B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m. R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r

Transkript

1 B a r n e h a g e b e h o v e t i T r o n d h e i m R a p p o r t f r a u n d e r s ø k e l s e i o k t o b e r

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim kommune, avd. oppvekst og utdanning Oppdragsnavn: Undersøkelse om barnehagebehovet i Trondheim kommune Oppdragsnr: Rapportnavn: Rapport fra behovsundersøkelsen oktober 2005 Versjon: 1 Arkiv (filnavn): Barnehagebehov sluttrapport 17-nov-05 Oppdragsleder: Kari Skogstad Norddal Forfattere: Yngve K. Frøyen Signatur: Dato: 17. november 2005 Kvalitetskontroll Utført av: Kari Skogstad Norddal Dato: 16. november 2005 Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

3 Forord Dette notatet er utarbeidet ved Asplan Viak Trondheim, på oppdrag fra Trondheim kommune avd. oppvekst og utdanning. Spørreundersøkelsen som analysen bygger på er gjennomført av Norfakta Markedsanalyse a.s. i oktober Prosjektleder hos Asplan Viak har vært Kari Skogstad Norddal, mens Yngve K. Frøyen har ført notatet i pennen. Oppdragsgivers representant har vært Vidar Kvamstad ved rådmannens fagstab. Trondheim 17. november Innholdsfortegnelse 2.1 Utvalget Litt om representativiteten Samlet oversikt over det oppgitte behovet Behovstall i forhold til opptaksområder i byen Andre trekk ved behovet 9 Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

4 1 Innledning Situasjonen i barnehagesektoren for de fleste kommuner er at tilbudet nå har et omfang som nærmer seg full behovsdekning, i tråd med, men ikke nødvendigvis i samme tempo som de uttalte politiske målsettingene. Mange kommuner ser nødvendigheten av å legge økt kunnskap om behovet til grunn for sine planer om utbygging. Selv om målet er å dekke behovet fullt ut, er det likevel liten grunn til å overoppfylle målsettingen. Det ligger ingen økonomiske fordeler i å ha vesentlig overkapasitet, snarere kan det gi dårlig ressursutnytting og økonomisk ineffektivitet. Parallelt med en intensivert utbygging skjer det også endringer i viktige forutsetninger, som vi må anta har innvirkning på det manifesterte behovet. Særlig gjelder det prisutviklingen, der det nå ligger til grunn en politisk fastlagt maksimal prisramme. Kontantstøtteordningen står også under diskusjon, og den nye regjeringen har allerede foreslått nivåreduksjon i den. Denne undersøkelsen har derfor som formål å forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikere og administrasjon i Trondheim kommune før de siste utbyggingsvedtakene gjøres, og settes ut i livet. 2 Om metode og utvalg 2.1 Utvalget Behovssituasjonen er studert ved hjelp av en spørreundersøkelse rettet mot husstander med barn i aldersgruppen 0-4 år, altså de som høsten 2006 vil utgjøre årskullene som har behov for barnehage. Man har også tatt med husstander som venter barn i løpet av 2005, slik at utvalget i størst mulig grad skal samsvare med det faktiske befolkningsunderlaget målt i form av årskull. Spørreundersøkelsen er foretatt på et tilfeldig trukket utvalg husstander, og gjennomført som telefonintervju. Det materialet som inngår i undersøkelsen omfatter 1500 husstander med 1853 barn, d.v.s. noe i overkant av 18 % av barna i de aktuelle årskullene. De spørsmålene som er stilt om framtidig barnehagebehov i undersøkelsen presiserer at dette er under en forutsetning om en maksimalpris på 2250 kroner for en heldagsplass. Det betyr at behovstallene som dannes på grunnlag av undersøkelsen både tar opp i seg endringer i behovet på grunn av økt utbud av plasser ( tilbudet skaper sin egen etterspørsel ), og eventuelle utslag på grunn av endret pris ( priselastisitet ). 2.2 Litt om representativiteten I denne rapporten er det bare gjort begrensede vurderinger omkring undersøkelsens representativitet, og i hvilken grad tallene gir et riktig bilde av faktisk behov. Det er imidlertid flere faktorer som kan gi utslag i forhold til dette, og som vi bør ta i betraktning: Undersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, basert på tilfeldig uttrekk, og gjennomført v.h.a. telefonintervju. Dersom tilgjengeligheten til telefon ikke er lik for alle segmenter i befolkningen kan det introduseres skjevheter i materialet, særlig hvis det samtidig er sammenheng mellom telefontilgjengelighet og faktorer som avgjør barnehagebehovet. Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

5 Det kan f. eks være systematiske forskjeller mht dekningen av fasttelefoner, og om mobiltelefoner er registrert på riktig navn/adresse. Vi kjenner ikke til om svarprosenten har variert mellom ulike segmenter av befolkningen, om den f.eks. er lavere for innvandrerdelen av befolkningen, eller om den varierer med sosioøkonomiske faktorer. Det vil i tilfelle gi seg utslag i variasjoner som er synlige fra bydel til bydel. Vi vet heller ikke om dagens situasjon mht tilsynsordning spiller en rolle for tilbøyeligheten til å svare. Utvalget som har svart utgjør 1853 barn i fødselskullene , og inkluderer også forventet fødte (dersom den intervjuede familien venter barn i løpet av 2005). Ettersom det ikke finnes tilgjengelige folketallsdata etter , er utvalget sammenholdt med tilsvarende aldersklasser i Ved årsskiftet utgjorde disse barn. Andelen som avslo å svare på undersøkelsen utgjorde 695 husstander, eller ca 30% av de som ble oppringt og hadde barn. Dette er en lav avslagsprosent til å være et telefonintervju, og det så ikke ut til (ref. Norfakta) å være vesentlige geografiske skjevheter i gruppen av nektere. Fordeler vi barna i undersøkelsen geografisk på skolekrets eller opptaksområde vil vi se at det finnes enkelte skjevheter i materialet som kan indikere at noen av faktorene nevnt over slår inn. Figuren nedenfor illustrerer dette. Vi har her anvendt en indeks som forteller hvor stor andel av barnekullene som har kommet med i hvert opptaksområde. Verdien 1,00 tilsvarer at andelen barn i utvalget er lik gjennomsnittlig andel for hele kommunen. En verdi lavere enn 1,00 betyr at færre barn enn gjennomsnittet er kommet med i utvalget. Jo større differansen er til 1,00, jo større er avviket i forhold til gjennomsnittet. Hele Trondheim Spongdal, Rye og Nypvang Breidablikk, Åsheim, Stabbursmoen og Kattem Sjetne, Okstad, Tonstad og Hårstad Romulslia, Flatåsen, Kolstad og Saupstad Byåsen, Hallset, Stavset og Dalgård Ila, Åsveien og Nyborg Bratsberg, Utleira og Steindal Nidarvoll og Nardo Vikåsen, Solbakken og Åsvang Ranheim, Charlottenlund og Brundalen Strindheim, Berg og Eberg Lilleby og Lade Kalvskinnet, Singsaker og Bispehaugen - 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 Figur 1: Andel av barnekullene 0-5 år som deltar i utvalget. Opptaksområder sammenholdt med Trondheim totalt Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

