Å R S R A P P O R T E N E R G I

Transkript

1 1 Trondheim eiendom Å R S R A P P O R T E N E R G I T R O N D H E I M K O M M U N E S B Y G N I N G E R H A D D E E N B E S P A R E L S E P Å 0, 8 P R O S E N T I Av Trondheim kommunes bygninger blir rundt m 2 energioppfulgt hver uke. Energiet i 2016 var på drøye 100 millioner kwh for disse byggene. Av dette arealet er det i overkant av m 2 som har pålitelige målinger, og det er disse byggene som er omtalt i denne rapporten. I 2016 ble det brukt 0,8 prosent mindre energi pr. kvadratmeter enn i 2015, og målet om 2,0 prosent energieffektivisering ble dermed ikke oppnådd. Figur 1 viser besparelser i forhold til 2015 for bygningene delt opp i fem kategorier. Alle resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigerte for utetemperatur. Totalt bygningsareal kan variere (nye bygg kommer til og eldre bygg fases ut/rives) og derfor sammenlignes spesifikt (kwh/m 2 ), altså energi pr. areal, fra år til år. Besparelser fra 2015 til ,0 % 2,0 % 1,0 % 1,3 % 1,0 % 0,0 % 0,1 % -0,1 % 0,0 % -1,0 % -1,3 % -1,0 % Vektet gjennomsnitt - 0,8% -1,0 % -2,0 % Idrettsbygg Barnehage Skoler Helse og velferd Andre bygg -2,0 % Figur 1: Besparelser fordelt på bygningskategori 2016/2015.

2 1 BEREGNINGENE Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiet øker i takt med økt areal. For å finne ut hvor gode vi er til å redusere energiet velger vi heller å se på energi per kvadratmeter, også kalt spesifikt. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det også gjort temperaturkorrigering av temperaturavhengig energi. Temperaturkorrigering beskrives ytterligere i vedlegg C. Forandring i brukstid eller økning i antall brukere, noe som vil påvirke energiet, er ikke tatt med i beregningene, selv om bedre utnyttelse av eksiterende bygningsmasse framfor bygging av nye bygg vil kunne telle positivt med tanke på det totale energiet. Besparelse eller mer, i både kwh og prosent, presenteres for hvert enkelt bygg i vedlegg B. Enkelte bygg er tatt bort fra beregningene for besparelse/mer grunnet manglende måledata eller ikke representativt (vedlegg A). 2 RESULTATENE I virksomhetsplanen for 2016 er målet om reduksjon i totalt energi på 2,0 prosent. Det er satt et økonomiplanmål om en besparelse på 7 % i perioden Den totale besparelsen fra 2015 til 2016 var på 0,8 prosent. Ingen av bygningskategoriene klarte altså å oppnå målet om en besparelse på 2,0 prosent. Bygningskategoriene Skoler, Barnehager og Andre bygg oppnådde besparelse, men Idrettsbygg og Helse og velferd fikk et mer fra 2015 til Skolene tilsvarer halvparten av arealet som var med i beregningene og denne bygningskategorien trekker den totale besparelsen i riktig retning. Mye av besparelsen skyldes nye Åsveien skole med hall, et svært energieffektivt bygg som stod ferdig i desember Åsveien skole har et lavt energi og er dermed med på å dra ned kommunens samlede energi pr. kvadratmeter. Hårstad skole fikk sommeren 2016 byttet ut varmegjenvinnerene på fire ventilasjonsaggregater, fra batterigjenvinnere til roterende varmegjenvinnere, noe som ga skolen en besparelse på 13 %. Barnehagene opplevde et relativt spredt avvik. Cecilienborg og Romemyra fikk en besparelse på over 10 prosent for enøk-tiltak utført i Samtidig var passivhuset Øya barnehage, som ble ferdigstilt i 2015, med på å trekke ned det spesifikke et. Selv om enøk-tiltak og energieffektive nybygg bidrar til å senke energibehovet, er god drift og oppfølging avgjørende for å holde energibruken nede. Her kan man hente mye på behovsstyrt drift altså å gi varme og ventilasjon ved behov. Selv om kategoriene Skoler og Barnehager totalt har hatt nedgang i det spesifikke energiet, inneholder de også bygg med mer. Årsakene her kan være mange, men uheldig drift og brukeratferd kan være grunnen til noe av meret. Det bemerkes også at Trondheim kommune oppfordrer til utnyttelse av byggene utenfor ordinær driftstid, for eksempel til korpsøvinger eller av idrettslag. Dette vil øke energiet, og det kan være lurt å tenke nøye gjennom hvor stor del av bygget som trenger ventilasjon og oppvarming ved slik bruk. Det var bygningskategorien Idrettsbygg viste størst økning i Store deler av et til ishallene på Leangen og Dalgård kan ikke korrigeres for utetemperatur på samme måte som andre bygg. Energibruken til islegging vil gå ned hvis det blir kaldere ute. Derfor er Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 2

