ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

Transkript

1 ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

2 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre Namdal samkommune; Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I utgangspunktet var planen å gjennomføre et felles prosjekt overfor produsenter i alle fire kommunene, samt delprosjekt overfor forbrukere i de fire kommunene. Resultatet av den politiske behandlingen i kommunene resulterte i at det kun var Fosnes og Overhalla kommuner som ønsket egne delprosjekt. 2. Hovedmålsetting Hensikten med prosjektet var å øke økologisk forbruk og produksjon i Midtre Namdal. Når det gjelder produksjon ønsket vi å bidra til å øke kompetansen omkring økologisk landbruk både blant bøndene, i landbruksforvaltningen og hos andre rådgivningsaktører i vår region. Vi ville være med og videreutvikle de nettverk som allerede var etablert på ulike fagområder i Nord-Trøndelag. På forbrukssida ville vi arbeide for å øke kompetansen om kosthold og ernæring og bruken av økologiske matvarer innen offentlig sektor (barnehager, skoler, storhusholdninger). 3. Delprosjekt Etter diskusjoner og politisk behandling ble det følgende delprosjekt i ØkoLØFT i Midtre Namdal: 1) Landbruk i Midtre Namdal 2) Storkjøkken i Overhalla kommune 3) Skage Barnehage og Ranemsletta Barnehage i Overhalla kommune 4) Jøa skole og Salsnes Oppvekstsenter i Fosnes kommune 1) Landbruk i Midtre Namdal Målsettinger: Fosnes kommune: Øke andelen økologisk drevet areal fra 9% til 18% i prosjektperioden. Namdalseid kommune: Øke andelen økologisk drevet areal fra 11% til 20% i prosjektperioden. Overhalla kommune: Øke andelen økologisk drevet areal fra 4.5% til 9% i prosjektperioden. Namsos kommune: Øke andelen økologisk drevet areal fra 5% til 10% i prosjektperioden. 2

3 Gjennomførte tiltak: Tiltakene er gjennomført av Norsk Landbruksrådgivning Namdal og Nord Landbruksrådgivning Trøndelag. Alle tiltak har vært annonsert for både brukere som driver økologisk, brukere som er under omlegging og brukere som er interesserte i økologisk produksjon. I de fleste tiltakene har det deltatt brukere fra alle tre kategorier. Fellesmøter Busstur med besøk hos økologiske melkeprodusenter i fylket, med fokus på fjøsbygninger. Turen var et samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Avslutningsmøte for prosjektet i samarbeid med OIKOS. Dyrkingsgruppemøter Dyrkingsgruppemøter i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning med tema som økologisk melkeproduksjon og økokorn. Markdager Markdager med tema som husdyrgjødsel og spredeutstyr, markvandring før 1.slåtten og krossing av korn. Individuell oppfølging Det har vært individuell oppfølging av brukere, som resultat av fellesmøter, dyrkingsgruppemøter, markdager og andre henvendelser fra brukerne. Resultat: Tabellen nedenfor viser økologiske areal i Midtre Namdal i 2007 (før oppstart av prosjekt ØkoLØFT) og i 2010 (ved prosjektets slutt): Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla Totalt Antall bruk Økologisk Karens Totalt areal % av totalt areal i % av totalt areal i (Kilder: Produksjonstilleggssøknader og statistikk fra Debio) Tabellen viser at økologisk drevet areal i de fire kommunene har økt i prosjektperioden, selv om målene om andel økologisk areal ikke er nådd. 3

