Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0,4 % I

Transkript

1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0,4 % I Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt m 2 energioppfulgt hver uke. Energiforbruket i 2012 var på rundt 110 millioner kwh for disse byggene. Dette arealet har godt dokumenterte målinger tilgjengelige for evaluering, og det er disse bygningene som er omtalt i denne rapporten. I 2012 ble ikke det årlige målet om 3 % energieffektivisering 1 nådd. Den samlede besparelsen var på 0,4 %. Figur 1 viser /besparelser i forhold til 2011 for bygningene delt opp i fem kategorier. Alle resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigerte for utetemperatur og gjelder spesifikt forbruk (kwh/m 2 ). 5 % Besparelser fordelt på bygningskategori 2012/2011 1,0 % 0 % -0,2 % -1,1 % -2,0 % -5 % -7,7 % -10 % Barnehager Idrettsanlegg Skoler Sykehjem Andre bygg Figur 1: Besparelser/ fordelt på bygningskategori 2012/ Det er satt et årlig mål om en besparelse på 3 % i kommunens Energi- og klimahandlingsplan.

2 1 BEREGNINGENE Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiforbruket øker i takt med økt areal. I denne rapporten sammenlignes energiforbruket per kvadratmeter oppvarmet bygningsmasse. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det gjort temperaturkorrigering av temperaturavhengig energiforbruk 2. Energiforbruket er ikke korrigert for eventuell endret brukstid, da det ikke finnes data for brukstid for de ulike årene. 2 RESULTATENE Den totale besparelsen i 2012, kontra 2011, var på 0,4 %. Resultatene var vesentlig bedre i halvårsrapporten 2012 enn resultatene som vises i denne rapporten. Figur 2 viser /besparelser i første halvår 2012 i forhold til første halvår 2011 for bygningene delt opp i fem kategorier. I denne perioden ble det registrert besparelser i alle byggkategorier med en samlet besparelse på 2,0 %. 5 % Besparelser fordelt på bygningskategori første halvår 2012/ % -1,1 % -1,5 % -1,4 % -2,4 % -5 % -8,2 % -10 % Barnehager Idrettsanlegg Skoler Sykehjem Andre bygg Figur 2: Besparelser fordelt på bygningskategori første halvårene 2012/2011 Trondheim eiendom har fire styringssystemer for sentral driftskontroll som styrer blant annet varme og ventilasjon. Leverandørene av disse systemene er Siemens, Johnson Controls, Schneider Electric og GK. Styringssystemet levert fra GK har ikke fungert som det skal i høstperioden Figur 3 viser forskjell mellom besparelse/ i bygninger hvor styringssystemet var på plass i hele 2012 og bygg hvor det var mangel på tilgang til styringssystemet i høstperioden Oversikt over disse bygningene er presentert i vedlegg. Det er 26 barnehager, 13 skoler og fem sykehjem. Figur 3 viser at mangel på tilgang til sentral drift er en del av årsaken til et i disse byggene. 2 Mer om temperaturkorrigering er presentert i vedlegg D Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 2

3 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % 1,0 % Besparelser for bygg med og uten tilgang til styringssystem i ,4 % 0,3 % -0,2 % 1,5 % -1,3 % -1,1 % 5,5 % -2,2 % -0,4 % 2,9 % Barnehager Skoler Sykehjem Alle bygg -1,3 % Alle bygg Bygg uten tilgang til styringssystem Bygg med tilgang til styringssystem Figur 3: Forskjell mellom bygg med og uten tilgang til styringssystem. Nye bygg har tidligere gitt et vesentlig bidrag til å senke spesifikt årene før Dette ble presentert i årsrapporten 2010 og I 2012 var det bare ett nybygg som ble tatt i bruk (Charlottenlund helse- og velferdssenter) der måledata var tilgjengelig for hele året. Resultatene fra 2012 er ikke overraskende. De viser hvor viktig det er at styringssystemene er i orden og at disse driftes godt. Forbedret drift ved hjelp av eksisterende styringssystemer er en av årsakene til besparelser de foregående årene. For større besparelser må eksisterende styringssystemer fungere like godt som før, og det må investeres i nye energieffektiviserende tiltak. i prosent i kwh for hvert bygg er presentert i vedlegg. 2.1 BYGNINGSKATEGORIENE Barnehager: Byggkategorien barnehager består av 98 barnehager som til sammen utgjør et areal på nærmere m 2. Barnehagene står for 10,9 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total energi for 2012 for barnehagene er 1,0 %. Idrettsanlegg: Kategorien består av 11 bygg med drøyt m 2 bruksareal. Idrettsanleggene står for 6,4 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total besparelse for 2012 for idrettsanleggene er 7,7 %. Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 3

