HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN"

Mari Bakken
7 år siden
Visninger:

1 HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler Verktøy: TILTAKSPLAN

2 . Utredning av utfordrende adferd Finne årsak til den utfordrende atferden Iverksette hensiktsmessige tiltak jfr. årsak Forebygging er det mest effektive tiltaket Det er lettere å forbygge utfordrende adferd enn å fjerne den når den først er oppstått (Rokstad)

3 Metode for utredning av årsak til adferd 1. Somatisk tilstand / sykehistorie 2. Medikamentgjennomgang 3. Kartlegge adferd a. Identifisere og beskrive adferd b. Kartlegge adferd c. Beskrivende dokumentasjon d. Sammenfatte resultater e. Iverksette tiltak f. Evaluere tiltak

4 Pasienter som ikke selv kan si noe om hvordan de har det, kommuniserer ofte ved hjelp av adferd All atferd er funksjonell for den personen som utviser den - og kan være en måte å uttrykke seg på - et uttrykk for en ikke tilfredsstillende livssituasjon - reaksjoner på stimuli en person utsettes for innenenfra - reaksjoner på stimuli en person utsettes for utenfra dvs. omgivelsene forårsaker utfordrende atferd

5 Utfordrende adferd som et resultat av omgivelsene rundt pasienten. Uoversiktlig miljø Hvordan kan ansatte fremprovosere utfordrende adferd? Hvis pasienten tyr til utfordrende adferd kan jeg være en del av problemet Jeg er den ressurssterke parten og må korrigere min adferd for å unngå at pasienten tyr til utfordrende atferd (Rokstad,1996) Fremprovoserer personalet en negativ reaksjon hos pasienten må de være villige til å forandre seg slik at denne atferden forebygges, fjernes eller dempes. (Kjelberg, 2002).

6 1. Somatisk tilstand / sykehistorie Somatisk status BT, puls, blodsukker, temp, stix etc. Smerter? Infeksjoner? Tannstatus? Mage / tarm Fordøyelsesplager, luft, uregelmessig avføring, obstipasjon Orienterende legeundersøkelse Lab-status obs serumkonsentrasjon CT-caput

7 1. Somatisk tilstand / sykehistorie Gjennomgang fastlegejournal / andre aktuelle epikriser. Er det sykdommer, evt psykiske lidelser, som har plaget pasienten gjennom livet? Somatiske sykdomstilstander er hyppige hos vår pasientgruppe Effektiv behandling av evt. plagsomme tilstander vil kunne bedre den utfordrende atferden dersom dette er årsaken

8 2. Legemiddelgjennomgang Hva er indikasjonen for preparatet? Foreligger indikasjonene fortsatt? Er behandlingen effektiv? Finnes mulige bivirkninger? Finnes uheldige medikamentkombinasjoner? Kan noen doser reduseres? Kan noen preparater seponeres? Er det behov for nye preparater? (Ruths modell) EQS ID sykehjem: 2771 EQS ID hjemmeboende:

9 Den somatiske tilstanden er kartlagt Legemiddelgjennomgangen er gjennomført Det er klarlagt at det ikke er legemidler eller somatiske tilstander som er utløsende, eller medvirkende årsak til pasientens utfordrende atferd.

10 3 Kartlegge adferd Identifisere, beskrive og registrere adferd Start kartleggingen før tiltak iverksettes Enighet om konkret beskrivelse av atferden blant personalet Hvilke mål kan vi sette oss? - fjerne, moderere eller akseptere atferden?

11 Registrer bare en type adferd av gangen (sammen med søvn) Kartlegge når - og hvor lenge adferden forekommer Analysere situasjonen før adferden oppstår og mens atferden pågår Analysere situasjonen når pasienten er rolig

12 Beskrivende dokumentasjon i pasientjournal Hvordan bruke kartleggingsdata? I HVILKE SITUASJONER OPPTRER ATFERDEN? Eks: Hva holder pasienten på med? Hva skjer i avdelingen? Hvordan opptrer personalet? Hvordan opptrer medpasienter? osv NÅR VI KJENNER MØNSTERET OG RISIKOSITUASJONENE KAN VI FOREBYGGE

