LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform
|
|
- Viggo Axel Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr Utvalg Dato 423/14 Til: Sekretariatsmøtet Fra: Ledelsen ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 14/ Samfunnspolitisk avdeling Svarfrist: Knut Arild Thonstad Dato: Avdelingsleder/Nestleder Stein Reegård LOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform Ingress: Foreligger notat angående ovennevnte. Innstilling: Tas til orientering. Integrering av likestillingsperspektivet: Er likestillingsperspektivet behandlet og integrert i saken? Ja. Rutiner for HMS konsekvensvurdering: Ikke relevant i saken. Saksopplysninger: Vedlagt følger utkast til mulig posisjon for LO i debatten om kommunereform. Samfunnspolitisk avdeling har forsøkt å kombinere kritisk holdning til premisser og prosess, med LOs interesse for en god og effektiv kommunesektor LOs POSISJON OVERFOR PROSESSEN MED REGJERINGENS KOMMUNEREFORM 1. Om kommunenes betydning LOs vedtatte programformuleringer om samfunnsorganisering og velferdssamfunnets rolle tilsier at LO har en sterk interesse for organiseringen av kommunesektoren. Kommunesektorens tjenesteyting står for 17 pst. av befolkningens forbruk og 16 pst. av sysselsettingen målt i timeverk. Kommunene har mange kvinnelige ansatte og er særlig viktig som grunnlag for å bredde kvinners sysselsetting i distriktsnorge.
2 Kommunale tjenester vokser i betydning ettersom landet vårt utvikler seg til å bli stadig rikere. Utdanning, helse og omsorg er blant de største vekstområdene i samfunnet. Særlig aldringen av befolkningen kan gi voksende behov i tida framover og bety stadig mer for menneskers livsstandard. Kommunesektoren spiller en særlig stor rolle i de mange tynt befolkede områdene i distriktene. Den sterke statlige styringen av kommuneøkonomien og de store omfordelingene i inntektssystemet er en viktig årsak til at Norge lykkes så godt med å ha hele "landet i bruk" og at sysselsetting og levestandard holdes på et så høyt nivå i alle deler av landet. På denne bakgrunn er LO svært opptatt av at kommunesektoren drives på en effektiv måte. Det er viktig for å være til nytte for befolkningen og for å gi en bærekraftig velferd med høy legitimitet. Norske kommuner har også en helt sentral rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunene har derfor stor betydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, identitet og velferd. Kommunene bidrar til gjennomføringen av det viktige prinsippet om at beslutningene bør fattes så nær dem det gjelder som mulig. Det bør også være de som berøres lokalt som har et avgjørende ord når det gjelder kommunesammenslåinger. 2. Reformprosessen Regjeringen har startet en omfattende reform for kommunesammenslåing, med begrunnelse at dette vil gi mer robuste kommuner. Dersom kommuner ikke slår seg sammen og dermed sterkt reduserer antallet, har regjeringen varslet at den er villig til å bruke statlig tvang for å gjennomføre sammenslåinger. Regjeringen har ikke lagt fram materiale som viser behov for en slik omfattende reform. Regjeringen har heller ikke i forkant av reformen klargjort hva oppgavefordelingen mellom kommuner, fylker og stat vil være. Det er å begynne en reform i feil ende. Det er ikke helt klart hva dette med "robuste kommuner" er et svar på. Det legges opp til at kommunene skal komme i gang med diskusjonene om sammenslåing høsten 2014 selv om ikke komponentene i reformen er kjent på det tidspunktet. Regjeringen tar først våren 2015 sikte på å legge fram en melding til Stortinget om kommunenes oppgaver. For kommuner som innen høsten 2015 gjør vedtak om å slå seg sammen, vil det kunne vedtas på nasjonalt nivå våren 2016 og at sammenslåinger trer i kraft fra 1. januar I reformen legges det opp til at kommunene skal fatte vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å legge fram en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Regjeringen sier den vil legge til grunn at enkeltkommuner ikke vil skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Regjeringen kan derfor foreslå sammenslåinger som avviker fra de lokale vedtakene. Det at reformen skal gjennomføres svært raskt gir lite rom for læring og justering av kursen underveis. Tempoet og omfanget som regjeringspartiene har lagt opp til i kommunereformen er større enn reflektert i partiprogrammene deres for Stortingsperioden. En slik omfattende reform burde vært gjenstand for en mer grundig faglig og politisk behandling, som involverte to Storting. Kommunereformen er framstilt som en demokratireform, og stortingsflertallet understreket ved behandlingen av reformen følgende: «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»
