«Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse»

Transkript

1 «Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse» Innlegg ved Bjørg Wangen på ledersamling i oktober 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

2 Vokal som registreringsverktøy for kartlegging Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver Nasjonale prøver Profilanalyser som utgangspunkt for pedagogisk ledelse på skolenivå en presentasjon av skolens systematiske arbeid med analyse og oppfølging av kartleggingsresultater i kvalitetsoppfølgingsmøtet

3

4 Fra kvalitetsstandard, lesing og regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med analyse og oppfølging av resultater kartlegging i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9.trinn andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker kartlegging i tallforståelse og regneferdighet på 1., 2. og 3. trinn nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9.trinn andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker

5 Formålet med kartleggingsprøvene Gi et bilde av kompetansen til de svakeste elevene Synliggjøre hvilke områder enkeltelever har behov for å arbeide videre med Gi muligheter for tilpasset opplæring Det presiseres at kartleggingsprøvene Ikke er prøver i ordinær forstand, men et verktøy først og fremst for læreren for å avdekke hvilke elever som har behov for særskilt opplæring.

6 Fra lærerveiledningen Avdekke elever med dårlig tallforståelse og regneferdigheter på et tidlig tidspunkt Skape mulighet for å sette i verk tiltak som gir elevene bedre tilpasset undervisning Regneprøven fokuserer på de svakeste elevene, og uttrykker ikke det nivået elevene bør befinne seg på etter 2.årstrinn. Det gir ikke mening i å beregne snittskår for en hel klasse ut fra resultatene.

7 Formålet med prøvene

8 skolenivå status

9 skoleleder

10 elevprofil 1

11 elevprofil 2

12 Gruppeprofil, leder lærer

13 Profilanalyse Antall spørsmål og maks poengskår varierer i de ulike delprøvene. Totalskåren kan derfor være misvisende og lett misforstås. 99 poeng, men under bekymringsgrense på delprøve poeng, ikke under bekymringsgrensen på noen av delprøvene 78 poeng, under bekymringsgrensen på en delprøve. 79 poeng, under bekymringsgrensen på 4 områder.

14 Delprøve 5, fra bilde til ord Delprøve 6, å dele sammensatte ord

15 Delprøve 7, å lese setninger

16 Leseferdighet trinn 2 samme prøve, samme år, ulik klasse I Vokal Eksportert til Excel

17 Trinn 2 samme prøve, samme år, ulik klasse

18 Tallforståelse og regneferdighet, trinn 2

19 Elevprofil, trinn 2 tallforståelse og regneferdighet

20 Elevprofil, elev i bekymringssone

21 Side 8 og9

22 Resultatmøte Et møte mellom lærerteam og ledelse med utgangspunkt i prøveresultater Lærere og ledelse forbereder seg Lærer: gruppeprofil, elevprofil Ledelse: trinnprofil, gruppeprofil Fokus på trinnet og på enkelteleven Hva videreføres? Tiltak?

23 Møteplan og ansvarfordeling, resultatmøter Nasjonale prøver høst- 12 / kartleggingsprøver vår -13 ved Type prøve Prøve gjennomført Resultatmøtedato Ansvar for innkalling møteleder til stede NP lesing trinn 5 NP regning trinn 5 Kartlegging leseferdighet, trinn 1 Kartlegging tall og tallforståelse, trinn 1 Kartlegging leseferdighet, trinn 2 Kartlegging tall og tallforståelse, trinn 2 Kartlegging leseferdighet, trinn 3 Kartlegging tall og tallforståelse, trinn 3

24 Når begge gruppene har gjennom ført oppfølgingssamtalene med elevene sine, må behovet for eventuell videre kartlegging vurderes. Trinnet samarbeider om best mulig bruk av voksenressursen i klassene. Tett dialog mellom lærere og avdelingsleder underveis om organisering og gjennomføring av videre oppfølging. Undersøke hvordan Textpilot kan støtte opp om regneopplæringen. prøve i vår/høst klasse Lærers kommentar i år har vi lagt større vekt på samarbeid mellom elevene og muntlig aktivitet gjennom blant annet å fortelle hverandre om måter å løse ulike regneoppgaver på. Vi har også jobbet mye med hoderegning, tallinja som et redskap, rekketelling og tiermengden med automatisering av tiervenner. Vi har vært flinkere til å samarbeide om organiseringen på trinnet slik at vi har klart å få til en tettere oppfølging av de elevene som hadde dårlige resultater eller var i bekymringssonen i fjor. Jeg ser en positiv utvikling fra kartleggingen i første klasse da 8 av elevene i klassen hadde svar i bekymringssonen I år er det fire.jeg er nå i ferd med å gå gjennom prøven sammen med disse elevene slik det er beskrevet i lærerveiledningen. Ledernes kommentar En positiv utvikling med færre elever under bekymringsgrensen enn forrige år. Tettere samarbeid på trinnet, mer fokus på god utnyttelse av voksenressursen og parallellegging av timeplanen har nok vært positivt. Dette videreføres. Vi må forsikre oss om videre kartlegging av de elevene som har delprøver i bekymringssonen og at de elevene som viser svake resultater uten å være under bekymringsgrensen blir fulgt tett opp. Kommentarer / konklusjon fra resultatmøtet

25

26 Skoleleder - rapporter

27 Nasjonale prøver, elev

28

29 Resultatmøte Et møte mellom lærerteam og ledelse med utgangspunkt i prøveresultater Lærere og ledelse forbereder seg Lærer: gruppeprofil, elevprofil Ledelse: trinnprofil, gruppeprofil Fokus på trinnet og på enkelteleven Hva videreføres? Tiltak?

30 Møteplan og ansvarfordeling, resultatmøter Nasjonale prøver høst- 12, Type prøve Prøve gjennomført resultatmøtedato Ansvar for innkalling møteleder til stede NP lesing trinn 8 NP regning trinn 8 NP lesing trinn 9 NP regning trinn 9

31 prøve i vår/høst klasse Lærers kommentar Ledernes kommentar Kommentarer / konklusjon fra resultatmøtet

32 Kvalitetsoppfølgingsmøtet Skolens arbeid med analysen av resultatene Skolens oppfølging av prøveresultatene