FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4961*

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4961* KOLL. PENSJON Kunnskap om tidligere sykdom generell lønnsforhøyelse? - FAL Forsikrede (f. 35) var fra medlem av en kollektiv pensjonsforsikring hvor pensjonsutbetalingen var avhengig av forsikredes lønnsnivå. Han ble sykmeldt med diagnosen hypertensjon med svimmelhet og diabetes. Det fremgikk av legeerklæring i forbindelse med søknad om uførepensjon til selskapet at sykdommen hypertensjon oppsto og diabetes i 98. Det fulgte videre av erklæring til folketrygden at forsikrede hadde hatt plager med svimmelhet og tungpustethet siste tre år til tross for behandling av hypertensjon. Den fikk Vital melding fra forsikredes arbeidsgiver om økt lønn til kr Sist registrert lønn i selskapet på kr var i 90. Forsikrede ble innvilget uførepensjon fra Vital, men det ble gitt avslag på utbetaling på grunnlag av lønnsforhøyelsen i 97, da selskapet mente at forsikredes lønnsforhøyelse ikke var generell og at forsikrede måtte antas å ha hatt kunnskap om sykdommen før lønnsforhøyelsen fant sted. Sekretariatets redegjørelse: sak HH Saken gjelder Vitals anvendelse av vilkår for Kollektiv Pensjonsforsikring av pkt. 1 b: 17 INNSKRENKNINGER I RETTEN TIL UFØREPENSJON 1. Retten til uførepensjon inntrer ikke når ervervsudyktigheten skyldes b) sykdom eller lyte som den forsikrede hadde og må antas å ha kjent til ved inntredelsen i forsikringen og som innen to år deretter medfører ervervsudyktighet. For forhøyelse av uførepensjon som ikke skyldes generell lønnsforhøyelse hos forsikringstakeren, gjelder tilsvarende bestemmelse. 2-årsfristen regnes fra den dag pensjonen blir forhøyet. Forsikrede (f. 35) var fra medlem av en kollektiv pensjonsforsikring hvor pensjonsutbetalingen var avhengig av forsikredes lønnsnivå, da han ble sykemeldt med diagnosen hypertensjon med svimmelhet og diabetes. Forsikringstaker tok kontakt med Vital med krav om at pensjonsytelsen måtte reguleres i samsvar med lønnsendringene som hadde funnet sted i 96. Av brevet fremgikk at lønnen var endret fra kr til kr Forsikrede ble syk og fikk innvilget 60 % uførepensjon fra folketrygden fra Forsikrede opplyste i egenerklæring til Vital at sykdommen begynte og at den årlige inntekten før uførhet var kr Av arbeidsgivermelding fremgikk det samme og i tillegg at dato for siste lønnsregulering var

2 I brev av fra arbeidsgiver til Vital fremgikk at forsikrede nå arbeidet 40 % av full arbeidstid, med tilsvarende reduksjon i lønnsutbetaling, dvs 40 % av årslønn på kr og at forsikrede hadde mottatt vedtak fra Fylkestrygdekontoret på 60 % uførepensjon fra og med etter å ha vært sammenhengende 50 % sykemeldt fra Det fremgikk av forsikredes lønns- og trekkoppgave at lønnen for 94 var kr , for 95 kr , for 96 kr og for 97 kr Dette var også tall som fremkom av Rikstrygdeverkets register for pensjonspoeng. Av legeerklæring til Vital i forbindelse med krav om uførepensjon fremgikk: 1 Oppgi hovedårsak til uførheten Hypertensjon med svimmelhet 2 Medvirkende årsaker Diabetes, hoftesmerter og knesmerter 3 Når oppsto sykdommen? ble hypertensjon oppdaget 1998 ble diabetes oppdaget Av legeerklæring datert til folketrygden fremgikk: Siste tre år har han vært plaget med svimmelhet og tungpustenhet til tross for behandling av hypertensjon. Hans blodtrykk har vært vanskelig å stabilisere. Siste to år har pasienten vært medisinert pga diabetes mellitus. Den avslo Vital å regulere uførepensjonen opp i takt med økning i lønn under henvisning til vilkårenes 17, pkt. 1b. Fra brevet hitsettes: I forsikringsvilkårenes 17 pkt. 1 b, er det fastslått at rett til uførepensjon faller bort ved sykdom eller lyte som den forsikrede hadde og må antas å ha kjent til ved inntredelsen i forsikringen og som innen to år deretter medfører ervervsudyktighet. For forhøyelse av uførepensjonen som ikke skyldes generell lønnsforhøyelse hos forsikringstakeren, gjelder tilsvarende bestemmelse. 2 årsfristen regnes da fra den dag pensjonen blir forhøyet. Den ble forsikringen regulert som følge av melding om økning av lønn fra kr til kr Saken har vært forelagt vår hovedlege som på bakgrunn av de mottatte opplysninger konkluderer med at denne økningen blir rammet av vilkårenes 17, pkt. 1b. Vi har derfor ikke funnet å kunne tilstå Dem uførepensjon. Ytelsene er tilbakeført slik de var før regulering pr Forsikrede bestred selskapets standpunkt og hevdet at sykdommen ikke ble konstatert før i nov. 98 dessuten var det ikke snakk om en spesiell lønnsforhøyelse for forsikrede. Fra brevet hitsettes: Sykdommen ble konstatert ved årlig kontroll hos lege, som for øvrig er den samme som forsikrede har benyttet i alle år, i nov. 98. Før den tid har det ikke vært mistanke om sykdom verken hos lege eller forsikrede. Dette kan bekreftes av lege. 2/8

3 Lønnsreguleringen er heller ikke spesiell for forsikrede. Fra og med 96, er lønningen til forsikrede økt til ca. kr Dette er imidlertid samme lønnsforhøyelse som annen medarbeider i samme stilling har hatt i firmaet. Lønnsforhøyelsen er således ikke spesiell for forsikrede. Det som er viktig er at lønnsforhøyelsen skjedde allerede i 96. At forsikringen først ble regulert pr , skyldes utelukkende Vitals rutiner for regulering. Forsikringsavtalen har hovedforfall i nov. Rapportering om endring i lønn for 96 skulle derfor ikke sendes Vital før i nov. 97, noe som også ble gjort. Så har Vital brukt et halvt år på å gjennomføre reguleringen som trådte i kraft pr Det som burde gå klart frem av historien er at den faktiske regulering av lønn skjedde neste 3 år før sykdommen ble påvist. Vitals standpunkt i saken må derfor være feil, og vi ber om at saken blir vurdert på nytt. Vital svarte at karensbestemmelsen kom til anvendelse for lønnsforhøyelsen i dette tilfelle. Fra brevet hitsettes: Vi fikk innsendt melding om ny lønn, kr ,- 26. sep. 97. Denne skulle endres ved hovedforfall 1. nov. 97. På grunn av tekniske problemer ble ikke dette registrert i vårt datasystem før De ble sykmeldt innen 2 år etter forhøyelsen. I forsikringsvilkårenes 17, pkt. 1 b, er det fastslått at rett til uførepensjon faller bort ved sykdom eller lyte som den forsikrede hadde og må antas å ha kjent til ved inntredelsen i forsikringen og som innen to år deretter medfører ervervsudyktighet. For forhøyelse av uførepensjonen som ikke skyldes generell lønnsforhøyelse hos forsikringstakeren, gjelder tilsvarende bestemmelse. 2-årsfristen regnes da fra den dag pensjonen blir forhøyet. Da De har fått en lønnsforhøyelse på 100 %, regner vi ikke dette for å være en generell lønnsforhøyelse. Deres innrapporterte lønn i forsikringen har tidligere vært kr ,- siden 90. Altså ingen lønnsøkninger fra 90 frem til økningen med 100 % i 97. Vi kan ikke se at noen av De andre ansatte i bedriften har fått en lønnsforhøyelse som er i nærheten av den størrelse som De har. Forsikrede tok kontakt med advokat som tok saken opp med FKK og fra brevet hitsettes: Sykdommen ble konstatert i nov. 98 ved rutinekontroll hos lege. Før dette var det ingen mistanke om at (forsikrede) hadde noen sykdom som