Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Transkript

1 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: Prosjektnr: 3966

2 1 Innhold Innholdsfortegnelse 1 Innhold Oppsummering Konklusjon Bakgrunn Areal og energiforbruk på omsøkt bygningsmasse i kommunen. Driftsbetingelser, status og planer for enøk Prioritert tiltak: Min. 10 % energibesparelse Igangsettelse av energiledelse Utarbeidelse av drift- og vedlikeholdsinstrukser Installasjon av driftskontrollanlegg (via web)sd anlegg Urstyring av ventilasjonsanlegg Varmegjenvinning av ventilasjonsluft eksisterende ventilasjonsaggregater Utredning om mulighet for varmepumpe Installasjon av vannbesparende armaturer Isolering av rør og ventiler i varmesentraler Automatikk for natt- helgesenkning Automatikk for termostat- og tidsstyring av elektriske panelovner Automatikk for styring av innvendig belysning Etterisolering av tak Konvertering el.kjel og fossile brensel, vannbåren varme Plan for gjennomføring av tiltak Fremdrift og finansiering... 10

3 2 Oppsummering Konklusjon Lardal kommune har en bygningsmasse har et areal på m2, og et energiforbruk på kwh( ikke graddagskorrigert( vil bli høyere når kontortilbygg og flerbrukshall har energitall). Energibehov til oppvarming er da ca kwh. Ca 75 % av bygningsmassen har vannbåren/luftbårent distribusjons system(radiatorer og gulvvarme), som i dag har el kjele og/eller oljekjele som energikilde. Dvs her er et stort potensiale for alternative energikilder. Den resterende bygningsmasse på ca 25 % er oppvarmet med direkte el. Og panelovner/el.gulvvarme. Tekniske anlegg har store potensialer for og optimaliseres, det gjelde seg drift, driftstider, gjennomgang av anlegg som går feil, som varmepumpe på ventilasjon svømmehall. Det bør i første omgang installeres EOS(energioppfølgingssystem), noe som kan integreres i eventuelle planlagte SD anlegg. I Svømmehall bør det også vurdere varmepumpe på «gråvann» fra svømmebasseng, til varming av tappevann og eller oppvarming av svømmebasseng. I ventilasjonsanlegg uten frekvensomformere, bør dette installeres, slik at ventilasjonsanlegg kan reguleres på temp og co2, samt redusere luftmengden ved kulde. Alle bygg bør ha en enøkanalyse innen tiltak igangsettes. Lardal kommune vurderer installasjon av SD anlegg. Kirkene i lardal kommune er ikke tatt med i denne plan, da kommune ikke har ansvaret for driften. Men det bør nevnes at det er 3 kirker: Svarstad, Hem og Styrvoll. Disse har mye og hente energimessig på brukertilpasset oppvarming, med lav «hviletemperatur». Slik bevares også interiør og kirkekunst bedre. RF bør ligge mellom %. Kirkene kan integreres i en sentral varmestyring(sd anlegg) om brukerforhold er kartlagt. 3 Bakgrunn I 2009 ble det i Lardal kommune vedtatt utarbeidelse av en klima- og energiplan. Planen ble utarbeidet og gjelder fra Kommunen spiller en viktig rolle i arbeidet med energikonvertering, og nasjonale mål og redusere klimagassutslipp i form av bl.a energieffektivisering. En av målene i klima- og energiplan er innen 2015 en energi reduksjon på 10 %, energieffektiv drift og utfasing av oljekjeler.

4 Denne energieffektivisering- og konverteringsplan er et ledd i og nå målene som er satt i klimaog energiplan. På vegne av Lardal kommune har Norsk Enøk og Energi AS søkt og fått godkjent støtte til deler av Energieffektivisering- og konverteringsplan i Lardal kommune. Dette er et viktig stykke arbeid for å indentifisere mulighetene til energieffektivisering og konvertering. Forutsetning for Enova støtte er følgende: - Prosjektet er godt forankret i kommunale ledelse - Skal omfatte majoritet av kommunale bygninger - Oversikt over total energiforbruk og areal - Oversikt over prioritert tiltak - Krav til min 10% energieffektivisering - Kartlegge potensialet for fornybar, vannbåren varme i ulike bygg - Realistisk plan for organisering, fremdrift og finansiering - Revisorgodkjent fremdrift- og og regnskapsrapport - Egeninnsats fra kommune med min.50 % av støttebeløp - Sluttrapport

