Foredrag om bipolar lidelse. Psykolog Nikolaj Kahn og psykolog Rakel Aasprang v/bipolarklinikken, Østmarka.

Transkript

1 Foredrag om bipolar lidelse Psykolog Nikolaj Kahn og psykolog Rakel Aasprang v/bipolarklinikken, Østmarka.

2 Bi-polar betyr to poler Stemningsleiet svinger mellom: Det maniske/ hypomane (forhøyet stemningsleie/aktivitetsnivå) Det depressive (senket stemningsleie/aktivitetsnivå) Perioder med normalt stemningsleie imellom Mani Depresjon m/psykose Mani Normal Mild

3 Utbredelse Omtrent 1% av befolkningen i Norge har bipolar lidelse type I og omtrent 1% har bipolar lidelse type II. Inkluderer vi alle undergrupper og mildere varianter av bipolar lidelse blir tallet mer enn tredoblet.

4 Diagnose bipolar lidelse Diagnosen bipolar lidelse innebærer at du har hatt minst to affektive episoder, hvor en var hypomani eller mani. Bipolar lidelse type I: Minst en av de affektive episodene har vært mani Bipolar lidelse type II: Oppstemte episoder har form av hypomani

5 Diagnose bipolar lidelse Vi skiller mellom 4 ulike affektive episoder: Depresjon (mild, moderat, alvorlig) Mani Hypomani Blandet tilstand Episoden beskrives av: Hvilke symptomer Antall symptomer Intensitet Varighet Konsekvenser

6 Årsaker til bipolar lidelse Gener (arv) Biologiske faktorer Utløsende faktorer (miljø)

7 Gener (arv) Gener (arv) Biologiske faktorer Bipolar lidelse går igjen i familier Risiko for bipolar lidelse øker med økende andel felles gener: Enegget tvilling > to-egget tvilling > vanlig søsken Bipolar lidelse hos en forelder eller søsken: 20 % (bipolar 1) Enegget tvilling: 40 % (bipolar 1) Utløsende faktorer (miljø)

8 Gener (arv) Gener (arv) Biologiske faktorer Men å ha det i genene betyr ikke nødvendigvis at du utvikler lidelsen En arver sårbarhetsgener Ikke ett gen, men kanskje flere tusen Utløsende faktorer (miljø) Vet ikke eksakt hvilke gener som nedarves ved bipolar lidelse Mange funn i forskning leder mot hvordan hjernecellene sender signaler til hverandre. Det finnes ingen gentest

9 Funksjonssvikt = Forstyrrelse i kommunikasjon mellom hjerneceller, dvs. overføringen av signaler mellom nerveceller Ubalanse i regulering: Over/underproduksjon av visse signalstoffer og hormoner Ubalanse i nedbryting av signalstoffer og hormoner i hjernen

10 Biologiske faktorer Gener (arv) Biologiske faktorer Utløsende faktorer (miljø) Funksjonssvikt i enkelte områder av hjernen: i de limbiske strukturer områder i hjernen som regulerer følelser og stemning

11 Stress-sårbarhetsmodellen Medfødt, biologisk sårbarhet Gener Funksjonssvikt Regulering av signalstoffer Sårbarheten utløses av Langvarig stress Ekstreme påkjenninger/ store livshendelser Rusmidler Stor døgnvariasjon Sårbarheten kommer til uttrykk gjennom symptomer og problemer (Bipolar lidelse)

12 Forløp/utvikling av bipolar lidelse Debutalder Bipolar lidelse kan utvikles når som helst, men vanligvis før fylte 35 år Høyest risiko mellom år Tar ofte 10 år fra de første tegn/symptomer på sykdommen til riktig diagnose er satt og behandling igangsatt

13 Forløp/utvikling av bipolar lidelse Individuelle variasjoner Alvorlighetsgrad, varighet av episoder og type av episoder varierer fra person til person Noen har flere manier, andre flere depresjoner, andre har like mange av hver Lengden på de friske fasene mellom sykdomsepisoder varierer også fra person til person

14 Forløp med behandling Forlenger periodene med normalt stemningsleie (eutymisk fase) og forebygger tilbakefall Vedlikeholdsbehandling og/eller Forkorter og mildner en ny sykdomsepisode med mani/hypomani eller depresjon Akuttbehandling

15 Komorbiditet Når to eller flere psykiatriske lidelser har en tendens til å opptre samtidig Pasienter med bipolare lidelser har ofte også Angstlidelser Søvnforstyrrelser Alkoholproblemer/rusmisbruk Oppmerksomhetsforstyrrelse Migrene Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser

16 Bipolarklinikken Østmarka Hypomani og mani

17 Hypomane symptomer Opplevelse av å ha mer energi og styrke Et generelt høyere aktivitetsnivå enn vanlig Høyere sosial aktivitet Snakker mer Bruker telefonen mer Drar mer på besøk og blir lettere kjent med nye Ler mer, spøker mer Økt selvtillit Overdreven optimisme Tenker hurtigere enn før, får plutselig ideer, mer kreativ Blir lettere distrahert, konsentrasjonsvansker

18 Hypomane symptomer Ukritiske disposisjoner, f.eks når det gjelder pengebruk Tar sjanser en ellers ikke ville ta, f.eks ved bilkjøring Labilt humør med hurtige svingninger Utålmodighet, irritabilitet, kommer lettere i krangel Problemer med å sovne fordi en føler seg aktivert Behov for mindre søvn, likevel ikke trett på dagtid, Økt forbruk av kaffe, tobakk og alkohol Økt seksuell lyst

19 Diagnostiske kriterier hypomani Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager Minst tre av følgende symptomer: Økt aktivitet eller rastløshet Økt taletrang Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar Nedsatt søvnbehov Økt seksuell energi Kjøpetrang, overmodig atferd Økt selskapelighet, overfamiliær

20 Hypomani Spenner fra lett hevet stemningsleie til sterkere symptomer og kan vare fra dager til mange måneder Hypomane episoder kan for noen innebære godt humør og mye energi, men ikke i en slik grad at det fører til sosial avvisning eller alvorlig forstyrrelse i funksjon MEN: Hypomani kan også innebære betydelige forstyrrelser av arbeid eller sosial aktivitet pga irritabilitet, innbilskhet og dårlig oppførsel svekkelse i konsentrasjon og oppmerksomhet redusert evne til å gjennomføre arbeidsoppgaver redusert evne til avslapping og ro Ved bipolar lidelse type 1 kan hypomani være forløper til en manisk episode, eller kan etterfølges av en alvorlig depresjon

21 Grensegang hypoman/lykkelig? Lykkelig Vet som regel hvorfor Dess hyggeligere hendelse, dess gladere blir en Motstand eller misnøye biter ikke, en er fortsatt like glad Dømmekraften er intakt Hypoman Oppstår oftest uten grunn, eller står ikke i forhold til det som har skjedd Ofte irritabel og skarp Ofte behov for å modifisere med alkohol eller tabletter Svekker dømmekraften Tilbakevendende Knyttet til depresjoner

22 Grensegang hypomani/mani Felles for mani og hypomani: Hevet stemningsleie, oppstemthet Mer energi - økt fysisk og psykisk aktivitet, både med hensyn til mengde og hastighet Forskjell mellom mani og hypomani: Ikke symptomene i seg selv, men i hvilken grad tilstanden fører til nedsatt funksjon Hvorvidt tilstanden skaper problemer Hvorvidt atferden gir alvorlige konsekvenser i dagliglivet, økonomisk, yrkesmessig og sosialt

23 Mani Er i hundre Mangler hemninger Lite behov for søvn, Sterke følelser (inkludert sinne) Tankespinn, mange ideer og assosiasjoner, Kongen på haugen - følelse. Noen kan bli uttalt aggressive hvis forsøkt stanset eller korrigert Risikoatferd Tap av innsikt og dømmekraft

24 Diagnostiske kriterier mani A. Oppstemthet, eksaltasjon eller uttalt irritabilitet i mer enn en uke (eller sykehusinnleggelse) B. Minst tre av følgende symptomer (fire hvis stemningsleiet preges av irritasjon): Hyperaktivitet, rastløshet, uro Taletrang Tankeflukt Hemningsløs atferd Nedsatt søvnbehov Økt selvfølelse, grandiositet Distraherbarhet Hensynsløs, uansvarlig atferd Økt sexdrift

25 Konsekvenser av mani 1 Overdreven selvfølelse og storhetsforestillinger kan utvikle seg til vrangforestillinger 2 Distraherbarhet og taletrang kan bli uforståelig for andre 3 Irritabilitet og mistenksomhet kan utvikle seg til forfølgelsesideer (paranoid) 4 Krevende og vedvarende fysisk aktivitet, samt alkoholinntak 5 Likegyldig holdning til mat, drikke og personlig hygiene kan resultere i aggresjon eller vold kan gi en farlig grad av dehydrering og selvforsømmelse

26 Psykotiske symptomer ved mani Grandiose vrangforestillinger Paranoide vrangforestillinger Hallusinasjoner Tankeforstyrrelser: Løse assosiasjoner/ inkoherens Ordsalat Omstendelighet Manglende logikk bak konklusjonene

27 Litt mer om psykose.. Ordet psykose kommer fra gresk og består av to deler: Psyke, som betyr sinn, og kaos, som betyr ekstrem uorden Psykotiske symptomer innebærer realitetsbrist (sansebedrag) og alvorlig kaotisk tenkning og væremåte. De mest vanlige lidelsene som innebærer psykose er tilstander i schizofrenispekteret, og mani-eller depresjon med psykotiske symptomer. Psykosene er gjerne lik hverandre, uansett årsak Men, selv om noen symptomer hos personer med psykose vil være felles, vil personene fremstå som svært forskjellig når det gjelder: hvilke typer symptomer de har hvor intense symptomene er hvor lenge akutt- og residualfasene (faser med restsymptomer) varer, og også om personen får tilbakefall og i så fall hvor ofte.

28 Tankeprosesser: Tankene går fortere Mengden av ideer og planer øker Økt distraherbarhet Problemer med å fokusere på det som er relevant Tanker Atferd Følelser Tankeinnhold: Hva blir man (overdrevent) opptatt av? Hvordan endres holdninger til en selv og andre? Overoptimisme Grandiositet Mistenksomhet Feiltolkninger

29 Tanker Følelser Følelser og sanser: Oppstemt, euforisk Glad, lykkelig Selvsikker Irritabel, eretisme Atferd Oversensitivitet for farger, smak, lukter, lyder eller berøring Alt oppleves sterkere og mer intens. F.eks.: At farger oppleves som spesielt sterke og vakre. Blir svært opptatt av små detaljer i overflater (Kan være et varselsymptom på mani)

30 Tanker Følelser Atferd Atferd: Aggressiv, kjærlig eller spøkefull i upassende situasjoner Taletrang Søvnforstyrrelse lite behov for søvn Kjøpetrang og økt pengeforbruk Går i gang med omfattende/ugjennomførlige planer og prosjekter Alkohol og rusmisbruk

31 Forebyggingsplan Hvorfor er det så viktig å forebygge? 1. Du mister innsikt når du blir manisk: manglende sykdomsinnsikt er ett av de vanligste symptomene 2. Det er utfordrende å bremse i tide når varselsymptomene som ofte føles gode Viktigste tiltak: Ha ferdig forebyggelsesplan og avtaler med folk i nettverket før du blir syk

32 Gode råd ved begynnende hypomani/mani Senk aktiviteten, ro ned, gjør kun det som er høyst nødvendig. Hvil mye i løpet av dagen. Unngå kaffe, the og cola. Ikke tren eller vær i fysisk aktivitet, selv om du føler deg rastløs. Om kvelden: Omgi deg med stillhet, få mennesker og demp lyset. Unngå skjermlys. Prøv å sove så mye som timer per natt, om mulig. Ta tillegg av medisin om nødvendig

33 Bipolarklinikken Østmarka Depresjon og blandet tilstand

34 Kjennetegn på bipolar depresjon i forhold til andre depressive tilstander Redusert emosjonell reaktivitet/manglende glede - nedtrykthet og fortvilelse mindre tilstede Mer irritabel Større grad av tretthet og økt søvnbehov Mer passiv/ isolasjonstendens Døgnvariasjon Endring av vekt Ofte kroppslige plager som: hodepine, muskel/ledd verk, mageplager, kribling i armer/bein (parestesier) og svimmelhet I tillegg ofte; overforbruk av alkohol, sykdomsangst, tvang, bekymring, sosial angst, overspising

35 En depressiv episode Depressive episoder varer ofte lenger enn hypomane eller maniske episoder Ved bipolar lidelse type 1: Gjennomsnittlig varighet på rundt seks måneder, men sjelden mer enn 1år (unntak hos eldre) Ved bipolar lidelse type 2: Fra uker til måneder Om depresjonen blir klassifisert som mild, moderat eller alvorlig, avhenger av hvor mange symptomer, hvilke typer symptomer og intensiteten av symptomene. I tillegg hvor mye funksjonsnivået påvirkes

36 Diagnostiske kriterier Generelle kriterier oppfylt (2 ukers varighet) Kjernesymptomer: Depressivt stemningsleie Interesse- eller gledesløshet Energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet Antall kjernesymptomer: 2 = Mild og moderat depresjon 3 = Alvorlig depresjon

37 Diagnostiske kriterier Tilleggssymptomer: Redusert selvfølelse og selvtillit Skyldfølelse og selvbebreidelser Planer om eller utføring av selvskade eller selvmord Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Agitasjon eller hemning Søvnforstyrrelser Appetitt eller vektendring Antall tilleggssymptomer: Minst 2 = Mild depresjon Minst 4 = Moderat depresjon Minst 5 = Alvorlig depresjon

38 Maskert depresjon/atypisk depresjon Når andre symptomer enn endring av stemningsleiet er mest fremtredene, som: Irritabilitet Stort alkoholkonsum Teatralsk atferd Forverring av tidligere symptomer på fobier, tvangstanker eller hypokondriske tanker

39 Blandet tilstand/episode Episode med blanding av eller rask veksling mellom maniske/hypomane og depressive symptomer Når begge symptomgrupper er fremtredene i det meste av sykdomsepisoden Aktuell episode har vart i minst to uker Eks: Depressivt stemningsleie med samtidig overaktivitet og taletrang som varer i dager eller uker Manisk stemningsleie, agitasjon og storhetsforestillinger ledsages av tap av energi og libido Symptomene på depresjon og mani/hypomani veksler fra dag til dag, eller fra time til time

40 Tankeprosesser: Redusert konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse Selektiv hukommelse og oppmerksomhet: Husker best og fokuserer mest på det som er negativt Perioder med tankestopp, langsom tankegang Tanker Følelser Tankeinnhold: Grubler over fortiden Bekymrer seg for framtiden Negativt fokus og kognitive feiltolkninger: tolker egne prestasjoner og andres intensjoner i negativ favør Selvmordstanker Atferd

41 Tanker Atferd Følelser Følelser: Nedstemt/gledesløs Lav selvfølelse/selvtillit Skyldfølelse Selvbebreidelser Skam

42 Tanker Følelser Atferd Atferd: Lite energi Søvnforstyrrelse; økt søvnbehov Isolasjonstendens Apati eller agitasjon Appetitt-/vektendring Ubesluttsomhet Alkohol- og rusmisbruk

43 Råd ved begynnende depresjon Unngå å sove for lenge. Helst ikke mer enn 8 timer. Ikke sov om dagen. Øk aktivitetsnivået, om du greier. Lag deg en timeplan/program for dagen. Beveg deg ved å gå turer ca 1/2 time to gange daglig eller annen lett trening. Prøv å unngå å gruble, så godt du kan.

44 Tiltak ved selvmordstanker Viktig å ha utarbeidet Kriseplan ved suicidalfare Ved planer eller tanker om selvmord: Husk hva selvmordstanker er: et alvorlig symptom på depresjon og som forsvinner når du får behandling for depresjonen Viktig å søke hjelp og fortelle noen om det!

