Kommunedelplan for gang, sykkel og opplevelsesveger. Planbeskrivelse og konsekvensvurdering. Ørland kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for gang, sykkel og opplevelsesveger Planbeskrivelse og konsekvensvurdering Ørland kommune

2 INNHOLD 1.0 Formål Prosess Metode Grunnlag for valg av traséer og løsninger Sentrale forbindelser og målpunkt Sykkelløsninger Definering av primærfunksjon og nødvendig drift Hoved og forbindelsesruter mellom viktige målpunkt Prioriteringer Samlet vurdering Plankartet Feil! Bokmerke er ikke definert Bestemmelser til kommunedelplan for gang/sykkel og opplevelsesveger Rutebeskrivelser og konsekvenser av planforslaget 13 Hovedrute 1.0:Opphaug kommunegrense Bjugn FV Tilknytningsrute 1.1:Røstadhaugan FV Tilknytningsrute 1.2: Døsvik FV Tilknytningsrute 1.3: Skiftkrokan -Futura barnehage ØHF - Brekstad 21 Tilknytningsrute 1.4: Grande - Brekstad 23 Hovedrute 2.0: Ottersbo Skiftkrokan via Skankegrenda 26 Tilknytningsrute 2.1:Ottersbo Brekstad via Austrått, Fitjanveien og Hovsfjæra 31 Hovedrute 3.0: Uthaug Hårberg (Brekstad 35 Hovedrute 4.0: Ottersbo Opphaug langs fylkesveg 36 Tilknytingsruterute 4.1: Ottersbo Røstadhaugan via Rusaset 39 Hovedrute 5.0: Opphaug (Lundavoll) Skankegrenda 44 Hovedrute 6.0: Uthaug Opphaug via Kleivan 45 Hovedrute 7.0: Garten Brekstad Storfosna og Kråkvåg Risiko og sårbarhetsanalyse: Videre planarbeid Vedlegg 54 1

3 1.0 Formål En kommunedelplan er en overordnet plan som skal angi hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområdet planene omfatter. Planene skal fastsette framtidig arealbruk for området, og kommunestyrets vedtak vil være juridisk bindende, jf. Plan- og bygningslovens Det medfører at nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. Delplanen vil gjelde for hele Ørland kommune, og vil omfatte eksisterende og nye traseer for gang/sykkelveger mellom befolkningssentra og andre viktige målpunkt. Inne i tettstedene vil denne planen kun vise hoved traséer som i all hovedsak allerede er regulert. Planen omfatter ikke stier, heller ikke eksisterende turveger som ikke har en viktig forbindelsesfunksjon. Planen inneholder et plankart samt en planbeskrivelse med konsekvensvurdering, ROS analyse og planbestemmelser Gjennomføring av foreslåtte tiltak i delplanen skal bidra til å oppnå følgende mål (jf. kommuneplanens samfunnsdel ): Virkemidler Mål 1. Folkehelsa til Ørland kommunes befolkning skal bedres 2. Ørland skal utvikles til en mer miljøvennlig kommune 1. Flere skal velge å gå eller sykle framfor å bruke bil 2. Flere barn og ungdom skal sykle eller gå til og fra skole på trafikksikre løsninger 3. Turvegnettet skal styrkes slik at flere finner det attraktivt å sykle eller gå på tur 4. Gjennom utbygging av gang/sykkelvegnettet skal kommunens natur og historie tiljgengeliggjøres og formidles Virkemidler 1. Definere et sammenhengende sykkelvegnett mellom viktige målpunkt i kommunen og mot nabokommunen. 2. Søke traséer som er trafikksikre og trygge og som samtidig tilbyr opplevelser med særskilt vekt på strekninger som samtidig fungerer som snarveger 3. Utnytte og eventuelt oppruste eksisterende drifts- og private kjøreveger for å redusere investeringskostnadene og dermed sikre raskere tilrettelegging 4. Holdningskampanjer 2

4 2.0 Prosess Oppstart ble vedtatt av planutvalget , men arbeidet ble først satt i gang ved utarbeidelse av planprogram januar Delplanen er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i kommunen bestående av ressurser fra plan og helse (folkehelsekoordinator). For bred medvirkning har det vært avholdt flere innspillsmøter med bl.a. det kommunale kulturforetaket, FAU, sentrale grunneiere osv. Det har også vært avholdt oppstartsmøte med sektormyndigheter og senere arbeidsmøte med en gruppe ressurspersoner fra Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I henhold til plan- og bygningslovens har forslag til planprogram vært tilgjengelig for offentlig ettersyn i seks uker, fra Planarbeidet ble varslet i lokalavis, på hjemmeside og ved direkte varsling til utvalgte lag, utvalg og organisasjoner. Kommunen mottok ingen skriftlige innspill i høringsfasen med unntak av enkelte som henviste til tidligere innsendte innspill gitt i kommuneplan eller trafikksikkerhetsplanprosessen. Det har imidlertid kommet flere innspill i forbindelse med avholdte medvirkningsmøter, bl.a. fra FAU og grunneiere. Fra regionale og statlige sektormyndigheter mottok kommunen innspill fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Planprogrammet ble vedtatt i planutvalget Forslag til kommunedelplan ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i møte Metode Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på. I arbeidet med delplanen har det blitt benytte følgende metoder for å kunne foreta en grundig vurdering av løsninger i planforslaget. Registrering: Det er gjort en systematisk gjennomgang og identifisering av viktige målpunkt i kommunen basert på intern lokalkunnskap. For tettsteder og grendesentra er det gjort et anslag på eksisterende og framtidig befolknings-tetthet. Kommunens arealplan og reguleringsplaner er lagt til grunn for stipulert fremtidig befolkningstetthet. På 3 hvilket tidspunkt tettstedene vil nå disse tall er for usikkert. For hver aktuell strekning mellom viktige målpunkt eller tettsteder hvor det mangler tilbud på G/S veg, er det innhentet følgende trafikktall: Årsdøgnstrafikk (ÅDT), dagens og framskredet og fartsgrense. Det er også innhentet opplysninger om antall ulykker mellom kjørende og myke trafikanter hentet fra Norsk Vegdatabank. Ulykkesdata fra vegdatabanken gir et visst inntrykk av problemstrekningene, men det er kjent at det er stor underrapportering av ulykker med gående og syklende.

