Reisestrømmer fra RTM
|
|
|
- Ådne Ragnvald Christiansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Reisestrømmer fra RTM Om modellen I regi av transportetatene og Samferdsels- og Fiskeridepartementet er det utarbeidet tverretatlige persontransportmodeller på et nasjonalt og regionalt nivå. Den nasjonale og regionale modellen er samordnet i ett modellsystem hvor den nasjonale persontransportmodellen (NTM5) beregner lange personreiser over 100 km i Norge, mens de regionale persontransportmodellene (RTM Nord, RTM Midt, RTM Vest, RTM Øst og RTM Sør) beregner korte personreiser under 100 km innad i de ulike regionene. Med basis i blant annet sonedata for antall bosatte og vegnettet for bil, buss og tog beregnes antall genererte turer under 100 km. Disse fordeles etter reisemotstanden på vegnettet. Reisemotstanden beregnes med basis i reisetid, som en funksjon av hastighet og avstand, avstandskostnader og direkte kostnader i form av bompenger og fergetakster. Godstrafikk og lange personreiser (over 100 km) blir implementert som en fast matrise i RTM. På denne måten blir totaltrafikken beregnet for de ulike transportmidlene og reisehensiktene, og man kan se effekter av endringer i reisehastighet og direkte kostnader på vegnettet. Transportmodeller er et viktig hjelpemiddel i å vurdere effektene av ulike tiltak som kan påvirke reisemønsteret. Transportmodeller vil imidlertid være en forenkling av det "virkelige" reisemønsteret. Dette fordi det gjennom de grunnlagsdata som transportmodellene bygger på, i hovedsak reisevaneundersøkelser og koding av transporttilbud, gjøres antagelser og forutsetninger. I tillegg fanger ikke reisevaneundersøkelsene opp alle forhold knyttet til et individs reisemønster. Modellene vil derfor ikke kunne gi en fasit, men vil være et nyttig hjelpemiddel for å beskrive de trafikale konsekvensene av vegnettstiltak og endringer i bompengetakster. Transportmodellene er beheftet med usikkerhet. Det er et omfattende arbeid som kreves dersom man skal gi et godt estimat på hvor stor usikkerheten i en modell er. Et slikt arbeid er ikke gjennomført for de tverretatlige regionale modellene. Modellene har imidlertid en rekke kilder til usikkerhet knyttet til inngangsdata, rutevalgsalgoritmer, vekting av tid og kostnad, samt usikkerhet knyttet til de ulike delmodellene RTM består av Metodikk For uttak av reisestrømmene er nyeste versjon av RTM benyttet og tallene er for 2014 scenario. Grunnkretser er aggregert opp til bydelsnivå for å få fram de største reisestrømmene og kunne sammenligne resultatene med øvrige analyser på bydelsnivå. Interne reiser i bydelene og reiser ut av Trondheim er ikke vist. Reisestrømmene er summert for begge retninger og fremstilt grafisk etter geografisk tyngdepunkt (flate). Tyngdepunktet for linjenes start- og endepunkter representerer nødvendigvis ikke tyngdepunktet for reiser i bydelen. For mindre bydeler er det valgt å analysere reisestrømmer over to bydeler da dette representerer den avstanden buss har sitt største markedspotensial, mens på bydeler med større geografisk utspredelse er det også naturlig å se på reisestrømmer til nærmeste bydel. 1
2 1.1.3 Midtbyen Største strømmer (personreiser pr. dag) over 2 bydeler: 1. Indre øst (Lade) Ytre sørøst (Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) Ytre vest (Selsbakk, Munkvoll, Dalgård, Ugla) Ytre øst (Charlottenlund, Ranheim, Vikåsen) Indre vest (Sverresborg) 4833 Største reisestrømmer til Lade, Risvollan/Dragvoll, Byåsen og Ranheimsområdet. Reiseomfanget til bydeler i sørbyen er omtrent halvparten. Dagens rutestruktur er i stor grad tilpasset for å gi gode forbindelser til midtbyen. De største reisestrømmene er i dekket med en eller flere stam og ordinære ruter. 2