3 disse byggene tatt ut av den totale sammenligningen i rapporten. Ishallene har derimot oppnådd en reell besparelse på 7 prosent. Dette er grunnet Trondheim kommune sitt høye fokus på drift at energisystemene til ishallene. Hadde disse blitt inkludert i sammenligningen, ville også kategorien Idrettsbygg ha oppnådd en besparelse. 400 kwh/m² Forbruk 2015 Forbruk 2016 Forbruk Ishall 2015/ kwh/m² 200 kwh/m² 100 kwh/m² 0 kwh/m² Dalgård ishall Leangen Ishall Figur 2: Besparelser på Leangen og Dalgård Ishall. Granåsen skianlegg er også tatt ut av sammenligningen, da det er lite hensiktsmessig å temperaturkorrigere anlegget. Store deler av et her skyldes snøproduksjon, og denne avhenger av en kombinasjon av temperatur og nedbør, samt hvilke arrangementer/konkurranser som eventuelt skal avholdes. Det totale et (ikke korrigert for utetemperatur) var 14% høyere i 2016 enn i Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 3

4 3 FORDELING ENERGIBÆRER Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Dette oppfordrer til økt bruk av fjernvarme, bioenergi, varmepumper og andre fornybare kilder. Figur 3 viser stall samt prosentvis fordeling mellom ulike energibærere for alle kommunens energioppfulgte bygg. Grunnlagstallene omfatter her alt for de oppfulgte byggene, og det er ikke foretatt noen justeringer med hensyn på temperatur. Økt bioenergi og redusert olje er en trend som reflekterer Trondheim kommune sin energipolitikk ,2 % 0,05 % ,7 % 0,2 % 36,0 % 61,7 % 35,3 % 62,8 % Fastkraft Fjernvarme Bioenergi Olje Forbruk 2016 [MWh] Forbruk 2015 [MWh] Fastkraft Fjernvarme Bioenergi Olje* SUM: *Oljeet er estimert og noe usikkert Figur 3: Forbrukstall for energibærere i 2016 og Figur 3 viser en svak økning i det totale energiet mellom 2015 og Dette skyldes økt bygningsareal og noe kaldere klima i 2016 sammenlignet med Forbruket av bioenergi har steget noe. Mot slutten av 2016 ble et nytt bioenergianlegg satt i drift på Vikåsen. Dette skal levere varme til Markaplassen ungdomsskole, Vikåsen skole og Vikåsenhallen, og et forventes å ligge på omtrent 1350 MWh i et normalår. Forbruket av bioenergi vil derfor øke ytterligere i nærmeste framtid. Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 4

5 Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene for olje, men tendensen er stadig færre oljekjeler og reduksjon i et. Trondheim kommune jobber aktivt med å fase ut oljekjeler og redusere et av fossil olje til oppvarming. I 2016 ble oljekjelene fjernet ved disse byggene: Stavset skole Ranheim gamle skole Sunnland skole Kystad helse og velferdssenter Vikåsen skole Markaplassen skole Berg skole Flere oljekjeler vil fjernes i løpet av 2017, slik at et vil reduseres ytterligere. Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 5

6 4 INVESTERINGSMIDLER TIL ENØK Trondheim kommune har i de senere år satt av investeringsmidler til å gjennomføre energibesparende tiltak i egen bygningsmasse. Midlene kan også benyttes til å fjerne oljekjeler. Tabell 1 viser hvilke tiltak som ble støttet av enøk-investeringsmidler i Tabell 1: Tiltak støttet av enøk-investeringsmidler i Bygg Tiltak Tilskudd enøk-midler Ferdigstillelse av prosjekter fra 2015 Energigevinst pr. år (kwh) (Besparelse synliggjort for 2015) Steindal skole Utskiftning av vinduer Tonstad skole Utskiftning av vinduer Hårstad skole Ombygning av 4 ventilasjonsaggregat til roterende gjenvinner Berg skole Fjerning av oljekjel Rosten skole Nye vinduer og LED-belysning Østmarkneset barnehage Nytt aggregat med roterende gjenvinner samt kammervifter Nypantunet HVS Etablering av tappevannsveksler Vikåsen skole og Markaplassen skole Fjerning av oljekjel SUM I 2016 er det tildelt støtte til 8 prosjekt. Totalt støttebeløp er kr inkl mva. Beregnet årlig energibesparelse på prosjektene er kwh/år. Det er også brukt enøk-investeringsmidler til fjerning av 3 oljekjeler ved henholdsvis Berg skole, Vikåsen skole samt Markaplassen skole. Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 6

7 VEDLEGG - BESPARELSER PÅ HVERT ENKELT BYGG I vedlegg B følger en oversikt over besparelser/mer for hvert enkelt bygg som har blitt energioppfulgt. Enkelte bygg har blitt utelatt fra beregningene grunnet målerfeil, endringer av bruksareal, ujevn drift eller tilsvarende. For bygg hvor det er utfordrende å korrigere slike feil, er det valgt å utelate bygget fra evalueringen, som vist i vedlegg A. Barnehager A. BYGG UTELATT FRA BEREGNINGER Kommentar Stubban barnehage Nybygg - Mangler energidata Granåsen barnehage Nybygg - Mangler energidata Hammersborg barnehage Lagt ned Ilsvika barnehage Mangler energidata Lian naturbarnehage Manglende energidata fom juli 2016 Lyngmyra barnehage Profilmålt Nilsbyen Friluftsbarnehage(tidlgHaukvannet bhg) Mangler energidata Smidalen barnehage Mangler energidata Skjetlein barnehage Profilmålt Sverresborg friluftsbarnahage Profilmålt Viktor Baumannsvei 37 Profilmålt Idrettsanlegg Granåsen skianlegg Anlegg med ujevn bruk Husebybadet Mangler energidata Øya stadion Mangler energidata Rostenhallen Rehabilitering i 2016 Husebyhallen Manglende energidata Leangen Ishall Omtalt i kapittel 2 Dalgård Ishall Omtalt i kapittel 2 Skoler Berg barneskole Rehabilitering og nybygg i 2016 Dalgård barneskole Svømmehall tatt i bruk august Feil på fjernvarmeventil Ranheim gamle barneskole Ikke i bruk fom sept 2015 til aug 2016 Sverresborg interimskole Avslastningsbygg med ujevn bruk Brøset interimskole Avslastningsbygg med ujevn bruk Helse og velferd Byneset helse- og velferdssenter Bromstad helse-og velferdssenter Dragvoll helse- og velferdssenter Mangler energidata Høyt grunnet lekkasje i kjeller Test av alternative driftsparametre Andre bygg Nyhavna brannstasjon Nybygg i 2015 Lundamo auto Mangler energidata Breidablikk utbyggingsområde- bygg D Delvis parkert bygningsmasse Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 7

8 B. BYGG I EVALUERINGEN Oversikt over besparelse (grønne negative verdier) eller mer (rød positive verdier). For bygg som kun er inkludert fra 2016 kommenteres energibruk pr. kvadratmeter og det illustreres om bygget har bidratt til å senke et (grønn farge) eller øke et (rød farge) innen sin respektive kategori. Helse og velferd Areal (m 2 ) 22 helse og velferdssentre på omtrent m 2 er inkludert i denne rapporten. Snittet i 2016 var på 214 kwh/m2 /år, en økning på 0,1 % i forhold til Brundalen helse og velferdssenter ,6 % Buran helse og Velferdssenter ,3 % Charlottenlund helse og velferdssenter ,0 % E C Dahls helse og velferdssenter ,7 % Havstein sykehjem ,0 % Havsteinekra helse og velferdssenter ,8 % Ilevollen helse og velferdssenter ,0 % Ilsvika helse og velferdssenter ,4 % Kattem helse- og velferdssenter ,9 % Kystad sykehjem ,0 % Moholt helse- og velferdssenter ,3 % Munkvoll hjemmetjeneste ,7 % Nidarvoll helsehus ,5 % Nypantunet sykehjem ,6 % Ranheim helse og velferdssenter ,4 % Søbstad Helsehus ,6 % Tempe helse og velferdssenter ,5 % Tiller helse og velferdssenter ,3 % Valentinlyst helse og velferdssenter ,3 % Østbyen helsehus - Leistad ,5 % Øya helsehus ,1 % Lade Alle 80 Byggefase ,3 % Idrettsbygg Areal (m 2 ) Det er utfordrende med energioppfølging av idrettsanlegg, på grunn av varierende bruk (f.eks væravhengig snøproduksjohn, isproduksjon e.l.) og utfordringer med å definere areal for utendørs anlegg. Derfor blir en del idrettsanlegg utelatt fra denne rapporten. 8 bygg/anlegg på omtrent m 2 er inkludert. Snittet i 2016 var på 113 kwh/m2 /år, og energibruken økte med 1,3 % sammenlignet med Dalgård Idrettsanlegg ,4 % Munkvollhallen ,2 % Ranheim Friidrettshall ,9 % Rosenborghallen ,1 % Vikåsenhallen ,7 % Åsheimhallen ,4 % Lade Idrettsanlegg ,9 % Leangen Garderobebygg ,0 % Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 8

