SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup/Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/255-20

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup/Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ REGULERINGSPLAN FOR ULSTADVEGEN 30 - SPØRSMÅL OM GANGSTI ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet opprettholder rekkefølgekrav for bygging av nye boliger i Ulstadvegen 30, i samsvar med delegert vedtak og kommunestyrevedtak i sak 43/2007. Dette betyr at det før innflytting skal være etablert gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921, samt overgang (gangfelt) over Fv Det må inngås avtale mellom kommunen, Per Grendstad AS og berørte grunneiere om bygging av gangstien, og utskifting av vannledningen i traseen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversikt 2. Illustrasjonsplan 3. Forslag til bestemmelser 4. Brev fra AsplanViak datert Utdrag fra korrespondanse med Statens vegvesen 6. Delegert vedtak 1.gangs behandling Kart med gangstitrasé inntegnet 8. Kommunestyrevedtak i sak 43/2007; Utbyggingsavtale ihht plan- og bygningslovens 64A, prinsippvedtak. 9. Trafikksikkerhetsnotat datert Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Ulstadvegen 30 ble sendt ut til høring I høringsbrevet (delegert vedtak) satte kommunen bl.a. følgende vilkår: Bestemmelser Følgende tillegges i reguleringsbestemmelsenes 6: Før utbygging tillates på Ulstadvegen 30, må ny gangsti og overgang over Fv 921 være etablert ihht konklusjon i trafikksikkerhetsnotat fra Asplan Viak datert I etterkant av høringen har AsplanViak AS, på vegne av tiltakshaver Per Grendstad AS, sendt et brev til kommunen hvor det fremmes to hovedspørsmål knyttet til kommunens vedtak : 1

2 1. Hva slags kvalitet er det kommunen egentlig krever på det foreslåtte trafikksikkerhetstiltaket og ivaretar dette kommunens egne kvalitetskrav med hensyn på universell utforming, drift og vedlikehold og øvrige forhold? 2. Er det rimelig at det foreslåtte tiltaket fra kommunen pålegges denne plansaken, eller bør tiltaket gjennomføres uavhengig av plansaken (som en enkel sti) eller som et eget tiltak (som en fullverdig gang- og sykkelveg)? Ut fra Asplan Viaks brev kan kostnadene for en enkel gangsti anslås til ca ,- kr, mens en 3 meter bred brøytbar gang- og sykkelveg antas å ha en prislapp på nærmere 1 mill.kr. Det vises i brevet fra AsplanViak til flere punkter i plan- og bygningslovens 17 (tidligere 64): Aktuell gangsti er delvis innregulert i reguleringsplanen for Gunnartrøa, og må ellers anlegges på areal regulert til friluftsområde i gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen. I traseen for den aktuelle gangstien ligger det en gammel vannledning som fortsatt er i funksjon. Dette er en eternittledning. Ifølge Enhet for drift og vedlikehold kan opparbeidelse av gangstien ikke gjennomføres uten at man samtidig skifter ut vannledningen. En slik utskifting inngår ikke i gjeldende planer, og er heller ikke innarbeidet i noe budsjett. Vurdering: Først må det nevnes at det i AsplanViaks trafikksikkerhetsnotat datert også er anbefalt etablering av gangsti ned til Fv 921, se vedlegg 9. Statens vegvesen er bedt om kommentar til Asplan Viaks henvendelse. I vegvesenets svar fastslås at det ikke er ulovlig å bygge en veg som ikke er av normal gang- og sykkelvegstandard: "Det er ikke ulovlig for kommunen å anlegge gangveger med enklere utførelse enn tradisjonell 3 meters brøytbar gang- og sykkelveg. Blir dette en gangveg som skolebarn vil benytte, bør imidlertid kommunen vurdere å legge til rette for en gangveg som får en standard slik at den kan benyttes gjennom hele året. Da må i tilfelle gangvegen ha en bredde på 3 m slik at den kan brøytes gjennom vinteren. Hvem som eventuelt da skal ha ansvaret må da avklares i planarbeidet. 2

