Arbeidsgruppe: Folkehelse SLT Frisklivssentral Rapport Versjon 2

Transkript

1 Arbeidsgruppe: Folkehelse SLT Frisklivssentral Rapport Versjon 2 Planlagt start- og sluttdato: Oppdragsgiver: Interimnemnda for nye Askim-Hobøl A. Organisering Arbeidsgruppe: Anne Mørland Lein, folkehelserådgiver, Askim (leder) Line Sødal, folkehelsekoordinator, Hobøl Kjærsti Mariann Bjerke, SLT-koordinator, Hobøl Vegard Halvorsen, SLT-koordinator, Askim Kirsti Folkestad Bystrøm, virksomhetsleder Familiens hus, Askim Dorte Marie Lie, tillitsvalgt, Hobøl Maren Lovise Aasen, tillitsvalgt, Askim Styringsgruppe: Rådmennene med 1 HTV Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 1

2 .B. Prosjektoppdrag Bakgrunn: - Interimnemda for sammenslåingsprosessen nye Askim-Hobøl har gitt rådmennene i oppdrag å igangsette prosjekter hvor vi raskt kan utnytte effekter av å slå sammen fagområder og tjenester. Følgende prinsipper ligger til grunn for prosjektene: - Slå sammen flest mulig fagområder så raskt som mulig - Nåværende Hobøl kommune og nåværende Askim kommune tilpasser gradvis sin organisering slik som organisasjonsmodellen ligger i grunnlagsdokumentet - Utnytte stordriftsfordeler - Effektivisering som følge av digitalisering - Bruk av eksisterende eiendomsmasse i Hobøl/Askim gjennomgås med formål om effektiv arealutnyttelse Prosjektoppdrag til arbeidsgruppen: 1. Status på tjenesteområdet(ene) i dag 2. Arbeidsgruppas behov for ressurser bistand innspill fra andre/studietur 3. Bruk av IKT funksjonalitet 4. Ny organisering: alternativer plassering ressurser personal og økonomi konsekvenser for andre gevinster forslag til gjennomføring og kommunikasjon 5. Tidsplan for gjennomføring av oppdraget milepæler rapportering Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 2

3 1. Status på tjenesteområdene i dag Folkehelse: Hobøl: - Folkehelsekoordinator i 5 % stilling. Vesentlig mer tid har gått med for å bevisstgjøre enhetene om folkehelse, delta på koordinatorsamlinger, koordinere søknader om ulike folkehelsemidler, skrive politiske saker, og annet overordnet folkehelsearbeid. - Kommuneoverlege i 20 % stilling - Tilsyn i april Avvik på manglende oversiktsdokument og stillingsstørrelse for koordinator og kommuneoverlege. Det arbeides med å få en større prosent koordinatorstilling innen nyttår for å lukke avvik - Utarbeidet helseoversikt for inneværende valgperiode - Pr. nå ikke noe utadrettet folkehelsearbeid - Stort sprik mellom det som en koordinator skal gjøre, og stillingsprosent som er avsatt til det - Det vurderes å flytte folkehelsekoordinatorstillingen til rådmannens stab Askim: - Folkehelserådgiver i opp mot 100 % stilling i Strategienheten. Dette er en god plassering mht. at folkehelsearbeidet er virksomhetsovergripende - Kommuneoverlege i 80 % stilling - Team Folkehelse, der nesten alle virksomhetene er representert, i tillegg til kommuneoverlegen. Rådets mandat er å være et rådgivende, tverrfaglig team, å ha oversikt over helsetilstanden, ha et spesielt fokus på barn og unge, og være en ressursgruppe i arbeidet med planer. - Utarbeidet helseoversikt årlig for 2014, 2015 og Utarbeidet kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling - Rådet for frivillighet og folkehelse samarbeid mellom representanter for kommunen og frivillige SLT: SLT står for «Samordning av Lokale rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak». SLT-modellen skal samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av virksomheter og faggrupper. Modellen ble utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner. Arbeidet i Hobøl og Askim drives etter SLT-modellen, som har tre nivåer: styrende, koordinerende og utførende. Hele indre Østfold ses på som en enhet, og SLTkoordinatorene har kvartalsvise felles møter. Forebyggende enhet i Politiet deltar aktivt i samarbeidet. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 3