4 Skoler: Kategorien består av nærmere m 2 er fordelt på 55 skoler. Skolene står for 46,7 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Total energibesparelse for 2012 for skoler er 0,2 %. Sykehjem: Byggkategorien består av 26 bygninger som utgjør nesten m 2. Sykehjemmene står for 28,8 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Et nytt sykehjem (Charlottenlund helse- og velferdssenter) ble tatt i bruk. Dette utgjorde 4,4 % økning i bygningsmassen. Total energibesparelse for 2012 for sykehjem er 1,1 %. Andre bygg: Byggkategorien består av 12 bygginger som utgjør nesten m 2. Andre bygg står for 7,2 % av energibruken i den energioppfulgte bygningsmassen. Dette er Breidablikk utbyggingsområde- bygg D, Folkebiblioteket, Hornemannsgården, Huseby Bygg(skole -bad-hall), Håkon Magnussonsgt 5 (bilskolen), ISAK adm., Leangen gård, LKV(Mellomv.5, Lademoen Kunstnerverksted), Mellomveien 32 adm. (Trikkestallen), Produksjonskjøkkenet, Risvollan Helsestasjon. Besparelsen i 2012 var på 2,0 %. 3 FORDELING ENERGIBÆRER I følge og energi- og klimahandlingsplanen skal bruk av olje fases ut, og det skal legges om til vannbåren varme. Dette åpner for bruk av fjernvarme, bioenergi, varmepumper og andre fornybare kilder. Som et ledd i kommunens mål om økt bruk av bioenergi, arbeides det med oppføring av lokale bioenergisentraler i områder hvor fjernvarme ikke er et alternativ. Det er i 2012 etablert en varmesentral på Leinstrand. Denne forsyner Nypvang skole og Nypantunet helse- og velferdssenter med varme. Et tilsvarende prosjekt er igangsatt på Spongdal, med helse og velferdssenter og skole som varmekunder. Dette prosjektet blir ferdigstilt høsten Tekniske forskrifter krevet at 60 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Innenfor Statkraft Varme sitt konsesjonsområde kan kravet enkelt fylles med bruk av fjernvarme. Utenfor fjernvarmeområdet er varmepumpe et godt alternativ, og i 2012 er det blant annet bygget både en barnehage og boliger med varmepumpe. Oljekjelene i kommunale bygg er utstyrt med målere slik av oljeforbruket kan avleses. Disse avlesningene har blitt levert automatisk til energioppfølgingssystemet til Trondheim eiendom. Etter at Trønderenergi Nett overtok som nettleverandør falt denne ordningen bort. Derfor eksisterer det ikke oljemålinger for perioden etter september Det blir dermed vanskelig å si noe mer om oljeforbruket enn det som er presentert i halvårsrapporten for Ved utgangen av juli 2012 var det brukt omtrent liter olje tilsvarende 0,5 % av kommunens energibehov i den energioppfulgte bygningsmassen. Dette var liter mindre i forhold forbruket i Fra og med 2013 er det igangsatt en prosedyre for manuell avlesning, slik at det igjen vil være mulig å se på årsforbruket av olje ved neste årsskifte. Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 4