3 1.1.4 Indre ring Bydelen dekker områdene Ila-Øya-Gløshaugen-Singsaker-Møllenberg-Buran. Bydelen omkranser byområdet og er lang i utstrekning øst-vest. Det innebærer at det kan være litt utfordrende å spesifisere reisestrømmene til ulike målpunkt i bydelen. Største reisestrømmer over 2 bydeler: 1. Ytre sørøst (Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) Ytre øst (Charlottenlund, Ranheim, Vikåsen) Ytre vest (Selsbakk, Munkvoll, Dalgård, Ugla) Indre vest (Sverresborg-omr) Sørbyen øst (Tiller-omr) 5140 Verdt å merke at bl.a. NTNU Gløshaugen og St. Olavs hospital ligger i bydelen Indre ring. Dette er store arbeidsplass- og studiekonsentrasjoner som genererer mange kollektivreiser. Største reisestrømmer til områdene øst/sørøst og Byåsen, samt Tiller. Reisestrømmene er relativt godt dekket med kollektivtransport. Langs Bydelen Indre, øst-vest, vil dagens rute 63 på tvers mellom innfarten fra sør og innfarten fra øst fungere som en overgangsmulighet på Studentersamfundet til/fra stamlinjene på Byåsen og i øst mellom stamlinjene i Innherredsveien og rute 63. Etter forlengelsen av rute 63 fra Singsaker til Strindheim har denne ruten opplevd vekst. De fleste av reisestrømmene lengst øst, vest og sør dekkes med ett bussbytte. En videreføring av tverrlinje slik rute 63 fungerer i dag synes å være fornuftig. 3
4 1.1.5 Indre øst Dekker områdene på Lade, Strindheim, Leangen. Her er det sett på reisestrømmer samlet over 1 og 2 bydeler: 1. Indre ring (Ila-Øya-Gløs-Singsaker-Møllenberg-Buran) Ytre øst (Charlottenlund, Ranheim, Vikåsen) Midtbyen Indre sørøst (Nardo-Moholt-Tyholt-Valentinlyst) Ytre sørøst (Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) 5875 Lade, Strindheim, Leangen har nesten dobbelt så mange reiser til Indre ring som til sentrum. Noen av disse relasjonene dekkes med dagens rute 63 uten bytte. Den nest største strømmen mot Ytre øst har direkte forbindelse til Strindheim / Leangen, men i liten grad mot Lade. Reisende til Lade fra områdene lengst øst må bytte på Buran og rute 4. Dette er lite hensiktsmessig. En styrkning av overgangsmulighetene på Strindheim (f.eks. med planlagt forlengelse av dagens rute 4 til Strindheim) vil gi bedre forbindelse til Lade. Til Midtbyen er det gode forbindelser i dag fra de fleste områdene i Indre Øst. Nardo, Moholt, Tyholt og Valentinlyst har i dag delvis direkte forbindelse mot Strindheim/Leangen med rute 60. Mot Lade er det ingen forbindelse. Forlengelse av rute 60 til Strindheim eller Lade vil gi en bedre forbindelse på tvers fra Lerkendal-Moholt-Tyholt-Strindheim-Lade. Relasjonen mellom Indre sørøst og Indre øst kan dekkes med ett bussbytte i Lerkendalområdet med rute 60 på tvers. 4
5 1.1.6 Indre sørøst Dekker områdene Sorgenfri-Nardo-Moholt-Tyholt-Valentinlyst Største reisestrømmer: 1. Indre ring Ytre sørøst Midtbyen Indre øst Ytre øst 5493 Største reisestrømmer er radielt langs de større stamlinjene mot Ytre Sørøst (rute 3, 5 og 8). Fra bydelen er det direkte bussforbindelser til midtbyen. Mot ytre øst vil det være bytte mot L60 på Strindheim. Reiser til sørbyen er totalt sett ca Med gode overgangsmuligheter til L60 på Prof. Brochs gt vil disse kunne nås med ett bytte. Bydelen er god dekket i dag sør-nord med dagens stamlinjer. En videreføring/styrking av rute på tvers (rute 60) vil bedre reisemulighetene mot sørbyen og Ytre øst med ett bytte. 5
