BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL

Transkript

1 BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling Innledning Formålet med dette notatet er å belyse sentrale sammenhenger mellom bolig- og befolkningsutvikling og gi kunnskaper om hvordan befolkningsutviklingen, og spesielt innslaget av barn, kan påvirkes gjennom boligtypesammensetning og tetthet i nye boligområder. Notatet er utarbeidet i forbindelse med planprosessen for klimanøytral bydel på Brøset og er en revidert utgave av notatet med samme navn fra Det henvises til dette for mer detaljert tabellmateriale og dokumentasjon. I første kapittel presenteres hovedtall for Trondheim og geografiske variasjoner. I andre kapittel belyses sammenhengene mellom boligstruktur, boligtetthet og barnetall. 1 Boligstruktur, befolkningstetthet og barnetall. Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 1/14

2 1. Bolig- og befolkningstetthet i grunnkretser Hovedtall for Trondheim Tabellen nedenfor viser samlet befolknings- og boligtall for hele kommunen og sum for de 325 grunnkretsene som inngår i tettstedsområdet. Det er gjennomsnittsverdiene for disse grunnkretsene som danner utgangspunkt for beskrivelse av geografiske variasjoner. Tabell 1: Hovedtall for Trondheim Hele kommunen Antall per bolig Antall grunnkretser 434 Antall boliger Folkemengden i alt , år , år ,23 Utvalgte grunnkretser i tettstedsområdet Antall per bolig per daa u/grønnstruktur per daa m/grønnstruktur Antall grunnkretser 325 Antall boliger ,28 1,85 Folkemengden i alt ,89 4,32 3, år ,12 0,27 0, år ,22 0,51 0,41 Geografiske variasjoner I det følgende presenteres kartillustrasjoner for de utvalgte grunnkretser i tettstedsområdet. I alle kartene er det benyttet samme fargeskala, hvor kategoriene representerer prosentintervall i forhold til gjennomsnittet. Blå farger representerer verdier under gjennomsnittet. Røde farger (oransje/rød/brun) representerer verdier over gjennomsnittet. De fargede områdene i grunnkretsene omfatter arealbrukskategoriene eksisterende by- og tettbebyggelse i kommuneplanens arealdel, innenfor SSBs tettstedsavgrensning for Grunnkretser med færre enn 20 boliger er utelatt fra illustrasjonene. I presentasjonen av tetthet på grunnkretsnivå (boliger per dekar og personer per dekar) benyttes arealbegrepet uten grønnstruktur. Grønnstrukturen i kommuneplanens arealdel er vanligvis større arealer som kan være tilgjengelig for flere enn de som bor i den enkelte grunnkrets. Det kan derfor være misvisende å inkludere grønnstruktur i tetthetsberegningene uten videre. Dersom grønnstruktur skal inkluderes må det tas hensyn til samlet mengde grønnstruktur innenfor større geografiske område (for eksempel skolekrets). Dette er foreløpig ikke gjort. Brøsetområdet er markert med en svart sirkel i kartene. Siden det ikke er boliger i denne grunnkretsen i dag har det ikke blitt beregnet verdier for dette området i kartene _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 2/14

3 Antall boliger per dekar Kartet nedenfor viser antall boliger per dekar by- og tettbebyggelse (uten grønnstruktur) i grunnkretser. Boliger per dekar er et vanlig mål på boligtetthet og kartet viser betydelig variasjon mellom ulike områder. Noe av variasjonen vil utlignes dersom man tar hensyn til grønnstruktur i beregningene. Den høyeste boligtettheten etter denne målemetoden finnes i og nær Midtbyen samt i noen studentbyområder. I andre deler av byen er det forholdsvis jevn boligtetthet. Enkelte grunnkretser skiller seg ut med langt lavere tetthet enn i omkringliggende områder. I mange tilfeller gjelder dette områder med betydelig innslag av annen type bebyggelse/arealbruk enn bolig. Gjennomsnitt: 2,28 boliger per dekar _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 3/14

4 Antall personer per bolig Personer per bolig i grunnkretsene tilsvarer i utgangspunktet gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i boligene i hver grunnkrets. Men folketallet som er benyttet her er registrert befolkning per , mens boligtallet omfatter samtlige boliger som var registrert i kommunens GAB-register ved årsskiftet. I de mest sentrale delene av byen samt i studentboligområder er en betydelig del av boligmassen bebodd av personer som ikke er folkeregistrert i Trondheim. Antall personer per bolig slik det er framstilt her vil derfor framstå som noe lavere enn det reelt sett er i disse områdene. Den reelle geografiske variasjonen i husholdningsstørrelse er derfor noe mindre enn det kartet nedenfor indikerer. Hovedtrekkene i mønsteret vil likevel ikke påvirkes av dette: Småhusdominerte områder i ytre bydeler har høyere husholdningsstørrelse enn gjennomsnittet, mens sentrumsområdene og studentboligområder, sammen med områder med stort innslag av blokkbebyggelse ligger lavere enn gjennomsnittet. For øvrig er det kun moderate variasjoner mellom de ulike bydelene. Gjennomsnitt: 1,89 personer per bolig _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 4/14