5 4 ENERGIARBEIDET - HOVEDAKTIVITETER Det arbeides med energi på flere områder i Trondheim kommune. I de påfølgende kapitlene er hovedaktivitetene beskrevet. 4.1 ENERGIOPPFØLGING/ENERGILEDELSE I de energioppfulgte byggene følges energiforbruket nøye fra uke til uke. Hvert bygg har et ET-diagram (Energi-Temperatur-kurve; Figur 4) som viser et forventet energiforbruk ut i fra hvilken utetemperatur det har vært. Hvis energiforbruket ligger over forventet forbruk en uke, letes det etter grunner til dette. Mulige årsaker kan være økt bruk av bygget (for eksempel en skole der det har vært loppemarked i helga), feil på tekniske anlegg på bygget eller liknende. Gjennom energioppfølging oppdages feil raskt og kan utbedres før de gir vesentlig. Driftsoperatørene, Sentral Drift og energirådgiverne ved Trondheim eiendom samarbeider gjennom definerte oppgaver om å energioppfølge byggene. Figur 4: ET-diagram for Ilsvika helse- og velferdssenter 3 I tillegg jobbes det med energiledelse på en rekke områder. Det gjøres et kontinuerlig arbeid for å tilpasse driftstid til faktisk bruk av bygget. Ventilasjon og varme som står på når bygget er tomt, er et unødvendig energisluk. 3 Figur 4 viser energiforbruk pr uke for Ilsvika helse- og velferdssenter. Ukeforbruket for 2012 (de blå prikkene) ligger vesentlig lavere enn ukeforbruket for 2011 (gule prikker). Grunnen til dette er at det i januar 2012 ble installert frekvensomformere på ventilasjonsanlegget. Dette gjorde det mulig å redusere ventilasjonen i perioder med mindre behov. Pr år utgjør dette en besparelse på kwh eller 13,3% (temperaturkorrigert). Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 5

6 Ved energimerking evalueres målt energiforbruk opp mot det simulerte energibehovet for å sjekke om bygget bruker mer en det burde. Nybygg følges opp for å se til at energiforbruket er i tråd med energimålene i byggeprosjektet. Lønnsomhet av investeringer i energibesparende utstyr som varmepumper, solfangere og lignende følges opp. Det jobbes for at vannbåren varme skal prioriteres ved rehabiliteringer og tilbygg. 4.2 ENERGIMERKING ENØK-ANALYSER Energimerkeforskriften tilsier at alle bygg med oppvarmet areal over 1000 m² skal energimerkes. For Trondheim kommune innebærer dette i overkant av 100 bygg. Trondheim eiendom vil gjennomføre energimerking av egen bygningsmasse over en 4 års periode. Energimerkingen knyttes tett opp mot bygningenes hovedvedlikehold ved at energimerking og vurdering av enøk-tiltak gjøres i forkant av hovedvedlikeholdet. Gjennomføring av enøk-tiltak koordineres deretter med hovedvedlikeholdet. I 2012 ble det gjennomført energimerking av totalt 30 bygg (22 skoler og 7 helse- og velferdssenter, 1 idrettshall). Totalt er nå 51 bygg energimerket. 4.3 INVESTERINGSMIDLER TIL ENØK, SAMT ENOVA-MIDLER Trondheim kommune har i de senere år satt av investeringsmidler til å gjennomføre energibesparende tiltak i egen bygningsmasse. Følgende prosjekter ble støttet i 2012: Tabell 1 Tiltak støttet av enøk-investeringsmidler i Bygg Tiltak Sannsynlig tilskudd fra Enova SF Tilskudd enøkmidler Energigevinst pr. år kwh Brundalen HVS Tetting rundt vindusfelt kr 0 kr Kattem barnehage Lavenergibygg kr kr Steindal skole Utskiftning av vinduer kr 0 kr Selsbakk skole Strålevarme i gymsal, SD-anlegg kr 0 kr Strindheim skole Ombygning aggr. til roterende gjenvinner kr 0 kr Eberg skole Ombygning aggr. til roterende gjenvinner kr 0 kr EC-Dahls HVS Ombygning aggr. til roterende gjenvinner kr 0 kr Byåsen skole Enøk-tiltak på basseng kr 0 kr Rosten skole Etterisolering kjellervegg kr 0 kr Hornemannsgården Varmestyring / SD-anlegg kr 0 kr Åsveien skole Passivhus skole kr kr Sum kr kr kr I 2012 er det tildelt støtte til 11 prosjekt. Totalt støttebeløp er kr inkl mva. Enova SF har flere støtteprogram som tilbyr investeringsstøtte til enøk-tiltak. Trondheim eiendom og Utbyggingsenheten har i 2012 fått tilsagn på kr i støtte gjennom Enovas støtteprogram. Påstartede prosjekter vil gi en årlig energibesparelse på ca kwh/år. Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 6