3 Et viktig demokratisk prinsipp når endringer av kommunegrenser vurderes er at befolkningen det gjelder skal avgjøre spørsmålet. Dette er nedfelt i stortingets vedtak fra 1995: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). Fakta, frivillighet og folkeavstemming er avgjørende for de prosesser som nå settes i gang. 3. Om reformbehovet Kommunikasjonene har bedret seg over tid, kommunene har også fått flere oppgaver. Innbyggertall har også endret seg betydelig. Dette gir grunn til en gjennomgang av kommunestruktur og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene og tilsier at det en del steder i landet kan være hensiktsmessig med færre kommuner. En burde fokusere på og legge til rette for slike sammenslåinger, der innbyggerne ser det som tjenlig. Regjeringen har imidlertid varslet en kraftig reduksjon av antallet kommuner. Det er grunn til å spørre om det er behov for dette. Dette er i hvert fall ikke noe krav fra den norske befolkningen. Innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med tjenester som hjemmesykepleie og sykehjemsplasser enn innbyggerne i større kommuner. De skårer også høyest på tjenestene knyttet til oppvekst, grunnskole og sosialtjenester. Ifølge innbyggerundersøkelsen 2013 har innbyggerne i små kommuner jevnt over bedre inntrykk av de kommunale tjenestene enn innbyggerne i store kommuner. Det er pekt på at dette kan reflektere at små kommuner har høyere utgifter per innbygger enn store kommuner. Kollektivtransport og brannvesen scorer høyere i store kommuner. Det er også lettere med utdanning og det å etablere egen næringsvirksomhet. Dette bør ikke være uventet. God kollektivtransport og en del andre tjenester er avhengig av befolkningsgrunnlag. Mange av de små kommunene er spredtbygde og topografien legger mange steder sterke begrensinger på kommunikasjon innen kommunen eller til nabokommuner. Det er ikke særlig avklart om forskjellen i kostnader i tjenesteproduksjonen mellom store og små kommuner, når det tas hensyn til at andelen eldre er høyere, ikke i det vesentlige skyldes topografi og spedt bosetting. Det å slå sammen flere spredtbygde kommuner løser dermed ikke dette kostnadsproblemet om vi ønsker å bevare bosettingsstrukturen. Der det er klare stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen kan dette i stor grad allerede være utnyttet i form av interkommunalt samarbeid. Da er det lite å tjene på sammenslåing. Når det gjelder kommuneadministrasjonen er det trolig kostnader å spare på lang sikt ved sammenslåing, men besparelsen er usikker. Dette må veies opp mot omstillingskostnader som på kort kan være store og økte reisekostnader for publikum. Det såkalte ekspertutvalget (Vaboutvalget), ble nedsatt av regjeringen i januar 2014 for å vurderer kriterier for kommunereform, og kom med første delrapport allerede i mars. Rapporten presenterer lite ny innsikt og mest eksisterende informasjon, og analyserer på basis av dette. I kommuneproposisjonen 2015 støtter regjeringen seg tungt på rapporten. I mandatet regjeringen har gitt for utvalgets arbeid står det at "Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv." Mandatet har dermed en ubegrunnet viktig mangel ved å desavuere interkommunalt samarbeid, og legger opp til at dette samarbeidet mellom kommuner i det store og hele skal erstattes av kommunesammenslåinger. Det er det ingen grunn til å forutsette. Interkommunalt samarbeid kan være en effektiv måte å løse felles utfordringer på. Mandatet regjeringen har gitt utvalget tilsier dermed på et noe tilfeldig grunnlag at en skal konkludere med at det er behov for store kommuner. Utvalget mener at kommunene bør ha minst
4 innbyggere. Dette begrunnes med hva som er en fornuftig størrelse for at kommunene skal kunne utføre alle tjenestene selv, og behovet for spesialisert kunnskap. Utvalget bagatelliserer sentraliseringen som en kommunereform vil gi. Sammenslåing av to eller flere kommuner og konsentreringen om ett kommunesenter vil kunne ha betydelige konsekvenser for bosettingsmønsteret i en kommune. En kan få nye utkanter. Sterk motstand mot sammenslåing lokalt vil nettopp kunne reflektere dette. Utvalget er også lite opptatt av at det blir problemer med lokalt engasjement og demokrati, selv om det peker på at en reform vil fjerne mange lokalpolitikere og at større kommuner vil føre til færre folkevalgte og det vil bli vanskeligere for innbyggerne å oppretthold samme nærhet til folkevalgte som i små kommuner. De peker på at dette var en følge av kommunereformen i Danmark. I Danmark ga kommunereformen, en reduksjon fra 273 til 98 kommuner og en liten reduksjon i administrasjonskostnadene. Flere danske spørreundersøkelser viser at befolkningen mener det er blitt lengre vei til politikerne og tunge brukere av velferdstjenester mener det er blitt vanskeligere å få tilgang til tjenester. De mange sammenlikningene av dagens situasjon mellom små og store kommuner i ekspertutvalget og i kommuneproposisjonen 2015, sier lite om konsekvensene av at flere små, spredtbygde kommuner slår seg sammen. Svært mange planer og reformer de siste årene er blitt solgt inn ved svært forenklet å sammenlikne "perfekte" reformer og planer med eksisterende virkelighet. Problemene med å gjennomføre reformene og planene er blitt undervurdert. Det gjelder bl.a. NAV-reformen, samhandlingsreformen, de nasjonale klimamålene og sykehusprosessen i hovedstaden. Kommunereformen synes å være spesielt dårlig planlagt. En viktig hensikt med reformen synes å være å øke den administrative og juridiske kompetansen i den enkelte kommune, og størrelsen på tjenestetilbudet. Derved vil en lettere kunne konkurranseutsette deler av det kommunale tjenestetilbudet. Mens