Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Transkript

1 Stemningslidelser

2 Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser. Symptomer Manisk episode Ved mani er stemningsleiet forhøyet. Episoden må være så alvorlig at arbeid og sosial aktivitet hemmes eller hindres. Symptomene kan gå over i psykose med vrangforestillinger (ofte om egen storhet) og hallusinasjoner (ofte noen som snakker til pasienten). Kriterier for diagnosen: 1. Oppstemthet, irritasjon, aggresjon > 1 uke 2. Minst 3 av følgende symptomer: Økt energi og aktivitet. Ofte i et enormt tempo Redusert søvnbehov Taletrang, stemmen er kraftigere og hurtigere enn vanlig Ukritisk adferd og impulsivitet Hensynsløs/uansvarlig adferd Økt selvfølelse supermannsyndrom, tror man klarer alt Tankeflukt Distraherbarhet Økt seksualdrift Hypoman episode Symptomene er de samme som ved mani, men varer kortere og er ikke så intense. En manisk episode kan starte med hypomane symptomer som øker. 2

3 Kriterier for diagnose: 1. Oppstemthet, irritasjon, aggresjon i minst 4 dager 2. Minst 3 av følgende symptomer: Økt aktivitet eller rastløshet Nedsatt søvnbehov Økt taletrang Konsentrasjonsvansker/distraherbarhet Økt seksuell energi Overmodig adferd (ex. kjøpetrang) Økt selskapelighet, veldig familiær Depressiv episode Samme symptomer som angitt under depresjon. Forløp På grunn av svingningene vil pasientene periodisk ha symptomer på depresjon og mani eller hypomani. Figur 3.2. Her er forløpet til en 59 år gammel menn med bipolar lidelse. Han debuterte med en manisk episode i 20 års alderen. Han har hatt 3 maniske episoder og 4 depressive episoder. De depressive episoden har vart lengre enn de maniske. 3

4 Bipolar lidelse er en livstidsdiagnose. Det betyr at bipolar lidelse er kronisk. Men mani, hypomani og depresjon er ikke kronisk, de forekommer i episoder. En person med bipolar lidelse har som regel normalt stemningsleie, men har svært stor risiko for å utvikle episoder med mani, hypomani eller depresjon. Diagnose Pasienten kommer i kontakt med helsevesenet i perioder der han/hun er i manisk eller depressiv fase, som regel i depressiv fase. Mange pasienter får derfor diagnosen depresjon. Ofte tar det mange år før diagnosen bipolar lidelse blir stilt. Pasienter med bipolar lidelse har normalt stemningsleie mellom slike maniske og depressive episoder. Det er alltid viktig å finne ut om en pasient har hatt en manisk episode i sin sykehistorie. Dette er diagnostisk for bipolar lidelse, selv om de ikke får nye manier, men kun depresjoner. Figur 3.3. Kvinne 43 år. Har hatt gjentatte depressive episoder. Men hun hadde en hypoman episode i 20 års alderen. Hun har derfor bipolar lidelse. 4

5 Årsak Bipolar lidelse går igjen i familier og en person har økt risiko for å utvikle bipolar lidelse hvis andre familiemedlemmer har sykdommen. Arv gir en økt sårbarhet for å utvikle bipolar lidelse. Det ser ut som personer med bipolar lidelse har forstyrrelse i områder i hjernen som styrer stemning (amygdala) og tankevirksomhet (prefrontal hjernebark). I tillegg finnes det utløsende årsaker som: Samlivsbrudd Sorg Langvarig stress Søvnmangel Rusmisbruk Inndeling Det finnes flere forløp av sykdommen. Hovedsakelig skiller vi mellom to hovedtyper: Bipolar I (BP I) Er den mest alvorlige tilstanden med store svingninger mellom mani og depresjon. 5

6 Bipolar II (BP II) Er en mildere variant med hypomani og depresjon. De depressive episodene kan være like alvorlige som ved BP I. o Pasienten har ofte et mønster i forløpet av manier/hypomanier og depresjoner. Noen har episoder som opptrer på bestemte årstider. Noen kan få depresjoner etter fødsel. Det alvorligste mønster av bipolar lidelse kalles rapid cycling, der det er raske svingninger mellom mani/hypomani og depresjon. De har fire eller flere episoder i løpet av ett år. Figur 3.6. Kvinne med bipolar II og rapid cycling. Livet blir som en berg og dalbane med opp- og nedturer. 6

7 Behandling Det viktigste ved behandling er å hindre nye episoder med mani/hypomani og depresjon. Behandlingen er da stemningsstabiliserende. Psykoterapi Psykoedukasjon; pasientene må lære om sykdommen og forholde seg til den. De må lære seg tidligsymptomer på nye episoder og kunne forebygge disse. Kognitiv terapi; endre tankemønster for å hindre både manier/hypomanier og depresjoner. Forstyrrelsene i hjernen fører ofte til feiltolkninger og uheldig adferd. Dette kan læres og pasienten kan dermed endre tolkninger og adferd. Medikamenter Antidepressiva. Har effekt hos noen pasienter under depressive episoder. Men mange pasienter med bipolar lidelse kan bli verre av antidepressiva. Stemningsstabiliserende medikamenter. De fleste pasienter med bipolar lidelse har effekt av disse medikamentene. De reduserer forekomsten av nye episoder med mani/hypomani og depresjoner. De viktigste medikamentgruppene er: o Litium o Antiepileptika o Antipsykotika Det er svært viktig at pasienten lever et mest mulig stabilt liv med regelmessig søvn og lite følelsesmessige svingninger. Alkohol og rusmidler er uheldig for disse pasientene. 7