Saksframlegg. Trondheim kommune. Orientering om plasthall Arkivsaksnr.: 09/26488

Transkript

1 Saksframlegg Orientering om plasthall Arkivsaksnr.: 09/26488 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saken gjelder Denne saken gjelder forslag til disponering av budsjettmidler til ny idrettshalløsning i. Bakgrunn I budsjett 2009 er det bevilget kr ,- til etablering av midlertidige halløsninger i Vurdering av plasthall versus standard idrettshall Rådmannen har vurdert ulike halløsninger, og tilrår at ved en eventuell bygging av hall benyttes plasthallkonseptet. Plasthallen har blitt lansert av idretten som en løsning for å øke hallkapasiteten i Trondheim. Dette er en mye brukt løsning både i Finland og i Sverige. Plasthallen bygges i stålkonstruksjon og leverandørene garanterer at konstruksjonen i slike haller har en holdbarhet på minimum år. På grunn av plasthallens forventet levetid bør en eventuell bygging av plasthall plasseres som en permanent løsning. I tabellen nedenfor er det sammenlignet standard idrettshall med plasthall. Rådmannen konkluderer med at plasthall ser ut til å være det rimeligste alternativet, samtidig som byggetiden for en slik hall er kort. Tabell 1. Standard idrettshall versus plasthall Standard idrettshall Plasthall Investeringskostnad (hall med garderobeløsning) ca. 60 millioner kroner inkl. mva ca millioner kroner inkl. mva avhengig av grunnforhold Byggemateriale Tre/betong Selvbærende galvanisert fagverkskonstruksjon i stål. Innvendig og utvendig duk over hallen. Driftskostnad med lønnskostnadene til hallbetjening ca. 2 millioner kroner per år. ca. 2 millioner kroner per år. Bæreevne Isolasjon Bæreevne må reguleres etter gjeldende regelverk. Isolasjon må tilfredsstille de gjeldende energikravene. For eksempel i Rosenborghallen kan samlet netto energibehov ikke å være større enn 180kWh/m 2 BRA/år Kravet for bæreevne er det samme til en plasthall som det er til en vanlig hall. U-verdi er på ca 0,45. Beregningene som blir gjort når det gjelder snølast og vindlast utføres i henhold til Norsk Standard, og vil bli gjort i henhold til kravene i den kommunen som hallen skal føres opp. Plasthallen har isolasjonsmatter mellom indre og ytre duk. I følge leverandørene vil dette gi en god isolasjon. Forankring av hallen Alle forskriftskrav må oppfylles. Betong ring mur. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 Byggetid måneder 3-4 måneder etter inngåelse av kontrakt. Spillemidler 7 millioner kroner 0 kroner. Departementet opplyser at de har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere mulighet for tilskuddsordning til plasthaller. Annet Robust hall som har muligheter til andre fasiliteter enn idrettshall for eksempel. Møterom, sosiale rom, kjøkken. Det foreligger en viss skepsis i departementet til denne typen idrettshall, etter en del problemer med oppblåsbare tennishaller etablert på tallet. Plasseringsalternativer Ved behandling av Plan for idrett friluftsliv og friområder ble det utarbeidet en behovsanalyse for idrettshaller. Analysen viser i prioritert rekkefølge hvilken skolekrets som har størst behov for idrettshall. De 8 første skolekretsene i prioritert rekkefølge var: Spongdal, Markaplassen, Hoeggen, Sjetne, Flatåsen, Ugla og Huseby, Åsheim, Lade og Sunnland skolekrets. Prosjektene knyttet til Markaplassen skolekrets (Ranheim friidrettshall), Ugla skolekrets (Munkvollhallen) og Lade skolekrets (Fotballhall) i prioriteringslisten har imidlertid kommet så langt at rådmannen ser det hensiktsmessig å ta prosjektene ut fra prioriteringslisten. Valg av plasseringssted