Å R S R A P P O R T E N E R G I

Transkript

1 1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 2, 2 P R O S E N T I Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt m 2 energioppfulgt hver uke. Energiet i var på drøye 100 millioner kwh for disse byggene. Av dette arealet er det i overkant av m 2 som har pålitelige målinger, og det er disse byggene som er omtalt i denne rapporten. I ble det brukt 2,2 prosent mindre energi pr. kvadratmeter enn i, og målet om 2,0 prosent energieffektivisering 1 ble dermed oppnådd. Figur 1 viser besparelser i forhold til for bygningene delt opp i fem kategorier. Alle resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigerte for utetemperatur og gjelder spesifikt (kwh/m 2 ) altså energi pr. areal. Besparelser fra til 2,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -1,8 % -1,1 % -2,5 % 0,6 % Vektet gjennomsnitt 0,0 % -2,0 % -4,0 % -4,0 % -6,0 % -6,7 % -6,0 % -8,0 % Barnehager Sykehjem Skoler Idrettsanlegg Andre bygg Figur 1: Besparelser fordelt på bygningskategori /. -8,0 % 1 I økonomiplan budsjett for er målet om reduksjon i totalt energi på 2,0 prosent. Det er satt et mål om en

2 1 BEREGNINGENE Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiet øker i takt med økt areal. For å finne ut hvor gode vi er til å redusere energiet velger vi heller å se på energi per kvadratmeter, også kalt spesifikt. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det også gjort temperaturkorrigering av temperaturavhengig energi. Temperaturkorrigering beskrives ytterligere i vedlegg C. Forandring i brukstid eller økning i antall brukere, noe som vil påvirke energiet, er ikke tatt med i beregningene. Besparelse eller mer, i både kwh og prosent, presenteres for hvert enkelt bygg i vedlegg B. Enkelte bygg er tatt bort fra mer/besparelses-beregningene på grunn av ikke registrert eller ikke representativt (vedlegg A). 2 RESULTATENE Den totale besparelsen fra til var på 2,2 prosent. Mye av besparelsen skyldes nye Spongdal skole med hall, et energieffektivt bygg som stod ferdig i, og den renoverte Solbakken skole. Begge byggene har et lavt energi og er dermed på å dra ned kommunens samlede energi pr. kvadratmeter. Bygningskategorien Andre bygg viste en økning i. Dette er relatert til at de to nye byggene Ranheim brannstasjon og Trondheim hovedbrannstasjon har blitt inkludert i beregningene. Dette er bygg som har døgnkontinuerlig drift og beredskap, og energiet vil derfor være høyere enn for bygg som har stengt på natt, i helger og i ferier. For å estimere hvordan Trondheim kommune ligger i henhold til landsgjennomsnittet har vi valgt å se nærmere på bygningskategoriene Barnehager, Sykehjem og Skoler. I Figur 2 er det gjort en sammenligning mellom Enovas Byggstatistikk og denne rapportens beregninger for. Enovas tall er normaliserte til Osloklima, og Trondheim kommunes tall har derfor også blitt korrigert til Osloklima. Da den årlige trenden i energibruk er liten, vil en sammenligning mellom tall fra og utgjøre lite i forhold til den interne forskjellen mellom Trondheims tall og landsgjennomsnittets tall. Som vi kan se av figuren ligger Trondheim noen prosent over landsgjennomsnittet for barnehager. Årsaken til dette kan være sammensatt. Innen kategorien Sykehjem ligger Trondheim kommune ca. 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Bakgrunnen for de gode tallene er nok både relatert til mange nye og effektive helse- og velferdssentre, men et høyt fokus på drift og oppfølging har også bidratt til å senke energiet på den eldre bygningsmassen. Skolene i Trondheim gjør det aller best i denne sammenligningen, hvor våre bygg ligger hele 22 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Selv om nye og energieffektive bygg har bidratt til å senke Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 2

3 energibehovet, har drift og oppfølging vært avgjørende for denne måloppnåelsen. Det er innen denne kategorien man kan hente mest på behovsstyrt drift altså å gi varme og ventilasjon ved behov noe som kanskje har vært den viktigste faktoren. 250 kwh/m² 200 kwh/m² Energibruk i ulike bygningskategorier Trondheim Norge 150 kwh/m² 100 kwh/m² 50 kwh/m² 0 kwh/m² Barnehager Sykehjem Skoler Figur 2: Sammeligning av Trondheim kommunes bygg med landsgjennomsnittet hentet fra Enovas Byggstatistikk. Tallene fra Trondheim er fra og har blitt temperaturkorrigert til Osloklima. Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 3

4 3 FORDELING ENERGIBÆRER Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Dette oppfordrer til økt bruk av fjernvarme, bioenergi, varmepumper og andre fornybare kilder. Figur 3 viser stall samt prosentvis fordeling mellom ulike energibærere for alle kommunens energioppfulgte bygg. Grunnlagstallene omfatter her alt for de oppfulgte byggene og det er ikke foretatt noen justeringer med hensyn på temperatur. Fordeling mellom energibærere vil derfor variere noe basert på vær for de aktuelle årene, og grafene gir derfor ikke et detaljert bilde på den langsiktige trenden. 0,2 % 0,3 % Fastkraft 35,3 % 35,6 % Uprioritert Kjøling 1,7 % 1,1 % 3,6 % 58,1 % 1,4 % 0,8 % 4,5 % 57,5 % Bioenergi Fjernvarme Olje Forbruk i [MWh] Forbruk i [MWh] Direkte elektrisitet Elektriske kjeler Kjøling (elektrisitet) Bioenergi Fjernvarme Olje* Sum * Oljeet er estimert og noe usikkert Figur 3: Forbrukstall for de ulike energibærerene for og. Figur 3 viser liten forskjell i energiet mellom og. Det har imidlertid vært en økning av byggareal i mellom årene, og var noe kaldere og hadde dermed et litt høyere oppvarmingsbehov og litt mindre kjølebehov. Forbruket av bioenergi har steget da bioenergianlegget på Spongdal, som ble satt i drift i, har levert energi i hele. Det er forventet at kommunens bioenergianlegg vil levere rundt 1,8-1,9 GWh i normalår. Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene for olje, men tendensen er stadig færre oljekjeler og reduksjon i et. Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 4

5 4 INVESTERINGSMIDLER TIL ENØK Trondheim kommune har i de senere år satt av investeringsmidler til å gjennomføre energibesparende tiltak i egen bygningsmasse. Midlene kan også benyttes til å fjerne oljekjeler. Tabell 1 viser hvilke tiltak som ble støttet av enøk-investeringsmidler i. Tabell 1: Tiltak støttet av enøk-investeringsmidler i. Bygg Tiltak Tilskudd enøk-midler Antatt besparelse pr. år (kwh) Havstein HVS Ny belysning Sjetne skole Fjerne oljekjeler med tank Cecilienborg bhg Varmestyring / SD-anlegg Singsaker skole Ny ventilasjon. Fasadeutbedringer Husebybadet Nytt aggregat med ny automatikk, roterende gjenvinner samt kammervifter Vikåsen skole RotorX - Utskiftning av gjenvinnere Brundalen HVS U-verdi vinduer 0,8 W/m2K Rye barnehage U-verdi vinduer. Etterisolering gulv Romemyra bhg Romkontroll, radiatorer, isolering Sluttføring av prosjektet ENØKmidler til idrettsbygg Enøk-tiltak ved Rostenhallen, mm SUM I er det tildelt støtte til 9 nye prosjekt. Totalt støttebeløp til disse prosjektene var kr inkl mva. Beregnet årlig energibesparelse på prosjektene er ca kwh/år. Det er videre fjernet en oljekjel ved Sjetne skole. Prosjektet Enøk-midler til idrettsbygg er videre støttet med kr i enøk-investeringsmidler. Prosjektet er en del av kommunens innsats på enøk innen idrettsbygg og idrettsanlegg. Prosjektet er under sluttføring. Prosjektet er beskrevet under Arkivsak 13/ Det er i perioden oppnådd kr i støtte fra tilskuddsprogrammene til Enova SF. Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 5

6 VEDLEGG - BESPARELSER PÅ HVERT ENKELT BYGG I vedlegg B følger en oversikt over besparelser/mer for hvert enkelt bygg som har blitt energioppfulgt. Enkelte bygg har det dessverre blitt utelatt fra beregningene på grunn av målerfeil, endringer av bruksareal, ujevn drift eller tilsvarende. For bygg der det har vært vanskelig å korrigere slike feil, er det valgt å utelate bygget fra evalueringen, som vist i vedlegg A. A. BYGG UTELATT FRA BEREGNINGER Barnehager Kommentar Aastadhagen barnehage Normaldrift kun fra våren Breidablikk gamle skole Hårstad barnehage Feil med målerdata Ilsvika barnehage Leistad barnehage Avlastingsbygg med ujevn bruk Persaunet barnehage Mangeler energidata Risvollan midlertidige barnehage Avlastingsbygg med ujevn bruk Hammersborg barnehage Avlastingsbygg med ujevn bruk Idrettsanlegg Granåsen skianlegg Husebyhallen Lade idrettsanlegg Leangen Idrettsanlegg Spongdalhallen Åsveien idrettshall Skoler Bispehaugen barneskole Bratsberg barneskole Brundalen barneskole Lilleby barneskole Nypvang barneskole Rosten barne- og ungdomsskole Stavset barneskole Sverresborg interimskole Åsveien barneskole Sykehjem Byneset helse- og velferdssenter Ladesletta helse- og velferdssenter Andre bygg Nyhavna brannstasjon Sør-Trøndelag 100-sentral Feil med målerdata Ombygginger Ombygginger Ombygginger Ombygginger Tørking etter vannlekkasje Ombygginger Avlastingsbygg med ujevn bruk Nybygg Nybygg Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 6

7 B. BYGG I EVALUERINGEN Oversikt over besparelse (grønne negative verdier) eller mer (rosa positive verdier). For bygg som kun er inkludert fra kommenteres energibruk pr. kvadratmeter og det illustreres om bygget har bidratt til å senke et (grønn farge) eller øke et (rosa farge) innen sin respektive kategori. Barnehager Areal (m 2 ) mer (kwh) mer Byggkategorien barnehager består av 111 barnehager med et areal på drøye m 2. Av disse er m 2 inkludert i denne rapporten og oppnådde en total energibesparelse på 1,8 prosent. Snitt er på 180,6 kwh/m 2 /år. Angelltrøa barnehage ,7 % Blomsterbyen Barnehage ,3 % Brannhaugen Barnehage ,5 % Breidablikk (gml) barnehage ,0 % Breidablikk-ny-barnehage ,7 % Brinken barnehage ,7 % Bromstad barnehage ,0 % Brøset(Marikåpa) Barnehage ,8 % Brøset(Prestekragen) Barnehage ,7 % Cecilienborg barnehage ,7 % Charlottenlund barnehage ,9 % Ferista Friluftsbarnehage ,8 % Festningen(Rosenborg park) ,7 % barnehage 807 Firkanten Barnehage ,2 % Flatåsen barnehage ,0 % Furutoppen barnehage ,0 % Gartneriet (Elgeseter) Barnehage ,5 % Gjørtlervegen barnehage ,1 % Grilstadfjæra barnehage Bygget har spesifikt på 125 kwh/m 2 /år Hammersborg Barnehage ,3 % Haukåsen Barnehage ,7 % Havsteinaunet (Gulthus) barnehage Bygget har spesifikt på 145 kwh/m 2 /år Havsteinaunet (Rødthus) Barnehage ,8 % Huseby barnehage ,4 % Ila barnehage ,7 % Iladalen barnehage ,5 % Jotunheimen barnehage ,0 % Kattem barnehage ,0 % Klæbuveien Barnehage ,4 % Kolstad barnehage ,0 % Kongsgården barnehage ,0 % Korsvika barnehage ,0 % Krinkelkroken Barnehage ,1 % Kristiansten festning barnehage Bygget har spesifikt på 161 kwh/m 2 /år Kulsås Barnehage ,8 % Kystadåsen barnehage ,4 % Kyvatnet naturbarnehage ,4 % Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 7

