Revidertseptember2015 MULIG

Transkript

1 FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN

2

3 Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september Endringer i ny revidering... 3 Gruppen som har revidert denne utgaven har bestått av:... 3 Innledning Systemet Omfang Formål Tidlig innsats Hvilke ferdigheter... 4 Kartlegging Historikk Kartlegging som omtalt i dette dokument En del av læreprosessen... 5 Bruk av kartleggingsresultatene Primær bruk Sekundær bruk Annen bruk... 5 Sikre overgangene mellom barnehage - skole og barneskole og ungdomsskole Kartlegging på flere nivåer Overlevering av resultater... 6 Oversikt over nasjonale prøver, kartlegging og skolens egen kartlegging Felles kartlegging Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på barnetrinnet Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på ungdomstrinnet Forklaringer VOKAL: SOL: SOLPYRAMIDEN ER BYGGET OPP I 10 TRINN: KÅRE JOHNSEN ORDDIKTAT: CARLSTEN LESEPRØVE ORDKJEDETEST: MATEMATIKK: DIGITAL KARTLEGGING JFR. LÆREVERK: KARTLEGGEREN: DIGITALE FERDIGHETER ELEKTRONISK PRØVE: Tilleggskartlegging av enkeltelever STAS: SPRÅK 6-16: M-PRØVENE:... 15

4 KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK: ALLE TELLER TOSP-TESTER TESTKATALOGEN:

5 FELLES SYSTEM FOR KARTLEGGING AV ELEVER FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015 Endringer i ny revidering Nasjonale kartleggingsprøver er obligatoriske for Askøyskolen. Carlsten lesetest fjernes fra kartleggingssystemet (frivillig for 2. trinn). Det forutsettes at elevene SOLes fra 1. trinn og ut 10. trinn. M- prøvene kan erstattes med digitale tester jfr. lærebøker i matematikk for trinn, og kartleggeren matematikk og fra trinn. Kartleggeren og i norsk og engelsk skal tas for trinn. Tilleggskartlegging skal gjøres av enkeltelever, der det er indikasjon på mer omfattende vansker i norsk og matematikk (se s. 15). Gruppen som har revidert denne utgaven har bestått av: Heidi K. Nilsen (ass. rektor, Hetlevik), Christine Andersen (ass. rektor, Hop), Inger Karin Espeland (ass. rektor, Kleppe), Karen Wollberg (avdelingsleder, Kleppestø u), Nina Meby (avdelingsleder, Erdal b.) og Serine Ødejord (rådgiver, Fagavdeling skole). Gruppen har rådført seg med PPT underveis i prosessen. Innledning 1.1Systemet Med et system for kartlegging av elever menes her: a) Hva som skal testes b) Hvilke tester som skal brukes c) Når testingen skal gjennomføres d) Hva resultatene skal brukes til 1.2 Omfang System for kartlegging beskriver et minimum av hva som skal gjennomføres av tester og prøver på den enkelte skole. Det betyr at på skolene kan en velge å foreta kartlegging utover vår felles minimumsstandard som beskrives nærmere i dette dokument. Systemet omfatter både de statlige initierte obligatoriske kartleggingsprøvene og våre egne. Alle kartleggingsprøver som omtales i dette dokument er obligatorisk for alle elever i Askøyskolene. 1.3 Formål Formålet med kartlegging er å sikre best mulig tilpasset opplæring for den enkelte elev. 1.4 Tidlig innsats Forskning og påfølgende meldinger fra stortinget påpeker viktighet av tidlig innsats. Kartlegging er en viktig brikke for og tidligst mulig kunne gi tilpasset opplæring til den enkelte elev. Videre er det sagt at den norske skolen har vært preget av en vente å se - holdning i forhold til å sette inn konkrete tiltak for enkeltelever. Tidlig kartlegging og riktig og riktig tolkning av resultatene, vil gjøre det lettere å sette inn tidlig innsats for elevene som dermed gir den enkelte et godt grunnlag for videre læring. 3

6 1.5 Hvilke ferdigheter Det er de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, vi vil dekke i vår kartlegging. Kartlegging kartlegge ( ~legger - ~la - ~lagt) ['kɑʈlegə] - undersøke og lage systematisk og informativ oversikt (kilde: thefreedictionary.com) 4