kunne medføre uførhet. Den faktiske lønnsregulering skjedde nesten 3 år før sykdommen inntrådte. (Forsikrede) kan således ikke hatt noe kjennskap til sykdommen ved lønnsforhøyelsen. Lønnsreguleringen kan heller ikke anses som særegen eller ekstraordinær. De faktiske forhold var at bedriften var i en oppbyggingsfase i begynnelsen av 1990 årene. Når det var økonomisk grunnlag ble lønn til disponent og annen ansatt i bedriften øket til kr ,-. Lønnsforhøyelsen skjedde fra 96 ut fra virksomhetens karakter må den lønnsforhøyelse som har funnet sted anses som en ordinær lønnsutvikling. Så langt vi kan se har Vital tatt som et utgangspunkt at det ikke var noen generell lønnsøkningen i firmaet. Dette fremstår som ekstraordinært og upåregnelig. Gjennomsnittlig pensjonspoeng for (forsikrede) ligger som nevnt ovenfor på 7,09. Lønnen i 96 utgjorde mellom 5 og 6 G hvilket tilsier at det heller ikke i et større perspektiv er tale om noen unormal lønnsøkning. Lønnsøkningen for 96 ble sendt inn høsten 96. Vital har etter det opplyste ikke dokumentasjon for dette. Arbeidsgiver fastholder at dette ble sendt inn. Det foreligger dokumentasjon på at lønnsøkningen ble registrert hos Vital i sept. 97 med virkning fra 1 juni 98. Selv om det mot formodning ikke lar seg dokumentere at det ikke er sendt inn melding høsten 96 er den melding som er sendt inn i sept. 97 tilstrekkelig for at utbetaling kan finne sted. Sykdommen var på dette tidspunkt ikke inntrådt, (forsikrede) var da helt arbeidsdyktig. l legeerklæring av fra dr K 3/8

4 fremgår at (forsikrede) var helt arbeidsdyktig frem til 1. nov. 98, han ble da 50 % sykemeldt for et forhold som ikke var kjent tidligere. Registreringsskjema innsendt i sept. 97 som viser øket lønn følger som vedlegg 13. Det fremgår her at lønnen er øket til kr ,-. Det faktum at Vitals rutiner registrerer dette først med virkning fra 1. juni 98 kan ikke lastes (forsikrede). Av endringen som er mottatt av Vital 26. sept. 97 fremgår følgende: I samsvar med de lønnsendringer som har funnet sted siden forrige regulering, bes pensjonsytelsene endret fra 1. nov. 97. Det tidspunkt som er aktuelt å legge til grunn for registrering er 26. sept. 97. Den tid som deretter går er utenfor (forsikredes) sin kontroll. Ved lang registreringstid vil medføre en undergraving av de rettigheter som tilkommer en forsikringstaker. Uførepensjonen er tilstått fra 1. nov. 99. Ervervsudyktigheten som gav grunnlag for uførepensjon inntrådte mer enn 2 år etter at det er dokumentert at lønnsforhøyelsen ble oversendt Vital. Begrunnelsen for 17 b i forsikringsvilkårene er å unngå spekulasjonsfaren. Dette er et gjennomgående hensyn ved tolkning av forsikringsvilkår. For (forsikrede) kan spekulasjonsfaren helt elimineres da lønnsøkning har skjedd nesten tre år før sykdommen inntrådte, videre er melding om forhøyelse sendt inn til Vital over et år før sykdommen ble konstatert av lege. Når det gjelder Vital sine rutiner kan også anføres at Vital heller ikke i andre henseende har registrert innsendte opplysninger fra arbeidsgiver. M sluttet hos samme arbeidergiver som (forsikrede) hadde i 91. Til tross for dette var hun fortsatt registrert i 97. Arbeidsgiver skal ha gitt opplysninger om dette uten at det Vital begrunnet manglende registrering med tekniske problemer. Til tross for at Vital konsekvent har lagt til grunn for pensjonsytelsene en lønn på kr ,- foreligger fakturagrunnlag av der (forsikrede) står oppført med lønn på kr ,-. Vedtaket av , som ikke er endret senere, tilkjenner (forsikrede) uførepensjon på