4 SLT-koordinator skal sikre informasjonsflyt mellom kommunale virksomheter og mellom kommunen og Politiet. Både Hobøl og Askim har SLT-koordinator. Arbeidet i de to kommunene drives ulikt, først og fremst fordi stillingsstørrelsen til koordinatorene er så forskjellige: Hobøl: 25 % stilling Askim: 100 % stilling I Hobøl arbeider koordinator i hovedsak på det koordinerende nivået og på det styrende nivået inn mot poltiråd. Koordinator i Askim deltar på alle tre nivåer: Styrende (politiråd, Team Folkehelse) Koordinerende (de ulike virksomhetene og ulike team - bruker eksisterende nettverk i størst mulig grad ) Utførende (brukerrettet ungdomsteam, forebyggende team vgs., mottaksteam, skole, ungdom, foreldre, Ungdata) Begge kommunene har utarbeidet rusmiddelpolitisk handlngsplan. Tidligere evalueringer i Askim har konkludert med at 100 % stilling er et minimum for SLTarbeidet i kommunen, hvis man skal kunne gjøre et kvalitetsmessig godt arbeid. Frisklivssentral: Hobøl har ikke frisklivssentral. Askim bystyre vedtok i juni 2016 at det skal etableres en frisklivssentral som et prosjekt i minimum to år, med evaluering etter 18 måneder. Prosjektleder er ansatt, og er i gang i 50 % stilling. Stillingsprosenten endres til 100 fra januar Frisklivssentral er en måte å organisere en helse- og omsorgstjeneste, der målet er å bidra til å styrke samhandlingen mellom helsetjenesten og det brede folkehelsearbeidet. Den skal gi tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevaner. 2. Arbeidsgruppas behov for ressurser Arbeidsgruppa har ikke hatt behov for eksterne ressurser i løpet av prosessen. 3. Bruk av IKT Arbeidsgruppa har ikke hatt spesielle behov knyttet til IKT. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 4

5 4. Ny organisering Folkehelse: Oppdrag: Foreslå en organisering av folkehelsearbeidet frem til ny kommune etableres. Arbeidet skal sikre at begge kommuner ivaretar basisoppgavene på folkehelseområdet selv om ressursinnsatsen kan være ulik frem til sammenslåing. Etter Folkehelseloven er det kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Den skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting, og den skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Kommunen er pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg til å ha løpende oversikt over helsetilstanden, skal det hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument for å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Dette dokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Grunnlagsdokumentet slår fast at 2K kommune vil ha fokus på folkehelse, forebygging og rehabilitering (s.9). Folkehelse skal være forankret sentralt i kommunens ledelse og være knyttet til strategi, plan- og samfunnsutvikling og utøves i alle kommunens virksomheter. 2K skal ha et virksomhetsovergripende folkehelseteam for å koordinere og konsentrere innsatsen på prioriterte områder i folkehelsearbeidet, og med et spesielt fokus på barn og unge (s.12). Folkehelsearbeid er et overordnet, virksomhetsovergripende arbeid, der hele kommunen må involveres. Det har i Askim kommune vært avsatt stillingsressurs til det overordnede folkehelsearbeidet siden Det er siden da utviklet rutiner og arbeidsredskaper som har vist seg å være nyttige, og som er under stadig utvikling. Et bærende prinsipp er Helse i alt vi gjør. Dette arbeidet gir ofte ikke synlige resultater på kort sikt. Det er nødvendig å tenke langsiktig i arbeidet med planlegging, evaluering og resultatmåling. Erfaringen viser også at det tar lang tid å bygge opp et godt og bærekraftig folkehelsearbeid i en kommune. Det handler om at både innbyggere, ansatte og politikere må ha eierskap til dette arbeidet. Under skisseres tre alternativer fram mot 2020: Alternativ 1: Hobøl innfører Askims måte å gjennomføre folkehelsearbeidet på. De etablerer et Team Folkehelse med samme sammensetning og mandat som Askim, de tilpasser Askims befolkningsoversikt til seg, og tilpasser Askims kommunedelplan for folkehelse til sine forhold og utfordringer. Slik kan det skje en tilnærming til et samkjørt folkehelsearbeid fram mot Til dette arbeidet trenger Hobøl kommune folkehelsekoordinator/rådgiver i minimum 20 % stilling. I tillegg vil det være behov for en økning av kommuneoverlegens stillingsressurs. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 5