7 2.1 Historikk Tradisjonelt har kartlegging av elever vært brukt på elever som henger etter en normal læringskurve. Etter hvert har kartlegging blitt tatt i bruk for å avdekke om elever henger etter, og dermed brukt på alle elever. Tidligere var det ofte bare sakkyndige fra PPT som foretok kartleggingen. Nå utføres stort sett all kartlegging av elevens egen lærer eller annet personale ved skolen. 2.2 Kartlegging som omtalt i dette dokument Dette dokumentets betydning av ordet kartlegging går enda lenger og blir brukt om tester, prøver og andre hjelpemidler som skal brukes på alle elever for å gi læreren og eleven og hans foreldre et best mulig grunnlag for tilpasset opplæring. Her er det også viktig å presisere at det ikke bare gjelder elever som henger etter, men alle elever, også de som scorer høyere enn normalt. All kartlegging som er omtalt skal utføres på skolen av skolens egne ansatte. 2.3 En del av læreprosessen Det er viktig at kartleggingen og den påfølgende tolkning/ scoring og igangsetting av tiltak sees på som en naturlig del av lærerens arbeid med elevens læringsarbeid, og ikke noe som kommer i tillegg til dette arbeidet. Som del av implementeringen av dette system for kartlegging, blir det derfor viktig å understreke akkurat det. Bruk av kartleggingsresultatene 3.1 Primær bruk Den viktigste bruken av resultatene er allerede nevnt under formål, nemlig at læreren kan gi optimal tilpasset opplæring til den enkelte elev. 3.2 Sekundær bruk Eleven skal være kjent med sine sterke og svake sider og foreta egenvurdering av sin kompetanse i forhold til læringsmål. Kartleggingsresultatene brukt på riktig måte i samarbeid mellom lærer og elev, er et viktig redskap i dette vurderingsarbeidet. På samme måte skal resultatene gjøres kjent for foreldre/ foresatte i deres halvårlige samtaler med skolen. 3.3 Annen bruk Resultater fra kartleggingsprøver, både de statlige og egne, skal i hovedsak brukes for å gi den enkelte elev et best mulig læringsutbytte gjennom tilpasset opplæring. Det er likevel viktig at skolen ved ledelsen følger med på resultatene og er i dialog med den enkelte lærer som gjennomfører kartlegging. Dette fordi kartleggingsprøver til en viss grad kan gi skolen og ledelsen et bilde av kvaliteten på opplæringen både på skolenivå og klassenivå. Ved f. eks lave resultater i en klasse, er det naturlig for skolens ledelse å utrede nærmere om kvaliteten på opplæringen i denne klassen er slik den burde være. I den årlige rapporteringen på resultater fra nasjonale prøver og undersøkelser vil skoleeier be om en generell kommentar/ refleksjon fra skoleledelsen på resultatene fra kartleggingsprøver spesielt i begynneropplæringen. 5

8 Sikre overgangene mellom barnehage - skole og barneskole og ungdomsskole 4.1 Kartlegging på flere nivåer Det blir foretatt kartlegging på mange nivåer som er nyttig for nivået over å kjenne til. For eksempel tester barnehagene språkkunnskap gjennom verktøyet TRAS. Det er viktig at lærere på 1. trinn på barnetrinnet kjenner resultatene av denne kartleggingen. På samme måte er det nødvendig at ungdomstrinnet får kjennskap til kartlegging på barnetrinnet som er relevant for elevens videre læring. 4.2 Overlevering av resultater Det blir utarbeidet en egen plan for å sikre god overgang mellom de forskjellige nivåer i læringsløpet. Denne planen vil omtale overlevering av resultater av aktuell kartlegging. I VOKAL blir elevenes testresultater registrert, resultatene følger eleven fra barnetrinnet og ut ungdomsskolen. 6