7 4.4 BRUKERMEDVIRKNING GJENNOM STRØMSPAREGRISEN Lav rekruttering gjorde at det ble valgt å sette Strømsparegrisen på vent i perioden Parallelt vurderes muligheten for å innordne Strømsparegrisen i prosjektet Grønn barneby hos Miljøenheten. Denne omorganiseringen vil gi fordeler gjennom enklere planlegging og koordinering av aktiviteter mellom kommunen og sluttbrukerne. Sammen med Grønn barneby er det i 2012 etablert kommunikasjon opp mot ENOVA sitt Regnmakerne-prosjekt. Dette er et prosjekt som har svært mange fellestrekk med Strømsparegrisen, og som i likhet med vårt prosjekt opplever utfordringer med rekruttering. Frem til sommeren 2013 er det planlagt å ha et tett samarbeid med ENOVA, hvor Trondheim eiendom ønsker å arbeide for at de beste og unike momentene med Strømsparegrisen absorberes av Regnmakerne.. Muligheten for å integrere Enovas ressurser i Strøsparegrisen vil videre klarlegges. 4.5 NYBYGG/REHABILITERINGER Trondheim kommune har et selvpålagt krav om et forbedret energinivå i forhold til forskriftskravene. Lavenergistandard i henhold til norsk standard skal normalt legges til grunn. Dette kravet gjør at nye bygg etter innkjøringsperioden vil bidra til å redusere det spesifikke energiforbruket. Nybyggene kan i en startfase ha et høyere energibruk enn tiltenkt. Dette på grunn av at en i en startfase lar ventilasjonsanlegget gå kontinuerlig hele døgnet for å lufte ut byggestøv og emisjoner. Dette er et nødvendig. Erfaringsvis er det også på grunn av innkjøringsproblemer med tekniske anlegg og lignende et midlertidig. Dette forsøkes redusert til et minimum. Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 7

