arnkvern Rev: Kart SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Annonse / oppstartvarsel 1. gangs behandling / SVV sitt utleggingsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd Offentlig ettersyn fra xx.xx.xx til xx.xx.xx 2. gangs behandling Kommunestyrets vedtak Kunngjøring STANGE KOMMUNE ARK.NR. Rev: A Intern: va SAK/NR DATO SIGN JTL SAK/NR DATO SIGN xx.xx.xx

100

101 K1 o_bk1 7/1 H32 K 7/1 12 Alternativ 2a 7/ NV K 7/36 H32 BN H32 Vangsveg e n 2 o_bk A g a Midtstrand BN 7/28 6 ÎÍ 7/397 3,9 daa H32 3_Vgs 3_V1 1 gs 3_V1 7/39 7/78 B 1 A Mid tstra n 12 7/287 7/ Åker svika nat 7/32 VI 7/194 7/ BN H7 LN 7/19 7/421 H32 7/1 7/18 7/17 7/178 7/36 7/384 7/367 7/378 7/383 7/371 7/373 7/372 7/388 7/37 7/ /47 7/37 7/387 7/381 7/386 7/38 7/167 7/369 7/33 7/38 7/379 7/36 7/39 7/ /393 7/1 7/394 7/391 7/226 7/21 gs4 LN 7/283 gs4 #2 KV H32 o_j 3_VA 7/246 H73 LN o_j 3_V /411 7/366 LN LN 7/62 7/2 7/363 7/377 #3 H73 7/49 7/382 gs4 Alternativ 2b 7/161 7/368 7/21 13 H73 #3 7/21 H7 7/317 7/312 7/328 7/ H _VA H7 13 H gs4 7/364 7/289 H7 7/269 7/ /244 7/27 KV KV /39 7/268 7/272 BN 7/299 g o_bk NV 7/243 7/297 7/1 7/3 I KA 7/ / / SV H ER 7/1 7/282 ÅK 7/292 7/287 7/417,8 daa 7/ NV 7/417 7/31 7/286 ÎÍ 7/281 ÎÍ BN 71 1 # /36 7/ H32 gs3 ÎÍ 7/36 g 24/1 ÎÍ ÎÍ ÎÍ H32 gs3 BNH32 BN ÎÍ NV K 7/271 7/64 7/ NV 7/331 7/1 7/ KA 7/3 13 7/21 7/99 BN 7/29 7/48 7/21 RS K 7/22 H73 H32 urres ervat 7/61 7/9 13 KV 7/26 7/74 7/ 7/6 13 7/1 7/3 7/47 gs o_bo 7/319 7/282 7/3 7/2 7/6 K 7/14 7/37 7/33 7/1 7/12 7/42 B 7/24 7/13 24/3 A /73 7/16 7/418 23/2 7/297 7/344 7/362 7/118 7/3 #4 A KV 12 7/26 7/36 gs3 7/29 7 7/28 2 7/198 o_b O 12 da 7/68 7/29 7/4 24/2 gs 7/3 1 7/1 7/ /343 7/119 7/419 7/3 7/46 3_V1 gs BN BN 7/34 3_V1 12 7/38 7/292 7/286 ÎÍ 7/39 7 gs3 VK 13 VA 7/31 7/29 2 BN ÎÍ 7/29 9 K A 7/66 A 12 gs3 2 A VA 24/1 ÎÍ 7/299 g BN 7/ /1 A 12 ÎÍ ÎÍ 7/36 H32 rvat naturrese Åkersvika K B 7/192 7/91 7/32 7/79 7/ ÎÍ K K A gs A A H32 24 / NV gs K B 7/4 7/ K K 7/ o_B A H /329 7/314 A 23/1 H32 N H32 V 1 NV 12 7/ H73 7/1 NHV H7 H NV NV NV /1 Åk e r 122 s v i k a /1 12 Naturre servat / Idre tts 21/4 plas s 21 /4 Idre tts Åkersvika Naturreservat /9/9 / /49 plas s 21 / Åkersv ika 6741 KE / /28 13 ad est Ott /4 21/8 / /28 stie n 1. Bebyggelse og anlegg B - Boligbebyggelse o_bo - Off. eller privat tj.yting BN - Næring BK - Avløpsanlegg Bk2 - Forr./Kontor/Industri 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg f_v - Veg, felles avkjørsel 1 - Kjøreveg gs - Gang- sykkelveg g - Gangveg - gangareal - Annen veggrunn, tekn. anl. Regulering over bakkenivå (Vert 3) o_j - Jernbane 14 K - Kollektivholdeplass 3_V - Kjøreveg i bru P - Pendler-/innfartsparkering /GT - Veggrunn kombinert med turveg 3. Grønnstruktur Åk GT - Turveg ers ha ga n Reguleringsplan formålsgrense 3_Vgs - Gang- og sykkelveg i bru 3_VA - Annen veggrunn i bru Regulert støyskjerm 12-6 HENSYNSSONER Bebyggelse som forutsettes fjernet Eiendomsgrense Naturverngrense H7 - Bevaring kulturmiljø 21 /8 KV - Vern av kulturmiljø eller kulturminner 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, m. tilh. strandsone SN - Naturområde i sjø med tilh. strandsone 91 - Anlegg- og riggomr. 14 Kulturminner ÎÍ Î Bygninger der støytiltak skal vurderes Avkjørsel Avkjørsel - kun innkjøring /1 2 Målestokk: Ekvidistanse: 1:2 / A1 1m Rev: Forslagsstiller: Statens vegvesen (SVV) A Intern: v8c REGULERINGSPLANFORSLAG (detaljregulering) med bestemmelser E6 Kåterud - Arnkvern Kart SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAK/NR DATO Annonse / oppstartvarsel ± Foreslått framtidig tursti 12-7 BESTEMMELSESOMRÅDER 6 - Kulturminner som søkes frigitt /1 Eksisterende tursti H73 - Båndleggingssone (etter KML) Bestemmelseshjemmel Kilde, basiskart: SVV, Horisontalt geodetisk grunnlag: Euref89, UTM-sone 32 Høydegrunnlag: NN2 Viltgjerde H37 - Faresone, høyspenning L - Landbruk NV - Naturvern 21 /43 H32 - Faresone, flomfare. Landbruks-, natur og friluftsområder LN - LNF, natur Planens begrensning E6 PBL. 12- AREALFORMÅL Dato: Rev: xx.xx.xx SIGN JTL 1. gangs behandling / SVV sitt utleggingsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd Offentlig ettersyn fra xx.xx.xx til xx.xx.xx 1 m 2. gangs behandling Kommunestyrets vedtak Kunngjøring HAMAR KOMMUNE ARK.NR. SAK/NR DATO SIGN