Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Transkript

1 Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Anne har en idé. Hun vil starte et lite konsulentselskap som skal hjelpe bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Etter hvert ser hun for seg at hun skal få flere ansatte, men hun vil begynne alene. Anne går på kurs arrangert av Etablerersenteret. Der får hun vite hvordan hun skal skrive en forretningsplan, og hun får svar på mange av spørsmålene sine. Etter kurset bestiller Anne gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret. Hun har skrevet et utkast til forretningsplan, men det er flere punkter hun er usikker på. Hun bruker rådgiverne som sparringspartnere for å få en klarere forretningsidé og definere hva slags systemer hun kan hjelpe kundene med. Anne er ikke sikker på om det finnes formelle krav for å kunne kalle seg IT-konsulent. Hun er også litt usikker på hvilken opplæring hun skal ta for å kunne utvide tjenestetilbudet sitt. Rådgiverne kan henvise henne til steder hvor hun kan finne ut av dette. Skal hun starte enkeltpersonforetak eller aksjeselskap? Anne er ikke sikker på fordelene og ulempene ved de ulike ordningene, og rådgiverne kan forklare henne mer om dette. Å registrere firmaet i Brønnøysundregisteret er problemfritt når hun først har bestemt seg for strukturen, så snart har hun etablert selskapet sitt. Rådgiverne hjelper Anne med å strukturere og tenke gjennom hva som må være med i budsjettet. Ettersom Anne ikke trenger noen store investeringer for å starte, trenger hun ikke hente inn ekstern finansiering. Når Anne har drevet selskapet i et halvt år, ser hun at hun har så mange kunder at hun må begynne å ansette flere. Hun kommer tilbake til Etablerersenteret for å få råd om hvordan hun skal finne gode medarbeidere, hvordan hun skal sette opp ansettelseskontrakter og hva som trengs av papirarbeid.

2 Case 2: Kafé med catering Birger vil starte kafé og tilby cateringtjenester. Birger har en idé. Han vil starte en kafé og tilby cateringtjenester hvor han fokuserer på kortreist og økologisk mat. Birger får en gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret. Der får han sparret litt om konseptet og definert forretningsideen sin. Rådgiverne anbefaler etablererkurset, og Birger tar det neste måned. Der møter han andre som ønsker å etablere egen bedrift, blant annet en som kan tilby transporttjenester som Birger kan bruke til cateringvirksomheten. Dessuten får han veiledning om hvordan han kan sette opp en markedsanalyse og en konkurrentanalyse. Det er mange om benet i restaurantbransjen, og Birger må spisse konseptet sitt for å skille seg ut. Han får mye å tenke på, og skriver et grundig utkast til forretningsplan før han er tilbake på Etablerersenteret for mer gratis rådgivning. For å starte kafé, er det mye man skal tenke på. Birger må ha et lokale som egner seg, og rådgiverne på Etablerersenteret forteller ham om hva han bør være obs på og kan henvise ham til ressurser som vet hva som er ledig. I tillegg må papirarbeidet være i orden. For matservering er det strengt regelverk og mye å holde styr på, men rådgiverne holder tungen rett i munnen og forteller Birger om alt han må huske på, i riktig rekkefølge. Birger har satt opp et budsjett, og finner ut at det er dyrt å starte kafé. Han trenger derfor ekstern finansiering for å kunne starte bedriften sin. Rådgiverne forteller om ulike finansieringskilder og om hvordan han kan søke. De gir ham også noen forslag til hvordan han kan redusere kostnadene sine. Han deltar på kurset Økonomiillustrator for å bedre forstå sammenhengene i bedriftsøkonomi og få bedre styring på de daglige utgiftene og inntektene i bedriften. Birger må ansette medarbeidere med en gang. Han er usikker på hvordan han skal få tak i dyktige folk og sette opp ansettelseskontrakter, men rådgiverne veileder ham slik at han får alt på plass før åpningsdagen. Etter et år ser Birger at konseptet har slått an, og han ønsker å starte franchiser. Han kommer tilbake til rådgiverne, som har mer god veiledning å gi ham.

3 Case 3: Patentsøknad Christine har funnet opp et verktøy som hun vil patentere og selge. Christine har en idé. Hun har lenge hatt landskapsmaling som hobby og hun har funnet opp et verktøy i tilknytning til dette. Verktøyet vil hun gjerne patentere og selge på deltid ved siden av fulltidsjobben sin. Hun bestiller en gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret, hvor hun snakker med rådgiverne om ideen sin og får definert hva det er hun trenger hjelp til. Christine vet lite om patentprosessen. Rådgiverne forteller henne derfor om kurs som arrangeres, slik at hun vet hva som trengs for å patentere verktøyet sitt og hvilke skritt hun må ta for å komme dit. Siden Christine ikke vil drive bedriften på heltid, er hun usikker på hvordan hun skal organisere seg. Rådgiverne hjelper henne ved å vise de ulike alternativene og hvilke fordeler og ulemper de har. Det viser seg at det navnet Christine hadde lyst til å bruke på verktøyet, allerede er tatt. Hun får råd om hvordan hun kan finne ut om navnet er ledig og tips om å sjekke om internett-domenet er tatt. Christine må finne noen som kan masseprodusere verktøyet for henne. Etablerersenteret henviser til ulike steder som kan hjelpe med det. Selve patentsøknaden må hun ha advokathjelp til. Rådgiverne gir henne råd om hvordan hun kan finne en hun vil bli fornøyd med. Rådgiverne hjelper Christine med å sette opp et budsjett, slik at hun vet hvilke utgifter hun må regne med og hvor store inntekter hun må ha for å tjene penger. Ettersom dette er et nytt og innovativt produkt, henviser de henne til ulike potensielle kilder for stipend og lån. Verktøyet selger godt i Norge, og Christine får lyst til å også selge det i utlandet. Rådgiverne hjelper med å lage en plan for hvordan hun kan markedsføre seg og selge produktet utenfor Norges grenser. De gjør god bruk av nettverket sitt for å finne de ulike reglene for eksport til landene Christine ønsker å selge til.

