Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim

Transkript

1 Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Mer kunnskap i skolen - krever mer kunnskap om skolen Trondheim mai

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Resultater... 6 Lesing... 7 Kartlegging av leseferdighet trinn... 7 Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Regning Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet trinn Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Engelsk Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Resultater mot levekårsindeks Kilder

3 Innledning Fremtidens kunnskapsmål dannes ut fra det vi vet om dagens kunnskapsnivå. Utdanningsløpet er som en lang skolevei. Dersom vi aldri løfter blikket for å se hvor vi er på veien, vil vi aldri nå dit vi satte kursen mot. Harald Victor Hove, Byråd for barnehage og skole i Bergen, kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen For å vite mer om dagens kunnskapsnivå har Trondheim Høyre valgt å legge frem en egen kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim kommune. Rapporten er et supplement til kommunens kvalitetsmelding og vil kunne gi politikere, foreldre og ansatte bedre innsyn i kvaliteten i grunnopplæringen i Trondheim kommune. Alle resultater knyttet til enkeltskoler er publisert på nettstedet Trondheim kommunes kvalitetsmelding Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. St. melding 31 ( ) Kvalitet i skolen. Selv om kommunens melding ivaretar alle innrapporteringskrav til skoleeier som Utdanningsdirektoratet krever, preges den av lite åpenhet omkring resultatene på kartleggingsprøver og nasjonale prøver på skolenivå. Kommunens kvalitetsmelding er i det vesentlige presentert på kommunenivå, og forskjellene mellom skolene er i liten grad problematisert og er unntatt politisk behandling. På skolenivå viser det seg at resultatene fra noen skoler i kommunen er svært gode, helt på topp nasjonalt, mens andre skoler presterer urovekkende svakt. Et kommunalt gjennomsnitt skjuler dermed mange av utfordringene som er i trondheimsskolene. Trondheim kommune som skoleeier I rapporten Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet utført av Senter for økonomisk forskning på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, blir Trondheim brukt som eksempel på en kommune som ikke klarer å ta ut effekten av å være en storby med et høyt gjennomsnittlig utdannings- og inntektsnivå hos innbyggerne. Rapporten karakteriserer Trondheim kommune som en «lite krevende skoleeier». 3

4 Mens Oslo har politisk vedtatt fokus på elevresultater og ansvarsplassering, har Trondheim politisk vedtatt fokus på læringsmiljøet - og uten at elevresultater nevnes. Trondheims målsettinger innebærer at en styringsform med fokus på resultatoppnåelse blir vanskelig å praktisere, som kanskje videre betyr at Trondheim er en lite krevende skoleeier. (Bonesrønning, Pettersen et al. 2010, side 12) Med andre ord: Elever i trondheimsskolen er i større grad prisgitt sine foreldres bakgrunn, enn elevene er i osloskolen. Det kan synes som om osloskolen lykkes bedre i å kompensere for elevenes sosiale bakgrunn, noe som også understøttes i rapporten Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? utført av Nordisk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU): Det ser ut til at Oslo-skolen fungerer kompensatorisk i barneskolen. Her er prestasjonsutviklingen mest positiv blant de svakeste elevene i alle tre fag mellom 5. og 8. trinn. Hvis en av skolens hovedoppgaver er å kompensere for ressursforskjeller elevene har med seg inn i skolen, gjøres det noe riktig i barneskolen i Oslo. (Wiborg, Arnesen et al. 2011, side 103) Sentrale funn i Trondheim Høyres supplerende kvalitetsmelding Etter en gjennomgang av resultatene fra kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er det noen hovedtrekk som utpeker seg: Nasjonale prøver og kartleggingsprøver viser at det er svært store forskjeller på kvaliteten på opplæringen av grunnleggende ferdigheter mellom skolene. Dette kan være et resultat av manglende helhetlig styring og ledelse av grunnskolesektoren i kommunen. Variasjonen mellom skolene gjør at det ikke er meningsfullt å operere med et kommunalt gjennomsnitt; f.eks. i regning på 5. trinn varierer andelen elever som presterer på høyeste mestringsnivå fra 7,7 % til 71,9 %, mens tilsvarende tall for lesing varierer fra 4,8 % til 58,5 %. Resultatene på de nasjonale prøvene viser at noen skoler har prestert svakt over mange år. Det er urovekkende at skoleeier i liten grad har problematisert dette ovenfor foreldre og politikere. Ved noen skoler er det store variasjoner mellom årskull noe som kan indikere at resultatene er læreravhengige og at det i liten grad er etablert en felles praksis ved skolen. På bakgrunn av disse funnene mener vi at kommunen som skoleeier må sørge for følgende tiltak: Styringsdialogen mellom skoleeier og skolene må være konkret opp mot klare faglige målsetninger, hvor det settes tydelige mål, stilles klare krav om måloppnåelse og hvor resultatene for hver enkelt skole tas på alvor. Trondheim kommune som skoleeier må sikre at barn og unge behersker grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving etter ti år skolegang. Det må etableres tydelige systemer for ansvarliggjøring av den enkelte skole opp mot elevenes faglige prestasjoner. 4