6 Gevinster/konsekvenser: Ingen økonomisk gevinst før i Det vil være en utgiftsøkning i Hobøl knyttet til økning av stillingsressurser Felles forståelse i de to kommunene av hvordan folkehelsearbeidet skal drives Økt innsats innen folkehelsearbeidet gir en gevinst for innbyggerne i Hobøl Svak forankring i Hobøl, siden de har overtatt noe som andre har tenkt ut. Dette vil lett kunne føre til en opplevelse av at Askims måte å gjøre ting på, tres ned over hodet på Hobøl, som kanskje trenger helt andre ordninger. Alternativ 2: Askim overtar ansvaret for folkehelsearbeidet i Hobøl etter 27 eller 28 i Kommuneloven. Det vil bety en økning i stillingsressurs til folkehelserådgiver til dette i Askim, minimum 20 %. Det vil også være behov for en økt stillingsressurs til kommuneoverlege. Vi ser det som naturlig at Hobøl dekker dette. Gevinster/konsekvenser: Ingen økonomisk gevinst før i Det vil være en utgiftsøkning knyttet til økning av stillingsressurser i Hobøl Økt innsats innen folkehelsearbeidet gir en gevinst for innbyggerne i Hobøl Svak forankring i Hobøl, siden folkehelsearbeidet driftes eksternt, og siden andre har lagt premissene for det, i en kommune som både geografisk og på andre måter er svært ulik Askim. Også dette alternativet vil kunne føre til en opplevelse av at ting tres ned over hodet på Hobøl. Gjennomføring av dette alternativet forutsetter avklaring av administrativ og politisk myndighet Alternativ 3: Hobøl og Askim beholder hver sin folkehelserådgiver fram til Hobøl øker sin stillingsressurs fra 5 % til 20 %. Disse driver et utstrakt og systematisk samarbeid og forankringsarbeid som innen 2020 skal resultere i god forankring og felles forståelse i begge kommunene, av hva folkehelsearbeidet innebærer. I dette arbeidet er også kommuneoverlegene sentrale, og det må sikres nok stillingsressurs til at begge kommuneoverlegene kan ta del i det overordnede folkehelsearbeidet. Gevinster/konsekvenser: Ingen økonomisk gevinst før Det vil være en utgiftsøkning knyttet til økning av stillingsressurser i Hobøl. Felles forståelse i de to kommunene av hvordan folkehelsearbeidet skal drives God kvalitet på tjenesten God forankring av folkehelsearbeidet i begge kommuner Arbeidsgruppas anbefaling: Arbeidsgruppa mener alternativ 3 er den beste løsningen fram mot I en oppbyggingsfase er behovet for ressurser ofte større enn i vanlig drift. Det er krevende å skulle drifte folkehelsearbeidet samtidig som man skal bygge opp noe nytt. Derfor er det viktig å ha en god bemanning i denne fasen. Fra 2020 ser vi for oss at den nye, større Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 6