3 I sykkelhåndboka (HB 233) s. 86 står det forslag til hvordan kommunen kan innarbeide snarveger, stier m.m i ulike planer. Stier/gangveger kan f.eks enten innarbeides i reguleringsplan eller som en egen temaplan er. Dette er en sak mellom utbygger og Klæbu kommune så Statens vegvesen har ingen klar oppfatning om hv ilken løsning som bør velges eller kostnadsfordeling i denne konkrete saken." Dersom vi holder oss til gjeldende lovverk, kan altså kommunen gjennom reguleringsbestemmelsene sørge for at det blir laget en gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921, dog med en standard som gjør at den ikke kan kalles gang- og sykkelveg, men mer på linje med tursti. At vegvesenet riktignok anbefaler standardbredde 3,0 meter og brøytbarhet registreres. En gangsti er ikke en fullgod løsning, men mer forutsigelig enn hva som blir resultatet med fullgod standard; det vil si at en gangveg pga manglende kommunale og statlige midler ikke realiseres i overskuelig framtid. Rådmannens vurdering er at kommunen holder fast på kravet fra 1. gangs-behandlingen, det vil si at ny gangsti mellom Ulstadvegen og Fv 921 opprettholdes som rekkefølgekrav for nye boliger i Ulstadvegen 30. Når det gjelder AsplanViaks synspunkter om tiltakets rimelighet i forhold til utbyggingen, mener rådmannen at en kostnad på ,- er godt innenfor det som vurderes som et rimelig krav for et prosjekt med 6 boligenheter. Det påpekes i brevet fra AsplanViak at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak. I den forbindelse viser rådmannen til vedtak gjort i kommunestyret (sak 43/07): Sak 43/07: Utbyggingsavtale ihht plan- og bygningslovens 64A, prinsippvedtak i Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret fatter følgende prinsippvedtak i medhold av plan- og bygningslovens 64a: 1. Kommunen kan kreve at utbyggingsavtale inngås. 2. Prinsipp om nødvendighet. Tiltak som inngår i en utbyggingsavtale må være nødvendig for gjennomføring av plan (kommuneplan, delplan eller reguleringsplan), og/eller ha direkte sammenheng med planen (jfr pbl 64b, 3.avsnitt, 1.ledd). Utbyggingsavtalen skal bidra til bedre forutsigbarhet med hensyn til utbyggingen (veileder til loven). 3. Prinsipp om forholdsmessighet. Utbyggingsavtalens innhold må stå i rimelig forhold til utbyggingens omfang (jfr pbl 64b, 3.avsnitt, 2. og 3.ledd). 4. Tidspunkt for avtaleinngåelse. i I ny plan og bygningslov er 64 erstattet med 17. 3

4 Før utbyggingsavtale inngås må arealplan for aktuelt område være vedtatt (jfr pbl 64c, siste ledd). Utbyggingsavtale skal foreligge før igangsettingstillatelse gis. Dette er ikke til hinder for avtaleinngåelse for allerede igangsatte utbygginger. 5. Prosess Oppstart og godkjennelse av utbyggingsavtale skal offentliggjøres på samme måte som for reguleringsplan. Offentlig ettersyn er obligatorisk - minimum 30 dager ( jfr pbl 64c). Side 6 av Utbyggingsavtalens arealmessige omfang. Foreliggende prinsippvedtak forutsettes å gjelde hele kommunen. 7. Avgrensning av type tiltak. a.offentlig infrastruktur ( jfr pbl 64b, 1.avsnitt) Anlegg/tiltak vist som offentlig regulert areal i arealplanen, eller som har kopling til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder/grøntdrag kan inngå, derunder balløkke, ballbane og andre fritidsanlegg. Avtalen kan også omfatte ledninger for vann, avløp, fjernvarme, bredbånd m.v. b.boligsosiale tiltak ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) Krav om kommunal forkjøpsrett eller tilvisningsrett. c.boligantall og boligstørrelse ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) d.utforming av bygg og anlegg ( jfr pbl 64b, 2.avsnitt) e.utbyggingstakt ( jfr pbl 64b, 1.avsnitt) f. Sosial infrastruktur ( jfr forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, datert jfr pbl 64e). Det kan ikke avtales at utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende sosialtjenester, som det offentlige i medhold av lov (jfr pbl 67,69) er forpliktet til å skaffe til veie. 8. Klagerett. Utbyggingsavtale kan ikke påklages ( jfr pbl 64d). 9. Dispensasjon. Det kan ikke gis dispensasjon til å fravike lov og forskrift om utbyggingsavtaler ( jfr pbl 64f). 10. Kostnader ifbm utarbeidelse og offentliggjøring av utbyggingsavtale. Kostnader ifbm utarbeidelse og offentliggjøring av utbyggingsavtale dekkes av tiltakshaver. 11. Fremtidige vedtak. Foreliggende prinsippvedtak innarbeides i kommuneplanens arealdel og øvrige utbyggingsvedtak/program i kommunen. Kommunestyrets vedtak er i sin helhet å lese i vedlegg 8, og viser etter rådmannens mening med all tydelighet at kommunen har anledning til å stille krav om gangsti. Dette vil innebære en styrking av den offentlige infrastrukturen (jf kommunestyrevedtak 43/07, 7a og d). Rådmannen anbefaler formannsskapet å beholde formulering gitt i vedtak av Det er nettopp meningen med denne lovgivningen om utbyggingsavtaler at privat utbygging 4

5 også skal medføre økt kvalitet og kapasitet på den offentlige infrastrukturen, og en tryggere skoleveg er etter rådmannens mening en viktig del av denne strukturen. Behovet for utskifting av vannledningen kan imidlertid ikke ses i sammenheng med utbyggingen av Ulstadvegen 30, men må betraktes som et vedlikeholdsbehov på vannledningsnettet. Dette medfører praktiske og økonomiske utfordringer som må løses gjennom en avtale med Per Grendstad AS og eierne av grunnen i aktuell trase (Kjell Ulstad og Opplysningsvesenets fond).... Sett inn saksutredningen over denne linja 5