HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2017 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 2,0 % I

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT ENERGI 2017 TRONDHEIM KOMMUNES BYGNINGER HADDE EN BESPARELSE PÅ 2,0 % I DET FØRSTE HALVÅRET 2017 Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt m 2 energioppfulgt hver uke. Energiforbruket i hele 2016 var på drøye 100 millioner kwh for disse byggene. Dette arealet har godt dokumenterte målinger tilgjengelige for evaluering, og det er disse bygningene som er grunnlag for denne rapporten. Figur 1 viser besparelser for første halvår 2017 i forhold til første halvår 2016 innen fem bygningskategorier. Den samlede besparelsen var på 2,0 % prosent og er illustrert med stiplet linje i grafen. Alle resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigerte for utetemperatur og gjelder spesifikt forbruk (kwh/m 2 ). Man kan lese mer om temperaturkorrigering i vedlegg C. Figur 1: Besparelser fordelt på bygningskategori for første halvår 2017 mot første halvår Stiplet linje illustrerer gjennomsnittlig besparelse. 1

2 1. BEREGNINGENE Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiforbruket øker i takt med økt areal. I denne rapporten sammenlignes energiforbruket per kvadratmeter oppvarmet bygningsmasse. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det gjort temperaturkorrigering av utetemperaturavhengig energiforbruk, slik at utetemperaturen ikke påvirker resultatene. Energiforbruket er ikke korrigert for eventuell endret brukstid, da det ikke finnes historiske data for brukstid på de ulike byggene. 2. RESULTATENE Den totale besparelsen i det første halvår 2017, kontra det første halvår 2016, var på 2,0 %. Når nye bygg settes opp bidrar dette til å redusere energibruken, da disse byggene er mer energieffektive enn gamle bygg. Prosentvis besparelse og besparelse i kwh for hvert bygg er presentert i vedlegg B. Enkelte bygg er tatt bort fra merforbruk/besparelses-beregningene, av ulike årsaker (se vedlegg A). I 2017 fikk Trondheim kommune nytt energioppfølgingssystem (EOS), og det har vært en del innkjøringsproblemer. Pga. dette er det en del bygg det foreløpig ikke er kommet inn komplette energidata på. Dette gjør at antallet bygg som er utelatt i denne rapporten er relativt høyt 2.1 BYGNINGSKATEGORIENE BARNEHAGER Byggkategorien barnehager består av 116 barnehager som til sammen utgjør et areal på m 2. Av disse er m 2 inkludert i denne rapporten. I denne kategorien har det vært et merfobruk på 0,23 %. IDRETTSBYGG Kategorien idrettsbygg består av 17 bygg med m 2 bruksareal. Her er kun m 2 eller ca. halvparten av arealet inkludert i rapporten. Årsaken til den lave andelen er at idrettsanlegg vil ha veldig variabel bruk fra år til år, f.eks avhengig av World Cup og konserter i Granåsen skianlegg, eliteseriespill eller ikke i Leangen ishall etc. Det er liten hensikt i å sammenligne energibruken i slike anlegg fra år til år. Total besparelse er 7,34 % for idrettsanlegg. SKOLER Kategorien skoler består av m 2 er fordelt på 60 skoler. Analysen i denne rapporten er basert på m 2 av skolenes totale areal, og energibesparelsen er på 1,69 %. 2

3 HELSE OG VELFERD Byggkategorien helse og velferd består av 27 bygg som utgjør rundt m 2, hvorav m 2 er analysert. Energibesparelsen var 2,61 %. ANDRE BYGG Byggkategorien andre bygg består av 16 bygg som utgjør m 2, hvorav m 2 er analysert. Besparelsen var på 2,66 %. 3

4 VEDLEGG Under følger en oversikt over besparelser/merforbruk for hvert enkelt bygg som har blitt energioppfulgt. Enkelte bygg har, som nevnt i kapittel 2, blitt utelatt fra beregningene av ulike årsaker. Vedlegg A viser de utelatte byggene, med årsaken til utelatelsen. Vedlegg B viser besparelse eller merfobruk på byggene som er analysert. Vedlegg C forklarer hvordan forbruket blir temperaturkorrigert før det analyseres. 4