6 Opptaksområder er en geografisk inndeling som anvendes for barnehagesektoren. De er satt sammen av 2-4 skolekretser, og innenfor disse regionene samarbeider alle barnehagene om opptaket. Det er særlig i opptaksområdene Romulslia, Flatåsen, Saupstad og Kolstad, og Lilleby og Lade, at andelen er lav. Ser vi på detaljene bak opptaksområdene er det Lilleby og Saupstad som trekker ned i sterk grad. For Saupstad skolekrets er indeksen bare 0,31. Det betyr at utvalgsprosenten her bare er ca 1/3 av gjennomsnittet for hele byen. Også skolekretsene Kolstad, Hallset, Utleira og Eberg ligger forholdsvis langt under snittet, mens Berg, Breidablikk, Dalgård, Singsaker og Åsveien ligger høyest på den andre enden av skalaen. Denne sammensetningen gir grunn til å anta at det kan eksistere en sammenheng mellom utvalgsandelen og sosioøkonomiske faktorer. Imidlertid er utvalgsstørrelsene små på skolekretsnivå, og dette gjør tallene følsomme for tilfeldige utslag (statistisk usikkerhet). I denne omgang skal vi ikke forsøke å fortolke disse funnene ytterligere, men man bør være oppmerksom på dem i fortsettelsen. 3 Tilsynsordning i dagens situasjon I undersøkelsen er det spurt om hvilken tilsynsordning som benyttes for barna i dag. Dette har vi også sammenholdt med hva som er de sist registrerte tallene for kommunen, årsmeldingsrapportene pr. 15. desember Vi har valgt å ikke sammenligne med den periodiske rapporten til Barne- og familiedepartementet (BFD) pr. 20. september 2005, fordi denne er beheftet med større usikkerhet, og heller ikke har noen geografisk fordeling. Tabell 1: Spørreundersøkelsen: Hvilken tilsynsordning benyttes i dag? Tilsynsordning Småbarn 1-2 år (n=676) Store barn 3-5 år (n=1177) Totalt (n=1853) Passer barnet selv 58 % 8 % 26 % Benytter barnehage 20 % 75 % 55 % Benytter familiebarnehage Benytter annen tilsynsordning 6 % 8 % 7 % 13 % 9 % 11 % Gravid, skal føde i % 1 % Dersom vi slår sammen barn i barnehage og familiebarnehage, kan resultatene over sammenholdes med den offisielle rapporterte statistikken, noe som er gjort i den etterfølgende tabellen. Her har vi måttet ta 2005-årskullet ut av tallene fra spørreundersøkelsen, fordi dette er barn som i dagens situasjon er 0-åringer og derfor ikke har plass. Det er først fra neste år de vil inngå i grunnlaget for beregnet dekningsgrad. Likeens finnes ikke årskullet som er 5-åringer i 2005 i spørreundersøkelsen, rett og slett fordi de ikke inngår i barnehagebehovet til neste år. Tar vi hensyn til det når vi ser på hva som er dagens situasjon, får vi følgende bilde: Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

7 Tabell 2: Andel barn i barnehage (inkl. familiebarnehage), spørreundersøkelsen mot faktisk situasjon. Aldersgruppe Spørreundersøkelsen oktober 2005 Rapportering år 58,9 % 54,2 % 3-4 (3-5) år 88,1 % 90,6 % 1-4 (1-5) år 73,7 % 76,2 % Det framgår at det er relativt godt samsvar mellom dekningen i utvalget og den faktiske barnehagedekningen. En noe lavere andel for barn over 3 år henger sannsynligvis sammen med at det eldste årskullet (som vanligvis har høyest dekningsgrad) ikke er med i utvalget, mens den tilsvarende litt høyere andelen for barn under 3 år likeens kan henge sammen med at undersøkelsen er foretatt sent på året; dermed vil flere av 1-2-åringskullet etter hvert ha fått plass, både pga utbygging og fordi de overtar noen av de ledigstilte plassene etter de eldste som begynner på skolen i august. Begge disse forskjellene ligger også innenfor feilmarginene som er til stede ved en utvalgsundersøkelse av dette omfanget. Byen sett under ett ser det derfor ut til at utvalget i undersøkelsen gir et representativt bilde av dagens barnehagedekning. Når det gjelder fordelingen av dagens barnehagedekning på opptaksområder gir ikke spørreundersøkelsen tilleggsinformasjon i forhold til eksisterende statistikk på kretsnivå. Det er dessuten vanskelig å sammenholde de to kildene direkte for å kontrollere representativiteten i fordelingen, fordi eksisterende barnehagestatistikk på nåværende tidspunkt ikke har fanget opp endringene etter høstens opptak. Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

