Vedtak av planprogram for kommuneplan

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår /2 Komite for plan, næring og miljø /25 Formannskapet Bystyret Vedtak av planprogram for kommuneplan Sammendrag Bystyret skal fastsette planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og utarbeiding av ny samfunnsdel. Det er mottatt 13 innspill til planprogrammet og oppstart av arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen. Innspill til arealdelen av kommuneplanen vil bli behandlet etter utløpet av høringsfristen. Innspillene til planprogrammet omhandler i hovedsak opplegg for medvirkning, samt metodikk og tema i konsekvensutredningen. Administrasjonen anbefaler, med bakgrunn i innkomne innspill, at planprogrammet blir justert når det gjelder opplegg for medvirkning og slik at plan for konsekvensutredning tar utgangspunkt i vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning. Det forslås også noen mindre justeringer knyttet i plan for utarbeiding av ny samfunnsdel, dette gjelder hovedutfordringer for planarbeidet og opplegg for informasjons- og medvirkning i kommuneplanarbeidet. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø bystyre vedtok i sak nr. 12/196 oppstart av arbeidet med ny kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel, samt å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger Forslag til planprogram for kommuneplanarbeidet ble lagt ut til offentlig ettersyn av Bystyret i møtet den Høringsperioden var fra og fram til , med utvidet høringsfrist fram til den Det er i løpet av høringsperioden kommet inn i alt 13 innspill til planprogrammet og samfunnsdelen. De fleste innspillene til planarbeidet så langt omhandler tema i arealdelen og vil ikke bli kommentert eller vurdert i denne saksutredningen. Administrasjonen har i løpet av høringsperioden gjennomført flere møter i den sentrale arbeidsgruppen, et arbeidsmøte mellom administrasjonen og politikere, samt et administrativt Side9

2 arbeidsmøte. Innspillene til planprogrammet og samfunnsdelen er oppsummert kortfattet (under). De innspillene som har medført behov for justering av planprogrammet er fulgt opp med en mer utdypende kommentar fra administrasjonen. Innspillene til planprogrammet og samfunnsdelen følger saken som utrykte vedlegg. Alle arealinnspill vil følge saken videre og vil bli behandlet sammen med øvrige arealinnspill etter høringsfristens utløp den Følgende har gitt innspill til planprogrammet: 1. Fortidsminneforeningen avd. Nordland Foreningen ber i sitt brev om at arbeidet med kulturminneplaner tas med i planprogrammet for kommuneplanen og at arbeidet med kulturminneplanen må framskyndes i tid. 2. Bodø Venstre Kompromisset mellom Nordland fylke og Bodø kommune vil frigi 35 % av Rønvikjordene og Bodø venstre krever at det utarbeides en helhetlig masterplan for grønn utbygging av området. Denne prosessen må startes omgående og reguleringen av fylkets areal til næring langs riksvegen må stanses i påvente av en helhetlig plan for området. 3. Statens Vegvesen Statens Vegvesen krever at planprogrammet presiserer at trafikksikkerhet, transportbehov og vegtrafikkstøy blir tema som skal inngå i en konsekvensutredning for nye utbyggingsområder i kommuneplanen. 4. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning ser det som positivt at kommunen i planprogrammet har bestemt å avsette arealer for viktige mineralressurser og areal for massedeponi i arealdelen til kommuneplanen. 5. Bodø og omegn turistforening Det er behov for en revisjon av kommuneplanens friluftslivskartlegging. Tiltak som BOT er særlig interessert i å få gjennomført er: Oppgradering av stien Linken Turisthytta Keiservarden, stien langs sørsiden av Vågøyvatnet og stien fra Hunstad barneskole til Hunstadtoppen. Forslag som ønskes tatt inn i STImulis planer frem mot år 2016, er et turkart for hele Bodømarka i målestokk 1: , med ekvidistanse 5 m. En informasjonskanal om vær og føreforhold m.m. Dagens webkamera med værstasjon på Bestemorenga samt med status for oppkjørte løyper bør utvides både geografisk og temamessig med badetemperaturer, turarrangementer og eventuelt andre temaer av interesse for friluftslivet. BOT mener det er viktig å beholde maksimalt hytteareal på 90 kvm i Bodømarka. Dette for å unngå at hyttene i Bodømarka i enda større grad tas i bruk som helårsboliger. Vår definisjon av begrepet Bodømarka er sammenfallende med definisjonen Bodømarkas Venner har brukt siden starten av 1980-tallet, som blant annet omfatter Vatn-vatnet. 6. Opplysningsvesenets fond Ingen merknader. 7. Reindriftsforvaltninga i Nordland Reindriftsforvaltningens innspill gir god informasjon om reindriften i areal- og samfunnsplanleggingen, og omhandler i hovedsak utfordringer knyttet til arealdelen av Side10

3 kommuneplanen. Avslutningsvis gis det et konkret innspill til planprogrammet, og her heter det blant annet at: «Lovgrunnlag knyttet til reindrift må føyes til i kapittel «Rammer for planarbeidet». Følgende tekst må legges til i kapittel «Sentrale utfordringer»: «Kommuneplanprosessen i Bodø skal gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt og i arealplanleggingen spesielt. Jf.Grunnlovens 110a og Plan- og bygningslovens 3-1Samfunnsplanleggingen og arealdisponeringen i Bodø kommune skal legge til rette for utvikling og rekruttering av reindriftsnæringen, samt en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift nå og i framtiden.» I kapittel «Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel» må det spesifiseres at samisk utmarksnæring og kultur skal tas hensyn til i utformingen av mål og strategier i samfunnsdelen. Det er viktig at Bodø kommune er en god bokommune også for den samiske befolkningen, og at holdninger og omdømme også gir rom for samisk kultur, herunder også reindrift. I kapittel «Hovedutfordringer kommuneplanens arealdel» på følgende punkt legges til: «Strategier for å ivareta reindriftens beitearealer og sikre reindriftens særverdiområder» 8. Kystverket Nordland Ingen merknader 9. Bodø kommune v/miljøvernsjefen Miljøvernsjefen ber om at naturforvaltning, miljø og klima blir sentrale tema i arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Bodø, både samfunnsdel og arealdel. 10. Jernbaneverket Jernbaneverket ønsker at jernbanen må tas aktivt inn i vurderingen når tilbud og lokalisering av boliger og arbeidsplasser i kommunen skal vurderes, og ved konsekvensutredning av nye utbyggingsområder. Det må avklares hvorvidt nye utbyggingsområder kan få konsekvenser for togframføringen og sikkerheten langs jernbanen. Både byggegrense, jernbanens areal- og sporbehov, håndtering av overvann fra nye utbyggingsområder og mulighetene for økt villkryssing over jernbanelinja er en del av denne vurderingen. Det er viktig å være klar over at utfordringer med overvannshåndtering og villkryssing også kan oppstå ved utbygging av områder som ligger lenger unna jernbanen. 11. Nordland Fylkeskommune (NFK) NFK har kommet med to innspill til planprosessen, hoveddelen av innspillet omhandlet tema i arealdelen, eller hensyn kommunen må ta ved utarbeiding av ny arealdel. Under følger en oppsummering av innspillet til planprogrammet; NFK ønsker at planprosessen blir beskrevet mer utførlig og at opplegg for medvirkning konkretiseres nærmere. Konsekvensutredning; NFK ber om at planprogrammet omtaler hvilke utredninger som skal gjennomføres, samt at planprogrammet beskriver kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensutredningen må også gi en samlet vurdering av virkningen av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. Avslutningsvis ber NFK om at temaene som står opplistet i vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning blir tatt med i utredningen. NFK ber om at kommunen ser på tema som samordnet areal og transportplanlegging ved utforming av nye rammer for kommune- og bystrukturen, samt at kommunen legger fylkesplan for Nordland til grunn når det gjelder fordeling av framtidig Side11

