1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord

Transkript

1

2 Innhold 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Faglig kvalitet Skolens faglige resultater Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier... 14

3 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Forord Vestad skole avgir med dette melding for Vestad skole består også av en kompetanseenhet for elever med store særskilte behov. Enheten er holdt utenom i resultat og analysedelen av denne årsmeldingen. Årsmeldingen er en oppsummering av faglige resultater og vesentlige fokusområder fra skolens handlingsplan for arbeidet med Læringslyst. Årsmeldingen er gjort på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver, hentet fra Udir og VOKAL, og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: 1. Faglig kvalitet 2. Framdrift i Læringslyst 3. Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen God lesning! Vestad skole, den Thorleif Skavern Rektor Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene. 2. Faglig kvalitet 2.1 Skolens faglige resultater a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver,, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? 3

4 Tabell 1: Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen Regionalt mål 2016 Antall elever som får spesialundervisning skal ikke være mer enn nivå 1 engelsk 5.trinn nivå 3 engelsk 5.trinn regning nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 regning 5.trinn lesing nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 lesing 5.trinn nivå 1 og 2 engelsk 8.trinn nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale prøver 8.trinn nivå 1 og 2 lesing 8.trinn nivå 4 og 5 lesing 8.trinn nivå 1 og 2 regning 8.trinn Milepæl Vestad 2014/2015 Elverum resultat 2014/ 2015 Vestad resultat 2014/2015 8% 8% Vestad resultat 2013/2014 Vestad resultat 2012/2013 Vestad resultat 2011/ % 12% 8% 23,1% 16,7% x 28% 26% 36% 26,9% 41,7% x 20% 12% 17% 15,4% 16,7% 35,3% 26% 29% 17% 42,3% 29,2% 23,5% 20% 21% 20% 33,3% 12,5% 12,5% 27% 28% 28% 29,6% 37,5% 18,8% 20% 31,2% 12% 50% 21,5% 27,6% 35% 30,7% 39% 7,2% 32,2% 31% 20% 27% 18% 25% 14,3% 30% 40% 34,9% 33% 14,3% 32,1% 23,4% 20% 33,1% 44% 34,4% 28,6% 13,4% 4

5 nivå 4 og 5 regning 8.trinn På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til læring/faglig veiledning skal kommunens score være bedre enn 3,6 på en skala fra % 30,4% 23% 17,2% 25% 33,3% 3,6 4,44 4,34 5

6 Tabellen over viser Vestad skoles resultater på på 5. og 8. trinn, spespedandelen ved skolen og score på faglig veiledning i elevundersøkelsen. I tillegg viser tabellen kommuneresultatet for Elverum i 2014 og de mål som er satt for regionen i Skolen har ikke satt seg milepælsmål for perioden. Vi vil i løpet av våren ha en prosess for å sette milepæler for 2015 og for årene fremover. Både ansatte i skolen og elevog foreldregruppa vil bli trukket inn i dette arbeidet. Vestad skole har i 2014 nådd de regionale målene for på 8 av i alt 12 mål. Det gleder vi oss over! De fire målene som ikke er nådd gjelder nasjonal prøve i regning på 5. trinn, og regning og lesing på 8. trinn. Dette er områder vi nå vil rette søkelyset på. På det tidspunkt på 5. trinn ble gjennomført var det 36 elever på trinnet. Klassen er oppmeldt PPT som systemsak, og spespedandelen er stor og forklarer en høy fritaksprosent resultatet i regning på 5. trinn skiller seg ut i fra de to foregående år med at resultatet ligger under regionalmålet for 2016 når det gjelder andel elever på nivå 3. De to foregående år er resultatet innenfor regionalmålet. Det er derfor ikke grunnlag for å peke på dette som en svakhet for skolen. Snarere tvert i mot kan det sies at resultatet de siste tre årene er gode dersom vi også tar med andelen elever på nivå 1. Det er færre gutter enn jenter på nivå 1 i Den samme tendensen ser vi også de foregående årene, altså guttene presterer bedre enn jentene i regning. De samme forskjellene mellom gutter og jenter ser vi i landet for øvrig også. Engelsk-resultatene ved skolen er gode. På 5. trinn er andelen elever på nivå 3 i 2014 høyere enn både kommunesnittet og det regionale målet for Også andelen elever på nivå 1 ligger lavt i forhold til kommunesnitt og regionalt mål. Som i landet for øvrig, registrerer vi bare små forskjeller i prestasjon mellom gutter og jenter. Forskjellene er også minimale de to foregående årene. Det er derfor grunn til å konkludere med at engelskundervisningen ved skolen er solid. På i lesing på 5. trinn har Vestad skole et resultat tilsvarende snittet i Elverum kommune, og er innenfor det regionale målet for Leseferdigheten på de laveste trinnene viser seg over tid å være gode. 5. trinns-resultatet i 2014 avdekker ikke store forskjeller mellom jenter og gutter, men det er dog en forskjell. Det er flere jenter enn gutter på nivå 3. Denne forskjellen ser vi igjen de 5 foregående årene også, og de fleste gangene er forskjellene relativt store. Også på landsbasis er tendensen den samme - jentene er bedre lesere enn guttene. 8. trinns-elevene fra Vestad i 2014 er et lite kull med få gutter. Det gjør tallmaterialet usikkert. 6