6 1.1.7 Indre vest Dekker områdene rundt Sverresborg, Åsveien skole, Breidablikk Største reisestrømmer: 1. Indre Ring Midtbyen Ytre vest 4331 For øvrig er reisestrømmene størst til tilgrensende bydeler; Ytre vest og Indre ring. Dette dekkes relativt godt i dag med stamrutene 5 og 8, samt rute 17 og 19 over Marienborg. Evt. ett bussbytte for videre reiserelasjoner lengre øst i Indre ring. Etterspørselen mot Sørbyen er noe mer begrenset for nordlige deler av Byåsen, men er dekket av rute 19 i dag supplert med direkterute i rushtid mot Saupstad/Heimdal (primært skolereiser). 6
7 1.1.8 Ytre øst Bydelen dekker områdene Charlottenlund, Fortunalia, Solbakken, Vikåsen, Reppe, Ranheim, Rotvoll, Være. Største strømmer: 1. Indre ring Indre øst Ytre sørøst (Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) Midtbyen 6022 Største strømmer til tilgrensende bydeler: Bydelen Indre ring nås med direkteforbindelse radielt til/fra sentrum, eller bytte til rute 63 på Strindheim. Indre øst mot Lade har bytte på Buran, som nevnt en lite konkurransedyktig forbindelse. En bedre kobling av ruter på Strindheim (f.eks. forlengelse av rute 4 og/eller 60/63) vil bedre denne relasjonen. Mot Ytre sørøst er dagens tilbud rute 36/66 på de nærmeste relasjonene langs bydelsgrensen, samt rute 80 og 16 i rushtid mellom Ytre øst, Ytre sørøst og Sørbyen. Etterspørselen hentyder behovet for et bedre tilbud på tvers over E6 Omkjøringsvegen eller Jonsvannsveien. Midtbyen har direkteforbindelse fra de fleste boområdene. 7
8 1.1.9 Ytre sørøst Bydelen dekker områdene Sluppen, Fossegrenda, Stubban, Risvollan, Othilienborg, øvre Nardo, Dragvoll, Åsvang) Største strømmer: 1. Indre ring Ytre øst Midtbyen Indre øst 5875 Tre av de fire tyngste reisestrømmene dekkes radiellt mot sentrum med dagens stamlinjer (3,5,8,9) Største strømmer mot midtbyen og Indre ring dekkes i stor grad med direkteforbindelse, evt. overgang til rute 63. Dagens kollektivtilbud mellom tilgrensende bydeler i øst og sør omfattes av samme kommentar som forrige kapittel; delvis dekket av dagens rute 36/66, 16 og 80, men underbygger muligens et bedre tilbud langs E6 Omkjøringsvegen eller Jonsvannsveien. 8
9 Ytre vest Dekker områdene Ugla, Dalgård, Munkvoll, Halset, Selsbakk. Største reisestrømmer over 2 soner: 1. Indre ring Midtbyen Sørbyen øst Sørbyen vest 4740 De tyngste reisestrømmene dekkes med direkte tilbud på Byåsens stamlinjer, trikk, rute 17 og 19. Evt. overgang til rute 63 indre ring. Sørbyen øst (Tiller) dekkes direkte med rute 19. Mot sørbyen vest (Saupstad/Heimdal) er det kun direkteforbindelse med arbeids-/skolebuss, evt. overgang til rute 4 på Bjørndalstoppen/Husebytunet. Denne relasjonen var tidligere dekket av rute 19, men ble lagt om for gi relasjonen til sørbyen et bedre reisetilbud. Forskjellene mellom disse relasjonene er ikke veldig stor og forklare noe av den likeverdige argumentasjonen som lå til grunn forut og etter ruteendringen. 9
10 Sørbyen øst Dekker områdene Sandmoen, Tiller, Sjetnmarka, Okstad Største reisestrømmer: 1. Sørbyen sør Sørbyen vest Ytre vest Indre ring Midtbyen Indre sørøst 3084 De største strømmene er mellom bydelene i sør. Mot sørbyen sør er omleggingen av rute 9 via Tiller et grep for å møte denne etterspørselen. Sørbyen vest og ytre dekkes i dag med rute 19. Direkte ruter til deler av indre ring og indre sørøst med rute 46, evt. overgang til h.h.v. rute 63 og 60. Midtbyen dekkes med dagens rute 46 midtbyen. 10
11 Sørbyen vest Dekker områdene Flatåsen og Kolstad Største strøm over 2 bydeler er: 1. Sørbyen øst Sørbyen sør Ytre vest Indre ring Ytre sørøst (Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) Midtbyen 2770 Største reisestrømmer internt i sørbyen. Relasjon til sørbyen øst dekkes med rute 19 i dag, mens realsjonen Sørbyen vest (Flatåsen-omr.) og Sørbyen sør (Saupstad/Heimdal) ikke har et direkte tilbud. Bedre tilrettelegging for omstigning på Husebytunet eller et nytt tilbud kan vurderes. Indre ring og Midtbyen er godt dekket i dagens rute 6, mens tilbudet mot Ytre sørøst er magert med unntak av tilbudet i vestre deler av denne bydelen (Sluppen). 11
12 Sørbyen sør Dekker områdene Heimdal, Kattem, Lundåsen og Saupstad. Største reisestrømmer over 2 bydeler er: 1. Sørbyen øst Sørbyen vest Indre ring Ytre vest (Selsbakk, Ugla, Dalgård, Munkvoll) Ytre sørøst ((Fossegrenda, Risvollan, Dragvoll) 2908 Som for øvrige bydeler i sør er etterspørselen etter reiser lokalt størst. Den største reisestrømmen mellom Sørbyen sør og Sørbyen øst dekkes i dag av rute 9 og 43. Mot Sørbyen vest (Flatåsen-omr.) gjelder samme ressonement som vist i kapittelet over. Indre ring er relativt godt dekket med rute 4 og 9, mens mot ytre vest og ytre sørøst er dagens kollektivtilbud begrenset til arbeidsruter og omstigning til øvrige ruter langs omkjøringsvegen. 12
13 Bratsberg Generelt få reiser, hvorav mesteparten til soner langs dagens kollektivtrase til byen. Bydelen dekkes med rute 54 mot Sentrum over Bratsbergveien i dag. Videreføring av dagens tilbudsnivå foreslås, muligens med overgang til tyngre linjer i randsonen av byen. 13
14 Byneset Generelt få reiser, flest til Sørbyen sør og øst, samt midtbyen og indre ring. Disse relasjonene er relativt godt dekket i dag med h.v. rute 71 og rute 75/76. Videreføring av dagens tilbudsnivå foreslås. 14
15 Konklusjon Reisestrømmer til Midtbyen og Indre ring er godt dekket i dagens struktur. Byåsen synes å ha et tilfredsstillende tilbud for de fleste relasjoner. Rute 60 og 63 med forlengelser synes å ha et potensial til å være nyttige tverrlinjer i nettverk for å tilby en relativt stor etterspørsel etter reiser til h.v. indre Ring og indre sørøst fra bydeler i sør og øst og kunne tilby reiser på tvers av superbusstrekningene i Innherredsveien og Elgesetergt/ Holtermannsveien. Reisestrømmer som i mindre grad er dekket med dagens struktur er: - Store reisestrømmer mellom de 3 bydelene i sør er bare delvis dekket, spesielt mellom Sørbyen vest (Flatåsen omr.) og Sørbyen sør (Heimdals omr.) - Ytre sørøst (Fossegrenda, Stubban, Risvollan, Othilienborg, Dragvoll) har et begrenset tilbud med rute 36/66 samt 16 og 80 i rush, men frekvens og reisetiden på tilbudet imøtekommer nok ikke behovet for å være et attraktivt tilbud. - Det er ønskelig med en bedre forbindelse mellom Lade og øvrige bydeler i øst via Strindheim og Ømkjøringsveien eller i kombinasjon med Jonsvannsveien/Jakobsli. 15
«Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse ( ) Fokus på: Persontrafikk i de største byområdene Gods mellom de store byene
Trønderbanen «Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse (16.3.2015) Fokus på: Persontrafikk i de største byområdene Gods mellom de store byene Togene må gå oftere: 6 avg/t i by/forstad 4 avg/t