5 Befaringer: For å bli kjent med dagens situasjon for syklende/gående og for å befare alternativer for nye traséer, er det gjennomført befaringer både med og uten sykkel. Gjennom sykkelbefaring får man samtidig kjenne på ulike underlag og får et forhold til strekningens effektivitet. Befaring er et viktig supplement til kart og flyfoto for å komme fram til gode løsninger. Valg av løsning: Etter at de viktige forbindelseslinjer er definert, har man deretter jobbet med valg av løsning for de myke trafikantene. Med løsning menes trasévalg og sykkelløsning /type anlegg. Løsningen må bygge opp under valgt målsetting. Alle legger vekt på trygget, sikkerhet, lav reisetid, fremkommelighet og i mange tilfeller, opplevelser. Snarveger er et viktig virkemiddel for lav reisetid. Framkommelighet er avhengig av underlag, vedlikehold, brøyting og strøing. Avhengig av strekningens funksjon, må nødvendig driftsnivå settes. 4.0 Grunnlag for valg av traséer og løsninger 4.1 Sentrale forbindelser og målpunkt For å oppnå den planens målsettinger vil det være nødvendig å definere og prioritere tilrettelegging på strekninger der potensialet for bruk av nettet er størst. Dette vil gjelde strekninger mellom store befolkningskonsentrasjoner og fra befolkningskonsentrasjoner til viktige målpunkt som skole, barnehage, fritidsaktiviteter, ØHF som kommunens største arbeidsplass, friluftsområder etc. Brekstad er det viktigste målpunktet med sin sentrumsfunksjon med arbeidsplasser, skoler fritidsaktiviteter, handel og som bosted. Da en av intensjonene med planen er å bedre tilgjengelighet ut i kommunen natur og historie og tilrettelegge for at folk finner det attraktivt å ut på tur, vil også områder med slike kvaliteter være sentrale målpunkt. Tilrettelegging må ikke alltid bety at det anlegges ny G/S veg. På noen strekninger 4 der fartsgrensen er lav og potensiale for bruk er liten pga. avstander, vil eksisterende kjørebane kunne være en akseptabel løsning. Dette vil i enkelte tilfeller også gjelde strekninger som er såpass lange at bygging av G/S veg vil være meget kostbart og lite realistisk. Viktige målpunkt er illustrert i vedlegg 2. Strekningene mellom disse målpunkt med tilhørende tilknytningsruter er nærere beskrevet i tabell 1 under pkt Sykkelløsninger Et nett for sykkeltrafikk kan bestå av forskjellige typer anlegg. De tre systemløsningene for sykkeltrafikk er: blandet trafikk sykkelfelt veger for gående og/eller syklende Ved sykling i blandet trafikk og i sykkelfelt er de syklende i kjørebanen og må rette seg etter trafikkreglene som gjelder for kjørende. Det er flere forhold som avgjør valg av løsning, og valget er ofte mest krevende i større tettsteder og byer. På Ørland har vi

6 funnet det mest relevant å vurdere blandet trafikk (bruk av eksisterende kjørebane) og veger for gående og/eller syklende slik som gang/sykkelveg (med eller uten asfalt) og fortau. Sykkelfelt er vurdert som lite aktuelt bl.a. pga. de investeringer som kreves og pga. for liten befolkningstetthet. For Brekstad sentrum skal det utarbeides egen plan for gang/sykkeltrafikken jf. reguleringsplan for Brekstad sentrum. I denne planen vises kun et utvalg av de sentrale forbindelseslinjer gjennom tettstedet. 4.3 Definering av primærfunksjon og nødvendig drift. Traséens funksjon er viktig i vurderingen av hvilket nivå man bør legge vedlikehold og drift av gang/sykkelvegen. Stekninger hvor man vil ha stort potensiale for sykling til/fra jobb har større potensial for vinterbruk og for valg av sykkel framfor bil. Slike strekninger vil kreve spesielt høy framkommelighet og det vil være behov for vinterdrift. Gang/sykkelveger som legges langs hovedvegnettet er bygd etter de sentrale vegnormalene, de er asfaltert, og har krav om vinterdrift. Drift langs fylkesveg finansieres av fylkeskommunen. Langs kommunal veg finansieres drift av kommunen. Strekninger til/fra skole bør primært ha vinterdrift. I tillegg er sikkerhet og trygghet i form av belysning viktig. Lengre strekninger hvor potensialet for sykling til/fra skole på vinterstid er lavt pga. avstand og busstilbud bør kunne aksepteres som sommerveg. Dette gjelder spesielt strekninger som ligger perifert der ofte vinterdrift er mer utfordrende også pga. økonomi. Dette vil avhenge av om fylkeskommunen vil kunne drifte slike løsninger. Traséer som fører til rene turmål bør aksepteres for sommerdrift. Rutene angitt nedenfor er viktige forbindelser mellom tettsteder og mellom tettsteder og viktige turmål, hvor løsning for gående/syklende må defineres. Det er ikke gitt at det må anlegges egen G/S veg på alle strekninger 5

7 4.4 Hoved og forbindelsesruter mellom viktige målpunkt ORANGE HOVEDFORBINDELSER GRØNN GANG/SYKKELRUTER MED SÆRSKILTE OPPLEVELSER STREKNING KATEGORI/ LØSNING FOR PRIMÆRFUNKSJON DRIFT 1.0 BJUGN BREKSTAD Jobbrute, trimrute, skoleveg HELÅRS 1.1. RØSTADHAUGAN FV 710 Vennebesøk, turmål (Døsvik), forbindelse FV 710 mot Bjugn SOMMER 1.2 ERVIK OG DØSVIK - OPPHAUG Skoleveg/turmål (Døsvik) HELÅRS 1.3 BREKSTAD - ØHF - FUTURA Jobb og til /fra barnehage HELÅRS 1.4 GRANDE - BREKSTAD Skole/fritid/turmål HELÅRS 2.0 OTTERSBO - BREKSTAD Trimrute/ jobbrute HELÅRS DEL: OTTERSBO - SKANEKGRENDA Vennebesøk/turmål (Austråttlunden)/del av alt.jobbrute HELÅRS DEL. SKANKEGRENDA - BREKSTAD Jobb/fritid HELÅRS 2.1 AUSTRÅTT FITJAN HOVSFJÆRA - BREKSTAD Jobb/fritid/ opplevelser/turmål SOMMER 3.0 UTHAUG - BREKSTAD Jobb/fritid/vennebesøk HELÅRS 4.0 OTTERSBO - OPPHAUG Skole/vennebesøk HELÅRS 4.1 OTTERSBO OPPHAUG VIA RUSASET OG Skole/vennebesøk/turmål SOMMER RØSTADHAUGAN 5.0 OPPHAUG (Lundavoll) - SKANKEGRENDA Vennebesøk/fritid HELÅRS 6.0 UTHAUG OPPHAUG Skole / vennebesøk/opplevelsesveg SOMMER DEL KLEIVAN - OPPHAUG Skole/vennebesøk/opplevelsesveg HELÅRS 7.0 GARTEN - BREKSTAD Jobb/opplevelsesveg/trimrute/ skoleveg HELÅRS Tabell 1: Viktige ruteforbindelser, funksjon og foreslått driftsnivå 6

