FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten"

Inger Eggen
8 år siden
Visninger:

1 FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient, pårørende/etterlatte, PoBo Informasjon innhentes fra alle involverte NB: ny lovgivning fra 1.

2 HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient, pårørende/etterlatte, PoBo Informasjon innhentes fra alle involverte NB: ny lovgivning fra Faktisk hendelsesforløp kartlegges NB: dokumentasjon! Hva er god praksis? NB: Nasjonale faglige retningslinjer! «Foreligger det avvik fra god praksis?» «Representerer avviket et pliktbrudd?» Individ eller systemnivå? Eventuelle reaksjoner Oppfølging

3 FORSVARLIGHET - CASE 1. Omskjæring 2. Medisinske vurderinger 3. Kommunikasjon 4. Dokumentasjon

4 1 - OMSKJÆRING GUTTEBARN (9 DAGER GAMMELT) En LIS-lege ansatt på kirurgisk avdeling tilbyr omskjæring av guttebabyer på et privat legekontor på fritiden. Kontoret har fasiliteter for sterile inngrep og anafylaksiberedskap Foreldre får et informasjonsskriv på norsk og pakistansk og må signere en samtykkeerklæring før inngrepet utføres. På skrivet er også legens mobilnummer ført opp og foreldrene informeres om at de kan ringe legen uansett ved problemer. Journalføringen skjer på løse ark som legen bringer med seg hjem i en låsbar stresskoffert etter endt arbeidsdag. En 9 dager gammelt guttebarn omskjæres etter vanlig prosedyre og observeres 30 minutter etter inngrepet på kontoret. Legen sjekker evt. blødning i bleia før barnet drar fra legekontoret med mor. Neste formiddag ringer mor legen da barnet virker slapt og ikke vil ta brystet. Legen spør mor om barnet har blødd mye og mor svarer «litt». Legen anbefaler Paracet og å se det an. Kort tid etter ringer mor igjen og sier at barnet er dårlig. Legen anbefaler at mor tar barnet med til legekontoret der inngrepet ble utført til en kollega av legen. Han drar selv til kontoret og møter mor med en svært blek og knapt kontaktbar baby. Legen ringer 113 ambulansen kommer og barnet tas under behandling, men dør kort tid etter ankomst på sykehuset

5 HVA GIKK GALT? Ble det gitt forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp? Informasjon i forkant av inngrep Beredskap spesielt for baby Oppfølging etter inngrep Medisinsk vurdering Dokumentasjon Journalføring Oppbevaring av journal

6 KONKLUSJON: Statens Helsetilsyns konklusjon: pliktbrudd fordi: Ikke forsvarlig Mangelfull informasjon i forkant Sjekket ikke ut at info var forstått Forklarte ikke godt nok rundt blødningsfare Ikke omsorgsfull Tok ikke mors bekymring på alvor Reagerte/henviste for sent Mangelfull journalføring og oppbevaring Journaler skal ikke oppbevares i private hjem

7 2 MEDISINSKE VURDERINGER Ektefellen til en 56 år gammel mann med diabetes type I ringer legevakten kl. 01:15 da mannen brått hadde fått smerter som gikk ut i armene og ned i magen. Han hadde hatt lavt blodsukker og føling et par timer tidligere, men blodsukkeret normaliserte seg etter inntak av brødskive med søtt syltetøy. Mannen trodde selv han hadde satt fast noe/skorpe i spiserøret fordi han fikk kraftige smerter som han ikke hadde hatt før, kort etter inntak av to brødskiver. Legevaktslegen oppholder seg i resepsjonen på legevakten og overhører samtalen mellom sykepleier og pasientens ektefelle. Legen «overtar» samtalen og anbefaler pasienten å ta to Paracet og kontakte fastlegen dagen etter. Kun sykepleier dokumenterer henvendelsen legen skriver ikke journalnotat på pasienten. 40 minutter senere ringer ektefellen tilbake og forteller at brystsmertene er blitt verre, at mannen kaster opp og ikke klarer å puste. Sykepleier på legevakten blir engstelig og ber ektefellen ta pasienten med til legevakten. Etter ytterligere 10 minutter ringer ektefellen og forteller at hun ikke klarer å få med seg mannen ut i bilen han har seget sammen i hallen og hoster og brekker seg. Legevakten kontakter AMK-sentralen som sender ut ambulanse på kode RØD mannen hentes hjemme og kjøres til akuttmottaket; overføres derfra til Riksen/OUS hvor det konstateres et stort hjerteinfarkt hos mannen. Han utviklet alvorlig hjertesvikt og ble etter kort tid uføretrygdet