5 A. BYGG UTELATT FRA EVALUERINGEN Barnehager Aastahagen barnehage Brundalen barnehage Ilsvika barnehage Lian naturbarnehage Lyngmyra barnehage Nilsbyen Friluftsbarnehage(tidlgHaukvannet bhg) Singsaker barnehage Skjetlein barnehage Stubban Barnehage Sverresli barnehage Kommentar Feil på fjernvarmemåler Profilmålt Ingen måling på fjernvarmen på dette bygget Profilmålt Profilmålt Profilmålt Nye varmekabler installert i år. Oppgradering av ventilasjon Profilmålt Mangler energidata Idriftsatt i august Finnes ikke sammenligningsgrunnlag Skoler Berg barneskole Breidablikk (gml) skole Byåsen barneskole Charlottenlund barneskole Lade barneskole Nypvang barneskole Ranheim (gml) bskole(ranheimsvegen 211) Solbakken skole Spongdal skole Vikåsen barneskole Åsveien skole Markaplassen ungdomsskole Selsbakk ungdomsskole Ugla ungdomsskole Huseby skole Sjetne barne og ungdomsskole Tonstad barne og ungdomsskole Hornemansgården (PFO) Eldres Hus Tomgangsbygg Fraflyttet, skal bygges ny skole Ombygging av skolen Ombygging Ombygging 5

6 Idrettsanlegg Byneshallen Vikåsenhallen Åsveihallen Dalgård ishall Leangen Ishall Granåsen-Skianlegg Øya stadion Ustabil drift Ustabil drift Ustabil drift Profilmålt Helsehus Nypantunet sykehjem Øya helsehus Lade Alle 80 Byggefase Feilmontert måler i jan., feb. og mar. Andre bygg Ranheim brann og ambulansestasjon Lundamo Auto AS 6

7 Barnehager Areal (m2) Temperaturkorrigert forbruk 2017 Temperaturkorrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Angelltrøa barnehage ,5 % Blomsterbyen barnehage ,5 % Brannhaugen Barnehage ,5 % Breidablikk barnehage ,3 % Breidablikk utbyggingsområde- bygg D Breidablikk-ny (nedre)-barnehage ,8 % ,1 % Brinken barnehage ,2 % Bromstad barnehage ,6 % Brøset Marikåpa barnehage ,0 % Brøset Prestekragen barnehage ,9 % Cecilienborg barnehage ,2 % Charlottenlund barnehage ,2 % Ferista friluftsbarnehage ,2 % Festningen barnehage ,5 % Furutoppen barnehage ,0 % Gartneriet barnehage ,7 % Gjørtlervegen barnehage ,4 % Grillstadfjæra barnehage ,1 % Granåsen barnehage Bygget har et spesifikt forbruk på 55,5 kwh/m2/år Haukåsen barnehage ,6 % Havsteinaunet Gule barnehage ,5 % Havsteinaunet røde barnehage ,5 % Huseby barnehage ,7 % Hårstad barnehage ,4 % Ila barnehage ,0 % Iladalen barnehage ,2 % Jotunheimen barnehage ,7 % Kattem barnehager ,5 % Klæbuveien barnehage ,3 % Kolstad barnehage ,6 % Kongsgården barnehage ,3 % 7

8 Barnehager Areal (m2) Temperaturkorrigert forbruk 2017 Temperaturkorrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Korsvika barnehage ,1 % Krinkelkroken Barnehage ,5 % Kristiansten Barnehage ,4 % Kulsås og Granåsen barnehager ,0 % Kystadåsen barnehage ,8 % Kyvannet naturbarnehage ,0 % Leistad (Midlertidig))Barnehage ,7 % Lidarende barnehage ,2 % Lohove barnehage ,4 % Majorstuen barnehage ,4 % Moltmyra Barnehage ,2 % Munkvoll barnehage ,8 % Myra Barnehage ,2 % Møllebakken Møllestua barnehage ,6 % Møllebakken barnehage ,6 % Møllenberg barnehage ,7 % Nedre Flatåsen barnehage ,9 % Nidarvoll barnehage ,6 % Nordslettveien barnehage ,6 % Nye Leistad barnehage ,3 % Nypvang barnehage ,4 % Okstad barnehage ,5 % Okstadvegen Barnehage ,1 % Persaunet barnehage ,6 % Porsmyra barnehage ,3 % Presthus gård barnehage ,2 % Ranheim barnehage ,8 % Ranheimsletta barnehage ,4 % Ringen barnehage ,6 % Risvollan midlertidige barnehage ,0 % 8