9 Oversikt over nasjonale prøver, kartlegging og skolens egen kartlegging 5.1 Felles kartlegging Systemet inneholder felles kartlegging for alle skoler for lettere å kunne samarbeide på tvers av skoler, og arbeide med kursing og implementering av kartleggingsprøvene. Videre vil det være en sikkerhet for likebehandling og en lette i arbeidet for de sakkyndige hos PPT at vi operer med samme verktøy for kartlegging. Under følger en oversikt på hvilke kartlegginger og tidspunkt for gjennomføring i tabellform. 5.2 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på barnetrinnet Under følger en oversikt trinnvis på prøver som er obligatoriske å gjennomføre i Askøy kommune på barnetrinnet. 1. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Kontrollert tegning Oktober (Tove Krogh) Ringeriksmaterialet Gjennom året V Å R SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Ringeriksmaterialet Gjennom året NK.: Leseferdighet April- mai Udir link rektor NK: regning April- mai Udir link rektor 2. trinn H Ø S T V Å R SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Carlsten lesetest 1 (1./2.trinn) Oktober SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Kåre Johnsen orddiktat April - mai M- 2 2 April - mai NK: Leseferdighet April- mai Udir link Rektor NK: Tallforståelse og regneferdighet April- mai link Rektor 1 Dette er en frivillig prøve 2 Dette er en frivillig prøve 7

10 3. trinn H Ø S T V Å R SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Ordkjedetest Oktober SOL J Gjennom året NK.: tallforståelse og April- mai Udir link rektor regneferdighet NK: Leseferdighet April- mai Udir link Rektor Kåre Johnsen orddiktat April - mai Matematikk: Digital kartlegging jfr. Læreverk eller M- 3 3 April - mai 4. trinn H Ø S T V Å R SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Ordkjedetest oktober SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ NK: Kartleggingsprøve i Mars- april link Rektor digitale ferdigheter Kåre Johnsen orddiktat April - mai Matematikk: Digital kartlegging jfr. Læreverk eller M- 4 April - mai 5. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ NP: Regning September/okt. Udir link Rektor NP: Engelsk September/okt. Udir link Rektor NP: Lesing September/okt. Udir link Rektor V Å R SOL J Gjennom året Kontaktlærer/ Kåre Johnsen orddiktat April- mai Matematikk: Digital kartlegging jfr. Læreverk eller M- 5 April- mai 8 3 Dette er frivillige prøver

11 6. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året / Kartleggeren norsk, Aug./sept. Kartleggeren regning, Aug./sept. Kartleggeren engelsk, Aug./sept. V Å R SOL J Gjennom året / Kartleggeren engelsk, April - mai Kartleggeren norsk, April - mai Kartleggeren matematikk, April - mai Kåre Johnsen orddiktat April - mai 7. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året / Kartleggeren engelsk, Aug./sept. Kartleggeren norsk, Aug./sept. Kartleggeren matematikk, Aug./sept. V Å R SOL J Gjennom året / Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kartleggeren engelsk, Kartleggeren norsk, Kartleggeren matematikk, April - mai April - mai April - mai 9

12 5.3 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på ungdomstrinnet Under følger en oversikt trinnvis på prøver som er obligatoriske å gjennomføre i Askøy kommune på ungdomstrinnet Det er faglærer som er ansvarlig for og som gjennomfører kartleggingen med sine elever. 8. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året / Kartleggeren norsk, Aug./sept. Kartleggeren matematikk, Aug./sept. Kartleggeren engelsk, Aug./sept. NP: lesing September/okt. Udir link Rektor NP: Regning September/okt. Udir link Rektor NP: engelsk September/okt. Udir link Rektor V Å R SOL J Gjennom året / Kartleggeren engelsk, April - mai Kartleggeren norsk, April - mai Kartleggeren matematikk, April - mai 9. trinn H Ø S T SOL J Gjennom året / Kartleggeren norsk, Aug.- sept. Kartleggeren matematikk, Aug.- sept. Kartleggeren engelsk, Aug.- sept. NP: Lesing september link Rektor NP: Regning september link Rektor V Å R SOL J Gjennom året / Kartleggeren engelsk, Kartleggeren norsk, Kartleggeren matematikk, April - mai April - mai April - mai 10