5 4 Areal og energiforbruk på omsøkt bygningsmasse i kommunen. Driftsbetingelser, status og planer for enøk. Areal og energiforbruk: OVERSIKT KOMMUNAL BYGNINGSMASSE Type bygg Skolebygg: Byggeår Areal (m2) Totalt energiforbruk (kwh/år) Barneskole 1967/80/ U.skole inkl sv.hall og gyms Lardal u-skole kontortilbygg ferdig januar 2012 Barnehage: Styrvoll barnehage 1998/ Svarstad barnehage Helsebygg: Lardal sykehjem Ringveien / Administrasjonsbygg: Lardal herredshus Kultur-/idrettsbygg: Flerbrukshall - ferdig 2011/ sommern 2012 Kommunale boliger Ikke registert Svømmehall Inngår i U-skole - ikke egen måler SUM

6 Type bygg Varme og ventilasjonsanlegg Driftsbetingelser SD anlegg Skolebygg: 1 ventilasjonsanlegg, balansert m/rotor. Undervisning og kontorfløy Nei Barneskole Varme: Gamle del radiatorer Nye del panelovner 3 ventilasjonsanlegg (svømmeanlegg,garderobe og undervisning) Svømmehall, 1.Danthermaggregat m/ varmepumpe m3/h Garderober balansert ventilasjon. 3. Gammel gymsal har et vifteanlegg uten gjenvinning Basseng : 24 timer Garderobe og undervisning: Nei Klargjort for SD anlegg U.skole inkl sv.hall og gyms Varme: Lavdel, panelovner Resterende, radiatorer vann Skoledel inkl. lærerværelse og ad.min: fellesaggregat: m3/h takaggregat. Klargjort for vannbatteri. Nei Klargjort for SD anlegg Lardal u-skole kontortilbygg ferdig januar 2012 Barnehage: Styrvoll barnehage Svarstad barnehage Helsebygg: Lardal sykehjem Ringveien 16, Legesenteret Administrasjonsbygg: Lardal herredshus Kultur-/idrettsbygg: Flerbrukshall - ferdig Varme: Luftbåren gulvvarme 2 ventilasjonsanlegg. 1 gammelt og 1 nytt Varme: Nydel;luftbåren gulvvarme Gammel del; gulvvarme/panelovner 1 ventilasjonsanlegg Varme: 3 ventillasjonsanlegg Varme; vannbåren radiator?? + panelovner 2 ventilasjonsanlegg (1 gammelt og år gammelt) Varme: vannbåren radiatorer 2 ventilasjonsanlegg (kantine og hall) Klargjort for plass til vannbatteri. Varme: Luftbåren gulvvarme Nei Nei 24 t drift Nei Nei Skoletid og enkelte kvelder Nei Nei

7 Planer for enøk og enøkrelatert vedlikehold: Lardal kommune har som mål og nå satt min. krav 10 % energisparing, ihht klimaog energiplan. Lardal kommune vil også bruke denne energieffektiviseringsplan som et styringsverktøy til videre enøk arbeider. Det er planer i Lardal kommune om og utrede, og eventuelt installere SD anlegg for bedre overvåking av teknisk anlegg, samt styring/sparing av effekt og energi. Det vil også bli en gjennomgang av muligheten for nattsenking på alle bygg. Denne planen vil også påvirke Lardal kommunes fremtidige energieffektiviserings planer. 5 Prioritert tiltak: Min. 10 % energibesparelse Total energiforbruk: kwh( vil bli høyere når kontortilbygg og flerbrukshall har energitall) fordelt på m2 Estimert total besparelse ved prioriterte tiltak Type bygg Totalt energifor bruk (kwh/år) Energi kilder oppvar ming Andel vannb. varme (0-100%) Antatt Antatt Besp.(kWh) Tiltak1 EOS Besp.(kWh) Tiltak 2 driftstider Antatt Antatt Besp.(kWh) Tiltak 3 SD anl. Besp. (KWh) Tiltak 4 Frekvensomformere Antatt Besp. Tiltak 4 varmepumpe Skolebygg: Barneskole El 0, , , , U.skole inkl sv.hall og gyms El/olje 0, , , , Lardal u-skole kontortilbygg 0 El ferdig januar Barnehage: Styrvoll barnehage El 0, , ,7 5444,7 Svarstad barnehage El Helsebygg: Lardal sykehjem El./olje , , ,4 Ringveien El/olje 0, , , ,6 Administrasjonsbygg: Lardal herredshus El/olje , , ,55 Kultur-/idrettsbygg: Flerbrukshall - ferdig 0 El sommern Besparelser 83219, , , Total besparelse potensiale kwh ,79 Ved disse tiltak Ca 15 %

