Saksframlegg. Trondheim kommune. TILTAKSPLAN FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg TILTAKSPLAN FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/23746 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar til etterretning organisering og tiltak som skal til for å forsere og øke barnehageutbyggingen, slik at mål om full dekning kan nå innen utgangen av Dette innebærer flere nye barnehager i kommunal og privat regi, flere friluftsbarnehager og private familiebarnehager, samt bruk av midlertidige løsninger til permanente barnehager kommer på plass. 2. Formannskapet ber rådmannen komme tilbake med en konkretisering av tiltak og løsninger samt kostnadsvurderinger som en del av neste budsjett- og økonomiplan for Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: 1. INNLEDNING Formannskapet behandlet i møte den 10. mai sak 185/05 om etterspørselen etter barnehageplass. Det ble her orientert om at det første samordna opptaket for private og kommunale barnehager viser en vesentlig økning i etterspørselen. Mens det etter fjorårets opptak sto 650 barn på venteliste, så vil dette tallet kunne øke til rundt 900 i Dette til tross for at det i perioden er etablert over 300 nye plasser. I sitt vedtak understreket formannskapet at målet om full barnehagedekning uansett skal nås i løpet av 2006, og ba om tiltak for å sikre nødvendig utbyggingsomfang og fleksibilitet i forhold til tilbudet til foreldrene. Rådmannen ble gitt fullmakt i forhold til å inngå nødvendige utbyggingsavtaler med private aktører. Rådmannen legger med dette fram forslag til tiltaksplan. Rådmannen vil i 2006 komme tilbake til et opplegg for hvordan søkere i 2007 skal kunne få barnehageplass innen en fastsatt grense på ventetid. Saken omfatter: Ledelse og organisering av arbeidet Arbeid med tilrettelegging av tomter Forholdet til private aktører Vurdering av utbyggingsbehovet Forslag til nye barnehager og midlertidige løsninger Vurdering av konsekvenser 1. ØKT UTBYGGINGSTAKT AKTUELLE TILTAK Ledelse og organisering av arbeidet Gjennomføringen av utbyggingsplanen for barnehager ledes av rådmannen ved kommunaldirektør for oppvekst og utdanning. For å koordinere arbeidet mellom de ulike partene i kommunen, har det siden 2004 vært nedsatt en egen gruppe bestående av representanter fra Plan- og bygningsenheten, Trondheim byteknikk, samt Trondheim Eiendom under ledelse fra rådmannen. Denne gruppen har månedelige møter for å vurdere framdrift og koordinering for alle utbyggingsprosjektene. Aktuelle tiltak: - Koordineringsgruppen opprettholdes og innsatsen forsterkes i forhold til rapportering om framdrift og eventuelle avvik. - Prosjektleder for gruppen skal rapportere fast til en styringsgruppe bestående av lederne fra de aktuelle enhetene, samt kommunaldirektører for byutvikling og oppvekst og utdanning. - Plan- og bygningsenheten får det overordna ansvaret for å sørge for framdrift i forhold til tomtevurderinger, gjennomføre nødvendig reguleringsarbeid og byggesaksbehandling. - Trondheim byteknikk innhenter nødvendig ekstern bistand i forhold til reguleringsarbeid, og gjennomfører alle former for erverv og avtaleinngåelse knyttet til aktuelle arealer og tomter. - Trondheim Eiendom gjennomfører utbyggingen av nye kommunale barnehager og midlertidige løsninger. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 Rask tilrettelegging av nye tomter og arealer Arbeidet med å gjennomføre utbyggingsplanen for barnehager består i hovedsak av å vurdere og lokalisere utbyggingsbehovet, finne og klargjøre egnede tomter, fordele utbyggingen på kommunen og private aktører, samt prosjektere, saksbehandle og gjennomføre utbyggingen. Den største utfordringen er å få regulert og klargjort tomter til utbygging. En forsering av utbyggingstakten vil selvsagt øke presset på dette arbeidet. Dette gjelder både for permanente og midlertidige prosjekter. Særlig for midlertidige løsninger, vil det være nødvendig å senke ambisjonsnivået i forhold til helhetlige utredningskrav og lokale løsninger i det enkelte tilfelle. Samtidig vil rådmannen peke på at lovsatte krav til prosesser og løsninger må opprettholdes, fordi dette blant annet ivaretar viktige kvaliteter og ikke minst hensynet til andre berørte parter. Det må også legges til grunn at midlertidige løsninger må være kvalitativt gode for brukerne og de ansatte i barnehagene. Følgende tiltak er aktuelle spesielt for midlertidige løsninger: - Akseptere avvik fra vedtatte lokaliseringskriterier om barnehager i nærmiljøer og langs transportårer inn mot sentrum. - Redusere krav til barnehagens eget uteareal der det er god tilgang til nærliggende leke- og friområder, og/eller bruke organisert transport av barn til slike områder. - Redusere krav til trafikk- og parkeringsløsninger. - Akseptere løsninger i regulerte friområder og innenfor markagrensa. Tiltak for raskere saksbehandling: - Økt bruk av dispensasjoner framfor krav til reguleringsplan. - Avgrense planområdet rundt barnehagetomtene for å redusere omfanget av problemstillinger, slik som andre utbyggingsinteresser, avklaring av friområder, trafikkforhold etc, altså akseptere frimerkeregulering. - Styrket bemanning i aktuelle enheter øremerket for dette arbeidet, samt økt bruk av bistand fra private konsulenter. Oversikt over nye aktuelle tomter og bygninger Den 13. juni gjennomførte koordineringsgruppen for barnehageutbyggingen en ny gjennomgang for å finne nye tomter og bygninger. Gjennomgangen omfattet: - Regulerte barnehagetomter som tidligere er forkastet eller lagt som reserve. - Aktuelle plasseringer innenfor regulerte skoleområder, idrettsanlegg og friområder. - Andre aktuelle arealer som kan omdisponeres til formålet, både som midlertidig og permanente tiltak. - Innspill fra større private aktører/grunneiere som f. eks borettslag og eiendomsutviklere - Innspill fra eksisterende barnehager om mulige utvidelser. Gjennomgangen medførte et bredt og tilfredsstillende utvalg av tomter tilsvarende en utbygging på nærmere 1000 barnehageplasser. Dette gjelder både midlertidige og permanente tiltak, og kommer i tillegg til de prosjektene som er under realisering. Oversikten vil nå bli kvalitetssikret og gjennomgått i forhold til å prioritere mellom forslagene. I denne prosessen kan noen av forslagene bli utelukket og andre kommet til. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 3. FORHOLDET TIL PRIVATE UTBYGGERE Tidligere politiske vedtak om barnehagestruktur og utbygging har lagt til en grunn en satsing på et mangfold i tilbudet, med en kombinasjon av kommunal og privat utbygging og drift. Det sittende bystyret har imidlertid ønsket en økt kommunal innsats i utbyggingen. I gjeldende utbyggingsplan er nesten 60 prosent av den nye plassene planlagt i kommunal regi. I de siste årene har den private utbyggingen i hovedsak vært foreldregrupper som har ønsket å etablere plasser for egne barn. I de siste årene har det vært svært mange førskolelærere enkeltvis eller i grupper som har vist interesse for å starte egen privat barnehage. Rådmannen har tidligere gjort rede for denne pågangen, og at det ikke har vært mulig å tilby regulerte tomter eller lokaler til alle som henvender seg om dette. De private barnehagene som er under utbygging har imidlertid slik bakgrunn, og hvor kommunen har stilt tomt til disposisjon. De aller fleste av disse, både foreldre og førskolelærere, har valgt å knyttet til seg private firmaer som har spesialisert seg på barnehageutbygging. I noen tilfeller har disse utbyggingsfirmaene selv kjøpt tomter av private grunneiere og søkt om utbygging. Ut over dette skjer privat etablering gjennom utvidelser eller ombygging av eksisterende private barnehager, og i form av familiebarnehager. Alle barnehagene skal nygodkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern, og ofte medfører dette pålagte utbedringstiltak. I tillegg kommer behovet for å rehabilitere barnehager for å sikre en nødvendig standard og kvalitet for både barn og voksne. Rådmannen ser at det vil komme flere slike saker framover, og mange av disse henvender seg til kommunen for å veiledning og bistand, eventuelt også hjelp til å finne nye lokaler eller tomt for nybygging. Kommunen arbeider for tiden med å regulere ny tomt eller finne nye løsninger for 4 eksisterende private barnehager. Dette gjelder Nardo skole barnehage, Ole Brumm, Solbakken og Bromstadbua. Det har lenge vært et mål å fremme den private utbyggingen, så da har et først til mølla prinsipp blitt benyttet. Kommunen har utarbeidet en egen veileder, som stiller krav til de private søkerne for å få godkjenning, og eventuelt tomt og kommunal garanti. Da utbyggingsplanen ble utarbeidet i 2003, ble det tatt utgangspunkt i foreliggende søknader fra privat aktører. Styrken ved dette prinsippet er at utbyggingen har skjedd. Samtidig viser historien at de mange og nødvendige kravene som har blitt stilt til utbyggingssøknadene, nok favoriserte utbyggere som har knyttet til seg profesjonelle utbyggingsfirmaer. Ut over dette har ikke kommunen fastsatt spesielle kriterier for fordeling av de kommunale tomtene. På mange måter er det vanskelig å vurdere om en søker er egnet til å bygge og drive barnehage, og det er heller ikke hjemler i lovverket for å foreta slike vurderinger. Noen av de andre byene har imidlertid utarbeidet lokale tildelingskriterier for kommunale tomter som legges ut på anbud. Erfaringene viser at dette er meget omfattende og arbeidskrevende prosesser, og at det også her først og fremst er de profesjonelle aktørene som får gjennomslag. Rådmannen vil foreløpig ikke legge opp til slike prosedyrer. Kommunen har imidlertid fått kritikk av private etablerere i forhold til tilbakemelding på søknader/henvendelser, samt for framdrift og koordinering der kommunen står for arbeidet med erverv og regulering av tomter til utbyggerne. Utbyggerne må forholde seg til mange instanser i kommunen, og rådmannen ser at det er forbedringspunkter i forhold til å koordinere dette og sørge for avklaringer. Utfordringene er knyttet til at Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 de fleste henvendelser skjer uten at det foreligger prosjektsøknader med konkrete tomter/bygninger, og i den grad dette foreligger, så er forslagene lite utredet i forhold til egnethet og fastsatte krav og retningslinjer. Når det gjelder prosjekter som skal gjennomføres, så ser rådmannen at det må arbeides bedre med klargjøring av ansvar og oppgaver, og at det særlig i oppstartsfasen kan være noe å hente i forhold til å øke framdriften. Det statlige investeringstilskuddet til etablering av nye barnehageplasser gis med samme satser til kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fra høsten 2005 beregnes også de statlige skjønnsmidlene til drift av barnehager med samme kostnadsnivå for etablering av nye kommunale og ikke-kommunale plasser. Dette innebærer at det statlige tilskuddssystemet for etablering av nye plasser ikke medfører økonomiske forskjeller i forhold til om utbyggingen skjer i kommunal eller privat regi. Kommunen benytter imidlertid relativt store ressurser på å bistå private aktører. I lys av den omfattende innsatsen som nå skal foregå, så vil rådmannen foreslå følgende tiltak og prioriteringer i forholdet mellom kommunal og privat utbygging: En forsering av utbyggingsplanen skal fortsatt skje ved at prosjektene