7 kommunen må klare seg med én folkehelserådgiver i 100 % stilling. Alternativ 3 vil skape best kvalitet i tjenesten i mellomperioden. Forslag til organisering av arbeidet er skissert i fem punkter under: Folkehelserådgiver i hver kommune Folkehelserådgiverne må ha jevnlig kontakt og samarbeid allerede fra De bør ha faste månedlige samarbeidsmøter. De ivaretar og koordinerer i hver sin kommune arbeidet knyttet til Folkehelseloven. Siden folkehelsearbeid er virksomhetsovergripende, må de knyttes til rådmannen i sin kommune. Folkehelse skal være forankret sentralt i kommunens ledelse, ifølge grunnlagsdokumentet. Vi foreslår at folkehelserådgiverne i de to kommunene deltar i rådmannens ledermøte i sin kommune minst én gang pr. halvår. Om det viser seg at Spydeberg skal være med i det forberedende arbeidet for ny større kommune, vil det være naturlig at det ovenstående også gjelder for dem. Felles overordnet folkehelseteam og felles tverrfaglig folkehelsegruppe Grunnlagsdokumentet legger opp til at 2K skal ha et virksomhetsovergripende folkehelseteam. Vi mener at det vil være hensiktsmessig med to grupper som ivaretar hver sine oppgaver: 1) Et felles overordnet folkehelseteam for Hobøl, Askim og eventuelt Spydeberg. Dette teamet har ansvar for folkehelsearbeid på overordnet nivå. Teamets medlemmer er kommuneoverlegene og folkehelserådgiverne, i alt fire personer (seks om også Spydeberg blir med). En liten kjernegruppe som dette vil kunne være effektiv i det overordnede folkehelsearbeidet, forutsatt at det er satt av tilstrekkelige stillingsressurser til at alle teammedlemmene kan delta aktivt i dette arbeidet. Teamet foreslår mandat for sitt arbeid, med utgangspunkt i nåværende mandat til Team Folkehelse i Askim. Teamet har overordnet ansvar for det løpende folkehelsearbeidet og for utarbeidelse av oversiktsdokument og utfordringsdokument. Det har også et pådriveransvar i arbeidet med å forankre folkehelsetanken i rådmennenes ledergrupper, hos politikerne, i det frivillige arbeidet og hos innbyggerne. Dette teamet bør etableres allerede i februar 2017, og ha faste månedlige møter. Ved kommunesammenslåing i 2020 vil dette teamet sannsynligvis krympe til å ha kun to medlemmer, kommuneoverlege og folkehelserådgiver i den nye kommunen. Det vil senest i 2019 være behov for en drøfting av om teamet skal bestå av disse to, eller om det skal suppleres. Før denne drøftingen må vi ha gjort oss noen erfaringer når det gjelder det overordnede folkehelsearbeidet. Veien blir også i dette arbeidet til mens vi går. 2) En felles tverrfaglig folkehelsegruppe for Hobøl, Askim og eventuelt Spydeberg. Denne gruppa skal ha hovedfokus på en bred forankring av folkehelse i virksomhetene. For Askim sin del er det naturlig at eksisterende folkehelseteam deltar her. Når det gjelder Hobøl og eventuelt Spydeberg, må de finne fram til hvilke personer det vil være naturlig å invitere inn i denne gruppa. Dette bør være folk som Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 7

8 representerer ulike sektorer i disse kommunene. Folkehelserådgiverne og kommuneoverlegene vil være naturlige og nødvendige medlemmer av denne gruppa. En slik gruppe vil ha en viktig funksjon ved å være en lenke mellom virksomhetene og overordnet nivå i kommunene. Denne gruppa kan møtes 1-2 ganger i halvåret. Innhold i møtene kan blant annet være å dele erfaringer, få ny kunnskap om folkehelse og folkehelsearbeid, og drøfte hvordan folkehelsearbeidet i kommunene best kan gjennomføres. Gruppa vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet med helseoversikten. Felles oversiktsdokument, utfordringsdokument og løpende oversiktsarbeid Om et felles overordnet folkehelseteam kommer på plass i februar 2017, er det ikke noe til hinder for at et felles løpende oversiktsarbeid kan påbegynnes umiddelbart etter dette. Det bør utarbeides et felles oversiktsdokument for de to (eventuelt tre) kommunene. Teamet bør prioritere dette i Oversiktsdokumentet må foreligge i god tid før politisk behandling av budsjettene for I tillegg må det utarbeides et felles utfordringsdokument der de viktigste folkehelseutfordringene i hver kommune kommer tydelig fram. Disse utfordringene vil være utgangspunkt for kommunenes prioriteringer. Det er i oversiktsarbeidet vi ser at vi kan få størst gevinster på kort sikt. Dette arbeidet er tidkrevende. Ved en felles innsats vil vi kunne få til et bedre resultat enn om kommunene skulle gjøre dette arbeidet hver for seg. Vi må allerede nå se på folkehelseutfordringer i de to (eventuelt tre) kommunene som felles utfordringer, og søke å løse dem i fellesskap. Da vil vi kunne få et godt grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet i en ny og større kommune. Tett kobling mellom folkehelseutfordringer og planstrategi i den nye kommunen Det er av avgjørende betydning at vi finner fram til gode prosesser for å identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i oversiktsdokumentet. Slik kan vi sørge for at Folkehelselovens intensjon om at disse utfordringene skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, blir ivaretatt. Det foreligger forskning og eksisterende prosesser som det overordnede folkehelseteamet må se nærmere på. Ved overgang til en ny, større kommune i 2020 skal oppdatert oversiktsdokument og utfordringsdokument ligge til grunn for all kommunens planlegging. Disse dokumentene må være klare høsten Prosessen med å identifisere og forankre folkehelseutfordringer må starte så snart et nytt kommunestyre er på plass. Utfordringene må ligge til grunn for ny planstrategi. Denne skal ifølge grunnlagsdokumentet vedtas i 2020 (s.10). Bevisstgjøring om «Helse i alt vi gjør» Erfaring viser at det er nødvendig å holde et fokus på prinsippet om «Helse i alt vi gjør». Dette må forankres hos administrasjon, ansatte, politikere, frivillige og innbyggere. Her er det viktig med felles informasjon og opplæring på tvers av kommunene. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 8

9 Forankringsarbeidet må starte allerede i 2017, og folkehelserådgiverne vil her ha en nøkkelrolle. Konklusjon: Ingen av de tre alternativene gir økonomisk gevinst på kort sikt, snarere tvert imot. Felles oversiktsdokument er det feltet der vi raskt kan få effekt. Ved å velge alternativ 3, sikrer vi at begge kommuner på en god måte ivaretar basisoppgavene på folkehelseområdet. Dette alternativet bidrar best til at Hobøl og eventuelt også Spydeberg kan få eierskap til sitt eget folkehelsearbeid, noe som er en viktig gevinst på sikt. Langsiktig gevinst ligger i at vi ikke forhaster oss. SLT: Oppdrag: Utrede en helhetlig og effektiv SLT-tjeneste. Det har allerede lenge vært en helhetlig SLT-tjeneste i indre Østfold, siden hele indre Østfold ses på som en enhet og koordinatorene har et etablert samarbeid med hverandre og Politiet. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom Hobøl og Askim fram mot kommunesammenslåing. Det er også slik at mange ungdommer i indre Østfold kjenner hverandre, noe som gjør samarbeid mellom kommuner nødvendig. Under skisseres to alternativer fram mot 2020, med svært ulike konsekvenser: Alternativ 1: Beholde 2 koordinatorer i samme stillingsprosenter som nå fram til sammenslåing. Fra 2020 én koordinator i 100 % stilling. Gevinster/konsekvenser: Felles forankring av SLT-arbeidet i begge kommuner Utveksling og oppbygging av kompetanse Ingen økonomisk gevinst før 2020 Alternativ 2: Innføre én koordinator i 100 % fra 2017 Gevinster/konsekvenser: Økonomisk gevinst i å redusere fra 125 % stilling til 100 % fra Det er naturlig at dette blir en gevinst for Askim Én person skal samtidig bygge sammen og drifte SLT-arbeidet i de to kommunene. Dette vil være krevende. Det vil kunne redusere kvaliteten på en del av det arbeidet som allerede er i gang, jfr.evalueringene i Askim, der det konkluderes med at 100 % stilling er et minimum for SLT-arbeidet i kommunen, hvis man skal kunne gjøre et kvalitetsmessig godt arbeid. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 9

10 Viktig kunnskap om og gode relasjoner i lokale ungdomsmiljøer kan forsvinne om vi reduserer antall koordinatorer allerede nå Arbeidsgruppas anbefaling: På sikt ser vi for oss at den nye kommunen vil kunne fungere godt med én SLT-koordinator i 100 % stilling. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig for kvaliteten på tjenesten at dette skjer for raskt. Derfor mener vi at kommunene en tid framover fortsatt må ha hver sin koordinator. Alternativ 1 blir da det riktige. SLT-koordinatorens oppgaver kan variere stort. Fire nøkkelord kan beskrive de viktigste: Koordinere samordning Identifisere problemområder Initiere tiltak Produsere og spre kunnskap Det er svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene i arbeidet med barn og unge i en kommune. En som kan koordinere behov og ressurser, og som kan fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Dette er SLT-koordinatorens rolle. For Hobøl og Askim gjelder det nå å bruke tid på felles forankring og samkjøring av SLTarbeidet. Om vi tar lettvint på dette arbeidet, vil vi ikke legge et godt grunnlag for SLTarbeidet i en større kommune. Arbeidsgruppa har følgende forslag, knyttet opp mot alternativ 1: Koordinatorene i Hobøl og Askim fortsetter i samme stillingsprosenter som nå. De har base i hver sin kommune. Fra 2020 går man over til å ha en 100 % stilling som SLTkoordinator. Koordinatorene må ha et tett samarbeid, med månedlige samarbeidsmøter. Koordinatorene deltar på hverandres arenaer (kommunale og frivillige) på alle nivåer i SLT-arbeidet. Hver av de to kommunene må ha egne politirådsmøter. Én gang i året avholdes felles politirådsmøte. Det må være minimum ett felles møte i året på utførernivå, der man blir kjent med hverandre og drøfter status når det gjelder felles kriminalitetsforebyggende utfordringer. Deltakere: helsesøstre, ungdomskontakter, sosiallærere/rådgivere, SLT-koordinatorer. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 10