4 Det er imidlertid vanskelig å måle hva som er direkte resultat av prosjektet, og hva som skyldes andre forhold. Fellestiltak (møter og markdager) har økt kompetansen hos både eksisterende og potensielle økologiske brukere. I og med at Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk dekker fire kommuner, har disse fellestiltakene også hatt en nettverkseffekt for brukerne. Det har vært to hovedutfordringer i denne delen av prosjektet: Mange aktører og prosjekt innen økologisk landbruk i regionen I Midtre Namdal har det vært og er mange aktører og tiltak innen økologisk landbruk. Bl.a. er Nord-Trøndelag foregangsfylke på økologisk melk, i tillegg til at Norsk Landbruksrådgivning har veiledning og prosjekt rettet mot økologiske produsenter. Pga dette var det en utfordring å komme opp med nye tiltak, samt å gjøre ØkoLØFT synlig blant eksisterende tilbud. Vi valgte derfor å knytte oss til og styrke eksisterende tiltak (f.eks. markdager og dyrkingsgruppemøter i regi av Norsk Landbruksrådgivning). Leverandør- og markedsforhold for økologiske landbruksprodukt i prosjektperioden Like etter prosjektstart kom finanskrisen som førte til redusert omsetning av økologiske produkt. Tine innførte full stopp i økomelktillegg for nye økologiske melkeprodusenter. Begge disse forhold førte til mindre interesser blant brukerne for å legge om til økologisk produksjon. Planer etter at prosjektperioden er over: Miljø og landbruk har for tiden ikke konkrete planer for gjennomføring av tiltak spesielt rettet mot potensielle og eksisterende økologiske produsenter, men er i kontinuerlig dialog med Nord Landbruksrådgivning for å se på muligheter for oppfølging av prosjektet. 2) Storkjøkken i Overhalla kommune Målsetting: - Å øke andelen av forbruk av økologiske matvarer til 15% innen Å engasjere, inspirere og heve kunnskapen til alle ansatte på storkjøkkenet innen økologisk arbeid. Gjennomførte tiltak: Innkjøp av AIVO 2000, et datasystem for storkjøkken til hjelp for å kvalitetssikre oppskrifter. Her har Overhalla kommune bidratt med midler. Sendt inn søknad og blitt Debio-godkjent institusjonskjøkken. Ansatte på storkjøkkenet har deltatt på div eksterne kurs og møter. 4

5 Leder for storkjøkkenet har orientert om prosjektet i interne møter. Diskusjoner med grossist om muligheter for innkjøp av økologiske råvarer. Prøveprodusert ulike økologiske retter. Matretter som ble servert ved markering av Overhalla storkjøkkens Debiogodkjenning. Resultat: Kompetanseheving og bevisstgjøring rundt økologisk mat hos alle ansatte. Økt fokus på økologisk mat i kommunen generelt gjennom prosessen med innkjøp av AIVO og søknad om Debio-godkjenning. Salg av økologiske produkt og produkt med økologiske ingredienser til abonnenter og i kantine. Dette innebærer at målsettingen om å engasjere, inspirere og heve kunnskapen til alle ansatte på storkjøkkenet innen økologisk arbeid kan sies å være nådd. Når det gjelder målsettingen om å øke andelen av forbruk av økologiske matvarer til 15% innen 2010, er den ikke nådd. Det selges en del økologiske produkter, samt produkter med økologiske ingredienser, men andelen er ikke anslått. Det er et ønske om å øke denne andelen. Gjennom Debiogodkjenningen ligger det muligheter til det, bla. ved å bruke denne godkjenningen i markedsføring, samt at kjøkkenet har opparbeidet rutiner og kunnskap om økologiske produkt. Overhalla kommune har opprettet en egen art for økologiske matvarer i regnskapet, slik at omfanget av økologisk innkjøp og salg er målbart. Merkostnader ved innkjøp av økologiske matvarer. Muligheter for innkjøp av økologiske matvarer med dagens innkjøpsavtale. 5