Ruteoversikt 2015 / 2016
Ruteoversikt 2015 / 2016 Rute Strekning side Rute Strekning side 1 St. Olavs gate Lian St. Olavs gate (trikk) 23 3 Lade Trondheim Sentralstasjon Sentrumsterminalen Kroppanmarka Sjetnmarka 49 4 Lade Sentrumsterminalen
Turnéplan: Steinalder- 2015/16
38 Ti 15.09.2015 09:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole 3 86 21 Skolen deler elevene i 4 grupper og over 2 dager.elevene bruker 9t2 ved 38 Ti 15.09.2015 11:45 NTNU Vitenskapsmuseet Strindheim skole
INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag
INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag Vedlegg 4b Boligfeltbase for Trondheim sortert etter: - reisekonsekvens - konfliktgrad landbruk 07.05.2010 NB: Boligfelt med kommuneplanstatus
Bussanbud Stor-Trondheim Tilbudskonferanse
Bussanbud Stor-Trondheim 2019-29 Tilbudskonferanse 30.01.2017 Program for dagen TIdspunkt Tema 10.00-10.20 Velkommen og Innledning fra AtB Harald Storrønning, Dir rutetilbud og Infrastruktur 10.20 11.50
Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk
19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)
Folkemengden etter grunnkrets. Trondheim per 1.1 2001-2016 Kilde: SSB, Statistikkbanken Trondheim kommune, byplankontoret. 19.04.
0 Uoppgitt 285 173 178 178 151 149 187 170 195 171 309 422 745 680 760 623 1101 Løften 10 8 7 7 8 8 8 8 6 7 8 8 7 10 5 2 1102 Trolla 489 489 499 492 491 494 480 481 498 498 525 530 542 552 528 514 1103
Vurderinger av hver enkelt superbusstasjon
Vurderinger av hver enkelt superbusstasjon Figur 1: Samlet oversikt over superbusslinjene S1: Ranheim - Skovgård - Strindheim - sentrum - Tiller - Heimdal - Lund Figur 2: Oversikt over superbusslinje S1
Vedlegg 1 - Vurderinger av hver enkelt superbusstasjon
Vedlegg 1 - Vurderinger av hver enkelt superbusstasjon Figur 1: Samlet oversikt over superbusslinjene S1: Ranheim - Skovgård - Strindheim - sentrum - Tiller - Heimdal - Lund Figur 2: Oversikt over superbusslinje
ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
Turnéplan: Leselyst - 2016/17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig [email protected] 72548703
42 Ma 17.10.2016 09:00 Utleira skole Utleira skole 1 66 18 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen deler 42 Ma 17.10.2016 10:30 Utleira skole Utleira skole 1 66 19 1. trinn: Elevene går til
St. Olavs gate - Lian
Operatør: Boreal / Hittegods se for kontaktinfo Gjelder fom. 17. august 2015 / v.1 1 St. Olavs gate Lian 1 St. Olavs gate Lian Hvert 15. min fom Hvert 30. min fom mandag fredag 06.45 tom 18.45 19.15 tom
Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune
Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel
Stasjoner i den anbefalte rutestrukturen
Stasjoner i den anbefalte rutestrukturen Stasjonsnavn Innenfor/ utenfor Kollb SB linje nr Vegansvar Stasjon S. Omst.p. O Trafikkpotensiale ekskl. mating Skovgård omstigningspunkt til sentrum U 1,2 F O
Fra Bymiljøavtale til ruteproduksjon i Stor-Trondheim - Orientering for NVTF Midt-Norge. Daniel Kvisten, seksjonleder Rutetilbud by AtB
Fra Bymiljøavtale til ruteproduksjon i Stor-Trondheim - Orientering for NVTF Midt-Norge Daniel Kvisten, seksjonleder Rutetilbud by AtB Hva er AtB? «AtB er - et administrasjonsselskap, og - en faginstans
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007
Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Modeller for korte og lange reiser i sammen brukergrensesnitt Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater Oskar Kleven ([email protected])
Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør
Miljøpakke for transport i Trondheim m/økonomisk tilbehør Et klimavedtak som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk
Rutebeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus
Rutebeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Rutebeskrivelsen Versjon 2. Sist oppdatert 03.09.2010 Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus
Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup
Kamper til dommer: Mats Sund Sivertsen - Bendit Cup 2013 982 27.04 08:20 - Bane 04 G9 Ranheim Fotball 2 - Flatås 2 Dommer nr: 1 985 27.04 08:40 - Bane 04 G9 Astor 3 - Byåsen Dalgård 1 Dommer nr: 1 981
Rutebeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus
Rutebeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Rutebeskrivelsen Versjon 2.4 Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus 1 Beskrivelse av ruteområdenes
REISEVANER TRONDHEIM/TRONDHEIMSREGIONEN
FORSIDE 05.12.2016 REISEVANER 2013-14 TRONDHEIM/TRONDHEIMSREGIONEN Analyser av intervjuer i nasjonal reisevaneundersøkelse: RVU 2013-14 med tilleggsutvalg for sregionen Rapport 3/2016 Miljøpakkens sekretariat
Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser
Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Hvordan beregner vi samfunnsgevinst? - Reviderte transportmodellberegninger Trondheim, 30.10.18 Oskar Kleven Agenda 1. Forutsetninger
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere
Kollektivtransporten i Trondheim
Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-
Byreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger
Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med
SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM
SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Trondheim 17.12.2014 INNLEGGETS DISPOSISJON Utfordringen hvordan
Kampoppsett Minihåndballdag Gutter født 2009
Kampoppsett Minihåndballdag Gutter født 2009 G- 09 Pulje 1 Strindheim G- 09-1 Strindheim G- 09-2 Strindheim G- 09-3 Strindheim G- 09-4 Kampene spilles på bane A Tidspunkt Hjemmelag Bortelag Bane 09:00
H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I
Trondheim eiendom H A L V Å R S R A P P O R T E N E R G I 2 0 1 3 T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 3 % I D E T F Ø R S T E H A L V Å R E T 2013
Trondheim kommune Byutvikling Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Byutvikling, Tk Opplag: 40 juni 2013 pi10058 Layout og print: Grafisk senter
Byutvikling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 67/13 Tittel: Saksprotokoll: Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/27828 VEDTAK: Bystyret vedtar
Skolenes uteareal - arealnormer
Skolenes uteareal - arealnormer Foto: Geir Hageskal Brage Risstad, Rådmannens fagstab Rapport utgitt november 2003 Trondheim kommune Bakgrunn: Lengre oppholdstid på skolen Arealer under press- særlig i
Reisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
NTP-Transportanalyser
NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere
Omfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
PIRBADET - MUNKEGATA - ST. OLAVS HOSPITAL - TRD. SPEKTRUM
Time PIRBADET - MUNKEGATA - ST. OLAVS HOSPITAL - TRD. SPEKTRUM Avgangstider fra Pirbadet Avgangstider fra Trondheim Spektrum ) ) ) ) ) FRA MUNKEGT.M FRA MUNKEGT.M ) ) ) ) Kun til Munkegt. ) Kun til St.
NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613385-01 Campus NTNU Trafikk Analyse av transportstrømmer Dato: 27.06.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Kari S. Norddal NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Side 2
Reisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
Intro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6
Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller
NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014
NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040
Jernbane i Trondheimsregionen
Jernbane i Trondheimsregionen Regionrådsmøte i Trondheimsregionen, Støren 15. april 2016 Terje Sivertsvoll, JBV Strategi og samfunn nord og midt Togtilbud i Trøndelag «Trønderbanen» (Lundamo-) Melhus-Steinkjer
Turnéplan: Leselyst /17 Kontaktperson DKS: Guri Krog Dodig
Man 17. okt. 2016 kl. 09:00 Spillested ikke bestemt Utleira skole: Kontakt Utleira skole: 72 54 39 00 Kurt Tollaksen [email protected] 72543903 1. trinn: Elevene går til Risvollan bibliotek. Skolen
TRONDHEIM KOMMUNE B YOMRÅDEANALYSE KONSEKVENSER FOR BEFOLKNING OG NÆRING I TRONDHEIM VED UTVIKLING AV BOLIGER PÅ DRAGVOLL
TRONDHEIM KOMMUNE B YOMRÅDEANALYSE KONSEKVENSER FOR BEFOLKNING OG NÆRING I TRONDHEIM VED UTVIKLING AV BOLIGER PÅ DRAGVOLL PLAN- OG BYGNINGSENHETEN SEPTEMBER 2005 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim
Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by
Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by Odd I Larsen 16.04.2012 1 Reiser over 100 km én vei NTM-lange reiser Ved analyser i byområder: - Reiser til/fra og gjennom byområdet - Kan for praktiske
310 Stjørdal - Trondheim - Orkanger - Fannrem
Stjørdal Trondheim Orkanger Fannrem 310 Stjørdal Trondheim Orkanger Fannrem mandag fredag 05.50 06.20 06.35 06.50 07.05 Ole Vigs gate 38 05.52 06.22 06.37 06.52 07.07 Halsen ung.skole 05.53 06.23 06.38
Registreringer ved: IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen BG - Brit Gullvåg, HLO - Hans Ludvig Olsen, OGN - Ole Georg Nordli
Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125152 Skovgård 125153 Angelltrøa 125154 Jakobsli 125155 Vikåsen 125156 Ranheim 125161 Munkvoll 125162 Hallset 125163 Sjetnemarka 125164 Nyborg 125165 Fagerlia 125166
Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13
Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene
Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser
30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av
BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL
BOLIGSTRUKTUR, BEFOLKNINGSTETTHET OG BARNETALL Sveinung Eiksund og Svein Åge Relling 26.08.2010 Innledning Formålet med dette notatet er å belyse sentrale sammenhenger mellom bolig- og befolkningsutvikling
2 Anbudspakke 2011 Test Erling
** Std-alone compy ** Bruker: OLAF Utskrevet den 0-05-200Kl. 5.08 Side : (Uttrekksperiode: 40.TR) Kjørepl 2 / 40.TR Tursett i Primær retning PIRBADET - MUNKEGATA M - ST.OLAVS HOSPITAL - TRD.SPEKTRUM 2
ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
Poststeder i Trondheim. Innhold
Innhold Innhold... 1 Innledning... 4 Poststedenes navn... 6 Poststedene - en kronologisk oversikt... 8 Poststedene - statistikk... 12 Brevhus... 13 Håndstempler - ulike typer... 14 I Trondheim sentrum...
