Hva er demens - kjennetegn

Transkript

1 Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011

2 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner (abstraksjon, tenking, planlegging, dømmekraft) II Klar bevissthet III Svekkelse av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd med >1 av følgende symptomer: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4. Unyansert sosial adferd IV Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder (Betydelig svekkelse som påvirker daglig fungering).

3 DELIRIUM DEMENS DEPRESJON Felles for de 3 D ene er Kognitiv svikt Kognisjon tenkeevne Oppmerksomhet Orienteringsevne Hukommelse Språk Visouspatiale evner Abstrakt tenkning Vurderingsevne Eldre mennesker har mindre reservekapasitet.

4 Kjernesymptomer på Delirium Milde eller alvorlige symptomer på hvert av de følgende områdene: a) Endret bevissthetsnivå i form av nedsatt oppfattelse av omgivelsene b) Redusert oppmerksomhet b) Endret søvnmønster c) Akutt innsettende mental svikt d) Desorganisert tenkning e) Fluktuerende forløp av symptomene (Lærebok utviklingshemming og aldring, F.K.Larsen og E. Wigand 2009) Delirium: Diagnostiske kriterier

5 Viktig å identifisere fordi. Svært vanlig Under- og feildiagnostisert gruppe Symptom på underliggende årsak Økt mortalitet Behandlings- / pleiemessig utfordring Reversibelt Permanente skader demens?

6 Utløsende årsaker Medisiner Somatisk sykdom: Infeksjoner, Urinretensjon og obstipasjon, ernæringssvikt, dehydrering, Søvnapnoe syndrom Hypoglykemi, Anemi, Hjerneslag, Hjerteinfarkt, hjertesvikt,lungeemboli Hodetraume, Cancer, Frakturer, Seponering av legemidler og alkohol Stress Miljøendring (Y. Gustafson 2002)

7 Depresjon symptom Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt. Øket trettbarhet, selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte tilstede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag. I ekstreme tilfeller kan depresjon opptre sammen med blant annet hallusinasjoner og vrangforestillinger. (Utdrag fra Lærebok utviklingshemming og aldring, F.K.Larsen og E. Wigand 2009)

8 Demens Ikke sykdom, men en felles betegnelse på tilstander som skyldes sykdom i hjernen - en organisk hjerneskade. Over hundre kjente årsaker som fører til demens. Vanligvis er tilstanden kronisk og vil utvikle seg over tid. Det er en klinisk diagnose.

9 Eek, A.; Engedal, K (2003) Plansje, bearbeidet. Demens utvikling

10 Irritabilitet Pasienten kan ofte oppleves som mer rigid og irritabel over småting som tidligere ikke betydde noe. Det blir fort for mye. Tidlig symptom er ofte misstenksomhet, som kan gå over i beskyldninger mot de nærmeste. Utvikler seg ofte til passivitet, angst, depresjon og utfordrende atferd

11 Tilbaketrekking/apati Tilbaketrekking, apati, vil ikke lenger vil ikke være med på ting de likte før Redusert stemningsleie Følger ikke med Mestring? Utover i et demensforløp ses redusert evne til å ta initiativ og til å planlegge og gjennomføre/drive en aktivitet

12 Angst/engstelse Pasienten blir ofte usikker og engstelig når han eller hun er alene. Blir ofte svært avhengig av familien og kan fotfølge disse. Klyngende atferd. Ringesyndrom. Kroppslig uro, pasienten går både hvileløst og formålsløst rundt.

13 Oppmerksomhet Redusert evne til å skille viktig fra uviktig informasjon for å oppfatte og forstå: Lett distrahert mister fokus, klarer ikke å oppfatte ting som blir sagt i urolige omgivelser, problemer med å oppfatte ting som skifter fort, for eksempel TV. Misforståelser og mistolkinger. Redusert evnen til å holde oppmerksomhet på flere ting samtidig. Fort trettbar.

14 Hukommelse Redusert evne til å lagre og å gjenhente hendelser, kunnskap og handlinger. Organisere hendelser i tid, både retrospektiv og prospektiv. Det er ofte den prospektive delen av hukommelsen som først rammes. Pasienten klarer ikke å huske hva som skal gjøres. Har problemer med å planlegge. Spesielt stor svikt ved frontale demens. Senere kommer de åpenbare hukommelsesvikten og desorientering.

15 Fortsettelse på hukommelse Korttidshukommelse og Langtidshukommelse. Nærhukommelsen blir redusert først Fjernhukommelsen intakt lenger Prosedyreminnet, Evne til gjenkjenning, Følelsesminner vil være inntakt langt ut i et sykdomsforløp.

16 Visuospatiale evner. Redusert evne til forståelse av og orientering i rom- retning, forstå tre dimensjoner og symboler. Debuterer gjerne med at pasienten ikke lenger er så fingerferdig som tidligere, klarer ikke å bruke vanlige redskaper som før. Får problemer med å kjenne igjen gjenstander. Senere i forløpet problemer med å kjenne seg igjen og orientere seg på ukjente og kjente steder.

17 Språk Benevningssvikt omskrivninger og funksjonssvar. Substantiv blir erstatte med sånn, den, der og lignende. Redusert ordproduksjon - talen er preget av gjentagelser og klisjeer. Færre ord. Forenkling. Redusert språkforståelse misforståelser, forstår ikke Ved en alvorlig demens kan språket forsvinne helt og erstattes med lyder.

18 Abstrakt tenkning Pasienten får problemer med å holde fast ved det som ikke kan sees, for eksempel ved hoderegning. Redusert fleksibilitet. Vansker med å forstå tvetydige og ironiske betydninger (humor). Redusert vurderingsevne - forutse konsekvenser utover det umiddelbare

19 Redusert evne til å utføre praktiske handlinger Handlingssvikt for eksempel på grunn av glemsomhet/agnosi/visuospatiale forstyrrelser Svekkelse i overordnet planlegging av flere delhandlinger

20 Ulike typer demens - glidende overganger Demens ved Alzheimers sykdom (ca 55-60%) Vaskulær demens ( ca 25%) Frontotemporal demens Lewy-body demens

21 Hvilken behandling finnes? Demens graderes ut fra funksjonsnivå ved å hjelpe personen med demens til å fungere bedre vil vi få en bedring av dennes demens 1. Informasjon til og samarbeid med pasient og pårørende 2. Miljøterapeutisk behandling med vekt på samhandling, aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene 3. Ulike medikamenter

22 Litteratur: K-O Solberg: Demens hos personer med utviklingshemming. Demensomsorgens ABC, Forlaget Aldring og helse (2010) K. Engedal, PK Haugen: Lærebok Demens Fakta og utfordringer. Forlaget Aldring og helse (2009) FK K. Larsen, E Wigaard (red): Lærebok Utviklingshemning og aldring. Forlaget aldring og helse (2009)