kr ,- per år sender direktør E melding om pensjonsregulering med engangspremie for 1 uførepensjonist på kr ,98 med følgende tekst "de fremtidige utbetalinger er dermed forsikringsmessig dekket". (Forsikrede) ringte E for nærmere forklaring, hun var på ferie, men (forsikrede) har ikke fått svar på hvorfor den årlige premien var høyere enn den årlige utbetaling til tross for at det allerede var betalt premie for uførepensjonen siden kom likelydende brev fra direktør E, engangspremie beløpet var øket til kr ,10. Heller ikke dette har (forsikrede) fått noen nærmere forklaring på. (Forsikrede) har hele tiden hevdet at vedtaket er fattet på manglende faktagrunnlag og har derfor bedt om et møte med Vital for avklaring av saken. Vital har flere ganger avtalt møte, men har likevel kommet tilbake med opplysning om at møte er unødvendig. Dette er beklagelig og har medført manglende anledning til å avklare faktum i saken. Vital bes om å fremlegge all dokumentasjon mottatt fra forsikringstaker/arbeidsgiver i perioden Videre kan nevnes at for år 00 ble det sendt melding om ajourføring i okt. 00. Den 1. nov. 00 mottas faktura uten oppdatering av melding som er gitt den 25. okt. d å. Dette er kun to eksempler som gjelder bedriften og hvor meldinger som er gitt ikke er registrert hos Vital. Under enhver omstendighet anføres at reduksjon av pensjonsgrunnlaget kun kan ha betydning for uførepensjonen og ikke alderspensjonen. Vital foretar en uriktig tolkning av vedtektene ved at det er lagt til grunn at pensjonsgrunnlaget er redusert med kr ,- både for uførepensjonen og alderspensjonen. Ut fra ordlyden gjelder 17 kun for uførepensjon. Det er derfor ikke grunnlag for at pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen reduseres. Videre må ektefelle og barnepensjonen opprettholdes. Som støtte for sitt standpunkt innhentet forsikrede uttalelse fra sin primærlege, og det siteres: 4/8

5 (Forsikrede) har i hele perioden1975 til 1. nov. 98 vært i 100 % stilling med minimalt sykefravær. Eneste avbrudd var ryggoperasjon i 83. (Forsikrede) var til rutineundersøkelse hos undertegnede i mai 97. Han var i full jobb. Det var ikke snakk om lidelser som kunne begrense 100 % arbeidsevne. (Forsikrede) hadde ingen mistanke om sykdom som ville kunne redusere hans fulle arbeidsevne. Noe slikt ble heller ikke antydet av undertegnede var (forsikrede) igjen til rutineundersøkelse hos undertegnede. På det tidspunkt ble diabetes II diagnostisert, og medikamentell behandling startet. Samtidig ble medisinering for hypertensjon startet. (Forsikrede) ble 50 % sykmeldt med regelmessig legeoppfølging. Etter ca et år ble 60 % uføretrygd innvilget. FKK tok saken opp med Vital med spørsmål om når 2-årsfristen startet å løpe fra og hva som forstås med ikke generell lønnsforhøyelse i vilkårenes forstand. Vital svarte i brev til FKK: Forsikrede ble innmeldt i en kollektive pensjonsordningen med kun 3 medlemmer. Tidligste registrerte lønn er fra 90, da er kr registrert som lønn til forsikrede. Deretter er det ikke i Vital registrert noen lønnsøkning før , da økte lønnen til kr Det er for øvrig ingen andre i bedriften som har fått tilsvarende lønnsøkning som er meldt til Vital. Forsikrede blir 50 % sykemeldt for hypertensjon. Han blir ikke friskmeldt etter dette tidspunkt og får innvilget 60 % uførepensjon fra folketrygden med virkning fra Forsikrede søker deretter om uførepensjon fra Vital. Han får innvilget 60 % uførepensjon, men det blir gitt avslag på utbetaling av uførepensjon med grunnlag i den lønnsforhøyelsen som fant sted