5 Skal debatten om skolenes innhold og resultater faktisk føre til gode beslutninger er det viktig at både skoleledere, lærere, foreldre, elever, politikere og offentligheten har mest mulig innsyn i dens virksomhet. Offentlig debatt og engasjement rundt kvaliteten i skolen virker skjerpende og er i seg selv et bidrag til kvalitetsløft. Mens det finnes mye kunnskap om betydningen av foreldrenes utdanningsnivå for barnas faglige resultater i norske grunnskoler, vet vi mindre om hvordan denne sammenhengen varierer mellom skoler. I rapporten Value added - indikatorer - Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler? utført av Statistisk Sentralbyrå, vises det til at familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 prosent av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. Samtidig er det et stort rom for andre forhold. Tross alt kan 70 prosent av variasjonen i karakterer tilskrives annet forhold enn hva vi kan kartlegge om familiene. Ved å trekke ut den delen av resultatene som skyldes elevenes familiebakgrunn herunder foreldrenes utdanning, inntekt, familiestørrelse osv. vil man sitte igjen med det karaktergjennomsnittet man forventer skolen ville hatt dersom elevsammensetningen ved skolen var lik gjennomsnittet i landet. På denne måten kan vi få en oversikt over hvor stort potensial skolen har for å kompensere for elevenes ulike sosiale bakgrunn. I tillegg vil dette være et forsøk på å begrense betydningen av tilfeldig variasjon. Resultatmål som tar hensyn til at skoler har ulik elevsammensetning gir betydelig tilleggsinformasjon sammenlignet med ujusterte resultater. (Hægeland, Kirkebøen et al. 2011, side 64) Trondheim Høyre oppfordrer kommunens politiske ledelse til å iverksette dette arbeidet for med det å komme nærmere et svar på hva skoler som har snudd en negativ trend eller forsterket en positiv utviking, har gjort. 5

6 Resultater Denne rapporten bruker samme mal for offentliggjøring av kartleggingsprøvene og nasjonale prøver som Oslo kommune. Kvalitetsmeldingen i Trondheim kommune presenterer i vesentlig grad gjennomsnittet av alle elever. Oslo kommune har valgt å fokusere på andel elever ved den enkelte skole som faller over eller under en grense. I kvalitetsmeldingen fra Trondheim kommune blir resultatene fra delprøvene i kartleggingsprøvene slått sammen til et gjennomsnitt selv om hver enkelt delprøve har en egen bekymringsgrense. Denne meldingen vil presentere resultatene på samme måten som Oslo kommune som viser andel elever på/eller under bekymringsgrense på utvalgte delprøver. Resultatene for kartleggingsprøvene kan samlet vise tendenser i utviklingen, men gir ikke noe eksakt bilde av elevenes lesekompetanse. De sier ikke noe om hvor godt elevene leser, men noe om hvor stor andel elever som kan stå i fare for å utvikle lesevansker eller har lesevansker. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene fordi de tar utgangspunkt i kompetansemål i et fag. Nasjonale prøver blir gjennomført om høsten, kort tid etter at elevene starter på 5., 8. og 9. trinn. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivå. Fordeling av elever på mestringsnivå oppgis i prosent. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivå, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Denne meldingen vil presentere resultatene av de nasjonale prøvene på samme måte som Oslo kommune som viser andel elever på mestringsnivå 3 på 5. trinn og andel elever på mestringsnivå 4 og 5 på 8. og 9. trinn. Trondheim kommune har i budsjett- og økonomiplanen for 2011 fastsatt følgende resultatmål for trondheimsskolen, etter forslag fra Høyre: 5 % færre elever under bekymringsgrensen i lesing på kartleggingsprøver, 1. og 2. trinn og 10 % færre på 3. trinn 5 % flere elever i øverste kategori i regning på nasjonale prøver, og 9. trinn 5 % bedre score på eksamensresultater i matematikk, 10. trinn. 6