13 Livshistorien kan være et nyttig verktøy for å finne gode tiltak Opplysninger fra pasient/pårørende: Hvordan var pasienten før han/hun ble syk? - Var pasienten aktiv, sosial eller kanskje det motsatte? - Hva var/er pasienten opptatt av? - Hva var/er pasienten glad i? - Hvilke interesser / hobbyer hadde/har pasienten? Opplysningene kan hjelpe oss til å finne årsaker og tiltak til atferden Kartleggingen og kunnskap om pasienten er utgangspunktet for tiltakene vi iverksetter

14 Evaluering av tiltak Sett dato for evaluering av iverksatte tiltak Fortsett registreringen fram til evalueringsdato Sammenlign registreringsskjemaene før og etter iverksatte tiltak for å måle effekt

15 Navn: Registrering av døgnrytme Født: / atferd EQS ID: 1337 Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over pasientes døgnrytme/atferd og evt. endringer over tid. Unngå for mange variabler, maks.. 3 problemområder, evt. når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f.eks: sint/spytter/slå/sparke. Skjemaet må ses i sammenheng med pleieplan og iverksatte tiltak. kl/dato Anm. Symbolforklaring: = = = = = = Symbolene skraveres med ulike farger. Eks. Grønt markerer at pasienten sover. I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer som har betyding for pasientens atferd/døgnrytme, f.eks uro i avdelingen, besøk osv.

16 Historien om Anders Ill.foto

17 Navn: Født: Registrering av døgnrytme/adferd Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over pasientes døgnrytme/atferd og evt. endringer over tid. Unngå for mange variabler, maks. 3 problemområder, evt. når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f.eks: sint/spytter/slå/sparke. Skjemaet må ses i sammenheng med pleieplan og iverksatte tiltak. kl/dato Anm. Oppstart Cisordinol Symbolforklaring: = = = Krig,skal flykte Søvn Kaster møbler Rolig = = = Symbolene skraveres med ulike farger. Eks. Grønt markerer at pasienten sover. I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer som har betyding for pasientens atferd/døgnrytme, f.eks uro i avdelingen, besøk osv.

18 Uteblivelse av behandlingsresultater er ikke pasienten, men behandlingsoppleggets "skyld". Årsaker kan være: manglende kartlegging, dårlige analyser, feil tiltak, feil målsettinger, mangelfulle tiltaksplaner, lite konkrete tiltak osv Har alle fulgt tiltaksplanen?

19 Hvordan lage gode tiltaksplaner Registreringer avleses, sammenfattes og presenteres på behandlingsmøtet Sammen utarbeides hensiktsmessige tiltak Pasientens primær har ansvar for tiltaksplanen Konkret og detaljert tiltaksplan - som alle følger Det er utarbeidet tiltak som alt personell følger dersom vi ikke klarer å forebygge og atferden oppstår Responder på ønsket atferd Ignorer uønsket atferd Tenk alltid forebygging!

20 Tiltak Møt pas. på det han sier Foreslå en løsning på problemet, og at du hjelper ham Pas: Denne bilen vil ikke gå! Pers: Den er tom for bensin, jeg fyller bensin Pas: Det er krig og vi må flykte til Sverige! Pers: Oi, det er langt dit. Vi må ha mat først, kom med meg! Pers: Mens du spiser pakker jeg det nødvendigste

21 Navn: Født: Registrering av døgnrytme/adferd Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over pasientes døgnrytme/atferd og evt. endringer over tid. Unngå for mange variabler, maks. 3 problemområder, evt. når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f.eks: sint/spytter/slå/sparke. Skjemaet må ses i sammenheng med pleieplan og iverksatte tiltak. kl/dato Anm. Miljøtltak Symbolforklaring: = = = Krig,skal flykte Søvn Kaster møbler Rolig = = = Symbolene skraveres med ulike farger. Eks. Grønt markerer at pasienten sover. I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer som har betyding for pasientens atferd/døgnrytme, f.eks uro i avdelingen, besøk osv.

22 Litteraturtips Engedal og Haugen, Demens Fakta og utfordringer Engedal, K Alderspsykiatri i praksis. Anne Marie Mork Rokstad, et al Kommunikasjon på kollisjonskurs. Durand, V.M Severe behavior problems. A functional communication traning apporach. Guilford Press. New York Horne og Øyen, Målrettet miljøarbeid 1,2 og 3, 1991, G.R.D.Forlag Kjelberg T (2002): Når atferd blir vanskelig. Utredning og tiltak ved vanskelig atferd hos aldersdemente, Kommuneforlaget, Oslo

Like dokumenter

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass