Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT ØKOLØFT - STATUS Arkivsaksnr.: 09/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg PROSJEKT ØKOLØFT - STATUS Arkivsaksnr.: 09/25010 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar statusrapport om Økoløft i Trondheim kommune til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Innledning Trondheim kommune har sammen med kommunene Melhus, Holtålen og Selbu fått tildelt 1,3 mill i prosjektmidler fra Statens landbruksforvaltning for å delta som Økoløft-kommune. Prosjektet varer i 2 år. I denne saken vil jeg informere formannskapet om status i Økoløft-prosjektet for Trondheim kommune. Bystyret har, etter forslag fra rådmannen, jf s. 159 i forslaget til budsjett for 2009, vedtatt å ikke bevilge midler til oppfølging av vedtaket i sak om Økoløft. Rådmannen foreslår at formannskapet tar saken om Økoløft i Trondheim kommune til orientering. 2. Fakta Trondheim kommune søkte Statens landbruksforvaltning (SLF) den sammen med Melhus, Holtålen og Selbu om å bli en del av prosjekt Økoløft i kommuner. Søknaden var i tråd med Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag , der hovedmålsetningen er å gjøre Trøndelag til ledende region i landet på økologisk produksjon, foredling og omsetning innen I brev ga SLF tilsagn til kommunene om deltakelse i Økoløft. SLF er prosjekteier, og rapporteringsinnstans. Prosjektet har fått 1,3 mill til rådighet fordelt over to år, under forutsetning av 50 % egenandel. Egenandelen knyttes til bruken av egne ansatte fra deltakende kommuner. Formannskapet fattet vedtak (arkivsak 07/34445) om at Trondheim kommune skal delta i Økoløft. I samme sak ble følgende forbruksmål for Trondheim kommune vedtatt: 1. Andelen økologisk mat som tilberedes ved kommunens Produksjonskjøkken skal utgjøre 30 prosent i % flere barnehager, SFO og skoler i Trondheim tilbyr økologisk frukt og grønnsaker/mat i 2011, sammenlignet med Enhetene skal bruke sentral innkjøpsavtale ved innkjøp av økologisk mat. 4. Rådmannen bes om å innarbeide økte kostnader for kjøp av økologisk mat i årlige budsjettforslag. 5. Prosjektsøknaden til Statens landbruksforvaltning (SLF) tas til orientering. Det er tilsatt prosjektleder over to år og prosjektet startet opp den Pga sen oppstart har SLF godkjent å forskyve prosjektperioden med ett år. 3. Bakgrunn for prosjektet I Soria Moria-erklæringen fra 2005 heter det bl.a. det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Videre heter det at det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer, og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Som en del av oppfølgingen for å nå disse målsettingene har Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet etablert det toårige samarbeidsprosjektet Økoløft i kommuner. Det er ønskelig å få foregangskommuner til utvikling av Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 produksjon og forbruk av økologiske matvarer. 3.1 Visjon for Trondheim I henhold til Kommuneplanens strategidel har vi følgende visjon: Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann. I tillegg er det visjon fra handlingsplanen for økologisk landbruk i Trøndelag: Trøndelag skal være en ledende region for økologisk produksjon i landet. Landbruks- og matdepartementet har lagt fram en handlingsplan for å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015; Økonomisk, agronomisk - økologisk! Regjeringen har et satsningsområde på økologisk landbruksproduksjon, og hovedgrunnen til dette er den miljøvennlige produksjonsmåten, samt at økologisk landbruk er innovativt og vil ha overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Nord- og Sør Trøndelag fylker, sammen med fem andre fylker i landet er nylig valgt ut til å være Økologiske foregangsfylker. 4. Status Økoløft i Trondheimsregionen har en styringsgruppe med representant fra hver kommune, Grønn barneby, og fra Fylkesmannens landbruksavdeling. I tillegg har prosjektet kontakt med flere aktuelle personer i øko-miljøet. Det er utarbeidet prosjektplan og milepælsplan. 4.1 Grønn barneby Økoløft har startet opp samarbeid med Mat- og matglede og Grønn barneby. Mat- og matglede gjennomførte matkurs for ansatte i barnehager høsten Disse kursene var vellykkede med over 200 deltakere, fordelt på en dag med teori og en dag med praktisk matlaging. Gjennom disse matkursene og kosthold som et tema i Grønt flagg, har økoløft fått kunnskap om bruken av økologisk mat og de utfordringer barnehagene har i forhold til innkjøp og bruk. Et nytt kurs planlegges høsten 2009 for SFO-ansatte. Ut fra statistikk fra e-handel, kan vi lese at 27 % av den maten som barnehagene handler er økologisk. Det er store variasjoner av forbruk av økologiske produkter mellom barnehagene. 4.2 Konferanse om økologisk mat og økologisk landbruk Prosjekt Økoløft i Trondheimsregionen arrangerte en dagskonferanse den 11. mars 2009 om økologsk mat og økologisk landbruk for ansatte i barnehager, skoler og SFO, kantiner, produksjonskjøkken, politikere og andre matinteresserte innefor kommunene i prosjektet. 4.3 Produksjonskjøkken Formannskapet har vedtatt forbruksmål for Produksjonskjøkkenet, og det skal være en trinnvis innføring av økologisk mat, inntil 30 % oppnås i Produksjonskjøkkenet skal i henhold til dette ha innført 10 % økologiske matvarer i En merkostnad til økologisk mat ble i 2007 utregnet til å være ca 1,3 mill for å oppnå 15 % økologiske varer. Det er ikke bevilget midler til innkjøp av økologiske matvarer ved Produksjonskjøkkenet. Dette er det derfor ikke startet opp med og det er heller ikke planlagt tilberedning av økologiske matvarer ved kommunens Produksjonskjøkken. 4.4 Forum for kjøkkenansatte Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 I Trøndelag er det flere som har hatt suksess med omlegging til økologisk mat i sine serveringstilbud. De største er St. Olavs Hospital og Forsvaret. Det er etablert et forum mellom kjøkkenansatte som benytter økologisk mat og kommunenes kjøkkenansatte slik at de kan høste erfaring av hverandre. Samtidig er det en fordel å kunne skape et fagmiljø for kjøkkenansatte som arbeider med økologisk mat. 4.5 Økologisk landbruksproduksjon Sør-Trøndelag landbruksrådgivningen har flere prosjekter som satser på å øke produksjonen av økologisk mat og å få flere bønder til å legge om til økologisk drift. Økoløft kan om mulig bidra inn i noen av disse, og det er naturlig med erfaringsutveksling og at vi er kjente med hverandres prosjekter. Landbrukskontorene deltar i noen av disse prosjektene. 4.6 ipopy ipopy (innovative Public Procurement of Organic food to Youth/innovative løsninger for økologisk mat i offentlige serveringstilbud til barn og unge) jobber for innføring av skolemåltider og da fortrinnsvis valg av økologisk mat. Det er et samarbeid mellom Sverige, Danmark, Finland, Italia og Norge. Det er interessant å ta del i andre lands erfaringer med kosthold til barn og unge. Det kommer stadig ny forskning på området. Prosjektleder har deltatt på diverse møter og konferanser i den norske brukergruppa. 4.7 Kantiner ISS kantiner og Prima as kantiner er blitt informert om Økoløftprosjektet. Prosjekt Økoløft i Trondheim ønsker et samarbeid, slik at nevnte firma kan tilby økologiske produkter i sine kantiner. 5. Strategier/Utfordringer Landbruksministeren har uttalt at kommuner som deltar i Økoløftprosjektet er fore- gangskommuner, da de skal skape suksesshistorier og vise vei for andre kommuner. Det er 52 Økoløftkommuner i landet, fordelt på 30 prosjekter. Trondheim kommune har blitt lagt merke til med sin politiske vilje til å satse på økologisk mat og sine høye målsettinger. Andre prosjekter har spurt om å få komme til Trondheim på studietur, og Bioforsk spør nå etter studenter som ønsker å skrive masteroppgave på hvordan Trondheim kommune løser sin satsing på økologisk mat i skoler og barnehager. Universitet for miljø- og biodiversitet har kommet med en henvendelse om masterstudenter i agroøkologi kan komme til Trondheim og gjennomføre et praktisk prosjektarbeid innenfor Økoløft. Rådmannen har vurdert følgende alternativer for å oppnå målsettingen ved Produksjonskjøkkenet: 5.1 Økologisk brød Det er nå god tilgang i markedet på økologisk brød. Produksjonskjøkkenet kan derfor kjøpe inn noe økologisk brød. Brød er et produkt som mange har et forhold til. Økologisk brød har en merkostnad på ca 4 kr pr brød. Produksjonskjøkkenet kjøper daglig inn og leverer ca 200 brød, fordelt på 8 forskjellige brødsorter. Som et alternativ kan økologisk brød erstatte en av de 8 brødsortene. Dersom kjøkkenet skal tilby 25 økologiske brød daglig gir dette en merkostnad på 100 kr pr dag eller kr per år. 5.2 Økologisk grøt En rett som er lett å lage økologisk, er den ukentlige risengrynsgrøten. Alle ingredienser er uproblematisk å skaffe. Merkostnaden per porsjon økologisk grøt er på ca 1,20 kroner. Produksjonskjøkkenet tilbereder Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 mellom porsjoner daglig. Ved å innføre økologisk grøt en gang i uka vil Trondheim kommune være på vei mot sin målsetting. Tilberedning av ukentlig økologisk grøt vil utgjøre en årlig merkostnad på kroner. Produksjonskjøkkenet har ikke budsjettmidler for å kjøpe inn økologiske produkter. Det er vurdert om det kan være et alternativ å tilby et økologisk måltid for en høyere pris. Pris pr middagsporsjon er fastsatt til 72 kr. Produksjonskjøkkenet har erfaring med at de mister kunder når de har en prisøkning og at det tar lang tid før de eventuelt blir kunder igjen. 5.3 Kortreist mat Det er en utfordring for prosjektet å velge kortreist mat. Kommunen har sine innkjøpsavtaler som de er forpliktet til å benytte. Økoløft har samarbeid med innkjøpskontorene for kommunene og helseforetaket med sikte på å få bedre priser på økologiske varer. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid. 5.4 Skolemelk Skolemelk ordningen er en foreldrebetalt tjeneste. Økologisk skolemelk har en merkostnad på 1,35 kr pr ¼ liter melk. Det hadde helt klart vært ønskelig at Trondheim kommune tok et valg og kun tilbød økologisk melk til ungene. Men siden det er en prisforskjell, vil det være urimelig å kreve dette av foreldrene. 5.5 Skolefrukt Skolefrukt ordningen har også begrensede midler. Midler til skolefrukt ble halvert, jmfr B sak 37/09 "Revidering av budsjett 2009, og plan for inndekning av underskudd", men innenfor hva kommunene er pålagt (ungdomsskolen). I barneskolene er skolefrukten foreldrebetalt. 6. Begrunnelse for å spise økologisk mat Motivasjonen for å spise økologiske produkter er begrunnet ut fra: a) det er en mer miljøvennlig produksjonsmåte b) mer helseriktige produkter c) de smaker bedre. Ad a) miljøvennlig produksjonsmåte Økologisk mat produseres på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Økologisk produksjon bygger på et idégrunnlag, en helhetlig forståelse av forholdet mellom menneske og natur, og av samspillet i naturen. Målet er en bærekraftig forvaltning av ressurser. Økologisk mat skal produseres med minimal bruk av tilsetningsstoffer. Det er ikke tillatt å bruke genmodifiserte organismer eller produkter, kunstgjødsel eller kjemiske/syntetiske plantevernmidler, og det er restriksjoner på medisinbruken til husdyr. Det er heller ikke tillatt å tilsette kunstige aroma- og fargestoffer Mattilsynet har tilsynsansvar for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat. Mattilsynet har imidlertid inngått avtale med Debio om gjennomføring av den praktiske kontrollen ute på gårdsbruk og i bedrifter, og selve sertifiseringen. En Ø-merket vare betyr at denne er produsert i samsvar med et nasjonalt regelverk forankret i EUs forordninger for økologisk produksjon. Ad b) mer helseriktige produkter Det er godt dokumentert at økologisk produsert mat gir miljøgevinster (f.eks. mindre forurensing av bekker Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 og vassdrag med plantenæringsstoffer (nitrogen og fosfor) og kjemisk-syntetiske plantevernmidler, klimafordeler (mindre av klimagassene CO 2 og N 2 O), større biologisk mangfold og mindre energibruk. En rekke studier har frem til nå slått fast at økologisk mat ikke er helsemessig bedre enn annen mat. Det motsatte kan også hevdes med like mange referanser, i alle fall at det er høyere innhold av gunstige stoffer og at en slipper rester av pesticider, GMO, nitrat osv. Nyere studier tyder imidlertid på at det muligens finnes mer av enkelte gunstige stoffer i økologisk mat. I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 11/2004 drøfter Gerd Holmboe-Ottesen hvorvidt det er helsemessige grunner til å spise økologisk mat. Hovedkonklusjonen er at økologisk mat kan bidra til bedre helse. Holmboe-Ottesen finner at dersom vi sammenlikner økologiske produkter med konvensjonelt produserte matvarer finner vi noen markante forskjeller. Økologisk mat utmerker seg spesielt ved: høyere innhold av antioksidanter i plantevekster og fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter. mer C-vitaminer og mindre nitrat i f.eks. rødbet, gulrot og salat. Det er også funnet mindre mykotoksiner i økologisk korn enn i konvensjonelt korn (norske undersøkelser) trolig pga. mindre nitrogengjødsling og ikke bruk av sprøytemidler (særlig glyfosat). Det er også i enkelte undersøkelser vist høyere innhold av mineraler i økomat. Foreløpig finnes det ingen gode kontrollerte forsøk på mennesker som kan vise til helseeffekter av å spise økologisk mat. Det finnes derimot noen få forsøk på dyr. Forsøk på blant annet kaniner og høns viser bedre forplantningsevne og mindre sykelighet ved økologisk fôring. Dyr foretrekker også økologisk fremfor konvensjonelt produsert mat når de kan velge. Men resultatene er ikke entydige. Samlet er inntrykket at forsøkene enten kommer ut i favør av økologisk mat eller de viser ingen forskjell, skriver Holmboe-Ottesen. Resultatene fra dyreforsøkene kan ikke overføres direkte til mennesker, og mangelen på forsøk på mennesker gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Det er dessuten metodisk svært vankelig å gjøre ernæringsforsøk på mennesker. Til tross for at den økologiske maten synes å være sunnere, er Holmboe-Ottesen usikker på betydningen av dette. Hun skriver at næringsverdien er muligens noe bedre i økologiske matvarer, for eksempel når det gjelder proteininnhold eller mengden av visse vitaminer. Men dette behøver ikke å ha noen helsemessig betydning dersom det konvensjonelle kostholdet inneholder tilstrekkelig av disse næringsstoffene til å sikre god helse. Hun trekker likevel fram forskjellene i innhold av essensielle fettsyrer i animalske produkter som interessante: Dersom videre forskning viser at omega-3-fettsyrer i animalske produkter (foruten fisk) også er viktige bidragsytere i forebyggingen av kroniske sykdommer, vil inntak av produkter fra husdyr som beiter eller er frittgående være viktig, skriver hun. Andre undersøkelser viser følgende: Økologisk dyrka grønnsaker har i gjennomsnitt høyere innhold av tørrstoff og har lavt innhold av nitrat (Heaton 2001, Serikstad 2005). Det er høyere innhold av vitaminer og mineraler i en del øko-produkter. I økologisk dyrka grønnsaker og frukt er det for eksempel mer vitamin C, jern, magnesium og fosfor (Worthington 2001). Økologisk melk inneholder både mer vitamin E og karoten og i melkefettet finner man ofte mer av de gunstige CLA-fettsyrene. Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 Ad c) økologisk mat smaker bedre Det finnes svært lite dokumentasjon på feltet. I 2006 gjennomførte Matforsk en undersøkelse for å finne ut om økologisk gulrot, kålrot og potet smaker, lukter og ser annerledes ut enn tilsvarende konvensjonelt dyrkede grønnsaker. Svarene var langt fra entydige. Resultatene viste at man ikke kan sammenlikne grønnsaker som én gruppe, men at utfallet avhenger av hvilken grønnsak som undersøkes. Den økologisk dyrkede poteten var testens klare vinner når det gjaldt smak. Både for gulrot og kålrot viste derimot undersøkelsene at det var større forskjeller mellom produsentene enn mellom dyrkingsmetodene når det gjaldt selve smaken. 6.1 Nyere forskning: Det har nylig kommet en rapport fra EU som slår fast at økologisk mat inneholder mer vitaminer og antioksidantar enn i den konvensjonelt dyrka maten. I tillegg har økologisk mat lavere innhold av sprøytemiddel og tungmetall (nikkel og kadmium) enn konvensjonelt dyrka mat. Forskningsprogrammet har også tatt for seg melk produsert i Danmark, Sverige, Storbritannia og Italia. Melken ble analysert for en rekke ernæringsmessig gunstige stoff som vitamin E og flerumettet fettsyrer. Disse ble funne i større mengder i økologisk melk enn i melk fra gårder med vanlig melkeproduksjon. I følge undersøkelsen er disse forskjellene særlig store om sommeren, noe som til dels blir forklart med at dyrene går mer på beite i økologisk melkeproduksjon. Forskingsrapportene viser også at det er et høyere innhold av antioksidantar og vitaminer i økologiske frilandsgrønnsaker og tomater dyrket i veksthus, enn i tilsvarende konvensjonelle produkter. 7. Vurderinger Barnehager i Trondheim har hatt fokus på kosthold i flere år, men det er stor variasjon mellom barnehager som velger økologiske produkter. I Grønt flagg kan kosthold være et tema å arbeide med, og Trondheim har et eget prosjekt som heter Mat- og matglede. Statistikk for innkjøp av økologisk mat viser at noen barnehager er på god vei til å nå målene i prosjektet. Produksjonskjøkkenet har ikke startet planlegging for å tilby økologisk mat, da enheten ikke har fått tilført midler til innkjøp av økologiske mat. Dersom Produksjonskjøkkenet skal oppnå målene for Økoløftprosjektet, må enheten tilføres midler som skal dekke merkostnaden med innkjøp av økologiske produkter. Det vurderes som lite aktuelt å øke prisen på middagsmat til hjemmeboende for å dekke merkostnaden på økologiske matvarer, da Produksjonskjøkkenet ikke har muligheter for å håndtere differensierte priser. Dersom enheten skal innføre differensierte priser, må enheten anskaffe nytt datasystem. Rådmannen har ikke funnet rom for å prioritere innkjøp av økologisk mat i 2009 eller for Målsettingen for Produksjonskjøkkenet vil dermed ikke oppnås. 8. Oppsummering Trondheim kommune har fått stor oppmerksomhet fra resten av landet pga sin høye målsetting om satsing på økologisk mat. Rådmannen har ikke midler til å følge opp målsettingen for økologisk mat ved kommunens Produksjonskjøkken. Rådmannen foreslår at formannskapet tar statusrapport om Økoløft i Trondheim kommune til orientering.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 Tor Åm kommunaldirektør Eirik Roos / Øyvor Helstad rådgiver / prosjektleder Vedlegg: 1. Erfaringer fra enheter som benytter økologisk mat Vedlegg 1. Nedenfor er eksempler og erfaringer fra enheter som benytter økologisk mat. Berg SFO Har egen matansvarlig på SFO. 155 barn. De økte foreldrebetalingen på matpenger med 30 kr pr mnd (nå 170 kr pr mnd) for å ha muligheten til å tilby økologisk mat. Saken ble behandlet i brukerrådet til SFO. De satser på å bruke økologiske, fair trade og kortreiste produkter. De kjøper brød fra Rotvoll nedre. Kjøper flest mulig økologiske produkter som er tilgjengelige via e- handel. Økologiske varer har en noe dårligere holdbarhet, men løser problemet ved å unngå lagring. De har gode erfaringer med økologiske produkter fra Langdalen (frukt og grønt) og opplever lite svinn. Bakklandet barnhage Privat barnehage. Bakklandet barnehage er en foregangsbarnehagene på kosthold. De får levert noe økologiske produkter direkte fra bonde, potet, gulrot og egg. Kjøper brød på Godt brød. De serverer varmmåltid tre dager i uka, og smøremåltid resterende. Prøver å kjøpe mest mulig økologisk, men synes det er vanskelig med den grossisten de har. Produktene skifter stadig. Får levert fiskemåltid en gang i uka fra Heimdal. Foreldrene er positive til det arbeidet som nedlegges i god og hjemmelaget matservering i barnehagen. Egenbetalingen er 550 kr pr mnd som også dekker kjøkkenansvarlig. Bymarka naturbarnehager v/ferista barnehage Egen matansvarlig. De kjøper mest mulig økologisk mat som er tilgjengelig på e-handel. Det går mest i frukt og grønnsaker, pasta, havregryn og melk. De lager et varmmåltid i uka i vinterhalvåret, ellers er det smøremåltider. Ungene får frukt/grønt tre ganger om dagen, samt melk. Kostpengene er kr pr mnd. Barnehagen går i underskudd på dette, men ønsker å prioritere økologisk mat og ha det inne i sin profil. De varierer hva slags frukt og grønt de benytter i en 5 ukersplan. Charlottenlund/Jacobsli barnehage Foreldrene har vært positive til at det fokuseres på kvalitet på maten, men det har ikke vært lagt stor vekt på at mye av maten er økologisk. De tar 250 kr i matpenger pr mnd. Barnehagen har arbeidet systematisk med kostholdet i flere år, og ikke bare fokusert på økologisk mat men sunne produkter for ungene. Saltinnhold, fettinhold, sukker, kuttet ut kaker og vafler, unngår bruk av halvfabrikata og farsemat, mer bruk av fullkornsprodukter. Brød kjøper de økologisk fra Rotvoll gård, resten over e-handel. De velger økologiske produkter i størst mulig grad, og brød og melk er alltid økologisk. Andre produkter er mer avhengig av pris. Saksfremlegg - arkivsak 09/

9 Utfordringer er at økologiske produkter ofte kommer i små forpakninger dette er fordyrende og gir mye emballasje. Det er blitt holdt kurs for foreldre om kosthold. St.Olavs Hospital Har ett forsyningskjøkken som produserer og leverer mat til flere senterkjøkken på St. Olav. Maten blir dermed tilberedt i nærheten av pasienten. Kjøkkenet på St.Olav har en visjon om at måltidet skal være dagens høydepunkt, og for å få til dette må det være god mat, nok mat og mat til rett tidspunkt. Kjøkkenet ble i 2002 med i pilotprosjektet For helse, glede, daglig brød Økologisk mat i sykehus. For at dette skulle stemme overrens med visjonen, måtte de økologiske produktene være av en like god kvalitet som de konvensjonelle. Det var også ønskelig å bidra til lokal næringsutvikling. Ved et langsiktig samarbeid med lokale potetprodusenter klarte de å få til økologisk potet av god kvalitet. Ved St.Olavs har de fokusert på andre ting enn bare råvareprisen for å bedre økonomien: 1 Bedre oversikt over ressursbruk i virksomheten 2 Mat er IKKE bare en kostnad 3 Gode ledelsesformer 4 Forbedre trivsel 5 Felles visjon og verdier 6 At rutiner for bestilling, produksjon og leveranse av mat utføres med rett kvalitet og legges opp etter de muligheter som ligger i bruk av ny tekologi 7 At avdelingene og kjøkkenet har god oversikt over og lett tilgang til informasjon i fbm. matbestilling 8 Ernæring er en viktig del av pasientbehandlingen 9 Kontroll med økonomi, kvalitet og arbeidsmiljø 10 Kontinuerlig oppfølging av arbeidsmiljø For å lykkes med økologisk mat har det vært viktig å kurse de ansatte på kjøkkenet. Saksfremlegg - arkivsak 09/