11 Frisklivssentral: Oppdrag: Utrede og vurdere om det er formålstjenlig å etablere felles frisklivssentral for begge kommuner før sammenslåing. Det er behov for frisklivsarbeid i både Hobøl og Askim. Det viser oversiktsdokumentene i de to kommunene. Mange trenger hjelp til å sette konkrete mål, finne frem til aktiviteter og tilbud som passer for dem, og de trenger støtte til å gjennomføre det de har planlagt. Frisklivssentralen er her et godt tiltak, som Helsedirektoratet oppfordrer alle kommuner til å etablere. Det er naturlig å tenke at en frisklivssentral kan være felles for Hobøl og Askim, også før sammenslåing finner sted. Tidspunkt for å etablere noe sammen kan være avgjørende for et godt resultat. Under skisseres to alternativer fram mot 2020: Alternativ 1: Det etableres en felles frisklivssentral i Askim i Dette vil medføre at det må settes inn økt stillingsressurs, minimum 50 %, fra 2017, slik at frisklivssentralen kan betjene begge kommuner på en god måte. Det er naturlig at Hobøl dekker denne utgiften. Gevinster/konsekvenser: Ingen økonomisk gevinst. Det vil være en utgiftsøkning knyttet til økning av stillingsressurser i Hobøl Parallell styrking av frisklivsarbeidet i begge kommuner Evaluering, og eventuell nedleggelse av frisklivssentralen i 2018 Alternativ 2: Det etableres en felles frisklivssentral etter evaluering av prosjektet i Askim sommeren 2018, under forutsetning av at evalueringen fører til videre drift av sentralen. Dette vil medføre at Hobøl må legge inn økt stillingsressurs, minimun 50 %, fra høsten I tiden fram til evalueringen vil innbyggere i Hobøl kunne ta del i frisklivsaktiviteter (kurs og treningstilbud) i den grad det er plass på disse aktivitetene. Det er naturlig at Hobøl dekker utgiftene til sine deltakere. Gevinster/konsekvenser: Ingen økonomisk gevinst. Fram til høsten 2018 vil det bli en mindre utgiftsøkning for Hobøl. Fra høsten 2018 vil Hobøl få en utgiftsøkning knyttet til økning av stillingsressurser Innbyggere i begge kommuner vil kunne benytte seg av frisklivssentralen allerede fra 2017 Arbeidsgruppas anbefaling: Vi mener alternativ 2 er det beste. Det vil være hensiktsmessig at Askim kommune gjennomfører etablering av sin frisklivssentral som planlagt. Dette arbeidet er allerede i gang. Det er et omfattende og krevende arbeid, som vi mener ikke kan forankres på en god måte Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 11

12 dersom det skal gå parallelt med at ansatte i de to kommunene skal inngå samarbeid og finne felles løsninger. Vi vurderer det slik at det for begge kommunene vil være best om sentralen etableres slik det først var tenkt. Det vil likevel ikke være noe i veien for at personer bosatt i Hobøl kan delta på ulike kurs og aktiviteter i regi av frisklivssentralen. Vi ser det da som naturlig at Hobøl kommune er med på å delfinansiere slike tilbud. Den planlagte evalueringen av frisklivssentralen i Askim sommeren 2018 vil resultere i vedtak om nedleggelse eller vedtak om videre drift. I denne prosessen vil det være naturlig å trekke inn spørsmålet om en felles frisklivssentral. Om evalueringen ender opp med en videreføring av frisklivssentralen i Askim, vil det være naturlig å starte et arbeid høsten 2018 med tanke på å etablere felles frisklivssentral for begge kommunene. 5. Tidsplan for gjennomføring av oppdraget Det er innkalt til fem møter i arbeidsgruppa. Av ulike grunner var det bare mulig å få gjennomført tre møter. I tillegg er det blitt avholdt flere møter om deler av det tredelte oppdraget, der bare noen fra gruppa har møtt. Folkehelse SLT Frisklivssentral Side 12