9 Skoler Areal (m 2 ) Dette er den største byggkategorien regnet i areal. 51 skoler på omtrent m 2 er inkludert i denne rapporten. Snittet i 2016 var på 137 kwh/m2 /år, og besparelsen fra 2015 var på 1,3%. Bispehaugen barneskole ,4 % Blussuvoll ungdomskole ,3 % Bratsberg barneskole ,5 % Breidablikk (gml) skole ,7 % Breidablikk barneskole ,2 % Brundalen barneskole Nybygg og gammelt bygg har et spesifikt på 121 kwh/m 2 /år Byåsen barneskole ,0 % Charlottenlund barneskole ,7 % Charlottenlund ungdomsskole ,4 % Eberg barneskole ,8 % Flatåsen b og u Skole ,0 % Flatåsen skole Nedre ,4 % Hallset barneskole ,2 % Hoeggen ungdomsskole ,4 % Hårstad barneskole ,6 % Ila barneskole ,0 % Kalvskinnet bskole ,4 % Kattem barneskole ,4 % Kolstad barneskole ,5 % Lilleby skole ,4 % Markaplassen ungdomsskole ,6 % Nardo barneskole ,4 % Nidarvoll barneskole ,1 % Nyborg barneskole og barnehage ,6 % Nypvang barneskole ,7 % Okstad barneskole ,3 % Ranheim barneskole ,2 % Romolslia barneskole ,0 % Rosenborg ungdomsskole ,8 % Rosten barne og ungdomsskole ,0 % Rye barneskole ,8 % Saupstad barneskole ,7 % Selsbakk ungdomsskole ,8 % Singsaker barneskole ,7 % Sjetne barne og ungdomsskole ,0 % Solbakken skole ,3 % Spongdal skole / Byneshallen ,8 % Stabbursmoen barne og ungdomsskole ,0 % Stavset bskole ,6 % Steindal barneskole ,7 % Strindheim skole ,1 % Sunnland ungdomsskole ,7 % Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 9

10 Skoler Areal (m 2 ) Sverresborg ungdomsskole ,8 % Tonstad barne og ungdomsskole ,6 % Ugla ungdomsskole ,0 % Utleira barneskole ,3 % Vikåsen barneskole ,8 % Åsheim barneskole ,6 % Åsheim ungdomsskole ,7 % Åsvang barneskole ,3 % Åsveien skole / Åsveihallen ,7 % Barnehager Areal (m 2 ) 102 barnehager på omtrent m 2 er inkludert i denne rapporten. Snittet i 2016 var på 174 kwh/m2 /år, og besparelsen fra 2015 var på 1%. Aastahagen barnehage ,8 % Angelltrøa barnehage ,2 % Blomsterbyen barnehage ,3 % Brannhaugen Barnehage ,3 % Breidablikk barnehage ,7 % Breidablikk-ny (nedre)-barnehage ,3 % Brinken barnehage ,8 % Bromstad barnehage ,1 % Brøset Marikåpa barnehage ,4 % Brøset Prestekragen barnehage ,6 % Cecilienborg barnehage ,2 % Charlottenlund barnehage ,3 % Ferista friluftsbarnehage ,3 % Festningen barnehage ,1 % Firkanten Barnehage ,2 % Flatåsen barnehage ,1 % Furutoppen barnehage ,7 % Gartneriet barnehage ,9 % Gjørtlervegen barnehage ,6 % Grillstadfjæra barnehage ,1 % Haukåsen barnehage ,1 % Havsteinaunet Gule barnehage ,7 % Havsteinaunet røde barnehage ,8 % Huseby barnehage ,5 % Hårstad barnehage ,2 % Ila barnehage ,1 % Iladalen barnehage ,4 % Jotunheimen barnehage ,3 % Kattem barnehager ,3 % Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 10