Dette iht. vilkårenes 17, pkt. 1.b). Vedrørende Deres spørsmål: I følge vilkårenes 17, 1. b begynner 2 års fristen å løpe fra "den dag pensjonen ble forhøyet". I dette tilfelle vil det si fra , da dette er dato for lønnsjusteringen i følge melding fra bedriften Å gi et konkret svar på hva som menes med "ikke generell lønnsforhøyelse" vil ikke være mulig da dette vil kunne variere fra sak til sak. Likevel den gjennomsnittlige lønnsøkning i Norge har i de senere år vært under 10 %. I denne saken fikk forsikrede en lønnsøkning på 100 % uten å endre sin stilling. En slik økning vil derfor etter Vitals oppfatning klart kunne betegnes som en "ikke generell lønnsforhøyelse". Vital har deretter vurdert om forsikrede ved lønnsforhøyelsen hadde sykdom som det må antas at han kjente til og som innen 2 år deretter medførte ervervsuførhet. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av mottatte medisinske opplysninger i saken. Forsikredes advokat fastholdt sin tidligere konklusjon om at forsikrede ved den registrerte lønnsforhøyelsen i 97 ikke kjente til noen av de forhold som medførte sykemelding fra nov. 98 og som gav grunnlag for vedtak om uførepensjon: Vital svarte i brev til FKK at: Det forhold at det er mer enn to år fra lønnsforhøyelsen ble registret til tilståelse av uførepensjon fra Folketrygden er uten betydning. Toårsfristen blir regnet fra lønnsforhøyelsen blir meldt til selskapet og frem til 1. sammenhengende sykedag som fører til varig uførhet. I denne saken er det kun gått vel ett år fra lønnsforhøyelsen ble meldt og frem til 1. sykedag. 5/8

6 Vi vil igjen presisere at den lønnsøkning (forsikrede) i følge ligningen har hatt fra ikke er meldt til Vital slik bedriften er pliktig. Det følger av Forsikringsavtalen mellom bedriften og Vital punkt 6 at dersom det har vært endringer i pensjonsgrunnlaget skal regulering av pensjonen finne sted førstkommende 1.11 etter at endringer er trådt i kraft, dvs. ved forsikringens hovedforfall. Før hvert hovedforfall blir det dessuten fra Vital sendt ut skjema til bedriften hvor vi ber om opplysninger om eventuell ny lønn. Vedrørende (forsikrede) er det i tidsrommet heller ikke meldt om lønnsøkning til Vital. Han er i 90 registret med årslønn på kr , ble det meldt fra om lønnsøkning til kr Forsikringspremiens størrelse avhenger bl.a. av pensjonsgrunnlagets størrelse. Ved ikke å melde fra om lønnsøkningen ved hovedforfall har da bedriften hatt en rimeligere forsikring i årene før de melder fra om lønnsøkningen. Dette strider mot avtalens intensjoner. Vital stiller derfor spørsmålstegn ved hvorfor (forsikrede) som selv er medeier i bedriften først melder fra om lønnsøkningen kort tid etter han har fått konstatert høyt blodtrykk og ikke når lønnsforhøyelsene faktisk fant sted. Når det gjelder spørsmål om arbeidsuførheten "skyldes sykdom eller lyte som forsikrede hadde" på det tidspunkt lønnsforhøyelsen fant sted jfr. vilkårenes 17, punkt 1 b, tilsvarende FAL 19-10, er det avgjørende om tilstanden har gitt kvalifiserte symptomer før lønnsforhøyelsen ble meldt selskapet. Forsikrede hadde her vært plaget med svimmelhet og ved legekonsultasjon den fikk han konstatert høyt blodtrykk m/svimmelhet. Lønnsforhøyelsen ble meldt til selskapet Hvorvidt han har tatt medikamenter for høyt blodtrykk eller hadde kjennskap til at han kunne bli arbeidsufør pga av dette er derfor uten betydning. Det avgjørende er at tilstanden var konstatert, det ble den ved nevnte legebesøk. Vi må da kunne "anta" at (forsikrede) ble informert om sitt høye blod trykk og ellers