Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Transkript

1 Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet, med formål å bidra til at 15 % av produksjonen, arealet og forbruket av mat i Norge skal være økologisk i Gjennom arbeidet med å nå hovedmålsettingen ønsket vi å oppnå følgende tilleggseffekter: - større fokus på økologisk landbruk i regionen, - større bevissthet om lokal matproduksjon generelt i befolkningen - økt fokus på sunt kosthold - mer fokus på miljøeffektene ved å handle kortreist mat - bidra til å profilere Hadeland som miljøregion og Grønne energikommuner 1.1 Organisering Økoløft Hadeland er et samarbeidsprosjekt mellom Hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Prosjekteier var Landbrukskontoret for Hadeland og prosjektansvarlig var leder for landbrukskontoret. Prosjektgruppa bestod av prosjektansvarlig, prosjektleder i 50% stilling (75% høsten 2010), leder i økokornprosjektet og en representant fra Fylkesmannen i Oppland 1.2 Målsetting Øke produksjon og omsetning av økologisk mat på Hadeland. Primærproduksjon: - 10 nye produsenter innen nye daa omlagt til økologisk produksjon, dvs. 5 % av jordbruksarealet på Hadeland. Økologisk matservering i offentlig regi: -Barnehager, skoler, SFO 20% av totalt matforbruk i kroner. -Offentlige kantiner 10% -ASVOs Jobfrukt 10% -Sykehjem 5% 2. Gjennomføring For å skape et lokalt marked for økologiske produkter trengs: 1) interesserte kunder 2) interesserte produsenter 3) et lokalt omsetningsledd

2 1) Prosjektet satset på kurs i baking, matlaging, ernæring og informasjon til ansatte i skole, barnehage og SFO og litt oppsøkende virksomhet på sykehjem for å skape interesse og skaffe kunder. Den kommunale innkjøpssjefen ble involvert i prosjektet for å legge til rette for et krav om at grossisten i de nye kommunale innkjøpsavtalene må kunne tilby økologiske varer i sitt sortiment. I de nye avtalene som gjelder fra desember 2010 er dette gjennomført. 2) Det ble organisert kurs i produksjon av økologisk melk, kjøtt, grønnsaker og korn, fagdag om gjødselhåndtering, markvandringer, gratis førsteråd, grendemøter og fagturer for å få flere økologiske produsenter. 3) En innkjøpsgruppe bestående av prosjektleder, leder for kommunale innkjøp, representanter for kundegruppa og en lokal grossist, startet netthandel i samarbeid med en arbeidsmarkedsbedrift, og inviterte lokale økologiske produsenter til å selge sine produkter lokalt gjennom den. 2.1 Resultat i forhold til målene Målsetningene for prosjektet er ikke oppnådd, og vi har ikke klart å få fram tall for økningene i økologisk forbruk i offentlig servering med unntak av en enkelt barnehage. Målsettingen for prosjektet er nedfelt i kommunenes Klima-og energiplaner. Det er større fokus på økologisk mat på Hadeland nå enn det var når prosjektet startet. Det er også mer akseptert blant bønder. Primærproduksjon Den største garden i Gran kommune, har lagt om 160 daa til økologisk drift. Han ønsket å starte økologisk melkeproduksjon, men får ikke kjøpt kvote. En ny grønnsakprodusent er nå Debiogodkjent. Med bakgrunn i Debio s statistikk var det i 2008 og 2010 følgende antall produsenter (i parentes) og areal i daa: Gran 1769 (14) 1927 (11) Lunner 707 (5) 577 (4) Jevnaker 2425 (10) 2247 (9) Sum Hadeland 4901 (29) 4751 (24) Når det gjelder antall produsenter har vi i perioden fått 1 ny og 6 har sluttet. I 2010 hadde Hadeland et totalt areal dyrket mark på daa. Legger vi dette til grunn har andelen økologisk areal for Hadeland minket fra 4,1 % til 4,0 i perioden.