4 handel. Det er viktig at kommunen tar stilling til fordelingen av handel mellom sentrum og Stormyra, samt eventuelle nye handelsområder utenfor sentrum. NFK ber også om at kommunen tar hensyn til fylkesplan, nasjonal politikk, barn- og unge sine interesser, estetiske hensyn, krav til aktiv medvirkning, naturmangfoldsloven, alternative energikilder og vanndirektivet i det videre planarbeidet. NFK ber om at det foretas en kulturminnefaglig vurdering av byutviklingsområdene på Mørkved og Hunstad, som en del av planarbeidet. 12. Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen ber om at følgende moment blir innpasset i det videre planarbeidet: Kommunen må lage et «arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for både boliger og fritidsboliger. Det forventes videre at statlige planretningslinjer for differensiert av strandsonen langs sjøen også legges til grunn i mer sentrale strøk, og at det også fastsettes byggegrense som sikrer kantsonen langs vassdrag. Det må fokuseres på dimensjonering, tetthet og lokalisering også av næringsbebyggelse innenfor byutviklingsområdet, slik at lokalisering av ev. nye næringsarealer tilpasses et reelt behov. Arealdelen må også være avklarende med hensyn til lokalisering av handel og i samsvar med de kommende regionale planbestemmelser om etablering av kjøpesenter. Planprogrammet: Planprogrammet bør konkretiseres nærmere, for å ivareta nasjonale mål og de sentrale utfordringene som er beskrevet. Dette gjelder bl.a. følgende forhold, jf. også veileder T «Konsekvensutredninger kommuneplanens arealdel». Dokumentasjon av helsetilstanden i befolkningen. Krav til arealregnskap, bl.a. over tilgjengelige næringsarealer og tomter til bolig- og fritidsbebyggelse i ulike deler av kommunen. Dette bør også inkludere potensiale som ev. kan frigjøres som følge av endret infrastruktur. Krav til beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget for ulike fagområder, som biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, støy m.v. Krav til at det i nødvendig grad skal innhentes ny kunnskap, f.eks. i den grad nye utbyggingsforslag er kjent, samt annen kunnskap som er nødvendig for å etterkomme kravene i naturmangfoldlovens kap II (jf. kap 4.3 i veilederen nevnt ovenfor). Krav til dokumentasjon og begrunnelse fra forslagsstillere. Dette inkluderer bl.a. en subjektiv begrunnelse for behovet for utbyggingstiltaket, i forhold til tilgjengelige muligheter i tilliggende områder. Krav til beskrivelse av samla virkning av planlagte forslag (jf.kravet i 9, 4. ledd i forskrift om konsekvensutredninger av ). Fylkesmannen ber avslutningsvis om at kommunen har fokus på følgende områder i det videre planarbeidet: Samfunnssikkerhet Naturmangfold Jordvern og landbruk Folkehelse 13. Sametinget Sametinget ber Bodø kommune om å legge større vekt på Sametingets planveileder ved planlegging etter plan- og bygningslovens plandel, ved ferdigstillelsen av planprogram kommuneplanen for Bodø kommune Side12

5 Sametinget forutsetter at kommunen legger nasjonale forventninger og regionale planer og føringer til grunn både ved ferdigstilling av planstrategien, og i de følgende planprosessene. Sametinget ber om at føringer, utviklingstrekk, med tilhørende utfordringer og muligheter, man ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv beskrives og inkluderes i planstrategien. Videre ber vi om at man på den bakgrunn vurderer satsningsområder og planbehov i nytt lys, og at dette implementeres i planstrategien. Sametinget oppfordrer til å legge til rette for gode og brede medvirkningsprosesser i forbindelse med planarbeid, og om å ta i bruk samisk tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser, på lik linje med forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger. Vurderinger De fleste tema og innspill til planprogrammet og samfunnsdelen er av mer generell karakter og er allerede innpasset i planprogrammet eller skal innpasses i det videre planarbeidet. Administrasjonen har, etter høring av planprogrammet, kortet inn kapitelene om hovedutfordringer og kommuneplanprosessen. I planprogrammet står nå bare den reviderte listen over hovedutfordringer som bystyret sluttet seg til ved oppstart av arbeidet. Ut over disse endringene har planprogrammet blitt endret på følgende vis; Medvirkning Opplegg for medvirkning følger kravene gitt i plan- og bygningsloven og nærmere detaljer om opplegg for medvirkning er redegjort for i planprogrammet. Konsekvensutredning Planprogrammet er justert og konsekvensutredningen skal gjennomføres i henholdt til vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet er også justert slik at trafikksikkerhet, transportbehov og vegtrafikkstøy er egne tema i konsekvensutredningen, jfr. uttalelse fra Statens Vegvesen. Handel og nye næringsareal Kommunen vil i dette revisjonsarbeidet vurdere å avsette nytt areal for kjøpesenter på Hunstad. En vil også vurdere å avsette dette området som et eget bydelssenter. Arealregnskap Kommunen vil utarbeide et «arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for boliger. Samiske interesser Bodø kommune vil i dette revisjonsarbeidet sikre samiske interesser i samsvar med 3-1 i plan- og bygningsloven. Her heter det blant annet at; «planer etter denne lov skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv» Konkrete endringer i planprogrammet knyttet til ny samfunnsdel På bakgrunn av ovenstående foreslår rådmann noen konkrete endringer i planprogrammet. I kapittelet om hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel, planprogrammet endret slik: Planstrategien omtaler ca. 60 særlige utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig, og heller ikke mulig pga. den korte tidsfristen på planarbeidet, å gå i dybden når det gjelder alle disse utfordringene. Side13