hadde kjennskap til sine øvrige plager. Vilkåret i 17 1.b vedrørende at forsikrede "må antas å ha kjent til" sykdommen den dag pensjonen ble forhøyet er dermed også oppfylt. FKK foreslo nemndbehandling. Vital presiserte at det vil forholde seg til innrapporter lønn til selskapet og ikke lønns- og trekkoppgaver, fordi innrapportert lønn er grunnlaget for beregningen av ytelser og premie. Forsikredes advokat fastholdt tidligere standpunkt om at lønnsøkningen ikke var spesiell og viste til at: Dette må anses som en generell lønnsforhøyelse, og ikke en ekstraordinær lønnsforhøyelse. Det må også tas hensyn til hva som er en normal lønn for en daglig leder av mindre bedrift. Dersom lønnen holdes lav i en etableringsfase fremstår ikke en tilpasning til et ordinært lønnsnivå som noe ekstraordinært, i denne sammenheng kan det også vises til at (forsikrede) hadde kr i lønn i 1900, kr ,- fremstår ikke som ekstraordinært i 96, men må sees på som en tilpasning til et normalt lønnsnivå. Angående forsikredes kjennskap til sykdommen: l legeerklæring lege dr K fremgår at (forsikrede) har vært i 100 % stilling frem til med minimalt sykdomsfravær. Videre fremgår følgende: (Forsikrede) var til rutineundersøkelse hos undertegnede i mai-97. Han var i full jobb. Det var ikke snakk om lidelser som kunne begrense 100 % arbeidsevne. (Forsikrede) hadde ingen mistanke om sykdom som ville kunne redusere hans fulle arbeidsevne. Noe slikt ble heller ikke antydet av undertegnede. Det foreligger således ikke indikasjoner på sykdom eller noe kjennskap fra (forsikrede) sin side ved forhøyelse av pensjonen i sept. 97 eller at dette var endelig avklart før 00. 6/8

7 På bakgrunn av de opplysninger som fremgår fra lege kan det ikke legges til grunn at det foreligger relevant sykdom før det var gått to år fra lønnsforhøyelsen. (Forsikrede) var i fullt arbeid frem til med minimalt sykdomsfravær. Dette er også bekreftet av lege. Det kan således ikke være korrekt som anført av Vital at det er tilstrekkelige indikasjoner på sykdom før det er gått to år fra lønnsforhøyelsen. (Forsikrede) er født i 35, for en person som nærmer seg pensjonsalderen vil det vanligvis være nødvendig med legebesøk og det kan være enkelte elementer i et sykdomsbilde som også er relevant ved en senere sykdomsbilde. Vital anfører at tilstanden har gitt kvalifiserte symptomer. Ut fra de opplysninger som fremgår fra lege samt at (forsikrede) var i arbeid frem til gir et tilstrekkelig grunnlag til at det ikke forelå kvalifiserte symptomer. Dersom Vitals snevre tolkning legges til grunn i forståelsen av forsikringsvilkårene bestemmelser om kjennskap til de forhold som medfører ervervsudyktighet vil dette medføre at svært mange vil være avskåret fra de rettigheter som fremgår av forsikringsavtalen. Symptomer på de forhold som medfører erversvudyktighet må ha manifestert seg i noe omfang, dersom Vitals forståelse legges til grunn vil dette vanligvis medføre at ethvert legebesøk og enhver sykmelding innen en periode på to ekskluderer forsikringstaker fra de rettigheter som forsikringstaker har. Videre fastholdt advokaten at forsikrede ikke måtte antas å ha hatt kjennskap til sykdommen som førte til ervervsuførhet før Partene var imidlertid enig om at lønnsøkningen ble registrert Nemnda bes etter dette å ta stilling til om forholdet rammes av karensbestemmelsen i vilkårene. Tidligere nemndsuttalelser: kollektiv pensjon: syk før innmelding, diagnose: Forsikringsskadenemndas flertall, formannen, Lange og Thommesen bemerker: Nemnda har i ut lagt til grunn at