8 Barnehager Areal (m 2 ) mer (kwh) Lian naturbarnehage Bygget har spesifikt på 142 kwh/m 2 /år mer Lidarende Barnehage ,4 % Lohove Barnehage ,7 % Majorstuen Barnehage ,4 % Moltmyra Barnehage ,7 % Munkvoll barnehage ,4 % Myra Barnehage ,5 % Myrskogen Barnehage(Gjerlovsv2) ,4 % Møllebakken (Møllestua) Barnehage ,0 % Møllebakken barnehage ,4 % Møllenberg barnehage ,8 % Nedre Flatåsen Barnehage ,9 % Nidarvoll barnehage ,4 % Nordslettveien barnehage ,4 % Nye Leistad Barnehage ,6 % Nypvang barnehage ,7 % Okstad barnehage ,9 % Okstadvegen Barnehage ,3 % Porsmyra Barnehage ,0 % Presthus gård barnehage ,0 % Ranheim barnehage ,0 % Ringen barnehage ,0 % Rognbudalen barnehage ,3 % Romemyra barnehage ,2 % Romolslia(Gammelbygg) barnehage ,8 % Romolslia(Nybygg) Barnehage ,4 % Rye barnehage ,3 % Rønningen barnehage ,9 % Saupstad Barnehage ,4 % Selsbakkhøgda barnehage ,5 % Singsaker barnehage ,4 % Sjetne barnehage ,7 % Skjermveien barnehage ,2 % Skytterveien barnehage ,9 % Smidalen Barnehage ,1 % Sollia barnehage ,8 % Spannet barnehage Bygget har spesifikt på 141 kwh/m 2 /år Spongdal barnehage ,7 % Stabburet barnehage ,7 % Sunnland (gulthus) barnehage ,8 % Sunnland (rødthus) barnehage ,3 % Sverresli barnehage ,7 % Teglverket barnehage ,1 % Thyra (avdustmyra) barnehage ,0 % Thyra (Torvsletta) barnehage ,5 % Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 8

9 Barnehager Areal (m 2 ) mer (kwh) Tiriltoppen barnehage Bygget har spesifikt på 136 kwh/m 2 /år mer Tonstad barnehage ,3 % Trolla barnehage ,2 % Utleir Barnehage ,7 % Valentinlyst barnehage ,0 % Valset barnehage ,2 % Vesletun barnehage ,5 % Vestlia (Arnehuset) barnehage ,3 % Vestlia (Bjarnehuset) barnehage ,0 % Voldsminde barnehage ,9 % Østmarkneset barnehage ,6 % Øvre Jakobsli barnehage ,9 % Åsvang (Bergslia) Barnehage ,3 % Åsvang (Grønnstein) Barnehage ,1 % Sykehjem Areal (m 2 ) mer (kwh) mer Byggkategorien består av 28 bygninger på omtrent m 2, hvorav m 2 er analysert og sammenlignet i denne rapporten. Besparelsene i var på 1,1 prosent. Snitt er på 214,8 kwh/m 2 /år. Bromstad helse- og velferdssenter ,3 % Brundalen helse- og velferdssenter ,1 % Buran helse- og velferdssenter ,8 % Charlottenlund H&Vsenter ,2 % Dragvoll helse og velferdssenter ,5 % E C Dahls helse- og velferdssenter ,6 % Havstein Helse og velferdssenter ,1 % Havsteinekra helse- og velferdssenter ,6 % Ilevollen helse- og velferdssenter ,2 % Ilsvika helse- og velferdssenter ,2 % Kattem helse og velferdssenter ,9 % Kystad sykehjem ,4 % Moholt helse- og velferdssenter ,7 % Munkvoll helse- og velferdssenter ,6 % Nidarvoll helsehus ,0 % Nypantunet helse- og velferdssenter ,9 % Olavsgården rehab. senter ,3 % Ranheim helse- og velferdssenter ,9 % Søbstad helsehus ,5 % Tempe helse- og velferdssenter ,0 % Tiller helse- og velferdssenter ,5 % Valentinlyst helse- og velferdssenter ,2 % Østbyen helsehus - Leistad ,3 % Øya Helsehus ,7 % Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 9