6 Prosessen fram til ferdig plan bør derfor identifisere 5-7 viktige fokusområder med tanke på Bodøs utvikling mot år En bør ha en formening om hvilke fokusområder dette skal være før man utarbeider visjon(er), mål og strategier. Det blir en viktig oppgave for «referansegruppen Bodø 2030» å komme fram til disse viktige fokusområdene, og formannskapet som styringsgruppe å ta stilling til dette. Dokumentene «Statusmelding», «Kommunal planstrategi» og «Planprogram for kommuneplanen» er viktige dokumenter når det gjelder å identifisere og prioritere 5 7 fokusområder. I kapittelet om informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet, har vi tatt inn følgende i forbindelse med «Referansegruppe Bodø 2030»: I saken «Byjubileet i Framdrift og organisering» som behandles i formannskapet 6. mars 2013 foreslår rådmannen at formannskapet gir klarsignal til opprettelsen av denne referansegruppen som bør bestå av 25 personer, og at det er en fordel om noen som velges til styringsgruppen for byjubileet også velges inn i «Referansegruppe Bodø 2030». Følgende inviteres til å delta: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret (7) 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Totalt 25 personer Andre inviteres med innenfor utvalgte tema. Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at planprogrammet fastsettes av bystyret med de justeringer som framkommer av vurderingen. Planprogrammet er grunnlag for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Side14

7 Forslag til innstilling 1. Bystyret fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, samt utarbeiding av ny samfunnsdel, som grunnlag for det videre planarbeidet. Kyrre Dahl Utviklingssjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandlere: Kjetil Christensen, Byplan Kristin Stavnes Jordbru, Byplan Tom Solli, Samfunnskontoret Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram til bystyrets behandling Utrykte vedlegg: Utrykte vedlegg kan hentes fra Side15

8 PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE BODØ MOT ÅR 2030 Til bystyrets behandling i mars Side16

9 Innhold Innledning... 3 Hva er en kommuneplan?... 4 Planprogrammet for kommuneplanen... 5 Kommunens plan og styringssystem... 5 Rammer for planarbeidet... 6 Planstrategiens vedtak... 6 Nasjonale og regionale føringer... 6 Sentrale utfordringer... 7 Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel... 8 Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:... 9 Kommuneplanprosessen Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Organisering av kommuneplanarbeidet Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Konsekvensutredning arealdelen Tema i konsekvensutredningen Utredningsmetodikk Innspill til kommuneplanarbeidet Avslutning Side17

10 Innledning Kommuneplanen er Bodø kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Bodø, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv ble «Kommunal planstrategi for Bodø » behandlet og vedtatt i bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns- og arealdel. Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel, mens strategisk næringsplan sammen med perspektivmeldingen som ligger til grunn for økonomiarbeidet har fungert tilnærmet som kommuneplanens samfunnsdel. Selv om dokumentene tar opp mange sentrale utfordringer ligger vinklingen i hovedsak på kommunens økonomiske og næringsmessige utfordringer, og omfatter ikke samfunnsutviklingen som en helhet. Målet for kommuneplanprosessen er: Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. Visjon og målsettinger for kommunen er viktig i samfunnsdelen. Hva skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode? Samfunnsdelen bør peke ut satsingsområder for Bodø kommune, «Bodø 2030». Særskilte utfordringer i denne planperioden er: Byutvikling Utvikling av flyplassområdet Omdømmebygging Befolkningens helsetilstand Bodø bystyre vedtok den i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skal etableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres i henhold til prosjektresultatet. Et byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv bør samkjøres med kommuneplanprosessen, og en vil i forbindelse med punktet om medvirkning komme tilbake til dette. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogram for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl), og er dermed en obligatorisk «øvelse». Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve 3 Side18