8 VEDLEGG - BESPARELSER PÅ HVERT ENKELT BYGG Under følger en oversikt over besparelser/ for hvert enkelt bygg som blir energioppfulgt. Noen av byggene har det dessverre ikke vært mulig å ta med i beregningene av ulike grunner som målerfeil, endring av bruksareal, ujevn drift eller tilsvarende. For bygg der det har vært vanskelig å korrigere slike feil, er det valgt å utelate bygget fra evalueringen. Det totale arealet av de utelatte bygningene er m 2. Det tilsvarer 18,5 % av den energioppfulgte bygningsmassen m 2 er totale arealet av de utelatte skoler som er stor sett utelatt på grunn av manglende oljemålinger. Følgende bygg er utelatt fra evalueringen: A. BYGG UTELATT FRA EVALUERINGEN Barnehager Kommentar Dalsenget barnehage Manglede målerdata Ladesletta Barnehage Barnehagen stengt og barna flyttet til Leistad(gml) barnehage. Leistad Barnehage (gamle) Barnehagen har vært stengt en periode i Nidarvoll barnehage Barnehagen ble tatt i bruk august 2012 Midlertidig barnehage på Utleira Bygget står tomt. hg Idrettsanlegg brakke) Dalgård idrettsanlegg Ombygging Granåsen skianlegg Energibruk avhengig av snøproduksjon Leangen ishall Anlegget er under rehabilitering Skoler Berg b.skole Manglende målinger for olje 2012 Bratsberg b.skole Manglende målinger for olje 2012 Brøset Interim skole Midlertidig skole med ujevn bruk. Hoeggen u.skole Manglende målinger for olje 2012 Nypvang b.skole Manglende målerverdier fra pelletsanlegget Ranheim gamle skole Energioppfølgingssystemmet Bygget har redusert drift. vårt. Bare tall fra fastkraft ligger skolesskole(ranheimsvegen Sjetne b/u skole Rehabilitering i løpet av sommer 2012 Solbakken b.skole Ventilasjon går døgnkontinuerlig på grunn av vannlekkasje. Spongdal b/u skole Manglende målinger for forbruk av bioenergi Stabbursmoen b/u skole Manglende målerdata for paviljong A før januar m² Stavset b.skole -532 Manglende målinger for olje 2012 Sverresborg (mid. skole) Midlertidig skole med ujevn bruk. Ugla u.skole Manglende målinger for olje 2012 Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 8

9 B. BYGG I EVALUERINGEN Under følger en oversikt over hvor mye hvert enkelt bygg i beregningen har hatt i besparelse/. Barnehager 2012 Angelltrøa barnehage ,6 % Blomsterbyen Barnehage ,4 % Brannhaugen Barnehage ,4 % Breidablikk (gml) barnehage ,7 % Breidablikk-ny-barnehage ,9 % Brinken barnehage ,0 % Bromstad barnehage ,5 % Brøset(Marikåpa) Barnehage ,0 % Brøset(Prestekragen) Barnehage ,9 % Cecilienborg barnehage ,8 % Charlottenlund barnehage ,1 % Ferista Friluftsbarnehage ,6 % Festningen(Rosenborg park) barnehage ,5 % Firkanten Barnehage ,9 % Flatåsen barnehage ,6 % Furutoppen barnehage ,0 % Gartneriet (Elgeseter) Barnehage ,5 % Gjørtlervegen barnehage ,8 % Hammersborg Barnehage ,0 % Havsteinaunet (Gulthus) barnehage ,2 % Havsteinaunet (Rødthus) Barnehage ,2 % Huseby barnehage ,9 % Hårstad Barnehage ,6 % Ila barnehage ,8 % Iladalen barnehage ,1 % Jotunheimen barnehage ,2 % Karinelund barnehage ,8 % Klæbuveien Barnehage ,3 % Kolstad barnehage ,5 % Kongsgården barnehage ,0 % Korsvika barnehage ,5 % Krinkelkroken Barnehage ,2 % Kulsås Barnehage ,5 % Kystadåsen barnehage ,7 % Kyvatnet naturbarnehage ,2 % Lian naturbarnehage ,1 % Lidarende Barnehage ,5 % Lohove Barnehage ,7 % Majorstuen Barnehage ,7 % Moltmyra Barnehage ,9 % Munkvoll barnehage ,2 % Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 9