8 7

9 4.5 Prioriteringer Prioritering er gjort med utgangspunkt i en avveining mellom strekningens potensiale for bruk, trafikksikkerhet for barn primært og mulighet for samtidig transport og opplevelser. Prioritering vil imidlertid være vanskelig all den tid ulike strekninger har ulikt potensiale for å bli gjennomført pga. ulike kilder for finansiering også strekningenes totale kostnadsrammer. En mindre investering/strekning bør ikke bli hindret fordi en mye større investering «står i veien» som førsteprioritet. Innledningsvis ønsker derfor kommunen å synliggjøre to ulike prioriteringsskalaer hvorav den ene prioriterer utbygging av gang/sykkelveger langs hovedvegnettet, og den andre prioriterer gang/sykkelveger som ligger mer perifert gjerne benevnt som opplevelsesveger. Deretter ser man på begge disse i en sammenheng, hvor rask måloppnåelse er vektig argument for vurderingen av strekningene. Gang/sykkelveger langs hovedvegnettet Viktigste kriterium for prioritering vil her være trafikksikkerhet og potensialet for bruk. Der potensialet for bruk er størst er sannsynlighet for å oppnå målet om forbedret folkehelse og miljø. 1. Uthaug Hårberg (rute 3.0) Det er stort potensial for mange gående og syklende siden strekningen knytter Uthaug til Brekstad. Uthaug har hatt reduserte nærmiljøkvaliteter de siste årene. Faktisk fart er langt høyere enn fartsgrense 60 km/t 2. Skankegrenda Skiftkrokan (del rute 2.0) Skankegrenda blir et nytt tettsted med funksjon som et knutepunkt for gående og syklende. Hele eller deler av strekningen benyttes som skoleveg. Dagens gangskulder er ikke i samsvar med dagens regelverk. 3. Opphaug Lundavoll (del rute 4.0) Lundavollen fotballbane er både et viktig fritidsområde for tettstedet Opphaug og et knutepunkt for syklende til/fra skolen. Vegen er smal med mye biltrafikk. 4. Ottersbo Skankegrenda (del rute 4.0) Knytter tettstedet Ottersbo til boligområde Skankegrenda via Austråttlunden. Høyt potensiale for syklende Lundavoll - tilknytning rute 2.0 (se pri. 3) via Vestråttkrysset Fullfører sammenhengende gang/sykkelveg fra Ottersbo til Opphaug langs fylkesveg via Vestråttkrysset. Skoleveg. 6. Opphaug grense Bjugn (rute 1.0) Delstrekk for sammenhengende gang/sykkelveg mellom Brekstad og Botngård, og mellom boligområder i Ervik, Døsvik og Opphaug/Brekstad. Meget trafikkert strekning med høy fart. 7. Skiftkrokan Futura (tilknytningsrute 1.3) Knytter Futura barnehage og Lerbern folkehelsepark til knutepunktet Skiftkrokan. Fartsgrense 80 km/t langs fylkesveg. Godt potensiale for syklende. 8. Grande Brekstad (rute 1.4) Strekning med 80 km/t og meget høy faktisk fart. Knytter Grande som spredt boligområde til Brekstad. Mest effektiv transportåre ut til Grandefjæra fulgefredningsområde/friluftsområde. Tilknytningsrute 1.4 etableres ikke før rute 1.0 er etablert eller planlagte boligområder i Døsvik er regulert og igangsatt. Øvrige ruter på plankartet er eksisterende ruter

10 eller traseer der eksisterende vegbane er vurdert som tilfredsstillende løsning for gående og syklende. Gang/sykkelveger vekk fra hovedvegnettet opplevelses- og snarveger Viktigste kriterium for prioritering er potensialet for bruk og opplevelsesverdier på strekningen. Slike løsninger vil alltid bedre trafikksikkerheten. 1. Ottersbo - Røstadhaugan via Rusaset (rute 4.1) 2. Ottersbo Brekstad via Hovsfjæra (opprusting rute 2.1) 3. Uthaug Opphaug (rute 6.0) 4.6 Samlet vurdering Ved å se på disse ruter og prioriteringer samlet og samtidig søke raskest mulig måloppnåelse, bør følgende strekninger prioriteres høyt. Rute 4.1: Ottersbo Røstadhaugan via Rusaset: Strekninger forbinder store befolkningskonsentrasjoner i vekst, tilbyr opplevelser og sikrer trafikksikker transport for gående og syklende. Her utnyttes bl.a. mye av eksisterende infrastruktur. Gang/sykkelveg helt fra Ottersbo til Opphaug langs fylkesveg vil kreve større investeringer, og med utbygging av rute 4.1 har man et godt gang/sykkelvegtilbud på sommerstid når denne strekningen er mest aktuell for sykling pga. avstanden (ca. 5 km.) Rute 4.1 bør derfor prioriteres høyere enn rute 4.0 samlet sett. Tilsvarende bør rute 6.0, snarveg Uthaug Opphaug også jobbes aktivt med å etablere parallelt med at det jobbes mot de prioriterte fylkesvegstrekningene. Her oppleves også grunneierne positive til å komme i gang fort. Rute 2.1 Ottersbo Brekstad via Fitjan og Hovsfjæra vil være et meget godt alternativ til en fullt utbygd rute 2.0, dog denne fanger ikke opp behovet for trafikksikker forbindelse mellom Ottersbo og Skankegrenda som er effektiv nok til at den vil foretrekkes framfor hovedvegen. Denne bil imidlertid være mindre aktuell på vinterhalvåret, men potensiale for mange syklende fra Ottersbo til Brekstad vinterstid er forholdsvis lavt pga. avstand. Vegen ligger der allerede, og det er her snakk om forholdsvis lave investeringer pr. lengdemeter. 9

11 PLANKART FØGLER SOM VEDLEGG 10

12 6.0. Bestemmelser til kommunedelplan for gang/sykkel og opplevelsesveger Kapittel 1: Rettsvirkning av kommunedelplanen Kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for Ørland kommune og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6 i Plan- og bygningsloven. Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Planbeskrivelsen er ikke juridisk bindende. For øvrig gjelder vedtatte reguleringsplaner så langt arealformålene i planene ligger innenfor hovedformålene i kommunedelplanen. b. Kommunedelplanens bestemmelser utfyller eldre reguleringsplaner innenfor rammene i den enkelte plan 1-2 Arealformål kommunedelplanen (pbl 11-7 nr.2) I kommunedelplanen er det avsatt områder til følgende arealformål: - Gang/sykkelveg - Sykkelveg (benyttes her der eksisterende, offentlig vegbane benyttes som del av sykkelruta) - Turveg 2-2: Krav til tekniske løsninger for nye bygge- og anleggstiltak (pbl 11-9 nr. 3) Tiltak, inklusive gang og sykkelveger langs fylkes- og kommuneveger skal dimensjoneres og bygges i henhold til Statens vegvesens til enhver tid gjeldende normaler og retningslinjer. 2-3 Miljøkvalitet, natur og bevaring mv. (pbl 11-9 nr. 6 og 7) Hensynet til naturmangfold, bevaringsverdige bygninger og arkeologiske fornminner på stedet, avklares nærmere i forbindelse med reguleringsplanarbeid eller i forbindelse med søknad om byggetillatelse etter pbl 20-1 der det ikke er plankrav. 1-1 Forholdet til eldre kommuneplan og reguleringsplaner (pbl 1-5) a. Følgende reguleringsplaner gjelder foran kommunedelplanen: Detaljregulering av gang- og sykkelveg FV 245 (Uthaugsveien) Reguleringsplan for Røstadhaugan II Reguleringsplan for Brekstad sentrum Reguleringsplan for Brekstadbukta (når denne er vedtatt) Kapittel 2: Generelle bestemmelser ( 11-9) 2.1 Krav om reguleringsplan (pbl 11.9 nr. 1) For alle gang/sykkelveger og fortau langs kommune- og fylkesveger kreves utarbeidelse av reguleringsplan før byggetiltak igangsettes. Tilsvarende gjelder for gang/sykkelveg fra fylkesveg 232 inn til Skankegrenda boligområde : Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplaner (pbl 11-9 nr.8) 1. Oppfølging av konsekvensutredning Oppfølgingspunkter som følger av konsekvensvurderingen til de enkelte tema i kommunedelplanen avklares nærmere og ivaretas i reguleringsplan eller i forbindelse med søknad om byggetillatelse jfr. pbl Lokalisering av gang- og sykkelveg, og/eller fortau langs fylkesveg eller