13 10. trinn SOL J Gjennom året / 11

14 Forklaringer NB! Vedlagt finner du forklaringer og henvisninger til obligatoriske prøver og kartleggingsmateriell. Skolene står fritt til å bruke kartleggingsmateriell utover det som er pålagt og anbefalt. VOKAL: Askøy kommune har frikjøpt Vokal, et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Læreren får et enkelt og brukervennlig system som effektiviserer håndteringen av kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy. Vokal gir læreren kontroll over gjennomføringen av hver enkelt kartlegging, og en oversikt som gir god mulighet til å følge opp resultatene på hver enkelt elev. Skoleledelsen får standardisert hele skolens arbeid med kartlegging, og kan følge opp lærerne i gjennomføringen og oppfølging av hver enkelt elev. Skoleleder kan ta ut status på gjennomføring og se aggregerte resultater for hele skolen i visuelle rapporter og grafer. Vokal har Feide- pålogging: NP: Nasjonale prøver. Resultatene overføres fra PAS til Vokal. NK: Nasjonal kartlegging. Resultatene overføres fra PAS til Vokal. KONTROLLERT TEGNING: TEGNETEST av Tove Krogh, dansk pedagog. Bearbeidet og tilrettelagt for Askøyskolene av Nina Meby. RINGERIKSMATERIALET : Dette materiellet brukes til systematisk kartlegging av språklig bevissthet hos barn i alderen 5-7 år. Men det kan også brukes som spesialpedagogisk materiell for eldre barn. Materialet består av 17 deltester, i kopioriginaler, og barna gir svar ved å sette kryss ved et bilde. Testen gir mulighet for å sammenligne barnas resultater med normerte grupper. Pakken inneholder også en brukerveiledning. Ringeriksmaterialet, kartlegging av språklig oppmerksomhet hos barn i alderen 5-7 år, test og kopieringsoriginaler (ISBN: ). SOL: Er et kartleggingsverktøy der prinsippet er systematisk «overvåking» av elevenes leseutvikling. Kartleggingen skjer gjennom skoleåret og læreren samler seg opp et bilde av elevens lesing. Hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene. Sol er et kompetansehevingsprogram for lærere, og alle lærere er leselærere og skal «sole». Kartleggingsresultatene skal tilbakemeldes til elever og foreldre to ganger pr. år. SOLPYRAMIDEN ER BYGGET OPP I 10 TRINN: 1. Før- alfabetisering, 2. Begynnende alfabetisk lesing, 3. Tidlig fonologisk lesing, 4. Automatisert fonologisk lesing, 5. Tidlig ortografisk lesing, 6. Automatisert ordgjenkjenning, 7. Økt automatisering og leseflyt, 8. Strategisk lesing, 9. Bevisst strategisk lesing, 10. Voksen litterær lesing 12

15 KÅRE JOHNSEN ORDDIKTAT: Orddiktat for trinn. PP- tjenestens materiellservice CARLSTEN LESEPRØVE 4 : Kartleggingsmateriell som måler lesehastighet og leseforståelse. Har også en diktat for det aktuelle trinnet. Veiledning finnes til hvert trinn. Resultatene legges inn i Vokal. ORDKJEDETEST: Ordkjedetesten er en gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til å avkode ord. Testen er standardisert for elever på trinn 3-10, samt videregående skole og voksne. Testen er en screeningprøve, men den fanger opp de elever som har vansker med ordavkodingen. Testen er lett å bruke, og det tar bare ca. 10 minutter å gjennomføre hele testen. Testen består av en håndbok og kopieringsoriginaler. Skoler som kjøper testen, kan fritt kopiere opp elevarkene, men det er ikke tillatt å kopiere håndboka. Ordkjedetesten finnes både på bokmål og nynorsk. Resultatene legges inn i Vokal. MATEMATIKK: DIGITAL KARTLEGGING JFR. LÆREVERK: Kunnskapsløftet innebærer endringer i læreplanene. Fagplanen i matematikk er formulert med mål for opplæringen etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Skolene kan benytte digital kartlegging utfra valgte læreverk i matematikk. Digital kartlegging vil ha klare fordeler: Gir konkrete forslag til oppfølging med henvisning til lærerens bok, oppgavebok, kopiperm og nettoppgaver. Gir oversikt over klassens resultater Frivillig for 2. trinn.