7 Nasjonale prøver 8. trinn i regning viser svake resultater for Vestad. De samme elevene presterte også relativt svakt på 5. trinn, men andelen elever på laveste nivå har økt fra 35 til 44 prosent. Andelen elever på høyeste nivå er uforandret. Skolen presterer under snittet for Elverum kommune på 8. trinn, og det er et stykke igjen for å nå regionalmålet for Selv om andelen elever på nivå 1 og 2 skiller seg ut sammenlignet med de to foregående årene, ser vi likevel en tendens over tid at prestasjonene i regning på 8. trinn er svake. I 2014 er det færre gutter enn jenter på nivå 1 og 2. De fire foregående år, bortsett fra 2013, er bildet annerledes da jentene viser bedre regneferdigheter enn guttene. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til dette. Vestadresultatet skiller seg ut fra landet for øvrig hvor bildet er at guttene presterer bedre enn jentene i regning. Vestad-elevene har gode resultater i engelsk på 8. trinn i Resultatet er langt bedre enn snittet i Elverum kommune og målet for regionen i Guttene presterer bedre enn jentene, men det er bare i Vi merker oss også at antall gutter i klassen er svært liten og resultat-forskjellen mellom jenter og gutter kan ikke vektlegges særlig mye. Vi har ikke data for hva de samme elevene presterte på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn. Ser vi på de 4 foregående år er det store forskjeller i engelsk; jentene gjør det mye bedre enn guttene, mens det på landsbasis er små forskjeller. I lesing på 8. trinn er forskjellene mellom jenter og gutter enda større enn i engelsk (se tabell under). Unntaket er 2014-resultatet som viser at det ikke er noen gutter på nivå 1 og 2. Tallet må ikke vektlegges for mye pga Lesing 8.trinn - jenter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 10,0 0,0 9,1 0,0 10,0 0 Mestringsnivå 2 0,0 18,2 0,0 0,0 0,0 33,3 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 10,0 18,2 9,1 0,0 10,0 33,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 80,0 45,5 45,5 52,9 60,0 33,3 Mestringsnivå 4 10,0 9,1 27,3 35,3 20,0 25 Mestringsnivå 5 0,0 27,3 18,2 11,8 10,0 8,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 10,0 36,4 45,5 47,1 30,0 33,3 Lesing 8.trinn - gutter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 23,1 22,2 15,8 9,1 5,6 0 Mestringsnivå 2 23,1 22,2 26,3 27,3 27,8 0 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 46,2 44,4 42,1 36,4 33,4 0,0 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 38,5 27,8 47,4 54,5 61,1 66,7 Mestringsnivå 4 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 16,7 Mestringsnivå 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 33,4 lavt elevtall. Men i årene 2010 til 2013 viser tallene at det er stor andel 7

8 svake lesere blant guttene og få sterke, mens det er motsatt hos jentene. Resultatet på 8. trinn samsvarer i stor grad med resultatet som de samme elevene presterte på i lesing på 5. trinn. Forskjellene mellom jenter og gutter er de samme for hele landet, men utslagene er større ved Vestad skole. Elevene på trinn har gitt lav score på faglige utfordringer i elevundersøkelsen i 2014, og en nedgang fra året før. Se tabell over. Elevene er godt fornøyd med støtten de får fra lærerne, og på dette området er det en økning det siste året. Se tabell over. Skolens spespedandel er på 8 prosent. Det er likt med regionalmålet for Kompetanseenheten er ikke medberegnet i dette tallet. 8