13 kommunal veg skal avklares konkret og i detalj gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Hvilken side av den enkelte veg tiltaket skal lokaliseres på, beror bl.a. på følgende avklaringer som må foretas ved utarbeidelse av reguleringsplan: - Forholdet til landbruks- og kulturverninteresser - Beliggenhet i forhold til befolkning og ferdselsmønster - Trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling - Plassbehov og eksisterende nærføring mellom bebyggelse og offentlig veg. Kapittel 3: Bestemmelser til arealformål etter PBL : Fysisk utforming av gang/sykkelvegnettet (pbl nr. 2 Med henvisning til 2-1 skal alle gang- og sykkelvegtraseer og fortau som følger fylkesveg utformes i henhold til Statens vegvesens til enhver tid gjeldende normaler og retningslinjer. Tilsvarende gjelder for snarveg fra fylkesveg 232 inn mot Skankegrenda boligfelt. Løsning her avklares i forbindelse med reguleringsplan. Valgt løsning for de enkelte traseer er angitt i rutebeskrivelsene i planbeskrivelsen. Disse må anses retningsgivende, og endelig utforming avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan eller ved søknad om byggetillatelse 1. Gang- og sykkelveger som etableres perifert skal ha følgende krav til utforming: Bredde: min. 2.0 m, maks. 2.5 m. Toppdekke: grus som gir godt sykkelunderlag ved at den binder godt. Nøyaktig bredde avklares i samråde med de berørte grunneiere i forbindelse med søknad om byggetillatelse. 2. For alle gang/sykkelveger gjelder kravet om universell utforming, jfr. Forskrift om tekniske krav til byggverk, Der gang- og sykkelvegene krysser offentlig veg, skal utforming av kryssløsning bygges i tråd med Statens vegvesens til enhver tid gjeldende normaler og retningslinjer. 12

14 7.0 Rutebeskrivelser og konsekvenser av planforslaget Rutebeskrivelser gis for alle ruter som har fått tildelt rutenummer selv om det ikke skal anlegges gang/sykkelveg på hele strekningen. Enkelte mindre strekninger er unnlatt fra rutebeskrivelsen, herunder flere strekk som inngår i reguleringsplaner. Konsekvensvurderinger gjøres kun for strekninger med nyanlegg. Strekninger som er regulert utredes ikke. Gang/sykkeltraseene fra Austrått (Skogporten) langs Dalabekken til Rusaset og ned langs bekken til utløp ved Balsnes håndteres som egen bygge- og jordlovssak. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger av de ulike strekningene. Dette ville blitt et for omfattende og usikkert arbeid, særskilt for strekninger langs hovedvegnettet. Det er gjennom reguleringsplanprosessene man må ta stilling til de konkrete løsninger (gang/sykkelveg eller fortau, valg av traseføring/side av veg, grunnforhold etc.) Utbygging av nettet vil måtte få konsekvenser for drift. For strekninger som ligger langs fylkesveg, er det fylkeskommunen som har dritsansvar. For strekninger mer perifert er det normalt kommune evt. i samråd med grunneiere eller grunneierlag som må stå for driften. Kommunens driftsbudsjett på veg må derfor økes i takt med utbyggingen Det er ikke planlagt vinterdrift for de strekninger som ikke følger hovedveg med mindre det er eksisterende bilveger som allerede brøytes som er del av gang/sykkelvegnettet. 13

15 Hovedrute 1.0 Opphaug kommunegrense Bjugn FV 710 Fakta om strekningen Traséen starte ved busslommer nord for Opphaug sentrum og følger FV 710, Kommunens hoved ferdselsåre til grensa mot Bjugn kommune Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde (ÅDT) 1850 Fremskrevet Lengde (m) 1300 Fartsgrenser (km/t) 60 og 80 Ulykker Gående 2 Syklende 1 Analyse av strekningen: Høy fart og stor trafikkmengde tilsier behov for gang- og sykkelveg Trafikkmengde forventes betydelig økning i årene som kommer, bl.a. pga. utviklingen ved ØHF. Forholdsvis kort avstand mellom store befolkningskonsentrasjoner øker potensialet for gående og syklende, bla. til/fra Ervik boligområder og fra Døsvik boligområder. Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg 14 RUTE 1.0 Opphaug - kommunegrense FV 710

16 15

17 RUTE 1.0 OPPHAUG KOMMUNEGRENSE BJUGN KONSEKVENSVURDERING Landskap TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Åpent, flatt jordbrukslandskap Tiltaket vil tilpasse seg Ingen negativ konsekvens eks. landskap. Ingen særskilte visuelle kvaliteter Landbruk Naturmiljø Kulturmiljø Bruker og samfunn Tiltaket berører ca. 7 daa. fulldyrket jordbruksareal av god kvalitet Fulldyrka areal. Ingen registrerte naturtyper eller sårbare/trua arter Ingen registrerte SEFRAK bygninger eller arkeologiske fornminner på strekningen. FV 710 er hovedvegen som forbinder Bjugn og Ørland kommuner og er meget høyt trafikkert. Traseen er en av to opplagte sykkelruter mellom Botngård og Brekstad. Tettsted Ervik på Bjugn grensa med stadig økt boligbygging øker behovet og potensialet for sykling langs strekningen. Utbygging vil ikke kunne gjennomføres uten å berøre dyrka mark. Pga. begrenset areal vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens Ingen negativ konsekvens Eventuelle arkeologiske fornminner vurderes i reguleringsplan Sannsynlig ingen negativ konsekvens Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Atskilt gang/sykkelveg vurderes å ha svært positive konsekvenser for brukere og samfunn. Samfunnsnytten vurderes høyere enn ulempen ved tap av ca. 7 daa dyrka mark. 16

18 Tilknytningsrute 1.1: Røstadhaugan FV 710 Fakta om strekningen Traseen starter ved enden av eksisterende gang/sykkelveg i Røstadhaugan boligfelt Vassmyrveien, fortsetter langs regulert g/s veg i reguleringsplan for Røstadhaugan II, kopler seg så på eksisterende privat veg som løper ned til FV 710. Det er også lagt inn en forgreining østover først langs eksisterende veg, deretter en planlagt trasse (turveg eller sti) langs Reitbekkens østside som ender mot kommunegrensen ved Reitan. Løsningen vil gi en flott turvegforbindelse fra Rusaset via Røstadhaugan mot Reitan. Langs deler av Reitbekken på Bjugnsiden går allerede i dag en sti i naturskjønne omgivelser hvor en også kan finne spennende treslag som spor etter Reitan planteskole. Planlagt tiltak: Forgreining mot Reitan: Gang- og sykkelveg og /eller sti RUTE 1.1 Røstadhaugan - FV 710 og Reitan 17