konkurranseutsetting i flere av de største byene på pleie- og omsorgsområdet var rundt 25 prosent i 2011, var den minimal i små kommuner. Mulighetene for konkurranseutsetting har også vært vektlagt av arbeidsgiverne i privat sektor i forbindelse med reformen. Reformen må også ses i lys av regjeringens politikk for konkurranseutsetting av velferdstjenester. Regjeringen argumenterer mot interkommunalt samarbeid, og legger i stedet til rette for mer markedsløsninger. Det å legge til rette for konkurranseutsetting på velferdsområdet synes ikke å gjøre at "alle gode krefter" bidrar. Det gir tvert om et større innslag av selskap som allerede er dominerende i Norden. Erfaringen er at internasjonale selskaper vinner fram pga. skattetilpasning, dårligere pensjon og lønn til ansatte, lavere utdanningsnivå for personale, lavere personaltetthet og større villighet til å "kutte hjørner". 4. Kompetansereform viktigere enn antallsreform Endringsprosesser forsterker behovet for en kompetansereform. Styrkingen av de ansattes kompetanse er bla. viktig for omstillingsevne, for å skape trygghet i omstillingsprosessene og for å svare på forventninger til økt tjenestekvalitet. Styrkede kompetansetilbud er også viktig for å sikre rekruttering til en sektor som vil ha stort arbeidskraftsbehov i årene som kommer. Omstillinger bør skje gjennom å bygge videre på kompetansen som allerede er i kommunesektoren framfor utbytting av kompetanse. Begrensede tilbud for etter- og videreutdanning er sammen med mangel på heltidsstillinger en viktig
5 grunn til at få unge ønsker en yrkeskarriere i helse- og sosialsektoren. Framskrivninger fra SSB viser at helsefagarbeidere, er blant gruppene det vil være særlig stor underdekket behov for i årene som kommer. Tendens til akademisering i flere av de tradisjonelle profesjonsutdanningene kan forsterke det udekkede behovet for fagarbeidere. En utfordring er at en ikke har opparbeidet samme treparts tradisjon for utvikling av fag- og yrkesopplæring innen nye fag i kommunal sektor som i for eksempel innen de tradisjonelle industri- og byggfagen. En kompetansereform i kommunesektoren må ha utgangspunkt i arbeidsplassene som den mest sentrale arenaen for læring og etter- og videreutdanning. Vikariater og stillingsbrøker må organiseres på en måte som bygger opp om muligheter for å ta fagbrev og gjennomføring av annen kompetanseutvikling. Det er behov for en kraftig styrking av høyere yrkesrettede utdanningstilbud gjennom Fagskolen, og styrking av tilbudet av basiskompetanse. Mulighetene for å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning må styrkes. Innen høyskole og universitetssektoren bør mer av utdanningstilbudene tilpasses kompetansebehovene i arbeidslivet. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er eksempel på en høyskoleutdanning der vi har høstet gode erfaringer, en modell som bør vurderes videreutviklet til flere yrkesgrupper. Forslaget i Statsbudsjettet for 2015 om å styrke barnehagene med 60 mill. kroner til kompetansestyrking er positivt. Det samme er læreløftet. En trenger imidlertid løft for alle ansatte i tilknytningen til skolen. Og en trenger bedre muligheter for etter- og videreutdanning også for yrkesfaglærerne. Trepartssamarbeidet er vårt viktigste verktøy for utvikling og gjennomføring av kompetansereform. 5. LOs syn LO er opptatt av at Norge skal ha en effektiv og veldreven kommunesektor. En hoveddel av våre felles velferdstjenester ivaretas av kommunene. Kommunesektoren er avgjørende for vårt demokrati, for å opprettholde en desentralisert bosetting, spredning av kompetanse over hele landet og at ressursene utnyttes godt. På denne måte er kommunene en av de viktigste bidragsytere til at Norge ved de fleste rangeringer av verdens land etter velferdsnivå kommer ut på topp. Dersom kommunene og befolkningen i kommunene ser seg tjent med det kan de fritt slå seg sammen. Etter 2000 har i alt 14 kommuner valgt å gjøre det. Stortingsvedtaket fra 1995 om en frivillighetslinje basert på befolkningens ønsker er fortsatt et godt utgangspunkt for hensiktsmessige strukturendringer. LO stiller seg kritisk til at den pågående reformen, som kan endre landets kommunestruktur vesentlig fremstår, som er dårlig gjennomtenkt og politisk forankret. Reformen virker klart sentraliserende, og kan svekke velferden. Reformen legger til rette for konkurranseutsetting. Arbeidstakerne kan oppleve mindre seriøse lønns- og arbeidsvilkår. Kommunene er innbyggernes redskap for å utvikle og styre tjenestetilbud og utvikling i kommunene. Kommunene er også en viktig aktør som samfunnsutvikler og pådriver for å utvikle det lokale næringslivet. LO er opptatt av at eventuelle kommunesammenslutninger må baseres på fakta, frivillighet og at slike spørsmål gjøres til gjenstand for rådgivende folkeavstemminger. Ansatte og ansattes organisasjoner må sikres medvirkning i prosessene. Ved eventuelle kommunesammenslutninger må det sikres avtaler om jobbgaranti for ansatte som en direkte følge av kommunereformen. LO ber forbundene om å oppfordre sine tillitsvalgte om å være aktive i de lokale prosessene. LOforbundene bør samarbeide og samordne seg, slik at hensynet til våre medlemmer blir tatt vare på en god måte. Både som arbeidstakere i kommunene, som innbyggere som bruker tjenester og som ansatte i virksomheter som er avhengig av gode lokale rammevilkår sitter LO og forbundene med verdifull