9 b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? Vi ser at over flere år så gjør jentene det generelt bedre enn guttene på Vestad. Størst er forskjellene på 8. trinn. Hva kan årsaken være? Her er det selvfølgelig ikke lett å trekke raske konklusjoner, og bildet er sammensatt. Men resultatene gir oss i hvert fall grunn til å finne mer ut av hva som trigger guttenes læring. Mye tyder på at guttene har mindre engasjement og yter mindre enn jentene på mellomtrinnet. Det vi vet er at en trigger er konkurranser. Vi vet også at varierte undervisningsformer og praktisk jobbing er suksessfaktorer. Praktiskestetiske fag med kobling opp mot basisfagene, særlig norsk og matematikk, bør ha fokus i tiden framover. Skolen er ikke fornøyd med lærebøkene som har blitt benyttet i matematikk. Skolen har en innkjøpsplan for å kunne ta i bruk Multi som nytt bokverk på alle trinn. Så langt har de laveste trinnene blitt prioritert. Planen er at 6. og 7. trinn, som nå står igjen, får nytt bokverk høsten For å gi guttene en «lese-boost» må det fokuseres på litteratur som fenger guttene mer, og det må prioriteres ved innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek. Læringsverktøy og læringsstrategier, som skolen er gjort kjent med gjennom Læringslyst, må i enda større grad tas i bruk. Skolen har god praksis i bruk av læringsmål for uka og for undervisningsøktene, noe alle elever profitterer på. Viktig blir det også at forskjellene mellom gutter og jenter bli tema for diskusjon i lærergruppa i tiden framover. Skolen kan stille større krav til elevene. Elevundersøkelsen viser at lærerne gir god støtte, men elevene savner mer faglige utfordringer. I figuren på neste side har vi gjort en sammenstilling av resultatene faglig utfordring og støtte fra læreren. Det er positivt at 90 prosent av elevene befinner seg på eller over den vannrette linjen. Men likevel er gul andel for stor. Den grønne andelen i kvadranten øverst til høyre viser de elevene som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger. 9

10 I den gule kvadranten øverst til venstre vises elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye støtte, men kanskje for få krav? og noen faglige utfordringer. I midten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte I den gule kvadranten nederst til høyre har vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får. Rød kvadrant nederst til venstre viser andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne svarprofilen føler seg kanskje oversett? 10

11 c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner? Vestad skole har på mange områder gode resultater. Likevel er det i analysen pekt på områder som det er verdt å se nærmere på. Dette gjelder blant annet forskjellene mellom gutter og jenter. Vi har på bakgrunn av analysen kommet fram til at følgende tiltak videreføres/ igangsettes: På generelt grunnlag blir det viktig for skolen å ha fokus på hvorfor det er forskjeller mellom gutter og jenter. Det må settes av tid til pedagogiske diskusjoner. I regning må fokuset være: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Mer bruk av praktisk matematikk i undervisningen, det være seg utendørs eller innendørs med bruk av konkreter. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Multi-bokverk tas i bruk også på 6. og 7. trinn fra høsten Mer bruk av læringsverktøy og strategier som skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. I engelsk videreføres den praksis skolen allerede har, men anskaffe engelsk litteratur som enda mer trigger guttenes interesser. I lesing blir fokuset: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Kommunal leseplan må forankres på alle trinn. Innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek som fenger gutter. Mer bruk av de læringsverktøy og strategier skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. 11

12 Bruke varierte undervisningsmetoder; stasjonsarbeid, veiledet lesing osv. Daglige leseøkter på skolen og hjemme. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må få øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. 12

13 3. Framdrift i Læringslyst I Læringslyst er skolene bedt om å lage sin egen 4 årige handlingsplan med utgangspunkt i regionens og kommunens plan for utviklingsarbeidet. Skolene skal under skrive om sine satsningsområder som er utledet fra regionens eller kommunens plan og satsningsområder som er spesielle for den enkelte skole. Velg ut 3-4 områder fra skolens handlingsplan, si noe om målsettingen og bakgrunnen for dette målet og drøft kort framdrift, milepæler og hvordan skolen skal kunne begrunne at målet er nådd. Fokusområde: Kvalitetssikring Overordnede rutiner I SWOT-analysen av Vestad skole var den største svakheten at det var svært lite styringsdokumenter ved skolen. Mye var basert på muntlighet eller ikke-formell skriftlighet uten klare forventninger og krav. Det var vanskelig å finne ut hva som var gjeldende praksis på skolen og det var mange diskusjoner som dukket opp på nytt hvert år. Dette er sløsing med tid og frustrerende for mange. På bakgrunn av dette har Vestad skole utarbeidet mange rutinebeskrivelser som er forpliktende. Disse er utarbeidet, i stor grad, ved bruk av ReKo-grupper. Det er laget rutiner for første skoledag i 1.trinn, prosess neste års 1.trinn, elevsamtalen, utviklingssamtalen, møterutiner, rutiner for tilsyn i friminutt, ny handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing, rutiner for god arbeidsøkt på Vestad, oppmelding til PPT, BUK-valg, rutiner for faste årlige markeringer, nytt årshjul, minimumsstandard for bruk av læringsstrategier og verktøy på hvert trinn, system for kartlegging og oppfølging av fremmedspråklige elever for å nevne noe. Det har vært mange gode prosesser gjennom Re-Ko-arbeid. Utfordringen har vært å evaluere alle rutiner som nå er skriftliggjort. Noen har blitt evaluert på en god og grundig måte, andre har ikke blitt evaluert ennå. Målet er at det skal bli gjort første halvår I desember 2014 svarte alle lærere på en enkel spørreundersøkelse relatert til skoleutviklingsarbeid og SWOT-analysen. Resultatet viser at vi er på rett vei på flere områder, og at arbeidet med å få rutiner på plass har vært nødvendig. 13