19 RUTE 1.1. RØSTADHAUGAN FV 710 KONSEKVENSVURDERING (kun del som ikke er regulert) Landskap TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Trasé følger eksisterende privat veg fra Røstadhaugan boligområde ned på FV 710. Forgreining mot øst følger først eksisterende veg legges deretter i kant dyrka jord/kantskog øst for Reitbekken. Ingen særskilte landskapsverdier blir berørt om traseen tilpasser Landbruk Vil berøre ca. 0.3 daa dyrka mark av god kvalitet. En bør gjøre en nærmere vurdering av om stien bør legges til skogkant i foten av fjellet. Slik må foreslått: Liten negativ konsekvens Naturmiljø Ingen viktige naturtyper registrert. Kantskog langs bekk Vegetasjonsbelte langs bekk må ivaretas. Ingen negativ konsekvens Kulturmiljø Ingen registrerte kulturminner på strekningen. Ingen negativ konsekvens Bruker og samfunn Det er per i dag ingen tilrettelagt G/S forbindelse fra Røstadhaugan boligområde (som vil utvikles vesentlig) mot FV 710 nordover. Forbindelsen vil sikre effektiv forbindelse til FV 710 mot Bjugn og til Ervik og Døsvik som boligområder og turmål. Noe krevende kryssing av FV 710. Kan ikke unngås. Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Grein mot FV 710 følger kun eksisterende vegbane og vil bli en snarveg mellom Røstadhaugan og Døsvik/Ervik. Forgreining mot Reitan berører noe dyrka mark. Det må vurderes om traseen bør legges på østsiden av dyrkamarka mot fjellet. Tiltaket vurderes samlet å gi meget positiv konsekvens. Kryssing av fylkesveg kan medføre risiko pga. 80 km/t, men legges i et område med flere andre avkjørsler som fanger oppmerksomheten til bilister. God sikt 18

20 Tilknytningsrute 1.2: Døsvik FV 710 Fakta om strekningen Traseen starter ved kommuneveg i Døsvik og løper gjennom to planlagte boligområder fram til FV 710 Nøyaktig trasévalg vurderes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for de to områdene. Løsning vil også avhenge av hvor ny atkomst til område(ne) legges. Løsningen vil gi en effektiv gang/sykkelvegforbindelse mot Opphaug sentrum. Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg RUTE 1.2 Døsvik - FV

21 RUTE 1.2: DØSVIK FV 710 KONSEKVENSVURDERING TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Landskap Traséen går ved foten av høydedrag og ellers i flatt jordbrukslandskap i hovedsak på eksisterende grusveg Ingen negativ konsekvens Landbruk Det er uklart hvor mye dyrka eller dyrkbar jord som vil Sannsynlig liten negativ konsekvens kunne gå med. Store deler av strekningen følger eksisterende veg. For øvrig vil nøyaktig plassering måtte avklares i reguleringsplan for boligområdene. Arealet som kan bli noe berørt er klassifisert som svært god jordkvalitet Naturmiljø Ingen registrerte naturtyper med spesielle verdier i Ingen negativ konsekvens området Kulturmiljø Det er ikke registrert arkeologiske fornminner i området Påvisningsundersøkelser vurderes i forbindelse med reguleringsplan for boligområdene. Bruker og samfunn Traseen løper fra kommunal veg i Døsvik langs kanten av to planlagte boligområder for så å følge eksisterende privat veg ned mot hovedveg FV 710. Ingen effektiv forbindelse mellom Døsvik som boligområde og flott turmål og FV 710/Opphaug per i dag. Når G/S veg langs FV 710 er etablert som trygg forbindelse, blir denne tilknytningsruta en effektiv forbindelse mellom boligområdene og Opphaug (også skole). Noe risiko er knyttet til kryssing av FV dersom G/S veg blir liggende på østsiden. Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Forbindelsen kan ikke gjennomføres før det er ført fram G/S veg langs FV 710. Tiltaket vurderes samlet å gi få negative konsekvenser og vil være en effektiv, positiv tilrettelegging for myke trafikanter som gjør det mer attraktivt å sykle til skole. Noe dyrka /dyrkbar mark vil bli berørt, men en evt. alternativ trase langs kommunal veg ville berørt vesentlig mer dyrka mark og komme i konflikt med bebyggelse. 20

22 Tilknytningsrute 1.3: Skiftkrokan -Futura barnehage ØHF - Brekstad Fakta om strekningen Traséen starte ved rundkjøring Skiftkrokan FV 710, følger først FV 249, deretter kommunal veg til Futura barnehage. Fra Futura: snarveg gjennom den gamle skytterbanen over FV 249 og langs privat veg til port ØHF. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata FV Trafikkmengde (ÅDT) Fremskrevet 500 Lengde (m) 650 nyanlegg Fartsgrenser (km/t) 80 Ulykker Ingen Analyse av strekningen: Høy trafikk mellom Skiftkrokan og Futura rundt åpnings- og stengetid for barnehagen. Mange gående og syklende til /fra Futura, mange via ØHF som stor arbeidsplass. Planlagt tiltak: Skiftkrokan Futura barnehage: Gang/sykkelveg på østre/nordre side Eventuelt fortau på deler av strekningen. Futura BH Ørland hovedflystasjon: Evt. mindre oppgradering privat veg mellom Futura og FV 249 RUTE 1.3 Skiftkrokan - Futura - ØHF 21

23 RUTE 1.3: SKIFTKROKAN FUTURA BARNEHAGE ØRLAND HOVEDFLYSTASJON KONSEKVENSVURDERING TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Landskap For del som ikke følger eksisterende privat veg, vil G/S ligge inntil eksisterende vegbane, delvis på flat, dyrka jord, delvis i fot av skogkledt skråning. Vi få svært liten innvirkning på landskapsopplevelsen. Ingen negativ konsekvens Landbruk Fører til omdisponering av 1-2 daa dyrka mark av svært god eller god jordkvalitet langs hovedvei. Liten negativ konsekvens. Naturmiljø Ingen verdifulle naturtyper er registrert i området Ingen negativ konsekvens Kulturmiljø Bruker og samfunn Det er registrert en gravrøys ID på haug øst for kommunal veg nær innkjøring til barnehage. Ingen registrerte SEFRAK objekt Ruta benyttes mye av syklende og gående i forbindelse med bringing til/fra barnehage og til/fra ØHF. Det fins ikke g/s veg tilbud fra FV 247 fram til barnehagen. Snarvegen fra Futura bak skytterhuset er av dårlig standard og bør oppgraderes noe. Sikringssone må ikke berøres. Behov for påvisningsundersøkelser avklares i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Sannsynlig liten konsekvens Tiltaket vil gi et godt og trafikksikkert tilbud for myke trafikanter til fra barnehage, ØHF og til Lerberen folkehelsepark som viktig turmål sentralt i kommunen. Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET G/S veg fra Skiftkrokan til Futura samt noe opprusting av eksisterende privat snarveg fra Futura til ØHF via FV 247 vurderes som en meget viktig ringrute med positiv virkning for brukere og samfunn. Noe dyrka mark vil medgå. 22

