Hva er APSD? Demenskurs Narvik

Transkript

1 Hva er APSD? Demenskurs Narvik Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN

2 Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell (psykotiske symptom, uro, angst) Oppsummering 2

3 Definisjon Atferdsmessige, Psykiatriske, Symptomer ved Demens En forkortelse for atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske symptomer hos personer med demens, uavhengig av årsak 3

4 Forekomst - sykehjemspopulasjon (Eastwood & Reisberg 1996) % Agitasjon/uro Vandring Depresjon Psykose 30 Roping 25 Vold 20 Seksuelle avvik 10 4

5 % depresjon APSD i norske sykehjem (n=1166, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, poster 18.NKG, 2006) irritabilitet vrangforestilling agitasjon angst apati hemningsløs hallusinasjon 5

6 APSD på norske sykehjem Omkring 70 % av beboerne på sykehjem har APSD 6

7 Klassifisering av symptomer Hallusinasjoner og vrangforestillinger Angst Depressivt stemningsleie Søvnforstyrrelser Atferdsendring - Apati Aggresjon - Roping Rastløshet - Agitering Vandring - Upassende atferd Manglende seksuelle hemninger - Hamstring Banning og sverting - Fotfølging 7

8 Utfordrende atferd Fysisk aggresjon Irritabilitet Vandring Rastløshet Denne atferden har alltid en årsak. Respons på krav som stilles eller kanskje -- private grenser som krysses. 8

9 Diagnostikk Observasjon Sykehistorie Bruk gjerne vurderingsverktøy Neuro-Psychiatric Inventory (NPI) 9

10 10

11 Praktisk tilnærming til utfordrende atferd Kartlegg - omstendighetene (kontekstuell forståelse) - karakteristika - mønstergjenkjenning - er atferden rettet mot spesielle 11

12 Praktisk tilnærming til utfordrende atferd I møte med pasienten Vær ikke for snar! Ha blikkontakt! Bruk navn! Grip ikke tak! 12

13 Praktisk tilnærming til utfordrende atferd Forebygg Vær i forkant av situasjonen. Vurder egen atferd. Opptre med ro! Bruk enkelt, entydig språk. Vær forutsigbar! Tid, Tillit, Trygghet, Tålmodighet 13

14 Praktisk tilnærming Medikamentell behandling Viktige spørsmål ved forskrivning (etter prof Knut Laake, avdøde) 1. Er medikamentell behandling nødvendig? 2. Er valg av medikament korrekt? 3. Er diagnosen rett? 4. Er dosen riktig? 4. Hvilke bivirkninger har preparatet? 5. Har preparatet hensiktsmessig størrelse og form? 7. Hvem er ansvarlig for å gi medikamentet? 8. Når kan / skal medikamentet seponeres? 14

15 N05A Antipsykotika. ATC koder N05A A N05A A01 N05A A02 N05A B N05A B01 N05A B03 N05A B04 N05A D N05A D01 N05A E N05A E03 N05A E04 N05A X Fentiazin med alifatisk sidekjede Klorpromazin Largactil Aventis Pharma tabl. Levomepromazin Nozinan Recip inj., tabl. Fentiazin med piperazinring i sidekjeden Dixyrazin Esucos UCB tabl. Perfenazin Trilafon Schering-Plough tabl. Trilafon dekanoat Schering-Plough inj. Proklorperazin Stemetil Aventis Pharma supp, tabl. Butyrofenonderivater Haloperidol Haldol Janssen-Cilag inj., tabl. Haldol depot Janssen-Cilag inj. Indolderivater Sertindol Serdolect Lundbeck tabl. Ziprasidon Zeldox Pfizer kaps., pulv. og væske til inj. Andre antipsykotika Risperdal 15

16 Høydose antipsykotika Nozinan, Largactil, Truxal Har uspesifikk sederende effekt. har også antikolinerge bivirkninger (obstipasjon, munntørrhet, urinretensjon, ortostatisme, økt forvirringsfare ved demens) Frarådes 16