8 NB! Generelt må det gjennomføres en enøkanalyse på hvert bygg, med tanke på detalj analyse og besparelser, samt investeringsbehov. Opplysning og befaring gav oss følgende info om bygg og tekniske anlegg ved ungdomsskolen: 1. Ungdomsskole inkl. svømmehall og gymsal - Automatikk på svømmehallsaggregat ser ikke ut til og fungere som det skal.spjeld viser 48 % åpning, reelt er det 100%, konsekvens er fordyrende drift. - Spyling i basseng bør endres til UV behandling, vil redusere tid til vedlikehold - I svømmebasseng går gråvann på ca 30 grader rett til sluk, og nytt vann fylles på fra 8 grader. Bør installeres varmepumpe på gråvann, for påfylling til svømmebasseng - Gymsal oppvarmes med luft via et vannbårent system fra el. Kjel. Det er ikke gjenvinning på luften. Shunt til oppvarming, gymsal kjøres manuelt. Den er defekt og må byttes til ny automatisk regulering. Aggregat må da byttes til balansert ventilasjon med rotot varmegjenvinner Konklusjon:Skolen bør snarlig ha en grundig enøk analyse Tiltak som bør gjennomgåes ved enøkanalyse i hvert bygg: I en prosess som dette er det mange tiltak som fremkommer som aktuelle i de forskjellige lokaliteter. Men i mange tilfeller det også noen tiltak som går igjen i flere lokaliteter. Disse er beskrevet litt mer utfyllende her: 5.1 Igangsettelse av energiledelse Energioppfølging er et regnskapssystem for energiforbruk, supplert med rutiner for oppfølging ved avvik fra det planlagte energibudsjett. Hensikten med energioppfølgingssystem (EOS) er å sikre brukeren oversikt og kontroll over sitt energiforbruk, og hvordan dette utvikler seg over tid. Gjennom dette vil han sikre at energien som kjøpes, brukes mest mulig effektivt. Dette betyr at EOS skal avdekke feil i drift av anlegg, være grunnlag for ENØK - investeringer, dokumentere ENØK- gevinsten, og sikre denne over lang tid. 5.2 Utarbeidelse av drift- og vedlikeholdsinstrukser En drift og vedlikeholdsinstruks er et verktøy som hjelper bruker med å drive anleggene etter forutsetningene. Dette gjelder f.eks. optimal bruk av termostater, settpunkter på automatikk, ventilasjonssystemer etc. Instruksen inneholder også hva som bør vedlikeholdes og tidsplan for når dette bør gjøres. I del av byggene til Holmestrand kommune finnes det i dag ingen drift- og vedlikeholdsinstrukser. Det er dessuten dårlig med teknisk underlag, tegninger, merking, skilter og termometre for varme-, ventilasjon-, og sanitæranleggene.

9 5.3 Installasjon av driftskontrollanlegg (via web)sd anlegg Installasjon av Sentral Driftskontroll anlegg gir byggherre god kontroll over de VVS-tekniske installasjoner. All styring, regulering og overvåkning av de tekniske anleggene i bygget, foretas fra et sentralt sted, for vaktmester/driftsansvarlig. Det anbefales installasjon av SD-anlegg med selvstendige undersentraler og følgende muligheter: - sentral overvåkning - forebyggende vedlikehold - nøyaktig styring og regulering - optimal rasjonell drift 5.4 Urstyring av ventilasjonsanlegg I flere ventilasjonsanlegg er det oppdaget at eksisterende urstyring ikke er optimalisert, basert på den aktuelle bygningsdelens brukstid. Noen steder er det også mangelfull urstyring, noe som kan medføre at ventilasjonsanlegg/avtrekksanlegg går 24 timer i døgnet. Dette er unødvendig og det anbefales derfor at det monteres et døgn/ukeur evt. årsur for styring av ventilasjonsanlegget/avtrekksviftene. 5.5 Varmegjenvinning av ventilasjonsluft eksisterende ventilasjonsaggregater I bygg der det eksisterende ventilasjonsanlegget ikke har noen form for varmegjenvinning bør det installeres vann/glykol varmegjenvinning mellom tillufts- og avtrekkssystemene. Dette gir en mer energiøkonomisk drift av anlegget. 5.6 Utredning om mulighet for varmepumpe 5.7 Installasjon av vannbesparende armaturer Der eksisterende armaturer av gammel type med en unødvendig høy vannkapasitet. Det anbefales montering av vannbesparende armatur. 5.8 Isolering av rør og ventiler i varmesentraler Alt utstyr (rør, ventiler, etc.) som inneholder oppvarmet veske bør isoleres for å hindre varmetap. Dette gjelder spesielt for transportstrekninger eller i uoppvarmede rom der det eventuelle varmetapet ikke bidrar til oppvarming av lokalene. 5.9 Automatikk for natt- helgesenkning Varmeanlegg som kun har en konstant vanntemperatur (f.eks. 80 C) ut på anlegget i hele fyringssesongen fører til et unødvendig høyt energiforbruk samt et dårlig inneklima. Det bør monteres ny varmeautomatikk, og eventuelt bygge om til shunting eller mengderegulering.

10 5.10 Automatikk for termostat- og tidsstyring av elektriske panelovner Bygninger der hele eller deler av oppvarmingen besørges av el. panelovner med gamle romtermostater gir en unøyaktig regulering. De gamle termostatene tar dårlig hensyn til interne belastninger i bygget. Det anbefales at de gamle romtermostatene skiftes ut med nye elektroniske romtemostater for en mere nøyaktig regulering av romtemperaturen Automatikk for styring av innvendig belysning I bygninger hvor belysningen i dag er manuelt styrt, medfører ofte at belysningen står på selv om lokalet ikke er i bruk. Det anbefales installasjon av persondetektor for av/på styring av belysningen.

11 5.12 Etterisolering av tak Eksisterende tak/loftsgulv er uisolert eller mangelfullt isolert. Tak/loftsgulvisolasjonen økes ved å løsblåse eller rulle ut ferdige isolasjonsmatter. Tiltaket må ikke føre til at elektriske installasjoner blir tildekket slik at det oppstår overoppheting og mulig brannfare. 6 Konvertering el.kjel og fossile brensel, vannbåren varme Alle bygg forutenom Svarstad Barnehage har helt eller delvis vannbåren varme, slik at det her ligger godt til rette for konvertering av energikilde, som i dag er olje, og/eller el. Andel Energikilde Effeketer olje og el kjel vannbåren Type bygg varme (0-100%) Barneskole 43 % El. U.skole inkl sv.hall og gyms 50 % El./olje Lardal u-skole kontortilbygg 100 % El. ferdig januar 2012 Styrvoll barnehage 33 % El. Svarstad barnehage 0 % El. Lardal sykehjem 100 % El. /olje Ringveien % El. /olje Lardal herredshus 100 % El. /olje Flerbrukshall - ferdig 100 % El. El:60 kw/ Olje: 140 kw sommern Plan for gjennomføring av tiltak 7.1 Fremdrift og finansiering Fremdrift: / Skrivebordsanalyse alle de 7 prioriterte byggjene - Igangsettelse av energioppfølging - Detaljert enøkanalyse i alle 7 bygg - Igangsettelse av alle prioriterte tiltak i kap.5 og det som er kommet ut av enøk analyser.

12 ) Rapportering av oppnådde resultater - Sluttrapport og evaluering Finansiering: EPC kan benyttes( sparefinansiert kontrakt m/ garanterte besparelser) Legges ut som anbud, og sikrer garanterte besparelser. Investering til konvertering av energikilder, samt energi besparelse tiltak, kan søkes støtte til via Enova.

13