7 Vi tolker bruken av ordet øverste kategori som mestringsnivå 3 for 5. trinn og mestringsnivå 5 for 8. og 9. trinn. På nasjonale prøver i regning har andelen elever på det øverste mestringsnivået økt med 6, 26 og 13 prosent på henholdsvis 5., 8. og 9. trinn. Dette viser alt i alt at trondheimsskolen samlet har innfridd resultatmålene for nasjonale prøver i Kartleggingsprøver for trinn har en slik fordeling: Andel elever på eller under bekymringsgrensen 1. trinn 2. trinn 3. trinn Lesekartlegging 11,8 9,7 13,6 12, ,2 Tallforståelse og regneferdigheter 13, ,8 24,5 I lesing er det 22 prosent færre elever på eller under bekymringsgrensen på 1. trinn, 6 prosent på 2. trinn mens det er 6 prosent flere på 3. trinn i 2011 i forhold til I regning er det 21 prosent færre elever på eller under bekymringsgrensen på 2. trinn, mens det er 3 prosent flere på 3. trinn i 2011 sammenliknet med Dette viser alt i alt at trondheimsskolen har innfridd resultatmålene for kartleggingsprøver på 1. og 2. trinn. På 3. trinn var målsetningen 10 % færre, mens resultatene viser at flere elever nå er under bekymringsgrensen. I Stavanger har skoleeier satt en målsetning om at 90 % av elevsvarene i stavangerskolen, skal være over bekymringsgrensen. Lesing Kartlegging av leseferdighet trinn Andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Nasjonale prøver 5. trinn mestringsnivå 1 i lesing og regning Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Lesekartlegging 6,8 12,5 10,3 15,1 16,2 24,0 19,0 24,2 Andelen elever på eller under bekymringsgrensen i leseferdighet øker for hvert trinn, andelen gutter litt mer enn andelen jenter. Langt flere gutter enn jenter er på eller under bekymringsgrensen på lesekartlegging. Variasjon i andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 for skolene - begge kjønn (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Fra Til Fra Til Fra Til Lesekartlegging 0 66,7 2,6 28,9 0 49,4 7

8 Fra og med skoleåret 2008/2009 ble alle elever på 1., 2. og 3. trinn kartlagt ved hjelp av materiellet Kartlegging av leseferdighet (Senter for leseforskning). Disse prøvene er obligatoriske i hele landet. Etter samme mal som Oslo kommune velger vi å presentere andel elever på/under bekymringsgrensen på følgende delprøver: Kartlegging av leseferdighet 1. trinn: Delprøve 4: Identifisere første lyd i ord. Kartlegger elevenes ferdigheter i å identifisere første lyd i de målordene læreren leser høyt. Delprøve 8: Setningsforståelse. Elevene skal sette kryss på det bildet som passer best til setningen som læreren leser. Kartlegging av leseferdighet 2. trinn Delprøve 5: Å lese ord - fra bilde til ord. Sammenholde en illustrasjon med fire ulike ord og finne det ordet som passer best. Delprøve 7: Å lese setninger. Elevene skal lese en setning og krysse av på det av fire bilder som passer til setningen. Kartlegging av leseferdighet 3. trinn Delprøve 3: Elevene blir presentert for en tekst, et bilde og 9 flervalgsspørsmål knyttet til teksten og bildet. Å lese med forståelse innebærer både at en kan finne informasjon som er eksplisitt uttrykk i teksten, at en kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon og vurdere forholdet mellom språk, innhold og virkemidler i teksten. Delprøve 5: Elevene blir presentert for en faktatekst. Den skal elevene lese selv og svare på 7 flervalgsspørsmål. Fem av disse forutsetter at elevene kan finne informasjon som er direkte uttrykt et bestemt sted i teksten. For å svare på de to andre må de også kombinere informasjon fra ulike steder i teksten og egne erfaringer. Se tabell på neste side for resultater fra disse delprøvene. Tabellene er for oversikten sin skyld presentert alfabetisk. De delprøvene som er markert med blått er delprøver der skolen har et resultat bedre enn gjennomsnitt for Oslo kommune, dvs. en lavere andel elever på/under bekymringsgrensen. 8