5 Barn 1-5 år per bolig Antall barn per bolig gir et godt bilde på innslaget av barn i husholdningene i ulike områder. De fleste barn er folkeregistrert på den adressen de faktisk bor, og dette målet vil derfor i liten grad være berørt av uregistrert befolkning (jfr. avsnittet over om personer per bolig). Variasjonen i antall barn per bolig kan skyldes flere faktorer: Beliggenhet, utbyggingsperiode, boligtype, boligstørrelse, tetthet m.m. Kartet nedenfor viser stor variasjon innslaget av barnehagebarn (1-5 år) mellom ulike deler av byen. De høyeste tallene finner man særlig i nylig utbygde områder med stort innslag av familieboliger. Sentrumsområdet sammen med studentboligområdene skiller seg ut med lavest innslag av barn i denne aldersgruppa. Det er også store områder med lavere andel barnehagebarn enn gjennomsnittet i flere bydeler utenfor sentrum/studentboligområder. Disse variasjonene kan i noen grad forklares med variasjoner i boligstruktur, men en like viktig forklaring kan finnes i utbyggingshistorien: Nyutbygde områder har størst innslag av barn. For områder med eldre bebyggelse faller barnetallet, inntil nye generasjoner barnefamilier overtar. Gjennomsnitt: 0,12 barn 1-5 år per bolig _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 5/14

6 Barn 6-15 år per bolig De fleste barnefamilier velger å unngå å flytte i den fasen barna går på skolen. Innslaget av barn i grunnskolealder (6-15 år) kan derfor forteller noe om fordelingen av den stabile barnefamiliebosettingen i byen. Antall barn per bolig viser store områder med forholdsvis lave tall. Dette omfatter særlig sentrumsområdene og studentboligområder. Men det er også forholdsvis lav barneandel i mange grunnkretser i sentrumsnære områder. De høyeste barnetallene finner man i ytterområdene, særlig i grunnkretser der det ble bygd mange nye familieboliger noen år tilbake i tid. Gjennomsnitt: 0,22 barn 6-15 år per bolig _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 6/14

7 Personer per dekar Antall personer per dekar kan være et godt mål på reell befolkningstetthet ved at det tar opp i seg både variasjonene i boligtetthet (boliger per dekar) og husholdningsstørrelse (personer per bolig). For noen områder kan disse tallene imidlertid være misvisende ved at uregistrert befolkning ikke inngår og ved at arealbruken ikke er like enhetlig i alle grunnkretser. Begge disse faktorene er med på å trekke ned tetthetstallene for enkelte områder. Dette gjelder særlig sentrumsområdet og studentboligområder samt enkelte grunnkretser med stort innslag av annen type bebyggelse/arealbruk enn bolig. Personer per dekar slik det er framstilt her gir likevel en god illustrasjon på variasjoner i befolkningstetthet. De tettest bebodde områdene etter denne målemetoden finner man i deler av sentrumsområdet samt noen enkeltkretser. Deler av den nyere bebyggelsen skiller seg også ut med forholdsvis høye tall (for eksempel Åsheim-Høiset, sørøst for Brøset). Store områder av byen framstår med lavere persontetthet enn gjennomsnittet. Dette gjelder særlig områder dominert av tradisjonell småhusbebyggelse. Gjennomsnitt: 4,32 personer per dekar _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 7/14

8 Skolekretsfordeling Tabellen på neste side viser betydelig variasjon i boligtypefordelingen mellom barneskolekretsene (per 2009). Dette reflekteres i en tilsvarende stor variasjon i antall personer per bolig og i innslaget av barn (barn per bolig). Siden uregistrert befolkning ikke inngår i befolkningstallene vil det reelle antallet personer per bolig være høyere enn det som er beregnet her i sentrumskretsene (Ila, Kalvskinnet, Bispehaugen, Singsaker, Berg og Lilleby) og kretser med mange studentboliger (Strindheim, Eberg, Åsvang, Steindal). Det er også stor variasjon i gjennomsnittlig boligstørrelse mellom kretsene, fra 87 m 2 (Lilleby) til 179 m 2 (Spongdal). Dersom man ser bort fra sentrumskretsene og kretser med mange studentboliger er variasjonen betydelig mindre når det gjelder bruksareal per person. De aller fleste ligger mellom 50 og 60 m 2 i gjennomsnitt. Barneskolekretser i Trondheim per _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 8/14

