EKSAMEN I PSY1017/PSYPRO4117 ABNORMAL PSYKOLOGI - HØSTEN 2012

Transkript

1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1017/PSYPRO4117 ABNORMAL PSYKOLOGI - HØSTEN 2012 DATO: Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 3 Tillatte hjelpemidler: Ingen Antall timer: 4 Sensurfrist: Vennligst besvar alle oppgavene BOKMÅL Kasus 1. Brannmann Robert Robert er en brannmann i 40 årene som har kommet inn på sykehuset for etterbehandling av sine brannskader som han fikk da et hus raste over ham under et forsøk på å slukke en brann for 6 måneder siden. Under sykehusoppholdet virker han å være mer tilbaketrukket enn tidligere, og sykepleierne opplever ham som veldig urolig og engstelig. På grunn av at sykepleierne opplever han som i psykisk ubalanse blir en psykolog bedt om å gjøre en psykiatrisk vurdering av ham. Under denne samtalen forteller ham at han ikke klarer å la være å tenke på de opplevelser som han hadde i forbindelse med den brannen hvor han ble sterkt brannskadet - han trodde selv han skulle dø. Han forteller videre i samtalen at i løpet av den siste måneden han har tilbrakt ved brannskadeavdelingen har han også opplevd mange mareritt om natten når han har prøvd å sove, noe som gjør at han blir engstelig for å sove igjen fordi han opplever disse marerittene som meget oppskakende. Videre i samtalen kommer det også frem at hun under sine

2 permisjoner hjemme hos familien føler han seg veldig nervøs og prøver å drikke for å berolige seg selv. Han opplever at drikkingen kan holde tankene litt på avstand. I de siste 14 dagene forteller han at også har begynt å få mareritt i våken tilstand ved at han får tanker og minner i forhold til den brannslokkingsjobben som gikk galt for ham. Robert forteller at han kan kjenne lukten av brent kjøtt, samt at han opplever en sterk dødsangst når han gjenopplever disse minnene. Robert forteller at han har prøvd å fortrenge disse minnene, men de kommer stadig sterkere og sterkere tilbake, og han opplever det som at han ikke har kontroll over disse tankene. Han føler også som at hans identitet som en sterk og tøff mann har fått seg en alvorlig knekk, da han ikke klarer å holde unna sine følelser av å være skremt og nervøs. Han føler at han er på sammenbruddets rand på grunn av søvnmangel og håpløshet. Han forsøker å unngå situasjoner eller folk som kan minne han om den traumatiske episoden han opplevde. Spørsmål: 1) Hvilken diagnose vil passe best for denne mannen? 2) Beskriv hvilke andre lidelser hos pasienten søm bør undersøkes nærmere 3) Beskriv litt om lidelsens typiske symptomer og gi ett eksempel på hvordan man kan behandle en slik pasient med eksponering. Kasus 2: Hanne, alenemor Hanne er en 26 år gammel kvinne som oppsøker akuttavdelingen i følge med sin familie. Hun er i en akutt kaotisk tilstand og hun blir innlagt på akuttavdelingen. Hanne er den yngste av seks søsken, og hennes utviklingshistorie er stort sett normal. Hun gjorde det bra i skolen, fikk venner, og begynte å arbeide i en bank etter at hun ble ferdig med gymnaset. Hun giftet seg tidlig i en alder av 22, fikk to barn, og etter at hun fikk barn ble hun hjemmeværende og trivdes godt med det. Fire måneder forut besøket ved akuttavdelingen hadde Hanne blitt separert fra sin mann, og flyttet hjem til sin mor for å bo der sammen med sine barn. Etter en måned hjemme hos sin mor, hadde familien begynt å legge merke til en funksjonsnedsettelse hos Hanne, som endte i at hun ble funnet i en forvirringstilstand ved en togstasjon like nær hjemmet. Den samme dagen ble hun tatt med til det psykiatriske sykehuset, hvor hun ble observert av vakthavende lege til å være overaktiv og hallusinerende, med markerte tankeforstyrrelser, og hun ble da innlagt ved akuttavdelingen. Hun klaget over

3 at hun hørte stemmer, som kommanderte henne til å drepe seg selv, eller påføre seg skade. Hun ble behandlet med medikamenter og ble utskrevet etter tre dager til morens hjem, og henvist til poliklinisk oppfølging. En uke før hun kom til akuttavdelingen for andre gang, hadde hun vært hos sin allmennlege og fortalt ham at hun plagdes av angst, svimmelhet og problemer med å sove. Hun fortalte at hun også plagdes med en del depressive symptomer, og beskrev seg selv som en fiasko både som en mor og som en person. Allmennlegen henviste henne til en psykolog, men før hun fikk anledning til å møte til denne timen, ble hun tatt med til akuttavdelingen, og innlagt for andre gang. Ved den siste innleggelsen rapporterer Hanne at hun opplever symptomer i form av angst for å være alene, søvnløshet og hørselshallusinasjoner. Hun forteller at hun har hørt stemmer siden at hun ble utskrevet første gang, men hun var redd for å fortelle dette da hun var engstelig for å forlate sine foreldre og legges inn igjen. Hun beskriver sterke forestillinger omkring at hennes mor har lyst til å skade henne, og hun forteller også at tv-apparatet kontroller hjernen hennes, og at andre kan lese hennes tanker. Moren forteller at Hanne de siste 3 ukene før innleggelsen hadde vært ute på utallige handleturer, at hun sov veldig lite, og var også oppe på natten. Hun fungerte såpass dårlig at barnevernet med koblet inn gjennom en bekymringsmelding for barna. Spørsmål som skal besvares relatert til kasus 2: 1. Drøft aktuelle diagnoser i denne saken- hvilken passer best? 2. Beskriv hvilke andre lidelser hos pasienten søm bør undersøkes nærmere 3. Redegjør for lidelsens typiske symptomer, og gi noen eksempler på ulike undergrupper av symptomer (positive/negative/disorganiserte). Merk! Eksamensresultat vil bli tilgjengelig på stud-web.