9 Kartlegging av leseferdighet Andel elever på/under bekymringsgrensen 1. trinn 2. trinn 3. trinn Delprøve Delprøve 8: 4: Setnings Identifisere forståelse første lyd i ord, Delprøve 5: Å lese ord Delprøve 7: Å lese setninger Delprøve 3: Lese med forståelse Delprøve 5: Faktatekst Oslo kommune 7,9 9,5 4,8 5,6 15,2 11,2 Trondheim kommune 9,7 12,2 10,8 12,3 22,1 17,9 Berg skole 10,6 4,3 2,3 4,7 29,3 14,6 Bispehaugen skole 21,6 8,1 13,5 24,3 18,8 15,6 Bratsberg skole 0 0 7,7 23,1 0 21,4 Breidablikk skole 9,4 3,1 8,8 14,7 5,9 8,8 Brundalen skole 6,3 10,4 20,4 18,2 17,7 11,8 Byåsen skole 5,0 9,3 11,3 15,5 12 9,3 Charlottenlund barneskole 5,0 0 4,1 3,1 18,2 26,1 Dalgård skole 10,3 15,5 1,6 6,4 34,3 28,4 Eberg skole 13,7 11,8 2,7 0 11,9 7,1 Flatåsen skole 10,9 17,4 18,5 16,9 30,4 30,4 Hallset skole 5,0 4,7 3,6 5,5 20,3 25,4 Hårstad skole 5,0 11,1 18,3 13,3 7,7 9,6 Ila skole 9,8 13,7 20,9 20,9 21,1 15,8 Kattem skole 25 21,4 0 2,6 0 0 Kolstad skole 32,5 22,5 26,5 29,4 56,1 29,3 Lade skole 5,9 5,9 16,7 14,6 23,8 30,9 Lilleby skole ,7 85,7 Nardo skole 9,3 14,8 14,9 12,8 22,5 17,5 Nidarvoll skole , ,8 10,5 Nyborg skole.. 17,1 22,9 35,1 21,6 Nypvang skole ,5 18,5 12,5 16,7 Okstad skole ,4 15,4 18,8 12,5 Ranheim skole 8, ,8 10,2 12,5 Romolslia skole 25,8 3,2 12,5 4,2 32,3 41,9 Rosten skole 17,7 5,9.... Rye skole 21,1 21,1 12, ,8 33,3 Saupstad skole 18,2 15,2 22,2 29,6 55,6 25,9 Singsaker skole 9,3 11, ,5 Sjetne skole ,6 14,3 Solbakken skole 16,7 0 16,7 16,7 15,8 5,3 Spongdal skole.. 5,9 5,9 27,3 27,3 Stabbursmoen skole 8,7 2,2 0 3,6 20,4 0 Stavset skole 15,7 7,8 4,4 4, Steindal skole 9,1 9,1 7,7 10,3 16,7 16,7 Strindheim skole 6,3 3,8 18,8 20, Tonstad skole 9,1 0 7,5 12,5 23,9 23,9 Utleira skole 0 3,2 3,5 7 27,1 20,3 Vikåsen skole 8,5 6,4 10,5 3,5 46,8 27,7 Åsheim barneskole 4 2 9,8 11,5 19,6 15,2 Åsvang skole 4,7 4,7 10,6 12,8 26,6 18,8 Åsveien skole.. 12,5 12,5 12,8 10,3 9

10 Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing 5. trinn. Det skiller hele 54 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på høyeste mestringsnivå i Åsheim og Breidablikk har størst fremgang på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 28 skoler med barnetrinn har en forbedring av resultatet sammenliknet med gjennomsnittet for de 5 årene, derav 8 skoler som har en forbedring på mer en 10 prosentpoeng. Åsheim har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år, deretter følger Romolslia og Breidablikk. Åsveien har minst variasjon mellom resultatene. Det må sies at resultatene for Romolslia er betydelig bedre dersom en ser på gjennomsnittet for de siste fem årene enn hva leseprøven for 2011 viser. 10

11 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på lesing 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 22 av skolene i Trondheim presterer på eller over denne målsetningen. 11

12 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på mestringsnivå 4+5 på nasjonale prøver i lesing 8. trinn. Det skiller 27,7 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på de to høyeste mestringsnivå i Nasjonale prøver i lesing 8. trinn mestringsnivå 4+5 Birralee Int. School 60, Blussuvoll skole 41,6 43,4 Charlottenlund skole 30,6 33,4 Flatåsen skole 39,4 29 Hoeggen skole 48,8 38,4 Lade skole Markaplassen skole 40,2 38,4 Rosenborg skole 44,9 41,3 Rosten skole 44,2 36,3 Selsbakk skole 46,4 38,8 Sjetne skole 27,7 31,2 Spongdal skole 45,3 40,5 Stabbursmoen skole 42,8 32,3 Sunnland skole 38,7 35,2 Sverresborg skole 42,1 44,1 Tonstad skole 23,3 31,2 Trondheim kommune 40,3 37,6 Ugla skole 41,8 41,6 Åsheim skole 35,7 28,8 Flatåsen, Hoeggen og Stabbursmoen har alle 10,5 prosentpoeng bedring i resultatet for årets prøve sammenliknet med et gjennomsnitt for årene Lade, Rosten og Tonstad skole har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på lesing 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 11 av trondheimsskolene presterer på eller over denne målsetningen. 12