fordeles på kommunen og private aktører. Kommunen tar et hovedansvar for tilrettelegging av midlertidige barnehager, inntil permanente løsninger i kommunal eller privat regi kommer på plass. Kommunen skal klargjøre søknadsprosessen og krav til søknader for private etablerere. Kommunen skal sørge for bedre informasjon om pågående og planlagte prosjekter, og hvor i byen det fortsatt vil være mest aktuelt å etablere barnehager ut fra udekket behov. Kommunen skal øke sin ressursinnsats i søknads- og godkjenningsprosessen i de vedtatte private prosjektene. Følgende private søknader og henvendelser om utbygging og godkjenninger skal prioriteres: Søknader som kommer fra eksisterende private barnehager om å opprettholde og eventuelt utvide antall plasser. Søknader fra private aktører som inneholder konkrete og egnede forslag til tomter eller bygninger som kan benyttes til barnehage. Kommunen kan unntaksvis, der det stilles særlige krav til bygningers utforming og tilpasninger til omgivelser, stå for utbyggingen og deretter leie ut til private drivere. 4. AKTUELLE UTBYGGINGSPROSJEKTER Konkretisering av utbyggingsbehovet Rådmannen har tidligere gjort rede for hvordan den økte etterspørselen har framkommet gjennom det samordna opptaket i Rådmannen legger fortsatt til grunn en mulig venteliste på 900 barn etter at opptaket er ferdig. I tillegg legges det til grunn at minst plasser vil kunne forsvinne som følge av foreldrenes valgte overgang fra deltids- til heltidsplasser. En annen viktig forutsetning er det resterende behovet først og fremst gjelder småbarnsplasser. Omleggingen til flere småbarnsplasser i eksisterende barnehager må derfor fortsette. Så langt i år er det etablert ca 300 plasser, og som inngår i samordna opptak fram til august. I vedtatt utbyggingsplan er det konkretisert ca 450 nye plasser som skal etableres i løpet av høsten 2005 og Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Utbyggingsplanen inneholder også prosjekter etter 2006, men disse kommer altså for sent til å nå målet om nå full dekning neste år. For å ta høyde for usikkerhet om behovet og gjennomføringen av enkelte prosjekter, bør det legges til rette for ytterligere plasser i form av permanente og midlertidige løsninger. Dette er en oppjustering av tidligere anslag, ut fra en ny vurdering av realistisk framdrift på noen av prosjektene. Fordeling av utbyggingsbehovet En gjennomgang av ventelistene i forhold til hvor det søkes om plass og hvor barna er bosatt, viser at listene er lite egnet til å fordele det resterende utbyggingsbehovet. Dette skyldes at foreldrene nok i stor grad søker om plass der de tror det er muligheter, og ikke bare i sitt eget nærmiljø. Dette vises for eksempel tydelig i forhold til nye barnehager, der det kanskje er forventninger om at det er lettere å få plass. Det vil være aktuelt å gjennomføre en ny behovsundersøkelse blant foreldrene for å klargjøre situasjonen, for eksempel knyttet til neste års opptak. Rådmannen legger foreløpig til grunn at etterspørselen er noenlunde lik i de ulike bydelene, og at det fortsatt skal legges opp til en viss overkapasitet i tilbudet langs viktige transportårer inn mot sentrum. Ut fra dagens tilbud og ventelistene, så settes behovet til 75 prosent av barn i alderen 1-2 og 96 prosent av barn i alderen 3-5 år. Nytt anslag for full dekning og utbyggingsbehov Barnas alder 1-2 år 3-5 år 1-5 år Antall plasser nye plasser i 2005 som inngår i opptaket Sum plasser pr august anslag for ventelister = Nytt anslag for totalt plassbehov (avrundet) Nærmere om bygninger til midlertidige tiltak Selv om det satses på midlertidige løsninger, så skal bygningene som benyttes være av slik kvalitet at det blir gode leke- og arbeidsforhold for barn og voksne, et godt innemiljø og tilrettelegging