selskapet med støtte i en analogi fra FAL 19-9 har risikoen for manglende løpende innrapportering av endringer i medlemmenes lønn i forsikringstiden. Tilsvarende må gjelde i denne saken. Det er opplyst at lønns- og trekkoppgaver samt Rikstrygdeverkets register over pensjonspoeng viser at forsikredes lønn økte flere ganger i perioden 94 til 97. Lønnsøkningen fra 95 til 96 var så stor (fra kr til kr ) at den neppe faller inn under kriteriet "generell lønnsforhøyelse" i vilkårenes forstand. Lønnsøkningen fra 96 til 97 var mer moderat (fra kr til kr ), slik at denne må anses å være utslag av "generell lønnsforhøyelse". Forsikrede ble sykmeldt Det er ikke uten videre klart om sykmeldingen ligger innenfor toårsfristen i FAL og forsikringsvilkårene. Det foreligger imidlertid uansett ingen opplysninger som viser at forsikrede må antas å ha vært kjent med de sykdommer som førte til senere arbeidsuførhet så tidlig som i 96, da den ekstraordinære lønnsøkningen fant sted. Forsikrede må etter dette gis medhold. Mindretallet, Ødegård og Thorsby, er kommet til et annet resultat enn flertallet. Mindretallet kan ikke se at selskapet i denne saken kan være ansvarlig for bedriftens manglende etterlevelse av plikten til å melde inn nytt pensjonsgrunnlag. Dette spørsmålet er etter mindretallets oppfatning ikke regulert i FAL Denne bestemmelsen gjelder de 7/8

8 tilfeller hvor bedriften skal videreformidle mottatte meldinger. Dette er ikke tilfelle i angjeldende sak. Mindretallet kan heller ikke se at de prinsipper som ligger til grunn for bestemmelsen kan begrunne en annen løsning i denne saken. Bestemmelsens bærende tanke er at forsikrede medlemmer i kollektive forsikringer ikke skal tape sine rettigheter i de tilfeller hvor bedriften svikter i sin videreformidling. Det er mindretallets klare oppfatning at forsikrede i denne saken må identifiseres med forsikringstaker og at disse selv er nærmest til å bære risikoen for manglende innmelding av korrekt pensjonsgrunnlag. Den aktuelle forsikringsordningen gjelder for 3 medlemmer og bør således være meget enkel å ha oversikt over. Bedriften har dessuten hvert år fått den fornødne foranledning til å melde inn korrekt pensjonsgrunnlag idet selskapet har sendt ut skjema med anmodning om korreksjon av eventuelt uriktig pensjonsgrunnlag. Særlig lite beskyttelsesverdig blir den manglende etterlevelse av de avtalemessige plikter sett i lys av det faktum at forsikrede selv er bedriftens daglige leder og medeier og således burde hatt de beste forutsetninger for å ha god oversikt og kontroll. Forsikrede har dessuten økonomisk interesse i saken både som forsikret og som medeier. Mindretallet legger til grunn at lønnsendring ble meldt selskapet idet tidligere melding ikke er dokumentert. Mindretallet er av den oppfatning at den registrerte lønnsøkning ikke representerer "generell lønnsforhøyelse". Forsikrede ble sykmeldt , altså i overkant av et år etter meldt lønnsforhøyelse. I legeerklæring ved krav om uførepensjon opplyses det at hovedårsaken til uførheten er hypertensjon m/svimmelhet og at dette ble oppdaget Det fremgår videre i legeerklæring datert sept. 99 at forsikrede i 3 år har vært plaget av svimmelhet. På denne bakgrunn legger mindretallet til grunn at sykdommen var tilstede på tidspunktet for melding av lønnsforhøyelse og at forsikrede må antas å ha kjent til forholdet. Selskapet gis medhold. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er ikke enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker(formann), Thorsby, Ødegård, Lange og Thommesen. 8/8