6 Planer etter at prosjektperioden er over: Opplæring og bruk av AIVO. Markedsføre storkjøkkenet som et Debio-godkjent kjøkken overfor interne og eksterne kunder, beboere, pårørende og ansatte i kommunen for øvrig. Videreutvikle matretter basert på økologiske matvarer. Økt salg av økologiske produkt. 3) Skage Barnehage og Ranemsletta Barnehage i Overhalla kommune Skage Barnehage Målsetting: - Å øke andelen av økologisk melk til småbarnsavdelingene - Å øke andelen av økologisk frukt og grønt Gjennomførte tiltak: - Utvidelse og opparbeiding av kjøkkenhage. Det ble leid inn traktor for å bearbeide området og kjøre på ny jord. Både foreldre og personale deltok på dugnad for å ferdigstille området. - Avdeling Trollstua har ordnet en egen liten grønnsakshage. - Barnehagen har i løpet av prosjektperioden gått over til økologisk melk til de minste barna. - Det kjøpes inn noe økologisk frukt og grønt, i tillegg til havregryn. De minste barna spiser havregrynsgrøt til lunsj hver dag. Resultat: - Ungene ble involvert i arbeidet med såing, luking, setting av poteter m.m. Personalet opplevde mye undring og fine samtaler i forhold til utviklinga i åkeren. Barna var også med på innhøstingen, og spiste avlingene. - Personalet opplever at dette har vært en fin læringsprosess for ungene. Selv om Overhalla er en jordbrukskommune, opplever personalet at det ikke er så mange av barna som har et nært forhold til gårdsdrift. 6

7 Målsettingene om å øke andelen av økologisk melk til småbarnsavdelingene og å øke andelen av økologisk frukt og grønt kan sies å være nådd. Inspirasjon til å få alle ansatte til å dra i samme retning. Merkostnader ved innkjøp av økologiske matvarer. Muligheter for innkjøp av økologiske matvarer med dagens innkjøpsavtale. Planer etter at prosjektperioden er over: Barnehagen ønsker å fortsette med dyrking av bær og grønnsaker. Ranemsletta Barnehage Målsetting: - Øke kompetansen om kosthold og ernæring og bruk av økologiske matvarer Gjennomførte tiltak: - Kobling mellom ulike prosjekter Barnehagen er sertifisert for Grønt Flagg og Miljøfyrtårn. I tillegg har barnehagen deltatt i Fiskesprell-prosjekt. Ledelsen har sett disse prosjektene i sammenheng og hatt felles målsetting for dem. - Innkjøp av økologisk melk til småbarnsavdelingene Tre avdelinger med barn i alderen 0-3 år får økologisk melk. - Fellesmat med økologiske matretter Småbarnsavdelingene har hatt en del måltider med økologisk mat. De har både handlet inn og laget selv, og kjøpt økologisk brød fra Overhalla Storkjøkken. - Anlagt kjøkkenhage for barn 3-5 år Barna har vært med på å opparbeide åker og plante, luke, høste og spise. Det har blitt dyrket poteter og økologisk kål. - Tiltak for ansatte En ansatt har deltatt på kurs med tema Økologisk matglede. Det har blitt gitt informasjon om økologisk mat på personalmøter, her har det også blitt servert økologisk kake fra Overhalla Storkjøkken. Resultat: - Det har blitt økt fokus på økologisk mat hos de ansatte. Målsettingen om å øke kompetansen om kosthold og ernæring og bruk av økologiske matvarer kan sies å være delvis nådd, dette gjelder særlig ansatte med ansvar for prosjektet, samt barna som har deltatt i arbeidet. - For å holde fokus på et prosjekt, er det viktig å skape engasjement hos både ansatte, barn og foreldre. For å få til dette må det avsettes tid til 7