for pilotprosjekt for plasthallen anbefales ut fra følgende kriterier: a) Grunneier for området bør være. b) Nærheten til en rodestasjon for Trondheim bydrift (For å sikre driften av anlegget er det en fordel at driftspersonalet allerede er i området.) c) Plassering i behovsanalysen d) Lokalt engasjement (Hvilke behov og tanker lokalbefolkning har ang. en idrettshall). er grunneier i Saupstad, Åsveien og Nidarvoll/Sunnland skolekretsene. Av disse skolekretsene er det kun Saupstad skolekrets som har eksisterende rodestasjon for Trondheim bydrift nært tilknyttet i idrettshall området. Rådmannen foreslår at et eventuelt pilotprosjekt for en ny type idrettshall bygges på Kolstad på grunn av at driftpersonalet fra Trondheim bydrift allerede er etablert i Husebyhallen og kan med enkle tiltak ha oppsynet med plasthallen. Idrettshallen kan bygges uten garderobeløsning på grunn av at idrettslagene kan benytte de allerede eksisterende garderobene i Husebybadet og Husebyhallen. Dette vil redusere kostnadene for hallen. Området er regulert til idrettsformål og Byplankontoret har laget en forenklet situasjonsanalyse med foreslått plassering av hallen. Parkeringssituasjon i området er krevende og rådmannen skal se nærmere på dette hvis det blir aktuelt å oppføre en plasthall i området. Idrettslagets ønske om andre kulturaktiviteter i hallen kan løses med at hallen reserveres på bestemte tidspunkter til lokale kulturaktiviteter. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 I Åsheim skolekrets ved Breidablikk idrettsanlegg kan en eventuell bygging av hall starte umiddelbart da området er ferdig regulert og kommunen er grunneier. Trondheim bydrift har ikke driftspersonale i nærheten av området, dette betyr at bygging av hall ved Breidablikk forutsetter en avtale med idrettslaget eller ansettelse av kommunalt personell i hallen. Hallen vil bli dyrere enn for eksempel hallen i Huseby, da hallen har behov for garderober som tilfredsstiller skolens behov. I Hoeggen skolekrets ved Utleira er området ferdig regulert. Forhandlinger om grunnerverv pågår. Området ligger på delt andreplass i behovsanalysen, men på grunn av at det med all sannsynlighet vil ta tid før området kan erverves, er Utleira plassert på 3. plass på denne listen. Trondheim bydrift har ikke driftspersonale i området. Dette betyr at bygging av hall forutsetter enten en driftsavtale med idrettslaget eller ansettelse av kommunalt driftspersonell i hallen. Hallen må bygges med garderober noe som øker kostnadene for hallen. I Nidarvoll/Sunnland ønsker idrettslaget å bygge en idrettshall med næringsvirksomhet. Området må omreguleres. Hallen må bygges med garderobeløsning som tilfredsstiller skolens behov. Skolekretsen ligger på delt 8. plass i kommunens behovsanalyse. Idrettshall prosjekteres i forbindelse med skolerehabilitering i Spongdal. Ny idrettshall må ses i sammenheng med lokalsamfunnsutviklingen på Spongdal og Byneset. Ny idrettshall vil inngå som del av sentrumsområdet på Spongdal. Rådmannen anbefaler derfor at halløsning i området følger prosjektutvikling i forbindelse med skolerehabilitering. Det finnes ingen planer om en idrettshall i Flatåsenområdet. Trondheim bydrift har ikke heller fast kommunalt driftspersonale i området. Sjetne skolekrets er ikke prioritert i planperioden, men rådmannen er kjent med at idrettslaget har startet arbeidet med planer om en idrettshall. I tillegg til disse plasseringsalternativene har rådmannen også vurdert Granåsen skisenter som mulig område for idrettshall. Arealanalyse gjort av byplankontoret viser imidlertid at utfordringer