24 Tilknytningsrute 1.4: Grande - Brekstad Fakta om strekningen Traseen starter ved enden av eksisterende G/S veg i kryss mellom FV 241 og FV 239 og følger FV 241 fram til avkjørsel ned mot Grandefjæra fuglefredningsområde og turvegnett. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata FV Trafikkmengde (ÅDT) Fremskrevet til 5300 Ulsetmyran Fremskrevet øvrig 3500 Lengde (m) 3400 Fartsgrenser (km/t) 40 og 80 Ulykker Ingen registrert Analyse av strekningen: Behov for G/S veg fram til Ulsetmyran er allerede beskrevet i planbeskrivelse og KU Ulsetmyran. Høy fremskrevet ÅDT 80 km/t og langt rettstrekning med betydelig høyere faktisk hastighet. Brukes som trimrute, turmål og til/fra fritidsaktiviteter for ungdom. Lavt befolkningsgrunnlag gir lavere potensiale for bruk. Planlagt tiltak: Gang og sykkelveg 23

25 RUTE 1.4 Grande - Brekstad 24

26 1.4: GRANDE - BREKSTAD KONSEKVENSVURDERING TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Landskap I hovedsak flatt jordbrukslandskap med lite bebyggelse. Pga. det flate terrenget og traséens beliggenhet inntil fylkesvegen, vil g/s- vegen innordne seg godt i landskapet. Ingen negativ konsekvens Landbruk Fører til omdisponering av ca. 22 daa dyrka mark. Middels negativ konsekvens Mesteparten av arealet er klassifisert som svært god. Resten som god jordkvalitet Naturmiljø Ingen verdifulle naturtyper registrert i området. I hovedsak dyrka mark. Tornirisk og gresshoppesanger registrert som artsobservasjon innenfor flyplassgjerde. Blir ikke berørt. Ingen negativ konsekvens Kulturmiljø Bruker og samfunn Nær Ørland kirke, nord for fylkesvegen er det registrert et automatisk fredet bosetningsspor. Det er også registrert fornminner, gravhauger og bosetningsspor nord for vegen på motsatt side av Ulsetmyran (Svenskhaugan). Kulturminnene vil ikke bli berørt om g/s veg legges sør for vegen. Det er registrert enkelte SEFRAK objekter langs strekningen. Strekningen har meget høy hastighet og er trafikkfarlig. Strekningen brukes også som atkomst til Grandefjæra friluftsområde og som trim/ sykkelløype rundt ØHF. Økt trafikk til/fra nytt industriområde Ulsetmyran på sikt øker trafikkfare vesentlig på deler av strekk. Ruta vil løpe gjennom område som vil måtte skiltes med fare for hørselsskade pga. jagerflystøy. (2 flygeøkter per dag i normalsituasjon). 25 Arkeologiske registreringer og SEFRAK objekter på strekningen. I hvilken grad disse blir berørt avhenger av hvilken side av vegen man legger gang/sykkelvegen. Avklares i forbindelse med reguleringsplan Usikker konsekvens Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Tiltaket vil kunne berøre arkeologiske kulturminner og medføre tap av mye dyrka mark av høy kvalitet. Samlet samfunnsnytte vurderes allikevel positiv da det er stor trafikkfare på strekningen. En kan ikke se at det finnes alternative løsninger /snarveger i dette området. FV 239 er et tilbud, men vil være omveg for mange.

27 Hovedrute 2.0: Ottersbo Skiftkrokan via Skankegrenda Fakta om strekningen: Starter ved ende av eksisterende G/S veg ved avkjørsel ned til Austrått gård. Følger FV 232 til Ørland travarena, hvor ruta tar en snarveg bak travbane og gjennom planlagt og eksisterende boligområde før den møter FV 231 og følger denne fram til Skiftkrokan. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde 1500 FV FV 231 Fremskrevet og 2700 Lengde 2900 langs FV 560 fra travbane inn til Skankegrenda Fartsgrenser (km/t) 60 Ulykker Gående 2 (1 drept) Syklende 3 Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg. Utbedring kryss Skankegrenda/FV 231 Gang/sykkelveg langs FV 232 og FV 231 via Skankegrenda Utbedring kryss Skankegrenda/FV 231 Løsning for snarveg gjennom Skankegrenda velges når atkomstveg inn til boligområde er avgjort og reguleres som del av denne. I Skankegrenda kan eksisterende vegbane benyttes fram til FV 231. Analyse av strekningen: Høy faktisk fart langs FV 232, og viktig rute for vennebesøk og til/fra jobb, øker behov. Langs FV 231; farlig og etter dagens regelverk en ulovlig vegskulder som løsning, gir utilstrekkelig sikkerhet. Kryss Skankegrenda/FV 331 er meget uoversiktlig kryss. Dårlig sikt pga. bakketopp på FV 231 fra vest 26

28 RUTE 2.O Ottersbo - Skiftkrokan 27

29 28

30 29

31 RUTE 2.0: OTTERSBO SKIFTKROKAN via Skankegrenda KONSEKVENSVURDERING Landskap Landbruk Naturmiljø Kulturmiljø Bruker og samfunn TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Strekningen løper i flatt landskap kulturlandskap, først på dyrka mark inntil fylkesveg, deretter gjennom tett bebyggelse i Skankegrenda, for så å fortsette i til dels flatt jordbrukslandskap fram til Skriftkrokan. Deler av strekning går i det gamle herregårdslandskapet tilhørende Austrått. Liten negativ konsekvens Fører til omdisponering av daa dyra mark. I hovedsak langs hovedvei. Det aller meste av arealet er klassifisert som svært god jordkvalitet. Resten har god jordkvalitet Ingen registrerte verdifulle naturtyper i området. I all hovedsak dyrka mark Traséen vil ikke berøre kjente, arkeologiske fornminner. SEFRAK minne ID driftsbygning på Balsnes, ligger svært nær vegbane. Strekningen mangler tilbud fra avkjøring til Austrått gård. Fra avkjørsel fra FV 231 inn til Skogly og til Skiftkrokan er det i dag kun en gangskulder som oppleves trafikkfarlig pga manglende skille mellom kjørende og syklende/gående Traséen vil innordne seg godt i landskapet og kunne legges i samme høyde som fylkesveg der den følger hovedvegnett. Verdier knyttet til herregårdslandskapet vurderes dermed å bli lite berørt. Middels negativ konsekvens Ingen negativ konsekvens. Eventuelle arkeologiske fornminner avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Driftsbygning på Balsnes må ikke rives som følge av tiltaket. Tiltaket må tilpasses bygning. Sannsynlig liten konsekvens. Ottersbo og Skankegrenda/Skogly vil oppleve stor boligutbygging i åren framover. Vil øke trafikksikkerhet og bidra til effektiv transport Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Tiltaket vil øke trafikksikkerheten vesentlig, og være et meget viktig bidrag til økt sykkelbruk til/fra jobb og mellom to store boligområder. En god del dyrka mark vil bli berørt, men foreslått snarveg inn mot Skankegrenda sparer svært mye dyrka areal og gi en miljøvennlig og trafikksikker løsning vekk fra fylkesveg og Vestråttkrysset. 30