for en rasjonell drift. Den raskeste varianten er å leie brakker. De to første er satt i bestilling, og vil bli levert i august/september. Dette er imidlertid relativt dyre løsninger på sikt. Kommunen vil i stedet nå utvikle en modell-barnehage som kan bestilles i et større omfang. Disse skal prefabrikkeres i moduler, slik at de kan bygges raskt og også eventuelt flyttes på et senere tidspunkt. Det er allerede satt i gang arbeid med anbudsmateriale for innkjøp av slike løsninger. Uteområdene vil ikke kunne opparbeides slik som i permanente løsninger. Tomtene må derfor velges slik at det god tilgang på friområder, og en beliggenhet slik at de kan drives som friluftsbarnehager vil være særlig gunstig i slike løsninger. Innkjøpt utstyr og inventar vil kunne benyttes etterpå i permanente barnehager. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Prosjektoversikt Av nye barnehager i denne perioden som allerede inngår i opptaket i 2005 kan nevnes Stavne (p), Jacobsgrenda (p), Ildalen, Stabburet, Presthus Gård, flere private familiebarnehager samt utvidelser i eksisterende barnehager. Også den private Dalgårdtunet på Byåsen inngår i opptaket. Den vil være ferdig senere i høst, men midlertidige lokaler for en begrenset gruppe er under etablering. Også ny privat barnehage på Ranheim vil starte opp i midlertidige lokaler. Tabellen under viser øvrige vedtatte prosjekter (A), samt forslag til nye permanente prosjekter (B) og midlertidige tiltak (C) som kan realiseres i perioden Tabellen viser også aktuelle prosjekter som er planlagt i gjeldende økonomiplan og som kan realiseres etter 2006 (D). Private prosjekter er merket (p). Mulige mindre utvidelser i eksisterende barnehager er ikke med i oversikten. Omfanget av midlertidig lokaliseringer (C) er større enn antatt behov, for at det her skal være en viss reserve. Det er særlig disse tiltakene som nå vil kreve videre oppfølging og avklaring i den nærmeste perioden. I den sammenheng kan noen av tiltakene under bli utelukket og nye komme til. Opptakskretser (A) Planlagte prosjekter i utbyggingsplan (B) Forslag til nye permanente prosjekter (C) Mulig midlertidig lokalisering av barnehager (D) Prosjekter planlagt etter 2006 i gjeldende ØP Kalvskinnet, Singsaker og Bispehaugen Nedre Elvehavn, Lillegårdsbakken Svartlamoen, Klæbuvegen Festningen Elgeseter, Rosenborg Park Lilleby og Lade Lade Strindheim, Berg og Eberg Persaunet Leir Saxenborg (p) Eberg, Persaunet, Leangen Ranheim, Charlottenlund og Brundalen Vikåsen, Solbakken og Åsvang Nidarvoll og Nardo Bratsberg, Utleira og Steindal Ranheim (p), Granåslia (p) Ranheim Bekken Teslimyr (p) Nardo skole, Nardotun (k/p) Utleir Øst Ila, Åsveien og Nyborg Havstein (p) Byåsen, Hallset, Stavset og Dalgård Romulslia, Flatåsen, Kolstad og Saupstad Sjetne, Okstad, Tonstad og Hårstad Breidablikk, Åsheim, Stabbursmoen og Kattem Spongdal, Rye, Nypvang, uoppgitt Gjørtlerveien, Dalgårdtunet (p) Lundåsen (p) Rye Ugla, Brannhaugen (p), Hallset (p) Kongsvegen (p) Porsmyra Familiebarnehager Ca 50 Ca 50 Kyvatnet Kulsås Breidablikk Nypan Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 Sum Ca 450 Ca 450 Ca KONSEKVENSERER AV TILTAKSPLANEN Det er ikke ideelt å gjennomføre en slik omfattende utbygging på så kort tid. Det kan så langt pekes på følgende konsekvenser av tiltaksplanen. Samfunnsmessige forhold: Lokalisering av barnehager har stor betydning for foreldrenes valg av transportmiddel. Det er tidligere vedtatt at kommunen gjennom sin arealplanlegging og lokalisering av virksomheter skal legge til rette for miljøvennlig transport. Dersom en nå velger de tomtene som er enklest og raskest å bygge ut, og som gjerne ligger i utkanten eller utenfor byggeområdet, kan konsekvensen bli at det skapes uheldige transportmønstre som også får