8 HVA GIKK GALT? Var helsehjelpen forsvarlig og omsorgsfull? Hva er «god praksis»? Skaffet legen seg tilstrekkelig beslutningsgrunnlag? Hvordan skaffer leger seg beslutningsgrunnlag? Når kan man se det an og når er «verstefallstenkning» på sin plass? Dokumentasjon? Henvisning?

9 KONKLUSJON: Fylkesmannens vurdering: Ikke forsvarlig Ikke dokumentert at legen skaffet seg beslutningsgrunnlag Ikke i tråd med god praksis å vente å se når fatalt utfall mulig Ikke omsorgsfull Ektefelles bekymring ikke tatt på alvor Reagerte/henviste for sent Mangelfull journalføring/dokumentasjon: Legens anamnese, vurderinger og tiltak ble ikke journalført

10 3 - KOMMUNIKASJON Omskjæringssaken Legen forsikret seg ikke om at mor forstod hva «minimal» blødning innebar Uklart hvor mye babyen faktisk blødde etter inngrepet Hjerteinfarktsaken Påstand om uhøflighet fra legevaktslegens side skal ha sagt at pasienten var «hysterisk» og bare fikk få å legge seg. Skal ha avvist å ta imot pasienten pga. tretthet og planer om å dra hjem FAST-saker Hvordan få pasienter/pårørende til å sjekke og gi tilbakemelding om FASTsymptomer?

11 4 DOKUMENTASJON Legevakt: legevaktslegen dokumenterer ikke henvendelse fra pasient; journalfører ikke noe vedr. anamnese, vurderinger og tiltak. Forsvarlighet vurderes i all hovedsak på grunnlag av skriftlig dokumentasjon det som ikke finns dokumentert skriftlig er vanskelig å legge til grunn. Fastlege: faste forskrivninger av vanedannende medikamenter over tid uten at det er journalført noe vedrørende indikasjon, doser, oppfølging av bivirkninger, eller informasjon til pasient om tilvenningsfare. Heller ikke dokumentert at det er forsøkt med nedtrapping, henvisning til avrusning eller kontakt med spesialisthelsetjenesten. Tilsynslege: det bestemmes pr. telefon av pasient er døende på bakgrunn av informasjon fra hjelpepleier ved annet sykehjem hvor pasienten befinner seg. Tilsynslegen beslutter at alle faste medikamenter skal seponeres og pasienten skal settes på «terminalregime» med morfin/scopolamin s.c. Tilsynslegen undersøker ikke pasienten selv verken da eller senere. Anamnese, vurderinger og tiltak dokumenteres ikke i Gerica/Profil.

12 SAMTYKKEKOMPETANSE Typisk problemstilling fra kommunehelsetjenesten: Bekymringsmelding Eldre / aleneboende / rusmisbruker Forfall fysisk / materielt / sosialt Til plage for naboer / omgivelser Ingen kjent psykiatrisk sykdom / ikke under tvungen psykisk helsevern Vil ikke ta imot hjelp / hjelpere Gjør «dumme» valg Legens rolle og ansvar: Samtykkekompetent? Syk? Fare for pasientens eller andres liv og helse? Helsehjelp uten samtykke? Diplomati?

13 HELSEHJELP UTEN SAMTYKKE Alvorlig psykisk sykdom Psykosesykdom Dyp depresjon m/psykotiske gjennombrudd NB! Bipolar lidelse! Demens Sultestreik

Like dokumenter

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i