11 kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Bodø Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil bystyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram, vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av vedtatt planprogram. Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. 4 Side19

12 Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Planprogrammet for kommuneplanen For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram. Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Kommunens plan og styringssystem Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling. Å peke ut satsingsområder er særdeles viktig. En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet i kommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens langsiktige mål og strategier skal følges opp gjennom konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Tidligere erfaring tilsier at det har vært for svak kobling mellom flere av kommunens handlingsplaner og økonomiplan/budsjett. 5 Side20

13 Rammer for planarbeidet Planstrategiens vedtak Kommunal planstrategi inneholder i kap 4.2 prioritering av hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden Her framkommer det at kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal legges fram for politisk behandling i denne valgperioden. Bystyrets vedtak lyder slik: Vedtak «Med hjemmel i plan og bygningslovens 10-1 vedtar bystyret «Kommunal planstrategi , Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden» datert som rammeverk for kommunens videre planleggingsoppgaver». «Pkt i kommunal planstrategi - nytt kulepunkt side 16 (foran de andre kulepunktene): Antallet asylsøkere som kommer til Bodø bør reflekteres i dimensjoneringen av tjenestetiltakene i kommunen, herunder barnevern, helsesøster, psykiatritjenesten, politi osv». Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger Etter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet, dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Regional planstrategi Regional planstrategi «Mitt Nordland mi framtid» ble vedtatt av Nordland Fylkesting I planstrategien er planbehovet knyttet til tre politiske prioriterte områder i den gjeldende politiske plattformen: Bærekraftig verdiskaping Utdanning, forskning og kompetanse Livskraftig regioner og samfunn. 6 Side21

14 Det sies videre: For å få til en god utvikling i Nordland, er det ønskelig med et felles og omforent grunnlag for alle aktører som jobber med regional utvikling. Det er behov for felles visjoner, mål og strategier som er overbyggende og langsiktig for å få dette til. Fylket har derfor besluttet at det skal utarbeides en regional plan for Nordland i 2012, med tidsperspektiv fram mot år Regional plan for Nordland skal være førende for nye regionale planer som utarbeides i Nordland, og vil imøtekomme mange av de nasjonale forventinger som ikke er ivaretatt i annen planlegging. Fylkesplan for Nordland er lagt ut på høring med høringsfrist Saltenstrategier Saltenstrategiene skal endelig vedtas av Salten Regionråd den 22. november Følgende strategiske målområder legges til grunn for å oppnå hovedmål og delmål i Saltenstrategiene: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Sentrale utfordringer Innledning I disse dager (okt/nov 2012) jobber en jury for å finne «lyden av Bodø» i forbindelse med nytt klokkespill i Domkirken. Hvordan ønsker vi at lyden av Bodø skal oppfattes, bør vi skifte tone eller få en annen lydvalør? Sagt med andre ord; hvordan ønsker vi at Bodø skal oppfattes av andre, hva skal være Bodøs identitet? Bodø kommune står foran nye utfordringer i en tid med raske endringer på de fleste samfunnsområder. Prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha ca innbyggere i 2030, dvs. en økning på ca. 20 % fra De aller fleste kommuner i Nord-Norge opplever en til dels stor befolkningsnedgang, så Bodø kommune er i en unik situasjon ettersom vi blir stadig fler. Perspektivmeldingen , som ble behandlet i bystyret juni 2012, gir en oppdatert analyse av kommunens økonomiske handlefrihet i kommende 10 års periode. Bodø kommune har et samlet budsjett på 3,3 mrd, og er i ferd med å utvikle seg fra å være en stor småby til å bli en liten storby. Det må derfor prioriteres hva som er ønskelig og hva som er nødvendig. Befolkningssammensetningen gir en dreining mot mer helse og sosialrettet innsats i kommunen, noe som er også er dokumentert med de siste års regnskap. Likevel er barn og unge i Bodø kommune vårt håp og vår framtid. Kommunen har jobbet systematisk gjennom flere år med «God oppvekst i Bodø» og innsatsen på dette området bør prioriteres og balanseres mot de krav endringer i befolkningssammensetningen vil frambringe. I en situasjon med endringer i befolkningssammensetningen blir det særdeles viktig med helsefremmende og forebyggende befolkningsstrategier slik at man får en frisk befolkning med høy yrkesdeltagelse. Bodø har bygd opp sin kultur og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet. Byens kultursatsing bidrar til å øke attraktiviteten og attraksjonskraften når det gjelder å rekruttere kompetanse i næringsliv og samfunn. «Stormen» Teater- og konserthus og «Stormen» Bibliotek og Litteraturhus åpner 14. november Dette er en betydelig investering som bør sikres gode rammebetingelser for produksjoner, bygningsdrift og organisering. 7 Side22