med overvatnet gjør at det planlagte området ikke egner seg til bygging av en idrettshall. Rådmannens vurdering av plasseringsalternativer i prioritert rekkefølge: 1) Saupstad (Huseby skolekrets) 2) Breidablikk (Åsveien skolekrets) 3) Utleira (Hoeggen skolekrets) 4) Nidarvoll/Sunnland (Sunnland skolekrets) 5) Spongdal (Spongdal skolekrets) 6) Flatåsen (Flatåsen skolekrets) 7) Sjetne (Sjetne skolekrets) Økonomi Investering Rådmannen har undersøkt priser for en plasthall med en spilleflate i størrelse 20 x 40m. Prisene varierer fra 15 til 25 millioner kroner inklusive mva. Hvis det bygges en idrettshall med meget nøktern standard, uten for eksempel garderobefasiliteter og i nær tilknytning til eksisterende idrettshall, vil prisen være ca millioner kroner inklusive mva. Prosjektet må på anbud og det knyttes derfor usikkerhet til tallene. Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Spillemiddeltilskuddet til en ordinær idrettshall er 7,0 mill. kroner. I gjeldende regelverk vil ikke en plasthall utløse spillemidler. Departementet opplyser imidlertid at de har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå spørsmål omkring tilskudd til plasthaller. Drift Hvis hallen bygges i nær tilknytning til eksisterende idrettshall, kan det sannsynligvis brukes personellressurser fra eksisterende hall. Dette vil bety at tilstedeværelsen for hallbetjeningen i den eksisterende hallen vil bli redusert. Imidlertid er det sannsynlig at driftskostnadene (bla.strøm og vedlikehold) vil være tilnærmet det samme. Rådmannen mangler erfaringstall, men anslår driftskostnadene, uten lønnskostnadene, til å være ca. 1,0 millioner kroner pr. år. Rådmannen vil gå i dialog med idrettslaget for å vurdere alternative driftsmodeller. Løsningsalternativer for disponering av de bevilgede midlene til en plasthall Alternativ 1 Liten hall Det bygges en mindre idrettshall for 6 millioner kroner. Rådmannen antar at størrelsen av en hall til 6 millioner kan sammenlignes med en gymnastikksal. Hallen må være isolert, ha brannsikring og ventilasjon etc. i henhold til bestemmelsene. Hallen skal ikke ha garderober og kan derfor ikke bygges i forbindelse med skolene. Benyttelsesgraden av hallen vil tilsvare en gymnastikksal. Alternativ 2 Offentlig-privat samarbeid. er i dialog med Trondheim Spektrum ang. en avlastningshall, men slik rådmannen tolker bevilgningen skal denne midlertidige idrettshallen komme i tillegg til avlastningshallen. Derfor velger rådmannen å se plasthallen som et eget prosjekt. Rådmannen er i dialog med idrettslag om samarbeid i forbindelse med bygging av hallen. Idrettslaget i Kolstad har sagt seg positiv til et samarbeid både på investering og drift av hallen. Alternativ 3 Kommunen avventer bygging av plasthall til det finnes økonomisk grunnlag til å bevilge de resterende midlene til hallen. Idrettsrådets uttalelse i saken I behandling av idrettens prioriteringsliste over idrettsanlegg i Trondheim, har idrettsrådet vedtatt at idrettshallene bør bygges som flerbrukshaller for fleksibel utnyttelse til flere aktiviteter i og utenom skoletid. Idrettshallene må ha min. 20x40m spilleflate. Idrettsrådet opplyser at for idretten er det viktigste at det bygges flere haller. I følge idrettsrådet er ikke idretten opptatt av estetikk i hallene eller hvilken type hall som bygges. Idrettens prioriteringsliste inneholder ikke annen plasseringsvurdering enn at idrettshallene bør bygges i forbindelse med skolebygging/rehabilitering. Åsveien, Spongdal og Nidarvoll er nevnt, men rådmannen tolker ikke dette som prioriteringsrekkefølge for hallutbygging