3 Økologisk matservering i offentlig regi Minst 15 barnehager, og 3 SFO bruker nå økologiske varer som en del av ingrediensene i sin matlaging. Andelen i kroner har vist seg vanskelig å dokumentere. En privat barnehage bruker konvensjonelle råvarer kun hvis det ikke finnes økologiske alternativer - de oppgir at det betyr ca. 90 % økologisk mat. En annen privat barnehage handler økologisk mat for kr hver måned og kr i året. Dette utgjør 28,6 % av det totale matbudsjettet, regnet i kroner. En skole har økologisk mat som satsningsområde i Mat og Helse-fag. Økoløft Netthandel: 14 barnehager, 2 SFO og en skole er tilknyttet Netthandelen. Den tilbyr alle typer matvarer, både økologiske, lokale og konvensjonelle. En av barnehagene sier at 50 % av totalforbruket kommer fra netthandelen og at de kjøper all økologisk mat derfra. Kunde Kjøp inkl. mva (kr) Kjøp ekskl. mva (kr) Skoler ,72 SFO 98057, ,51 Barnehager , ,95 Totalt , ,18 Tabellen viser hvor mye de forskjellige gruppene har kjøpt mat for gjennom Netthandelen i Andelen i kroner har vist seg vanskelig å dokumentere. Netthandelen har ikke hatt kapasitet til å utvikle et system for dette enda. Av de 17 netthandelbrukerne bestiller samtlige varer fra det økologiske sortimentet. Se vedlegg. Det er også blitt større fokus på lokalt produsert mat. Offentlige kantiner og sykehjem har til nå vært utelukket på grunn av kommunale innkjøpsordninger. Dette er forandret fra årsskiftet 2010/2011. ASVO`s Jobbfrukt er ikke lenger egen bedrift. Erfaringer fra prosjektet Produksjon Det har vært større interesse fra bøndenes side enn forventet, men de nasjonale rammevilkårene for økologisk landbruk har avholdt de fleste fra å legge om driften, da økonomien og avsetningen for varene er lite forutsigbar. I Gran kommune har økologisk areal økt i prosjektperioden, mens den har gått ned i Lunner og Jevnaker.

4 Når prosjektet startet i 2008 var det oppgangstider for økologisk mat i Norge og når kunstgjødselprisen gikk opp i 2009 var det mange bønder som så økologisk produksjon som et godt alternativ. Finanskrisen satte en effektiv stopper for dette, da forbruket av økologisk mat gikk ned og både Tine og Nortura ikke tok imot flere økologiske produsenter. Det ble vanskeligere å få solgt økologiske varer, og noen bønder ga opp. Våre bønder er vant til et system hvor man produserer noen få produkter i store mengder, for en lav pris, og selger alt sammen til samvirket eller til en grossist utenfor bygda. På den måten slipper bonden alle problemer med markedsføring og salg. Han har dessuten en sikker avsetning for sine produkter. Det er bare grønnsakprodusenter som ikke alltid har det like enkelt. Lokalt salg er lettest å få til for poteter, grønnsaker, frukt, bær og egg. De fleste bønder på Hadeland dyrker korn og poteter, eller produserer kjøtt eller melk i stor skala. Dette kan ikke uten videre selges lokalt. Når rammebetingelsene for levering av produksjonen ikke ligger til rette for økologisk produksjon på samme måte som for konvensjonell, vegrer de fleste bønder seg for å legge om til økologisk drift. For kornbønder som ikke har lager- og tørkekapasitet på garden blir det store investeringer å legge om til økologisk drift, når den lokale mølla ikke tar imot økologisk korn. Når man dessuten er usikker på ugrasproblematikken og vet at avlingene vil gå ned, ønsker de fleste et mer forutsigbart tilskuddssystem og sikker avsetning for kornet før de gir seg ut på så usikker grunn. Det er noen svineprodusenter på Hadeland som gjerne vil legge om drifta, men markedet for økologisk gris har kollapset med finanskrisen. En del av tilskuddssystemet slår uheldig ut for bønder som ønsker å legge om til økologisk produksjon. Det er en utfordring når det gjelder krav til avling i grovfôr. Eksempelvis betyr det at en saueprodusent som trenger et visst areal for å dekke fôrbehovet for sine økologiske dyr, ikke vil få arealtilskudd for hele arealet han faktisk har behov for. Bakgrunnen er at det stilles samme avlingskrav som ved konvensjonell drift - til tross for at han har for få dyr til å dekke arealet i følge tilskuddsreglene. Det er en kjensgjerning at økologisk produksjon ofte gir lavere avlinger og derved en større kostnad for produsenten i og med at han må høste større areal for å få nok fôr til sine dyr. Dette var et av hindrene for en av våre mest interesserte husdyrprodusenter for å legge om til økologisk drift. Det andre var at det ikke lønner seg like godt å fôre opp økologiske dyr til slakt, da fôret koster mer, andre arealkrav til dyrehold eller få dem slakteklare like tidlig som i konvensjonell drift. Og klassifiseringssystemet gjør at økologisk slakt ofte kommer dårligere ut. Han ville altså få dårligere økonomi hvis han gikk over til økologisk drift og derved ikke kunne betale sin gjeld på investeringene han hadde på garden. Forbruk Skolene anser seg å ha for dårlig råd til økologisk mat, og Mat og Helsefaget er det minste faget i norsk skole i dag. Heldige er de barn som har en utdannet Mat og Helselærer.