11 Barnehager Areal (m 2 ) Klæbuveien barnehage ,6 % Kolstad barnehage ,0 % Kongsgården barnehage ,7 % Korsvika barnehage ,6 % Krinkelkroken Barnehage ,1 % Kristiansten Barnehage ,0 % Kulsås og Granåsen barnehager ,3 % Kystadåsen barnehage ,1 % Kyvannet naturbarnehage ,2 % Leistad (Midlertidig))Barnehage ,0 % Lidarende barnehage ,5 % Lohove barnehage ,9 % Majorstuen barnehage ,4 % Moltmyra Barnehage ,3 % Munkvoll barnehage ,1 % Myra Barnehage ,8 % Myrskogen Barnehage ,3 % Møllebakken Møllestua barnehage ,7 % Møllebakken barnehage ,1 % Møllenberg barnehage ,5 % Nedre Flatåsen barnehage ,1 % Nidarvoll barnehage ,7 % Nordslettveien barnehage ,3 % Nye Leistad barnehage ,9 % Nypvang barnehage ,1 % Okstad barnehage ,5 % Okstadvegen Barnehage ,5 % Persaunet barnehage ,0 % Porsmyra barnehage ,6 % Presthus gård barnehage ,6 % Ranheim barnehage ,0 % Ranheimsletta barnehage Bygget har spesifikt på 154 kwh/m 2 /år Ringen barnehage ,6 % Risvollan midlertidige barnehage ,5 % Rognbudalen barnehage ,1 % Romemyra barnehage ,2 % Romolslia Gammelbygg barnehage ,4 % Romolslia Nybygg barnehage ,7 % Rye barnehage ,1 % Rønningen barnehage ,8 % Saupstad Barnehage ,8 % Selsbakkhøgda barnehage ,2 % Singsaker barnehage ,1 % Sjetne barnehage ,5 % Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 11

12 Barnehager Areal (m 2 ) Skjermveien barnehage ,6 % Skytterveien barnehage ,8 % Sollia barnehage ,9 % Spannet barnehage ,2 % Spongdal barnehage ,8 % Stabburet barnehage ,8 % Sunnland gulthus barnehage ,0 % Sunnland rødthus barnehage ,6 % Sverresli barnehage ,3 % Teglverket barnehage (Eberg barnehager) ,2 % Thyra Torvsletta barnehage ,8 % Thyra Ustmyra barnehage ,2 % Tirilltoppen barnehage ,7 % Tonstad barnehage ,4 % Tordenskjold barnehage ,1 % Trolla barnehage ,8 % Utleir Barnehage ,1 % Valentinlyst barnehage ,1 % Valset barnehage ,0 % Vesletun barnehage ,8 % Vestlia Arnehuset barnehage ,2 % Vestlia Bjarnehuset barnehage ,3 % Voldsminde barnehage ,4 % Åsvang (Grønnstein) Barnehage ,9 % Åsvang Bergslia barnehage ,2 % Østmarkneset barnehage ,3 % Øvre Flatåsen Barnehage ,2 % Øvre Jakobsli Barnehage ,3 % Øya Barnehage Bygget har spesifikt på 115 kwh/m 2 /år Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 12

13 Andre bygg Areal (m 2 ) 12 bygg som ikke passer i de andre kategoriene havner her. Arealet er på omtrent m 2. Snittet i 2016 var på 145 kwh/m2 /år, og besparelsen fra 2015 var på 0,1%. Hornemansgården (PFO) Eldres Hus ,6 % Leangen gård ,1 % Kultursenteret ISAK ,4 % LKV Lademoen Kunstnerverksted ,4 % Ranheim brann og ambulansestasjon ,3 % Trondheim Hovedbrannstasjon ,2 % Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ,8 % Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - Sandmoen brannstasjon ,3 % Produksjonskjøkkenet ,9 % Rådhuset ,2 % Trikkestallen Skatepark ,5 % Trondheim folkebibliotek Hovedbiblioteket ,6 % Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 13

14 C. TEMPERATURKORRIGERING For å kunne sammenligne et fra ett år til det neste, må man korrigere det et som er avhengig av utetemperatur. Et eksempel på utfallet av en slik korrigering er vist i Figur 3, hvor både ikke korrigerte og korrigerte energi er fremstilt for et bygg i årene 2009 og var mye kaldere enn 2009, og man kunne forvente at bygget ville bruke mer energi, noe det så vidt gjorde (se lilla stolper). Hvis vi imidlertid tar høyde for temperaturforskjellene mellom de to årene (turkis stolper) ser vi at bygget hadde en markant energireduksjon fra 2009 til Dette eksempelet illustrerer hvor viktig det er å foreta temperaturkorrigering når man skal evaluere energibesparelser fra ett år til et annet. Hadde man kun sett på de ukorrigerte dataene kunne man ha blitt forledet til å tro at energiarbeidet på bygget har vært dårlig mens det i realiteten har vært svært godt Ikke korrigert Korrgert Figur 3: Ikke temperaturkorrigert vs.. Årsrapport energi 2016, Trondheim kommune Side 14