men en liste over skoleprosjekter idrettsrådet er kjent med. Fremtidige idrettshaller Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 Ut fra kommunens økonomiske situasjon både på kort og mellomlang sikt ser det på nåværende tidspunkt ut som om plasthallene kan være løsningen på kommunens behov for større hallkapasitet. De opplysningene rådmannen har mottatt fra de ulike leverandørene av plasthaller, samt de erfaringene som spesielt Finland har med plasthaller, konkluderer rådmannen at med at det ser ut som om plasthall vil være en god erstatning for tradisjonelle idrettshaller. Vurdering Hvis skal bygge en midlertidig hall, vil rådmannen anbefale at hallen blir plassert i Saupstad skolekrets ved siden av eksisterende idrettsanlegg, Husebybadet og Huseby idrettshall. Rådmannen vil ikke anbefale at det bygges en hall som er mindre enn 20 x 40m. En mindre hall vil ikke dekke idrettens behov for hall. En plasthall hall i størrelse i 20 x 40m antas å ha en investeringskostnad som tilsvarer ca 1/3 av kostnadene for en ordinær idrettshall. En plasthall utløser ikke spillemidler. Spillemiddeltilskuddet må imidlertid anses som toppfinansiering og rådmannen mener at den antatte prisen for en plasthall sammenlignet en normal idrettshall anses å være lavere slik at tapet av spillemidler ikke har noen større økonomisk betydning. Departementet opplyser at de har avsatt en arbeidsgruppe som skal se på om det skal åpnes opp for at det skal kunne gis spillemidler til noen typer plasthaller. Det er imidlertid ikke på nåværende tidspunkt klart hvilken plasthalltype dette eventuelt vil gjelde. har imidlertid ingen erfaring verken med bygging eller drift av plastidrettshall. Det er derfor knyttet usikkerhet til både investeringskostnader og driftskostnader for en plasthall. Bystyret bevilget 6,0 mill kroner til en midlertidig halløsning. Bevilgningen er for liten til å dekke investeringsbehovet på mellom millioner kroner. I tillegg antar rådmannen, under forutsetning av at hallen knyttes opp mot en allerede eksisterende hall, at driften av en plasthall i kommunal regi vil koste 1,0 millioner kroner. Rådmannen er i dialog med lokalt idrettslaget om finansiering og drift av hallen. Idrettslaget har sagt seg villig til å bidra økonomisk til bygging av hallen. Rådmannen foreslår da en halløsning uten garderober. Prisen for denne typen av hall vil være ca millioner kroner med mva. Konklusjon Rådmannen anbefaler at hvis det blir bygd en plastidrettshall bør denne hallen bygges i Saupstad skolekrets. Rådmannen ser ikke muligheter for å realisere bygging av en plasthall innenfor en bevilgning på 6,0 millioner kroner. Innenfor nåværende budsjettrammer er det heller ikke mulig å finne driftsmidler til drift av hallen. Rådmannen anbefaler at man går videre med alternativ 2, og at rådmannen fortsetter dialogen med idrettslaget for å finne løsning på de resterende investeringsmidlene og for å diskutere alternative driftsmodeller. Hvis idrettslaget imidlertid beslutter at de ikke har økonomi til å være med å finansiere en slik hall, anbefaler rådmannen at kommunen avventer bygging av en midlertidig hall slik det er foreslått i alternativ 3, altså fram til kommunen har økonomi å bevilge de manglede midlene. Ut fra de vurderingene som er gjort i forbindelse med denne saken anbefaler rådmannen at det i fremtidige idrettshallprosjekter vurderes å benyttes plasthallkonsept.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 Tor Åm kommunaldirektør Katarina Sederholm Hoff rådgiver Vedlegg: eksisterende plasthalldesign Saksfremlegg - arkivsak 09/