32 Tilknytningsrute 2.1: Ottersbo Brekstad via Austrått, Fitjanveien og Hovsfjæra Fakta om strekningen Traseen starter hvor eksisterende G/S veg ender ved avkjørsel ned til Austrått gård, følger Fitjanveien før den fortsetter som 1 m bred gruset tursti ca. fra Balsneselva forbi Bruholmen til Havnegata på Brekstad Traseen er en god, kortere og kortere forbindelse mellom Ottersbo og Brekstad. Den er meget trafikksikker og byr på flotte opplevelser langs sjøen. Austråttborgen, Austråttlunden og Austrått friområde/badeplass ligger i ene enden. Bruholmen som viktig friluftsområde og badeplass nært Brekstad ligger i den andre. Planlagt tiltak: Fitjanveien: Opprusting av eksisterende privat veg til bedre sykkelstandard Hovsfjæra (Balsnes Havnegata): Opprusting løst dekke for mer effektiv sykling og ferdigstillelse turveg Bruholmen Havnegata. Noe breddeutvidelse i samråd med grunneiere Slik den er i dag kan den oppleves noe mer «ubekvem» pga. stedvis hullete vegdekke på Fitjanveien. Den vil kanskje oppleves mindre effektiv pga. turvegens kurvatur og grus kontra asfalt. Dette kan forbedres. 31

33 RUTE 2.1 Ottersbo - Brekstad via Fitjan 32

34 33

35 34

36 Hovedrute 3.0: Uthaug Hårberg (Brekstad Fakta om strekningen Traseen starter i kryss ved tidligere Uthaug S-lag og løper langs FV 245 fram til Hårberg barneskole STREKNINGEN ER REGULERT Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde 2000 og 1000 (ÅDT) Fremskrevet og 2000 Lengde (m) - Fartsgrenser (km/t) 50 og 60 Ulykker Gående 2 Syklende 1 Annet ER REGULERT Ingen analyse strekningen er regulert Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg 35

37 Hovedrute 4.0: Ottersbo Opphaug langs fylkesveg Fakta om strekningen Traseen starter hvor eksisterende gang/sykkelveg langs fylkesveg 232 ender ved avkjørsel til Austrått gård, og fortsetter langs fylkesvegen gjennom Vestråttkrysset, og følger så fylkesveg 235 til Opphaug Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde 1500 og 1700 (ÅDT) Fremskrevet 2300 og 3400 Lengde (m) 3500 Fartsgrenser (km/t) 60, 50 og 30 Ulykker Gående 2 Syklende 1 RUTE 4.0 Ottersbo - Opphaug via Vestrått. Analyse av strekningen: Strekningen er skoleveg. Her er det ofte høyere hastighet enn regulert fartsgrense pga. rett strekk. Det er også registrert ulykker med myke trafikanter på strekningen. Mange nærliggende bygninger utfordrer løsningen på Opphaug. Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg fram til Vestrått. Fra Vestrått til Opphaug må det gjøres nærmere vurderinger. Forslag: Fra Vestrått til skilt 50 km/t; Fortau med grøft eller rekkverk. Herfra fortau med kantstein til Opphaug 36

38 37

39 RUTE 4.0: OTTERSBO OPPHAUG (del som ikke et utredet i rute 2.0, dvs. fra Ørland travarena til Opphaug) KONSEKVENSVURDERING TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Landskap Strekningen løper i flatt kulturlandskap inntil fylkesvegen Traséen vil påvirke landskapsopplevelsen i svært liten grad. Traséen vil innordne seg godt i landskapet og kunne legges i samme høyde som fylkesveg Ingen konsekvens Landbruk Tiltaket berører ca. 7.5 daa fulldyrket jord av god kvalitet. Omdisponering begrenses ved at det velges fortausløsning deler av strekk. Middels negativ konsekvens Naturmiljø Det er ikke registrert viktige naturtyper eller sårbare arter i Ingen negativ konsekvens Kulturmiljø Bruker og samfunn området. I all hovedsak er det dyrka mark som blir berørt. Det er kun registrert et gravminne (Trøen), langs strekningen. Denne vil ikke bli berørt fordi det ikke ligger så nært inntil veien. For øvrig ingen registreringer. Tiltaket vil både fungere som viktig ferdselsåre til/fra store boligområder og samtidig være et viktig trafikksikkerhetstiltak for skolebarn. Fortau må velges som løsning store deler av strekket pga. nærliggende bygninger. Nærmere vurdering må gjøres i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Sannsynlig ingen konsekvens Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Ved fullføring av gang/sykkelvegstrekning fra Ottersbo til Opphaug vil man få en effektiv og trafikksikker løsning til skole og dermed også redusere det offentliges utgifter til skolebuss. Rute 2.0 fram til Skankegrenda blir uansett viktig og må bygges ut. Fortausløsning må velges fra Opphaug fram til Lundavoll. Derfra må løsning vurderes nærmer i forbindelse med reguleringsplan. Samfunnsnytten vurderes høyere enn tapet av dyrka mark.. 38

40 Tilknytingsruterute 4.1: Ottersbo Røstadhaugan via Rusaset yhfakta om strekningen Traseen starter ved flere punkt ved Ottersbo boligområde der eks. og framtidig boligområde koples på privat driftsveg, løper så i ny trasé gjennom myrlendt skogsareal, krysser privat veg Lundamyra, Dalabekken og til slutt FV 231 for deretter å møte eks. privat veg langs foten av Rusasetfjella. Derfra anlegges ny trasé mot Røstadhaugan via bredden av Rusasetvatnet. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde (ÅDT) Ingen trafikk Lengde (m) 4700 Fartsgrenser (km/t) - Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg uten fast dekke. Belysning vurderes Analyse av strekningen: Traseen vil gi en effektiv, trafikksikker og attraktiv forbindelse mellom to store grendesentra i vekst og samtidig forbinde disse med Rusasetområdet som natur- og friluftsområde med sine videre gang/sykkelforbindelser. Traseen kan benyttes som skoleveg sommerstid. Kryssing av fylkesveg med 80 km/t er uunngåelig, men her er meget god sikt i begge retninger. P 39

41 RUTE 4.1 Ottersbo - Røstadh. via Rusaset 40

42 41

43 42

44 RUTE 4.1: OTTERSBO RØSTADHAUGAN VIA RUSASET KONSEKVENSVURDERING Landskap Landbruk Naturmiljø Kulturmiljø Bruker og samfunn TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Strekningen løper i flatt kulturlandskap gjennom skogbevokst og åpen myr. Deler av traséen går på eksisterende vegnett. Svært lite dyrka mark medgår som følge av traseen. Kvalitet på myr i forhold til egnethet for nydyrking er ikke undersøkt. Med unntak av området rundt Rusasetvatnet som nå skal forbedres som habitat, er det ikke registrert viktige naturtyper eller sårbare arter i området. Gjennom restaureringsprosjektet forventes at artsmangfold og artstetthet vil øke. Det er ikke registrert arkeologiske fornminner eller SEFRAK bygg på strekning som blir berørt av anlegget. Tiltaket vil både fungere som viktig ferdselsåre til/fra store boligområder og samtidig tilgjengeliggjøre kommunens natur og historie. Raskere tilgang til viktige turmål som Rusaset, Rusasetfjell og Pelkushatten og boligområder/skole gjør det enklere å velge myk transport framfor bil. Traséen vil påvirke landskapsopplevelsen i svært liten grad. Dette fordi det er flatt, og fordi traséen løper gjennom skog store deler av strekket. For gående/syklende vil tiltaket gi positiv landskapsopplevelse. Ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Nærmere vurderinger av hensynet til naturmangfold på strekningen, bør gjøres i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Tilrettelegging for allmennheten på sørvestlige bredder av Rusasetvatnet er forutsatt gjennom reguleringsplan for området. Anlegg av traseen vil bidra til å tilgjengeliggjøre eksisterende kulturminner. Evt. behov for påvisning av arkeologiske kulturminner avklares i fbm. søknad om byggetillatelse. Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Tiltaket vil gi et til nå manglende tilbud for myke trafikanter fra Ottersbo til Røstadhaugan og Opphaug hvor også skolen ligger. Traseen er tilnærmet like lang som en g/s veg langs fylkesvegen. Det vil samtidig gi en effektiv trasé ut i sentrale natur- og friluftsområder fra både Opphaug/Røstadhaugan og Ottersbo. En må søke løsninger som begrenser tapet av dyrka jord, f.eks. på første del av trase fra Ottersbo i kant dyrka jord/ høyde. 43