6 kompetanse. LO vil følge prosessene nøye på nasjonalt nivå og delta i den debatten, med utgangspunkt i vår politikk. Vedtak: SMØT-423/ Tatt til orientering. Kine Smith Larsen Landsorganisasjonen i Norge Administrasjonssjef Youngsgt. 11, 0181 Oslo kine.smith.larsen@lo.no Tlf:
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerUnni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?
Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerLitt om kommunenes betydning for sysselsettingen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger:
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS 07.03.2016 011/16 Formannskapet PS 09.03.2016 022/16 Kommunestyret PS 17.03.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom Olstad
DetaljerSMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon:
SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN Lars-Erik Borge Første utkast: 24.03.15 Endelig versjon: 28.06.15 1. Innledning Formålet med dette notatet er å diskutere håndteringen av smådriftsulemper
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerKARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR
LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
DetaljerKommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
Kommunesammenslåinger: Frivillighet eller tvang? Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Ekspertutvalget Utvalgets anbefalinger 1. Kommunene bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerINTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016
DetaljerHTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen
HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen Solberg-regjeringens prosjekt Status prosessen Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerInnledning på møte om kommunereformen
Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerFelles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland
Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no
KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal
DetaljerPolitisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerOppdrag kommunereform RINDAL
Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerDin stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser
VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:
DetaljerSØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER
SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerKOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM
KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER
DetaljerÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030
ÅSNES KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre 27.06.2016 Saken avgjøres av: Saksansvarlig: Hauge, Frank Steinar Kommunereform i Åsnes Dokumentliste: Arkiv: K1-030 Arkivsaknr: 14/940
DetaljerKommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold
Kommunereform KS ståsted Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerMÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN
MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN Vi ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende
DetaljerByrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK
Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK-0129-201427972-3 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert
DetaljerOppdrag kommunereform SURNADAL
Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 19.02.2015 Arkiv: :FE 112, FE 020 Arkivsaksnr.: 14/2263 Journalpostløpenr.: 15/5638 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerDin mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.
STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober
DetaljerOppdrag kommunereform. Aure
Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap
DetaljerKommunereforma - morgendagens muligheter!
Kommunereforma - morgendagens muligheter! Ved ass. fylkesmann Rigmor Brøste Sunndalskonferansen 24.06.2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen er Kongen og regjeringa sin representant i fylket
DetaljerSt.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål
Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerKommunesektorens framtidige utfordringer. Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010
Kommunesektorens framtidige utfordringer Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010 Det bærekraftige økonomiske velferdssystem Utgifter = Inntekter X = Inntektsgrunnlag X Tjenestevolum Enhetskostnader
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerHøring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet
DetaljerStatus - kommunereformen Norsk Adresseseminar 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen
Status - kommunereformen Norsk Adresseseminar 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Skal si litt om: Kommunereformen bakgrunn, milepæler og status per i dag Digitale konsekvenser som følge av reformen Kartverkets
DetaljerINTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har
Detaljer