45 Livsførsel = livsstilsfaktorer Søvn Bruk av rusmidler Kosthold Mosjon Jobb/utdanning og fritidsaktiviteter

46 Stemningsdagbok Stemningsdagbok er et skjema hvor du hver dag fører opp: medisiner og medisindoser om det har skjedd noe spesielt antall timer søvn stemningsleie eventuelle symptomer for jenter menstruasjonssyklus Stemningsdagboken gir en kronologisk oversikt over sykdomsforløpet ditt Stemningsdagboken gir en grafisk fremstilling av sykdomsforløpet siste måned

47

48

49 Pause

50 Pårørende - En viktig ressurs Pårørende er ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og kunnskap om vedkommende som er syk. Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan: Redusere faren for tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre pasientens sosiale fungering Gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende

51 Pårørendes ulike roller Som kunnskapskilde Som omsorgsgiver Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egne behov

52 Involvering av pårørende Godt samarbeid med pårørende er viktig! Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende

53 Hvordan er det å være pårørende? Svar fra pasienter De er redde for nye episoder, det er vi også. De er redde for selvmord De er redde for alt det ukjente, for alt som kanskje kan skje De er slitne av å være i beredskap De bærer nok på en stor sorg, men det gjør jo vi også De ser hva vi har tapt og hva de selv taper Det snakkes ikke om det, det bare ligger i lufta

54 Generelle råd til pårørende Skaff deg oversikt over situasjonen Hvem er ansvarlig for behandlingen av den som er syk Hvilke rutiner finnes ift å involvere pårørende Hvor kan jeg be om hjelp når det er krise Medvirk i forhold til behandlingen av pasienten Støtt opp om medisinering og samtalebehandling Lær å kjenne varselssignaler Gi evt. tilbakemeldning til helsepersonell på den jobben de gjør Skaff deg oversikt over litteratur, relevante bruker- og pårørendeorganisasjoner.

55 Generelle råd til pårørende (forts.) Ha fokus på din egen helse! Fortsett med egne rutiner Sett av tid til egne aktiviteter Reduser krav til effektivitet/aktiviteter i vanskelige perioder Bevar nettverket ditt, snakk med andre om hva du opplever/dine følelser Ha fokus på familien som helhet! Prøv å ha samtaler som ikke handler om sykdom Husk at søsken til den som er syk har egne behov Snakk med barnet om opplevelser og følelser, etterspør hjelp ved behov

56 Til pårørende: Hvordan samhandle med den som er syk? Sett grenser for uakseptabel atferd Vær oppmerksom på at den som er syk kan ha behov for litt avstand i perioder Snakk klart og tydelig Forstå oppførsel du opplever som vanskelig som symptom på sykdom, ikke som en del av personligheten til den som er syk Senk forventningene til den som er syk i vanskelige sykdomsperioder Gi tilbake ansvar gradvis Prøv å overse det du ikke kan forandre Vær tålmodig Ha fokus på det dere får til/det som går bra

57 Vil du vite mer? Hovedmålgruppe: Helsepersonell Brukere, pårørende m.f.

58 Pasientkurs ved Bipolarklinikken - 11 ganger - 2 kurs hvert semester, 2 x 45 min (15 min pause), ukentlig - Bipolar lidelse type 1 og 2 - Grupper på mellom deltakere

59 Tema pasientkurs 1. Hva er bipolar lidelse? 2. Årsaker til og forløp av bipolar lidelse 3. Mani og hypomani symptomer og tiltak 4. Depresjon og blandet tilstand symptomer og tiltak 5. Livsførsel og regelmessighet 6. Medikamentell behandling av bipolar lidelse 7. Stress og mestring av stress 8. Pårørende 9. Fysisk helse og svangerskap 10. Fysisk aktivitet og trening 11. Oppsummering, evaluering og avslutning

60 Faste punkter på programmet Gå gjennom egenaktivitet Undervisning i dagens tema Pause Summegruppe (liten diskusjonsgruppe) Plenumsdiskusjon Egenaktivitet til neste gang

61 Telefon: SLEEP-BP

62 Takk for oss! Henvisning sendes til: Team bipolar St. Olavs Hospital HF, Divisjon Psykisk Helsevern, avd. Østmarka Postboks 3008, Lade 7441 Trondheim Kontakt Hvis du har spørsmål om pasientkurset for pasienter med bipolar lidelse ved Østmarka kan du ta kontakt med bipolarteamet på telefon