17 Lavdose antipsykotika Haldol, Trilafon, Cisordinol mfl Noe sterkere antipsykotisk effekt, sterkest spesifikk dempende effekt. Mindre antikolinerge bivirkn, men mer ekstrapyramidale bivirkn (EPS) (parkinsonisme, urolige ben(akatisi), akutt dystoni). Tardive dyskinesier ved lengre bruk Malignt nevroleptika syndrom, sjelden men farlig. 17

18 Atypiske antipsykotika (nyere): Leponex, Risperdal, Zyprexa, Seroquel, Abilify, Zeldox og Solian. Har mindre ekstrapyramidale bivirkn. Noen kan gi vektøkning, ortostatisme, men også EPS hos følsomme personer. 18

19 Effectiveness of atypical antipsychotic drugs in patients with Alzheimer s disease New England Journal og Medicine Oct 2006, vol 355: Dobbelt blind, placebo-kontrollert studie av 421 pas med AD og psykose, aggresjon, agitasjon Måtte avbryte beh pga bivirkninger: 24% på Zyprexa 16% på Seroquel 18% på Risperdal 19

20 Effectiveness of atypical antipsychotic drugs in patients with Alzheimer s disease New England Journal og Medicine Oct 2006, vol 355: Bivirkningene oppveier fordelene til atypiske antipsykotika i behandlingen av psykose, aggresjon og agitasjon hos pasienter med Alzheimer s sykdom 20

21 Antipsykotiske midler mot uro ved demens medisinsk behandling eller kjemisk atferdsregulering Ref: Sabine Ruths og Jørund Straand Tidsskr Nor Lægeforen nr 12, 2005; 125: Konklusjon Behandling med antipsykotika for atferdsforstyrrelser har begrenset effekt Behandling med antipsykotika stiller høye krav til monitorering av effekt og bivirkninger Seponering er en velegnet metode for å vurdere evt behandlingsrespons og behovet for fortsatt behandling. Derfor bør prøveseponering gjennomføres jevnlig 21

22 N 05 B Anxiolytika (= angstdemepende) ATC kode N 05 BA Benzodiazepinderivater 01 Diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 04 Oksazepam (Alopam, Sobril) 22

23 N 05 B Anxiolytika (= angstdemepende) Diazepam fettløselig medikament Oppkonsentreres i CNS Svært lang halveringstid Mange bivirkninger og bør unngås! Oksazepam Å foretrekke ved angst Små, evt repeterte doser 23

24 N 05 C Hypnotika og sedativa. ATC koder N 05 CA Barbiturater 04 Barbital N 05 CD Benzodiazepinderivater 02 Nitrazepam (Apodorm, Mogadon) 03 Flunitrazepam (Flunipam) N 05 CF 01 Zopiklone (Imovane, Zopiklone) 02 Zolpidem (Stilnoct, Zopidem) N 05 CM 02 Klometiazol (Heminevrin) 05 Skopolamin (Skopolamin) 24

25 N 05 C Hypnotika og sedativa Benzodiazepiner innført i 1960 årene, erstattet de gamle toksiske barbituratene. Problem: psykomotorisk påvirkning og misbruk. Interaksjoner. Svekket korttidshukommelse og forvirring Derfor utviklet benzopdiazepinliknende hypnotika (z-hypnotka) = zopiklon, zolidem, zaleplon 25

26 N 05 C Hypnotika og sedativa Er z-hypnotika bedre og tryggere sovemedisiner enn benzodiazepiner? Ref: Mellingsæter, Bramnes og Slørdal Tidsskr for Norsk Lægeforening nr ; 126: Konklusjon Z hypnotika har relativt relativt korte halveringstider, og gir muligens mindre dagen derpå effekter, men er neppe mer effektive eller tryggere enn benzodiazepiner. Z hypnotika bør kanskje likevel velges før benzodiazepiner (?) 26

27 Oppsummert APSD er svært vanlig Utfordrende atferd Observer. Kartlegg. Bruk tid Ikke-medikamentell intervensjon VIKTIGST. Antipsykotika bør begrenses til APSD når dette dominerer Alle medikament har bivirkning, inkl de nyeste antipsykotika Høydosenevroleptika bør unngås. NB! Ha en seponeringsstrategi klar!! 27