9 Barnehager Areal (m2) Temperaturkorrigert forbruk 2017 Temperaturkorrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Rognbudalen barnehage ,1 % Romemyra barnehage ,4 % Romolslia Gammelbygg barnehage ,9 % Romolslia Nybygg barnehage ,1 % Rye barnehage ,1 % Rønningen barnehage ,9 % Saupstad Barnehage ,6 % Selsbakkhøgda barnehage ,6 % Sjetne barnehage ,5 % Skjermveien barnehage ,4 % Skytterveien barnehage ,5 % Sollia barnehage ,4 % Spannet barnehage ,8 % Spongdal barnehage ,1 % Stabburet barnehage ,5 % Sunnland gulthus barnehage ,5 % Sunnland rødthus barnehage ,9 % Teglverket barnehage (Eberg barnehager) ,5 % Thyra Torvsletta barnehage ,5 % Thyra Ustmyra barnehage ,2 % Tirilltoppen barnehage ,6 % Tonstad barnehage ,5 % Tordenskjold barnehage ,0 % Trolla barnehage ,2 % Utleir Barnehage ,5 % Valentinlyst barnehage ,0 % Valset barnehage ,8 % Vesletun barnehage ,8 % Vestlia Arnehuset barnehage ,7 % Vestlia Bjarnehuset barnehage ,9 % Voldsminde barnehage ,2 % 9

10 Åsvang (Grønnstein) Barnehage ,3 % Åsvang Bergslia barnehage ,2 % Østmarkneset barnehage ,5 % Øvre Flatåsen Barnehage ,9 % Øvre Jakobsli Barnehage ,5 % Øya Barnehage ,0 % 10

11 Skoler Areal (m2) Temperatur-k orrigert forbruk 2017 Temperatur-k orrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Bispehaugen barneskole ,0 % Bratsberg barneskole ,1 % Breidablikk barneskole ,3 % Brundalen barneskole ,3 % Dalgård barneskole ,6 % Eberg barneskole ,0 % Hallset barneskole ,6 % Hårstad barneskole ,0 % Ila barneskole ,3 % Kalvskinnet bskole ,4 % Kattem barneskole ,9 % Kolstad barneskole ,1 % Lilleby skole ,3 % Nardo barneskole ,7 % Nidarvoll barneskole ,2 % Nidarvoll bskole - Paviljong ,0 % Nyborg barneskole og barnehage ,1 % Okstad barneskole ,7 % Ranheim barneskole ,7 % Romolslia barneskole ,4 % Rye barneskole ,1 % Saupstad barneskole ,6 % Singsaker barneskole ,8 % Stavset bskole ,3 % Steindal barneskole ,2 % Strindheim skole ,7 % Sverresborg Interimskole (MidHuseby skole) ,2 % 11

12 Skoler Areal (m2) Temperatur-k orrigert forbruk 2017 Temperatur-k orrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Utleira barneskole ,7 % Åsheim barneskole ,5 % Åsvang barneskole ,7 % Blussuvoll ungdomskole ,5 % Charlottenlund ungdomsskole ,7 % Hoeggen ungdomsskole ,6 % Rosenborg ungdomsskole ,0 % Sunnland ungdomsskole ,6 % Sverresborg ungdomsskole ,5 % Åsheim ungdomsskole ,1 % Brøset Interim skole ,6 % Flatåsen b og u Skole ,1 % Flatåsen skole Nedre ,2 % Rosten barne og ungdomsskole Stabbursmoen barne og ungdomsskole Tonstad b og u skole - paviljong ,6 % ,5 % ,8 % 12

