APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Transkript

1 APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist

2 APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos personer med demens, uavhengig av årsak»

3 Hva er atferd? Det vi sier og det vi gjør. Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets personlige opplevelse av sanseinntrykk, behov, tanker og drømmer. Vi kan se på atferd som en mulig måte for personen med demens til å kommunisere med omverden på.

4 APSD og Atferd Psykiatriske symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Paranoia Depresjoner Angst Feiltolkninger Atferdssymptomer Aggresjon og utagering Slåing Spytting Klyping Kjefting Vandring Døgnrytmeforstyrrelser Ukritisk atferd Ved måltider Seksuell atferd Språkbruk Plukking Roping Gjentatte spørsmål

5 Utfordrende atferd Ofte årsak til innleggelse i institusjon, da omsorgsbyrden og de følelsesmessige påkjenningene blir for store for de pårørende. Forståelige reaksjoner på en endret livssituasjon som i høy grad er påvirket av hjerneorganiske forandringer, endrede muligheter for livsutfoldelse og kommunikasjon, samt endret atferd hos personer i omgivelsene. APSD atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens.

6 Forekomst av utfordrende atferd Studie av 1163 pasienter i Norske sykehjem viste at 72 % av pasientene hadde kliniske relevante atferdsmessige symptomer. Økende symptomer med økende alvorlighetsgrad Type symptomer irritabilitet (27%) apati (26 %) aggresjon/agitasjon (23 %) depresjon (21 %) vrangforestillinger (21 %) mangel på hemninger (20 %) forstyrrende motorisk atferd (18 %) hallusinasjoner (12 %) (Selbæk, Kirkevold og Engedal 2007)

7 Forhold som kan påvirke pasientatferd

8

9 Forståelse av utfordrende atferd Atferd kan betraktes som kommunikasjon. Det er umulig å ikke tolke atferd, men det er fullt mulig å tolke feil. Atferden kan skyldes udekkede behov, eller den kan være en reaksjon på omgivelsenes urimelige krav eller reaksjoner. Personer med demens har økt sårbarhet og redusert toleranse for stress.

10 Det å oppfatte sammenhenger er redusert på grunn av den kognitive svikten. Atferden er personens forsøk på å mestre funksjonssvikten. Atferd som en reaksjon på de fysiske omgivelsene, som møblering, belysning, farger, låste dører etc. Atferd som skyldes konflikter i samhandlingen mellom pasient og personale eller medpasienter. VI MÅ SØKE Å FORSTÅ DRIVKRAFTEN BAK ATFERDEN!

11 Ved nyoppståtte problemer Vurdere om somatisk sykdom er årsak UVI eller andre infeksjoner Brudd Urinretensjon Obstipasjon Smerter Seponere unødvendige medisiner Behandle åpenbar psykisk lidelse

12 Bivirkninger av antipsykotiske legemidler Ekstrapyramidale bivirkninger Parkinsonistiske bivirkninger (lett tremor, trege bevegelser, stivhet) Akatisi (uønsket bevegelsestrang) Tardive dyskinesier (ufrivillige bevegelser av tunge, munn, hals) Akinesi (nedsatt motorisk aktivitet, passivitet og tafatthet) Akutte dystonier (smertefulle vridende bevegelser av halsen eller kroppen) Malingt nevroleptika syndrom (ekstrem rigiditet, høy feber, økende forvirring, endring av bevissthet, hallusinasjoner og vrangforestillinger, økt svettetendens, inkontinens, økt mengde hvite blodlegemer) Antikolinerge bivirkninger (økende urolig og psykotisk, delir) Virkning på hjerte og kar (hjertearytmier) (Engedal, 2008)

13 Hvordan forebygge og møte utfordrende atferd Forebygging: God tilrettelegging og organisering Et miljø som støtter opp under personsentrert omsorg Et personale som har kunnskap og holdninger for å møte personer med demens på en personsentrert måte Fokus på pasientens behov; dempe fysiske ubehag (smerte, sult, tørst osv.), redusere psykisk ubehag (angst, ensomhet og depresjon) og dekke sosiale behov

14 Kartlegging: Klar beskrivelse av hva atferden består i Hvor ofte inntreffer den Hvor lenge varer den Utløsende årsak? Registrere evt. hendelser som skjer rett forut for atferdsendringen og mulige utløsende faktorer Marte Meo Registrere tegn på trivsel I hvilke situasjoner er pasienten rolig og virker avslappet TID Døgnregistrering, NPI etc.

15 Gode rammebetingelser: De fysiske omgivelsene må være tydelige og oversiktlige Rolig, lite miljø med et stabilt personale Gode relasjoner Innhenting av bakgrunnsopplysninger og aktiv bruk av disse Kartlegging av funksjonsnivå Kartlegging av symptomer eks. NPI og cornell Bruk av individuelle behandlingsplaner Aktivitet- og stimuleringstiltak Samarbeid med pårørende Primærkontakt Trygghetsansvarlig (stuevakt)

16 Kompetanse hos miljøpersonalet: Kommunikasjon- og relasjonsferdigheter Det må være samsvar mellom verbal og non-verbal kommunikasjon Personalet må ta seg tid til å lytte og være mentalt tilstede Empatisk tilnærming Pasienten trenger å føle seg anerkjent, respektert og forstått Fagkunnskap Kurs og kompetanseheving Veiledning

17 Behandling av APSD «Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak basert på personsentrert omsorg og behandling som førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Legemiddelbehandling bør først forsøkes ved alvorlig symptombelastning der psykososiale tiltak ikke er tilstrekkelig, eller dersom det foreligger en akutt risiko for skade, se anbefaling om legemiddelbehandling ved APSD". Nasjonal faglig retningslinje om demens 2017

18 Oppsummering Vi må se pasientens atferd i lys av demenssykdommen og de utfordringer og begrensninger den medfører for pasienten og omgivelsene. Vi må drive «detektivvirksomhet». Vi må ha en konstant evaluering av tiltak. Vi må være bevisst vår egen rolle i samhandling med pasienten.

19 Kilder: Engedal (2008) Alderspsykiatri i praksis: en lærebok. Forlaget Aldring og helse, Tønsberg. Rokstad (2005) Kommunikasjon på kollisjonskurs. Forlaget Aldring og helse, Tønsberg. Rokstad og Smedbye (2009) Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe, Oslo. Røkenes og Hanssen (2010) Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker, 2.utg. Fagbokforlaget, Bergen. Selbæk (2005) Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr.11 2.juni Solheim (2009) Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen, 2.utg. Universitetsforlaget, Oslo. Engedal og Haugen (2009) Demens. Fakta og utfordringer, 5.utg.Forlaget Aldring og Helse, Tønsberg. Helsedirektoratet (2017) Nasjonal faglig retningslinje om demens Engedal og Haugen (2018) Demens sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget Aldring og Helse akademisk, Tønsberg.