4 Case 4: Turoperatør Dolores vil arrangere pakketurer for nordmenn til Brasil. Dolores har en idé. Hun flyttet til Norge fra Brasil da hun var 15 og nå vil hun utnytte bakgrunnen sin for å kunne tilby pakketurer dit. Hun ser en annonse for etablererkurs i avisen og deltar på det. Her får hun hjelp til å definere forretningsidéen sin og lage struktur for en forretningsplan. Dolores har ikke bakgrunn fra reiselivsbransjen, og trenger å vite hva som trengs av utdannelse. På en gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret får hun hjelp til å finne ut av dette. Ettersom selskapet til Dolores skal operere i utlandet, er det mange formelle forhold å finne ut av. Rådgiverne vet hvor man skal henvende seg for å etablere seg utenlands slik at man har papirarbeidet i orden. Rådgiverne forteller Dolores at alle som skal sende reisende ut av landet, er pliktig til å være medlem av reisegarantifondet, og de snakker om hva det vil innebære. Dolores har allerede satt opp et budsjett. Rådgiverne ser over dette og gir henne tilbakemeldinger. Hun trenger ikke mye ekstern finansiering, men hun trenger en god måte å jevnlig overføre penger til Brasil slik at hun kan betale for tjenester der. Rådgiverne kan gi henne råd på veien når hun skal velge bankforbindelse. Dolores får etter hvert mange henvendelser om turer til andre steder i Sør-Amerika og vil se på muligheter for å utvide virksomheten. Rådgiverne kan hjelpe henne med å vurdere om dette er en god ide, hva som vil trengs for å utvide og om det vil lønne seg.

5 Case 5: Design og eksport Eirik og Edvard designer paraplyer som de vil selge nasjonalt og internasjonalt. Eirik og Edvard har en idé. De er designere og ønsker å lage t-skjorter med egen design som de kan selge både i Norge og internasjonalt. T-skjortene skal være laget av økologisk bomull under gode arbeidsforhold, og om mulig ønsker de å ha miljøsertifisering på produktene sine. Selv om de kan design, kan de lite om å etablere en bedrift og selge produkter. Derfor bestiller de en gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret. Rådgiverne anbefaler dem å delta på etablererkurs. Der får de mer informasjon om hva det vil si å starte og drive egen bedrift, og de får hjelp til å få på plass forretningsidéen og kartlegge markedet. Eirik og Edvard skal drive firmaet sitt sammen, men de trenger hjelp til å finne ut av forretningsstrukturen og hvem som skal være formelt ansvarlig for hva. Rådgiverne hjelper dem til å finne en god løsning. Designerne er også usikre på hvordan de kan finne et godt merkenavn som ikke er tatt, og hvordan de kan beskytte det. De får hjelp til å strukturere tenkingen sin, og til å vite hvordan man bør registrere merkenavnet sitt for at ingen skal kunne utnytte det. Eirik og Edvard må finne ut hvor de kan få produsert t-skjortene sine, og de vet ikke helt hvor de skal begynne. Eiriks far har en nabo som har kontakter i Kina, men de vet ikke hvordan de skal vurdere om dette er et godt alternativ for dem. Rådgiverne tipser dem om hva man bør se etter når man vurderer leverandører. Videre har de begge et sterkt ønske om at produktene skal være produsert på en bærekraftig måte, og de vil gjerne miljøsertifisere bedriften. Rådgiverne har nettverk å henvende seg til for å finne ut hvilke sertifiseringer som vil være aktuelle og hva som trengs for å oppnå dem. Firmaet til Eirik og Edvard trenger kapital, og rådgiverne på Etablerersenteret kan lede dem gjennom prosessen med å finne muligheter for finansiering Ettersom de ønsker å selge både nasjonalt og internasjonalt med en gang, gjelder det å finne de riktige salgskanalene og samarbeidspartnerne. Rådgiverne er sparringspartnere i denne prosessen slik at Eirik og Edvard kan legge en god plan for produksjon, utvidelse og salg.

6 Case 6: Kursarrangør Fjodor kommer fra Øst-Europa og vil arrangere kurs for andre som kommer derfra til Norge. Fjodor har en idé. Han flyttet til Norge fra Øst-Europa for femten år siden og vil gjerne begynne å arrangere norskkurs for nyinnflyttede øst-europeere. Han bestiller en gratis rådgivningstime hos Etablerersenteret. Rådgiverne hjelper ham med å definere ideen sin nærmere. Etter hvert som han går gjennom de ulike elementene i forretningsplanen med rådgiverne, finner han ut at det allerede finnes offentlige instanser som tilbyr lignende hjelp for nyinnflyttede utlendinger billig eller gratis. Han får råd om å gjennomføre en markedsundersøkelse for å få en pekepinn om ideen vil være lønnsom. Når resultatene av markedsundersøkelsen er ferdige, står det klart for Fjodor at den typen kurs han hadde tenkt seg sannsynligvis ikke vil være lønnsom. Siden kommunen tilbyr rimelige kurs ville han måtte redusere prisene kraftig i forhold til opprinnelig tenkt, og han ville ikke få nok omsetning til å kunne dekke utgiftene. Han bestemmer seg derfor for å legge kursplanene på hyllen og heller satse på en annen idé.