15 Den gjeldende arealdelen til kommuneplanens ble vedtatt i 2009 etter gammel plan- og bygningslov (1985). Planen gir føringer for arealbruken i hele kommunen og er kommunes styringsverktøy i behandlingen av arealplaner og utbyggingssaker. I arbeidet med gjeldende arealdel ble det gjort en større revisjon av bestemmelsene, samt på sammenslåing av planene for Bodø og tidligere Skjerstad kommune. Fokus lå på å løse arealbehovene for områdene som ikke inngikk i sentrumsnære kommunedelplaner, og som hovedsakelig lå utenfor de tettbygde delene av kommunen. Kommuneplanens arealdel gir rammer for utbyggingsrekkefølge av boligområder, og det ble oppnådd planavklaring for Rønvikjordene. Det ble i liten grad satt rammer for arealutviklingen innenfor andre deler av byutviklingsområdet (fra og med Løpsmark til og med Støver, samt Tverlandet tettsted). Dette kombinert med at det ikke har vært noen sektorovergripende samfunnsdel, har gjort det utfordrende å oppnå en helhetlig planlegging. Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. Det er også behov for å justere bestemmelsene i arealdelen for at disse skal virke etter intensjonen, og planen må oppdateres etter ny plan- og bygningslov. Det vil i denne sammenheng være naturlig å foreta en gjennomgang av enkelte gamle reguleringsplaner med påfølgende prosess for eventuell oppheving. Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel Følgende utfordringer skal håndteres nærmere ved utforming av mål og strategier i samfunnsdelen: - Folkehelse o Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet - Mangfold o Overordnede mål og strategier - Attraktivitet - Oppvekst - Kultur - Helhetlige bydeler og bomiljø - Helse, omsorg og sosiale tjenester (brukerrettede tjenester): o Status, utfordringer, mål og strategier innenfor tjenesteområdene og sentrale fagfelt i avdelingen. o Samhandlingsreformen: konsekvenser med fokus på rehabilitering og forebyggende tiltak. Innovasjon i omsorg. o Demografisk utvikling og dimensjonering av tjenestetilbud - Transport, kommunikasjon og infrastruktur - Næringsliv og rekruttering - Regional og nasjonal posisjonering / Omdømme - Universitetet - Samfunnssikkerhet og beredskap 8 Side23

16 - Strategier for samarbeid mellom Bodø kommune og frivillig sektor - Langsiktige arealstrategier for: o Bystruktur o Utvikling av sentrum o Boligbebyggelse o Utvikling av næringsarealer o Trafikk og parkering o Fritidsbebyggelse o Bymarka og andre grøntområder / grøntstruktur o Kulturhistorie o Landbruksarealer o Reindriftsarealer o Strandsonen o Vann og sjøarealene Planstrategien omtaler ca. 60 særlige utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig, og heller ikke mulig pga den korte tidsfristen på planarbeidet, å gå i dybden når det gjelder alle disse utfordringene. Prosessen fram til ferdig plan bør derfor identifisere 5-7 viktige fokusområder med tanke på Bodøs utvikling mot år En bør ha en formening om hvilke fokusområder dette skal være før man utarbeider visjon(er), mål og strategier. Det blir en viktig oppgave for «referansegruppen Bodø 2030» å komme fram til disse viktige fokusområdene, og formannskapet som styringsgruppe å ta stilling til dette. Dokumentene «Statusmelding», «Kommunal planstrategi» og «Planprogram for kommuneplanen» er viktige dokumenter når det gjelder å identifisere og prioritere 5 7 fokusområder. Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel: A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse innenfor byutviklingsområdet. b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politisk handlingsplan) c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsning d. Rammer for utvikling av Universitetet og Mørkved B. Vurdere å avklare nye områder for næring. C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel: a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene b. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplaner c. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrum d. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonen e. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfold f. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming, og krav til andel universell utforming i boligområder Det vil som en del av planprosessen bli utarbeidet et eget arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for boliger i neste planperiode. Kommunen vil også vurdere å avsette nytt areal for kjøpesenter på Hunstad, samt avsette dette området som et eget bydelssenter. 9 Side24