10 Skoler Areal (m 2 ) mer (kwh) mer Dette er kommunens største bygningskategori og består av omlag m 2 fordelt på over 50 skoler. Denne rapporten baserer seg på m 2. Totalt besparelse i var på 2,1 prosent. Snitt er på 134,9 kwh/m 2 /år. Berg b.skole ,3 % Blussuvoll u.skole ,4 % Bratsberg b.skole ,7 % Breidablikk barneskole ,9 % Byåsen b.skole ,0 % Charlottenlund b.skole ,0 % Charlottenlund u.skole ,4 % Dalgård b.skole ,5 % Eberg b.skole ,8 % Flatåsen b/u skole, Nedre ,9 % Flatåsen b/u skole, Øvre ,6 % Hallset b.skole ,4 % Hoeggen u.skole ,7 % Hårstad b.skole ,1 % Ila b.skole ,9 % Kattem b.skole ,1 % Kolstad b.skole ,2 % Lade b.skole ,8 % Markaplassen skole ,5 % Nardo b.skole(ny) / Barnehage ,4 % Nidarvoll b.skole ,4 % Nyborg b.skole og Barnehage ,4 % Okstad b.skole ,0 % Ranheim b.skole (ny skole Ranheimsvegen 166 ) ,2 % Romolslia b.skole ,2 % Rosenborg U.skole (NY) ,7 % Rye b.skole ,3 % Saupstad b.skole ,8 % Selsbakk u.skole ,8 % Singsaker b.skole ,7 % Sjetne b/u skole ,1 % Solbakken skole Bygget har spesifikt på 117 kwh/m 2 /år Spongdal skole og Byneshallen Bygget har spesifikt på 108 kwh/m 2 /år Stabbursmoen b/u skole 5.467m² ,5 % Steindal b.skole ,5 % Strindheim b.skole ,5 % Sunnland u.skole ,3 % Sverresborg u.skole ,6 % Tonstad b/u skole ,4 % Ugla u.skole ,4 % Utleira b.skole ,2 % Vikåsen b.skole ,4 % Åsheim b.skole ,6 % Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 10

11 Skoler Areal (m 2 ) mer (kwh) mer Åsheim u.skole ,9 % Åsvang b.skole ,0 % Areal (m 2 ) Temperatur-korrigert Temperatur-korrigert mer (kwh) mer Kategorien består av 14 bygg på rundt m 2, mens kun m 2 er inkludert i disse analysene. Årsaken til at en så stor andel er utelukket fra analysene er basert på langvarige ombygginger på Leangen og manglende energidata for andre bygg. Snitt er på 209,3 kwh/m 2 /år. Idrettsbygg Dalgård Idrettsanlegg ,5 % Dalgård Ishall ,9 % Huseby badet ,2 % Leangen Garderobebygg ,2 % Munkvollhallen ,0 % Ranheim Friidrettshall ,5 % Rosenborg Idrettshall ,6 % Rostenhallen ,6 % Vikåsenhallen ,7 % Åsheimhallen ,5 % Areal (m 2 ) Temperatur-korrigert Temperatur-korrigert mer (kwh) mer Den minste bygningskategorien med rund m 2, hvorav m 2 er inkludert i analysene. Kategorien, som hadde mer på 0,6 prosent, inneholder alle bygg som ikke faller naturlig under de øvrige bygningskategoriene. Snitt er på 182,4 kwh/m 2 /år Andre bygg Bolig-Ranheimveien ,5 % Breidablikk utbyggingsområde- bygg D ,5 % Folkebiblioteket ,0 % Hornemannsgården ,5 % Håkon Magnussonsgt 5 (bilskolen) ,7 % ISAK adm ,6 % Leangen gård ,3 % LKV(Mellomv.5, Lademoen Kunstnerverksted) ,2 % Mellomveien 32 adm. (Trikkestallen) ,3 % Produksjonskjøkkenet ,7 % Ranheim brann- og Bygget har spesifikt på 225 kwh/m 2 /år ambulansestasjon Rådhuset adm ,0 % Sandmoen Brannstasjon ,3 % Trondheim Bygget har spesifikt på 225 kwh/m 2 /år hovedbrannstasjon Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 11

12 C. TEMPERATURKORRIGERING For å kunne sammenligne et fra ett år til det neste, må man korrigere det et som er avhengig av utetemperatur. Et eksempel på utfallet av en slik korrigering er vist i Figur 3, hvor både ikke korrigerte og korrigerte energi er fremstilt for et bygg i årene 2009 og var mye kaldere enn 2009, og man kunne forvente at bygget ville bruke mer energi, noe det så vidt gjorde (se lilla stolper). Hvis vi imidlertid tar høyde for temperaturforskjellene mellom de to årene (turkis stolper) ser vi at bygget hadde en markant energireduksjon fra 2009 til Dette eksempelet illustrerer hvor viktig det er å foreta temperaturkorrigering når man skal evaluere energibesparelser fra ett år til et annet. Hadde man kun sett på de ukorrigerte dataene kunne man ha blitt forledet til å tro at energiarbeidet på bygget har vært dårlig mens det i realiteten har vært svært godt Ikke korrigert Korrgert Figur 3: Ikke temperaturkorrigert vs.. Årsrapport energi, Trondheim kommune Side 12