5 Barnehagene vil gjerne bruke økologisk mat og ser det som et stort fortrinn og ikke måtte bruke arbeidstiden til å handle mat i butikken, men heller være sammen med barna og lage mat. De som bruker netthandelen nå er nesten avhengige av den! Etterspørselen på økologisk og lokal mat øker på Hadeland. Det er større fokus på økologisk mat på Hadeland nå enn det var når prosjektet startet. Diskusjon Målsetningene for prosjektet er ikke oppnådd, og vi har ikke klart å få fram tall for økningene i økologisk forbruk i offentlig servering med unntak i en enkelt barnehage. Med de store svingningene i det økologiske markedet og de rammevilkårene vi har i dag for økologisk drift, vil det ta tid før norske bønder legger om i større skala. Arealkravet for tilskudd for grovfôrproduksjon bør kanskje halveres for økologisk produksjon for å ikke utgjøre et hinder for husdyrprodusenter som ønsker å drive økologisk. Å skape lokale markeder er en mulighet for bønder til å få solgt sine varer også om de ikke har så store mengder som det ellers kreves. Det gir rom for eksperimentering uten å måtte gjøre store investeringer før man vet om man vil satse. Økologisk slakt bør ha et eget klassifiseringssystem. Det må premieres at det er økologisk, da det innebærer andre kvaliteter en kjøttfylde, og heller går på smak og bedre fettsyresammensetning osv. Dette kunne også brukes for gamle husdyrraser. Det må fokuseres mer på ren mat og ernæring i samfunnet. Skolene må løfte fram Mat og Helsefaget og bruke det til praktisk opplæring i matlaging og ernæring for våre barn. Økologisk mat har en selvskreven plass her. Her kreves en nasjonal satsing før faget blir borte fra skolen, i en tid hvor det er viktigere enn noensinne! Sammendrag/konklusjon Økoløft Hadeland har vært et 2-årig samarbeidsprosjekt mellom Hadelandskommunene med målsettingen økt produksjon og forbruk av økologisk mat på Hadeland. Det ble avholdt kurs i baking, matlaging og ernæring med vekt på lokale økologiske råvarer for personale i skoler, barnehager og SFO. Prosjektet organiserte kurs i økologisk landbruk, fagmøter og markvandringer for bønder. Prosjektets målsettinger ble tatt med i kommunenes Klima-og energiplaner og det ble stilt krav om økologisk mat i sortimentet når ny kommunale innkjøpsordning ble inngått. En Netthandel med fokus på lokal og økologisk mat ble startet. Målene er ikke nådd: finanskrise, trange økonomiske rammer når det gjelder mat til barn og unge, ugunstige rammebetingelser for økologisk jordbruk nasjonalt, deler av tilskuddssystemet i jordbruket, kommunale innkjøpsavtaler med mer spiller litt for stor rolle. Men det er flere økologiske varer i butikkene, flere barnehager, SFO og noen skoler har økologisk mat på dagsorden. Flere bønder ønsker å legge om til økologisk drift når ting har blitt litt gunstigere - og to har begynt.

6 Regnskap Økoløft Budsjettpost Budsjett (kr) Regnskap (kr) Prosjektledelse Arbeidsinnsats fra kommunene Kontorhold Driftsmidler Sum Finansiering Budsjett (kr) Regnskap (kr) Statens landbruksforvaltning Arbeidsinnsats fra kommunene Partnerskapsmidler, Regionrådet Sum Vedlegg: Aktivitetsplan Økologisk vareutvalg i Økoløft Netthandel