8 planlegging, gjennomføring og evaluering. Dette er gjort til en viss grad, men mye av tiden på personalmøtene har gått med til å planlegge ny barnehage. Planer etter at prosjektperioden er over: - Fortsette med økologisk melk for småbarnsavdelingene. - Barnehagen har for barnehageåret valgt mat som tema for Grønt Flagg/Miljøfyrtårn, for å fortsette å ha fokus på dette. 4) Jøa Skole og Salsnes Oppvekstsenter i Fosnes kommune Jøa Skole Målsetting: - Å øke forbruket av økologiske og lokalt produserte jordbruksvarer gjennom å fokusere sterkere på forbrukerne Gjennomførte tiltak: Opparbeidet kunnskap om etablering og drift av økologisk skolehage. Anlagt skolehage Det er anlagt skolehage i samarbeid med grunneier som driver økologisk produksjon av potet. Anlagt frukt- og bærhage Det er anlagt frukt- og bærhage i samarbeid med Fosnes kommune. Hagen er lokalisert ved sykeheimen, og er tenkt å være et møtepunkt mellom skoleelever og beboere ved sykeheimen. Elevbedrift Elevbedrift ved skolen har produsert sider m.m. av produktene fra skolehagen, og har solgt disse produktene. Bruk av produkter fra hagene i skolekjøkkenet 8

9 Resultat: Elevene har deltatt i arbeidet fra opparbeiding av skolehage til høsting, foredling og forbruk av produktene og opparbeidet seg kunnskap om dette. Produkter fra skolehagen er brukt i skolekjøkkenet. Elevbedriften har produsert og solgt syltetøy og sider. Målsettingen om å øke forbruket av økologiske og lokalt produserte jordbruksvarer gjennom å fokusere sterkere på forbrukerne kan sies å være delvis nådd, gjennom at elevbedriten har solt produkter basert på økologiske råvarer. Å skape engasjement hos barn og foreldre. Å tilegne seg kunnskap om bla Debio-godkjenning. Å tilegne seg kunnskap om hvordan rendyrka den økologiske profilen i elevbedriften. Planer etter at prosjektperioden er over: Inngå skriftlig langsiktig avtale med eier av økologisk drevet nabobruk. Videreføre skolehagen. Videreføre elevbedriften med videreforedling av produkter fra skolehage. Øke andelen av egenproduserte produkter i skolekjøkken. Øke elevenes kunnskap om dyrking av økologiske matvarer. Salnes Oppvekstsenter Målsetting: - Å øke forbruket av økologiske og lokalt produserte jordbruksvarer gjennom å fokusere sterkere på forbrukerne Gjennomførte tiltak: Anlagt skolehage Det ble nydyrket et lite areal til bruk som skolehage. Bruk av hagen i undervisninga. Bruk av produkter fra hagen i skolekjøkkenet. Resultat: Bruk av egenproduserte produkter i skolekjøkken. Bruk av egenproduserte grønnsaker i stedet for innkjøpt frukt i barnehage. Fokus på kortreist mat, der råvarene som brukes på oppvekstsenteret er enten lokalt produsert (f.eks. fisk og elgkjøtt) eller egenprodusert i skolehagen. Økt bevissthet blant ansatte, foreldre og barn om forskjell mellom økologisk og konvensjonell dyrket mat, og klimafordeler ved kortreist mat. 9

10 Målsettingen om å øke forbruket av økologiske og lokalt produserte jordbruksvarer gjennom å fokusere sterkere på forbrukerne kan sies å være delvis oppnådd ved at produktene fra skolehagen er brukt i skolekjøkken og barnehage. Øke kompetansen hos de ansatte om økologisk dyrking. Planer etter at prosjektperioden er over: Utvide arealet og videreføre skolehagen. Etablere ny elevbedrift med salg av økologisk produkt. SLUTTKOMMENTARER FOR ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL Hovedmålsettingene om å øke økologisk forbruk og produksjon i Midtre Namdal kan til sies å være nådd, selv om ønsket nivå på forbruk og produksjon ikke er nådd. Deltakerne har underveis i prosjektet rapportert om at det er et utfordrende område å jobbe med, særlig gjelder dette forbruksprosjektene. Prosjektperioden viser at det er viktig med engasjerte personer og ildsjeler. Prosjektet har klart bidratt til informasjon og kompetanseheving innen økologisk forbruk og produksjon blant både deltakere og andre. En del av tiltakene vil fortsette etter at prosjektperioden er over. 10