9 Folkemengden i alt Barn 1-5 år Barn 6-15 år Boliger i alt Enebolig Vertikaldelt småhus Horisontaldelt småhus Blokk 3-4 etasjer Blokk 5 etasjer + Annet I alt 1-5 år per bolig 6-15 år per bolig Bruksareal per bolig Bruksareal per person Tabell 2: Folkemengden etter tilnærmet barneskolekrets. Antall boliger og bruksareal bolig etter bygningstype og barneskolekrets Folkemengde Antall boliger Personer per bolig Barneskolekretser Ila ,72 0,10 0, Kalvskinnet ,14 0,03 0, Bispehaugen ,36 0,06 0, Lilleby ,28 0,05 0, Singsaker ,45 0,08 0, Lade ,79 0,12 0, Ranheim ,34 0,20 0, Strindheim ,99 0,13 0, Charlottenlund ,37 0,20 0, Brundalen ,00 0,16 0, Vikåsen ,88 0,22 0, Solbakken ,01 0,20 0, Åsvang ,79 0,10 0, Berg ,76 0,12 0, Eberg/Moholt ,27 0,08 0, Bratsberg ,06 0,26 0, Nidarvoll ,13 0,13 0, Nardo ,76 0,11 0, Utleira ,21 0,15 0, Steindal ,50 0,08 0, Byåsen ,23 0,16 0, Åsveien ,15 0,15 0, Nyborg ,67 0,09 0, Hallset ,00 0,13 0, Stavset ,80 0,24 0, Dalgård ,37 0,15 0, Breidablikk ,47 0,14 0, Sjetne ,57 0,17 0, Tonstad ,45 0,18 0, Okstad ,84 0,28 0, Hårstad ,09 0,28 0, Åsheim ,73 0,18 0, Kolstad ,09 0,12 0, Romulslia ,01 0,16 0, Saupstad ,06 0,14 0, Stabbursmoen ,24 0,13 0, Flatåsen ,43 0,19 0, Kattem ,36 0,17 0, Spongdal ,07 0,22 0, Rye ,91 0,16 0, Nypvang ,73 0,24 0, Sum ,93 0,13 0, Tabell 1 og 2 er basert på ulike datasett. Dette gjør at folketall, boligtall og beregnet personer per bolig vil avvike noe i sum. De to datasettene er beskrevet nærmere i vedlegget til notatet Boligstruktur, befolkningstetthet og barnetall. Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 9/14

10 2. Sammenhenger mellom boligstruktur, befolkningstetthet og barnetall Boligtetthet og barnetall De foregående kartillustrasjonene viser betydelig geografisk variasjon i innsalget av barn i befolkningen. Variasjonen kan ha mange og sammensatte forklaringer som boligtype, boligstørrelse, utbyggingsperiode, lokalisering og boligtetthet. Figuren nedenfor viser forholdet mellom boligtetthet (boliger per dekar) og barn per bolig. Det synes å være er en klar sammenheng mellom boligtetthet og barnetall. I intervallene 0-1 t.o.m. 4-5 boliger per dekar reduseres barn per bolig i begge aldersgrupper med økende boligtetthet. For grunnkretser med mer enn 5 boliger per dekar ser det imidlertid ut til at økt tetthet ikke påvirker barnetallet ytterligere. Selv om materialet indikerer en tydelig sammenheng mellom boligtetthet og barnetall, viser også tallene betydelig variasjon med både minimums- og maksimumsverdier langt unna gjennomsnittsverdiene som er vist i figuren. Disse avvikene kan danne utgangspunkt for å identifisere enkeltområder/grunnkretser som kan studeres mer i detalj 3. Figur 1: Barn per bolig etter boligtetthet. 3 Boligstruktur, befolkningstetthet og barnetall. Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 10/14