10 Barnehager 2012 Myrskogen Barnehage(Gjerlovsv2) ,0 % Møllebakken (Møllestua) Barnehage ,1 % Møllebakken barnehage ,5 % Møllenberg barnehage ,7 % Nedre Flatåsen Barnehage ,2 % Nordslettveien barnehage ,4 % Nypvang barnehage ,5 % Okstad barnehage ,3 % Okstadvegen Barnehage ,2 % Persaunet barnehage ,0 % Porsmyra Barnehage ,9 % Presthus gård barnehage ,5 % Ranheim barnehage ,4 % Ringen barnehage ,3 % Risvollan midlertidige barnehage ,1 % Rognbudalen barnehage ,1 % Romemyra barnehage ,3 % Romolslia(Gammelbygg) barnehage ,7 % Romolslia(Nybygg) Barnehage ,6 % Rye barnehage ,2 % Rønningen barnehage ,1 % Saupstad Barnehage ,3 % Sekskanten Barnehage ,8 % Singsaker barnehage ,5 % Sjetne barnehage ,0 % Skjermveien barnehage ,5 % Skytterveien barnehage ,7 % Smidalen Barnehage ,1 % Sollia barnehage ,1 % Spongdal barnehage ,2 % Stabburet barnehage ,0 % Sunnland (gulthus) barnehage ,6 % Sunnland (rødthus) barnehage ,8 % Sverresli barnehage ,0 % Teglverket barnehage ,2 % Thyra (avdustmyra) barnehage ,6 % Thyra (Torvsletta) barnehage ,5 % Tiriltoppen Barnehage ,6 % Tonstad barnehage ,5 % Tordenskjold barnehage ,7 % Trolla barnehage ,5 % Utleir Barnehage ,3 % Valentinlyst barnehage ,4 % Valset barnehage ,0 % Vesletun barnehage ,8 % Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 10

11 Barnehager 2012 Vestlia (Arnehuset) barnehage ,4 % Vestlia (Bjarnehuset) barnehage ,9 % Viktor Baumannsvei-37(Midlertidig ,1 % Voldsminde barnehage ,8 % Østmarkneset barnehage ,5 % Åsvang (Bergslia) Barnehage ,5 % Åsvang (Grønnstein) Barnehage ,8 % Idrettsanlegg 2012 Dalgård Ishall ,0 % Lade Idrettsanlegg ,8 % Leangen Garderobebygg ,8 % Munkvollhallen ,1 % Ranheim Friidrettshall ,6 % Rosenborg Idrettshall ,3 % Rostenhallen ,2 % Åsheimhallen ,8 % Skoler 2012 Bispehaugen b.skole ,3 % Blussuvoll u.skole ,3 % Breidablikk barneskole ,1 % Brundalen b.skole ,1 % Byåsen b.skole ,9 % Charlottenlund b.skole ,5 % Charlottenlund u.skole ,8 % Dalgård b.skole ,6 % Eberg b.skole ,9 % Flatåsen b/u skole, Nedre ,6 % Flatåsen b/u skole, Øvre ,5 % Hallset b.skole ,0 % Huseby Bygg(skole -bad-hall) ,3 % Hårstad b.skole ,4 % Ila b.skole ,4 % Kattem b.skole ,9 % Kolstad b.skole ,6 % Lade b.skole ,0 % Lilleby b.skole ,6 % Markaplassen skole og Vikåsenhallen ,0 % Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 11

12 Skoler 2012 Nardo b.skole ,0 % Nidarvoll b.skole ,5 % Nyborg b.skole og Barnehage ,8 % Okstad b.skole ,1 % Ranheim b.skole (ny skole Ranheimsvegen ,4 % 166 Romolslia ) b.skole ,4 % Rosenborg U.skole (NY) ,5 % Rosten b/u skole ,2 % Rye b.skole ,0 % Saupstad b.skole ,0 % Selsbakk u.skole ,2 % Singsaker b.skole ,7 % Steindal b.skole ,9 % Strindheim b.skole ,8 % Sunnland u.skole ,7 % Sverresborg u.skole ,7 % Tonstad b/u skole ,0 % Utleira b.skole ,0 % Vikåsen b.skole ,3 % Åsheim b.skole ,1 % Åsheim u.skole ,1 % Åsvang b.skole ,1 % Åsveien b. skole ,6 % Sykehjem 2012 Bromstad helse- og velferdssenter ,9 % Brundalen helse- og velferdssenter ,3 % Buran helse- og velferdssenter ,9 % Charlottenlund H&Vsenter E C Dahls helse- og velferdssenter ,2 % Havsteinekra helse- og velferdssenter ,2 % Ilevollen helse- og velferdssenter ,3 % Ilsvika helse- og velferdssenter ,6 % Kattem helse og velferdssenter ,2 % Kystad sykehjem ,1 % Moholt helse- og velferdssenter ,9 % Munkvoll helse- og velferdssenter ,6 % Nidarvoll helsehus ,2 % Olavsgården rehab. senter ,5 % Ranheim helse- og velferdssenter ,9 % Søbstad helsehus ,4 % Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 12

