hva virker og hva virker ikke?

Transkript

1 God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus

2 Demens i følge f ICD-10 Svekket hukommelse, i sær s r for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten måm influere påp evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene måm ha vart i minst 6 måneder m

3 Sykdommer som fører f til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Demsn ved Parkinsons sykdom Demens ved andre nevrologiske sykdommer Cerebrovaskulær sykdom Sekundær r demens Infeksjoner, alkohol (vit( B1), tumor, blødning

4 Forekomst av demens i Norge 2007 Prevalens Insidens /år > 97 % 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Instit. 60:40 I sykehjem 75-80% (alvorlig grad>50%) Kostnader 18 milliarder/år

5 Forekomst av demens Forekomst år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 90+ år 40.7 % Nysyke per år 65 år per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Ott 1995 Launer 1998

6

7 Krav til god demensomsorg Diagnose Sykdom og funksjonsevne Omsorgstiltak i eget hjem Omsorgstiltak i institusjon Ikke-medikamentelle behandling Medikamentell behandling

8 Diagnose

9 Får r norske pasienter med demens en diagnose? 47 % av 406 hjemmesykepleiepasienter med demens har ikke en demensdiagnose. Lystrup et al. Tidsskr Nor Lægeforen,, 2006 (5 august) 1/3 av pasienter med demens, nylig innflyttet i sykehjem har ikke demensdiagnose. Ruths og Nygaard. Scand Prim Health Care,, % av 950 sykehjemspasienter med demens har ikke en demensdiagnose. Selbæk et al. Int J Geriatr psychiatry,, 2007

10 Diagnostisk utredning Diagnostisere potensiell reversibel kognitiv svikt Diagnostiserer demenssyndromet Diagnostiserer en spesifikk årsak til demens

11 Sykdommer som kan forårsake rsake kognitiv svikt eller forverre en demenstilstand Romoppfyllende prosesser i hjernen Depresjon Legemiddelindusert kognitiv svikt (legemidler med antikolinerg effekt i CNS) Hypotyreose Vitamin B12 mangel Knopman et al. Diagnosis of dementia - an evidenced-based review. Neurology 2001; 56:

12

13

14 Atferds og psykiatriske symptomer ved demens (APSD) Definisjon Et begrep for å beskrive atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske symptomer hos personer med demens, uansett årsak

15 Klassifisering av symptomer Hallusinasjoner og vrangforestillinger Angst Depressivt stemningsleie Søvnforstyrrelser Atferdsendring - Apati Aggresjon - Roping Rastløshet shet - Agitering Vandring - Upassende atferd Manglende seksuelle hemninger - Hamstring Banning og sverting - Fotfølging

16 APSD i norske sykehjem (n=1166, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, Int J Geriatr Psychiatry, 2007) % depresjon irritabilitet vrangforestilling agitasjon angst apati hemningsløs hallusinasjon

17 Konsekvenser av APSD Innleggelse i sykehjem (ADL svikt) Økt dødelighet d delighet (depresjon) Utslitte pårørende p rende og hjelpere Bruk av tvang

18 Bruk av tvang i norske sykehjem Undersøkelse av et tilfeldig utvalg 2272 pasienter I løpet l av en uke ble 36% av pasientene utsatt for tvang Mekaniske tvangstiltak Ikke mekanisk tilbakeholdelse Elektronisk overvåking Tvang ved medisinsk behandling Tvang ved daglig stell og pleie

19 Beboernes grad av demens % Mec. Restraints Non-mec. Rest. Surveillance Med. Treatment Daily care Any CDR - score *Data from nursing-homes eg. SCUs and RUs n=1926

20 Hvem bestemte Sykepleier 50% Den som er på jobb 29% Hjelpepleier 11% Lege 10%

21 Hvorfor For å gjennomføre et minimum av daglig stell 28% For å forebygge fall 26% Pasienten nekter å ta sine medisiner 9% For å gjennomføre nødvendig medisinsk u.s 7%

22 Dokumentasjon Regelmessig bruk av tiltak 33% Episodisk bruk av tiltak 26%

23 Behandling av personer med demens Pårørendeintervensjonrendeintervensjon Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose -Demensteam Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Tiltak i eget hjem Demensteam Dagsenter med aktivisering - Demensteam Små miljø i institusjon med aktivisering Legemidler Kolinesterasehemmere (Aricept, Reminyl, Exelon) NMDA reseptor antagonist (Ebixa( Ebixa) Psykofarmaka ved depresjon, angst, aggresjon og psykose

24 Kommunalt demensteam Diagnostisk utredning sammen med fastlege Følge opp pasienten og familien (regelmessig) Organisere pårørendeskolerendeskole Veilede hjemmetjenesten

25 Rådgivning og støtte tte til pårørendep rende Kontrollert forsøk k med 104 x 2 par (pas/pårør) r) Intervensjon 6 ganger rådgivning+ r deltagelse i støttegrupper ttegrupper Resultater Utsatte innleggelse i sykehjem 329 dager Redusere antall pårørende p rende med depresjon Mittelmann et al. JAMA 1996; 276: 1725

26 Dagsenter Dagsenteropphold to ganger per uke eller mer kan redusere pårørendes p rendes stress og øke deres kapasitet til å gi omsorg Dagsenteropphold kan forebygge at pårørende p rende blir utslitt. Mange familier venter for lenge! Zarit et al Clinical Geropsychology pp

27

28

29

30 Ila Eksperimentet Mental og fysisk aktivisering (n=8) Baseline 13 u 26 u GBS-total p< GBS -total p< 0.005

31 Special care unit for people with dementia Aardal municipality

32 Endring av institusjonsmiljø - Brumundalprosjektet Intervensjon i 7 mnd Laget små miljø med 7 pasienter i hver Endringer i det fysiske miljø Sosiale aktiviteter hver dag av timers varighet Undervisning av personalet Effekt (statistisk signifikante resultat) Pasientene ble mindre forvirret, mindre deprimert og mindre urolige Bruk av psykofarma redusert fra 21 brukere til 7 brukere Pasientenes vekt, Hb og S-albumin S steg Personalet følte f seg tryggere og mer tilfreds i jobben

33 Tilbud i en 7dagers periode til et tilfeldig utvalg av 2272 beboere i sykehjem (%) Delta i aktiviteter han/hun har glede av Gå en tur, med følge f om nødvendign Stå opp og legge seg når n r han/hun vil Bruke den tid han/hun trenger i måltidenem Får r tilpasset hjelp i morgenstellet Ta i mot besøk k når n r han/hun vil Gå på toalettet når n r han/hun vil/trenger det VE SE

34 medikamentelle behandlingsmuligheter ved demens Aricept, exelon, reminyl Ebixa

35 Antipsykotiske legemidler til eldre bivirkninger og problemer Akatisi Tardive dyskinesier Akutt dystoni Sentral antikolinerg effekt Ortostatisme Tretthet Malignt nevroleptika syndrom (MNS)

36 Haldol Haldol reduserer aggression, men ikke agitasjon,, men kun i doser over 2 mg Bivirkninger i form av EPS blir betydelige når døgndosen overstiger 2 mg, men kan opptre ved doser under 1 mg Behandling med haldol må individualiseres og bare brukes dersom man kan vurdere effekt og bivirkninger nøye

37 Atypiske antipsykotika ved APSD Street et al olanzapine > placebo DeDeyn et al olanzapine > placebo DeDeyn et al risperidone > placebo Katz et al risperidone > placebo Brodaty et al risperidone > placebo