16 Gir rapporter om hver enkelt elev. Følger elevens utvikling over tid Normering på landsbasis: Kritisk grense og gjennomsnitt Integreres i VOKAL. KARTLEGGEREN: Kartleggeren er et digitalt kartleggings- og rådgivningsverktøy for rask og enkel testing av elevenes faglige nivå i norsk, engelsk og matematikk, fra høst i 5. trinn og ut ungdomsskolen. Kartleggeren genererer individuellarbeidsplaner (IAP- er) til alle elever, på alle funksjonsnivåer. Hva kartlegges? Norsk: Tester elevenes funksjonsnivå på tre hovedområder: leseferdighet, rettskrivning og ordforråd. Bokmål og nynorskversjon. Engelsk: Tester elevenes funksjonsnivå på tre hovedområder: leseferdighet, rettskrivning og ordforråd. Matematikk: Tester elevenes funksjonsnivå på alle aktuelle delområder. Resultatene eksporteres til Vokal. DIGITALE FERDIGHETER ELEKTRONISK PRØVE: Kartleggingsprøven er lagt til 4. trinn for raskt å kunne fange opp elever som befinner seg på og under bekymringsgrensen. Mange av kompetansemålene i fagene setter digitale ferdigheter som forutsetning for måloppnåelse. Oppgavene i kartleggingsprøven er fordelt på fire hovedområder innenfor ferdighetsområdet digitale ferdigheter: tilegne og behandle digital informasjon produsere og bearbeide ved hjelp av digitale verktøy digital kommunikasjon digital dømmekraft 14

17 Tilleggskartlegging av enkeltelever Tilleggskartlegging skal gjøres av enkeltelever, der det er indikasjon på mer omfattende vansker i lesing og regning. STAS: Står for standardisert test i avkoding og staving. STAS kan brukes og er normert fra slutten av 2. klasse og ut ungdomsskolen. Det er detaljerte normer for alle prøver og delprøver. Elevenes fremgang i avkoding og staving følges på samme prøve i forhold til normer og klassetrinn. Testresultatene kan gi en profil over sterke og svake sider i avkodings- og staveferdighet. STAS er normert på Ringerike med elever på hvert trinn. Ringerike er representativ for bokmålselever i avkodingsferdighet. STAS kan også brukes på eldre elever og voksne, selv om den ikke er normert for disse gruppene. SPRÅK 6-16: Testmateriell for enkeltelever. Språk 6-16 er en screeningtest av språkvansker, for barn og ungdom i aldersgruppene 6 til 16 år. Testen tar sikte på å besvare spørsmål som Er elevens språklige ferdigheter adekvate for hans/hennes alder? og bør denne eleven henvises videre for en fullstendig kartlegging av språkvanskene? språk 6-16 ORDKJEDETESTEN: Brukes på enkeltelever for å kartlegge vanskeområder hos eleven. M- PRØVENE: M- prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn- nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått. Når en tar hensyn til disse forholdene vil M- prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk- kunnskap blant elever (kapittelprøver og /eller halvårsprøver bør brukes i tillegg). Resultatene legges inn i Vokal. materiell.no Kan brukes på enkeltelever på ungdomstrinnet for å kartlegge nærmere vanskeområder hos eleven. KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK: Obligatorisk for elever som får særskilt opplæring etter 2-8 i opplæringsloven. Kartleggingen skal skje gjennom hele året og brukes som et pedagogisk verktøy for læreren. Kartleggingsmateriell og veiledning finnes på og Kartlegging av norsk språkkompetanse skal være gjort før skolen søker om timer til tospråklig opplæring. Skolen får tildelt ressurser til særskilt norsk gjennom rammetilskuddet sitt. Resultatene av kartleggingen legges inn i Vokal og kan skrives ut i rapportform som utgangspunkt for tilpasset opplæring og dialog med elev og foreldre i utviklingssamtalene. Dette kartleggingsmateriellet kan også brukes på elever som er nærmere nivå 3 og som etter hvert følger klassens læreplan i norsk som morsmål. ALLE TELLER Alle teller! er et veilednings- og kartleggingsmateriale om misoppfatninger og misforståelser på området tall og tallforståelse. Testene gir deg som lærer et svært godt bilde over hvilke områder den enkelte elev har problemer med å forstå. Videre gir håndboka mange tips og eksempler til hvordan disse problemene kan løses i undervisningen. Lenke til nettadressen: TOSP- TESTER Tospråklige tester er utviklet på 20 språk og kan bestilles via fagavdeling skole. Dette er tester som er 15

18 utviklet for trinn og som kan brukes av lærer i grunnleggende norsk og i morsmål. TOSP testene inneholder konkrete tester, instruksjonshefter med normer for vurdering av testresultater for og 10.trinn, samt skjemaer for sammenligning av resultater på norsk og morsmål. TESTKATALOGEN: Testkatalogen, en oversikt over mer enn 6oo ulike tester som man tidligere kunne finne på ISP (Institutt for spesialpedagogikk), er nå lagt ned. Bruk i stedet. Linker til pedagogisk materiell: 16