13 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale leseprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi bruker følgende formel =(Resultat-2) 2+3. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i lesing avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,2 3 Bispehaugen skole 2,9 2,8 Bratsberg skole 2,9 3,2 Breidablikk skole 2,8 2,8 Brundalen skole 3,1 3,2 Byåsen skole 3,5 3,6 Charlottenlund skole 3,1 3 Eberg skole 3,2 3,2 Hallset skole 3,4 3,6 Kattem skole 2,7 3,2 Lade skole 3,4 3 Lilleby skole 3,3 3,2 Nardo skole 3,2 3,2 Nyborg skole 3,4 3,2 Nypvang skole 3,6 3,4 Rye skole 3,3 2,2 Singsaker skole 3,7 3,8 Solbakken skole 2,5 2,8 Steindal skole 3,5 3,6 Strindheim skole 3,4 3,2 Utleira skole 3,2 3,2 Vikåsen skole 3,2 3,2 Åsvang skole 3,7 3,6 Elevene som tidligere gikk på Rye, Lade eller på Berg er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet. 16 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i lesing. 13

14 Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Elevene på de to trinnene har fått samme prøve i På denne måten kan resultatene gi en indikasjon på progresjon i leseferdighet. Figuren nedenfor, med resultater fordelt på trinn og mestringsnivå for trondheimsskolen samlet, viser at høyt presterende elever øker prestasjonene mer i løpet av et år enn lavt presterende elever. Dette vil si forskjellen i leseprestasjoner mellom de sterkeste og de svakeste elevene øker fra 8. til 9. trinn. Fordeling av elever på 8. og 9. trinn, på kjønn og mestringsnivå (se figur nedenfor), viser at det er de høyt presterende jentene som bidrar mest til at skillet mellom høyt og lavt presterende elever øker fra 8. til 9. trinn. 14

15 Figuren nedenfor viser en sammenlikning mellom jenter på 8. trinn i lesing sammenliknet med gutter på 9. trinn. 15

16 Regning Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet trinn Andel elever på eller under bekymringsgrensen trinn 2. trinn 3. trinn Nasjonale prøver 5. trinn mestringsnivå 1 i regning Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Tallforståelse og regneferdigheter 20,7 21,9 11,2 10,8 27,5 21,6 26,6 23,9 Andelen elever på eller under bekymringsgrensen i regneferdighet holder seg konstant på et ganske høyt nivå gjennom barneskolen, i tillegg til at vi ser en økning utover i skoleløpet. Langt flere jenter enn gutter er på eller under bekymringsgrensen på regneferdigheter. Den største andelen som er på eller under bekymringsgrensen finner vi for jenter i 3. trinn på regnekartleggingsprøven, med hele 27,5 prosent. I Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet for 2. årstrinn og Vg1 sies følgende: ( ) hvor en større del enn 20 prosent av elevene er under den kritiske grensen, bør det undersøkes om det bør iverksettes særlige tiltak på klassenivå. (Alseth, Throndsen, Turmo 2009, side 13). Variasjon i andel elever på eller under bekymringsgrensen 2011 for skolene - begge kjønn (prosent) 1. trinn 2. trinn 3. trinn Fra Til Fra Til Fra Til Tallforståelse og regneferdighet 4,8 58,5 0 33,3 0 65,5 Kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn er obligatorisk for skolene. Likevel er det flere skoler som i 2011 ikke har gjennomført prøven eller at resultatene ikke er registrert. Det er ikke gitt noen opplysninger om dette i Trondheim kommunes kvalitetsmelding. Nedenfor ser vi den prosentvise andelen elever på/under bekymringsgrensen på kartleggingsprøve av regneferdighet 2. trinn. De fleste skolene har et resultat der antallet elever som presterer på eller under bekymringsgrensen er langt flere enn gjennomsnittet for Oslo kommune. 16

17 Kartlegging av regneferdighet Andel elever på/under bekymringsgrensen Oslo kommune 6,1 2. trinn Trondheim kommune 10,5 Berg skole 9,5 Bispehaugen skole 18 Bratsberg skole 7,7 Breidablikk skole 5,9 Brundalen skole 13,3 Byåsen skole 16 Charlottenlund barneskole 3 Dalgård skole 4,8 Eberg skole Flatåsen skole 3 Hallset skole 5,3 Hårstad skole 16,7 Ila skole 23,3 Kattem skole 5,1 Kolstad skole 30,6 Lade skole 12,5 Lilleby skole Nardo skole 9,3 Nidarvoll skole 6,8 Nyborg skole Nypvang skole 15 Okstad skole Ranheim skole 13 Romolslia skole 25 Rosten skole Rye skole Saupstad skole 14,8 Singsaker skole 14,3 Sjetne skole 14,6 Solbakken skole 10,5 Spongdal skole 5,9 Stabbursmoen skole 3,5 Stavset skole 6,7 Steindal skole 5,3 Strindheim skole 11,8 Tonstad skole 15,8 Utleira skole 5,4 Vikåsen skole 3,6 Åsheim barneskole 9,5 Åsvang skole 10,6 Åsveien skole 17

18 Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning 5. trinn. Det skiller hele 64,2 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 5. trinn på høyeste mestringsnivå i Åsheim, Stavset og Strindheim har størst endring på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. Bratsberg, Åsheim og Ila har størst variasjon i sine resultater over 5 år. Byåsen og Charlottenlund har minst variasjon mellom resultatene. Halvparten av skolene har resultater for 2011 som er bedre enn gjennomsnittet, resten dårligere enn snitt. Singsaker og Ila har størst nedgang i resultater på prøven i 2011 sammenliknet med gjennomsnittet. Deretter følger Brattsberg og Berg. 8 skoler har en økning på mer en 10 prosentpoeng, der Åsheim og Stavset har størst økning. Det må sies at resultatene for Tonstad er betydelig bedre dersom en ser på gjennomsnittet for de siste fem årene enn hva regneprøven for 2011 viser. 18

19 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på regning 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 15 av skolene i Trondheim har resultater bedre eller lik 30 prosent. 19

20 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning 8. trinn, for mestringsnivå 4+5. Det skiller hele 30,9 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på høyeste mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning 8. trinn mestringsnivå Birralee Int. School 78,6 Blussuvoll skole 37,3 39,8 Charlottenlund skole 35,6 31,6 Flatåsen skole 31,9 27,4 Hoeggen skole 38,3 35,2 Huseby skole 16,1 17,8 Lade skole 40,4 39,4 Markaplassen skole 37,7 33,4 Rosenborg skole 36,9 38,2 Rosten skole 47,0 35,8 Selsbakk skole 40,2 34,4 Sjetne skole 24,6 32,6 Spongdal skole 25,0 29,4 Stabbursmoen skole 29,4 35,0 Sunnland skole 34,7 43,4 Sverresborg skole 42,6 42,0 Tonstad skole 24,3 23,8 Trondheim kommune 35,8 35,4 Ugla skole 42,8 42,6 Åsheim skole 31,3 28,8 Rosten og Selsbakk har størst endring på årets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 10 andre skoler har også positive forbedring i resultatene for årets prøve sammenliknet med gjennomsnittet selv om endringene er svært små. Det er ganske stor variasjonsbredde mellom resultatene på nesten samtlige skoler. Spesielt store er variasjonene på følgende skoler (størst utslag først): Lade, Rosten, Selsbakk, Sjetne, Ugla og Åsheim. Blussuvoll og Sverresborg har minst variasjon mellom resultatene. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. Det er bare 5 skoler i Trondheim som har resultater bedre enn 40 prosent. Når vi regner med gjennomsnitt over 5 år er sannsynligheten for tilfeldige utslag utjevnet i stor grad. 20