17 Kommuneplanprosessen Samlet oversikt over de ulike fasene i prosessen. Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- og medvirkningsarenaer og prosesser. Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; 10 Side25

18 - finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. - få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. - få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. - komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet. For de aktuelle temaene og saker som blir behandlet i kommuneplanen vil det bli laget enten egne medvirkningsopplegg, eller at de blir behandlet innenfor allerede etablerte kontaktflater og medvirknings -arenaer i kommunen. I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter og arenaer for deltakelse Innenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planstrategien. Bodø kommune har gode erfaringer med allmøter i grendene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktige interesser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert. Det vil bli holdt informasjonsmøter i forbindelse med oppstart av planarbeidet og ved høring- og offentlig ettersyn av planforslaget. Administrasjonen vil også holde informasjonsmøter med interesserte parter fortløpende i planprosessen. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» som er nevnt i innledningen (PS 12/174) skal i henhold til vedtak i bystyret organiseres som et byutviklingsprosjekt og det inviteres til en egen bredt sammensatt arbeidsgruppe som bør bestå av bystyrerepresentanter, administrative representanter og personer fra næringslivet, arkitektmiljø, akademia og fylkeskommunen. Det kan bli utfordrende for administrasjon og politikere og håndtere disse prosessene samtidig. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samordnes med kommuneplanprosessen, og arbeidsgruppen som nevnt ovenfor etableres som referansegruppe (jfr. fig i neste pkt.). Denne referansegruppen etableres tidlig i prosessen og får i oppdrag å spille inn forslag. I saken «Byjubileet i Framdrift og organisering» som behandles i formannskapet 6. mars 2013 foreslår rådmannen at formannskapet gir klarsignal til opprettelsen av denne referansegruppen som bør bestå av 25 personer, og at det er en fordel om noen som velges til styringsgruppen for byjubileet også velges inn i «Referansegruppe Bodø 2030». Følgende inviteres til å delta: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret (7) 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Totalt 25 personer Andre inviteres med innenfor utvalgte tema. Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen. Organisering av kommuneplanarbeidet Det er særdeles viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og er en «sparringspartner» for administrasjonen slik at politikerne får et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet. Samt at politikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling. 11 Side26

19 Formannskapet behandler økonomiplaner som bør sees i sammenheng med kommuneplanen. Formannskapet bør dermed være politisk styringsgruppe når det gjelder kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet bør sikre medvirkning fra komitéene i denne planprosessen, jfr. punktet om medvirkning. Komité for plan, næring og miljø (PNM- komiteen) har til oppgave å behandle plansaker etter plandelen i plan og bygningsloven, og er fagorganet når det gjelder arealplanen. Et alternativ er at rådmannen leder prosessen og innkaller politikere til bestemte idédugnader og verksteder der man har fokus på visjon, mål, strategier og andre relevante emner, jfr. punktet om medvirkning. Punktvis oversikt: Organisering av kommuneplan prosessen i Bodø kommune: Bystyret vedtar kommuneplanen Formannskapet er politisk styringsgruppe når det gjelder samfunnsdelen Rådmann/kommunaldirektører RKD leder administrasjonens arbeid med kommuneplanen Prosjektlederteam (samfunnsdel og arealdel) Arbeidsgrupper/idedugnader og framtidsverksteder /scenario Eventuelle eksterne rådgivere Skisse organisering kommuneplanprosess 1 Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Med samråd menes deltakelse og samarbeid med andre offentlige aktører, som statlige etater, fylkeskommunen og tilgrensende kommuner. Mange av disse kontaktflatene er regulert gjennom lovverket, ved offentlige høringer osv. Det skal legges godt til rette slik at kommunale, regionale og 12 Side27