11 Folkemengden i alt Barn 1-5 år Barn 6-15 år Antall boliger Bruksareal bolig Personer per bolig 1-5 år per bolig 6-15 år per bolig Bruksareal per bolig Bruksareal per person Bygningstyper Tabellen nedenfor viser hvordan den registrerte befolkningen og boligmassen fordeler seg på ulike bolitgtyper. Eneboliger utgjør den største gruppen, både når det gjelder folketall og bruksareal. Denne boligtypen har også størst gjennomsnittlig bruksareal per bolig (161 m 2 ) og størst antall personer per bolig (2,62). Størst innslag av små barn (1-5 år) finnes i boligtypen vertikaldelte småhus (0,22 barn per bolig). Denne boligtypen omfatter vertikaldelte tomannsboliger, rekkehus, kjede- og terassehus. Antall personer per bolig er nesten like stort som i eneboliger og innslaget av skolebarn (6-15 år) er på linje med nivået for eneboliger (0,41 barn per bolig). Et felles kjennetegn for eneboliger og vertikaldelte småhus er at alle boligene har bakkekontakt. Dette, sammen med størrelsen på boligene kan være en viktig faktor i barnefamiliers valg av boligtype. I horisontaldelte småhus (horisontaldelte tomannsboliger, firemannsboliger m.m.) er både boligstørrelse (112 m 2 ), antall personer per bolig (1,76) og innslaget av barn (0,12/0,18) betydelig lavere enn for eneboliger/vertikaldelte småhus. Den samme tendensen fortsetter med økende antall etasjer. Lavblokk (3-4 etasjer) kommer lavere ut enn horisontaldelte småhus og blokk med 5 etasjer eller mer kommer lavere ut enn lavblokk. Den siste boligtypen som er vist i tabellen ( Annet ) omfatter både bygg med kombinert bruk næring/bolig, boliger med felleshusholdning, studentboliger m.m. og er mindre enhetlig sammensatt enn de andre boligtypene. På de fleste punkter ligner den boligtypen blokk med 5 etasjer eller mer, men gjennomsnittlig boligstørrelse er mindre (51 m 2 ) og antall personer per bolig er svært lavt (0,73). Det lave antallet personer skyldes blant annet at denne boligtypen er overrepresentert i sentrumsområder og andre områder med stort innslag av studenter og øvrig uregistrert befolkning. Tabell 3: Folkemengde, boliger og bruksareal etter bygningstype Bygningstype Enebolig ,62 0,17 0, Vertikaldelt småhus ,61 0,22 0, Horisontaldelt småhus ,76 0,12 0, Blokk 3-4 etasjer ,47 0,08 0, Blokk 5 etasjer ,19 0,03 0, Annet ,73 0,03 0, Sum ,93 0,13 0, Byggeperiode og bygningstyper I figurene 2-5 nedenfor er datamaterialet splittet på byggeperioder (tiårsperioder fra og med 1960). I sum har gjennomsnittlig boligstørrelse blitt stadig mindre de tre siste tiårsperiodene, fra 151 m 2 på 1980-tallet til 99 m 2 etter tusenårsskiftet (figur 2). Noe av dette henger sammen med at gjennomsnittlig boligstørrelse i de fleste boligtyper har falt. Men den viktigste forklaringen ligger i en dreining fra stor andel enebolig/vertikaldelte småhus og tilsvarende små andeler horisontaldelte småhus og blokk på 1980-tallet til stikk motsatt forhold (lav andel enebolig/vertikaldelte småhus og høy andel horisontaldelte småhus og blokk) i den siste perioden _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 11/14

12 Det er forholdsvis små variasjoner i antall personer per bolig mellom byggeperiodene innen hver enkelt boligtype, bortsett fra eneboliger og vertikaldelte småhus som har høyest tall i de nyeste boligene (figur 3). Dette henger sammen med at innslaget av barn er størst de første årene etter innflytting i tradisjonelle familieboliger (figur 4 og 5). I horisontaldelte småhus og lavblokk (3-4 etasjer) er det markant lavere innslag av barn i nyere boliger enn i tilsvarende bygningstyper av eldre dato. En mulig forklaring ligger i at gjennomsnittsstørrelsen i disse boligtypene har blitt betydelig mindre de siste årene sammenlignet med tilsvarende boligtyper fra tidligere perioder. En annen forklaring kan ligge i at en større andel enn tidligere av nybyggingen av boliger i denne kategorien har skjedd i eller nært sentrum, hvor andelen barn gjennomgående er lavere enn ellers. Figur 2: Areal i kvm per bolig etter boligtype og utbyggingsperiode _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 12/14

13 Figur 3: Personer per bolig etter boligtype og utbyggingsperiode Figur 4: Barn 1-5 år per bolig etter boligtype og utbyggingsperiode Figur 5: Barn 6-15 år per bolig etter boligtype og utbyggingsperiode _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 13/14

14 _Befolknings-_og_boligstruktur_kortversjon.doc s. 14/14