8 4 Behov for barnehage 4.1 Samlet oversikt over det oppgitte behovet Sett under ett oppgir husstandene følgende behov for barnehage fra høsten 2006, fordelt på alderstrinn (der barn født i 2005 utgjør 1-åringer i tabellen): Tabell 3: Samlet behov for tilsyn fra høsten 2006, fordelt på alderstrinn Ønsket tilsynsordning Har plass fra før, kommer til å bruke den Har plass fra før, ønsker et annet tilbud (sted eller type) Har ikke plass, men ønsker tilbud Vil være hjemme med barnet Vil benytte annen ordning enn barnehage 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år I alt 2 % 39 % 57 % 73 % 84 % 53 % 0 % 13 % 15 % 15 % 9 % 11 % 82 % 41 % 25 % 9 % 4 % 30 % 11 % 4 % 2 % 2 % 2 % 4 % 3 % 3 % 1 % 1 % 1 % 2 % Vet ikke 2 % 1 % 0 % 1 % 0 % 1 % I alt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Sum andel med behov 84 % 93 % 97 % 97 % 97 % 93 % Dersom vi akkumulerer disse tallene til Små barn (1-2-åringer) og Store barn (3-5- åringer), får vi følgende tabell: Tabell 4: Samlet behov for tilsyn fra høsten 2006, fordelt på små/store barn Små barn Store barn Ønsket tilsynsordning 1-2 år 3-5 år Har plass fra før, kommer til å bruke denne 22 % 71 % 53 % Har plass fra før, ønsker et annet tilbud (sted eller type) I alt 7 % 13 % 11 % Har ikke plass, men ønsker tilbud 59 % 12 % 30 % Vil være hjemme med barnet 7 % 2 % 4 % Vil benytte annen ordning enn barnehage 3 % 1 % 2 % Vet ikke 1 % 0 % 1 % I alt 100 % 100 % 100 % Sum andel med behov 89 % 97 % 93 % Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

9 Vi ser at andelen som oppgir et barnehagebehov er høy, og at det ikke er spesielt stor forskjell mellom de minste og de største barna. Det siste er en tendens som skiller seg noe ut fra tidligere observasjoner om behovet. Dersom vi for eksempel sammenligner med behovsundersøkelsen som ble gjort i 1999, eller med behovstallene som kunne avledes fra opptaket og ventelistene høsten 2005, så viste begge disse en differanse mellom behovet for små og store barn på ca 20 prosentpoeng. I den foreliggende undersøkelsen er differansen bare 8 prosentpoeng, og de absolutte behovstallene er også høyere denne gangen (se tabellen under). Det må også påpekes at svært få setter andre tilsynsordninger enn barnehage som primært ønske. Dette gjelder særlig blant de som har barn i aldersgruppen 3-5 år. Dette er trolig uttrykk for at barnehagetilbudet både oppfattes som allment tilgjengelig for denne aldersgruppen, og som et kvalitetsmessig høygradig tilbud sammenlignet med alle andre alternativer. Til tross for at det tilgjengelige tilbudet er langt mer begrenset for de som er under tre år, og til tross for kontantstøtteordningen er det likevel bare 3 % som spesifikt ønsker annen tilsynsordning enn barnehage. Tabell 5: Utviklingen av behovstallene hentet fra ulike undersøkelser Behovsundersøkelsen 1999 Barnehagedekning Avledet fra opptak og ventelister høsten 2005 Behovsundersøkelsen år 70 % 54 % 75 % 89 % 3-5 år 90 % 91 % 96 % 97 % I alt 82 % 76 % 88 % 94 % Et trekk som skiller den nye undersøkelsen vesentlig fra de andre er at det denne gangen er innhentet data om behovet under en eksplisitt forutsetning om prisnedgang. Det betyr at behovsendringen (les: etterspørselsendringen) også sannsynligvis påvirkes av en priselastisitet. For de eldste barna er dekningen allerede så høy at en prisnedgang bare vil ha marginal virkning på totaltallene det er rett og slett ikke så mange barn igjen som kan søke mot barnehage. Til forskjell fra dette er det fortsatt flere blant de yngste som hører til i potensiell søkergruppe, og her betyr lavere pris at differansen til (og dermed effekten av) kontantstøtten blir mindre. Disse forutsetningene kan antakelig forklare noe av den påtakelig sterke veksten i oppgitt behov, men ut over dette er det velkjent at et økt tilbud også skaper en etterspørsel som ikke tidligere var til stede eller synlig. Når det gjelder barnehagebehovet kan årsaken til dette fenomenet ligge på flere plan, f. eks: når tilbudet øker utløses en etterspørsel fordi flere ser at det er vits i å søke. Eller: etter hvert som flere oppnår plass vil de trekke andre med seg: man vil ønske plass for søsken eller lekekamerater rett og slett fordi det ellers ikke vil være noen andre å leke med i nærheten. 4.2 Behovstall i forhold til opptaksområder i byen Følgende tabell viser hvordan det uttalte barnehagebehovet varierer mellom opptaksområdene: Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