konsekvenser på lang sikt. Plassering av nye bygninger i grøntområder, på skolegårder eller innafor markagrensa betyr at disse arealene blir redusert, og dette vil selvsagt være negativt, selv om arealene skal brukes til gode formål. Redusert rekreasjonsareal kan medføre brukerkonflikter, mer og intensiv bruk av resterende areal, og økt behov for skjøtsel, drift og vedlikehold av friområder, idrettsanlegg og marka. En må også ha for øye at dersom kommunen selv velger å gå på akkord med overordna planer, f.eks ved å bygge på grøntområder, så vil dette være en praksis som er vanskelig å håndtere både overfor private utbyggere og naboer. Når det gjelder midlertidige lokaler stiller dette seg noe annerledes. Plan- og bygningsmessige forhold Det må velges mer standardiserte og enklere løsninger for barnehagebygningene og uteområdene, særlig for de midlertidige lokaliseringene. Reguleringsplanene vil i mindre grad kunne gi helhetlige løsninger i de aktuelle områdene. Informasjonsmessige forhold Gjennomføring vil utløse et særlig stort behov for informasjon mellom kommunale etater, i forhold til private aktører og til befolkningen. Ressursmessige forhold Bruk av midlertidige løsninger vil innebære en merutgift, før de permanente løsningene kommer på plass. Kommunen vil måtte dekke hovedparten av denne merutgiften. Utbyggingen vil forbruke personalmessige ressurser i flere kommunale etater, og andre prosjekter og tiltak vil måtte utsettes. Utbyggingen vil føre til økt konsulentbruk. Det konkrete investeringsbehovet er så langt ikke vurdert, og vil bli utarbeidet sammen med økonomiplanen for Økte bemanningsressurser vil til dels bli dekket av statlige skjønnsmidlene som er overført fra Saksfremlegg - arkivsak 05/

9 6. AVSLUTNING Denne tiltaksplanen viser hvordan det i Trondheim skal arbeides for å få til nok barnehageplasser ut fra den registrerte økte etterspørselen. Det må presiseres at de nye plassene i noen tilfeller ikke vil komme på rett plass i forhold til etterspørselen i de ulike bydelene. Så langt har det vist seg at foreldrene i stor grad etterspør barnehager der de tror det vil være mulig å få plass. Bruken av midlertidige plasseringer av barnehager kan slik sett være gunstig i perioden som kommer, slik at endelig plassering av permanente barnehager kan skje ut fra bedre vurderinger av hvordan foreldrene etterspør barnehageplass i et marked med full dekning. En forsering av barnehageutbyggingen representerer mange utfordringer. Rådmannen mener likevel å ha lagt til rette for en organisering av arbeidet som gir en økt ressursinnsats i mange av kommunens enheter, og registrerer at disse viser stor vilje og engasjement i å nå målsettingene. Videre har en ny gjennomgangen gitt en tilfredsstillende oversikt over mulige midlertidige og permanente barnehageprosjekter. Disse skal nå kvalitetssikres og prioriteres i mellom. Saken gir også forslag til hvordan fordelingen og innsatsen mellom kommunal og privat utbygging kan skje. Det har i den sammenheng vært viktig for rådmannen å klargjøre hvilke private henvendelser og søknader som skal prioriteres og gis bistand fra kommunen. Forslaget innebærer at utbyggingen fortsatt skal foregå både i kommunal og privat regi, men at kommunen tar et hovedansvar i forhold til det økte utbyggingsbehovet og særlig de midlertidige tiltakene. Rådmannen vil i forbindelse med økonomiplanen for tydeliggjøre konkrete prosjekter og økonomiske konsekvenser. Arbeidet med å få opp omfanget av nye plasser allerede til høsten er imidlertid i gang, ved bruk av eksisterende investeringsrammer og overførte skjønnsmidler fra staten. Rådmannen i Trondheim, 22. juni 2005 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Vidar Kvamstad rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/