45 Hovedrute 5.0: Opphaug (Lundavoll) Skankegrenda Fakta om strekningen Traseen starter ved kryss FV 235 og kommunal veg ved Lundavoll fotballbane og følger eksisterende kommunal veg ned mot FV 231. Derfra følger den planlagt G/S veg (rute 2.0) opp mot avkjørsel til Skankegrenda. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde (ÅDT) Ukjent Lengde (m) 1700 Fartsgrenser (km/t) 60 Ulykker Gående Ingen registrert Syklende Ingen registrert Planlagt tiltak: Gang og sykkelveg fra Balsnesbrua til Skankegrenda (rute 2.0) For øvrig benyttes eksisterende privat veg. Utbedring farlig kryss FV 231/Skankegrenda 44

46 Hovedrute 6.0: Uthaug Opphaug via Kleivan Fakta om strekningen Fra Uthaug tas eksisterende kommune veg 4450 og FV 244 i bruk. Traseen forlater fylkesvegen ca. 500 m etter avkjøring ned mot Kråka renovasjon-plass og krysser gjennom kulturlandskapet ved først å ta i bruk eks. traktorveg som opprustes og forlenges for sammenkopling med FV 248. Deretter anlegges G/S veg fram til boligområde i Kleivan, FV 247, hvorfra det foreslås anlagt fortau evt. kombinert med G/S veg fram til FV 710 Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde (ÅDT) 440, 100 og 310 Fremskrevet ÅDT , 200 og 600 Lengde (m) snarveg 1050 Lengde totalt, Uthaug 4600 FV 710 (Opphaug) Fartsgrenser (km/t) 50 og 80 Ulykker Gående og syklende Ingen registrert Analyse av strekningen: Eksisterende veger har forholdsvis lav ÅDT og i hovedsak lav fartsgrense. Bruk av eksisterende vegbane bør være forsvarlig langs FV 244. FV 248 har 80km/t og bør sikres gang/sykkelveg fram til Kleivan hvor beste løsning vil være fortau pga. nærliggende bebyggelse. Avstanden mellom Uthaug og Opphaug sentrum er på 5.2 km. Med snarveg-løsning reduseres ruta til 4.7 km og øker trafikksikkerheten på strekningen. I Kleivan er det planlagt flere boligområder. Herfra planlegges derfor gang/sykkelveg og fortau fram til FV 710 Planlagt tiltak: Gang- og sykkelveg uten fast dekke fra FV 244 til FV 248. Bredde, ca. 2 m. Avklares nærmere med grunneiere Gang- og sykkelveg langs FV 248 og på FV 247 fram til Kleivan. Fortau Kleivan. Gang/sykkelveg vurderes fram til FV

47 RUTE 6.0 Uthaug - Opphaug 46

48 47

49 RUTE 6.0: UTHAUG - OPPHAUG KONSEKVENSVURDERING TEMA DAGENS SITUASJON VURDERING Landskap Traséen løper i flatt kulturlandskap, delvis inntil Ingen negativ konsekvens skogkledt myr. Fra Kleivan til Opphaug løper den langs eksisterende fylkesveg med nært tilliggende bebyggelse på begge sider. Landbruk Fører til omdisponering av ca. 8 daa dyrka mark langs fylkesvegene. Mesteparten av arealet er klassifisert som Begrenset arealtap gir liten negativ konsekvens Naturmiljø Kulturmiljø Bruker og samfunn svært god jordkvalitet, mens resten har god jordkvalitet Ingen verdifulle naturtyper er registrert. Området er ikke registrert som viktig viltområde, men det opplyses om at det er mye rådyr og elg her. Tiltaket bører ingen registrerte arkeologiske fornminner. Traséen er del av en satsning på tilgjengeliggjøring og formidling av kulturminner (bosted Hanna Ryggen, torvuttak, Skrivergården, Berg krysset) Tiltaket vi gi en effektiv og trafikksikker forbindelse mellom Uthaug og Opphaug og boligområdet Kleivan til Opphaug. Tilsvarende gir det effektiv forbindelse mot barnehage og Lerbern folkehelspark. Trassen legges helt i kant av skogsområdet. Da det kun er snakk om et mindre utbyggingstiltak, med moderat ferdsel, vurderes tiltaket til liten negativ konsekvens Eventuelle arkeologiske fornminner avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Tiltaket vil kunne bidra til formidling av eksisterende kulturminner Positiv konsekvens Positiv konsekvens SAMLET VURDERING AV TILTAKET Tiltaket vil gi et til nå manglende gang/sykkelvegtilbud mellom disse grendesentra, noe som vil gi ha svært positive konsekvens. G/S vegen vil fungere som en snarveg både til Opphaug og til friluftsområdet Lerberen, og dermed øke potensialet for bruk. Som del av en satsning på tilgjengeliggjøring og formidling av kulturminner, vurderes tiltaket særdeles positivt for bruker og samfunn. En kan også se for seg at man kan formidle landbruksfaget fra denne snarvegen; ulike driftsformer på ulike teiger etc. En alternativ trasé langs fylkesvegnettet, ville medført tap av svært mye dyrka mark. 48

50 Hovedrute 7.0: Garten Brekstad Analyse av strekningen: Fakta om strekningen Ruta starter på Garten og følger FV 239 via Flatnes til Hovde. Fakta Tema Hovedrute Trafikkdata Trafikkmengde (ÅDT) Fremskrevet , 2000 Lengde (m) 9500 Fartsgrenser (km/t) 40, 50 og 60 Ulykker Gående 0 Syklende 3 Strekningen er preget av kurvete vegstrekninger og forholdsvis lav trafikkmengde. Potensialet for gående syklende er forholdsvis lavt i forhold til flere av de øvrige ruter, da Garten er et forholdsvis lite tettsted. Dette sammenholdt med strekningens lengde på nesten 1,0 mil tilsier at gang/sykkelveg ikke bør prioriteres. Kost/nytte effekt blir for høy. Fra Sjøsiden boligfelt på Brekstad er allerede regulert gang/sykkelveg som sammenkopling med eks G/S veg langs Hovdevegen. Planlagt tiltak: Eksisterende vegbane benyttes. Gang- og sykkelveg fra Sjøsiden boligfelt til eksisterende gang/sykkelveg. 49