10 Tabell 6: Barnehagebehov (%) fra høsten 2006, i forhold til aldersgruppe og opptaksområder Småbarn 1-2 Store barn 3-5 I alt Kalvskinnet, Singsaker og Bispehaugen Lilleby og Lade Strindheim, Berg og Eberg Ranheim, Charlottenlund og Brundalen Vikåsen, Solbakken og Åsvang Nidarvoll og Nardo Bratsberg, Utleira og Steindal Ila, Åsveien og Nyborg Byåsen, Hallset, Stavset og Dalgård Romulslia, Flatåsen, Kolstad og Saupstad Sjetne, Okstad, Tonstad og Hårstad Breidablikk, Åsheim, Stabbursmoen, Kattem Spongdal, Rye og Nypvang Total I alle disse områdene er det med ett unntak (Breidablikk, Åsheim, Stabbursmoen og Kattem) registrert høyere barnehagebehov i undersøkelsen enn hva som kunne avledes av høstens søknadsmasse og ventelister for byen samlet. Variasjonene er ellers relativt små mellom bydelene. Bare i to opptaksområder er det lavere behovsandel enn 95% for store barn, og bare i tre områder er andelen lavere enn 84% for småbarn. Det er noen trekk ved denne fordelingen som indikerer at variasjonene kanskje kan tilskrives sosioøkonomiske variable (som ikke inngår i undersøkelsen). 4.3 Andre trekk ved behovet I de følgende tabellene skal vi se på noen trekk ved strukturen i barnehagebehovet som avdekkes av undersøkelsen. Dette er faktorer som bør tas hensyn til når utbygging skal planlegges og lokaliseres, men i denne rapporten har vi bare presentert funnene på et relativt grovt nivå og kommentert dem meget kortfattet. Ønsket barnehagetype De som har behov for barnehage har også signalisert hvilke type barnehage de ønsker for sine barn: Tabell 7: Ønsket barnehagetype Type barnehage Småbarn 1-2 Store barn 3-5 I alt Ordinær barnehage 78 % 82 % 80 % Familiebarnehage 8 % 4 % 5 % Annen type (ikke spesifisert) 10% 12% 11% Vet ikke 4 % 3% 3 % Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