20 statlige myndigheter får god anledning til komme med innspill og merknader/ uttalelser til kommuneplanen. Konsekvensutredning arealdelen Tema I henhold til plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides konsekvensutredning ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er i hovedsak bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som omfattes av utredningskrav. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold: - Avsetting av nye områder til utbyggingsformål - Endring av utbyggingsformål Formålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentlige virkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerte utbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges ikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk om mindre justeringer av type formål eller grensesetting. Konsekvensutredningen skal være en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder basert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen. Tema i konsekvensutredningen - Forurensing - Transportbehov, energiforbruk og løsninger - Trafikksikkerhet og vegtrafikkstøy - Kulturminner og kulturmiljø - Naturmangfold - Landskap - Sikring av jordressurser (jordvern) - Samisk natur- og kulturgrunnlag - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Risiki ved havstigning - Barn og unges oppvekstvilkår - Der det er relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Utredningsmetodikk Hvert enkelt innspill på nye utbyggingsområder vil bli vurdert på følgende måte: Beskrivelse av utbyggingsformål Nærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene. Dagens situasjon og områdeverdi Beskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, samt for tilgrensende områder som vil kunne bli berørt: - Gjeldende planstatus 13 Side28

21 - Dagens bruk / brukerinteresser - Kartlagte verdier Kommuneplan for Bodø kommune I tillegg til beskrivelsen foretas en fastsetting av dagens verdi ut fra følgende skala: * Liten verdi ** Middels verdi *** Stor verdi Vurdering av virkning og konsekvenser Nye eller endrede utbyggingsformål skal vurderes i forhold til virkning og konsekvenser for evt. verdiene i området, områdets egnethet, konsekvenser for tilgrensende områder og for muligheten til å oppnå planens målsettinger. Konsekvenser av alternative utbyggingsstrategier vil også utredes. Utredningsteamene og kjent kunnskap som det vil tas utgangspunkt i er angitt i tabellen under. Virkninger og konsekvenser angis i henhold til følgende skala: - 1 = Små negative virkninger / konsekvenser - 2 = Middels negative virkninger / konsekvenser - 3 = Store negative virkninger / konsekvenser 0 = Ingen virkning / konsekvens + 1 = Små positive virkninger / konsekvenser + 2 = Middels positive virkninger / konsekvenser + 3 = Store positive virkninger / konsekvenser Avbøtende tiltak Utredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av bestemmelser, valg av arealbruksformål og avgrensningen av disse som kan være aktuelle for å redusere eventuelle negative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet. Samlet vurdering: oppsummering og konklusjon Planforslagets samlede virkninger skal til slutt oppsummeres og vurderes opp mot overordnede føringer og målsetninger for planarbeidet. Det kan være aktuelt å legge fram et høringsforslag med alternative utbyggingsstrategier. - Risiko og sårbarhet ROS-analyser skal gjennomføres ved alle arealplaner, og vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for kommuneplanen. - Temakart I planarbeidet vil det vurderes å utarbeide temakart og illustrasjoner av delområder og/eller deltema. Innspill til kommuneplanarbeidet. Dersom en har merknader til innholdet i planprogrammet må dette presiseres i tilbakemeldingen til kommunen. Innspill til arealdelen av kommuneplanen og krav til disse. Det åpnes for innspill og forslag til endret arealbruk i kommuneplanarbeidet. Endret arealbruk til utbyggingsformål skal konsekvensutredes. 14 Side29

22 Dokumentasjon Forslag til nye utbyggingsområder og andre forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål sendes kommunen på skjema som finnes på kommunens nettside. Avslutning En kommuneplanprosess kan være et hjelpemiddel for å få til en felles tanke og mobiliseringsløft for Bodø - samfunnet. Denne prosessen kan planlegges slik at den kan være med på å skape optimisme, stolthet og framtidstro. En slik prosess er etterlengtet blant mange, både fordi det er så lenge siden sist, og fordi Bodø står ovenfor nye utfordringer og ikke minst muligheter i de nærmeste årene. Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. 15 Side30