21 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Samtidig som det avholdes nasjonale prøver på 5. trinn, arrangeres det også nasjonale prøver for elevene på 8.trinn. Fra Utdanningsdirektoratet er det mulig for den enkelte barneskole å hente ut resultatene for de elevene skolen har avgitt til ungdomstrinnet. Dermed kan man se hvordan utviklingen har vært fra 5 trinn og ut barneskolen for elevene. Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale regneprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,0 2,6 Bispehaugen skole 2,8 2,6 Bratsberg skole 2,7 2,6 Breidablikk skole 2,8 2,8 Brundalen skole 3,3 3,2 Byåsen skole 3,4 3,2 Charlottenlund skole 3,2 3,4 Eberg skole 3,4 3,4 Hallset skole 3,5 3,6 Kattem skole 2,8 2,4 Lade skole 3,3 2,8 Lilleby skole 2,9 3,0 Nardo skole 3,1 3,2 Nyborg skole 3,5 3,2 Nypvang skole 3,2 2,6 Rye skole 2,9 2,6 Singsaker skole 3,7 3,6 Solbakken skole 2,8 1,8 Steindal skole 3,4 3,6 Strindheim skole 3,2 3,2 Utleira skole 3,1 2,8 Vikåsen skole 3,4 3,0 Åsvang skole 3,5 3,6 Elever ved Vikåsen, Lade, Berg, Nypvang og Solbakken er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet, trinn. 17 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i regning. 21

22 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn sammenlignet med 9. trinn Nasjonale prøver på 9. årstrinn i regning ble avholdt for første gang høsten De nasjonale prøveresultatene på ungdomstrinnet gir, sammen med annen informasjon, mulighet til å vurdere i hvilken grad ungdomstrinnet har bidratt til å bedre elevenes kompetanse i lesing og regning i løpet av det første året på ungdomsskolen. Elevene på de to trinnene har fått samme prøve i På denne måten kan resultatene gi en indikasjon på progresjon i lese- og regneferdighet. Figuren nedenfor, med resultater fordelt på trinn og mestringsnivå for trondheimsskolen samlet, viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Det betyr at høyt presterende elever øker prestasjonene mer i løpet av et år enn lavt presterende elever. Noe som igjen betyr at forskjellen i regneprestasjoner mellom de sterkeste og de svakeste elevene øker fra 8. til 9. trinn. Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figuren under, viser at utviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. 22

23 Figuren under visen gutter på 8. trinn i regning sammenliknet med jenter på 9. trinn. 23

24 Engelsk Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn Figurene nedenfor viser andelen elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver i engelsk 5. trinn. Det ble ikke arrangert nasjonale prøver i engelsk 5. trinn i 2011, slik at grafen viser tall for 2010 og et gjennomsnitt for årene Det skiller hele 52,3 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på høyeste mestringsnivå i Åsheim og Nidarvoll har størst fremgang på fjorårets prøve sammenliknet med de fem siste årene. 11 skoler med barnetrinn har en forbedring av resultatet sammenliknet med gjennomsnittet for de 5 årene, derav 4 skoler som har en forbedring på mer en 10 prosentpoeng. Kolstad, Nidarvoll, Romolslia og Åsheim har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. Singsaker, Nardo, Sjetne og Steindal har minst variasjon mellom resultatene. De andre skolene har svært små endringer fra år til år. 24

25 I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 30 prosent av elevene på lesing 5. trinn skal havne på nivå 3. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 7 av trondheimsskolene presterer på eller over denne målsetningen. Likevel ser vi at svært mange av skolene presterer tett opp til målsetningen. 25

26 Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn Tabellen nedenfor viser prosentandelen elever på mestringsnivå 4+5 på nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, for alle skoler med andel høyere enn gjennomsnittet for trondheimsskolen. Det skiller 22,1 prosentpoeng mellom skolen med høyest og lavest andel av elevene på 8. trinn på de to høyeste mestringsnivå. Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn mestringsnivå Birralee Int. School 94,1 Blussuvoll skole 27,6 36,4 Charlottenlund skole 19,3 26,6 Flatåsen skole 24,0 21,8 Hoeggen skole 37,5 30,8 Huseby skole 23,4 19,0 Lade skole 52,2 39,6 Markaplassen skole 30,4 30,2 Rosenborg skole 44,7 41,4 Rosten skole 31,4 33,0 Selsbakk skole 47,1 31,8 Sjetne skole 27,7 29,4 Spongdal skole 33,3 25,0 Stabbursmoen skole 38,2 31,6 Sunnland skole 32,0 36,2 Sverresborg skole 35,9 37,4 Tonstad skole 35,3 26,8 Trondheim kommune 32,9 31,4 Ugla skole 33,8 32,0 Åsheim skole 23,2 23,2 Selsbakk, Lade, Tonstad og Spongdal har alle bedringer i resultatet for årets prøve sammenliknet med et gjennomsnitt for årene Selsbakk, Lade og Blussuvoll skole har størst variasjonsbredde i resultatene over 5 år. I Stavanger har de en målsetning på kommunalt nivå om at 40 prosent av elevene på 8. trinn skal havne på nivå 4+5. Alle skolene vurderer selv sine resultater opp mot denne målsetningen. 3 trondheimsskoler presterer på eller over denne målsetningen. Mange av skolene ligger likevel tett opp til målsetningen. 26