14 4. Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier Det skjer utrolig mye spennende og godt utviklingsarbeid ute på skolene gjennom Læringslyst. Under utfordres skolene til å gi sine suksesshistorier videre til kommunene og regionen. - Hva har dere gjennomført? - Hvorfor og hvordan ble dette en suksess? - Skaper suksesshistorien bedre praksis som vil bidra til økt læringsutbytte hos elevene? Langsletta Vestad skole har lang tradisjon for «uteskole», men har manglet en systematisk plan for dette. For tre år siden inngikk skolen et samarbeid med en grunneier på Vestad. Samarbeidet har gitt skolen bruksrett til Langsletta, et lite tjern med et område rundt. Stedet har blitt utviklet til en flott læringsarena med mange muligheter. Ifbm utbyggingen av Vestad skole fikk vi flyttet en garasje, som ellers skulle bli revet, til Langsletta, som har gjort det mulig å få låst inn alt utstyr som kanoer, redningsvester, naturfagsutstyr o.l. Utviklingen av Langsletta-området har vært et enestående samarbeid. FAU og foreldre har bidratt med mange dugnadstimer og økonomisk støtte til utstyr. Også lokalt næringsliv har sponset prosjektet. Nærbarnehagen har bidratt økonomisk, og benytter seg nå av Langslettas mange muligheter. Østlendingen omtale av Langsletta-prosjektet: 14

15 Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. Etter mye jobb med praktisk tilrettelegging av området startet arbeidet med å lage en plan for den pedagogiske utnyttelsen av Langsletta. En ReKo-gruppe fikk i oppgave å lage et forpliktende løp for alle trinn. Det har resultert i et hefte hvor det er beskrevet en tur i høsthalvåret og en i vårhalvåret på hvert trinn. I heftet er det beskrevet et minimum for hva som skal gjennomføres: arbeidsmåter, hjelpemidler, mål og evaluering. Opplegget har blitt evaluert og endret underveis. Det er også blitt laget en film om bruken av Langsletta. Denne er laget av elever og lærere fra Elverum ungdomskole og IKT-avdelingen i kommunen. Den ble vist på delingskonferansen i Terninegn Arena januar Vi mener at prosjekt Langsletta er en suksess fordi elevene får en mulighet til en praktisk tilnærming til læring i mange fag. Et ferdig undervisningsopplegg gjør gjennomføringen enklere for alle lærere, og sikrer god progresjon. Suksessen kan også måles i at skolen fikk med foreldre, naboer, næringsliv og nabobarnehage i et felles prosjekt. Positiv omtale i avisa er heller ikke å forakte! Prosjektledere: Inger Lise Nyheim og Raymond Tønsager er to av tre ildsjeler bak prosjektet. Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. 15

16 Mål Vestad skole har i flere år hatt mål for elevene på ukeplanen, periodeplaner og årsplaner. Det som har vært utfordringen har vært å lage mål som kan måles, og ikke minst ha gode kriterier for målene. Det som er en av de store forskjellene nå og før Læringslyst startet er at vi er flinkere til å ha mål for timen på tavla. Også skolens minimumsstandard for en undervisningsøkt ivaretar dette punktet. Samtidig har vi hatt fokus på at det ikke er nok med et mål, men det skal være gode mål. Vi har brukt SMARTE mål som et hjelpemiddel (Smarte, målbare, ambisiøse, realistiske, tidsavgrensede og effektive). En ReKo-gruppe har også på dette området laget et hefte som er til god støtte og hjelp for lærerne på skolen. Hvordan lage målbare mål er blant underpunktene i heftet. I tillegg er det mange eksempler på faglige og ikke minst sosiale mål. Mål har også blitt drøftet i personalet med eksempler som har blitt brukt i klassene. Dette har vært både lærerikt og utviklende. 16