13 Sykehjem 2012 Tempe helse- og velferdssenter ,8 % Tiller helse- og velferdssenter ,5 % Tyholt helse- og velferdssenter ,1 % Valentinlyst helse- og velferdssenter ,3 % Østbyen helsehus - Leistad ,5 % Øya Helsehus ,0 % Andre bygg 2012 Bolig-Ranheimveien ,6 % Breidablikk utbyggingsområde- bygg D ,7 % Folkebiblioteket ,2 % Hornemannsgården ,5 % Håkon Magnussonsgt 5 (bilskolen) ,3 % ISAK adm ,4 % Leangen gård ,8 % LKV(Mellomv.5, Lademoen ,9 % Mellomveien 32 adm. (Trikkestallen) ,6 % Produksjonskjøkkenet ,1 % Risvollan Helsestasjon ,4 % Rådhuset adm ,6 % C. BYGG HVOR DET VAR MANGEL PÅ TILGANG TIL STYRINGSSYSTEM I HØST PERIODE 2012 Bygg hvor det var mangel på tilgang til styringssystem i høst periode 2012 Barnehager Skoler Sykehjem Angelltrøa barnehage Okstad b.skole Kattem helse- og velferdssenter Brannhaugen barnehage Hoeggen u.skole Ranheim helse- og velferdssenter Ferista Friluftsbarnehage Kolstad b.skole Søbstad helsehus Furutoppen barnehage Lade b.skole Ilsvika helse- og velferdssenter Jotunheimen barnehage Markaplassen skole Kystad sykehjem Kystadåsen barnehage OVikåsenhallen Rosten b/u skole Kyvatnet naturbarnehage Rye b.skole Lidarende barnehage Stabbursmoen b/u skole Lohove barnehage Stavset b.skole Nypvang barnehage Steindal b.skole Okstadvegen barnehage Vikåsen b.skole Porsmyra barnehage Ila b.skole Rye barnehage Åsvang b.skole Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 13

14 Rønningen barnehage Skjermveien barnehage Vestlia (Arnehuset) barnehage Vestlia (Bjarnehuset) barnehage Østmarkneset barnehage Bromstad barnehage Sverresli barnehage Charlottenlund barnehage Majorstuen Barnehage Bromstad barnehage Sverresli barnehage Charlottenlund barnehage Majorstuen Barnehage D. TEMPERATURKORRIGERING For å kunne vurdere energiforbruket i 2012 i forhold til 2011 må forbruket temperaturkorrigeres. Figur 5 viser energiforbruk for et eksempelbygg (E C Dahls helse- og velferdssenter). Hvis en ser på ikke temperaturkorrigert forbruk (antall kwh på faktura) ser det ut til at eksempelbygget har brukt mer energi i Når en temperaturkorrigerer tar en hensyn til hvor stor del av som kun er grunnet kaldere vær i 2012 enn i Som figuren viser har eksempelbygget hatt en besparelse (temperaturkorrigert forbruk) når en kun sammenligner andre faktorer enn temperatur. kwh Temperaturkorrigering ikke temperaturkorrigert forbruk temperaturkorrigert forbruk Figur 5: Ikke korrigert forbruk vs temperaturkorrigert forbruk. Årsrapport energi 2012, Trondheim kommune Side 14