4 Sensorveiledning PSY1017/PSYPRO4117 høsten 2012 INSTRUKS: Begge kasus må være bestått for å få ståkarakter og skal tillegges like mye vekt. Minst halvparten av hver oppgave forventes å være besvart riktig for å få bestått Kasus 1 Pensum for denne oppgaven finner man i Barlow & Durand, 2011, kap 5 1) Kasus 1 viser klare symptomer på en PTSD (kronisk type). De diagnostiske kriteriene for PTSD er beskrevet på side 156- og i oppgaven forventer vi at man skal redegjøre for kjernesymptomer ved lidelsen og si noe om at dette er et tilfelle av PTSD. Personen i kasusbeskrivelsen har vært utsatt for en klar traumatisk erfaring hvor han trodde han ville dø. Hovedkriterium A er innfridd og videre at han sliter med invasive symptomer (gjenopplevelse, flashbacks etc), overaktivering (søvnvansker, konsentrasjonsvansker etc) og unnvikelse (unngår situasjoner, påminnere og bruk av alkohol). Diagnosen PTSD, kronisk type, stilles fordi han i over seks måneder har vist tiltagende symptom utvikling og økende funksjonssvikt og problemene skaper betydelig ubehag og nedsatt sosial fungering. Det foreligger ikke noen andre åpenbare akse-i lidelser. Symptombildet kan best beskrives ved hjelp av en PTSD diagnose, men det er andre aktuelle lidelser som kan vurderes også. Dersom man nevner at det er en kronisk form er det en detalj som bør krediteres studenten.

5 2) Differensialdiagnostisk kan følgende diagnoser vurderes: - Symptomer på depresjon blant annet ved økt håpløshet, tilbaketrukkethet og søvnvansker og selvreguleringsproblemer. Her kan man skåre poeng på å vise til denne mulighet og hvor suicidale tanker også kan nevnes som en sannsynlig mulighet. - Hans bruk av alkohol for å håndtere vonde minner og roe ned er også noe man kan vurdere som et mulig tiltagende mønster av rusmisbruk. Det er ikke tilstrekkelig informasjon til å sette noen andre diagnoser, men at kandidaten kan vise til en slik mulighet er positivt. - Insomni kan vurderes på grunn av vansker med å opprettholde søvn. 3) I denne oppgaven er vi ute etter en utfyllende beskrivelse av de typiske symptomer som man ser ved PTSD. Her ønsker vi at kandidaten skal være mer utfyllende enn ved svar på oppgave 1, og si noe som flere symptomer og funksjonsproblemer knyttet til PTSD. Den andre deloppgaven handler om å skissere prinsippene i eksponeringsbehandling av PTSD (Imaginal exposure). Dette trenger ikke være veldig utfyllende men følgende momenter bør nevnes (hentet fra side 150, i Barlow & Durand,2006): 1. Lage et angsthierki med frykt intensitet fra lav til høy 2. Imaginær eksponering til laveste nivå, og eksponere seg ved hjelp av forestillinger til habituering skjer. 3. Når angsten går ned, gå til neste nivå i hierarkiet. 4. Når man kommer til topps i hierarkiet kan man lage et nytt om nødvendig I denne delen holder det om man skisserer prinsippene riktig.

6 Kasus 2 Pensum for denne oppgaven finner man i først og fremst i Barlow & Durand, 2011, kap Kasus 2 har en Paranoid schizofreni. På side 456 og på side 461 finner man kriteriene beskrevet. Her er det viktigst at man kan vise til noenlunde riktig diagnose hvor man sannsynliggjør hvilken det kan dreie seg om ved å begrunne utfra foreliggende symptomer. 2. Det er flere akse-i lidelser som er veldig vanlige blant personer med med paranoid scizofreni. For eks. en diskusjon av mulige tilleggslidelser som uni eller bipolar stemningslidelse, angstlidelse og insomni er positivt. Av andre differensial diagnostiske muligheter som kan nevnes som en mulighet kan være avhengig personlighetslidelse. 3. Positive symptomer kan være vrangforestillinger om forfølgelse, hallusinasjoner, bisarr atferd. Av de negative symptomer kan nevnes er nedsatt stemningsleie, apati, fravær av tale, anhedoni, flat affekt og mangel på motivasjon og energiløshet. Disorganiserte sympotmer er uorganisert tale, upassende eller umodulert affekt. Her kan kandidaten gjerne gi eksempler som det finnes mange av i læreboka. Mer generelt er det viktig for en god karakter at: - Man henter informasjonsgrunnlaget fra pensum (ikke utstrakt «common sense») - At man er presis i gjengivelsen og drøfting av teori/empiri - At man har en evne til å belyse saksforhold fra flere sider der dette er påkrevet - At man har en viss struktur og klarhet i fremstillingen.