Hvor er energien i planer og byggesaker?

Transkript

1 Hvor er energien i planer og byggesaker? Energien i arealplaner: Det gode oppstartsmøte Donald Campbell, Asplan Viak AS, Tønsberg 1

2 Oppstartsmøte Lovens krav PBL 12-8 (ny plandel): Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndighet i møte Obligatorisk oppstartsmøte Møte med referat (mange kommuner har praktisert dette i årevis) Lovens ånd Åpenhet Forutsigbarhet Medvirkning 2

3 Det gode oppstartsmøte Utfordring om å gjøre enda et møte om til Det gode oppstartsmøte som kan lede til gode planer og gjennomføring av gode tiltak, og da må vi bruke litt energi på saken! Større muligheter for måloppnåelse 3

4 Deltakerne Det gode oppstartsmøte er avhengig av et forutsigbart og velfungerende systemet med et kjent opplegg for møtet, med sjekklister og tilstrekkelige forberedelser på begge sider men enda mer avhengig av aktørene: kunnskapsrike, engasjerte deltakere med forståelse for hverandres roller og hverandres handlingsrom God kommunikasjon men en passe avstand mellom partene 4

5 Den ene siden av bordet - kommunen Kommuneadministrasjonen stiller med: Kunnskap Oversikt over mål Oversikt over politiske rammer Oversikt over egen organisasjon Myndighet 5

6 Den andre siden av bordet forslagsstiller Forslagsstilleren kan være offentlig eller privat (detaljregulering) Forslagsstilleren stiller med Konsept og vilje til gjennomføring en løsning eller alternativer Kunder / brukere som trenger en løsning Budsjetter, rammer, prioriteringer Og har med seg en rådgiver Formidler synspunkter og holdninger mellom parter Forhandler på vegne av sin oppdragsgiver innenfor et mandat Veileder, stiller med kunnskap Ikke beslutningstaker (men kunne ønske det noen ganger?) 6

7 Beslutningstakere sitter ikke ved bordet Kommuneadministrasjonen forholder seg til politikerne Offentlige forslagstillere forholder seg til sine politikere / styret Private forslagsstillere forholder seg til sine styrer (og til banken?) Rådgiveren forholder seg til forslagstilleren som oppdragsgiver 7

8 Forslagsstiller offentlig eller privat Er opptatt av kvalitet, kostnader, framdrift Må produsere noe som er nyttig /salgbart / lønnsomt (utleie) Er fremtidsrettet men samtidig akseptert Kan ha ulike interesser i livssykluskostnader (langsiktig eierskap / utleie under ulike betingelser / umiddelbar salg) 8

9 Oppstartsmøte starter en planprosess Starten av en prosess for å gjennomføre et tiltak som kan vare i alt fra år Ting tar tid i et demokrati, men må ikke ta unødvendig mye tid Mest mulig skal på bordet i starten, øker forutsigbarhet Alle svar kan ikke være kjent ved oppstart Planlegging har bredde og kompleksitet, avdekker nye og relevante punkter underveis Medvirkning bringer fram nye elementer og synspunkter underveis 9

10 Det gode oppstartsmøte Klarhet rundt skal -punktene og bør -punktene Sortere mål som er faste og mål som er under endring energi, klima Bruk av sjekklister, standardisering (12-k) Forberedelser på begge sider Tonen i møte Forståelse for hva som er realistisk å oppnå Et formålstjenelig opplegg for medvirkning Ser på helheten i planforslaget, hele sjekklisten skal brukes, man prioriterer de viktigste temaer for denne saken 10

11 Hvor er energi i det gode oppstartsmøte? Et av mange viktige temaer på sjekklistene Planen må omfatte en vurdering av lavere forbruk av energi til oppvarming og belysning i planområde Kommunens klima- og energiplaner; retningslinjer og bestemmelser Energi er blant punkter på hovedlisten hos planmyndighetene Reguleringsbestemmelser om energi er blant hovedområder Planbeskrivelse består ofte av punkter, inkludert Miljøkonsekvenser, hvor klima er ett av 5-6 punkter Energiforsyning Risiko og sårbarhetsvurdering (egen sjekkliste) 11

12 Kulturforståelse også i oppstartsmøte Vi er like, men vi er ulike; blant annet har planfag stor bredde Vi har ulike utgangspunkter i forhold til en plan Vi trenger kunnskap om hverandres utgangspunkter og roller Vi jobber aktivt for å unngå misforståelser Vi forsøker å være aktive lyttere Vi bringer klarhet i skal og bør Vi sjekker forståelse av begrep (også på norsk) 12

13 Ulike kulturer Innkjøpsbeslutninger i Balkan er det korrupsjon eller pragmatisme å kontrahere jobben fra den man kjenner og ikke fra den ukjent som erfaringsmessig stikker av? Bruk av tolk, få de viktigste punktene tolket tilbake som en kvittering på at innholdet er forstått kan også brukes på norsk! Språklig misforståelse, definisjoner, faguttrykk, grader Kan alle lese kart og tegninger? 13

14 Oppsummering Fokus på saken og helheten, forberedelser Omfattende sjekklister, kompleksiteten i planleggingen Punktene på sjekklisten får aksept hos forslagstillerne og befolkningen over tid og i ulik grad Klima og energi er blant de punktene hvor aksept blant publikum kan være lavere enn en del tradisjonelle punkter (men stigende!) Deltakerne i planprosessen er engasjerte personer og kommer til oppstartsmøte med sine ulike kunnskaper og interesser. Kunsten er å ha forståelse for de ulike rollene i møte og bidra til gode løsninger hvor man får utnyttet viljen til gjennomføring 14