11 Ønsket barnehagetype er i hovedsak ordinær barnehage. Rundt 8% av småbarna og 4% av de større barna ønsker familiebarnehage, dette er så vidt færre enn i dagens situasjon. Rundt % ønsker en annen type barnehage, men hva slags type er ikke spesifisert i undersøkelsen. Det vil kreve videre kartlegging å si noe om dette, f.eks. gjennom en brukerundersøkelse. Ønske om hel plass/deltidsplass Husstander med barnehagebehov har også angitt i hvilken grad de har ønske om heltids eller deltidsplasser: Tabell 8: Ønsket oppholdstid/hel- eller delt plass Plasstype Småbarn 1-2 Store barn 3-5 I alt Heltid (hel dag 5 dager i uken) 83 % 87 % 86 % Deltid (mindre enn 5 hele dager pr uke) 16 % 12 % 13 % Vet ikke 1 % 1% 1 % Et meget stort flertall ønsker heltidsplass. Det er ikke vesentlig forskjell på små og store barn her, i hvert fall ligger forskjellen innenfor usikkerhetsmarginene. Går vi bak tallene finner vi en viss geografisk variasjon. Dagens situasjon er 76% barn på heltidsplass, d.v.s. med over 41 t/uke. Det betyr at behovstallene tilsier fortsatt vridning i retning av høyere oppholdstid. Ønsket lokalisering De som har tilkjennegitt et barnehagebehov har også blitt spurt om hva som er foretrukket lokalisering av plassene. Følgende tabell viser fordelingen: Tabell 9: Ønsket lokalisering i forhold til hjem/arbeidsplass/annet Lokalisering i Småbarn 1-2 Store barn 3-5 I alt Eget nærområde, nær egen bolig 89 % 85 % 86 % Annet område pga gunstig transportløsning 1 % 2 % 2 % Annet område pga ønske om annen barnehagetype 2 % 3% 3% Annet område i nærheten av fars/mors arbeidsplass 7 % 7 % 7 % Annet 2 % 2 % 2 % Vet ikke/ubesvart 1 % 1 % Ønsket om lokalisering er som vi ser stort sett knyttet til bostedsområde (86%). Bare ytterst få ytrer ønske om annen lokalisering fordi de søker mot andre typer tilbud enn de som er tilgjengelige i nærmiljøet. Lokalisering i forhold til foreldres arbeidssted er nest viktigste lokaliseringsfaktor, men dette utgjør bare 7% av barna. Blant de relativt få som ønsker en annen lokalisering ser det ut til å være en viss overvekt av preferanse mot sentrumsområdene og Strinda. Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober

12 5 Hva betyr behovstallene for utbyggingsbehovet? En fullstendig analyse av utbyggingsbehovet basert på undersøkelsen og andre tilgjengelige data om barnehagetilbudet i kommunen, vil kreve en grundigere gjennomgang enn hva tid og plass tillater i denne rapporten. Vi skal derfor nøye oss med å gjøre en kortfattet foreløpig vurdering for kommunen totalt sett, der det ikke blir beregnet detaljert hva utbyggingsbehovet blir i hvert opptaksområde. Behovstallene er høye, men som vi har sett relativt stabile fra bydel til bydel, med noen få unntak. Disse unntakene kan kanskje ha å gjøre med høyere andel bosatte med innvandrerbakgrunn, og høyere andel spredt bosatte. De foreløpige observasjonene fra forrige kapittel tilsier at det blant befolkningen ikke framkommer behov som medfører dramatiske strukturelle endringer i tilbudet det er først og fremst tale om en tilvekst i volumet. Det ser også ut til å framkomme en viss dreining i retning av behov for flere heltidsplasser dersom de uttalte behovstallene skal legges til grunn uten videre. Det er grunn til å bruke rådata fra behovsundersøkelsen med stor forsiktighet, fordi det ikke er gjort forsøk på å korrigere for usikkerheter eller faktorer som kan spille en rolle for hvorvidt et uttalt behov faktisk vil manifestere seg i en reell etterspørsel. Det er grunn til å påpeke at det er den faktiske etterspørselen som kommer til syne gjennom søknadsprosessen, og de som takker ja til plass, som til syvende og sist er det dimensjonerende grunnlaget for utbyggingsbehov. Dette tatt i betraktning, er det likevel ingen grunn til å legge skjul på at behovsundersøkelsen gir en sterk indikasjon om at det fremdeles gjenstår en substansiell underdekning i sektoren, og at en intensivert innsats vil være nødvendig for å nå de politiske dekningsmålene. Slik resultatet av undersøkelsen framstår vil det primært være nødvendig å tilføre flere heltidsplasser for de yngste barna, mens det ser ut til å være tilnærmet balanse mellom tilbud og etterspørsel etter deltidsplasser, her vil det først og fremst være tale om å flytte en del av plassene over til å bli småbarnstilbud. Asplan Viak Barnehagebehovet i Trondheim rapport fra undersøkelse i oktober