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen 19.04.17 To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional modell for persontransport Delområdemodell(DOM)
Trondheim S - P1 - Bratsberg
54 mandag- fredag Operatør: Tide Buss / Hittegods se for kontaktinfo Gjelder fom. 17. august 2015 / v.1 Trondheim S - P1 - Bratsberg 54 Trondheim S- P1- Bratsberg Trondheim S 10 06.00 07.30 08.40 09.30
Brukernettverksmøte for ATP-modellen
Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler
Kontaktmøte med AtB på samferdselsområdet
Kontaktmøte med AtB på samferdselsområdet Regionrådsmøtet 07.04.2017 Janne Sollie, Adm. direktør i AtB Innholdsfortegnelse 1. Hva er AtB og beskrivelse av utviklingen i AtB fra 2009 2. Store oppgaver i
Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp
Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp TEMPO-konferanse om Klimavennlig bytransport, 28. februar 2013. Anne Madslien og Chi Kwan Kwong, TØI Disposisjon Hva er transportmodeller og
Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014
Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt
Statens vegvesen. Eberg trafikkgård i Trondheim kommune - Invitasjon til brukerkurs for lærere på trinn høsten 2016
Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-6 12.08.2016 Eberg trafikkgård
RVU 2009 Bruk av reisevanedata i transportmodeller
Jernbaneverket 23.09.08 RVU 2009 Bruk av reisevanedata i transportmodeller Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2010 2019 Forholdet mellom virkelighet og et forsøk på å beskrive den med modeller ( Ortuzar
M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
Registreringer ved: IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen BG - Brit Gullvåg, HLO - Hans Ludvig Olsen, OGN - Ole Georg Nordli
Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125152 Skovgård 125153 Angelltrøa 125154 Jakobsli 125155 Vikåsen 125156 Ranheim 125161 Munkvoll 125162 Hallset 125163 Sjetnemarka 125164 Nyborg 125165 Fagerlia 125166
Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/
Statens vegvesen Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Line Sumstad 16/38274-7 19.09.2016 Eberg trafikkgård
Jernbanen i nye Trøndelag. Terje Sivertsvoll, Jernbanedirektoratet
Jernbanen i nye Trøndelag Terje Sivertsvoll, Jernbanedirektoratet En reformert sektor 3 Togtilbud Tilbud Frekvens Reisetid Komfort Kundeinformasjon Universell utforming Sømløse overganger Miljøvennlig
Trønderbanens muligheter og utfordringer
Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag
Holdeplasstruktur for superbuss. Saken gjelder. Bakgrunn. Status for planlegging av infrastruktur til superbuss
Holdeplasstruktur for superbuss Saken gjelder Denne saken handler om endringer på superbusslinjene, forslag til stasjonsstruktur og prinsipper for superbusstraseene. Det gis også en kort redegjørelse for
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
Turnéplan: En liten beat, V16
Man 4. apr. 2016 kl. 09:30 Ringve Museum Rye skole: trinn: 4, antall: 14 Kontakt Rye skole: 72 54 36 20 Reidun Overøye [email protected] 72543620 7041 TRONDHEIM 73 87 02 80 DKS har bestilt
Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager
TØI-rapport 1049/2009 Forfatter(e): Christian Steinsland og Anne Madslien Oslo 2009, 35 sider Sammendrag: Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager Implementeringen av nasjonal persontransportmodell
Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
Info. 71 Brekkåsen / Melhus > Tiller (Trondheim sentrum > Trondheim S) mandag - fredag / Monday - Friday
71 Brekkåsen / Melhus > Tiller (Trondheim sentrum > Trondheim S) 08:50 tom 13:50 14:23 tom 16:53 Brekkåsen snuplass 50 20 Brekkåsen 51 21 Trøndertun 52 22 Gimseflata 53 23 Gimsan 54 24 Melhusbrua 55 25