27 Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn sammenlignet med 5. trinn Tabellen nedenfor viser resultatene på den nasjonale engelskprøven på 8. trinn 2011 for de elevene som 3 år tidligere var 5. klassinger ved den respektive barneskole. For å kunne sammenlikne resultatene fra avgivende skole med ungdomsskolene må resultatene regnes om slik at også resultatene på 5. trinn tilsvarer en 5 trinns skala. Vi har ikke tilgang til andel elever på de ulike mestringsnivåene på denne prøven, slik at resultatene dessverre kun er gitt som et gjennomsnittlig mestringsnivå. Nasjonale prøver i engelsk avgivende skole 8. trinn 5. trinn Berg skole 3,0 3,0 Bispehaugen skole 3,0 3,0 Bratsberg skole 3,0 3,4 Breidablikk skole 2,6 3,4 Brundalen skole 3,1 3,2 Byåsen skole 3,4 3,4 Charlottenlund skole 2,7 2,8 Eberg skole 3,0 3,2 Hallset skole 3,4 3,6 Ila skole 3,0 3,0 Kattem skole 2,6 3,0 Lade skole 3,4 3,8 Lilleby skole 3,4 3,2 Nardo skole 2,8 3,0 Nyborg skole 3,2 2,8 Nypvang skole 3,1 2,8 Rye skole 3,0 2,6 Singsaker skole 3,8 4,0 Solbakken skole 2,4 3,0 Steindal skole 3,4 3,4 Strindheim skole 3,2 3,2 Utleira skole 3,1 2,8 Vikåsen skole 3,0 3,2 Åsvang skole 3,5 3,4 Elever ved Nyberg og Rye er blant de som opplever et løft på mellomtrinnet. 11 av 24 skoler har hatt en resultatforbedring, eller oppnådd samme resultat, på mellomtrinnet i regning. 27

28 Resultater mot levekårsindeks Nasjonale prøver for alle skoler Levekårsindeks Levekårsindeks går fra 1 4, der 1 er best. Bystyresak Endringer i budsjettfordelingsmodellen for grunnskolen beskriver hvilke levekårskriterier som ligger til grunn for fordeling av midler til sosial utjevning. Antall arbeidsledige med barn, antall med inntekt under 3G med barn, samt antall mødre med kun grunnskoleutdanning/ingen utdanning oppgitt med barn, blir tatt hensyn til i lavinntektsindeksen. Utflyttingsindeksen er en indikator for et lite stabilt nærmiljø med særlige problemer knyttet til for eksempel kriminalitet, rusmisbruk og lignende faktorer. Når man vurderer skolenes resultater, ser man at resultatene på de enkelte skolene fortsatt varierer fra år til år. Ved enkelte skoler er denne variasjonen stor. Likevel ser det ut til å være et mønster der de skolene som tildeles midler ut fra elevenes sosioøkonomiske bakgrunn er overrepresentert i bunnen av rangering en, mens skoler med elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn, er overrepresentert i toppen av rangeringen. Enkelte skoler over-/ underpresterer i forhold til sosioøkonomisk bakgrunn som kriterium. 28

29 Kilder Bonesrønning, H., Vaag Iversen, J. M., Pettersen, I. (2010). Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet - Med spesielt fokus på økt bruk av spesialundervisning. SØF -rapport nr. 07/10 Trondheim kommunes kvalitetsmelding for grunnskolen Alseth, B., Throndsen, I., Turmo, A. (2009). Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet for 2. årstrinn og Vg1. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling - Universitetet i Oslo Wiborg, Ø., Arnesen, C. Å., Grøgaard, J. B., Støren, L. A., Opheim, V. (2011). Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Nordisk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) rapport 35/2011. Hægeland, T., Kirkebøen,T. L., Bratsberg, B., Raaum, O. (2011). Value added-indikatorer Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler? Statistisk sentralbyrå rapport 42/2011. Offentliggjøringen av resultater fra de nasjonale prøvene for den enkelte skole skal, som tidligere, utøves i tråd med alminnelige personvernhensyn. Derfor vil det i denne meldingen ikke fremkomme resultater som kan spores tilbake til enkeltelever. Datatilfanget som vi presenterer i denne rapporten, har vi mottatt fra rådmannen for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, etter begjæring om innsyn i henhold til offentlighetsloven. 29