13 Helse- og velferdssentre Areal (m2) Temperatur-k orrigert forbruk 2017 Temperatur-korrig ert forbruk 2016 (kwh) (%) Bromstad helse og Brundalen helse og Buran helse og Velferdssenter Charlottenlund helse og Dragvoll helse- og E C Dahls helse og ,1 % ,7 % ,1 % ,8 % ,6 % ,1 % Havstein sykehjem ,4 % Havsteinekra helse og Ilevollen helse og Ilsvika helse og Kattem helse- og ,9 % ,9 % ,8 % ,9 % Kystad sykehjem ,9 % Moholt helse- og ,5 % Munkvoll hvs ,8 % Nidarvoll helsehus ,5 % Ranheim helse og ,1 % Søbstad Helsehus ,6 % Tempe helse og Tiller helse og Valentinlyst helse og ,9 % ,4 % ,3 % Byneset sykehjem ,8 % Tyholt helse- og ,9 % Østbyen helsehus ,2 % 13

14 Idrettsbygg Areal (m2) Temperatur-ko rrigert forbruk 2017 Temperatur-ko rrigert forbruk 2016 (kwh) (%) Dalgård Idrettsanlegg ,6 % Huseby hallen ,8 % Munkvollhallen ,1 % Ranheim Friidrettshall ,1 % Rosenborghallen ,3 % Rostenhallen ,4 % Åsheimhallen ,1 % Husebybadet ,0 % Lade Idrettsanlegg ,9 % Leangen Garderobebygg ,1 % 14

15 Andre bygg Areal (m2) Temperatur-korrige rt forbruk 2017 Temperatur-korri gert forbruk 2016 Besparelse/merforbru k (kwh) (%) Nyhavna Brannstasjon ,1 % Trondheim Hovedbrannstasjon Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ,2 % ,4 % Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - Sandmoen brannstasjon ,5 % Ranheimsvegen ,9 % Rådhuset ,7 % Produksjonskjøkkenet ,7 % Leangen gård ,7 % Trondheim folkebibliotek Hovedbiblioteket ,7 % Trikkestallen Skatepark ,5 % Kultursenteret ISAK ,6 % LKV Lademoen Kunstnerverksted ,1 % 15

16 B. TEMPERATURKORRIGERING For å kunne måle energibesparelse, gir det liten mening å sammenligne energiforbruk på en kald og en varm dag selvfølgelig bruker bygget mer energi når det er 20 grader enn når det er +20 grader celsius. Likeledes gir det liten mening å direkte sammenligne energiforbruket i et kaldt år og et varmt år. På grunn av dette er det vanlig å foreta en temperaturkorrigering når man skal sammenligne ulike år med ulik temperatur hvor man omregner til forventet energiforbruk i et gjennomsnittlig år. Den delen av energibehovet som varierer med utetemperatur som gulvvarme, oppvarming av ventilasjonsluft og radiatorer dukker typisk opp når temperaturen er lavere enn 17 grader celsius. På grunn av dette produserer Metrologisk institutt tabeller over energigraddagstall som forteller hvor mye temperaturen har ligget under 17 grader celsius for hver måned. Dersom en måned har et høyt graddagstall så er det også et høyt oppvarmingsbehov. I Figur 2 vises graddagstall for 2014 og Figur 2: Energigradstall for første halvår i 2015 sammenlignet med Lavere energigradstall i januar 2015 enn 2014 tyder på at 2015 var varmere denne måneden. Summerer man graddagstallene for de respektive halvårene, vil man se at 2015 var kaldere enn 2014 og dermed hadde et høyere oppvarmingsbehov. For å illustrere hvordan temperaturkorrigering påvirker verdiene som vises i energirapportene til Trondheim eiendom, har vi inkludert Figur 3 som viser ukorrigert og korrigert energiforbruk for et eksempelbygg. Uten korrigering ser vi knapt besparelse fra 2014 til Sammenligner man derimot de korrigerte verdiene, kan man se en tydelig besparelse noe som kommer av at første halvår av 2015 var kaldere enn 2014, og man kunne derfor ha forventet et høyere energiforbruk. 16

17 Figur 3: Ikke temperaturkorrigert forbruk vs. temperaturkorrigert forbruk. 17